| |
CLIMEX-prosjektet, åpnet i mai 1994,
står i fare for nedlegging fra 1. jan. 1995 pga. manglende finansiering.
Det trengs 2,12 mill. kr for å videreføre prosjektet i 1995. Er
finansieringen av CLIMEX-prosjektet sikret for 1995?
Svar:
CLIMEX-prosjektet har vært finansiert i to år med 50 % fra Miljøverndepartementet og 50 % over EUs tredje rammeprogram for miljø- og klimaforskning. I siste runde av tildelinger av EUs tredje rammeprogram, nov.1993, ble avgjørelsen om en eventuell videreføring overlatt til EUs fjerde rammeprogram for miljø- og klimaforskning. EUs fjerde rammeprogram for miljø- og klimaforskning skulle etter planen ha startet opp i 1995. Av forskjellige årsaker er det forsinket, slik at de ikke vil gi prosjektstøtte før tidligst i september/oktober 1995. Flere store internasjonale prosjekter med EU-finansiering som ble finansiert over tredje rammeprogram for forskning står derfor overfor finansieringsproblemer i 1995. EU-kommisjonen har opplyst at de prosjekter som blir besluttet videreført i fjerde rammeprogram vil kunne få etterbetalt EU-finansiering, men at de ikke vil kunne betale renter på eventuelle lån som institusjonene tar opp for å dekke den akutte finansieringskrisen.
Effektstudier av klimaendringer har, av budsjettmessige grunner, ikke vært prioritert innenfor rammen av klima- og ozonforskningsprogrammet som Miljøverndepartementet finansierer gjennom Norges forskningsråd. Det har likevel vært mulig for departementet å bidra med brukerfinansiering, tilsvarende EUs finansieringsandel, på annen måte.
NIVA har i brev til miljøvernministeren av 28.9.94, foreslått et budsjett for 1995 med en deling av finansieringen mellom bl.a.departement, forskningsråd og NIVA selv. Miljøverndepartementet vil følge opp denne henvendelsen for å komme fram til en akseptabel finansiering av CLIMEX i 1995. En videreføring av prosjektet i 1996 vil være avhengig av EU-finansiering i henhold til EØS-avtalen.
Kap. 1441 post 11: Hvor stor andel på
kap. 1441 post 11 går til miljøovervåking?
Svar:
I St.prp. nr. 1 for Miljøverndepartementet, side 132, er det en oversikt over de hovedområder som bevilgningen på posten dekker. Oversikten inneholder også en planlagt fordeling av midler for 1995 på de enkelte hovedområder.
Oversikten viser at det planlegges å bruke ca 49 mill. kr til miljøovervåking på kap. 1441 post 11 for 1995. Den totale bevilgningen på posten er foreslått å utgjøre ca 132 mill. kr. Miljøovervåkingensandelen utgjør dermed ca 37 % av den foreslåtte bevilgningen på posten.
Både beløpet og andelen til miljøovervåkingen på kap. 1441 post 11 er planlagt å være på noenlunde samme nivå i 1995 som i 1994.
Kap. 1442: Det vises til B.innst.S.nr.9 (1993-1994), og merknader om vurderingene av Jærvassdragene. Har statsråden vurdert dette?
I nevnte innstilling ber komiteens
flertall departementet om å vurdere behovet for ekstra tiltak i
Jærvassdraget ut fra de spesielle forholdene i vassdragene. Komiteens
mindretall foreslår 2 mill. kr avsatt til en miljøaksjon for Jærvassdragene
etter mønster av Mjøsaksjonen.
Svar:
Aksjon Jærvassdrag inneholder flere typer tiltak, både tiltak innen avløpssektoren, landbruk, kulturminner, friluftsliv, vassdrag og informasjon.
Når det gjelder tiltak mot landbruksforurensninger så faller dette inn under Landbruksdepartementets anvarsområde. Det er bl.a. etablert tilskuddsordninger over jordbruksavtalen for å stimulere til mer miljøvennlige driftsformer. Når det gjelder rensing av kommunale avløp, så har det i 1994 som kjent ikke vært rom for å prioritere annet enn tiltak til nitrogenfjerning. Hverken Jærkommuner eller andre kommuner har kunnet blitt tilgodesett med tilsagn om tilskudd til « tradisjonelle » avløpsinvesteringer (fosforfjerning) dette året.
Heller ikke i 1995 vil det innenfor de rammer som står til rådighet, være rom for aksjoner av typen Aksjon Jærvassdrag.
Kommuner som har høye rensekostnader pr. husstand, vil imidlertid i 1995 kunne søke om tilskudd til ordinære tiltak på avløpssektoren. Dette gjelder også for Jærkommunene. For øvrig vil det i 1995 også være mulighet for å søke om tilskudd gjennom Aksjon vannmiljø på samme måte som tidligere år.
Kap. 1427 post 72 er planlagt brukt
til å bedre allmennhetens adgang til jakt og fiske. Hvordan vil utvelgelsen
av de som skal nyte godt av dette foretas?
Svar:
De foreslåtte bevilgningene over ny post 72 på totalt 17,2 mill. kr vil bl.a. bli benyttet til å inngå frivillige avtaler om leie av jakt- og fiskerettigheter, først og fremst på de aller største utenbygdseide private eiendommene, til fordel for allmennheten. Etter at avtale er inngått vil en på samme måte som ved jakt og fiske på statsgrunn legge ut jakt- og fiskekort til salg for allmennheten.
Kap. 1463 Regional og lokal
planlegging. De 10 midlertidige stillingene som er opprettet i forbindelse
med Gardermoenutbyggingen utløper 31.12.94. 5 av disse stillingene foreslås
forlenget og flyttet. 4 til Miljøvernavdelingene ved fylkesembetet (1406) og
1 til Miljøverndepartementet (1400). Er all lokal planlegging ved
Gardermoen avsluttet?
Svar:
Miljøverndepartementet har det forvaltningsmessige ansvaret for at miljøhensyn blir tilstrekkelig ivaretatt i forbindelse med Gardermo-prosjektet. Dette gjelder både gjennomføring av utbyggingen og planer etter Plan- og bygningsloven for oppfølging av flyplassutbyggingen.
Gardermo-prosjektets størrelse og meget stramme framdriftsplan gjør at det for en stor del er tale om ekstraordinære oppgaver som Miljøverndepartementet og underliggende etater normalt ikke er bemannet for å løse. Dette innebærer at det fortsatt må være en høy beredskap på konsesjons- og planbehandling både i ytre etater og i MD også i 1995 og 1996 av hensyn til fremdriften av Gardermo-utbyggingen og en effektiv behandling av tilknyttede plansaker. Flytting av stillingene innenfor Miljøverndepartementes budsjett er en ren budsjetteknisk endring.
Det gjenstår fortsatt planoppgaver som er knyttet direkte til flyplass- og tilbringersystem eller som følger indirekte av at flyplassen er lokalisert til Gardermoen. Merbelastning på kommunene som følge av Gardermoutbyggingen vurderes ikke i forhold til kap. 1463, men innenfor Kommunaldepartementets budsjett.
Viser til omdisponeringen av 2,047
mill. kr fra kap. 1406 post 70 til post 01 og 11. Hva er begrunnelsen for å
øke antall stillinger for planlegging, tilrettelegging og oppfølging av
kalkingsvirksomheten når departementet foreslår en nedskjæring til kalking
på ca 10 mill. kr?
Svar:
I 1994 ble det alt i alt satt av 3,657 mill. kr på kap. 1406 post 01 og 11 til tilrettelegging og oppfølging av kalkingsvirksomhet. Dette er dels midler som ble direkte avsatt på post 01 og 11, og dels midler som ble omdisponert fra 1406, post 70 etter godkjenning fra Finansdepartementet. Hovedårsaken til at det ble avsatt et såvidt stort beløp, er at bevilgningen økte med over 20 mill. kr sammenliknet med 1993, noe som medførte betydelig merarbeid for miljøvernavdelingene. I 1995 regner vi med et redusert behov til planlegging m.v. og det er derfor foreslått avsatt et mindre beløp, 2.047 mill. kr, til tilsvarende formål.
Departementet legger forøvrig opp til at kalking og tilhørende lokale fiskeformål i 1995 skal opprettholdes på om lag samme nivå som i 1994. Dette har sammenheng med at bevilgningen til lokale fiskeformål er styrket betydelig i forhold til 1994 samtidig som det legges opp til en reduksjon av lønns- og driftsutgiftene for 1995.
Det hevdes at budsjettet for NILU ikke
er tilstrekkelig til å overvåke luftforurensingen på nødvendige områder.
Hvordan forholder dette seg?
Svar:
Det er SFT som administrerer og gjennomfører « Statlig program for overvåkning ». I St.prp. nr. 1 (1994-1995) for Miljøverndepartementet er det forslått ca 49 mill. kr til dette programmet (kap. 1441, post 11), jf. svar på spørsmål 4 over. Dette er i omlag samme størrelsesorden som for 1994.
Den generelle støtten til NILU er i Miljøverndepartementets budsjett for 1995 foreslått uendret fra 1994, dvs. 12,24 mill. kr (basisbevilgning). I tillegg er det foreslått 1,25 mill. kr til rådgivning og møtedeltagelse på vegne av miljøvern-forvaltningen. Den samme bevilgningen ble gitt i 1994.
Statens forurensningstilsyn (SFT) er ansvarlig for den endelige prioriteringen av midler innenfor overvåkingsbudsjettet. I 1995 skal overvåking som tidligere har vært dekket direkte over MDs budsjett, tas innenfor SFTs egne rammer (gjelder bl.a. overvåkning innen miljøsamarbeidet Norge-Russland). Det skal også gjennomføres internasjonale kartlegginger av forsuringssituasjonen og av tilførsler av miljøgifter. Dette gjør det nødvendig med en viss reduksjon av andre overvåkingsaktiviteter i 1995. SFT vil i den videre prioriteringen av prosjekter innenfor 1995-overvåkingen arbeide for å sikre at det ikke skjer uforsvarlige reduksjoner i de viktigste overvåkingsprogrammene.