B.innst.S.nr.12 (1994-1995)
Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 1995 vedkommende Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, Nærings- og energidepartementet, Fiskeridepartementet og Landbruksdepartementet

II. Komiteens merknader

       Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets budsjett omfatter programkategoriene administrasjon, grunnskole, videregående opplæring, andre tiltak i utdanningen, voksenopplæring, høgre utdanning, forskningsformål, stipend og sosiale formål, samt Den norske kirke. Samlet budsjettforslag for dette departement er 23.469,051 mill. kroner.

       Under Næringsdepartementets programkategori forskning og utvikling er kap. 920 Norges Forskningsråd oppført med 940 mill. kroner.

       Fiskeridepartementets programkategori forskning og utvikling er oppført med 493,65 mill. kroner.

       Landbruksdepartementets programkategori utdanning og forskning m.m. er oppført med 919,387 mill. kroner.

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ottar Kaldhol, Tomas Norvoll, Marit Nybakk, Trond Mathisen, Oddbjørg Ausdal Starrfelt og Harald Løbak Thoresen, fra Senterpartiet, Jørgen Holte, Sigurd Manneråk og Rita H Roaldsen, fra Høyre, Jan Tore Sanner og Siri Frost Sterri, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, fra Kristelig Folkeparti, lederen Jon Lilletun, samt representanten Ellen Chr. Christiansen, har i det følgende generelle merknader til forskningspolitikken allment, deretter generelle merknader til Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets budsjett og endelig merknader til de enkelte kapitler under hver av de fire ovennevnte departementers budsjett.

       Hva angår budsjettkapitler som ikke er særskilt omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag.

       Forslag til bevilgningsvedtak fra mindretall er uttrykt i forhold til Regjeringens utkast til vedtak, ikke som tidligere til komiteens utkast til vedtak.

A. REGJERINGENS FORSKNINGSPOLITIKK

       Regjeringens politikk på hele forskningsfeltet, samlet FoU-innsats og Norges internasjonale forskningssamarbeid er omtalt under programkategori 07.70 Forskningsformål i budsjettforslaget for Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, som er samordnende instans i forskningspolitikken.

       Regjeringen vil fortsatt gi høy prioritet til forskning og legge stor vekt på at den offentlige innsatsen skal utløse økt privat innsats. Prioriterte områder for offentlig finansiert forskning er i fireårsperioden 1994-97 grunnforskning, rekruttering, næringsrettet forskning og miljøvernforskning. På alle fagområder legger Regjeringen vekt på at forskningen har høy kvalitet og gir godt utbytte.

       Norges Forskningsråd skal være et nasjonalt forskningsstrategisk organ med ansvar for å fremme grunnleggende og anvendt forskning på alle fagfelt. Regjeringen ønsker å gi Forskningsrådet rammebetingelser som medvirker til bedre samarbeid og koordinering i norsk forskning. Over tid bør departementenes styring bli mer ensartet.

       Regjeringen vil gjennomføre en mer helhetlig politikk på forskningsinstituttsektoren for å fremme kvalitet, relevans og effektivitet.

       Regjeringen fremmer separat proposisjon vedrørende samtykke til deltakelse i EUs fjerde rammeprogram, der Norges samlede forpliktelse under EØS vil være ca 1,5 mrd. kroner over 4 år, for 1995 110 mill. kroner. Regjeringen prioriterer deltakelse i EUs fjerde rammeprogram høyt.

       Komiteen mener det er viktig at forskning vektlegges og prioriteres. Komiteen vil vise til at kunnskap vil spille en stadig større rolle både for den enkeltes livskvalitet og muligheter i arbeidslivet og for samfunnets evne til å øke verdiskapingen og dermed sikre sysselsettingen.

       Vår tid er preget av raske teknologiske og sosiale forandringer. I alle deler av samfunnet stilles det større krav til gode allmennkunnskaper, faglig innsikt og evne til kreativitet og nytenkning. Frambringing og formidling av ny kunnskap er derfor av avgjørende betydning for verdiskapingen i Norge. Komiteen mener forskningsmiljøene på en vesentlig måte bidrar til å bygge opp den kompetansen landet trenger for å møte denne utviklingen. På den ene siden er miljøene med på å utvikle nye ideer, prosesser og produkter som kan sikre landet et livskraftig næringsliv og nye arbeidsplasser. På den andre siden kan forskerne bidra med løsninger på sosiale og medisinske problemer og på den måten medvirke til økt velferd og en bedre livskvalitet for alle. Gjennom kritiske analyser av samfunnet kan forskningen samtidig virke frigjørende for enkeltmennesker og samfunnsgrupper.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet Christiansen, mener på denne bakgrunn at FoU-innsatsen fortsatt må styrkes, både i det offentliges regi og i næringslivet.

       Komiteen vil vise til at fri grunnforskning er en verdi i seg selv i et avansert samfunn. Komiteen vil likevel understreke at det også bør stilles krav til grunnforskningsmiljøene om bedre kontakt og samarbeid med samfunnet rundt, med tanke på bedre bruk av forskningsresultater.

       Komiteen vil understreke betydningen av å få til en bedre integrering mellom grunnforskning og anvendt forskning og vil påpeke det ansvar Norges Forskningsråd (NFR) har i den forbindelse.

       Komiteen viser til Innst.S.nr.192 (1992-1993), jf. St.meld. nr. 36, og vil understreke at NFR også har et ansvar for å bidra til å øke den relative andelen av forskning i næringslivet. Det blir en utfordring for NFR som strategisk organ både å bidra til kunnskapsoverføringer til bedriftene og legge grunnlaget for nyskaping. I dag er det for liten knoppskyting i form av nye produkter og virksomheter basert på spisskompetanse i kunnskapsmiljøene. Komiteen vil vise til merknadene i Innst.S.nr.192 (1992-1993), der komiteen bl.a. mener det bør utvikles forsøksordninger med økonomiske mobilitetsincentiver for å sikre en utveksling av forskere mellom næringslivet og forskningsinstitusjonene.

       Etter komiteens mening må også næringslivet føle et selvstendig ansvar for å engasjere seg sterkere i forskning og produktutvikling og skape industrielle samarbeidsstrukturer som styrker nyskapingsprosessen.

       Komiteen vil understreke at Norges Forskningsråd må få nødvendig tid og handlingsrom til å utvikle seg til å bli et sterkt strategisk forskningspolitisk organ. Komiteen vil i denne forbindelse understreke betydningen av at Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet spiller en aktiv koordinerende rolle.

       Komiteen viser til at det nå er fastsatt retningslinjer for finansiering av instituttsektoren, som skal iverksettes i statsbudsjettet for 1996. Instituttene skal få en felles finansieringsstruktur, der bevilgningene inndeles i grunnbevilgninger, strategiske instituttprogram og forskningsprogrammer/FoU-prosjekter. Dette vil på sikt bidra til å gjøre rammebetingelsene i instituttsektoren mer ensartet. Komiteen forutsetter at Norges Forskningsråd får spille en aktiv rolle når retningslinjene gjennomføres, uavhengig av om rådet selv står for basisbevilgningene, eller om de bevilges direkte fra departementene.

       Komiteen mener at styrkingen av det internasjonale samarbeidet gjennom tilslutning til EUs rammeprogram for forskning er av særlig betydning for den naturvitenskapelige, teknologiske og næringsrettede forskningen. I tillegg er miljøaspektet styrket i 4. rammeprogram. Komiteen har merket seg at den forskerinitierte disiplinorienterte forskningen skal ivaretas nasjonalt og vil vise til at dette er vektlagt innenfor bevilgningene til Norges Forskningsråd.

       Komiteen vil vise til Innst.S.nr.18, jf. St.prp. nr. 2 (1994-1995), der Stortinget har sluttet seg til at Norge skal delta i EUs 4. rammeprogram for forskning. Bevilgninger til dette i 1995 er innarbeidet i Regjeringens budsjettforslag. Deltakelsen vil gi norske forskere tilgang til felles forskningsaktivitet på en rekke områder av stor interesse for norsk forskning. En stor del av rammeprogrammet omfatter teknologisk og næringsrettet forskning, og komiteen forutsetter at deltakelsen utnyttes med sikte på å få norsk næringsliv aktivt med i samarbeidet. Dette vil også utløse FoU-midler fra næringslivet selv, i samsvar med overordnete forskningspolitiske mål.

       Komiteen sine medlemar frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti vil peike på den samfunnsmessige konsekvens som auka bruk av moderne bioteknologi representerer. Desse medlemane vil sterkt understreke behovet for at det blir tilrettelagt eit breit program om dei etiske og samfunnsmessige konsekvenser ved auka bruk av bioteknologi. Desse medlemane vil oppmode Forskningsrådet om å samordne innsatsen på dette feltet med spesielt vekt på fagområdene sosial-, landbruks og miljøpolitikk.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti understreker forskningens sentrale rolle for den enkeltes livskvalitet og muligheter, og for samfunnets evne til å øke verdiskaping og sikre sysselsettingen. Grunnlaget for å sikre langsiktighet i forskningspolitikken er at det offentlige har hovedansvaret for finansieringen. Dette medlem mener at omfanget av oppdragsforskning er i ferd med å bli for stort.

       Dette medlem mener at kontakt med utenlandske forsknings- og utdanningsmiljøer er viktig. Dette medlem vil særlig vektlegge utveksling og samarbeid innenfor humaniora og samfunnsvitenskapelige fag.

       Det vises for øvrig til merknader under de aktuelle kapitler.

B. KIRKE-, UTDANNINGS- OG FORSKNINGSDEPARTEMENTET

       I budsjettforslaget for 1995 er det gjort en del endringer av teknisk karakter, bl.a. er til sammen ca 700 mill. kroner overført til fylkeskommunenes rammetilskudd under Kommunaldepartementets budsjett. Ferdigstillelse av bygg har også medført betydelig reduksjon i bevilgningene.

       Når en ser bort fra disse justeringene, er utgiftsrammen økt med 3,4 % i forhold til B.innst.S.nr.III (1993-1994). Økningen gir dekning for utgiftsendringer grunnet endrede anslag på regelstyrte ordninger, videreføring av nye tiltak fra 1994 og nye tiltak i 1995.

       Departementet prioriterer i budsjettforslaget bl.a. videreføring av nye studieplasser fra 1994, økt kostnadsnorm, høyere stipendandel, ny bonusordning i Statens lånekasse for utdanning og deltakelse i EUs fjerde rammeprogram for forskning. Videre har departementet prioritert nye skolefritidsplasser, bevilgninger til utstyr og lærebøker for Reform 94 og nye bygg med bevilgninger på til sammen 103 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil understreke utdanningens betydning for den enkeltes livskvalitet og sikring av grunnlaget for et høyt velferdsnivå og sysselsetting i framtida. Utdanningens betydning for den enkeltes følelse av identitet er økende i vårt kunnskapsbaserte samfunn. Tilgang til utdanning øker menneskenes muligheter til å delta i samfunns- og arbeidsliv på en måte som står i forhold til egne ønsker og talenter. Et grunnleggende mål er derfor lik rett til utdanning og opplæring for alle, uavhengig av bosted, kjønn, sosial bakgrunn, etnisk tilhørighet eller funksjonsdyktighet. Disse medlemmer slutter seg til proposisjonens hovedinndeling og vil understreke den betydning skolen har som verdiformidler, basert på grunnleggende kristne og humanistiske verdier. Disse medlemmer vil også fremheve enhetsskolemodellens bidrag til Norge som et samfunn med mindre sosiale og økonomiske ulikheter enn de fleste andre land, og dermed relativt sterk solidaritet og lavt konfliktnivå. Disse medlemmer vil vise til at prinsippet om alles rett til en tilpasset opplæring i et samordnet, felles skolesystem bygget på den samme læreplan, fortsatt er bærebjelken i arbeidet for videreutvikling av skolen.

       Disse medlemmer vil vise til at enhetsskolen også legger vekt på felles tradisjon og verdier, kunnskapen og referanserammer i ferdigheter og holdninger, noe som gjør innlemmelse av nye grupper i vårt samfunn lettere. Disse medlemmer mener det er viktig i et stadig mer oppsplittet og individualisert samfunn med en enhetsskole som bevarer det beste i fellesskapets videreføring av kunnskap, verdier og holdninger til barn og ungdom.

       Disse medlemmer vil peke på at utvidelse av grunnskolen til 10 år og innføringen av Reform 94 vil føre til behov for en gjennomgang av ungdomstrinnets innhold og organisering. Disse medlemmer mener det må arbeides for en god overgang mellom grunnskolen og videregående opplæring. Disse medlemmer vil vise til at menneskelige ressurser og et høyt utdanningsnivå vil være de viktigste konkurransefortrinn i vårt samfunn i årene framover. Den verdiskapning som er nødvendig for å opprettholde og videreføre velferd og utjamning vil stort sett være kunnskapsbasert. Det understreker betydningen av et utdanningssystem som gir hver aldersgruppe tilstrekkelig viten og mulighet til utvikling og livsutfoldelse. Disse medlemmer mener det samtidig betinger en opplæringspolitikk som sikrer kontinuerlig ajourføring av allerede ervervede kunnskaper, også innen høyere utdanning. Disse medlemmer vil derfor be om at neste utdanningsreform blir en sikring av utdanning og ajourføring for voksne.

       Disse medlemmer er tilfreds med at Regjeringen innenfor et stramt økonomisk opplegg for 1995 viderefører et høyt tempo i den helhetlige reformprosess landets utdanningssystem er inne i, med nye skolefritidsplasser og bevilgninger til utstyr og lærebøker i iverksettingen av Reform 94. Disse medlemmer vil også peke på det positive ved den videreutvikling av tiltak for å fremme bedre studiegjennomføring som ligger i den nye bonusordningen i Lånekassen. Budsjettet gir for øvrig rom for et høyt aktivitetsnivå innenfor undervisning og forskning i Norge.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil understreke den viktige rollen som skolen spiller i vårt kunnskapsbaserte samfunn. I et samfunn i stadig endring er en videreutvikling av våre utdanningssystemer viktig og nødvendig for å møte utfordringene i morgendagens Norge.

       Disse medlemmer vil understreke den betydning de kristne verdier har hatt som fundament i det norske samfunn. De har formet menneskesyn og skapt identitet. Hele vår kultur er gjennomsyret av kristne og humanistiske verdinormer. Denne kulturarv vil vi ta vare på og føre videre til kommende generasjoner bl.a. ved at kristendomsfaget fortsatt skal ha en sentral plass i grunnskolens fagkrets. Samtidig skal andre religioner og livssyn møtes med respekt. Gjennom skole og utdanning må vi fremme respekt for skaperverket, oppdra til ansvar for felles arv og felles framtid og ikke minst lære kommende generasjoner å innrette seg bedre i samsvar med de økologiske rammer på vår jord.

       Disse medlemmer mener at retten til fullverdig utdanning skal være lik for alle uten hensyn til egne forutsetninger, sosial bakgrunn, geografiske forhold eller økonomisk evne. Enhetsideologien har vært grunnlaget for norsk skolepolitikk i hele etterkrigstiden. Gjennom både innhold og organisering av vår skole vektlegges og skapes verdier som har vært bærende i det norske samfunn. Disse medlemmer vil styrke kampen for det likeverdige skoletilbud med lik rett og like muligheter for alle elever. Enhetsskoletanken representerer verdier som det norske samfunn ikke har råd til å miste.

       Disse medlemmer legger stor vekt på skolens rolle i arbeidet med å skape og bevare harmoniske og livskraftige lokalsamfunn. Alle barn må tilbys likeverdige skoletilbud. Det er derfor viktig å ha overføringssystem til kommunene som gjør det mulig å sikre nasjonale standardkrav på våre skolesystem innen en desentralisert struktur. Skolen hører til i lokalsamfunnet og må organiseres slik at den blir en naturlig del av barns oppvekstvilkår i nærmiljøet med sterkt engasjement fra foreldre/foresatte.

       Disse medlemmer vil sterkt understreke at det blir viktig i de kommende år å tilrettelegge for 6-årsreformen. Det obligatoriske førskoletilbudet for denne årsklassen må følges opp med økt ressurstilgang dersom den skal bli den kvalitetsreform som har vært Stortingets intensjon. Det var Stortingets forutsetning at kommunene skulle ha full kompensasjon for merutgifter til investering, drift, skyss og skolefritidsordninger i forbindelse med reformen.

       Disse medlemmer mener det er viktig å etablere tilbud for ungdom som ikke vil gjøre seg nytte av de tilbud som Reform 94 gir rett til. Dette gjelder ungdommer mellom 16 og 19 år som ikke har fått arbeid, ikke har tatt imot opplæringsplass eller som har sluttet midt i skoleåret. Meningsfulle tilbud til disse elevene er nødvendige for at retten til videregående opplæring skal bli reell.

       Disse medlemmer mener det er nødvendig med en sterk satsning på forskning og høyere utdanning for å møte de utfordringer en stadig sterkere internasjonal konkurranse innebærer. Spesielt er det viktig at det offentlige ivaretar og sikrer grunnforskningen gode vilkår. Disse medlemmer ser det også som viktig at de regionale forskningsmiljøene gis mulighet til utvikling.

       Våre statlige høyskoler har vært gjennom en sammenslåingsprosess. Disse medlemmer mener at det nå blir viktig å sikre at vi får likeverdige forhold i vår høyere utdanning slik at ikke noen institusjoner oppleves som A-lag og andre som B-lag. Dette kan hindres ved at vi får like rammebetingelser for studenter og elever på samme utdanningsfelt og nivå.

       Disse medlemmer vil understreke betydningen av at Norgesnettet gis muligheter for utvikling og styrking av utdannings- og forskningstilbudet i hele landet.

       Disse medlemmer vil peke på betydningen av gode studiefinansieringsmuligheter og gode studentmiljø for å sikre alle lik rett til utdanning og muligheter til å gjennomføre studiene innen normert tidsramme. Det er viktig å hindre at kommende generasjoner blir gjeldsslaver under for tunge studielån.

       Disse medlemmer mener at Den norske kirke fortsatt skal være en folkekirke knyttet til staten. Kirken fyller i dag funksjonen som trossamfunn og er samtidig en viktig kulturbærer og miljøskaper i lokalsamfunnene. I et samfunn som stadig mer preges av normoppløsning og økende kriminalitet, er det viktig at kirken gis gode arbeidsvilkår i sitt viktige samfunnsbyggende arbeid.

       Komiteens medlemmer fra Høyre understreker at Høyres alternative budsjett for 1994 gir en vesentlig bedre budsjettbalanse enn Regjeringens forslag og derved representerer et viktig bidrag til arbeidet for å skape bedre balanse i den offentlige økonomi. Dersom vi ikke skal skyve for store byrder over på generasjonene etter oss, må de offentlige utgifter reduseres. Høyres alternative budsjett inneholder derfor en lang rekke forslag til reduksjon av de offentlige utgifter, men gir samtidig rom for økt satsing innenfor noen få utvalgte områder.

       Blant de områder Høyre prioriterer er satsing på en aktiv og målrettet kunnskapspolitikk. I denne innstilling foreslås det derfor bl.a. følgende endringer i forhold til Regjeringens forslag:

       Disse medlemmer mener at grunnskolen skal sørge for at alle elever, uansett hvor i landet de går på skole, arbeider med en felles basis av grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. Målet er at elevene skal tilegne seg så mye av dette stoffet som deres forutsetninger tilsier. Det obligatoriske fellesstoffet skal sikre at alle elever i grunnskolen får innføring i grunnleggende basiskunnskaper i sentrale redskapsfag og kunnskaper om de viktigste deler av vår nasjonale kulturarv. Det må utformes sentralt fastsatte krav om hva elevene skal gjennomgå på hvert klassetrinn. Disse prinsipper må legges til grunn for arbeidet med utformning av ny mønsterplan.

       Disse medlemmer ønsker en systematisk evaluering av elevenes faglige utvikling fra 1. klasse, supplert med karakterer fra 4. klasse. Disse medlemmer har merket seg at det i offentlig debatt er hevdet at karakterer og eksamen i ungdomsskolen er unødvendig etter gjennomføringen av Reform 94. Disse medlemmer mener at slike forslag legger for ensidig vekt på karakterenes rolle som « sorteringsfaktor » og helt ser bort fra karakterenes positive betydning for informasjon og motivasjon. Disse medlemmer vil avvise forslag om å redusere karakterbruken i ungdomsskolen, men vil også avvise en utvidelse i retningen av at karakterene også skal avspeile elevenes holdninger. I høringsutkastet « Prinsipper og retningslinjer for den 10-årige grunnskolens oppbygning, organisering og innhold » slås det fast at elevvurderingen bl.a. må omfatte « bidrag til det sosiale miljø » og « samarbeid og pålitelighet ». Høyre forutsetter at en eventuell endring av karaktersystemet, som dette vil innebære, legges frem for Stortinget.

       Disse medlemmer vil fortsette arbeidet for å styrke det faglige nivå i alle deler av videregående opplæring og fortsatt motarbeide alle tendenser i retning av å gjøre den videregående skole til mer av en « enhetsskole ».

       Disse medlemmer satser på en fortsatt utbygging av høyere utdannelse, både gjennom en videre økning av antallet studieplasser og gjennom en sterkere satsing på kvalitet i undervisning og forskning.

       Disse medlemmer vil fortsette arbeidet med å gi Den norske kirke gode arbeidsmuligheter.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil understreke betydningen av å bevare enhetsskolen. Enhetsskolen gir det beste grunnlag for å utvikle gjensidig respekt og forståelse ved at elever med ulik sosial og kulturell bakgrunn og ulike evner går på samme skole og i samme klasse. Det er viktig å ha en høy standard på den offentlige skolen først og fremst av hensyn til elevene og samfunnets behov for høy kompetanse, men også for å beholde oppslutningen om den allmenne skolen, og hindre at ressurssterke foreldre satser på privatskole for sine barn.

       Dette medlem viser til at skoleåret ble utvidet med en uke i forbindelse med iverksetting av arbeidstidsavtalen, uten at timetallet ble utvidet tilsvarende. Dette skaper problemer for skolen, elevene og foreldrene. Dette medlem foreslår at timetallet økes slik at elevene får 38 hele undervisningsuker.

       Dette medlem er bekymret over utviklingen mot en stadig mer sentralisert skolestruktur i kommunene. Dette medlem mener primært at kriteriene for skolesektoren i inntektssystemet må endres, for å forhindre akutte nedlegginger foreslås det avsatt 40 mill. kroner til kompensasjon i nedbyggingstruede kommuner.

       Andre prioriterte områder innenfor grunnskoleområdet er:

       Innen videregående opplæring foreslår dette medlem en styrking på omlag 50 mill. kroner til oppfølging av Reform 94. Dette fordeler seg på utstyr og materiell, lærebøker og etterutdanning for lærere og instruktører.

       Dette medlem foreslår at antallet studieplasser øker med 5.000 som fordeles innenfor universitet- og høgskolesektoren. I tillegg foreslås det 200 plasser til prioriterte fag, som fysioterapi, sykepleie og førskolelærere der det er underkapasitet på utdannet personale.

       Dette medlem vil understreke betydningen av en god studiefinansiering både for å realisere prinsippet om lik rett til utdanning og for å bedre gjennomstrømmingen. Dette medlem fremmer forslag om en rekke tiltak for å bedre studiefinansieringen og studentvelferden:

       Dette medlem foreslår å fordoble antallet utenlandsstudenter fra u-land og Øst-Europa. Dette innebærer 1.200 u-landsstudenter og 300 Øst-Europa-studenter.

       Komiteen sin medlem frå Kristeleg Folkeparti vil minne om at vi er inne i ein svært viktig utdanningspolitisk reformperiode, som femner frå 6-åringane til studentane i universitet og høgskule. Denne medlemen viser til Stortinget sitt ansvar for å følgje opp reformene slik at dei kan gjennomførast etter intensjonane utover heile landet.

       Denne medlemen vil understreke at alle dei aktuelle reformene har som mål å auke kvaliteten på opplæring og oppseding. Vurdering av kvalitet må gjerast i eit breitt perspektiv, der opplæring og kompetanse blir sett som ein viktig dimensjon i ein total politikk for oppvekstmiljøet.

       For denne medlemen er det viktig å sikre kvalitet både i kunnskapsformidling, læringsmiljø og arbeid med livssyn, verdiar og haldningar. Denne medlemen er særleg opptatt av følgjande:

       Kvaliteten i eit samfunn er avhengig av verdiprioriteringar og kulturelt rotfeste. Kyrkja har ei viktig rolle for menneske i det moderne samfunn, både åndeleg og som diakonal institusjon. Denne medlemen er opptatt av å ta ansvar for å gi kyrkja ressursar og bemanning som strekk til for å vere synleg til stades i lokalsamfunna og møte dei mange viktige utfordringane i nåtid og framtid.

       Denne medlemen vil vise til den verdifulle samfunnsinnsatsen som blir utført i regi av private skular og frivillige organisasjonar og er opptatt av å støtte opp om slikt positivt og byggjande arbeid. Denne medlemen vil stå vakt om den prinsipielle foreldreretten og vil med det som hovudgrunngjeving sikre private skular og folkehøgskular gode arbeidsvilkår gjennom eit framleis høgt tilskottsnivå over offentlege budsjett.

       Denne medlemen viser elles til ei rekkje konkrete forslag og merknader i dei enkelte kapitla, der desse overordna prioriteringane blir følgde opp.

       Komiteens medlem Christiansen ser på utdanning som en grunnleggende fellesoppgave. Dette betyr for dette medlem at utdanning skal være offentlig finansiert, men at utførelsen og tilbudet gjerne kan være privat. Det offentliges hovedoppgave skal være å definere hva som er kravene til skolene - hva det er forutsatt at elevene skal lære gjennom sin skolegang.

       Dette medlem ønsker en stykkprisfinansiert skole. Dette betyr at pengene skal følge eleven slik at man står fritt til å velge hvilken skolen man ønsker å gå på. Stykkprisen skal være lik for offentlige og private skoler. Skolene skal ha stor frihet til å tilby ulikt innhold i undervisningen og ulike pedagogiske løsninger såfremt de tilfredsstiller de ovennevnte krav.

       Dette medlem mener det må stilles krav både til lærere og elever, slik at man får en effektiv og god undervisning. Eksamen med karakterer må innføres i sentrale fag, og det må foretas jevnlige eksterne og interne evalueringer, slik at man har mulighet til å følge elevenes, lærernes og skolenes utvikling.

       Dette medlem mener offentlig skole ikke skal undervise ut fra en bestemt tro, men gi alle elevene en grunnleggende opplæring i verdier og moral i samsvar med de verdier som er allmenne i vår kultur.

       Dette medlem mener videre at skolene bør være langt friere organisert enn i dag, og at ansettelsesforhold skal tilligge den enkelte skole.

       Videre mener dette medlem at høyskoler og universiteter burde organiseres som frittstående stiftelser. Dette medlem vil imidlertid komme tilbake til dette ved behandlingen av loven om høyere utdanning.

       Dette medlem vil konsentrere seg om finansieringen av det dette medlem mener er statens oppgaver. Resterende bevilgningsforslag foreslås redusert eller strøket. De områder dette medlem mener er viktige er i noen sammenhenger foreslått øket for å gi et bedre undervisningstilbud. Dette medlem mener disse innsparingene skal gå tilbake til skattebetalerne i form av reduserte skatter og avgifter. Dette medlem vil i den forbindelse vise til representanten Stephen Bråthens merknader i B.innst.S.nr.I (1994-1995).

ADMINISTRASJON

       Departementets budsjettforslag under denne programkategorien innebærer en vekst på 1,5 % når en ser bort fra de økninger som skyldes tekniske endringer gjennom overføring av midler fra kap. 249.

Kap. 200 Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet

       Komiteen har i tidlegare innstillinger understreka at Foreldreutvalet for grunnskulen (FUG) er eit rådgjevande organ som skal ivareta foreldreinteressene overfor departementet og det vart bede om at det vart vurdert å avsetja midler til FUG som eigen post på statsbudsjettet. Komiteen kan ikkje sjå at ei slik vurdering er gjort, og ber om at dette vert teke opp i neste års budsjett.

       Komiteen har merka seg at departementet løpande vurderer kva forvaltingsoppgåver som ut frå prinsipp og ansvarsdeling trukke opp i stortingsdokument kan delegerast eller desentraliserast. Komiteen er samd i dette, men vil likevel påpeika at det er naudsynt å halda på statleg styring for å sikra eit mest mogleg likt utdanningstilbod i heile landet. Dette er særs viktig i ein periode som er prega av store og omfattande reformer i heile utdanningssektoren.

       Komiteen vil visa til det omfattande reformarbeidet som pågår innanfor departementet sitt ansvarsområde. Dette stiller store krav til organisasjon og tilsette i departementet. Komiteen har merka seg at oppgåver nå etterkvart vert lagt ut til andre forvaltningsnivå som ei oppfylging av dei vedtak Stortinget har gjorde i Innst.S.nr.186 (1990-1991) ved handsaminga av St.meld. nr. 37 (1990-1991) Organisering og styring av utdanningssektoren.

       Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti, forutset at dette etter ein overgangsfase vil gjera det mogleg med innsparing i den sentrale organisasjon i departementet, og ber om å vera halden orientert om framdrifta i dette i dei årlege budsjettproposisjonane.

       Fleirtalet sluttar seg til proposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til den generelle økonomiske situasjon og nødvendigheten av å redusere de totale offentlige utgiftene. Disse medlemmer vil redusere kapitlet med 12 mill. kroner og fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem Christiansen mener det ligger store urealiserte effektiviseringsgevinster i det offentlige byråkratiet. Dette medlem vil derfor foreslå en redusert bevilgning til departementet for på den måten å tvinge frem en rasjonalisering. Departementet vil videre få redusert behov for ansatte med de forslag til redusert virksomhet som dette medlem vil foreslå under de enkelte kapitler.

       Dette medlem vil derfor samlet redusere kap. 200 med 14 mill. kroner. Departementet bør selv kunne fordele kuttet mellom post 01 og post 11. Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 203 Statens utdanningskontor

       Komiteen vil minne om sine merknader i B.innst.S.nr.12 (1993-1994). Komiteen har merket seg det arbeid som er i gang når det gjelder tilstandsrapportering for grunnskolen i de enkelte fylker. Komiteen vil peke på at etter hvert som utdanningskontorene får erfaring i dette arbeidet, kan slike årlige rapporter gi viktige tilbakemeldinger til beslutningstakere på ulike forvaltningsnivåer.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti, vil redusere kapitlet med 4 mill. kroner og fremmer følgende innstilling:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet slutter seg til bevilgningsforslaget og fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til den generelle økonomiske situasjon og nødvendigheten av å redusere de totale offentlige utgiftene. Disse medlemmer viser videre til sine merknader, senest i B.innst.S.nr.12 (1993-1994), og vil redusere kapitlet med 8 mill. kroner. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under kapittel 231 post 61 om fengselsundervisningen. Dette medlem foreslår at den nasjonale samordningsenheten for fengselsundervisning som ligger under Statens utdanningskontor i Hordaland styrkes med 2 stillinger. Dette medlem fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem Christiansen viser til sine forslag vedr. folkehøgskole og studieorganisasjoner som vil medføre at kontorets oppgaver vil bli redusert. Dette medlem viser videre til sine merknader under kap. 200 vedrørende utgifter til offentlig administrasjon, og foreslår med samme begrunnelse en reduksjon på 8 mill. kroner, fordelt med 5 mill. kroner på post 01 og 3 mill. kroner på post 11. Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 206 Samisk utdanningsråd

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet Christiansen, slutter seg til proposisjonen.

       Komiteens medlem Christiansen viser til sine merknader under kap. 200 vedrørende utgifter til offentlig administrasjon. Dette medlem er skeptisk til at administrasjonen av et tiltak som berører så få elever skal koste så mye. I tillegg er dette medlem også skeptisk til særtiltak rettet mot en spesiell etnisk gruppe. På denne bakgrunn mener dette medlem det vil være forsvarlig å redusere post 01 med 2 mill. kroner, og fremmer følgende forslag:

GRUNNSKOLEN

       Departementets budsjettforslag gir en økning på 12,8 % i forhold til 1994. Over halvparten av dette skyldes endringer i kapittel- og poststrukturen. Videre foreslås bevilgningen til opplæring for fremmedspråklige elever økt pga. økt elevantall. Bevilgningen til utarbeidelse av ny læreplan og tiltak knyttet til arbeidet med grunnskolereformen foreslås også økt. Størstedelen av de statlige tilskuddene til drift av grunnskolen ligger inne i rammeoverføringene fra Kommunaldepartementets budsjett.

       Stortinget har bedt om å få seg forelagt kostnadsoverslag ved grunnskolereformen på bakgrunn av beregninger foretatt av det regjeringsoppnevnte kostnadsberegningsutvalget. Regjeringen vil våren 1995 fremme saken i kommuneøkonomiproposisjonen for 1996, og legger i det pågående planarbeid til grunn at en skal kunne innføre 10-årig grunnskole fra og med skoleåret 1997-98.

       I strategiplanen for å forberede dette legger departementet vekt på økt informasjon overfor kommunene og tiltak som kan øke foreldrenes medvirkning, ny læreplan og kompetanseheving av tilsatte, videre utbygging av skolefritidsordningene for aldersgruppen 6-9 år og samarbeid med Barne- og familiedepartementet om å tilrettelegge pedagogisk tilbud for 6-åringer i skolens lokaler. Tilskudd til skolefritidsplasser for elever i 1. til 3. klasse utbetales fra KUF og for 6-åringer fra BFD.

       En viktig forutsetning for å kunne gjennomføre reformen er å få dekket behovet for lokaler. Virkemidler hittil i forbindelse med barnehagetilbud til 6-åringer i skole har vært stimuleringstilskudd, adgang til låneopptak i Husbanken og statlig driftstilskudd. Det forutsettes at kommunene benytter tilskuddsordningen aktivt i forberedelsen til skolegang for 6-åringer.

       Departementet har oppnevnt et bredt sammensatt utvalg som skal foreta en samlet gjennomgang av problemstillinger knyttet til undervisning av fremmedspråklige på alle nivåer i utdanningssystemet.

       Når det gjelder tilpasset opplæring, vil departementet forskriftsfeste at hørselshemmede i grunnskolealder har rett til opplæring i og på tegnspråk, og at de før skolepliktig alder har rett til opplæring i tegnspråk. I den forbindelse skal lærere etterutdannes og foreldre med døve barn gis opplæring i tegnspråk.

       Komiteen viser til Ot.prp. nr. 21 (1993-1994) og Innst.O.nr.36 (1993-1994). Vedtaket om opplæringsstart for seksåringer og 10-årig grunnskole vil få konsekvenser for hele grunnskolen. Reformen er en stor utfordring for alle berørte parter. Komiteen vil derfor understreke betydningen av at kostnadene blir klarlagt og at reformarbeidet blir preget av dialog og åpenhet. Komiteen konstaterer at Regjeringen i kommuneøkonomiproposisjonen for 1996 våren 1995, vil legge frem et kostnadsoverslag for grunnskolereformen på bakgrunn av beregninger foretatt av det regjeringsoppnevnte kostnadsberegningsutvalget. Dette er i tråd med hva Stortinget har bedt om.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at tidspunkt for innføring vil bli fastlagt når Stortinget har behandlet denne kommuneøkonomiproposisjonen. Flertallet er kjent med at departementet legger til grunn i det pågående planarbeid at det skal skje fra skoleåret 1997/98.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og medlemmet Christiansen slutter seg til Regjeringens målsetning om at reformen skal gjennomføres fra skoleåret 1997-98.

       Komiteen viser til at Mønsterplanen av 1987 (M 87) ble forelagt Stortinget. Stortinget har et overordnet ansvar for skolen. Det er derfor viktig at Stortinget gis mulighet til å behandle prinsipper og retningslinjer for innholdet i større reformer. Komiteen vil derfor be om at den revisjon som foretas av M 87 i forbindelse med grunnskolereformen legges frem for Stortinget.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, vil vise til Innst.O.nr.36 (1993-1994), der et flertall mener det er viktig med aktiv bruk av stimuleringstilskuddet for å etablere tilbud for seksåringer i perioden fram til reformen trer i kraft. Flertallet vil peke på at stimuleringstilskuddet vil utgjøre et viktig virkemiddel i kommunenes forberedelser til gjennomføring av reformen.

       Flertallet vil videre vise til at Barne- og familiedepartementet i St.prp. nr. 1 har foreslått et måltall for antall nye 6-åringer i skolen i 1995 ved bruk av stimuleringstilskuddet.

       Flertallet viser i denne sammenhengen til Innst.O.nr.36 (1993-1994) der et flertall sier (s. 13):

       Stimuleringstilskudd skal gis til alle nye plasser for 6-åringer som inngår i reformen, enten kommunen legger tilbudet til skole eller barnehage, slik det framkommer i Innst.O.nr.36 (1993-1994).

       Flertallet forutsetter at kommunene ser barnehage- og skoleutbygging i sammenheng og aktivt utnytter tilskuddsordningen.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, vil vise til flertallsmerknader i Innst.O.nr.36 (1993-1994).

       Flertallet viser også til at 18 elever pr. pedagog ble satt som normtall for førskoletilbudet for 6-åringer. Flertallet forutsetter at reformen blir fulgt opp med nødvendig ressurstilgang slik at den blir den kvalitetsreform som Stortinget har lagt til grunn gjennom sine vedtak.

       Flertallet vil videre peke på at grunnskolereformen representerer store utfordringer for utdanning av lærere og førskolelærere. Det vil i denne sammenheng være behov for samordning og « møtepunkter » der førskole- og allmennlærerestudenter kommer sammen for å arbeide med felles fagstoff, utvikle og utprøve pedagogiske opplegg og utveksle praksiserfaringer. Flertallet er opptatt av at høyskolene må sikres ressurser til å møte disse utfordringene.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at partiet tidligere har gått mot å bevilge stimuleringstilskudd fordi det er uheldig med et tilskuddssystem som gjør det gunstigere å starte ny virksomhet enn å drive eksisterende. Disse medlemmer har merket seg at tilskuddet nå er trappet ned til å gjelde en spesiell aldersgruppe. I forbindelse med den vedtatte reformen med 6-års skolestart vil kommunene i ulik grad ha behov for investeringer i form av nye skoler eller ombygginger av eksisterende skoler. Stimuleringstilskuddet er ikke knyttet opp til slike varierende kostnader. Disse medlemmer viser for øvrig til Høyres merknad i Innst.O.nr.36 (1993-1994):

       Disse medlemmer vil komme tilbake til dette spørsmålet når Regjeringen legger frem kommuneøkonomiproposisjonen for 1996, våren 1995 med kostnadsoverslag for grunnskolereformen.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at skoleåret ble forlenget med en uke i forbindelse med arbeidstidsavtalen for skoleverket. I grunnskolen ble skoleåret økt fra 37 til 38 uker. Undervisningstimetallet for elevene ble ikke økt tilsvarende. Dette skaper problemer ved organisering av undervisning og skyss. Problemene er størst i de laveste klasser der behovet for tilsyn med elever er størst. Flertallet vil be departementet følge denne situasjon meget nøye og komme tilbake med en vurdering av de løsninger som her skjer på lokalt plan. Flertallet vil også gjerne ha departementets vurdering av hvordan en eventuell opptrappingsplan for utvidelse av elevenes undervisningstid til 38 uker bør prioriteres.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og medlemmet Christiansen mener det er nødvendig med en opptrappingsplan for å utvide undervisningsåret til 38 hele uker. Disse medlemmer viser i den forbindelse til merknader og forslag nedenfor om økning av antall undervisningstimer i grunnskolen. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Det henstilles til Regjeringa om å legge fram en opptrappingsplan for utvidelse av skoleåret til 38 hele uker for grunnskole og videregående skole. »

       Komiteens medlem Christiansen mener kommunene snarest mulig bør starte planleggingen av gjennomføringen av reformen for seksåringer. Dette medlem ønsker imidlertid ikke å bruke stimuleringstilskudd av den type departementet har foreslått for å få forberedelsene i gang. Dersom en kommune velger å innføre tiltak for å få flere 6-åringer inn i skolen før reformen trer i kraft, er dette selvsagt positivt. Dette medlem mener imidlertid at driftskostnadene ved et slikt 6-åringstilbud bør dekkes av foreldrene frem til det tidspunkt som fastsettes for igangsetting av reformen.

       Dette medlem forutsetter at departementet holder oversikt over de midler som deles ut i form av stimuleringstilskudd av denne typen, slik at den overføring som senere må komme til kommunene ved innføringen av reformen sees i sammenheng med hvor mye den enkelte kommune tidligere har fått overført som særskilt tilskudd.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, ønsker å styrke skolens rolle som normgiver, forankret i gjeldende formålsparagraf for grunnskolen. I et mer pluralistisk samfunn med normforvirring og et sterkere flerkulturelt preg er det viktig at skolen på alle trinn prioriterer arbeid med livssyn, verdier og holdninger.

       Flertallet vil understreke skolens klare kulturelle og verdimessige rotfeste i kristen tro og tradisjon, slik dette er utdypet i felles læreplan for grunnskole, videregående opplæring og voksenopplæring.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og medlemmet Christiansen, slutter seg til det syn at skolen på alle trinn skal prioritere arbeid med livssyn, verdier og holdninger.

       Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemet Christiansen, har merka seg det mangeårige utviklingsarbeidet som har gått føre seg som del av prosjektet « Distriktsaktiv skule », med nasjonalt sekretariat ved Høgskolen i Stavanger. Fleirtalet meiner at det er viktig å vidareutvikle etablerar- og entreprenørskapsperspektivet som del av opplæringa både i grunnskulen og innan vidaregåande opplæring.

       Eit fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti, ber departementet om å ta ansvar for ein langsiktig strategi for det vidare arbeidet med desse spørsmåla, med sikte på at også fleire kommunar kan utvikle tilbod om opplæring via elevbedrifter. Dette fleirtalet meiner at nødvendige ressursar må stillast til disposisjon både til vidare utviklingsarbeid og til etter- og vidareutdanning av lærarar, for å auke kompetansen på området.

Kap. 220 Rammetilskudd til grunnskoleundervisning

       Komiteen viser til at rammetilskuddet fra 1994 er overført til Kommunaldepartementet.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det i forbindelse med ny arbeidstidsavtale i skoleverket ble besluttet at elevenes undervisning skulle fordeles på flere undervisningsdager. Undervisningsåret ble økt fra 37 til 38 uker i grunnskolen. Dette skjedde uten at antall undervisningstimer for elevene ble økt. Disse medlemmer vil foreslå at antall undervisningstimer i barneskolen (1.-6. klasse) utvides med seks timer fra og med høsten 1995, dette som et første skritt for å utvide undervisningsåret til 38 hele uker. Inntil saldering er foretatt foreslås beløpet bevilget over kap. 220 post 60.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti og medlemmet Christiansen viser til at skoleåret ble forlenget med en uke i forbindelse med arbeidstidsavtalen for skoleverket. Skoleåret ble økt fra 37 til 38 uker p.å. i grunnskolen og fra 37,4 til 38 i videregående opplæring. Dette skjedde uten at antall undervisningstimer for elevene ble økt tilsvarende.

       Disse medlemmer er gjort oppmerksom på at denne ordningen har skapt en rekke problemer. Elevene får i mange tilfeller reduserte undervisningsdager, noe som også skaper problemer for foreldre. Organiseringen av ordningen har vist seg meget komplisert både i forhold til andre bestemmelser i arbeidstidsavtalen og tilpasning til ytre rammebetingelser som f.eks. skoleskyss.

       Disse medlemmer vil i årets budsjett foreslå økning i timetallet for elevene i grunnskolen 1. til 9. klasse og legge inn 110 mill. kroner til dette. Inntil saldering er foretatt foreslås beløpet bevilget over kap. 220 post 60.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 221 Tilskudd til grunnskolen utenfor rammetilskuddet

       Kapitlet er noe endret, idet 7 institusjoner med kompetansefunksjoner er overført til kap. 243, mens virkemiddeltiltak i Nord-Norge og Fjellheimen leirskole er overført fra hhv. kap. 249 og kap. 229.

       Departementet setter som mål at det innen utgangen av 1995 skal være skolefritidstilbud til barn i 1. til 3. klasse i 90 % av kommunene. Bevilgningen foreslås økt tilsvarende 6.000 nye plasser i 1995. Av tilskuddsbeløpet til den enkelte kommune er 15 % beregnet for barn som trenger særlig hjelp. Tilskudd til undervisning for fremmedspråklige elever foreslås økt, tilskuddene til leirskoleopphold og kommunale musikkskoler er uendret. For musikkskolene innebærer dette redusert timetall med statstilskudd.

Tilskudd til virkemiddeltiltak i Nord-Norge (post 60)

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, slutter seg til bevilgningsforslaget.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til B.innst.S.nr.IV (1992-1993) hvor det bl.a. heter:

       Disse medlemmer vil be departementet legge dette til grunn, idet det vises til at virkemiddelperioden utløper pr. 31. juli 1996.

       Disse medlemmer vil med henvisning til ovennevnte, og på bakgrunn av at lærersituasjonen i Finnmark er vesentlig bedret, redusere post 60.2 med 5 mill. kroner, jf. forslag nedenfor.

       Komiteens medlem Christiansen mener en del særordninger som kun gis med geografisk begrunnelse, bør avvikles, samtidig som forsøksvirksomheten under dette kapitlet reduseres. Når det gjelder særlige fordeler for ansatte i denne landsdelen, vil dette medlem gå inn for at disse avvikles så snart som dette er mulig. Dette medlem foreslår derfor en reduksjon av post 60 med 57 mill. kroner, jf. forslag nedenfor.

Tilskudd til Fjellheimen leirskole (post 62)

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet Christiansen, slutter seg til bevilgningsforslaget.

       Komiteens medlem Christiansen mener dette tiltaket hører hjemme under Sosialdepartementets område og vil derfor foreslå at bevilgningen strykes på post 62 og overføres sosialbudsjettet, jf. forslag nedenfor.

Tilskudd til skolefritidsordninger (post 63)

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet Christiansen, konstaterer at departementet har fulgt opp komiteens merknader om retningslinjer for familiefritidsordninger, og gjennomført ulike tiltak for å styrke det praktiske samarbeidet mellom skolefritidsordninger og frivillige lag og organisasjoner.

       Flertallet vil peke på at skolefritidsordningen skal være et frivillig aktivitetstilbud utover den obligatoriske undervisningstiden. Skolefritidsordningen gir et trygt aktivitetstilbud for barn før og etter skoletid, et tilbud som samtidig gir barna nye sosiale og kulturelle utfordringer.

       Et flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, mener det er nødvendig å dekke behovet for skolefritidsordninger for de fire første årstrinnene i en 10 årig grunnskole.Dette flertallet vil vise til Innst.O.nr.38 (1993-1994), der det heter fra flertallet:

       Dette flertallet viser til at skolefritidsordningene er lagt opp svært forskjellig fra kommune til kommune. Dette gjelder både innhold, kvalitet og foreldrebetaling. Dette flertallet mener det skal være rom for lokale tilpasninger, men mener likevel det er behov for retningslinjer for skolefritidsordningene. Slike retningslinjer bør bl.a. inneholde krav om kvalifikasjoner for leder og de fysiske lokaler for ordningene.

       Et annet flertall, Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, slutter seg til bevilgningsforslaget.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til proposisjonen der det framkommer at det er stor forskjell på foreldrebetalingen i skolefritidsordningen. Disse medlemmer mener at utgiftene til skolefritidsordninger i hovedsak skal bæres av stat og kommune, slik at det ikke blir store forskjeller i foreldrebetalingen.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at foreldrebetalingen i skolefritidsordningen ikke skal overstige 600 kroner pr. måned. Dette medlem vil på denne bakgrunn øke post 63 med 20 mill. kroner, jf. forslag nedenfor.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og medlemmet Christiansen vil gradvis øke timetallet i barneskolen. Med lengre skoledag vil tiden i skolefritidsordninger bli kortere. Disse ordningene bør konsentrere seg om fritidsaktiviteter i regi av foreldre og frivillige organisasjoner.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil gradvis avvikle den statlige støtten til fritidsordningene, samtidig som antall timer i første til tredje klasse øker. Funksjonshemmedes rett til å delta på lik linje med andre barn, må sikres gjennom støtteordninger. Disse medlemmer vil redusere tilskuddet til skolefritidsordninger under post 63 med 110 mill. kroner, jf. forslag nedenfor.

       Komiteens medlem Christiansen understreker at skolefritidsordninger bør være frivillige og fullt ut betalt av foreldrene. Det bør selvsagt ikke være noe til hinder for at slike fritidstilbud kan organiseres i privat regi, f.eks. ved at skolens område leies ut til frivillige organisasjoner eller privatpersoner.

       På denne bakgrunn vil dette medlem gå imot å bevilge penger til dette formålet og vil foreslå en reduksjon på post 63 på 207,647 mill. kroner, jf. forslag nedenfor.

Grendeskoler (ny post 64)

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og medlemmet Christiansen, viser til Innst.S.nr.183 (1993-1994) jf. Dok.nr.8:41, der et flertall i kommunalkomiteen uttaler:

       og videre:

       Flertallet avventer kommunal- og arbeidsministerens evaluering og forslag til forbedringer.

       Komiteen sine medlemer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti vil peike på at kommunar med mange små skolar, i tillegg ofte med språkdeling, blir ramma urimeleg sterkt av gjeldande kostnadsnøkkel for tildeling av rammetilskott til grunnskolen. Desse medlemene viser m.a. til følgjande uttale frå ein samla komité i B.innst.S.nr.12 (1992-1993):

       Desse medlemene viser til at dei urimelege økonomiske verknadene av gjeldande tilskottsmodell (Agdermodellen) medfører eit sterkt press i retning av sentralisering og nedlegging av små grendeskolar i dei kommunane som blir ramma. Desse medlemene meiner at dette er eit galt skolepolitisk signal. I høyringsutkast til prinsipp og retningslinjer for oppbygging, organisering og innhald i den nye 10-årige grunnskolen blir det m.a. lagt stor vekt på tett kontakt mellom skole og nærmiljø/lokalsamfunn, spesielt på dei lågaste klassestega.

       Desse medlemene vil be om at Stortinget så snart som råd er får høve til å gå gjennom og drøfte gjeldande inntektsystem for kommunane på fagleg grunnlag, ikkje minst med tanke på å få retta opp dei skeive og urimelege fordelingsverknadene i grunnskolen. Inntil det kan skje meiner desse medlemene at hardt ramma kommunar må få økonomisk kompensasjon og fremjer forslag om å øyremerke ei løyving på 40 mill. kroner for 1995.

       Midlane blir å fordele til dei 47 kommunane som i dag får tilskott. I tillegg kjem 25 nye kommunar, prioritert etter departementet si oversikt over dei kommunane som er blitt hardast ramma økonomisk av gjeldande tilskottsordning.

       Desse medlemene fremjar med desse merknadene slikt forslag:

Tilskudd til undervisning for fremmedspråklige elever (post 65)

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, er opptatt av at fremmedspråklige elever skal få et skikkelig tilbud om opplæring i morsmålet sitt. Dette er avgjørende for å kunne bli i stand til å tilegne seg gode nok norskkunnskaper til å fungere i det norske samfunnet.

       Et flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti, vil redusere post 65 med 4 mill. kroner og fremmer følgende innstilling:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil støtte departementets forslag til bevilgning og fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre og medlemmet Christiansen vil peke på at det ikke bør være noen offentlig oppgave å bekoste undervisning i fremmedspråklige elevers morsmål. Det bør isteden være et prioritert tiltak å sørge for at disse elevene snarest mulig lærer seg best mulig norsk, slik at de vil være i stand til å fungere i det norske samfunnet.

       Det er dessverre slik at mange fremmedspråklige elever går ut av norsk grunnskole uten å ha tilstrekkelige norskkunnskaper til å kunne konkurrere på det norske arbeidsmarkedet eller til å kunne fortsette på den videregående skolen.

       Disse medlemmer vil peke på at det er delte meninger internasjonalt om nødvendigheten av å kunne lese og skrive sitt morsmål for å kunne lære norsk. I land som Danmark og Nederland, som det er naturlig å sammenligne seg med, finnes det eksempelvis liten støtte for påstanden om at alfabetisering/grunnleggende lese- og skriveopplæring må skje på morsmål. At morsmålsopplæring i disse landene blir gitt, er i stor grad begrunnet med sosiale og kulturelle hensyn, noe disse medlemmer ikke finner å kunne prioritere i de offentlige skolebudsjettene.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser for øvrig til den generelle økonomiske situasjonen og nødvendigheten av å redusere de totale offentlige utgiftene, og foreslår at bevilgningen over post 65 reduseres med 175 mill. kroner, jf. forslag nedenfor.

       Komiteens medlem Christiansen ønsker at det legges vekt på behovet for en bedre og mer intensiv norskopplæring. Dette medlem vil foreslå en reduksjon av post 65 på 144 mill. kroner, jf. forslag nedenfor.

Tilskudd til leirskoleopphold (post 66)

       Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemet Christiansen, viser til at den eksisterende ordninga legg til rette for at alle klasser i norsk grunnskule skal få høve til opphold på leirskule i løpet av grunnskulen. Fleirtalet er kjent med at enkelte elevar ikkje får leirskuleopphold. Fleirtalet føreset at kommunane utnytter tilskotsordninga slik at alle elevane vert sikra eit leirskuleopphold.

       Fleirtalet sluttar seg til løyvingsframlegget.

       Komiteens medlem Christiansen mener det er viktig at elevene og deres foreldre selv i større grad betaler for opphold på leirskoler. Klasser som ønsker å benytte seg av slike tilbud bør derfor i langt større grad selv skaffe penger til et slikt opphold, f.eks. gjennom loppemarkeder, kakelotterier o.l. Dette medlem vil understreke at slike aktiviteter også har en egenverdi, idet ansvars- og fellesskapsfølelsen på denne måten blir styrket. Dette medlem mener videre at de rammene det offentlige setter av til skolevirksomhet i størst mulig grad bør kanaliseres til det som er hovedoppgaven - nemlig kunnskapsformidling - og i så liten grad som mulig brukes på mer fritidspregede aktiviteter.

       Dette medlem vil derfor fremme forslag om å redusere post 66 med 8 mill. kroner, jf. forslag nedenfor.

Tilskudd til kommunale musikkskoler (post 67)

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet Christiansen, viser til sine merknader i B.innst.S.nr.12 (1993-1994) og Innst.O.nr.36 (1993-1994). Flertallet vil stå fast på målsettingen om at musikkskoleelevene skal utgjøre minst 30 % av alle grunnskoleelever.

       Flertallet står fast på at statlig tilskudd skal gis med 29 % av den fastsatte timesatsen, og at antall timer det gis tilskudd til, ikke må reduseres fra departementets side.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser her til sitt forslag nedenfor om å øke tilskuddssatsen til 33 1/2 %.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet Christiansen, viser til brev av 12. oktober 1994 fra statsråden om at departementet forutsetter at aktivitetsnivået fra 1994 skal videreføres i 1995, og at departementet derfor vil komme tilbake med forslag om nødvendig økning i bevilgningen i salderingsproposisjonen. Flertallet tar dette til etterretning.

       Flertallet har grunn til å anta at nye kommunale musikkskoler blir opprettet i 1995. Flertallet er også kjent med at det er opprettet musikkskolevirksomhet på Svalbard, men at denne ikke mottar statlig tilskudd slik de kommunale musikkskolene gjør. Flertallet vil be om at musikkskolen på Svalbard ytes statlig tilskudd etter de samme retningslinjer som for de kommunale musikkskolene. Flertallet går på denne bakgrunn inn for å øke post 67 med 1,5 mill. kroner.

       Flertallet er innforstått med at en mindre del av bevilgningene går til seminar/kurs for elever på høyere musikalsk nivå.

       Et flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, vil øke post 67 med ytterligere 2 mill. kroner øremerket til initiering og spredning av utviklingsprosjekt i regi av Norsk Musikkskoleråd 1995. Dette flertallet forutsetter at disse midlene ikke benyttes som del av ordinær bevilgning til drift av musikkskoler.

       Samlet blir det etter dette en økning på 3,5 mill. kroner under post 67 og fremmet følgende innstilling:

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet erkjenner behovet for barne- og ungdomstiltak i storbyene generelt og i indre Oslo spesielt. Disse medlemmer mener imidlertid at slike tiltak må finansieres gjennom rammetilskuddet eller ved særskilte prosjekter. Disse medlemmer vil påpeke at avgjørelse og prioriteringer om musikkskoletilbud tilligger kommunale myndigheter og ikke er en sak for Stortinget. Disse medlemmer vil videre peke på at musikkskolen i Oslo er en underavdeling under skoleetaten og Byrådsavdelingen for barne og ungdom. Disse medlemmer vil vise til at de kommunale bevilgningene til musikkskoletilbud i Oslo er øket kraftig de siste årene.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det har vært en gledelig utvikling i omfanget av musikkskoletilbud i kommunenes regi. Imidlertid er økonomien i kommunene svært forskjellig. Dette medlem mener at tilskuddsordningen bør økes for å bidra til å sikre at alle kommuner kan etablere et kommunalt musikkskoletilbud. Dette medlem foreslår at statlig tilskudd sette til 33 1/3 % og vil i tråd med dette øke post 67 med 11 mill. kroner.

       Dette medlem viser til B.innst.S.nr.II (1994-1995) der Tiltakspakke for Oslo Øst blir presentert. I den forbindelse vil dette medlem foreslå at det avsettes 2 mill. kroner til musikkskole/musikkbarnehagevirksomhet i Oslo øst, jf. forslag nedenfor.

       Komiteens medlem Christiansen ser det ikke som noen offentlig oppgave å finansiere kommunale musikkskoler. Den opplæring som i dag gis i musikkskolene er meget givende for de rundt 15 % av grunnskoleelevene som deltar, og det burde derfor være foreldrene til disse elevene som dekker disse utgiftene.

       Videre er det slik i en del mindre kommuner at skolekorps og skoleorkestre er en integrert del av musikkskolens virksomhet. Dette er tiltak som i større kommuner ofte er avhengig av å skaffe seg egne inntekter. Dette medlem ser ingen grunn til at denne forskjellsbehandlingen skal fortsette. Dette medlem vil derfor foreslå at statlig støtte til tiltaket avvikles fra skoleåret 1995-96.

       Dette medlem vil derfor foreslå en reduksjon av post 67 med 40 mill. kroner, jf. forslag nedenfor.

Samlet forslag under dette kapitlet:

       Samlet under dette kapitlet fremmer komiteens medlemmer fra Høyre følgende forslag:

       Samlet under dette kapitlet fremmer komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti følgende forslag:

       Samlet under dette kapittel vil komiteens medlem Christiansen fremme følgende forslag:

Kap. 222 Statens grunnskoler og grunnskoleinternat

       Departementets forslag gir rom for samme aktivitetsnivå som i 1994. Departementet vil oppnevne en arbeidsgruppe som innenfor dagens ressursramme skal foreslå en helhetlig plan for undervisning i hele det sør-samiske området.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet Christiansen, slutter seg til proposisjonen.

       Komiteens medlem Christiansen viser til tidligere merknader om effektivisering av administrasjon og innkjøp og vil foreslå å redusere post 01 med 1 mill. kroner og post 11 med 2 mill. kroner. Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 228 Forskning, utvikling og etterutdanning i grunnskolen

       Bevilgningen under dette kapittel er nå samlet på en post, som foreslås økt med 7,9 mill. kroner til tiltak knyttet til reformarbeidet, herunder ny læreplan.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener at gode muligheter til etterutdanning for lærere er en forutsetning for kvalitetsforbedringer i skolen.

       Disse medlemmer foreslår å tilleggsløyve 5 mill. kroner til formålet. Med subsidiær støtte fra Sosialistisk Venstreparti blir det slik innstilling:

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter seg til bevilgningsforslaget, og fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti foreslår en økning i bevilgningen til dette formål med 10 mill. kroner. Dette medlem fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem Christiansen mener det i større grad bør vurderes hvilke utviklingsprosjekter som settes i gang. PUF støttet 82 forskningsprosjekt gjennom sitt program, noe som er et meget stort antall. Dette medlem mener det fremover må foretas en langt strammere prioritering.

       Dette medlem vil vise til sine tidligere merknader om skolefritidsordninger og vil gå imot videre planutvikling på dette området.

       Dette medlem foreslår å redusere post 21 med 5 mill. kroner og fremmer følgende forslag:

Kap. 229 Andre formål i grunnskolen

       Kapittelstrukturen er her endret, slik at Fjellheimen leirskole gjenfinnes under kap. 221, mens tiltak for fremmedspråklige elever er overført fra kap. 249.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet Christiansen, vil understreke Norsk Musikkskoleråds viktige rolle som pådriver for de kommunale musikkskolene. Flertallet legger til grunn en videreføring av bevilgningene fra 1994 og vil foreslå å øke bevilgningen til post 70.8 til Norsk Musikkskoleråd med ytterligere 300.000 kroner og fremmer følgende innstilling:

       Komiteens medlemmer fra Høyre og medlemmet Christiansen viser til at undersøkelser har avdekket at karaktergivningen på de forskjellige skoler settes på meget forskjellige grunnlag. Dette understreker viktigheten av at det innføres eksamen i alle obligatoriske skriftlige fag og også gjennomføres muntlig eksamen i minst ett fag.

       Komiteens medlem Christiansen vil videre gå imot støtte til Norsk skolehagelag, Det Norske Hageselskap og støtten til Norsk Musikkskoleråd. Dette medlem vil videre foreslå å styrke de resterende bevilgningene under post 70, slik at reduksjonen totalt blir på 2,625 mill. kroner. Dette medlem fremmer følgende forslag:

VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

       Departementet redegjør for arbeidet med å gjennomføre Reform 94 fra skoleåret 1994-95 til 1996-97/98.

       Økonomien i Reform 94 er i hovedsak integrert i rammeoverføringene til fylkeskommunene, som har et samlet ansvar for videregående opplæring. Beregningene som er foretatt sammen med Kommunaldepartementet og Finansdepartementet viser at reformen kan gjennomføres i samsvar med Stortingets forutsetninger, og bekrefter i hovedsak departementets beregninger av driftskostnadene.

       Tilbudsstrukturen i videregående opplæring er fastlagt, med 13 nye grunnkurs og ca 80 videregående kurs I. For opplæring i bedrift og andre videregående kurs II er det ca 240 yrkeskompetanser. Såkalte særløp er etablert for ca 20 fag. Hovedmodellen med to år i skole og inntil to år i bedrift kan få konsekvenser for eksisterende landslinjer og VK II. Departementet vil foreta en samlet vurdering av særlig kostbare tilbud og komme tilbake til Stortinget med dette.

       Bevilgningsforslaget for 1995 viser en nedgang på 13,5 % som i hovedsak skyldes budsjettekniske forhold. 160 mill. kroner er lagt inn i rammetilskuddet til fylkeskommunene. Det dreier seg om dobbelt lærlingtilskudd, tilskudd til særlig kostbare kurstilbud ved fylkeskommunale skoler og til yrkesopplæringsnemndene med hhv. 100, 35 og 25 mill. kroner. Eksamensgebyr for privatister (40 mill. kroner) skal betales direkte til fylkeskommunen. Gebyrene foreslås økt med ca 15 %.

       Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Senterpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti, er gjort kjent med at departementet har fastsett eit minste lærartimetal for instrumental-opplæring i grunnkurs for musikk/dans/drama som i praksis, dersom det blir følgt opp, vil redusere kvaliteten på dei praktiske og utøvande elementa i musikkopplæringa. Fleirtalet vil minne om at komiteen i samband med behandlinga av Reform 94 var særleg opptatt av å få til eit grunnkurs med klar praktisk-estetisk profil. Fleirtalet er på denne bakgrunn opptatt av å sikre høg kvalitet på dei utøvande delene av undervisninga og ber departementet syte for at det blir gitt tilstrekkeleg med ressursar til dette, minst på nivå med forslag i Læreplangruppa sitt høyringsutkast.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har merket seg at departementet i rundskrivsform har gitt retningslinjer om et minste læretimetall for instrumentalopplæring i grunnkurs musikk, dans og drama. Læretimetallet er dermed dobbelt så høyt som for andre opplæringstilbud på videregående nivå.

       Disse medlemmer er kjent med at det er fylkeskommunene som har ansvar for kvaliteten og ressursbruken på videregående opplæring, og går ut fra at departementet vil evaluere tilbudet underveis i reforminnføringen.

       Disse medlemmer vil rette oppmerksomheten spesielt mot grunnkurs musikk, dans og drama, og be departementet se til at de faglige målene i læreplanen nås.

       Disse medlemmer har videre lagt merke til at klassetall på antall grunnkurs innen dette fagområdet er fordoblet i forhold til fjorårets tilbud, noe som er svært positivt. Grunnkurset er faglig bredere anlagt enn tidligere, og disse medlemmer vil derfor be departementet se til at elevene som skal gå videre på musikk VKI og VKII får den nødvendige spesialisering og praktiske opplæring som kreves, samt at utdanningsnivået opprettholdes.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og medlemmet Christiansen, ser det som svært viktig at all ungdom under 20 år får et tilbud om utdanning, arbeid eller annen opplæring og vil bl.a. derfor støtte tilbudet om praksisplasser med kursstønad for den aktuelle målgruppa. Flertallet har imidlertid registrert en viss uro omkring innføring av Reform 94 inkludert oppfølgingstjenesten, og tilbudet om praksisplasser. Flertallet vil understreke betydningen av oppfølgingstjenesten og det samarbeidet denne tjenesten skal ha med arbeidsmarkedsetaten og sosialetaten.

       I inneværende år omfatter oppfølgingstjenesten kun 16-åringer med rett til opplæring, og disse vil være å betrakte som elever selv om de oppholder seg store deler av tiden i bedrift. Dersom arbeidsmarkedsetaten selv har vært inne og lagt til rette for en utplassering i samarbeid med oppfølgingstjenesten, vil bedriften fortsatt motta driftstilskudd for å lære opp en praksisplassdeltaker.

       Flertallet er kjent med at denne ordningen etter en tid vil tre i kraft for alle unge mellom 16 og 20 år, som igjen tilsvarer de som etter loven har rett til kompetansegivende opplæring. Flertallet har lagt til grunn at denne gruppen elever vil motta utdanningstøtte på lik linje med andre elever innefor videregående opplæring.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at oppfølgingstjenesten er opprettet som en ny tjeneste for fylkeskommunene fra 1. august 1994. Den lovpålagte oppfølgingstjenesten skal ha ansvaret for ungdom som har rett til videregående opplæring, men som ikke har søkt eller tatt imot en opplæringsplass, som avslutter opplæringen i løpet av skoleåret, eller som ikke har fast arbeid.

       Disse medlemmer ser det som viktig at denne gruppen kan få praksisplass i arbeidslivet, og at lønnen blir opprettholdt. Fylkeskommunen har ansvar for økonomien til opplæringsdelen. Arbeidsmarkedsetaten må fortsatt ha ansvar for å gi praksisplasstilskudd og lønn. Fylkeskommunen som har koordineringsansvar for oppfølgingstjenesten, er ansvarlig for at det blir etablert gode ordninger som fører til at arbeidslivet ønsker å ta imot praktikanter.

Kap. 231 Tilskudd til videregående opplæring utenfor rammetilskuddet

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, mener at fremmedspråklige elever skal ha et skikkelig tilbud om morsmålsopplæring. Dette er avgjørende for å kunne tilegne seg gode norskkunnskaper til å fungere i det norske samfunnet. Flertallet slutter seg derfor til bevilgningsforslaget under post 65.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og medlemmet Christiansen vil peke på at det ikke bør være en offentlig oppgave å bekoste undervisning i fremmedspråklige elevers morsmål.

       Disse medlemmer viser videre til viktigheten av å sørge for at fremmedspråklige elever lærer godt norsk slik at de skal kunne klare seg i det norske samfunn. Disse medlemmer har merket seg at tilskuddet som gis over post 65 kan benyttes både til norsk og morsmålsundervisning. Disse medlemmer vil fremme forslag om at midlene kun skal gå til undervisning som bedrer elevenes kunnskaper i norsk.

       « Midler til språkopplæring av fremmedspråklige elever bevilget over kap. 231 post 65 skal kun benyttes til undervisning som bedrer elevenes kunnskaper i norsk. »

       På denne bakgrunn vil disse medlemmer redusere post 65 med 13 mill. kroner, og fremmer følgende forslag:

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet Christiansen, slutter seg til bevilgningsforslaget for særlig kostbare kurstilbud under post 60.

       Et flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til bevilgningsforslaget til teknisk undervisningsutstyr m.v. under post 66.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader i B.innst.S.nr.12 (1993-1994) der det ble foreslått en sterk påplussing til utstyr i forbindelse med reformen i videregående opplæring. Dette medlem vil for å følge opp dette foreslå at post 66 økes med 25 mill. kroner og fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem Christiansen mener det av budsjettmessige grunner er nødvendig å redusere overføringene til landslinjer og statlige institusjoner, og forutsetter at det er mulig å effektivisere og rasjonalisere virksomhetene slik at denne reduksjon ikke fører til reduserte aktiviteter.

       Dette medlem vil redusere post 60 med 9 mill. kroner og post 66 med 20 mill. kroner og fremmer følgende forslag:

Opplæring i fengslene

       Komiteen ser positivt på at fengselsundervisningen er styrket på budsjettet for 1995.

       Komiteen har registrert at gjennomsnittskostnadene på opplæringsplassene er meget høye og vil be departementet se nærmere på organiseringen av fengselsundervisningen. Behovet for opplæring er stort blant innsatte i norske fengsler, interessen økende og i tillegg mener komiteen at dette er et viktig tiltak som eksisterer for at innsatte skal kunne forberede seg til å møte hverdagslivet utenfor murene.

       På denne bakgrunn mener komiteen det er viktig å få så god undervisning som mulig og mest mulig undervisning for de bevilgningene som gis.

       Komiteen slutter seg til bevilgningsforslaget under post 61.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at skoletilbud i norske fengsler bør være en høyt prioritert oppgave. Dette medlem viser til at Statens utdanningskontor i Hordaland er blitt tillagt det nasjonale samordningsansvaret for fengselsundervisningen.

       Imidlertid er det bare avsatt 3/4 stilling til å ivareta omfattende oppgaver som tilsyn og kontroll med undervisningen, faglig/pedagogisk oppfølging, forsøks- og utviklingsarbeid m.m.

       For å sikre en systematisk oppfølging bør fengselsesundervisningsenheten ved Statens utdanningskontor i Hordaland styrkes med flere stillinger. Dette medlem har merket seg at det er behov for 4 stillinger. Dette medlem vil i forbindelse med budsjettet for 1995 foreslå at samordningsenheten tilføres 2 stillinger med sikte på ytterligere opptrapping i budsjettet for 1996, og viser til forslag under kap. 203.

Kap. 232 Statlige skoler med undervisning på videregående nivå

       Komiteen ser at fylkeskommunene kan få problemer med å finansiere driften dersom de skal overta de statlige videregående skolene, særlig når ordningen med betaling for gjesteelever fra fylkeskommunene ikke alltid fungerer som forutsatt. Komiteen ber departementet se nærmere på om disse ordningene fungerer tilfredstillende og eventuelt vurdere endringer for å sikre at dise skolene skal få den finansieringen de skal ha. Det er også viktig at skolene sikres mulighet til å drive videre mens en slik vurdering foregår.

       Komiteens medlem Christiansen vil peke på at dette problemet enkelt kunne løses ved å innføre stykkprisfinansiering av den videregående skolen. På den måten ville alle elever kunne velge skole fritt uavhengig av fylkesgrenser uten at det medførte økonomisk merbelastning for fylkene. I den sammenheng vil dette medlem vise til sine merknader om organisering av den videregående skole i Innst.S.nr.12 (1993-1994).

       Komiteen har merket seg at M/S « Sjøveien » er tiltenkt drift til og med skoleåret 1996/97.

       Fra skoleåret 1996/97 tas de nye læreplanene i Reform 94 fullt ut i bruk og gamle læreplaner skrinlegges, og dermed vil den praktiske opplæringen bli lagt til ulike arbeidsgivere som vil tegne lærlingkontrakt med de unge.

       Komiteen vil støtte fortsatt drift av M/S « Sjøveien » også i 1995, men vil på grunnlag av behovet be departementet foreta en løpende vurdering av virksomheten.

       Komiteen forutsetter at forslaget til bevilgning til sikkerhetsopplæring for fiskere er tilstrekkelig for å oppfylle måltallet for 1995, og vil på denne bakgrunn støtte proposisjonen. Komiteen viser til svar fra departementet av 25. oktober 1994 i den forbindelse.

       Komiteen er kjent med at Statens trafikklærerskole i Stjørdal har behov for nye lokaler og ber departementet vurdere dette nærmere. Komiteen vil understreke at uansett løsning på romsituasjonen skal Stjørdal være lokaliseringssted for denne skolen i framtiden, slik det ble fastslått av Stortinget i 1973.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet Christiansen, slutter seg til bevilgningsforslaget.

       Komiteens medlem Christiansen viser til sine tidligere merknader om rasjonalisering og gjennomgang av innkjøpsrutiner og vil redusere post 01 med 3 mill. kroner og post 11 med 2 mill. kroner og fremmer følgende forslag:

Kap. 234 Tilskudd til lærebedrifter og lærlinger

       Komiteen viser til at antallet nytegnede lærlingekontrakter har økt i 1994, etter en nedgang i 1993. Dette er en positiv utvikling, men komiteen viser til at målet for 1994 om 22.000 løpende lærlingekontrakter ikke er nådd.

       Komiteen mener at ordningen med dobbelt lærlingetilskott har effekt, men at dette ikke vil være tilstrekkelig for å nå måltallet om at 1/3 av ungdomskullet, eller ca 20.000 elever, skal ut i lære hvert år fra 1996. Det er derfor etter komiteens mening nødvendig å styrke informasjonen om lærlingeordningen ytterligere. Særlig vil det være viktig overfor de arbeidsgivere som ikke tradisjonelt har benyttet lærlingeordningen, ikke minst innen kommuner, fylkeskommuner og statlig virksomhet.

       Komiteen er kjent med det informasjonsopplegget som er utarbeidet mellom LO, NHO, KS, Administrasjonsdepartementet og Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Komiteen ber departementet følge utviklingen av nytegnede lærlingekontrakter nøye for eventuelt å komme tilbake til Stortinget med nye tiltak i Revidert nasjonalbudsjett.

       Komiteen mener det er ønskelig at staten ved forvaltningsbedriftene tar sin del av ansvaret for å skaffe flere lærlingeplasser.

       Et flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til flertallsmerknader i B.innst.S.nr.12 (1993-1994) der et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig folkeparti ba departementet vurdere følgende forslag til tiltak for å øke antallet lærlingeplasser:

       Dette flertallet har ikke fått tilbakemeldinger fra departementet om oppfølgingen av disse tre punktene, og vil be departementet komme tilbake til Stortinget med konkrete planer i løpet av året.

       Komiteen har merket seg at tilskuddet til drift av fylkeskommunale yrkesopplæringsnemnder er lagt inn i rammebevilgningen fra 1995, slik det ble lagt fram i St.prp. nr. 50 (1993-1994) om kommuneøkonomien 1995.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og medlemmet Christiansen, viser til at overføringen er i tråd med den nye kommunelovens intensjoner og vil framheve at det nå er viktig at fylkeskommunen selv legger opp sin virksomhet slik de finner det mest tjenlig.

       Flertallet vil imidlertid understreke at yrkesopplæringsnemndenes opprettelse og sammensetning er lovfestet i Lov om fagopplæring i arbeidslivet. Det er viktig at fylkeskommunene prioriterer og legger forholdene til rette slik at yrkesopplæringsnemndene skal kunne utføre de oppgavene de etter loven er pålagt på en tilfredsstillende måte.

       Et flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, slutter seg til bevilgningsforslaget under dette kapittel.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti frykter at yrkesopplæringsnemndene vil komme til kort i fylkeskommunenes prioriteringer. Disse medlemmer vil understreke nødvendigheten av at yrkesopplæringsnemndene får økonomiske midler for å sikre lærlingeordningen og en vellykket gjennomføring av Reform 94.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet ønsker å styrke fylkeskommunenes rammebudsjett for å sikre gjennomføringen av Reform 94, og foreslår i den forbindelse å øke rammetilskuddet til fylkeskommuner med 100 mill. kroner over Kommunaldepartementets budsjett. Midlene må spesielt gå til en styrking av yrkesopplæringsnemndene, og til doble lærlingetilskudd for å stimulere arbeidslivet til å ta imot lærlinger.

       Disse medlemmer ser det som viktig å styrke fagopplæringen i forbindelse med Reform 94. Dette gjelder spesielt bedrifter som tar inn lærlinger, til opplæringsringer og til opplæringskontorene. Disse medlemmer vil øke post 70 med 10 mill. kroner til dette.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til B.innst.S.nr.5 (1994-1995) der det foreslås å øke de frie inntekter til fylket med 850 mill. kroner.

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti vil vise til fellesmerknader i B.innst.S.nr.I (1994-1995), der det m.a. er uttrykt slik:

       Senterpartiet har foreslått å auke rammen til fylkeskommunane med 700 mill. kroner over Kommunaldepartementets budsjett. Kristeleg Folkeparti har foreslått å auke rammene til fylkeskommunane med 200 mill. kroner over Kommunaldepartementet sitt budsjett.

       Komiteen viser til at et viktig mål for Reform 94 er at så mange unge som mulig kan nå frem til yrkes- eller studiekompetanse. Hovedmodellen med to år i skole og inntil to år med lærekontrakt i bedrift gir muligheter for en god yrkesutdannelse for svært mange. For noen teorisvake eller lite teorimotiverte elever vil det imidlertid være ønskelig med andre opplæringsmodeller i yrkesfagene enn hovedmodellen. Komiteen viser i den forbindelse til komitémerknader i Innst.S.nr.200 (1991-1992) og Innst.O.nr.80 (1992-1993). I Innst.O.nr.80 (1992-1993) heter det:

       Komiteen vil fastholde dette, men vil presisere at ungdommer som er særdeles lite motiverte for skolegang, må kunne få særlige ordninger med utvidet mulighet for lærekontrakt i bedrift eventuelt for hele opplæringsløpet, som lærling. Komiteen vil understreke at dette vil gjelde en liten gruppe elever, og at det må foretas en konkret sakkyndig vurdering av bl.a. PP-tjeneste og oppfølgingstjeneste i de enkelte tilfeller, jf. fagopplæringslovens § 10.

       Komiteen vil understreke viktigheten av at det vises fleksibilitet og endringsvilje ved gjennomføring av Reform 94. Komiteen mener at det er særlig maktpåliggende å forbedre lærlingeordningen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til forslag fra Høyre, Dok.nr.8:43 (1993-1994), som ligger til behandling i komiteen.

Kap. 235 Statlige videregående skoler i landbruksfag og naturbruk

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet Christiansen, slutter seg til bevilgningsforslaget.

       Et flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til omtale av den økonomiske situasjon for statlige videregående skoler i forbindelse med fylkeskommunal overtakelse under kap. 232 foran, og slutter seg til proposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at det pågår forhandlinger med Hedmark fylke om Osen og Sønsteby skogskoler. Disse medlemmer ber departementet vurdere fortsatt drift av Statens skogskole i Osen inntil videre.

       Komiteens medlem Christiansen viser til utviklingen i landbrukspolitikken. Det er helt klart at utvikling uansett Norges forhold til EU vil tvinge frem til dels omfattende reformer innen landbrukssektoren også i Norge, noe som igjen vil medføre færre produsenter i fremtiden. Dette medlem mener derfor det vil være uhensiktsmessig å legge opp til å utdanne unge mennesker på litt sikt til arbeidsløshet, og vil derfor fremme forslag om at bevilgningene til disse skolene blir trappet noe ned.

       Dette medlem vil derfor redusere post 01 med 10 mill. kroner og post 11 med 5 mill. kroner og fremmer følgende forslag:

Kap. 238 Kvalitetsutvikling i videregående opplæring

       Komiteen er kjent med at det er reist en del kritikk til gjennomføringen av etterutdanningen av lærere i forbindelse med Reform 94.

       Komiteen mener at det må gjennomføres en bedre målstyring med midlene, slik at de fører til en reell kompetanseheving hos undervisningspersonell og når de fagretningene som har størst behov for etterutdanning.

       Komiteen er kjent med at det er stor ulikhet i de enkelte fylkene mht. hvor mye det satses på etterutdanning. Komiteen ber departementet følge utviklingen videre, slik at det ikke medfører stor ulikhet i kompetanse i de ulike fylkene.

       Komiteen vil understreke at etterutdanning fortsatt må være et satsingsområde overfor lærere og instruktører innen videregående opplæring. Komiteen forutsetter at fylkeskommunene prioriterer dette arbeidet sammen med fagdepartementet, og at handlingsplanen for etterutdanning blir fulgt opp på en tilfredsstillende måte.

       Komiteen ser det som viktig at det blir etablert en systematisk grunnutdanning og etterutdanning av instruktører i lærebedrifter, dette for å gi lærebedrifter nødvendig kompetanse og motivasjon til å ta imot lærlinger.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, slutter seg til bevilgningsforslaget.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti går inn for å øke innsatsen til etterutdanningsformål med 20 mill. kroner over post 11 og fremmer følgende forslag:

       Komiteen sine medlemer frå Høgre og Kristeleg Folkeparti viser til behov for etterutdanning som ledd i gjennomføring av Reform 94 og foreslår å tilleggsløyve 5 mill. kroner til formålet. Desse medlemer fremjer slikt forslag:

       Komiteens medlem Christiansen vil påpeke at også lærerne må ta sin del av innstramningene i dagens stramme budsjettsituasjon. Dette medlem vil understreke nødvendigheten av at arbeidet i forbindelse med Reform 94 må settes i sentrum og at andre tiltak kun skal igangsettes etter en nøye vurdering.

       På bakgrunn av dette vil dette medlem foreslå en reduksjon på post 11 med 8 mill. kroner og fremmer følgende forslag:

Kap. 239 Andre formål i videregående opplæring

       Komiteen viser til den sterke økningen i antallet privatister de siste årene og at elever som vil forbedre karakterer fra videregående skole nå er i flertall blant disse. Komiteen ser med uro på at karaktergrensen for inntak i mange utdanninger på universiteter og høyskoler blir stadig høyere.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, er bekymret over at elever som kommer rett fra videregående skole blir utkonkurrert av elever som kan ha brukt flere år på å forbedre karakterene.

       Et flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti, viser til at ca 1.000 privatister avla skriftlig-muntlig prøve våren 1994. Dette ble nødvendig for å kunne avvikle eksamen for denne gruppe. Flertallet har merket seg at det ble gjort positive erfaringer med denne eksamensformen. Flertallet viser til at det i proposisjonens s. 89-90 under « Resultatmål for 1995 » står: « Erfaringer med skriftlig/muntlig prøve våren 1994 vil bli nærmere vurdert ». Flertallet ber om å få seg forelagt resultatene av denne vurderingen som sak for Stortinget i inneværende år. Det forutsetter at det ikke gjøres endringer i gjeldende eksamensordning før Stortinget har behandlet saken. Det må imidlertid kunne gjøres unntak for ekstraordinære forhold.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og medlemmet Christiansen viser til at ca 1.000 privatister avla skriftlig-muntlig prøve i stedet for muntlig prøve våren 1994 på grunn av en viss mangel på sensorer. I proposisjonen s. 89-90 under resultatmål for 1995, står: « Erfaringer med skriftlig-muntlig prøve våren 1994 vil bli nærmere vurdert ». Disse medlemmer finner det underlig at departementet i et brev av 17. oktober 1994 til Statens utdanningskontor i Oslo og Akershus, gjør kjent at departementet allerede har besluttet at eksamensformen for privatister skal endres.

       Disse medlemmer mener at det er ønskelig å vurdere prøveformen, men vil be departementet om ikke å iverksette en endring midt i et skoleår. Dersom en slik endring innføres midt i skoleåret, vil det særlig kunne ramme elever som ikke er direkte knyttet til en skole. Disse medlemmer vil påpeke at det er en rekke uavklarte spørsmål som må vurderes før en endring kan iverksettes. Det gjelder hensynet til likhet mellom privatister og elever og hvilke endringer en overgang fra muntlig til skriftlig eksamen vil måtte få for fagplanene. Disse medlemmer forutsetter at departementet kommer tilbake til Stortinget før endringer iverksettes.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet Christiansen, er kjent med trafikkflygerskolen på Bardufoss, som er organisert som en stiftelse med Målselv og Bardu kommune og Troms fylkeskommune som bidragsytere. Bardufoss flystasjon og SAS-Flight Academy er også medlemmer av styret. Dette flertall er kjent med at det er behov for en engangsinvestering for på sikt å kunne få en lønnsom trafikkflygerskole, og vil be departementet vurdere et engangstilskudd til skolen.

       Et flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, mener spørsmålet om bygging og plassering av ny videregående skole i Oslo er en sak for Oslos egne myndigheter.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til bevilgningsforslaget.

       Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, erkjenner behovet for barne- og ungdomstiltak i storbyene generelt og i indre Oslo spesielt. Dette flertallet mener imidlertid at slike tiltak må finansieres gjennom rammetilskuddet eller ved særskilte prosjekter, slik som Miljøbyen Gamle Oslo.

       Dette flertallet er kjent med at Byrådet ennå ikke har tatt endelig stilling til lokalisering av ny videregående skole i Oslo øst, og finner det ikke forsvarlig for Stortinget å øremerke midler til en skole Oslo kommune ennå ikke har tatt stilling til om skal bygges.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til presentasjon av tiltakspakke for Oslo Øst i B.innst.S.nr.I (1994-1995). Dette medlem viser til at i Oslo - indre by øst er det bare ca 50 % av ungdommene mellom 16 og 18 år som tar videregående skole. Dette medlem mener staten må yte et bidrag for å framskynde utbygging av en ny videregående skole i Oslo øst. Det settes av 10 mill. kroner til prosjektet i årets budsjett.

       Dette medlem mener også at Oslo indre øst har problemer og utfordringer som skiller seg fra andre bydeler eller kommuner. På denne bakgrunn vil dette medlem foreslå at det avsettes 17 mill. kroner til tiltak for pedagogisk utviklingsarbeid.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem Christiansen vil påpeke at det ikke kan være noen offentlig oppgave å sørge for at skolebarn får gå på kino. Subsidiering av kino- og filmvirksomhet kan og skal ikke være noen prioritert oppgave på stramme undervisningsbudsjett. Dette medlem vil derfor gå inn for å redusere post 11 med kr 980.000 og fremmer følgende forslag:

ANDRE TILTAK I UTDANNINGEN

       Denne programkategorien omfatter bl.a. private skoler, kompetansesentra for spesialundervisning, drift av Nasjonalt læremiddelsenter og tilskudd til lærebøker. Kapittel- og poststrukturen er noe endret, bl.a. er samisk videregående skole overført til kap. 232.

Kap. 240 Private skoler m.v.

       Departementet mener at nivået for 1994 er videreført i forslaget når en tar hensyn til at bevilgningen til Andebu og Briskeby skoler er overført til kap. 243 med 38 mill. kroner, og til sammen 2,75 mill. kroner er overført til Sosialdepartementet og Barne- og familiedepartementet. Regnskapsanslag viser dessuten lavere elevvekst fra 1993 til 1994 enn ventet.

       I forslaget er det i tillegg til 6 nye skoler regnet med at skoler som har mottatt tilskudd, men som ikke fyller lovens krav, får tilskudd også for 1995. Satser foreslås innført for spesialskolene. Bl.a. som følge av rentereduksjonen foreslås alle satser for private skoler redusert med ca 2 %. Departementet foreslår også at det innføres klassesatser i stedet for elevsatser for grunnskolene.

       Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke Sosialistisk Venstreparti, ser på private skular som eit positivt og verdifullt supplement til den offentlege skulen. Med grunnlag i gjeldande lov om private skular skal det vere rom for slike skular.

       Eit fleirtal, medlemene frå Senterpartiet, Høgre, Kristeleg Folkeparti og medlemen Christiansen, er opptatt av at lova framleis skal praktiserast i samsvar med desse intensjonane, og på ein måte der foreldreretten blir klart ivaretatt.

       Komiteen ba ved budsjetthandsaminga i 1993 om ei oppdatert kostnadsundersøking som grunnlag for å vurdere nivået på dei økonomiske tilskota til private skular. Gjeldande undersøking er frå 1986. Komiteen registrerar at dette ikkje er følgd opp og ber departementet om å gjennomføra ei slik kostnadsundersøkjing.

       Komiteen har elles merka seg at departementet vurderer å innføre faste tilskotssatsar for private skular for funksjonshemma, under tilskotsregel 1 og 2, og at ein vil sjå nærare på desse skulane sin plass i det samla skuletilbodet for elevar med særskilte behov.

       Komiteen vil peike på at husleigestøtte i tilfelle må inngå som del av støttegrunnlaget. Den type private skular kan ofte vise til gode opplæringsresultat. Fleirtalet meiner derfor at slike skular må vere sikra tilskott som svarar til dei verkelege kostnadene med å undervise funksjonshemma elevar og gi dei ein trygg plass i det samla tilbodet til elevar med særskilde opplæringsbehov.

       Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil på bakgrunn av ei kostnadsundersøkjing be om at Regjeringen eventuelt fremjer forslag til eit nytt tilskotssystem til de private skulane.

       Fleirtalet ser det framleis som viktig at tilskotet skal ta utgangspunkt i kostnadene ved drift av offentlege skular.

       Fleirtalet syner elles til Innst.S.nr.206 (1993-1994) der komiteen sitt fleirtal uttalar:

       Eit fleirtal, medlemene frå Senterpartiet, Høgre, Kristeleg Folkeparti og medlemen Christiansen, har merka seg forslaget om å redusere alle tilskotssatsar til private skular med 2 %, med rentenedgang som hovudgrunngjeving. Skulane har vidare ikkje fått kompensasjon for løns- og prisauke.

       Dette fleirtalet kan ikkje sjå at rentereduksjon gir reelt grunnlag for å redusere tilskotet til skular som ikkje får støtte til husleige eller kapitalkostnader. For å kompensere for redusert tilskot foreslår dette fleirtalet å auke løyvingane med 10 mill. kroner.

       Departementet foreslår vidare å endre grunnlaget for statstilskot til private grunnskular frå gjeldande ordning med elevsats til klassesats. Dette fleirtalet viser til at Regjeringa fremja eit tilsvarande forslag for budsjetterminen 1993. Etter motstand frå Stortinget blei forslaget trekt tilbake, med m.a. slik grunngjeving:

       Dette fleirtalet kan ikkje sjå at det no ligg føre nye moment som tilseier ein overgang frå elevsats til klassesats og avviser derfor å leggje dette til grunn for budsjettet. Dette fleirtalet foreslår på denne bakgrunn å auke løyvingane med 22,8 mill. kroner i tråd med departementet si eiga utrekning av innsparingspotensialet ved ein slik overgang.

       Dette fleirtalet er kjent med at norske skular i utlandet opplever aukande behov for pedagogisk-psykologiske tenester. Desse skulane har elevar som lever midt i eit fleirkulturelt krysspress. Dette fleirtalet meiner at det er tid for å følgje denne saka konkret opp gjennom forsøksordningar og foreslår å løyve 2 mill. kroner til formålet.

       Komiteen sine medlemer frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti ynskjer ikkje å føreta ei innstramming i det framlagde budsjettet, og går difor inn for ei tilleggsløyving på 34,8 mill. kroner over post 70, jf. nedanfor.

       Komiteen vil med bakgrunn i merknadene over auke post 70 med til saman 34,8 mill. kroner og fremje slik innstilling:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er bekymret over økningen i antallet private skoler og elevplasser i Norge. Dette fordi denne utviklingen gradvis vil føre til et brudd med enhetsskoletanken. Dette medlem vil understreke verdien av at barn fra forskjellig bakgrunn, med forskjellig livssyn m.m. lærer seg å fungere sammen i gjensidig respekt.

       Dette medlem understreker at det private skoleverket kun skal være et supplement og skolenes pedagogikk skal representere et klart alternativ til det offentlige skoleverket, jf. Steinerskolene.

       Dette medlem er enig i intensjonene til Regjeringa om å endre tilskuddsnøkkelen fra elev til klasse. Saken har imidlertid en del sider som trenger en mer gjennomgående drøfting. Dette medlem vil derfor foreslå at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med forslag til gjennomgang av tilskuddssystemet for private skoler som egen melding.

       I påvente av endringer i privatskoleloven, mener dette medlem at privatskolene må ha forutsigbarhet i sine økonomiske rammer. På denne bakgrunn støtter dette medlem flertallets forslag til økning av tilskuddene til privatskolene.

Kap. 243 Kompetansesentra for spesialundervisning

       Kapittel- og poststrukturen er her endret, bl.a. er 7 landsdekkende institusjoner overført fra kap. 221 som ledd i nettverksetablering og 2 skoler fra kap. 240.

       Komiteen viser til proposisjonen der det går fram at Regjeringa vil koma tilbake med forslag til organisasjonsmodell når det gjeld Senter for leseforskning og Senter for adferdsforskning saman med Lindøy skule. Komiteen er kjent med at det er regionale initiativ med tanke på å overta ansvaret for Lindøy skule og nytta institusjonen til behandlingsføremål i det fylkeskommunale borne- og ungdomsvernet i Rogaland. Saka har mellom anna vore drøfta med det landsdekkande styret for dei nasjonale spesialpedagogiske kompetansesentra. Komiteen ser positivt på ei slik løysing, og føreset at ho ikkje skapar problem for den vidare utvikling for Senter for atferdsforskning i Stavanger.

       Komiteen er kjent med at arbeidet med modellen for Senter for leseforskning og Senter for adferdsforskning/Lindøy har vore gjennom ein grundig prosess. Komiteen vil tilrå at Senter for leseforskning og Senter for adferdsforskning vert organisert som einingar direkte underlagt styret for Høgskulen i Stavanger. Komiteen vil understreka at denne unntaksordninga er valt fordi einingane skal ha funksjonar i eit kompetansenettverk som yter tenester til skuleverket, mellom anna rådgiving, veiledning, kartlegging og diagnostisering innen sine fagfelt. Samtidig skal sentrene sin kompetanse kome til nytte i undervisning og fagleg verksemd ved høgskulen.

       Komiteen ber departementet fylgja opp og finna fram til ei løysing i tråd med dette og koma tilbake med eit forslag om korleis midler og heimlar for 1995 skal delast mellom høgskulen og Styret for dei landsdekkande sentra.

       Komiteen sluttar seg til løyvingsframlegget i proposisjonen.

Kap. 244 og 3244 Nasjonalt læremiddelsenter

       Departementet foreslår å øke tilskuddet til lærebøker med 19 mill. kroner ut fra Reform 94.

       Komiteen viser til Innst.S.nr.135 (1993-1994) hvor komiteen mener at en del av tilknytningsavgiften til NTBs nyhetsbase bør dekkes sentralt. Komiteen vil understreke dette.

       Komiteen ser det som viktig at elever med spesielle behov får tilpasset undervisningsmateriell. På grunn av gjennomføringen av nye utdanningsreformer og i forbindelse med integrering av funksjonshemmede i ordinær skole vil det være et økt behov for tilpassede læremidler. Dette gjelder elever med ulike funksjonshemminger som blinde/svaksynte, døve/hørselshemmede og elever med psykisk utviklingshemming.

       Komiteen vil be departementet ta initiativet til ei vurdering av om det er mogleg å leggja tilhøva til rette slik at teksten i læremidlene kan overførast til blindeskrift ved hjelp av ny teknologi. Komiteen går derfor inn for å øke bevilgningen til utvikling og produksjon av læremidler for særskilte elevgrupper under post 70.3 med 5 mill. kroner, og fremmer følgende innstilling:

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Læremiddelsenteret både gir tilskudd til produksjon av lærebøker og foretar den offentlige godkjenningen av nye lærebøker. Disse medlemmer er kjent med at det er opprettet nær kontakt mellom senteret og de forlagene som utgir lærebøker. En fortsatt offentlig godkjenning av lærebøker kan derfor synes å være overflødig og forsinkende, og de midler som anvendes til godkjenningsprosedyren kunne med fordel benyttes til produksjon av flere lærebøker.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Reform 94 er i sin innkjøringsfase. Læremiddelsituasjonen er langt fra avklart. Det gjelder bl.a. parallellutgaver i nynorsk. Dette medlem går inn for å øke post 70 med 9 mill. kroner og fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem Christiansen viser både til tidligere merknader og til det faktum at dette medlem ønsker å redusere aktiviteten på dette kapitlet, og foreslår at post 01 reduseres med 2 mill. kroner og at post 11 reduseres med 2 mill. kroner.

       Dette medlem mener at subsidiering av språklige parallellutgaver bør avvikles. De midler som brukes på lærebøker bør uavkortet gå til å skaffe flest mulig oppdaterte bøker, uavhengig av målform. Ettersom alle elever bør være i stand til å lese og forstå bøkene enten disse er trykket på bokmål eller nynorsk, fremstår det som sløsing å betale for at det skal lages parallellutgaver - spesielt i fag hvor det er få elever.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Inntekter ved salg av programvare

       Komiteen viser til komiteens merknader i Innst.S.nr.135 (1993-1994) når det gjelder NLS' inntjeningskrav og foreslår på denne bakgrunn å redusere post 01 med 1 mill. kroner.

       Komiteen fremmer følgende innstilling:

Kap. 249 Andre tiltak i utdanningen

       Kapittel- og poststrukturen er her endret, idet virkemiddeltiltak er overført til kap. 221 og 203, mens læreboktilskuddet gjenfinnes under kap. 244 og 229, og ulike andre tiltak under kap. 200, 238, 239 og 288.

       Komiteens flertall, medlemene frå Arbeidarpartiet, Høgre, Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti, er glad for at departementet viderefører tilskottet til privateigde skule- og kyrkjebygg på same nivå som i 1994. Flertallet ser det som positivt at det offentlege kan gi slik stimulans til prosjekt basert på frivillig innsats og dugnad lokalt, til gode for heile lokalsamfunnet. Kriteria for å gi slikt tilskott må vera romslege og gjelda også lokale forsamlingshus eigd av frivillige organisasjonar innan Den norske Kyrkja. Flertallet vil minne om at dette er i tråd med tidlegare signal frå komiteen, og at departementet praktiserte ei slik tolking fram til 1993.

       Flertallet fremjer slikt forslag til innstilling:

       « Stortinget ber Regjeringa om å endre praksis for tildeling av tilskott til privateigde skule- og kyrkjebygg i tråd med komiteen sine merknader i B.innst.S.nr.12 (1991-1992) og departementet sin eigen tidlegare praksis, slik at også lokale forsamlingshus eigd av frivillige organisasjonar innan Den norske Kyrkja, kjem inn under ordninga. »

       Et flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og medlemmet Christiansen, viser til merknader i B.innst.S.nr.12 (1992-1993). Flertallet viser videre til at avtalen med Kopinor er sagt opp fra og med 1. januar 1995, og at departementet arbeider med et opplegg som vil kunne gi kommuner og fylkeskommuner større innflytelse på avtalen. Flertallet er enig i at det fortsatt er behov for økonomisk engasjement fra statens side, men vil redusere posten med 5 mill. kroner.

       Flertallet fremmer følgende innstilling:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til bevilgningsforslaget og fremmer følgende forslag:

VOKSENOPPLÆRING

       Departementet mener budsjettforslaget som innebærer en samlet nedgang på 3 %, vil gi grunnlag for om lag samme aktivitetsnivå som i 1994 på de fleste områder. Folkehøgskolen har fått redusert tilskudd.

       Departementet vil foreta en gjennomgang av statlige organer med et ansvar for fjernundervisning mht. forkortet organisering og ansvarsfordeling. Norsk voksenpedagogisk forskningsinstitutts plassering i den nye forskningsstrukturen vil også bli vurdert.

Kap. 250 Voksenopplæring under det offentliges ansvarsområde

       Departementet foreslår redusert bevilgning til voksenopplæring for flyktninger ut fra prognoser om antallet.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet Christiansen, viser til at 1.700 av 3.500 søkere ble avvist ved Statens senter - Ressurs- og voksenopplæring ved opptak til det åpne undervisningstilbudet i skoleåret 93-94, og foreslår derfor å øke bevilgningen på kap. 250 post 01 med 0,5 mill. kroner.

       Flertallet fremmer følgende innstilling:

       Komiteens medlem Christiansen vil redusere post 01 med 2 mill. kroner, post 11 med 1 mill. kroner og post 21 med 1 mill. kroner.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       Komiteen mener det er viktig å sørge for at de midler som brukes til opplæring i norsk av fremmedspråklige voksne gir resultater - i den sammenheng er det viktig både å legge vekt på den enkelte elevs innsats og på hvor mye kunnskap opplæringsinstitusjonene makter å formidle.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, vil derfor be departementet vurdere om det bør innføres obligatoriske prøver ved slutten av kursene, slik at deltagerne får noe konkret å vise til i forhold til sine kunnskaper i norsk.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og medlemmet Christiansen mener det bør innføres obligatoriske prøver ved avslutning av kursene. Dette vil være en fordel både for deltagerne ved at de får noe konkret å vise til i forhold til sin kunnskap i norsk, og for opplæringsinstitusjonene som i større grad får oversikt over hvor mye kunnskap de makter å formidle.

       Disse medlemmer vil foreslå en slik ordning og fremmer følgende forslag:

       « Det henstilles til Regjeringen å sørge for at det innføres obligatoriske prøver ved avslutning av kurs i norsk med samfunnskunnskap for fremmedspråklige voksne. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til den generelle økonomiske situasjonen og nødvendigheten av å redusere de totale offentlige utgiftene, og foreslår i tillegg at bevilgningene under post 60 reduseres med 60 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komitens medlem Christiansen vil vise til tidligere merknader vedr. effektivisering. En effektivisering burde også være mulig å få til i undervisningen som gis til flyktninger og innvandrere.

       Dette medlem vil derfor redusere post 60 med 10 mill. kroner og fremmer følgende forslag:

Kap. 251 Voksenopplæring i studieforbundene

       Departementets bevilgningsforslag er her identisk med fjorårets.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet Christiansen, vil understreke viktigheten av at de som er i den aldersgruppen som ikke omfattes av den rett til 3-årig videregående opplæring som følger av Reform 94, gis muligheter for å skaffe seg formell og uformell kompetanse. Opprettholdelse av et høyt nivå på overføringene til studieforbund er viktig i denne sammenheng.

       Flertallet vil i denne sammenheng gi uttrykk for at det neste store løft på utdanningsområdet må omfatte voksne mennesker som allerede er i arbeidslivet eller som ønsker seg arbeid.

       Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, vil vise til at det blir stadig nye offentlege pålegg om sertifiseringsordningar som til eksempel Sprøytesertifikat og bruk av nye tekniske innrettingar. For å møte eit auka behov for opplæringstilbod må studieforbunda spele ei aktiv rolle i utvikling og gjennomføring.

       Fleirtalet vil gjere framlegg om å auke løyvinga til pedagogisk utviklingsarbeid over post 71.2 med 1 mill. kroner. Fleirtalet fremjar slik innstilling:

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til den generelle økonomiske situasjonen og nødvendigheten av å redusere de totale offentlige utgiftene, og foreslår at bevilgningene reduseres med 65 mill. kroner fordelt med 50 mill. kroner på post 70 og 15 mill. kroner på post 71. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem Christiansen er av den oppfatning at all voksenopplæring på lik linje med annen statsstøttet opplæring skal konsentrere seg om opplæring som gir økt formell kompetanse i den form at den fører frem til en eller annen godkjent eksamen. Undervisning som kan betraktes helt eller delvis som en fritidssyssel, bør etter dette medlems mening dekkes fullt ut av den enkelte deltager.

       Med en så radikal reduksjon av støtte som dette forslaget innebærer, mener dette medlem det vil være mindre behov for administrasjon av tiltakene.

       På denne bakgrunn vil dette medlem foreslå en reduksjon på post 70 med 115 mill. kroner, en reduksjon på post 71 med 30 mill. kroner og en reduksjon på post 72 med 2 mill. Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 252 Fjernundervisning

       Departementets forslag til tilskudd er om lag det samme som i fjor.

       Komiteen vil fremheve fjernundervisningstilbudets betydning som supplement til de ordinære utdanningstilbud. Fjernundervisning gjør det mulig for landets innbyggere å tilegne seg kompetanse selv når geografiske avstander, familiesituasjon og annet gjør det vanskelig å følge undervisning ved et lærested. Fjernundervisning åpner store muligheter også for de som ønsker å følge undervisning i andre land.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og medlemmet Christiansen, slutter seg til proposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti går inn for å øke bevilgningene under post 70 med 5 mill. kroner, og fremmer følgende forslag:

Kap. 253 Folkehøgskoler

       Departementets bevilgningsforslag innebærer en reduksjon på 4,8 % under dette kapitlet. Den reelle reduksjon av driftstilskuddet til folkehøgskolene blir ca 10 mill. kroner, når unntas reduksjon som følge av lavere kapitalutgifter og folkehøgskoler med stor andel funksjonshemmede elever, som får uendret bevilgning.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet Christiansen, vil peke på folkehøgskolens rolle som en folkelig, fri og allmenndannende skole.

       Flertallet er kjent med at « Kompetanseprosjektet » i folkehøgskolen blir sluttført høsten 1994, og at målet for prosjektet har vært gjennom dokumentasjon å vurdere folkehøgskolens plass i utdanningssystemet og samfunnet.

       Flertallet viser til den kompetanse folkehøgskolen utvikler hos den enkelte elev. Det dreier seg mye om personlig vekst, holdninger og praktisk livsførsel, og tillegg til de fag- og emneområder som tilbys. Flertallet viser til at det etter § 2 i lov av 8. juni 1984 nr. 64 om folkehøyskoler skal dette skoleslaget i samsvar med sine skoletradisjoner fremme allmennutdanning på ulike alders- og utdanningstrinn. I dag er hele skolesystemet i støpeskjeen; 10-årig grunnskole, Reform 94 og et Norgesnett for høyere utdanning skal tilføre både det enkelte menneske og samfunnet med tidsmessig kompetanse.

       Folkehøgskolen blir i dette mønsteret en viktig nisje. Et slags pusterom for mange elever som har behov for modning og personlig utvikling, eller som ønsker å gå dypere inn i et fag uten krav til eksamen eller karakterer.

       Flertallet mener at folkehøgskolen møter et viktig behov i samfunnet, og har forutsetninger for å møte disse på en konstruktiv og uortodoks måte. Det kan være tilfelle på områder der det er behov for omprioritering, både lokalt, nasjonalt og internasjonalt.

       Det dreier seg ofte om høy kompetanse på felter som det offentlige skolevesenet ikke har samme anledning til å ta opp. Det er viktig at folkehøgskolen finner sin plass i utdanningssystemet og selv er bevisst på hvordan det bør gjøres.

       Et flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, mener at selv om folkehøyskolene representerer et mangfold i verdisyn og arbeidsmetoder, har de viktige felles særdrag. De er eksamensfrie og ubundne av faste pensumskrav. Og de er internatskoler. Det bør det etter flertallets syn fortsatt være. Det er viktig at folkehøyskolen bevarer sin identitet.

       Eit anna fleirtal, medlemene frå Senterpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti, ber om at det snarast blir lagt fram ei melding om folkehøgskulen slik at ein får høve til å drøfte skuleslaget si rolle og elevane si formelle verdsetting. Dette fleirtalet er opptatt av at folkehøgskulelandskapet ikkje kan vere statisk, men utvikle seg etter dei behov som over tid melder seg. Dette fleirtalet er kjent med at det ligg føre 5 søknader om godkjenning av nye folkehøgsskular, og vil be departementet snarast handsame og avklare desse. Dette fleirtalet finn det naturleg at departementet legg vekt på kva innstilling Folkehøgskulerådet har i slike saker.

       Komiteen sitt fleirtal, medlemmene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti, vil peike på at elevar frå u-land vil vere ein viktig ressurs i folkehøgskulen, og at eit folkehøgskuletilbod til denne gruppa vil vere ein viktig del av Noreg sin innsats for internasjonalisering og kontakt over landegrensene.

       Fleirtalet vil be departementet vurdere ei studiefinansieringsordning som legg til rette for dette.

       Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemet Christiansen, viser til Innst.S.nr.101 (1993-1994) der komiteen slutta seg til departementet sitt forslag om at elevar som avslutta med VK II i eit fireårig løp, får rett til utvida minstestipend til dei er 20 år. Fleirtalet gjer framlegg om at dei som vel å ta folkehøgskule det siste året i eit fireårig videregående løp, også skal ha rett til utvida stipend til dei er 20 år, jf. kap. 2410.

       Stortinget har dei siste åra avvist departementet sitt forslag om å redusere det elevavhengige tilskotet til folkehøgskulen.

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti aksepterer reduksjonen til dekning av kapitalkostnaden, men avviser forslaget om reduksjon av det elevavhengige tilskotet. Desse medlemene ber departementet for ettertida ta til fylgje Stortinget sitt klare syn på dette punktet.

       Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti, går inn for å auke tilskotet til fylkeskommunale og andre folkehøgskular med til samen 12 mill. kroner under post 70. Fleirtalet fremjar slik innstilling:

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti vil vidare auke løyvinga til Folkehøgskolerådet under post 75.2 med 0,2 mill. kroner. Desse medlemene fremjar fylgjande forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre slutter seg til proposisjonens bevilgningsforslag, og fremmer slikt forslag:

       Komiteens medlem Christiansen vil vise til sine merknader under kap. 251 og peke på at heller ikke tilbudet ved folkehøgskolene gir formell kompetanse. Dette medlem mener derfor dette tilbudet bør likebehandles med andre former for kurstilbud, og at støtten derfor gradvis bør trappes ned. Dette medlem vil derfor foreslå en reduksjon av post 60 med 7 mill. kroner, post 70 med 80 mill. kroner og post 75 med 3,9 mill. kroner. Dette medlem fremmer følgende forslag:

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, vil vise til at det gis tilskudd til folkehøyskoleliknende tiltak for pensjonister.

       Flertallet ser det som svært positivt at eldre får mulighetene for denne type voksenopplæringstilbud som kan gi forberedelse og grunnlag for en aktiv pensjonisttilværelse for mange.

       Flertallet vil også peke på den innsats som partene i arbeidslivet LO/NHO gjør for å få arbeidstakere til å forberede pensjonisttilværelsen.

Kap. 255 Andre voksenopplæringstiltak

       Departementet foreslår redusert tilskudd til FoU-arbeid.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at vi i 1995 går inn i FNs tiår for Human Rights Education.

       Det er ikke lenger rustningskappløpet som er den største trussel mot freden, men nasjonalisme, etniske konflikter, økologiske ødeleggelser og fattigdom.

       Fredsarbeid må i mye større grad enn før basere seg på forebyggende konfliktløsning, dialog, samarbeid og kontakt på tvers av landegrensene og respekt for minoriteter og menneskerettighetene, og flertallet foreslår derfor å øke bevilgningen på kap. 255 post 70 med 0,5 mill. kroner til Kornhaug Fredssenter.

       Flertallet fremmer følgende innstilling:

       Komiteens medlemmer fra Høyre og medlemmet Christiansen mener at partene i arbeidslivet selv må bære kostnadene ved kurs for demokrati på arbeidsplassen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil redusere bevilgningen under post 70.3 med 5 mill. kroner til 0 og fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem Christiansen går imot bevilgningen til særlige utviklingstiltak for Finnmark, Kvinneuniversitetet, samt resten av de foreslåtte bevilgninger over post 70 med unntak av post 70.1. Ved en slik reduksjon kan arbeidet som utføres over dette kapitlet gjøres innenfor departementets eget budsjett. Dette medlem foreslår en reduksjon på post 01 med 3 mill. kroner, på post 11 med 1 mill. kroner og en samlet reduksjon på post 70 med 11,2 mill. kroner. Dette medlem fremmer følgende forslag:

HØGRE UTDANNING

       Departementet ser det som viktig at det blir lagt vekt på nye studenters studieønsker og arbeidsmarkedet for ferdige kandidater ved dimensjonering av de ulike studietilbudene i sektoren. I 1995 er det regnet med en ytterligere vekst i sysselsettingen på 25.000 personer. Departementet legger foreløpig til grunn en opptakskapasitet til høgre utdanning på 32.000.

       Det er lagt inn midler til å videreføre på helårsbasis de 6.061 nye studieplassene som ble opprettet ordinært og ekstraordinært på departementets budsjett i 1994, og i tillegg 202 under Landbruksdepartementet. Nye studieplasser i 1995 er ikke foreslått. Regjeringen vil vurdere omfanget av arbeidsmarkedstiltak for 2. halvår 1995 og antall nye studieplasser høsten 1995 i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett.

       500 nye stillinger ble opprettet som følge av nye studieplasser i 1994. Ytterligere 150 nye stillinger foreslås opprettet i 1995 og dessuten 198 nye oppdragsstillinger. Endret oppgavefordeling gjør at 20 oppdragsfinansierte stillingshjemler fra Riksantikvaren blir overført. Departementet legger vekt på at det blir utviklet utdannings- og etterutdanningstilbud i samarbeid med de ulike aktørene i arbeidslivet.

       Departementet prioriterer ellers videre utbygging av Universitetsstudiene på Svalbard og en ytterligere utbygging av UNINETT og andre nettverk i 1995.

       Departementets bevilgningsforslag har en nominell økning fra B.innst.S.nr.III (1993-1994) (sysselsettingsmidler under kap. 2310 ikke medregnet) på 1,1 %. Begrenset vekst i forslaget for 1995 har bl.a. sammenheng med at en rekke engangstiltak ble avsluttet i 1994, bl.a. til bygg og inventar og utstyr til disse.

       Komiteen viser til at departementet ser det som en hovedutfordring å legge til rette for at flere studenter når sine studiemål på normert tid, og at kvaliteten på utdanningen holdes på et høyt nivå. Komiteen er enig i disse prioriteringer og støtter opp om ulike forslag som tar sikte på økt gjennomstrømming.

       Komiteen har merket seg den store underdekningen av studieplasser på hovedfagsnivå, et resultat blant annet av stor tilstrømning av kandidater med lavere grad fra høyskolesystemet. Komiteen har merket seg at Regjeringen vil vurdere studieplasser i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett og vil be om at det legges særlig vekt på hovedfagsplasser.

       Komiteen er sterkt opptatt av problemet med avvisning av søkere til høyere utdanning. Dette spørsmålet vil bli grundig drøftet i forbindelse med behandling av Ot.prp. nr. 85 (1993-1994) , Lov om høgre utdanning. I forbindelse med denne behandling må spørsmål omkring privatister, studierettigheter og -plikter finne sin løsning. Videre må forhold som gjenåpning av tradisjonelt åpne studier, forholdet mellom studieplasser og samfunnets etterspørsel og studiekapasitet drøftes grundig.

       Komiteen vil understreke nødvendigheten av høy standard på det vitenskapelige utstyr for å sikre en høy forskningskvalitet. Kravene til instrumenter og utstyr blir stadig større for å kunne hevde seg i forskningen både nasjonalt og internasjonalt. Komiteen vil be departementet følge utviklingen nøye og foreslå nødvendige rammer til investeringer slik at forskningen kan holde en akseptabel internasjonal standard.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet Christiansen, vil uttrykke tilfredshet med at kvinneandelen er økende på hovedfagsnivå og for doktorgradskandidater. Det er imidlertid store variasjoner mellom fagområder og studier.

       Flertallet antar at såvel universitetets ledelse som departementet føler denne utviklingen nøye, og setter inn virkemidler for å bidra til en kjønnsmessig utjevning mellom de forskjellige fag og studieretninger.

       Komiteen viser til at flere av universitetene har de senere år fått planlagt, igangsatt og ferdigstilt nye byggeprosjekter, blant annet på grunn av økt studenttilstrømming. Komiteen vil peke på at særlig de eldste universitetene vil ha behov for midler til vedlikehold i tiden framover.

       Komiteen vil understreke viktigheten av at institusjonene prioriterer arbeidet med mer effektiv ressursutnyttelse, med den stramme budsjettsituasjon i 1995.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, vil ikke nå kunne si noe endelig om antall studieplasser for 1995-96, men komme tilbake til dette i forbindelse med Revidert Nasjonalbudsjett. Det vises i den forbindelse til merknader under kap. 274 og 281.

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti meiner at det likevel alt i statsbudsjettet bør setjast av ressursar til ein del nye studieplassar, ikkje minst for å gi universitet og høgskular høve til best mogleg planlegging og tilrettelegging for opptak hausten 1995. Desse medlemene meiner at ein del av desse studieplassane må øyremerkast profesjonsutdanning for helse- og sosialpersonell og førskulelærarar.

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet foreslår å løyve 100 mill. kroner til nye studieplassar frå hausten 1995, jf. kap. 281. Desse medlemer vil i tillegg vurdere å nytte sysselsettingsmidler til å auke talet på studieplassar.

       Komiteen sin medlem frå Kristeleg Folkeparti foreslår å løyve 50 mill. kroner til nye studieplassar frå hausten 1995, jf. kap. 281.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og medlemmet Christiansen viser til at Regjeringen foreslår redusert opptak til høyere utdanning for 1995. Disse medlemmer mener at hverken sysselsettingssituasjonen eller tilstrømmingen til høyere utdanning tilsier en slik nedtrapping. Disse medlemmer viser til at 31.558 søkere stod uten tilbud om studieplass ved opptaket høsten 1984. Disse medlemmer vil foreslå at antallet studieplasser økes med 5.000 i 1995, jf. også merknader under kap. 281. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Antallet studieplasser økes med 5.000, fra 32.000 til 37.000. »

       Disse medlemmer mener det er nødvendig allerede nå å ta stilling til spørsmålet om oppretting av flere studieplasser for neste studieår av hensyn til universitetenes og høyskolenes behov for planlegging og tilrettelegging for økt opptak. Disse medlemmer viser til at Regjeringens forslag innebærer redusert opptak til høyere utdanning for 1995. Disse medlemmer vil påpeke at hverken sysselsettingssituasjonen eller tilstrømningen til høyere utdanning tilsier en slik reduksjon til 32.000 studieplasser.

       Disse medlemmer forutsetter at departementet ved fordeling av de 5.000 studieplassene tar hensyn til både behov for nye studieplasser på lavere nivå og til behov på hovedfagsnivå for å redusere omfanget av « flaskehalsproblemer ».

       Disse medlemmer vil vise til B.innst.S.nr.12 (1993-1994) der en enstemmig komité uttalte:

       Disse medlemmer viser til at det ikke foreligger noen strategisk plan og vil understreke at behovet for en slik grunnleggende gjennomgang er stadig økende etter som de store studiekullene snart er gjennom studieløpet og vil innen kort tid komme ut på arbeidsmarkedet.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og medlemmet Christiansen vil be om at antallet studieplasser økes med 5.000 i 1995 ved omdisponering av sysselsettingsmidler, og at en andel av disse studieplassene også tildeles private høyskoler. Disse medlemmer vil be om at de nye studieplassene særlig går til økt opptak på hovedfagsnivå og til en del profesjonsutdanninger innen helsefagutdanning og førskolelærer- og lærerutdanning. Disse medlemmer viser til underkapasitet på ferdigutdannet personale på en del profesjonsutdanninger.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil fremme forslag om 200 studieplasser øremerket til høgskolesektoren i tillegg til 5.000 plasser som fordeles av departementet, jf. kap. 274 og kap. 281. Dette medlem fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen opprette 200 studieplasser innen profesjonsstudier i høgskolesektoren med underkapasitet på utdannet personale, herunder bl.a. førskolelærer-, fysioterapi- og sykepleierutdanningen. »

       Dette medlem foreslår ut fra dette å bevilge 335 mill. kroner til nye studieplasser fra høsten 1995, jf. kap. 281.

Kap. 260 Universitetet i Oslo

       Komiteen vil understreke den viktige nasjonale rollen Universitetet i Oslo har i Norgesnettet, jf. Innst.S.nr.230 (1990-1991), om St.meld. nr. 40 Fra Visjon og Virke.

       Komiteen er også opptatt av Universitetets regionale ansvar for forskning og næringsutvikling i østlandsregionen.

       Komiteen vil uttrykke tilfredshet med den foreslåtte bevilgning til byggetrinn III for pre-kliniske studier på Gaustad og til arbeidet med nybygg for Universitetsbiblioteket. Komiteen viser til sine merknader i B.innst.S.nr.12 (1993-1994) og mener det er viktig å komme i gang med renovering av ZEB-bygningen (bygg for Zoofysiologi, Ernæringsforskning og Biokjemi). Komiteen er kjent med at forprosjektering er gjennomført, og at renoveringsarbeidene er anslått å koste ca 64,3 mill. kroner. Komiteen foreslår at det bevilges 10 mill. kroner til igangsetting i 1995 ved omdisponering over kap. 281 post 30.1.7 Nytt universitetsbibliotek. Komiteen regner med at dette ikke vil forsinke arbeidene med nytt bibliotekbygg.

       Komiteen viser videre til at deler av bygningene i sentrum nå står ferdig renovert, men at Urbygningen med Gamle festsal og Midt-bygningen med Aulaen gjenstår. Prosjektet er kostnadsberegnet til 62 mill. kroner. Komiteen vil be departementet vurdere om det kan omdisponeres midler fra bevilgning til nytt universitetsbibliotek, uten at dette vil innebære forsinkelser for fremdriften av dette prosjektet til å starte renovering av disse bygningene i sentrum i 1995. Det vises til merknader og forslag under kap. 281.

       Komiteen vil peke på at kapasiteten på hovedfagsnivå fortsatt er for lav ved Universitetet i Oslo i forhold til antall søkere.

       Komiteen er kjent med at NAVF i 1991 gjennomførte en undersøkelse av utstyrssituasjonen i naturvitenskapelig forskning ved universitetene, hvor det bl.a. ble påpekt at Universitetene i Oslo har en eldre utstyrspark enn de øvrige universitetene og at det vil kreve utskifting i et betydelig omfang over kort tid. Komiteen vil understreke at tilgang på tidsmessig vitenskapelig utstyr er av avgjørende betydning i utdannings- og undervisningssammenheng, spesielt på hovedfags- og doktorgradsnivå. Komiteen vil be departementet merke seg dette for de neste års bevilgningsforslag.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet Christiansen, slutter seg til proposisjonens bevilgningsforslag for 1995.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og medlemmet Christiansen vil anbefale at det opprettes 500 nye studieplasser på hovedfagsnivå fra høsten 1995, og at disse særlig opprettes på fagområder med ventelister av studenter.

       Komiteens medlem Christiansen vil vise til tidligere merknader om gjennomgang av innkjøpsrutiner o.a. Særlig i store institusjoner som universitetene burde det være et slikt innsparingspotensiale. Dette medlem foreslår derfor å redusere post 11 med 5 mill. kroner og fremmer følgende forslag:

Kap. 261 Universitetet i Bergen

       Komiteen har merket seg den sentrale rolle Universitetet i Bergen har for høyere utdanning, forskning og næringsvirksomhet på Vestlandet.

       Komiteen har merket seg at universitetet må øke opptakene i helsefagsstudier. Dette betyr at universitetet må omdisponere innenfor eksisterende studentmåltall.

       Komiteen vil vise til at Universitetet i Bergen har fått ferdigstilt flere nybygg i de senere år. Nybygget for juridiske fag blir ferdig i 1995. For 1995 er det foreslått bevilget 9 millioner kroner til bygg ved Universitetet i Bergen. Dette er en stor nedtrapping med tanke på plassbehovet ved institusjonen.

       Komiteen vil også peke på hvor viktig systematisk vedlikehold av eldre bygninger er for å unngå forringelse av både arbeids- og studiemiljø og for å ta vare på de omfattende realinvesteringer som er foretatt.

       Komiteen viser til at Universitetet i Bergen i flere år har hatt ny telefonsentral som høyt prioritert utbyggingssak. Den nåværende telefonsentral er bygget på 60-tallet og tilfredsstiller på ingen måter de krav som stilles til moderne kommunikasjon. På denne bakgrunn vil komiteen foreslå at det bevilges 15 mill. kroner til bygging av nytt telefonsentralsystem på Nygårdshøyden. Komiteen foreslår at 15 mill. kroner som står ubenyttet til utbygging av Trygdekassegården, omdisponeres til dette formål. Det vises til merknader og forslag under kap. 281.

       Komiteen viser videre til at de store opptakskullene de senere år nå er ført fram til høyere nivå.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemet Christiansen, vil vise til tidligere merknader i B.innst.S.nr.12 (1992-1993) og B.innst.S.nr.12 (1993-1994), samt i Innst.S.nr.200 (1993-1994), der departementet blir bedt om å legge til rette for oppstarting av Grieg-akademiet. Flertallet vil på nytt understreke de positive virkningene en slik etablering vil ha for å skape et samlet slagkraftig miljø for musikkfaglig, musikkvitenskapelig og musikkpedagogisk utdanning i Bergen. Flertallet er kjent med at Universitetet i Bergen og Høgskolen i Bergen er enige om den praktiske organiseringa av Grieg-akademiet. Flertallet mener at dette arbeidet må komme i gang med sikte på oppstart i 1995.

       Flertallet slutter seg til proposisjonens bevilgningsforslag.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og medlemmet Christiansen viser til at det for å opprettholde opptakskapasiteten på høyere grad er et merbehov for 206 nye hovedfagsplasser. I tillegg gir videre utbygging av mastergradsutdanningene et behov på 75 nye studieplasser. Dette innebærer at Universitetet i Bergen har et samlet behov for 367 nye studieplasser på høyere grad og på profesjonsstudiene i helsefagene.

       Komiteens medlem Christiansen viser til sine merknader under kap. 260 og vil foreslå en reduksjon på post 11 med 4 mill. kroner. Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 262 Universitetet i Trondheim

       Komiteen har merket seg at antall studenter vil holde seg stabilt fra inneværende år over i 1995 etter flere år med betydelig økning.

       Komiteen er tilfreds med at embetsstudiet i psykologi blir startet opp våren 1995, med 16 studenter og ytterligere 16 i høstsemesteret og våren 1996. Komiteen forutsetter at arbeidet med å finne en modell for en raskere gjennomføringstakt av psykologistudiet er avsluttet i løpet av 1995.

       Komiteen viser til at areal- og ombyggingskostnader forbundet med å etablere embetsstudiet er beregnet til 15,6 mill. kroner. Komiteen vil be departementet senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett til våren vurdere behovet for å øke bevilgningen under post 46 for å finansiere de nødvendige ombyggingstiltakene knyttet til profesjonsstudiet i psykologi.

       Komiteen viser til Regjeringens forslag om å bevilge til sammen 7 mill. kroner til Realfagbygg-programmet. Komiteen vil understreke at realisering av realfagbygget har stor betydning for en videre utvikling av realfagmiljøet i Trondheim ved samling i et felles bygg på Gløshaugen. En slik samlokalisering vil bidra vesentlig til en bedre utnyttelse av det samlede realfagmiljø ved universitetet.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, anbefaler at den trinnvise utbyggingen igangsettes og forutsetter at prosjektarbeidene fullføres i 1995. Flertallet viser til Regjeringens forslag om bevilgning under kap. 281 post 30.3 Universitetet i Trondheim og vil fastslå at byggestart for realfagbygg med dette er gitt i 1995.

       Bygging av realfagbygg henger nøye sammen med organiseringen av Universitetet i Trondheim. Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil avvente å ta stilling til byggestart etter at Stortinget har behandlet lov om høyere utdanning.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet Christiansen, viser til B.innst.S.nr.12 (1992-1993) om oppretting av et professorat i u-landsorientert utviklngsforskning ved universitetet. Flertallet ber om at et slikt professorat nå blir opprettet.

       Flertallet slutter seg til proposisjonens bevilgningsforslag.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet Christiansen, ser det totale studentmiljø som svært viktig. Gode muligheter for fysisk aktivitet er en viktig del av et helhetlig studiemiljø.

       Flertallet ser gjerne at det legges til rette for en prosess i forhold til bygging av nytt idrettsbygg som finansielt bygger bl.a. på egeninnsats fra studenter, tippemidler og tilskudd fra departementet. Flertallet viser til bygging av idrettshall ved Universitetet i Oslo.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at tilstrømmingen til Universitetet i Trondheim har ført til økt behov for nytt idrettsbygg. De hygieniske og luftklimatiske forholdene i idrettsbygget ved NTH er faretruende dårlige.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det for å opprettholde opptakskapasiteten på høyere grad er et merbehov for 300 nye hovedfagsplasser og ber om at universitetet tilføres dette fra høsten 1995.

       Komiteens medlem Christiansen viser til sine tidligere merknader og foreslår en reduksjon på post 11 med 3 mill. kroner.

       Dette medlem vil videre peke på at utgiftene ved UNIT og UiTø er merkbart høyere enn for UiO og UiB, og mener at det derfor må være et rom her for effektivisering. Dette medlem vil foreslå en reduksjon av post 01 med 7 mill. kroner og fremmer følgende forslag:

Kap. 263 Universitetet i Tromsø

       Komiteen har registrert at fullt embetsstudium i farmasi er startet opp ved universitetet i tråd med de forutsetninger Stortinget la opp til i B.innst.S.nr.12 (1993-1994). Det registreres også at Sosialdepartementet har medvirket på en slik måte at nødvendig nybygg for studiet kan realiseres gjennom bevilgninger over Apotekavgiftsfondet.

       Komiteen er kjent med den særlig vanskelige situasjonen universitetet har når det gjelder lokaler, og at undervisningen nå er spredt til en rekke leide arealer over et stort område på Tromsøya.

       Komiteen mener det er helt nødvendig at lokalsituasjonen bedres, og vil igjen be departementet om å ta de nødvendige initiativ slik at prosjekteringsarbeidet for det planlagte nybygget for 2.700 studenter i jus og samfunnsfag kommer i gang. De planlagte lokalene skal også inneholde arealer for psykologistudiet, noe som må betraktes som helt nødvendig.

       Komiteen vil vise til at Regjeringen kommer tilbake til eventuelle studieplasser i Revidert nasjonalbudsjett og ber om at psykologistudiet tilgodeses med nødvendige bevilgninger i den forbindelse.

       Komiteen mener også at institusjonen må tildeles driftsmidler til farmasistudiet utover startbevilgningen.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet Christiansen, slutter seg til proposisjonens bevilgningsforslag.

       Et flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at en samlet komité i B.innst.S.nr.12 (1993-1994) ber departementet legge til rette for at nødvendig prosjekteringsarbeid for det planlagte nybygget for 2.700 studenter i jus og samfunnsfag kan komme i gang, jf. også merknad foran. Dette bygget skal også brukes til psykologistudiet. Dette flertallet går inn for å bevilge 3 mill. kroner til prosjektering av bygg for jus-, samfunnsfag- og psykologistudiet, jf. merknader under kap. 281.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ser det som viktig at oppbyggingen av psykologistudiet i Tromsø fortsetter. I Innst.S.nr.200 (1993-1994) i forbindelse med fordeling av 40 mill. kroner fra beredskapsmidlene til nye studieplasser ba flertallet i finanskomiteen departementet om å fordele plassene bl.a. til psykologi. Tromsø universitet fikk 1 mill. kroner. Disse medlemmer ønsker derfor å styrke utbyggingen av psykologistudiet i Tromsø, og går inn for å øke bevilgningen på kap. 263, post 01 med 7 mill. kroner, og fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til forslag om å opprette 5.000 ekstraordinære studieplasser og ber om at universitetet tilføres et antall nye studieplasser særlig på fagområder og -nivåer hvor presset er stort og til utbygging av psykologistudiet.

       Komiteens medlem Christiansen viser til sine merknader under kap. 262 og foreslår en reduksjon på post 01 med 3 mill. kroner og på post 11 med 3 mill. kroner. Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 264 Norges Handelshøyskole

       Komiteen har merket seg at det er iverksatt tiltak for å oppnå en raskere gjennomføring av høgre revisorstudium, gjennom at tredje termin er lagt til en sommertermin.

       Komiteen merker seg også at det er opprettet nye kurstilbud som må oppfattes som særlig relevante for det ansvarsområde institusjonen har. Komiteen er tilfreds med at det er funnet frem til ordninger hvor kandidater med relevante studier fra de regionale høgskolene kan starte direkte på andre avdeling ved opptak på Handelshøyskolen.

       Komiteen har merket seg at høyskolen synes å ha en lavere andel oppdragsinntekter enn hva departementet forventer, og antar at dette blir underkastet en vurdering.

       Komiteen slutter seg til bevilgningsforslaget.

Kap. 266 Statlige kunstakademier

       Komiteen ber departementet vurdere om Institutt for Industridesign ved Statens håndverks- og kunstindustriskole kan samordnes med Arkitektshøgskolen i Oslo.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet Christiansen, slutter seg til proposisjonens bevilgningsforslag.

       Komiteens medlem Christiansen mener de statlig kunstakademiene ikke kan ansees for å være prioriterte utdanningsinstitusjoner, særlig når man tar i betraktning hvor få med denne utdannelsen som klarer å skaffe seg en inntekt utenfor offentlige budsjett. Dette medlem mener derfor at disse institusjonene må nedprioriteres til fordel for annen type utdanning.

       Dette medlem vil redusere post 01 med 1 mill. kroner og post 11 med 1 mill. kroner, og fremmer følgende forslag:

Kap. 267 Statens kunsthåndverkshøgskoler

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet Christiansen, slutter seg til proposisjonen.

       Komiteens medlem Christiansen mener det også her bør foretas en gjennomgang med sikte på å redusere kostnadene. Dette medlem foreslår en innstramning på post 01 med 2 mill. kroner og post 11 med 1 mill. kroner og fremmer følgende forslag:

Kap. 268 og 3268 Norges Idrettshøgskole

       Komiteen viser til at høyskolen fra årsskiftet skal ta i bruk et nybygg som vil øke den totale bygningsmasse med 30 %, mens Regjeringens budsjettforslag innebærer en reduksjon av driftsutgiftsposten i forhold til 1994. Komiteen har forståelse for at dette vil sette høyskolen i en vanskelig situasjon og vil påpeke at den nye arealsituasjonen gir mulighet til å øke studenttallet. Komiteen er samtidig kjent med at søkningen har økt sterkt den siste tiden og viser til at det ved høstens opptak var 2.500 kvalifiserte søkere til 70 studieplasser, i grunnfag idrett og stor søkning av studenter med grunnfag idrett/årsenhet kroppsøving fra de regionale høyskolene til studiene på mellomfagsnivå. Det synes å være etterspørsel i arbeidsmarkedet etter utdannede kandidater fra høyskolen.

       Komiteen slutter seg til proposisjonens bevilgningsforslag.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil på denne bakgrunn anbefale at det opprettes 75 nye studieplasser på lavere grads nivå fra høsten 1995.

       Disse medlemmer viser videre til omlegningen av praktisk-pedagogisk utdanning fra 1/2 år til 1-årig utdanning og anbefaler at det fra høsten 1995 opprettes 50 nye studieplasser ved høyskolen til dette formål.

       Disse medlemmer foreslår at også post 03 under kap. 3268 omfattes av merinntektsfullmakten når det gjelder overskridelser av postene 01 og/eller under kap. 268.

Kap. 269 Norges Musikkhøgskole

       Komiteen slutter seg til bevilgningsforslaget.

       Komiteen mener at en samorganisering av Østlandets musikkonservatorium med Norges Musikkhøgskole åpner muligheter for en kvalitetsmessig forbedring av musikkutdanningen ved disse institusjonene.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet Christiansen, er av den oppfatning at en samlokalisering er nødvendig, og at dette bør løses i nær framtid for at samorganisering av de to institusjonene skal gi en positiv effekt. Flertallet vil be departementet vurdere mulighetene for felles lokaler.

Kap. 271 Statens høgskoler for scenekunst

       Komiteen viser til at departementet tar sikte på å organisere de tre scenekunsthøgskolene til en ny kunsthøgskole i Oslo, at tidligere Østlandets musikkonservatorium vil bli samorganisert med Norges Musikkhøgskole, og at Kunstakademiet i Trondheim og tidligere Trøndelag musikk-konservatorium vil bli innpasset i Universitet i Trondheim. Komiteen regner med at dette skjer i forståelse med de involverte.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til B.innst.S.nr.12 (1993-1994), der flertallet i forbindelse med etablering av et høyskolesenter for den estetiske høyskolen i Oslo uttaler at « (flertallet) vil be om at det vert teke omsyn til at det ut fra eit byutviklingsperspektiv er viktig å få nyetableringar, særleg offentlege institusjonar, i indre Oslo aust ».

       Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemet Christiansen, er kjent med at det er gjort ei evaluering av Dukketeaterakademi sitt utdanningsprosjekt som i hovudsak er stødd økonomisk av Norsk kulturråd.

       Fleirtalet viser til merknad i B.innst.S.nr.12 (1993-1994) og vil be departementet gjennomgå evalueringsrapport snøgt, slik at spørsmålet om permanent drift kan handsamast i Revidert nasjonalbudsjett med tanke på oppstarting hausten 1995. Fleirtalet ser ei innlemming i Høgskulen i Østfold som det mest aktuelle alternativ. Fleirtalet vil for øvrig vise til forestående behandling av Kulturdepartementets budsjett.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, slutter seg til proposisjonens bevilgningsforslag.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser videre til sine merknader i B.innst.S.nr.12 (1993-1994), og vil redusere kapitlet med 2 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem Christiansen peker på de vanskeligheter det er med å skaffe seg arbeid etter sluttført utdanning ved disse institusjonene. Dette medlem mener i tillegg at denne typen utdannelse med fordel bør tas i utlandet hvor miljøene er større. Tanken om å dra fordeler ved internasjonalisering er spesielt fremtredende ved denne typen utdannelser.

       Dette medlem vil peke på at utgiftene pr. studieplass i dag er meget høye. F.eks. koster hver studieplass ved Statens operahøyskole over 270.000 kroner. Dette medlem forutsetter at den sammenslåingen som er foreslått, vil gi seg utslag i effektivisering og lavere kostnader.

       Dette medlem vil redusere post 01 med 2 mill. kroner og post 11 med 1 mill. kroner, og fremmer følgende forslag:

Kap. 274 Statlige høgskoler

       Departementets forslag under dette kapittel innebærer en økning på 7 %. Størstedelen av dette gjelder videreføring av studieplasser opprettet i 1994 og økte oppdragsmidler mot tilsvarende merinntekter. En del av økningen skyldes også høyere husleieutgifter som følge av innflytting i nye statlige bygg og tilbakebetaling til fylkeskommunen av forskuttert beløp til nybygg for Høgskolen i Vestfold.

       Departementet vil under fastsettelsen av opptak ved høgskolene i 1995 foreta justeringer for å opprettholde opptakskapasiteten fra 1994 innen prioriterte grunnutdanninger i helse- og sosialfag og i allmenn- og førskolelærerutdanningen. Rammeplanene for sistnevnte utdanninger må endres ut fra 6-årsreformen. Fireårig allmennlærerutdanning gjør at kapasiteten særlig må innrettes mot sentrale skolefag og relevant videreutdanning. Kursvirksomheten ved Statens lærerkurs må konsentreres om etter- og videreutdanning i forbindelse med Reform 94.

       Forslag til bevilgninger til bygg for høgskoler er ført på kap. 2445 under Administrasjonsdepartementet. Budsjettrammen for kap. 274 forutsettes økt tilsvarende merutgiftene til husleie når bygg igangsatt i 1995 tas i bruk.

       Stillingsrammen i budsjettproposisjonen for 1994 er utvidet med 294 stillinger ved utgangen av 1994. For 1995 foreslår departementet opprettet 70 nye stillinger i gruppe II og 5 stillinger i gruppe I. Rammen for tidsavgrensede oppdragsstillinger foreslås økt med 98.

       Gjenomføringen av Norgesnettet for høyere utdanning innebærer bl.a. at 98 høyskoler fra 1. august 1994 er slått sammen til 26 statlige høyskoler. Prosessen har vært omfattende, men det har selvsagt ikke vært mulig for komiteen å følge den i detalj. Under budsjettbehandlingen har det heller ikke vært mulig å innhente høring fra denne store sektoren samlet. Komiteen er kjent med at rådsstrukturen er under utredning, og imøteser at sektoren kan la seg representere på en mer koordinert og systematisert måte i tråd med den nye høyskolestrukturen.

       Komiteen viser til det som ble sagt om det faglige ansvar som høyskolene skal ha i forbindelse budsjettbehandlingen i 1992. I B.innst.S.nr.12 (1992-1993) står følgende enstemmige merknad fra komiteen:

       Det registreres i dag at det er sterkt press på hovedfagsstudier, selv om dette er noe bedret etter siste tildelingsrunde av studieplasser. Komiteen ser det som viktig å gjennomføre tiltak for å øke antall studieplasser på hovedfagsnivå, primært ved universitet og vitenskaplige høyskoler, men også i det statlige høyskolesystemet der det finnes tilstrekkelig kompetanse.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet Christiansen, ser det som rimelig at ansatte som arbeider innen samme fagfelt på samme nivå, på sikt får samme arbeidsvilkår og rammebetingelser uavhengig av institusjonstype. Det vises for øvrig til Innst.S.nr.230 (1990-1991), jf. St.meld. nr. 40 Fra visjon til virke.

       Komiteen vil for øvrig komme tilbake til en rekke problemstillinger som gjelder omorganiseringen av høyere utdanning i forbindelse med behandling av lovforslaget.

       Komiteen viser til at dette bl.a. gjelder bruk av navn på avdelinger og titler. Komiteen ber om at det ikke gjøres ytterligere endringer i dagens praksis på disse felt før Stortinget har vedtatt lov om høyere utdanning.

       Hva angår nye studieplasser, henvises til innledende merknader til høyere utdanning.

       Ved tildeling av nye studieplasser til de statlige høyskoler må disse først og fremst komme på områder der utdanningskapasiteten i dag er lav. Komiteen vil spesielt peke på utdanninger innen helse- og sosialfag og førskole- og allmennlærerutdanning.

       Komiteen meiner at ein i samband med handsaming av forslag til lov om høgre udanning må kome attende med ei brei drøfting av hovudføresetnadene for ei optimal utvikling av dei statlege høgskolane, i samsvar med intensjonane med omorganiseringsprosessen og Norgesnettet for høgre utdanning.

       Komiteen vil minne om at dei statlege høgskulane har hovudansvar for profesjonsutdanningar der praksiselementet står heilt sentralt. Dette gjeld t.d. helse- og sosialfagleg utdanning og lærarutdanning. Komiteen er oppteken av at dei nye høgskulane må ha praktiske ordningar når det gjeld styring og samarbeid, som tek vare på eit heilskapleg fagleg ansvar for slike utdanningsløp for å byggje « bru » mellom teoridelen og praksisdimensjonen i utdanningane.

       Komiteen har merka seg at budsjettforslaget er svært stramt for høgskulesektoren. Trass i ei nominell auke på kap. 274 vil gjennomsnittleg løyving pr. student gå ned.

       Komiteen ber departementet fylgja arbeidet i dei nye høgskulane nøye, og ser det som viktig at Noregsnettet vert realisert på ein slik måte at faglege og økonomiske ressursar vert nytta effektivt.

       Komiteen ser det som viktig at den sterke auken av studentar dei siste åra ikkje går ut over kvaliteten på studietilboda.

       Når det gjelder byggesaker i denne sektoren, vil komiteens flertall, alle unntatt medlemmet Christiansen, peke på at den omorganisering som har skjedd, har forsterket behovet for samlokalisering av studier og avdelinger ved flere av høyskolene. Både for ansatte og studenter oppleves situasjonen flere plasser som svært vanskelig. Flertallet vil spesielt peke på behovet for utbygging i Kristiansand ved Høyskolen i Agder, Høyskolen i Ålesund og Høyskolen i Volda.

       Flertallet ber Regjeringa vurdere dette og komme tilbake til prosjekteringsmidler i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett.

       Komiteens medlem Christiansen finner det umulig ut fra de foreliggende opplysninger å ta stilling til hvilke prosjekter innen høyskolesektoren som haster mest. Dette medlem mener den samlede høyskolesektoren må sees helhetlig, inklusiv kostnadsaspektet, og vil be departementet for fremtiden legge forholdene til rette i proposisjonen for at komiteen skal være i stand til dette.

       Komiteen er kjent med at Lærarhøgskulen i forming vert den einaste skulen att i avdeling for estetiske fag ved Høgskulen i Oslo, og ber departementet vurdere framtidig plassering av skulen.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til forslag om å øke antallet studieplasser med 5.000. Det forutsettes at en del av disse plassene går til regional sektor. Dette medlem viser videre til forslag om 200 studieplasser i tillegg som fordeles på førskolelærerutdanningen, fysioterapiutdanningen, vernepleierutdanningen og sykepleierutdanningen.

       Dette medlem er videre gjort oppmerksom på den problematiske situasjonen ved Høgskolen i Oslo. Dette medlem mener at Høgskolen bør få omlag 100 nye studieplasser.

       Dette medlem fremmer forslag om å øke kap. 274 post 21 med 15 mill. kroner:

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet Christiansen, viser til at det ikke er noen avklaring med hensyn til den videre skjebne for OLs pressesenter på Lillehammer. Disse medlemmer vil be om at departementet vurderer om lokalene kan tas i bruk til utdanningsformål.

Høgskolesenteret på Kjeller

       Komiteen viser til budsjettinstillingen for 1994 hvor komiteen uttalte at det var naturlig å se virksomheten ved Stiftelsen Høgskolesenteret på Kjeller i sammenheng med utviklingen av den nye Høgskolen i Akershus. Komiteen mener at det nå i et samarbeid mellom Høgskolen i Akershus og Stiftelsen Høgskolesenteret på Kjeller bør tas sikte på en videre utvikling av høgskolestudier på Kjeller.

       Komiteen viser videre til at Stortinget i budsjettet for 1994 bevilget midler til stiftelsen Høgskolesenteret på Kjeller til videreføring av årsstudium i miljø- og energiteknikk og til oppstarting av deltidsstudium innen samme fagområde. Ifølge brev fra departementet datert 12. oktober 1994, er det bevilget til sammen 1,7 mill. kroner til videreføring av hel- og deltidsstudiet i miljø- og energiteknikk. Komiteen er kjent med at beløpet ikke er tilstrekkelig for å dekke kostnadene. Komiteen går derfor inn for å øke bevilgningen over post 01 med 200.000 kroner.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet Christiansen, har merket seg at det arbeides med å utvikle nye videreutdanningstilbud innen miljøfag, blant annet miljørettet helsevern i samarbeid med Høgskolen i Akershus.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, går på denne bakgrunn inn for at det bevilges 700.000 kroner over post 01 til utvikling og igangsetting av et studietilbud i miljørettet helsevern.

Ole Bull-akademiet

       Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Senterpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, har merka seg at departementet har ført opp 500.000 kroner i støtte til verksemda ved Ole Bull-akademiet på Voss. Beløpet er på same nivå som i 1993 og 1994 og gjeld vekekurs i folkemusikk for høgskulestudentar, først og fremst som del av lærarutdanninga.

       Fleirtalet viser til at komiteen tidlegare har innstilt på at deler av driftskostnadene til akademiet skal finansierast over Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet sitt budsjett. I tillegg blir verksemda støtta av Voss kommune, Hordaland fylkeskommune og Kulturdepartementet.

       Fleirtalet viser til at Ole Bull-akademiet har fått auka driftskostnader med 700.000 kroner i året som følgje av nødvendig utbygging. Desse kostnadene kan vanskeleg vere rekna med i grunnlaget for foreslått støtte over departementet sitt budsjett. Fleirtalet finn det naturleg at halvparten av desse auka kostnadene blir dekte her og vil tilleggsløyve 350.000 kroner til formålet over post 01.

Ivar Aasen-senteret

       Komiteen sitt fleirtal, alle unntatt medlemmet Christiansen, føreset at Ivar Aasen-senteret i Ørsta/Volda vert organisert og sett i gang innanfor ei todelt løysing med eit nasjonalt kulturbygg i Aasentunet for utstilling og kulturformidling og med Høgskulen i Volda med knutepunkt i Norgesnettet innanfor fagfeltet nynorsk språk og kultur.

       Fleirtalet ber difor Kulturdepartementet og Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet i samarbeid med Ivar Aasen-stiftinga å vidareføre prosjektarbeidet.

       Fleirtalet legg til grunn at nynorsk skriftspråk vert eit prioritert fagområde innanfor høgskulen i Volda og at forskning på dette fagområdet vert utvikla i nært samarbeid med aktiviteten ved Ivar Aasen-senteret, m.a.o. ei todelt løysing.

       Fleirtalet viser til at svært får stillingar har vore oppretta innanfor fagfeltet nynorsk språk og kultur, og berre eit fåtal personar har vore i arbeid med nynorsk forskning og undervisning i den høgare skulen og ved universiteta.

       Fleirtalet ber difor Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet i samband med tildeling av stillingar for 1995 legge til rette for at Høgskulen i Volda vert knutepunkt i Norgesnettet innanfor fagfeltet nynorsk språk og kultur.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til B.innst.S.nr.12 (1993-1994) der komiteen understreka behovet for å realisere eit nasjonal senter for nynorsk skriftspråk ved Ivar Aasen-senteret i Ørsta/Volda.

       Disse medlemmer er kjend med at det i fleire år har vore arbeidd med planar om å realisere eit Ivar Aasen-senter med vekt på utstilling, formidling, forsking og undervisning av nynorsk skriftspråk. Disse medlemmer viser til at det i 1993 vart skipa ei stifting for Ivar Aasen-senteret med 20 regionale og landsomfattande organisasjonar og med dei to universiteta i Bergen og Tromsø som sentrale institusjonar i stiftelsen.

       Disse medlemmer vil understreke behovet for ei konkret avklaring og større framdrift i spørsmålet om å legge til rette for eit nasjonalt senter for nynorsk skriftkultur i Volda/Ørsta.

Bergen Arkitekt Skole

       Komiteen syner til B.innst.S.nr.II (1993-1994), der det heiter om Bergen Arkitekt Skole:

       Komiteen kan ikkje sjå at ei slik vurdering er gjort, og ber om at det vert gjort innan 1. mars 1995 slik at Bergen Arkitekt Skole kan få klar melding om føresetnader vidare.Komiteen syner til at Bergen Arkitekt Skole har teke opp nye studentar i 1994 trass i usikkerheit i høve til løyvingar framover. For at desse studentane skal kunna fullføra sitt studium og slik ikkje verta skadelidande, aukar komiteen løyvinga under post 01 med 400.000 kroner.

       Samlet blir det etter dette en økning på 1,65 mill. kroner under post 01 og slik innstilling:

Kap. 280 Riksbibliotektjenesten

       Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet og Kulturdepartementet sette i 1994 ned ei arbeidsgruppe som skal vurdera organiseringa av dei rådgjevande og samordnande bibliotekoppgåver og koma med forslag til framtidig oppgåvedeling mellom Nasjonalbiblioteket, Riksbibliotektenesta og Statens bibliotektilsyn. Komiteen syner til B.innst.S.nr.12 (1993-1994), og ber om at den framtidige organiseringa av bibliotektenesta vert lagt fram for Stortinget.

       Komiteen sluttar seg til løyvingsframlegget.

Kap. 281 Bygg- og fellesutgifter for universiteter og høgskoler

       Departementets forslag under dette kapittel omfatter, foruten bevilgninger til bygg og utstyr, bl.a. utdanningssamarbeid med EU, som nå er samlet under dette kapittel, rekrutteringsstipendprogrammet og tiltak for å bedre studiegjennomføringen.

       Rammen for tildeling av midler på bakgrunn av vekttallsproduksjon foreslås økt fra 100 til 150 mill. kroner og midlene overført de enkelte universitetskapitler.

       Nye rekrutteringsstipend foreslås ikke. Departementet understreker betydningen av at stipendiatene får nødvendig oppfølging og veiledning. Departementet legger vekt på informasjonsteknologiprogrammet og Universitetsstudiene på Svalbard. 25 studieplasser er lagt inn under hvert av de fire universitetene til opptak ved UNIS.

       Kapitlet foreslås samlet redusert med 47 %, vesentlig som følge av at byggeprosjekter er avsluttet. Byggebevilgningen går dermed ned fra 658 til 155 mill. kroner.

Studieplasser

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til sine merknader foran under programkategori høyere utdanning. Disse medlemmer vil komme tilbake til antall studieplasser fra 1995-96 i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti vil likevel allerede nå sette av midler til en del nye studieplasser.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil øke bevilgningen under post 01 med 100 mill. kroner til nye studieplasser fra høsten 1995. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti vil øke bevilgningen under post 01 med 50 mill. kroner til nye studieplasser fra høsten 1995. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og medlemmet Christiansen viser til sitt forslag om å øke antall studieplasser med 5.000 i 1995 og til sine merknader foran under programkategorien høyere utdanning.

       Komiteens flertall og medlemmet Christiansen forutsetter at antallet studieplasser økes til 5.000 ved omdisponering av sysselsettingsmidler.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til ovennevnte forslag om 5.000 nye studieplasser og til sitt forslag om ytterligere 200 studieplasser øremerket profesjonsstudier i høgskolesektoren med underkapasitet på utdannet personale. Dette medlem vil ut fra dette øke bevilgningen med 335 mill. kroner over post 01. Dette medlem viser samtidig til merknad nedenfor under rekrutteringsprogrammet om å øke post 01 med 28 mill. kroner til 90 nye rekrutteringsstipend. Samlet vil dette medlem øke post 01 med 363 mill. kroner og fremmer følgende forslag:

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og medlemmet Christiansen, viser til sine respektive merknader ovenfor og opprettholder departementets bevilgningsforslag i dette budsjett under post 01.

Rekrutteringsprogrammet, gjennomstrømningstiltak m.v.

       Komiteen vil vise til de tiltak som er iverksatt i de senere år for å styrke forskerutdanningen, blant annet ved en kraftig økning av antall rekrutteringsstillinger i perioden 1989-93, da det ble opprettet omlag 560 nye rekrutteringsstipend. Komiteen vil understreke at det er viktig med en faglig oppfølging av stipendiatene for å styrke kvalitet, effektivisering og gjennomstrømning. Komiteen vil i den forbindelse vise til sine merknader i Innst.S.nr.192 (1992-1993). jf. St.meld. nr. 36 Forskning for fellesskapet. Komiteen har merket seg at lærestedene har satt i gang flere tiltak for å motivere og veilede forskerrekruttene fram til doktorgrad på normert tid.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet Christiansen, er tilfreds med at lærestedene har lagt forholdene til rette for kvinnelige stipendiater, blant annet ved å tilby barnehageplass.

       Flertallet slutter seg for øvrig til departementets bevilgningsforslag under post 70.

       Et flertall, alle unntatt Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til departementets bevilgningsforslag under post 11.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det er svært uheldig at det ikke foreslås nye rekrutteringsstipend for 1995. Dette medlem vil foreslå at det bevilges midler til 90 nye stipend, og vil øke post 01 med 28 mill. kroner til dette, jf. forslag ovenfor.

       Dette medlem vil understreke betydningen av å sette inn tiltak for å bedre gjennomstrømmingen ved universitetene. Dette medlem mener at studieforbedrende tiltak vil være mer effektive og ha en bedre sosial profil enn f.eks. bonusstipend. Dette medlem vil foreslå at det avsettes 25 mill. kroner til studieforbedrende tiltak ved universitetene.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem Christiansen er positiv til tiltakene som tar sikte på å få studentene raskere gjennom studiene. Dette medlem er imidlertid sterkt uenig i at det gis ulike beløp for kvinner og menn, og vil derfor gå inn for at beløpet settes til kr 10.000 for hver enkelt student og fremmer følgende forslag:

       « Rekrutteringsstipendene skal beløpsmessig være like for kvinner og menn. Beløpet fastsettes til kr 10.000. »

       Dette medlem ser ingen grunn til at det offentlige skal subsidiere utgivelser av nye lærebøker innen høyere utdanning, og vil derfor redusere post 70 med 5,737 mill. kroner.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Bygg (post 30)

       Det vises her til merknader under kap. 260 Universitetet i Oslo, kap. 261 Universitetet i Bergen, kap. 262 Universitetet i Trondheim og kap. 263 Universitetet i Tromsø.

       Komiteen vil foreslå at det bevilges 10 mill. kroner til renovering av ZEB-bygningen i Oslo ved omdisponering over kap. 281, post 30.1.7 Nytt universitetsbibliotek. Komiteen vil videre be departementet vurdere om det kan omdisponeres midler fra samme budsjettpost for å starte renovering av Gamle Festsal og Midtbygningen med Aulaen.

       Ved Universitetet i Bergen foreslår komiteen at det bevilges 15 mill. kroner til bygging av nytt sentralbord. Komiteen vil foreslå at pengene tas fra ubenyttede midler til Trygdekassegården.

       For Universitetet i Trondheim understreker komiteen at realisering av realfagbygget er av stor betydning for en videre utvikling av realfagmiljøet i Trondheim. Komiteen forutsetter at prosjektarbeidene fullføres i 1995.

       Ved Universitetet i Tromsø vil komiteen be departementet ta de nødvendige initiativ slik at prosjekteringsarbeidet for det planlagte nybygget i jus og samfunnsfag kommer i gang.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til merknader under kap. 263 om 3 mill. kroner i prosjekteringsmidler ved Universitetet i Tromsø og fremmer følgende innstilling:

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og representanten Christiansen går imot prosjekteringsmidler og fremmer slik forslag:

Kap. 282 Privat høgskoleutdanning

       Departementet foreslår å redusere tilskuddet til privat høgskoleutdanning med 7,9 %. Bakgrunnen er at normalkostnadene ved en del statlige utdanningsinstitusjoner er gått ned i forhold til 1993. Reduksjonen skyldes også nedgang i støtte til BI og NKI, der søknadene gjelder færre studieplasser på visse studier. Den særskilte ordningen med refusjon av pensjonsinnskudd for de private helsefaghøgskoler foreslås ikke videreført.

       Komiteen syner til at fleire private høgskular også i 1995 får full statsstøtte. Dette gjeld først og fremst livssynsbaserte skular i helse- og sosialsektoren. I St.prp. nr. 1 er det forslag om å avvikla ordninga med refusjon av pensjonsinnskot. Komiteen avviser dette og vil for å endra dette auka post 70 med 3,5 mill. kroner.

       Komiteen ser positivt på den musikklærarutdanninga som Barratt Dues Musikkinstitutt tilbyr. Til nye studieplassar her vil komiteen auke post 70 med 650.000 kroner.

       Komiteen er kjent med at Rogaland Vernepleierhøgskule ikkje har fått støtte til nye studieplassar fullt ut og aukar løyvinga med 300.000 kroner til studieplassar.

       Komiteen er samd med departementet i at løyvingane til NKI vert redusert på grunn av nedgang i studentar. Komiteen vil likevel auka løyvinga med 1 mill. kroner til studieplassar ved Datahøgskulen, som er den einaste i sitt slag.

       På grunn av utbygging av nye barnehagar og 6-års reformen med sterkare innslag av førskulelærarar, aukar komiteen løyvinga med 1 mill. kroner til studieplassar for førskulelærarar på Dronning Mauds Institutt.

       Komiteen går etter dette inn for å auke post 70 med til saman 6,45 mill. kroner.

       Komiteen ber departementet gjera ei vurdering av BI si rolle i det norske utdanningssystemet og koma tilbake til Stortinget med denne.

       Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemet frå Sosialistisk Venstreparti, syner til at løyvingane til BI er foreslått reduserte som fylgje av nedgang i studentar i bedriftsøkonomi. Fleirtalet ser positivt på det Master of Science-studiet BI tilbyr, og aukar løyvinga under post 70 med 5 mill. kroner.

       Fleirtalet vil for å fanga opp veksten i studenttal auka løyvinga til Norsk Menighetsfakultet med kr 700.000 og til Norsk Lærarakademi med 1,25 mill. kroner.

       Komiteen sine medlemer frå Arbeidarpartiet føreset samstundes at kvinnelege og mannlege studentar vert handsama likt i gudsteneste-praksis.

       Komiteens sitt fleirtal, alle unnateke medlemet frå Sosialistisk Venstreparti, syner til Innst.S.nr.12 (1993-1994) der eit fleirtal seier at:

       Fleirtalet kan ikkje sjå at ei slik vurdering er gjort, og ber departementet på nytt om å gjera ei slik vurdering. Dette fleirtalet aukar løyvinga til Misjonshøyskolen i Stavanger med 1,5 mill. kroner.

       Fleirtalet går etter dette inn for å auke post 70 med til saman 8,45 mill. kroner.

       Samla ut frå dei ulike fleirtalsmerknadene ovanfor blir det auka med 14,9 mill. kroner på dette kapitlet og fremja slik innstilling:

       Et flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og medlemmet Christiansen, vil understreke at situasjonen for de aller fleste private høyskolene er at skolene har flere studenter enn de får tilskudd for. Samtidig får skolene tilført midler basert på driftstilskuddene til sammenlignbare statlige institusjoner. Dette flertallet vil påpeke at det de senere år har skjedd en vesentlig rasjonalisering ved de statlige skolene som i stor grad skyldes økte studenttall. Dette innebærer at de private høyskolene får et lavere tilskudd, samtidig som disse skolene ikke gis samme mulighet til å oppnå rasjonaliseringsgevinster ved økt studenttall. Dette flertallet vil i den sammenheng vise til flertallsmerknader i Innst.S.nr.12 (1993-1994) hvor denne problemstillingen er påpekt. Dette flertallet kan ikke se at departementet har gått noe inn på denne problemstillingen og vil derfor be om at dette gjøres.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og medlemmet Christiansen viser til forslag om å øke antallet studieplasser med 5.000. Disse medlemmer forutsetter at en del av disse plassene går til privat høgskoleutdanning.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og medlemmet Christiansen viser til enstemmige merknader i B.innst.S.nr.II (1993-1994) hvor departementet særskilt bes om å gjennomgå grunnlaget for tildelingen av støtte til Barratt Dues Musikkinstitutt. Disse medlemmer viser til at institusjonen har inngått leieavtaler som gjør det mulig å utvide virksomheten. Disse medlemmer viser i den sammenheng til at denne institusjonen er den eneste i landet som utdanner musikkbarnehagelærere.

       Disse medlemmer viser til at departementet har redusert tilskuddet til BI. Disse medlemmer vil i den sammenheng påpeke at BI-stiftelsen kun får et statstilskudd tilsvarende tilskuddet for 160 siviløkonomplasser på årsbasis til tross for at institusjonen har ansvaret for rundt 480 studenter fra tidligere Oslo Handelshøyskole som er under siviløkonomutdanning i 1994. Dette har ført til at institusjonen i 1994 har hatt en meget stram økonomi. Disse medlemmer vil peke på at studieplassene ved BI Stiftelsen generelt er meget rimelige for det offentlige og at statsstøtten kun utgjør rundt 15 % av totalkostnadene. Disse medlemmer registrerer at departementet kun vil gi støtte til 12 studieplasser ved Master of Science studiet. Disse medlemmer mener dette studiet er en interessant og nytting nyvinning og er uenig i departementets forslag om at tilskuddet kun skal omfatte 13 studenter. Disse medlemmer mener et slikt tilbud bør omfatte de 190 studentene som reelt følger studiet.

       Disse medlemmer vil videre be departementet vurdere om den ekstra statsstøtten som ligger inne i 1995-budsjettet for de 160 studieplassene som er overtatt fra OHH kan inngå som en naturlig oppbygging av den totale utdanningskapasitet av siviløkonomer på BI. Spesielt mener disse medlemmer at dette bør være interessant med sikte på å fremskaffe studieplasser som påbygging for siviløkonomstudenter fra eksempelvis distriktshøyskolene.

Kap. 283 Det Norske Meteorologiske Institutt

       Komiteen ser det som viktig å opprettholde dagens aktivitetsnivå på Det Norske Meteorologiske Institutt, dette av hensyn til sikkerhet, både på fastlandet og til havs, og av hensyn til miljøovervåking.

       Komiteen mener det er viktig at det tas i bruk ny teknologi for å gi varslingen bedre kvalitet. Komiteen mener at instituttet kan sikre deler av sin egen økonomi gjennom å yte tjenester til andre institusjoner mot betaling, på linje med den praksisen de meteorologiske instituttene i de andre nordiske landene har.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og medlemmet Christiansen, slutter seg til proposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti er kjent med at instituttet har flere ubesatte stillinger på grunn av reduserte bevilgninger. Det er derfor viktig at det ikke blir ytterligere ubesatte stillinger.

       Disse medlemmer ser det som viktig at aktiviteten på alle avdelingene både i Bergen, Tromsø og Oslo blir opprettholdt. Det samme gjelder værstasjonene som er spredt i hele landet.

       Disse medlemmer har merket seg at værskipet i Nord-Atlanteren er overført til NMIs budsjett. Disse medlemmer ser det som viktig at denne bevilgningen blir videreført på kommende års budsjett.

       Disse medlemmer har merket seg svar av 24. oktober 1994 fra departementet til komiteen angående Programmet for havovervåking og varsling. Programmet er ikke blitt tildelt midler på Miljøverndepartementets budsjett for 1995. Dette medfører at DNMI må videreføre tjenestene ved avdelingen i Bergen, uten ekstra midler. Den økonomiske situasjon ved DNMI vil bli ytterligere svekket.

       Disse medlemmer går inn for å øke post 01 med 2,1 mill. kroner og fremmer følgende forslag:

FORSKNINGSFORMÅL

       Departementets forslag til bevilgningsøkning under denne kategorien har sammenheng med økte kontingenter til forskningssamarbeidet med EU og delvis kompensasjon for en tilsagnsfullmakt på 75 mill. kroner fra 1994-budsjettet. Kompensasjonen gir ikke tilsvarende økt aktivitetsnivå i 1995. Bevilgningsveksten skyldes videre at spilleinntektene til rådet er økt med 30 mill. kroner. Det har også vært mindre endringer i kapittelstrukturen, jf. nedenfor.

       De faglige prioriteringene i grunnforskning skal videreføres, særlig naturvitenskaplige og teknologiske fag som i stor grad tilgodeses gjennom det internasjonale samarbeidet, og humaniora, som må ha utgangspunkt i nasjonal finansiering.

       Deltakelse i forskningssamarbeidet med EU er høyt prioritert, jf. foran under A. Regjeringens forskningspolitikk.

Kap. 285 Tilskudd til forskningsformål

       Fra dette kapitlet er Senter for teknologi og menneskelige verdier overført til kap. 260. Europaprogrammet er kommet til fra kap. 1600 i Finansdepartementets budsjett.

       Departementets forslag om å øke bevilgningen til forskningsformål skyldes kompensasjon for tilsagnsfullmakt gitt i 1994 og økte spilleinntekter, jf. ovenfor.

       Departementet gir i proposisjonen retningslinjer for Forskningsrådets bruk av de faglige bevilgningene for 1995, bl.a. skal en høyere andel gå til grunnforskning, særlig forskerinitierte prosjekter, jf. også foran under A. Regjeringens forskningspolitikk.

       Komiteen har merket seg at Regjeringen vil videreføre de faglige prioriteringene i norsk forskning i tråd med Innst.S.nr.192 (1992-1993), jf. St.meld. nr. 36, Forskning for fellesskapet.

       Komiteen har videre merket seg at det innenfor bevilgningene til grunnforskning er lagt vekt på humanistiske, naturvitenskapelige og teknologiske fag. Komiteen vil understreke at grunnforskning innen de nevnte fag er nødvendig for økt verdiskapning i et langsiktig perspektiv.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet Christiansen, er derfor av den oppfatning at både omfanget av og kvaliteten på norsk grunnforskning må videreføres og styrkes. Utviklingen av grunnleggende viten spiller en stadig større rolle for samfunn og enkeltmennesker.

       Komiteen vil i den forbindelse peke på behovet for og nødvendigheten av en bedre integrering mellom grunnforskningen og anvendt forskning.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet Christiansen, slutter seg til departementets forslag om at støtten til grunnforskning fortsatt skal utgjøre hoveddelen av bevilgningen over post 52.

       Flertallet er også opptatt av at miljøforskningen får høy prioritet. En mer framtidsrettet forskningspolitikk må i større grad bygge på utvikling av kunnskap og teknologi som vektlegger økologisk forvaltning av naturressursene.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at om lag 15 % av de samlede driftsutgiftene til forskning og utvikling går til å støtte grunnforskning. Disse medlemmer er enig med departementet i at dette tallet er lavt. Disse medlemmer vil derfor foreslå at det i forbindelse med fordelingen av midler i 1995 blir forsøkt å nå 20 % i støtte til grunnforskning.

       Disse medlemmer viser til at humanistisk og samfunnsvitenskapelig forskning i realiteten blir nedvurdert, når en ser på den totale fordeling til forskning. Dette skyldes at EU-programmene, som etter hvert trekker store ressurser, i for liten grad omfatter humanistiske og samfunnsvitenskapelige tilnærminger. Disse medlemmer mener derfor at ved fordeling av nasjonale midler for 1995 bør humanistisk og samfunnsvitenskapelig forskning tilgodeses med ekstra midler.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet Christiansen, er tilfreds med at departementet foreslår at satsingen på kvinne- og kjønnsforskning minst må opprettholdes på dagens nivå. Flertallet vil vise til de positive resultater kvinneforskningen i Norge har oppnådd. Flertallet anser det derfor viktig at universiteter og høgskoler i Norge viderefører og styrker dette arbeidet. Spesielt er det viktig at det finnes tverrfaglige sentre for kvinneforskning ved de fire universitetene. Det bør også prioriteres høyt å få etablert en nettverksbasert nasjonal dokumentasjons- og informasjonstjeneste for kvinneforskning i Norge.

       Komiteen slutter seg videre til at høy kvalitet og effektivitet i all forskning skal være et viktig mål.

       Komiteen vil vise til at Norges Forskningsråd (NFR) ble opprettet blant annet for å muliggjøre bedre koordinering, ivareta forskningens og brukernes behov, bedre samspillet mellom grunnforskning og anvendt forskning og ivareta grunnforskning uten strategiske mål. Komiteen forutsetter at de startproblemer som har vært i NFR blir løst og at NFR utvikler seg til et sterkt forskningsstrategisk organ.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, slutter seg til departementets forslag til bevilgninger til Norges Forskningsråd.

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti meiner at det er rett og nødvendig å prioritere forskingsoppgåver i åra framover, med grunnlag i ein nasjonal forskingspolitikk med klåre mål.

       Desse medlemene har merka seg at forslaget til statsbudsjett inneber ein reell reduksjon av tilskottet til forskingsformål, trass i nominell auke. Desse medlemene vil særleg peike på reduksjonen i tilsagnsfullmakter og sterke føringar for disponeringa av store beløp, m.a. til deltaking i EU sitt fjerde rammeprogram. Desse medlemene viser til at Norge som deltakar i dette programmet bind opp ein betydeleg del av dei samla løyvingane til forskingsformål over fleire år.

       Desse medlemene er opptatt av å prioritere m.a. humanistisk forsking og forsking med miljø- og kvinneprofil og viser i denne samanheng til fleirtalsmerknader.

       Desse medlemene vil foreslå å auke løyvinga til forskingsformål under NFR, jf. forslag nedanfor. Desse medlemene føreset at minst 5 mill. av tilleggsløyvinga blir stilt til disposisjon for regionale forskingsinstitusjonar, til dekning av auka grunnløyving, slik at denne for 1995 kjem opp i 22 mill. kroner.

       Komiteen sine medlemer frå Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti ønskjer med dette som bakgrunn å auke rammene til forsking med 25 mill. kroner. Gjennom ei slik styrking vil norske forskingsinstitusjonar få ein total ressurstilgang som gjer det noko lettare å prioritere i samsvar med nasjonale forskingspolitiske mål.

       Desse medlemene fremjer slikt forslag:

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet vil auke rammene til forskingsformål med 5 mill. kroner og fremjar følgjande forslag:

       Komiteens medlem Christiansen mener i prinsippet at forskning best ivaretas av dem som drar mest nytte av den, i første rekke næringslivet. Likevel er det en kjensgjerning at det å skape et høyverdig forskningstilbud er en svært kostbar oppgave som vanskelig kan ivaretas av næringslivet og private alene. Dette medlem vil imidlertid vise til at mange andre land har en langt høyere andel privat finansiering av forskningen enn det Norge har. Dette bør være et tankekors.

       Dette medlem finner det naturlig at det offentlige og privat sektor samarbeider for å høyne nivået på forskningen i Norge. Dette medlem mener videre at forskermiljøer ved høyskoler og universiteter er nyttige både for faglig stimulans og oppdatering av lærerkreftene, samt som impulsgiver til undervisningen. En like viktig forutsetning er at lærerpersonale og studenter har en nær dialog med representanter for det praktiske liv.

       Dette medlem mener at bevilgningene til forskning må strammes inn og at det i større grad må legges vekt på at forskningen foretas i samarbeid med næringslivet på de områder dette er naturlig.

       Dette medlem mener Norges Forskningsråd fremstår som overadministrert når bevilgningene til administrasjon utgjør opp mot 1/4 av det beløpet som går til forskningsformål. Dette medlem vil derfor foreslå en reduksjon av post 52 med 80 mill. kroner og post 55 med 40 mill. kroner, jf. forslag nedenfor.

Chr. Michelsens Institutt

       Komiteens flertall, Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at Chr. Michelsens Institutt (CMI) siden 1987 har fått årlige bevilgninger til menneskerettighetsforskning. Hensikten har vært å styrke norsk forskning på menneskerettigheter innenfor utviklingsstudier. Siden 1989 har bevilgningene årlig kanalisert gjennom forskningsrådssystemet ligget på ca 1 mill. kroner. Flertallet finner grunn til å understreke at det i forbindelse med opprettelsen av et eget institutt for menneskerettigheter i Oslo ble forutsatt at også virksomheten i Bergen skulle videreføres, jf. interpellasjonsdebatt 18. januar 1985 og St.prp. nr. 1 (1986-1987) (Kultur- og vitenskapsdepartementet). Flertallet er på denne bakgrunn forundret over at områdestyret for kultur og samfunn har besluttet at ordningen med en stilling under programmet ved CMI finansiert av NFR skal opphøre fra årsskiftet. Flertallet vil fastholde at bevilgningen til menneskerettighetsforskning ved CMI skal videreføres og ber departementet medvirke til at den årlige grunnbevilgningen blir gitt innenfor rammen av post 52.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er kjent med at Institutt for menneskerettigheter (IMR) er et program under NFR. Hoveddelen av programmet har vært lokalisert til Oslo, mens en mindre del av bevilgningen har gått til Christian Michelsens Institutt (CMI) i Bergen og har finansiert forskning om menneskerettigheter knyttet til utviklingsland.

       Disse medlemmer er videre kjent med at IMR er under omorganisering, og at virksomheten i Oslo vil bli videreført som et senter under Kollegiet ved Universitetet i Oslo. Tilknytningen til Universitetet i Oslo er i tråd med de forutsetninger som ble lagt til grunn ved etableringen av IMR. Disse medlemmer vil peke på betydningen av forskning om menneskerettigheter knyttet til utviklingsland, og på u-landsrettet forskning generelt. Forskningsrådet bør vurdere denne forskningen i sammenheng med bevilgningene de mottar fra flere berørte departement.

       Disse medlemmer vil peke på den viktige nasjonale rolle CMI har i u-landsforskningen, herunder forskning om menneskerettigheter i u-land, og forutsetter at CMI vil få en sentral plass i Norgesnettet på dette området.

Senter for internasjonal klimapolitikk (post 72)

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til proposisjonen.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at bevilgningen til Senter for internasjonal klimapolitikk foreslås redusert med 4 % Dette medlem mener dette er et feil signal og foreslår at senterets bevilgning økes med 1 mill. kroner.

       Komiteens medlem Christiansen mener at klima- og energipolitisk forskning ivaretas godt nok gjennom den forskning som skjer i andre land enn Norge. Vi er et lite land og det er naturlig at vi ikke driver forskning på alle mulige områder, men at vi i større grad konsentrerer oss om noen få områder vi kan satse skikkelig på. Dette medlem foreslår at bevilgningen på post 72 på 5,075 mill. kroner utgår i sin helhet, jf. forslag nedenfor.

Regionale forskningsstiftelser

       Komiteen sitt fleirtal, alle unntatt medlemmet Christiansen, meiner at den prosessen som starta med opptrapping av grunnløyving i 1992 bør førast vidare og ser det som viktig at forholda institusjonane imellom blir likeverdige.

       Flertallet viser til komitémerknad i Innst.S.nr.12 (1993-1994) der ein viser til at NFR er tildelt eit spesielt ansvar for å utvikle dei regionale institutta mellom anna gjennom grunnfinansiering. Flertallet vil vise til at dei regionale institusjonane har ei viktig rolle både som nasjonalt knutepunkt og det å vere retta mot regionale behov.

       Flertallet vil oppmode Norges Forskningsråd til å fylgje opp intensjonen som var lagt i 1992 med opptrapping av grunnløyvinga.

Europaprogrammet (post 70)

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet Christiansen, viser til at Europaprogrammet som ble opprettet i 1991, har mottatt en basisbevilgning fra Finansdepartementet over kap. 1600 fra 1992 og er overført til dette kapitlet for 1995. Formålet med programmet var å analysere og utvikle kunnskap om Europa ute av den kalde krigen. Flertallet er kjent med at Europaprogrammet i en reorganisert form vil ha en tidsavgrenset virksomhetsperiode over 3 år, og at det derfor vil være lite hensiktsmessig at programmet tas med i prosessen med omorganisering i Oslo siden virksomhetsperioden vil falle sammen med omorganiseringsperioden.

       Flertallet viser til at Europaprogrammet vil bli reorganisert etter en « tenkeboks »-modell med ambisjoner å lage analyser av utfordringer og handlingsmuligheter for det norske samfunn i de nye globale og regionale omgivelser. Det skal legges spesiell vekt på den europeiske utvikling politisk og økonomisk, EU og Øst-Europa.

       Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår å øke bevilgningen over post 70 med 4 mill. kroner til 6 mill. kroner til dette formål, jf. forslag nedenfor.

Private forskningsinstitusjoner (post 70)

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti, slutter seg til bevilgningsforslaget under post 70.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil foreslå at 2 mill. kroner fordeles på de forskningsinstitusjonene som er utsatt for kutt i årets budsjett; PRIO (kr 500.000), FAFO (kr 450.000), FNI (kr 450.000) og ISF (kr 300.000), Senter for ny økonomi (SNØ) kr (300.000). Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre og medlemmet Christiansen viser til prosjektet Alternativ Framtid. Dette prosjektet har vært svært omstridt og har ved flere anledninger vært utsatt for kritiske evalueringer.

       Disse medlemmer vil legge frem følgende forslag:

       « Alternativ Framtid-prosjektet avvikles. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader senest i B.innst.S.nr.12 (1993-1994) og vil stryke bevilgningen til FAFO over posten med 4.095 mill. kroner.

       Disse medlemmer viser til at Senter for høyere studier retter hele sin virksomhet mot den grunnforskning Stortinget har prioritert. Disse medlemmer vil øke bevilgningen til senterets virksomhet med 0,4 mill. kroner til 3,5 mill. kroner. Disse medlemmer vil videre redusere bevilgningene til ISF og PRIO med 0,55 mill. kroner til 8,75 mill. kroner. Instituttene bør etter disse medlemmers syn kunne øke den eksterne finansieringen. Disse medlemmer viser også til forslag ovenfor om å øke bevilgningen til Europaprogrammet med 4 mill. kroner.

       Disse medlemmer vil etter dette samlet redusere post 70 med 0,245 mill. kroner, og fremmer følgende forslag:

Komiteens medlem Christiansen forslag:

       Komiteens medlem Christiansen vil hevde at flere av de private forskningsinstitusjonene som mottar støtte over statsbudsjettet, driver forskning på områder som er lite matnyttige og delvis totalt unyttige. Det gjelder eksempelvis Institutt for Fredsforskning. Dette medlem mener generelt at man i større grad må se bevilgningene til private forskningsinstitusjoner i sammenheng med hvor mye av institusjonenes budsjett som er finansiert utenfor de statlige bevilgningene og hvor mye som bevilges fra andre kilder. Dette medlem vil derfor foreslå en reduksjon på post 70 med 10 mill. kroner som et skritt på veien i å fjerne generelle tilskudd til disse instituttene, jf. forslag nedenfor. Dette medlem mener i utgangspunktet at de private forskningsinstitusjonene bør søke Forskningsrådet direkte om støtte til enkelte prosjekter.

       Samlet under dette kapitlet vil dette medlem fremme følgende forslag:

Kap. 287 og 3287 Statlige forskningsinstitutter

       Departementet foreslår en viss utjevning av nivået på grunnbevilgningene til de tre forskningsinstituttene under dette kapitlet og en mindre økning av utgiftene til oppdragsvirksomhet mot tilsvarende inntektsøkning.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet Christiansen, har merket seg at både de utenrikspolitiske og sosialpolitiske forskningsinstituttene i Oslo ha vært evaluert og at det er satt i gang en prosess med sikte på bedre integrering. Dette arbeidet antas å få organisatoriske konsekvenser både for NUPI, INAS og ISAF. Mulige endringer i finansieringen av disse instituttene bør vurderes når den framtidige organiseringen er klarlagt.

       Et flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, støtter departementets forslag til bevilgninger.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti har merket seg at det arbeides for tettere integrering av de utenrikspolitiske og sosialpolitiske forskningsinstitutter. Disse medlemmer mener det er grunn til å vurdere om ikke uensartetheten er en styrke ved disse miljøene og regner med at saken blir lagt fram for Stortinget før eventuelle omlegginger finner sted.

       Disse medlemmer mener videre at retningslinjene for den statlige finansiering av forskningsinstituttene bør legges fram for Stortinget før iverksetting.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til den generelle økonomiske situasjon og vil redusere kapitlet med 3 mill. kroner. Instituttene bør etter disse medlemmers syn kunne øke den eksterne finansieringen.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem Christiansen går inn for å avvikle den statlige finansieringen av Norsk Utenrikspolitisk Institutt, Institutt for sosialforskning og Instituttgruppa for samfunnsforskning. Dersom virksomheten ved disse forskningsinstituttene skal fortsette, må det være med midler fremskaffet gjennom privat støtte og/eller oppdragsforskning.

       Dette medlem mener videre at det burde være unødvendig for et institutt som NUPI å basere sin drift på offentlige bevilgninger. NUPI burde være i stand til å stå på egne ben, basert på oppdragsforskning av offentlige, private eller halvprivate organer. Den anvendte aktiviteten som bibliotek-tjenester, skoleaktiviteter og kontakter og publiseringer, synes å gå rimelig bra. Det instituttet trenger i tillegg er et forretningsmessig tilsnitt for resten av aktivitetene.

       Dette medlem foreslår å redusere post 01 med 14,143 mill. kroner, post 11 med 7,637 mill. kroner og post 21 med 16,4 mill. kroner. Dette medlem foreslår videre en reduksjon på kap. 3287 post 01 med 1,095 mill. kroner, og post 02 med 16,4 mill. kroner. Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 288 Internasjonale vitenskapelige samarbeidstiltak

       Til dette kapitlet er det overført en del internasjonalt utdanningssamarbeid fra kap. 229, 238, 249 og 290. Disposisjonsposten er av denne grunn foreslått økt.

       Departementet har regnet inn en anslått kraftig økning av kontingenter i 1995 til internasjonale grunnforskningsinstitusjoner og samarbeidstiltak for øvrig. Økningen gjelder særlig EU-programmer, der utgiftene til 3. og 4. rammeprogram, samt til oppfølging av tidligere prosjekter, medfører en anslått kontingentøkning fra 179 til 242,6 mill. kroner, herav 110 mill. kroner for 4. rammeprogram i 1995, jf. også foran under A. Regjeringens forskningspolitikk.

       Komiteen viser til sine merknader i B.innst.S.nr.12 (1993-1994) og er tilfreds med den informasjonen om virksomheten som er gitt i proposisjonen. Komiteen vil understreke de resultatmål som er satt for 1995 og hvor NFR vil ha et særlig ansvar for at målene oppfylles. Komiteen har merket seg at Norge har fått god uttelling i 1993 i de fleste søknadsrundene for EUs tredje rammeprogram, særlig innen miljøprogrammet, marin vitenskap, fiskeridelen av landbruks- og fiskeriprogrammet og energiprogrammet, mens deltagelsen har vært svakere i enkelte av industriprogrammene.

       Komiteen viser til Innst.S.nr.18 (1994-1995) når det gjelder Norges deltagelse i EUs fjerde rammeprogram som avløser det tredje rammeprogrammet, og som trer i kraft fra 1. november 1994. Fra 1995 er Norge forpliktet til å bidra til finansieringen av EFTA-delen ved deltagelse i forskningsprogrammet i henhold til vedtak i EØS-komiteen. Norges andel i 1995 er anslått til ca 110 mill. kroner som er innarbeidet i budsjettforslaget. Komiteen har i den sammenheng merket seg at Norges deltagelse vil bli finansiert over EUs budsjett ved et eventuelt norsk EU-medlemskap.

       Komiteen slutter seg til proposisjonens bevilgningsforslag.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti merker seg at den desidert største veksten i forskningsbevilgninger ligger i deltakelse i internasjonale forskningsinstitusjoner og -programmer. Disse medlemmer vil understreke nødvendigheten av internasjonalt samarbeid på forskningsområdet. Imidlertid mener disse medlemmer at det er grunn til å stille spørsmål om forholdet mellom bevilgningene til nasjonal forskning.

       Disse medlemmer frykter at innsatsen i forskning gjennom Forskningsrådet og instituttsektoren reduseres i forhold til internasjonale programmer. Disse medlemmer mener at Regjeringen bør foreta en drøfting av disse forhold i forbindelse med framlegging av budsjett for 1996.

       Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader i Innst.S.nr.18 (1994-1995) om tilslutning til EUs fjerde rammeprogram for forskning.

STIPEND OG SOSIALE FORMÅL

       Departementets budsjettforslag under denne programkategorien har en nedgang på 0,7 % som har sammenheng med bortfall av tilskudd til OL-boliger. Kapittel- og poststrukturen er endret slik at kap. 290 er overført til kap. 291 og delvis kap. 288.

       Regjeringen vil legge opp til en opptrapping av stipendandelen, slik at en på sikt kan nå målet om 30 % stipendandel for studenter over aldersskillet. For 1995 foreslås stipendandelen økt til 23 % for borteboende. Samtidig foreslås en utvidet bonusordning for dem som gjennomfører også kortere studier på normert tid.

       Disse økningene foreslås budsjettmessig dekket ved månedlig utbetaling av utdanningsstøtte, innstramming i støttetid til 4 år i videregående opplæring og 7 år i høyere utdanning. Ordningen med ettergivelse av lån etter fullførte langvarige studier foreslås gradvis avviklet og innarbeidet i ny, utvidet bonusordning. Ordningen med ettergivelse av lån ved studiegjennomføring i Norge på normert tid foreslås avviklet. Tilskudd til lengre reiser i visse trafikkselskaper foreslås fjernet fra 1. juli 1995.

       Departementet foreslår at kostnadsnormen økes i takt med forventet prisstigning på 1,5 %. Endelig foreslås 325 nye studentboliger.

       Departementet vil foreslå endringer i lov om organisering av velferd for elever og studenter slik at studentsamskipnadens virksomhet blir knyttet nærmere opp til sentrale målsettinger for utdanningsinstitusjonene.

       Komiteen viser til Innst.S.nr.101 (1993-1994), jf. også St.meld. nr. 14 (1993-1994), når det gjelder mål og virkemidler som blir lagt til grunn for prioriterte tiltak innen studiefinansiering og studentvelferd i 90-årene. Komiteen viser videre til at Stortinget på nyåret vil behandle Ot.prp. nr. 85 (1993-1994) som også vil omhandle spørsmål knyttet til adgangsbegrensning, herunder privatisters status og rettigheter, og studentrettigheter og plikter.

       Komiteen viser endelig til Innst.S.nr.10 (1994-1995), jf. også Dok.nr.8:71 (1993-1994) når det gjelder privatisters adgang til studiestøtte for 1994-95.

Kap. 291 Studier i utlandet og sosiale formål for elever og studenter

Tilskudd til lengre reiser (post 70)

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet Christiansen, registrerer at departementet foreslår å fjerne ordningen med statlig tilskudd til NSB, Nord-Norge bussene og hurtigruta for at disse skal gi studiemoderasjon på lengre reiser. Flertallet mener det er viktig at studenter har mulighet til å komme seg mellom hjemsted og studiested uten at det skal koste for mye. Flertallet er kjent med at det på fly, hurtigbåter, busser osv. stort sett gis rabatt for studenter som kan framvise gyldig studiekort, uten at det gis noen statlig støtte til dette. Det er derfor grunn til å tro at også de reiseselskaper som er berørt av ordningen ville kunne opprettholde moderasjon, selv om støtten falt bort.

       Et flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, føler seg imidlertid ikke trygg nok på dette og mener at dagens ordning videreføres.

       Dette flertallet vil peke på at det bl.a. bør vurderes visse avgrensninger i forhold til de mest trafikkerte reiseavgangene i løpet av året, som således kan føre til at tilskuddet til reisemoderasjon kan reduseres.

       Dette flertallet ber departementet komme tilbake med andre måter å organisere ordninger på, men slik at 50 % reisemoderasjon for elever og studenter blir videreført.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at reisemoderasjonsordningen opprettholdes som i dag.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet Christiansen, vil ut fra merknadene over opprettholde bevilgning til reisemoderasjon og øker post 70 med 40 mill. kroner.

       Flertallet fremmer følgende innstilling:

       Komiteens medlem Christiansen slutter seg til Regjeringens forslag om å fjerne tilskuddet for lengre reiser fra 1. juli 1995. Dette medlem er av den oppfatning at denne ordningen i dag virker mer som et subsidie av NSB enn av studentene. Dette medlem er overbevist om at studenter som bor langt hjemmefra vil kunne planlegge sine hjemreiser på en slik måte at de kan nyte godt av de rabattordninger som i dag finnes for alle reisende.

Studentboliger (post 75)

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet Christiansen, registrerer at behovet for studentboliger har tatt seg kraftig opp. Dette kan skyldes flere forhold. For det første har det vært en kraftig økning av studenttallet, som naturlig nok har gitt press på boligmarkedet. Samtidig har man registrert en mindre vilje hos private til å leie ut deler av boligen sin, noe som kan komme av at privatøkonomien har blitt bedre de siste årene. Flertallet ser det som avgjørende for et godt studiemiljø at studenter har et skikkelig tilbud om bosted, og vil derfor be om at studentboliger blir det høyest prioriterte området innenfor studentvelferden i de kommende budsjettene. Flertallet har merket seg at situasjonen er spesielt vanskelig i Tromsø, hvor studenttilstrømningen er stor i forhold til det private boligmarkedets kapasitet. Flertallet ber derfor om at Studentsamskipnaden i Tromsø blir prioritert ved tildelinger av nye studentboliger under dette budsjettet.

       Flertallet mener det er viktig å prioritere en del familieleiligheter i tillegg til ordinære studenthybler. Dette blir stadig viktigere etter hvert som gjennomsnittsalderen på studenter økes. Flertallet vil spesielt peke på studentsamskipnaden i Oslos planer om økologivennlige familieleiligheter i Oslo indre øst.

       Et flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, slutter seg til bevilgningsforslaget under post 75.

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet viser til departementet sitt forslag om bygging av studentboligar og gjer framlegg om å auke post 75 med 20 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er enig i at det bevilges midler til utbygging av 325 studentboliger. Dette er imidlertid ikke tilstrekkelig for å dekke behovet. Det vises bl.a. til Tromsø der boligsituasjonen over flere år har vært prekær. Dette medlem vil foreslå en tilsagnsfullmakt for bygging av inntil 150 nye studentboliger. Dette medlem fremmer følgende forslag:

       « Stortinget samtykker i at Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet kan gi tilsagn om tilskudd til studentboliger med inntil 76 mill. kroner i tillegg til det som blir bevilget under kap. 0291 post 75. »

Forslag fra komiteens medlem Christiansen

       Komiteens medlem Christiansen er prinsipielt imot tvunget medlemsskap i elev- og studentsamskipnader og vil omgjøre disse til selveiende stiftelser basert på frivillig medlemsskap og fremmer derfor følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til endring av lov som studentsamskipnader slik at disse kan omgjøres til selveiende stiftelser med frivillig medlemskap. »

       Dette medlem mener de offentlige midler som i dag går til å subsidiere velferdstiltak, heller bør overføres studentene i form av økt stipend, slik at studentene selv kan bestemme hvilke former for velferdstiltak de ønsker gjennom direkte finansiering. Dette medlem går derfor inn for en reduksjon av post 74 på 31 mill. kroner, jf. forslag nedenfor.

       Dette medlem viser til merknader i forbindelse med behandlingen av Stortingsmeldingen om studiefinansiering og tar avstand fra barnehagetjenester til særskilte grupper. Dette medlem går derfor inn for å redusere post 73 med 55,6 mill. kroner, jf. forslag nedenfor.

       Dette medlem viser videre til departementets forslag om å bygge studentboliger. Dette medlem vil derfor foreslå en reduksjon av post 75 med 72,322 mill. kroner, jf. forslag nedenfor.

       Samlet under dette kapitlet vil dette medlem fremme følgende forslag:

Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning

Utdanningsstipend (post 70)

       Ulike mindretallskonstellasjoner fremmer forslag til endringer under denne posten. Partienes prinsipale forslag til bevilgninger under post 70 fremmes derfor først:

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet går sammen med Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti inn for fortsatt utdanningsstøtte til studenter som mottar støtte fra folketrygden, og vil i den forbindelse øke post 70 med 7,5 mill. kroner. Disse medlemmer støtter for øvrig departementets bevilgningsforslag under denne post og fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti vil øke post 70 med 85 mill. kroner for å få stipendandelen opp i 25 % for studieåret 1995/96. Disse medlemmer går sammen med Sosialistisk Venstreparti inn for å øke post 70 med 20 mill. kroner for å øke kvoten av studenter fra u-land og Øst-Europa. Disse medlemmer går videre sammen med Høyre og Sosialistisk Venstreparti inn for å øke post 70 med 6 mill. kroner for å videreføre ordningen med støtteutbetaling ved begynnelsen av hvert semester, med 8,5 mill. kroner i økt stipend i stedet for innsparing av rentestønad som foreslått i proposisjonen, med 7,5 mill. kroner for å opprettholde ordningen med maksimal støttetid på 8 år og med ytterligere 7,5 mill. kroner i forsatt undervisningsstøtte til studenter som mottar støtte fra folketrygden.

       Disse medlemmer foreslår etter dette samlet å øke post 70 med 134,5 mill. kroner og fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre går sammen med Sosialistisk Venstreparti inn for å øke post 70 med 42,5 mill. kroner for å få stipendandelen opp i 24 % for studieåret 1995/96. Disse medlemmer går videre sammen med Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti inn for å øke post 70 med hhv. 6 mill. kroner, 8,5 mill. kroner, 7,5 mill. kroner og ytterligere 7,5 mill. kroner til formål som nevnt ovenfor under Senterpartiets og Kristelig Folkepartis forslag. Disse medlemmer vil etter dette samlet øke post 70 med 72 mill. kroner, jf. innstillingen.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti går sammen med Høyre inn for å øke post 70 med 42,5 mill. kroner for å få stipendandelen opp i 24 % for studieåret 1995/96. Dette medlem går sammen med Senterpartiet og Kristelig Folkeparti inn for å øke post 70 med 20 mill. kroner for å øke kvoten av studenter fra u-land og Øst-Europa. Dette medlem går videre sammen med Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti inn for å øke post 70 med hhv. 6 mill. kroner, 8,5 mill. kroner, 7,5 mill. kroner og ytterligere 7,5 mill. kroner til formål som nevnt under Senterpartiets og Kristelig Folkepartis forslag over.

       Dette medlem foreslår etter dette samlet å øke post 70 med 92 mill. kroner og fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem Christiansen viser til sitt bevilgningsforslag som står oppført avslutningsvis under dette kapittel, og som er basert på en annen og ny modell for studiefinansiering.

De enkelte elementer under post 70.

Studenter fra u-land og Øst-Europa

       Komiteen meiner at tilbod om opplæring i norsk må vere ein viktig del av Noreg sin innsats for internasjonalisering, kulturutveksling og kontakt over landegrensene.

       Komiteen gjer framlegg om at tilskotsreglane blir endra slik at utdanningssøkjande til høgre utdanning frå u-land og aust-Europa kan få støtte til innføringskurs slik at undervisningen også kan foregå på norsk.

       Komiteen er kjent med at mange aust-europeiske land manglar studium som er viktige for samfunnsutviklinga etter systemskifte, t.d. sosial- og helsefagutdanning og kommunalplanlegging. Komiteen vil gjere framlegg om at u-landsparagrafen i Lånekassa blir endra til også å gjelde tilbod om kvotar for profesjonsutdanninger på norsk.

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti vil vidare gjere framlegg om å auke Noreg si kvote av u-landsstudentar med 600 og kvota av studentar frå Aust-Europa med 150 for studieåret 1995/96, og legg dermed opp til ei dobling i forhold til ordninga i dag. Desse medlemene går inn for å auke kap. 2410 post 70 med 20 mill. kroner, og viser til partia sine forslag foran. Desse medlemene fremjer følgjande forslag:

       « Kvoten for utenlandsstudenter fra u-land økes fra 600 til 1.200 og kvoten fra Øst-Europa økes fra 300 til 600 studenter. »

Sykdom under studiet

       Komiteen er kjent med at enkelte som rammes av sykdom under eller mot slutten av et langt og sammenhengende studieløp, har fått problemer med omgjøring av lånet til stipend fordi regelverket tolkes svært strengt i forhold til bestemmelsen om å være til stede de første fire ukene av et nytt semester. Komiteen vil be departementet vurdere regelverket og utvirke fleksibilitet i fortolkningen ved behandlingen av den enkelte søknad, uten at dette fører til en uthuling av bestemmelsene.

Stipendandel

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til Regjeringens forslag om å øke stipendandelen til 23 % for borteboende søkere over aldersgrensen for behovsprøve. Flertallet har som mål å øke stipendandelen til 30 % i løpet av inneværende stortingsperiode, jf. også Innst.S.nr.101 (1993-1994).

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at utdanningsstipendet økte fra 14 til 22 % under behandlingen av statsbudsjettet for 1994. Dette er et betydelig løft. Disse medlemmer støtter departementets forslag om å øke stipendandelen til 23 % og minner om sin målsetning om at stipendandelen skal trappes opp til 30 %.

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti gjer framlegg om å auke stipendandelen til 25 % for studieåret 1995/96. Desse medlemene vil auke post 70 med 85 mill. kroner, og syner til partia sine framlegg foran.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti foreslår å øke stipendandelen til 24 % for studieåret 1995/96. Disse medlemmer vil øke post 70 med 42,5 mill. kroner til dette formål. Med subsidiær støtte fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti er dette forslaget ført opp som innstilling, jf. nedenfor.

       Komiteens medlem frå Kristeleg Folkeparti viser til særmerknad i Innst.S.nr.101 (1993-1994). Denne medlemen meiner at ein over tid bør auke stipendandelen opp til 40 %

Utbetaling av støtte

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til sine merknader under post 72 nedenfor når det gjelder Regjeringens forslag om månedlig utbetaling av utdanningsstøtten.

       Flertallet foreslår å øke post 70 med 6 mill. kroner for å videreføre dagens ordning med utbetaling av støtten ved begynnelsen av hvert semester, jf. også forslag under post 72.

       Flertallet viser når det gjelder behovsprøvet lån og stipend for unge under aldersskillet, til at innføring av månedlig utbetaling av utdanningsstøtten vil medføre innsparing av rentestønad. Flertallet ønsker å benytte denne innsparingen til å øke stipendet og vil øke post 70 med 8,5 mill. kroner til dette formål. Flertallet fremmer dette som innstilling, jf. nedenfor.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter forslaget om innføring av månedlig utbetaling.

Utvidet bonusordning

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til Regjeringens forslag om å innføre en ny, utvidet bonusordning fra studieåret 1995-96 for studenter som gjennomfører studier helt eller delvis på normert studietid ved norske læresteder. Flertallet stiller seg i utgangspunktet positivt til en slik generell bonusordning som et stimuleringstiltak for en bedre studiegjennomstrømning. Flertallet finner imidlertid forslaget noe uklart og ufullstendig, og vil be departementet komme tilbake med en nærmere beskrivelse og utdypning av ordningen.

       Komiteens medlem fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil gå imot nytt forslag til bonusordning fordi konsekvensen av en slik ordning vil være fordelingsmessig skjev. Det er de mest ressurssterke studentene som vil kunne dra nytte av en slik ordning. Videre mener disse medlemmer at det er lite hensiktsmessig å yte bonus til kortere utdanninger fordi lånevolumet tross alt ikke er så tyngende for disse som for lengre utdanninger.

Maksimal støttetid m.v.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet Christiansen, viser til flertallets merknader i Innst.S.nr.101 (1993-1994) når det gjelder Regjeringens forslag om innstramning i støttetid.

       Når det gjelder forslaget om maksimal støttetid på fire år i videregående opplæring, konstaterer flertallet at dette er i samsvar med flertallets anbefalinger, men vil minne om flertallets forbehold for fagutdanninger hvor studietiden er lengre. Flertallet legger dette til grunn for tilslutning til Regjeringens forslag.

       Et flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti, syner til merknad under kap. 253 og gjer framlegg om at dei som vel å ta folkehøgskule det siste året i eit fireårig videregåande løp, også skal ha rett til utvida stipend til dei er 20 år.

       Når det gjelder forslaget om maksimal støttetid på sju pluss ett år til forsinkelse i høyere utdanning, legger dette flertallet til grunn at ordningen med støtte i inntil åtte år ved kombinasjoner av utdanninger opprettholdes, og at det ved avbrutt utdanning kan gis støtte til ny utdanning innenfor rammen av åtte år. Dette flertallet er imidlertid åpent for å vurdere avkorting i maksimal støttetid når tiltak blir gjennomført som innebærer kortere normert studietid for ulike utdanninger. Slike tiltak vil bl.a. kunne være en kombinasjon av utvidet studieår og 12 måneders utdanningsstøtte i samsvar med merknader i Innst.S.nr.101 (1993-1994) eller andre ordninger som kan innebære en kortere normert studietid. Dette flertallet vil øke post 70 med 7,5 mill. kroner til dette formål, og fremmer dette som innstilling, jf. nedenfor.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter departementets forslag om å gjøre innstramninger i den tid det kan gis støtte for. Det vil ikke være problemer med å avvikle studiene innenfor en ramme på 7 år, med mulighet for et ekstra år i tilfelle legitimert forsinkelse. De studentene som tar opp fullt studielån vil dessuten, etter 7 år, nå taket på maksimalt lånebeløp som de har anledning til å motta fra Lånekassen.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet Christiansen, ser det som urimelig at personer som venter på å komme videre i studiene, f.eks. til embetsstudier, og som blir forsinket på grunn av for liten kapasitet ved utdanningsinstitusjonene skal bli økonomisk rammet pga. bestemmelser i Lånekassen. Dette gjelder spesielt for psykologistudiet. Flertallet ber departementet vurdere problemene for disse studentene og komme tilbake med forslag til tiltak senest i Revidert nasjonalbudsjett. Flertallet ber om at man ser spesielt på muligheten til å gi rentefritak i ventetiden.

Trygdemottakere og utdanningsstøtte

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet Christiansen, vil i forbindelse med departementets forslag vedr. studenter som mottar ytelser fra folketrygden, øke post 70 med 7,5 mill. kroner, og fremmer dette som innstilling, jf. nedenfor.

       Et flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, vil gå imot innstramminger for studenter som mottar støtte fra folketrygden. Det vises bl.a. til at det er et arbeid i gang med å kartlegge situasjonen for denne gruppen. Endringer i støtten til denne gruppen bør ikke komme før dette arbeidet er ferdigstilt.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til komiteens merknader i Innst.S.nr.101 (1993-1994) når det gjelder samordning av trygdeytelser og utdanningsstøtte gjennom Lånekassen. Disse medlemmer vil opprettholde ordningen med utdanningsstøtte fra Lånekassen til trygdemottakere, men viser til at dette må sees i sammenheng med Høyres forslag til endring når det gjelder tilsvarende støtte fra Folketrygden. Disse medlemmer mener en slik samordning av ytelser på en bedre måte ivaretar prinsippet om mest mulig like vilkår for elever og studenter under utdanning.

       Komiteens medlem Christiansen viser til sine merknader nedenfor.

       Samlet blir det ut fra merknadene ovenfor en økning på 72 mill. kroner over post 70 og fremmet følgende innstilling:

Andre stipend (post 71)

       Komiteen vil understreke at studier i utlandet kan være et verdifullt bidrag i den norske utdanningspolitikken. Kjennskap til andre kulturer og språk og forskjellige måter å tilnærme seg fag på er viktig i en tid hvor internasjonal samhandel blir stadig viktigere. Komiteen vil derfor legge til rette for at det blir mulig for norske studenter å ta hele eller deler av et studium i utlandet. Her er det viktig at Norge deltar i internasjonale utvekslingsprogram, samtidig som det må legges økonomisk til rette for at det skal la seg gjøre å studere i utlandet.

       Komiteen mener det snarest bør utarbeides kostnadsnormer også for land utenfor Europa og Nord-Amerika. Slik ordningen nå er, at disse studentene får beregnet sin støtte ut fra norsk kostnadsnorm, vil den økonomiske situasjonen for studenter i land i Asia slå meget forskjellig ut. Eksempelvis er levekostnadene i Japan helt forskjellig fra levekostnadene i land i sørøst-Asia. Komiteen mener det snarest må utarbeides kostnadsnormer for de land norske studenter studerer i, utenfor Europa og Nord-Amerika.

       Komiteen ber om at reisestipendet for studenter utenfor Norden utbetales etter dagens satser. Komiteen er kjent med at de gjeldende satser vil rekke til mer enn en hjemreise på rabatterte billetter. Dette gir studenter mulighet til å foreta flere hjemreiser innenfor rammen av stipendet.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti, støtter bevilgningsforslaget under post 71.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og medlemmet Christiansen viser videre til Regjeringens forslag om å øke maksimalsatsen for gebyrstipend til kr 37.500 for studieåret 1995-96. Disse medlemmer viser til det store etterslepet i utviklingen av gebyrstipendet sammenlignet med økningen i skolepenger og vil foreslå å øke maksimalsatsen med kr 7.000 ut over Regjeringens forslag. Disse medlemmer vil øke post 71 med 6 mill. kroner til dette formål og fremmer følgende forslag:

       Komiteen ber departementet vurdere tiltak for å løse problemene med ventelister på psykologistudiet. Komiteen vil spesielt ha vurdert om det er mulig å etablere en ordning med gebyrstipend eller oppkjøp av studieplasser i utlandet. Eventuelle tiltak må ikke gå på bekostning av opptrappingen i Norge.

       For å løse problemet med mangel på studieplasser innen psykologi er det avgjørende at det bygges opp fullverdige studium i Tromsø og Trondheim.

Rentestønad (post 72)

       Ulike mindretallskonstellasjoner fremmer forslag til endringer under denne posten. Partienes prinsipale forslag til bevilgninger under post 72 fremmes derfor først:

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter seg til proposisjonens bevilgningsforslag under post 72 og fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti går sammen med Høyre og Sosialistisk Venstreparti inn for å øke post 72 med 16,5 mill. kroner for støtteutbetaling ved begynnelsen av hvert semester og med 0,7 mill. kroner til maksimal støttetid på 8 år. Disse medlemmer vil videre som følge av forslaget om stipendøkning til 25 %, jf. foran, redusere post 72 med 2 mill. kroner. Disse medlemmer foreslår etter dette samlet å øke post 72 med 15,2 mill. kroner og fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre går sammen med Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti inn for å øke post 72 med 16,5 mill. kroner for støtteutbetaling ved begynnelsen av hvert semester og med 0,7 mill. kroner til maksimal støttetid på 8 år. Disse medlemmer vil videre som følge av forslaget om stipendøkning sammen med Sosialistisk Venstreparti til 24 %, jf. foran, redusere post 72 med 1 mill. kroner. Disse medlemmer vil videre sammen med medlemmet Christiansen oppheve INTB fra 1. januar 1995, jf. forslag om dette nedenfor, og i den forbindelse redusere post 72 med 3,5 mill. kroner. Disse medlemmer foreslår etter dette å øke post 72 med 12,7 mill. kroner og fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti går sammen med Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti inn for å øke post 72 med 16,5 mill. kroner for støtteutbetaling ved begynnelsen av hvert semester og med 0,7 mill. kroner til maksimal støttetid på 8 år. Dette medlem vil videre som følge av forslaget om stipendøkning sammen med Høyre til 24 %, jf. foran, redusere post 72 med 1 mill. kroner.

       Dette medlem viser videre til at studielånsrenta nå er på 7 1/2 % for lån som er inntil 7 år gamle og 8 1/2 % for lån som er eldre. Dette er den dyreste renta i statsbanksystemet. Dette medlem vil foreslå at renta settes til 6,5 % for lån som har vært rentebærende i 7 år, og 7,5 % for de resterende lån, og vil øke post 72 med 355 mill. kroner til dette.

       Dette medlem foreslår etter dette en samlet økning av post 72 på 371,2 mill. kroner og fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem Christiansen viser til sitt bevilgningsforslag som står oppført avslutningsvis under dette kapittel, og som er basert på en annen og ny modell for studiefinansiering.

De enkelte elementer under post 72

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og medlemmet Christiansen, er enig i at det kan være gode grunner for å innføre månedlig utbetaling av utdanningsstøtten til unge under aldersskillet og viser i den sammenheng også til at behovsprøvet stipend er i underkant av 60 %.

       Et flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til merknader og forslag under post 70 foran om økning av stipendandelen.

       Dette flertallet vil stå fast på å avvise månedlig utbetaling for unge over aldersskillet og legger til grunn at støtten utbetales i sin helhet ved begynnelsen av hvert semester. Dette flertallet vil øke post 72 med 16,5 mill. kroner til dette formål.

       Dette flertallet viser til sine merknader under post 70 om å opprettholde maksimal støttetid på 8 år og vil øke post 72 med 0,7 mill. kroner til dette formål.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter Regjeringens forslag om innføring av månedlige utbetalinger og viser til sitt forslag foran.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti viser til forslag under post 70 om å øke stipendet til 25 % for de over aldersskillet. Dette gir en mindrekostnad til rentestøtte på 2 mill. kroner. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere post 72 med 2 mill. kroner og viser til sitt forslag foran.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti viser videre til sine merknader og forslag under post 70 ovenfor når det gjelder å øke stipendet til 24 %, over aldersskillet. Dette gir en mindrekostnad til rentestønad på 1 mill. kroner. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere post 72 med 1 mill. kroner. Med subsidiær støtte fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti blir dette innstilling.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og medlemmet Christiansen viser til sine merknader i Innst.S.nr.101 (1993-1994) når det gjelder INTB-ordningen og til sine merknader og forslag i B.innst.S.nr.12 (1993-1994) om å avvikle ordningen. Disse medlemmer viser til at innsparing ved å avvikle ordningen i 1994 var beregnet til 3,2 mill. kroner. Disse medlemmer vil fremme forslag om å oppheve ordningen fra 1. januar 1995. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Ordningen med maksimalgrense på innbetalingenes andel av inntekter ved tilbakebetaling av utdanningslån oppheves fra 1. januar 1995. »

       Samlet ut fra merknadene ovenfor blir det en økning på i alt 16,2 mill. kroner over post 72 og fremmet følgende innstilling:

Avskrivninger (post 73)

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og medlemmet Christiansen, viser til merknader i Innst.S.nr.101 (1993-1994) når det gjelder ordningen med ettergivelse av utdanningslån for kandidater som har avsluttet utdanningen og avlagt eksamen i enkelte lange studier.

       Flertallet viser videre til sine merknader under post 70 ovenfor.

       Flertallet forutsetter at ordningen videreføres inntil Stortinget har godkjent nye og forbedrede ordninger når det gjelder slike stimuleringstiltak. Flertallet legger til grunn at hovedfagsavskrivningsordningen må gjelde de studenter som senest startet studier som omfattes av ordningene, høsten 1994 så sant det ikke i mellomtiden innføres gunstigere ordninger for denne gruppen. Basert på departementets opplysninger, legger flertallet til grunn at videreføring av gjeldende ordninger ikke medfører budsjettvirkning for 1995.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter forslaget fra departementet om gradvis avvikling av hovedfagsavskrivningen, og at denne erstattes av en ny bonusordning. Disse medlemmer mener det bør være en overgangsordning der hovedfagsavskrivninger gradvis trappes ned fra og med studieåret 1995-96 for å være nullstilt fra og med studieåret 1997-98. Innenfor samme tidsramme trappes den nye bonusordningen opp.

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser elles til at ein samla kyrkje-, utdannings- og forskningskomité ved handsaminga av St.meld. nr. 14 (1993-1994) våren 1994, der retningslinjene og prinsippa for utdanningsfinansieringa vart drøfta, gjekk inn for å føre vidare hovudfagsavskrivninga, også for studier i utlandet.Desse medlemane vil vidareføre eksisterande ordning, men stiller seg positive til forslag som kan oppmuntre til betre gjennomstrøyming.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil opprettholde dagens ordning med gjeldsavskrivning for lengre utdanninger, og minner om årsaken til at denne ordningen ble etablert. Problemet var at utdanningssøkende vegret seg for å ta lengre utdanninger, bl.a. fordi studiefinansieringen var for dårlig. Tilstrømmingen til hovedfagsstudier var alarmerende lav. Dette medlem mener at denne situasjonen kan oppstå igjen, og mener bl.a. av denne grunn at dagens ordning med gjeldsavskriving for lengre utdanninger er den mest hensiktsmessige. Økningen i stipendandel bør komme alle studenter til gode, ikke bare de som kan nyte godt av en bonusordning.

Samlet forslag fra Komiteens medlem Christiansen

       Komiteens medlem Christiansen vil vise til sine merknader i Innst.S.nr.101 (1993-1994), hvor dette medlem skisserte en helt ny modell for studiefinansiering. Denne modellen baserer seg på at all støtte til studentene gis i form av et økt stipend og at alle andre former for støtte/subsidier avvikles. Videre vil dette medlem innføre en ordning med tap av stipend ved faglig forsinkelse i tråd med det forslaget Regjeringen fremmet for et år siden. En slik modell vil når den er gjennomført, bety at en student som gjennomfører på normert tid, vil få en stipendandel på rundt 46 %.

       Dette medlem vil derfor foreslå å avvikle alle særstipender og overføre pengene til det generelle stipendet. Dette medlem vil videre overføre kutt i velferdstiltakene til å konvertere besparelsen til et økt stipend. Dette medlem innser imidlertid at det ikke vil være riktig å endre vilkårene for de lån som allerede er opptatt. Dette medlem vil derfor gradvis innføre sin ordning ved å fjerne rentefriheten i studietiden for alle nye lån - fra og med 1995.

       Dette medlem vil samtidig overføre penger fra kap. 291 til økt stipend på bekostning av midler bevilget til velferdstiltak. På den måten kan den enkelte student selv definere hvordan vedkommende ønsker å bedre sin velferd.

       Dette medlem vil på bakgrunn av dette fremme følgende forslag:

DEN NORSKE KIRKE

       Departementets forslag under denne kategorien innebærer i hovedsak en videreføring av driftsbevilgningen til presteskapet. Årsvirkningen av 64 nye kirkelige stillinger i 1994 er innarbeidet i forslaget. Rammetilskuddet til Den norske Sjømannsmisjon er økt fra 12 til 14 mill. kroner. Til gjenreising av Erkebispegården i Trondheim er det oppført 15 mill. kroner i byggebevilgning i 1995 og en ekstra feltsesong for de arkeologiske utgravningene.

       Kapittel- og poststrukturen er bl.a. endret slik at Det praktisk-teologiske seminar er overført til kap. 295, mens prestegårder er overført til kap. 299. Som følge av overgang fra brutto- til nettoføring av skogavgift vil tidligere kap. 5475 utgå.

       Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemet Christiansen, ser den kristne kulturarven som eit fundament for felles identitet i folket vårt, for folk si tru og livsoppfatning og for framvokster og vidareutvikling av etiske verdiar og haldningar i samfunn, familie og arbeidsliv. Den norske Kyrkja har i om lag 1.000 år formidla kristen tru og kulturtradisjon i samfunnet vårt, og har med det sett sterkt preg på livsnormer, førestillingar, språk, kunst m.m.

       Fleirtalet viser til at Den norske Kyrkja framleis har eit solid fotfeste i det norske folk og samfunn. Som folkekyrkje femner ho menneske i alle aldrar og i ulike livssituasjonar og møter dei med forkynning, opplæring, rettleiing, omsorg og fellesskap. Fleirtalet ønskjer at kyrkja skal ha eit best mogleg utgangspunkt for å møte utfordringane som misjonerande, vedkjennande og diakonal kyrkje i tider prega av sterke endringsprosessar. Kyrkja må gjennom styringsorgana sine framleis arbeide vidare med å kombinere truskap mot eige læregrunnlag med ønske om å vere ei vidtfemnande og kulturåpen folkekyrkje.

       Fleirtalet har merka seg departementet sine intensjonar om å leggje fram for Stortinget forslag til ny kyrkjelov i 1995. Fleirtalet vurderer ei ny kyrkjeleg lovgjeving som viktig for kyrkja sin situasjon i eit nytt årtusen. I arbeidet med lova må det vere eit overordna mål å organisere styringsansvar og forholdet til kommuneforvaltninga på ein måte som gjer Den norske Kyrkja synleg og sentral i folk sin kvardag i lokalsamfunnet.

       Fleirtalet viser til at 1990-talet er peika ut som eit økumenisk kvinnetiår, etter initiativ frå World Council of Churches. Fleirtalet vil understreke at Den norske Kyrkja har eit klart ansvar for å følgje kvinnetiåret opp med auka likestilling på alle nivå i kyrkjeleg samanheng. Fleirtalet vil i tillegg peike på at det må visast gjensidig respekt for ulike teologiske oppfatningar og kyrkjelyden sitt syn.

       Komiteen sitt medlem frå Sosialistisk Venstreparti og komiteen sine medlemer Ellen Chr. Christiansen, Tomas Norvoll og Oddbjørg A Starrfelt, sluttar seg i hovudsak til det føregåande, men ser den norske kulturarven og felles etiske haldningar og verdisyn som i stor grad samanfallande i og utanfor Den norske Kyrkja.

       Desse medlemene vil understreka at eit skilje mellom kyrkje og stat er ei ynskjeleg målsetjing.

       Komiteens medlem Christiansen mener tro og religion bør være en privat sak, og at dette bør organiseres uavhengig av velferdsstatens tro på kollektive løsninger.

       Dette medlem vil hevde at staten gjennom lovverket skal beskytte grunnleggende menneskerettigheter som liv og eiendom, og på denne måten ta vare på viktige grunnverdier i vestlig sivilisasjon. Den eneste måten staten kan respektere mangfold på er ved å ikke engasjere seg til fordel for bestemte oppfatninger om moral, livssyn, livsstil og kultur utover de normer, regler og lover som er felles for vestlige samfunn. Innenfor en slik grense er det fullt ut mulig å ta vare på en felles identitet og videreutvikle denne i pakt med det samfunnet vi lever i.

       Dette medlem er derfor imot at staten skal favorisere noen enkelt religion. Dette betyr at dette medlem mener statskirken skal oppløses og at alle livssynsorganisasjoner skal basere seg på frivillige bidrag. På den måten vil disse organisasjonene basere seg på sine medlemmer og ikke være avhengig av statens gunst. Dette medlem vil også bemerke at det burde være en problemstilling for Den Norske Kirke at så mange av dens medlemmer ikke oppfatter seg selv som kristne eller troende.

       Dette medlem mener en ordning med kirkeskatt bør innføres også i Norge, og vil komme tilbake til dette i forbindelse med behandlingen av ny kirkelovgivning.

Kap. 294 Kirkelig administrasjon

       Komiteens fleirtal, medlemene frå Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti, har merka seg at det i budsjettforslaget ikkje er gitt rom for auka aktivitet utover oppfølging av vedtak som blei gjort ved behandling av statsbudsjett for 1994 og Revidert nasjonalbudsjett våren 1994.

       Eit fleirtal, medlemene frå Senterpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti, viser til søknader om statleg støtte til arbeidet med å førebu 1.000 årsjubileet for innføring av kristendomen i Norge på Moster i 1995. Dette jubileet er ei viktig nasjonal og kulturhistorisk hending, som dette fleirtalet meiner staten bør støtte sterkare opp om. Dette fleirtalet vil tilleggsløyve 1,5 mill. kroner til formålet over post 79.

       Komiteens medlemmer fra Arbeidarpartiet vil be departementet komme tilbake i salderingsproposisjonen med tilleggsbevilgning til 1000-årsjubileet på Moster for innføring av kristendommen i Norge.

       Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemet Christiansen, viser til Innst.S.nr.91 (1993-1994) om kyrkjeleg betening av nordmenn i utlandet, der komiteen uttalar at staten sin del av Sjømannsmisjonen sine kostnader med å vere kyrkje i utlandet må trappast opp og strekar under at prest, assistent og husmor utgjer ein sentral kjerne ved utestasjonane.

       Komiteen sine medlemer frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti går inn for å auke post 71.1 med 2 mill. kroner. Med subsidiær støtte frå Senterpartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti blir dette fremma som innstilling.

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti viser til intensjonen i Innst.S.nr.91 (1993-1994) om å dekke personalkostnadene og ikkje berre lønskostnadene og går inn primært for å auke post 71.1 for 1995 med 3 mill. kroner i forhold til departementet sitt forslag.

       Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti, viser til Den norske Kyrkja sitt aktive økumeniske og internasjonale engasjement gjennom arbeidet i Mellomkirkelig råd. Fleirtalet vurderer dette arbeidet som verdefullt.

       Eit fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Høgre og medlemet Christiansen, stør løyvingsframlegget frå departementet.

       Komiteen sine medlemer frå Arbeidarpartiet ber om at det blir øremerka 0,5 mill. kroner til Mellomkirkelig råd innafor ramma av post 71.

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti går inn for å løyve 0,5 mill. kroner på post 71 til omgjering av 2 tidsavgrensa og eksternt finansierte stillingar til faste stillingsheimlar på statsbudsjettet.

       Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og medlemet Christiansen, stør framlegget i proposisjonen til diakonalt arbeid.

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti ser positivt på Den norske Kyrkja sitt diakonale arbeid i lokalsamfunnet og er opptatt av å stimulere til vidare engasjement for sjuke og omsorgstrengande. Desse medlemene gjer merksam på undersøkingar som dokumenterer at kvar soknediakonstilling utløyser om lag 3 frivillige årsverk. Desse medlemene vil på denne bakgrunn følgje opp tidlegare vedtak om å satse på slike stillingar og går inn for å løyve 2,9 mill. kroner til oppretting av 33 nye soknediakonstillingar frå 1. mai 1995. 50 % av løna skal etter lova dekkjast av kyrkjelyd eller kommune.

       Komiteens medlem Christiansen vil vise til tidligere merknader om rasjonalisering. Et slik krav bør også stilles i forhold til kirken. Dette medlem mener videre kirken bør gå gjennom sine prioriteringer.

       Dette medlem vil redusere post 01 med 3,5 mill. kroner og post 11 med 1,5 mill. kroner. Dette medlem fremmer følgende forslag:

       Samlet ut fra merknadene over blir det en økning på 2 mill. kroner over post 71 (Sjømannsmisjonen) og 1,5 mill. kroner over post 79 (Moster) med slik innstilling:

Kap. 295 Presteskapet

       Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti, har merka seg at budsjettforslaget for 1995 har tatt med årsverknad av nyoppretta preste- og kateketstillingar i 1994 og oppretta 2,5 stilling som samiske kyrkjetolkar. Utover dette er det ikkje lagt inn nye stillingar.

       Fleirtalet vil peike på at Norge er betydeleg dårlegare stilt enn dei andre nordiske landa når det gjeld kyrkjelege stillingar i forhold til folketal. Vidare er fleirtalet kjent med at variasjonane mellom ulike deler av landet er til dels store, og at regionar med betydeleg folketalsauke kjem særleg dårleg ut med tanke på kyrkjeleg bemanning pr. innbyggjar.

       Fleirtalet ber departementet sjå nærare på den kyrkjelege bemanninga i Norge, både samla sett og ut frå eit fordelingsperspektiv, og kome tilbake til Stortinget med ein gjennomgang av forholdet. Siktemålet må vere at alle deler av landet, ikkje minst dei mest befolkningstette områda, har ei bemanning som kan gi eit tilfredsstillande kyrkjeleg tenestetilbod.

       Komiteen sine medlemer frå Arbeidarpartiet vil opprette fast stilling som stiftskapellan i Oslo bispedømme, med ansvar for presteteneste og kompetanseoppbygging i kyrkja sitt arbeid for psykisk utviklingshemma. Desse medlemene går vidare inn for å opprette stilling som kapellan for sør-samane i Snåsa prestegjeld og 2 prestestillingar for døve, med verknad frå 1. mai 1995.

       Desse medlemene vil med subsidiær støtte frå Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti auke post 01 med 960.000 kroner til dette og fremjer slik innstilling:

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti viser til merknadene over om bemanningssituasjonen i Den norske Kyrkja og går på denne bakgrunn i tillegg inn for ei konkret styrking med 30 prestestillingar og 30 kateketstillingar, med verknad frå 1. mai 1995. Desse medlemene foreslår å tilleggsløyve 12,5 mill. kroner til oppretting av desse stillingane. Desse medlemene meiner at ei prioritering av dei oppretta stillingane i hovudsak bør gjerast i samsvar med Kyrkjerådet si prioritering, men vil i tillegg be om at folketalskriterium blir vurdert ved tildelinga.

       Desse medlemene vil etter dette primært auke post 01 med til saman 13,46 mill. kroner og fremjer slikt forslag:

       Komiteen sine medlemer frå Høgre og Sosialistisk Venstreparti stør framlegget frå departementet under post 01 og fremjer slikt forslag:

       Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Senterpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti, er opptatt av at kyrkja med sine verkemiddel til kompetanseutvikling via stipend og støtte til etter- og vidareutdanning skal møte behov hos både prestar, kateketar og soknediakonar. Fleirtalet er kjent med at Kirkemøtet har engasjert seg i dette spørsmålet og ber departementet følgje dette opp. Fleirtalet ønskjer på denne bakgrunn å utvide ramma på post 70 med 400.000 kroner.

       Fleirtalet fremjer slik innstilling:

       Komiteen sine medlemer frå Arbeidarpartiet og medlemet Christiansen stør framlegget frå departementet under post 70 og fremjer slikt forslag:

       Komiteens medlem Christiansen mener det på bakgrunn av budsjettsituasjonen er nødvendig å stramme inn også på dette området. Dette medlem vil derfor redusere post 01 med 16 mill. kroner og post 11 med 5 mill. kroner.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 297 Nidaros domkirke m.m.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet Christiansen, viser til B.innst.S.nr.12 (1993-1994) om Nidaros domkirke, der komiteen forutsetter at departementet kommer tilbake med forslag om nødvendige bevilgninger og ideutkast for en verdig utforming av Vestfrontsplassen og at det foretas en opprydding i bygningsanlegget for Nidaros Domkirkes restaureringsarbeider.

       Denne delen av domkirkeområdet fremtrer i dag som et uryddig og lite tilfredsstillende naboskap til vår nasjonalhelligdom.

       Flertallet vil peke på at også denne historiske oppgaven så langt som mulig bør være ferdig til byjubileet i 1997. Utformingen bør ta utgangspunkt i arkitektkonkurransen om Erkebispegården, som også omfattet idéutkast for dette området. Flertallet forutsetter at planer og kostnadsrammer avklares i nærmeste framtid og at departementet kommer tilbake til Stortinget med nødvendig bevilgning til disse formål.

       Komiteens medlem Christiansen er tilfreds med bevilgningen til Erkebispegården. Dette medlem registrerer at det er nødvendig med en ekstra feltsesong med utgravningsarbeider. Dette medlem legger allikevel til grunn at Erkebispegården er ferdigstilt til byjubileet i 1997.

Kap. 299 Fondene under Opplysningsvesenets fond

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre , slutter seg til proposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil peke på den store kulturhistoriske verdi som prestegårdene representerer. Mange prestegårder er i dag preget av mangelfullt vedlikehold. For å ivareta denne kulturskatten bedre, vil disse medlemmer foreslå at post 46 Ombygginger, utvidelser, ekstraordinært vedlikehold, økes med 2 mill. kroner. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem Christiansen viser til de store utgiftene som påløper fordi Riksantikvaren pålegger restaurering av bygninger i samsvar med antikvariske retningslinjer. Dette medlem vil hevde at disse kravene ofte er for strenge og at dette bør tas opp med Riksantikvaren. Dette medlem mener videre det bør vurderes å selge deler av bygningsmassen under dette kapitlet.

       Dette medlem vil foreslå en reduksjon på dette kapitlet med 4 mill. kroner og fremmer følgende forslag:

C. NÆRINGS- OG ENERGIDEPARTEMENTET

Kap. 920 Norges Forskningsråd

       Komiteen vil vise til innledende generelle merknader under A. Regjeringens forskningspolitikk, og til omtale av Norges Forskningsråd (NFR).

       Bevilgningen til NFR over dette kapitlet er knyttet til næringsrettet forskning som skal være relevant for næringsutvikling og ressursforvaltning. Komiteen har i den forbindelse merket seg at departementet har prioritert arbeidet med å legge opp til en bedre sammenheng mellom relativt markedsnær forskning styrt av brukerne og den mer langsiktige forskningen og kompetanseoppbyggingen. Komiteen har videre merket seg at departementet vil legge avgjørende vekt på en fornuftig ansvarsdeling mellom næringsliv og myndigheter.

       Komiteen vil gi uttrykk for at den næringsrettede forskningen i for liten grad har rettet seg mot bransjer og områder der vi finner tyngden av norsk næringsliv og der mulighetene for økt industriskaping og flere arbeidsplasser er størst. Det er for liten knoppskyting i form av nye produkter og nye bedrifter basert på spisskompetanse i forskningsmiljøer. Komiteen mener NFR må ha et ansvar for at særlig små og mellomstore bedrifter blir tilført nødvendig kunnskap for videreutvikling. Komiteen er opptatt av nettverksamarbeid mellom læresteder, forskningsinstitutter og næringsliv.

       Komiteen vil støtte departementets prioritering av strategiske programmer som et virkemiddel for å stimulere til langsiktig faglig utvikling innen et institutt eller på et spesielt fagområde. Strategiske programmer vil også være et viktig middel til å knytte sammen forskningsgrupper ved universitetene og oppdragsinstituttene. Komiteen har merket seg at det også er lagt vekt på universitetsprogrammer og temaorienterte grunnforskningsprogrammer for å utvikle kompetanse på områder av betydning for norsk næringsliv og vil støtte dette. Komiteen vil også understreke at det må være et mål å styrke den teknisk-industrielle instituttsektoren.

       Komiteen vil støtte vektleggingen på forskning i bygg- og anleggsbransjen med tanke på de nye kompetansekrav denne sektoren står overfor i EØS-området og som følge av den teknologiske utviklingen.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, slutter seg til proposisjonens bevilgningsforslag.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til B.innst.S.nr.9 (1993-1994) fra miljø- og energikomiteen om Halden-reaktoren. Disse medlemmer vil foreslå at Halden-reaktoren legges ned slik at bevilgningen til Institutt for energiteknikk reduseres med 25 mill. kroner. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteen sin medlem frå Kristeleg Folkeparti viser til partiet sine merknader om Halden-reaktoren i B.innst.S.nr.9 (1993-1994) frå miljø- og energikomiteen. Denne medlemen finn av ulike årsaker ikkje grunnlag for ei rask nedbygging av det offentlege tilskottet til Haldenprosjektet, men meiner det er forsvarleg å redusere støtta med 10 mill. kroner. Denne medlemen fremjer slikt forslag:

       Komiteens medlem Christiansen vil vise til sine generelle merknader under kap. 285 Tilskudd til forskningsformål og vil foreslå en reduksjon på 85 mill. kroner. Dette medlem fremmer følgende forslag:

D. FISKERIDEPARTEMENTET

       Fiskeridepartementet foreslår en samlet økning av bevilgningene under denne programkategorien på 8,5 %. Økningen har sammenheng med at midler fra NORAD o.a. knyttet til u-landsforskning er ført på kap. 1020 og 1021 med hhv. 11 og 19 mill. kroner. Hensikten er å få en enhetlig behandling av oppdragsforskningen. Havforskningsinstituttet har en stor prosjektportefølje fra eksterne oppdragsgivere, og departementet foreslår bl.a. forlengelse av 34 og opprettelse av 10 nye 4-årshjemler.

       Tilskuddet til Forskningsrådet foreslås økt med 2 %. En rekke forskningsprogrammer innen fiskeri og havbruk avsluttes i 1994. Departementet legger til grunn at rammen for rådets engasjement på dette området er Strategiplan for fiskeri- og havbruksforskning fram mot år 2.000.

Kap. 1020 Havforskningsinstituttet

       Komiteen har merka seg Havforskningsinstituttet si verksemd med å skaffe fram kunnskap om havet og kysten sitt miljø og dei biologiske ressursane for oppdrett og havbeite.

       Komiteen vil spesielt understreke behovet for å utvikle gode analysemetoder som kan gi sikre mål for gytebestanden og grunnlag for tilvekst og rekruttering. Dette er spesielt viktig med sikte på forsvarleg bestandsregulering.

       Komiteen vil elles peike på arbeidet med å styrke all fagopplæring og ser positivt på at instituttet legg til rette for nye lærlingeplassar innafor sitt arbeidsområde og oppvurderer dette arbeidet.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, slutter seg til bevilgningsforslaget.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og medlemmet Christiansen viser til den generelle økonomiske situasjon og nødvendigheten av å redusere de totale offentlige utgiftene, og foreslår at bevilgningene reduseres med 5 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 1021 Drift av forskningsfartøyene

       Komiteen konstaterer at Havforskingsinstituttet i Bergen i nasjonal samanheng har den største samla flåte av forskingsfartøy. Ved universitet og høgskular og andre statsinstitusjonar er det også ei rekkje forskingsfartøy som samla utgjer ei monaleg flåte.

       Komiteen vil stille spørsmål ved om den samla kapasitet står i forhold til behovet og om rederiverksemda er organisert på ein effektiv måte.

       Komiteen ber derfor om at departementet legg fram ei vurdering av om den samla kapasitet står i forhold til behovet og om verksemda er organisert på ein effektiv nok måte.

       Komiteen vil spesielt understreke at det er naudsynt å snarast finne ei løysing på korleis instituttet i samarbeid med Universiteta i Tromsø og Bergen kan utnytte den samla fartøykapasiteten betre.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, slutter seg til bevilgningsforslaget.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og medlemmet Christiansen viser til den generelle økonomiske situasjon og nødvendigheten av å redusere de totale offentlige utgiftene, og foreslår at bevilgningene reduseres med 5 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 1023 Fiskeri- og havbruksforskning

       Komiteen viser til at dei fleste forskingsprogram innan fiskeri- og havbruksforsking vert avslutta i 1994 og at ein må gjere prioriteringar av ei rekke nye program frå 1995.

       Komiteen vil understreke behovet for å auke foredlingsgrada av fisk og styrke vår kompetanse innafor produktutvikling og marked.

       Komiteen ber om at departementet i si prioritering av nye program frå 1995 legg vekt på auka forskingsinnsats innanfor fiskeindustri og marknad.

       Komiteen viser til at drift av Havbruksstasjonen i Tromsø synest å vere noko usikker. Komiteen føreset at Norges fiskerihøgskole og Norsk institutt for fiskeri- og havbruksforsking i samråd med departementet, samarbeider om å oppretthalde ein basisaktivitet i samsvar med den føresetnaden som var lagt då stasjonen vart bygt.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet Christiansen, slutter seg til bevilgningsforslaget.

       Komiteens medlem Christiansen mener det også innen dette forskningsområdet nøye bør gås gjennom hva slags prosjekter som får støtte. Dette medlem vil foreslå en reduksjon på post 50 med 5 mill. kroner og post 71 med 4 mill. kroner og fremmer følgende forslag:

E. LANDBRUKSDEPARTEMENTET

       Landbruksdepartementet foreslår en samlet økning på 5,7 % under denne programkategorien. Økningen har bl.a. sammenheng med byggeprosjekter og ombygging ved Norges Landbrukshøgskole, der det også foreslås opprettet 10 faste stillingshjemler ut fra økt studenttall. Stillingsrammen foreslås også økt ved Norges Veterinærhøgskole.

       Landbruksdepartementet prioriterer særlig forskning innenfor allsidig næringsutvikling, næringsmidler, internasjonalisering, skogbruk og bruksrettet bioteknologi. Departementet legger stor vekt på å integrere bruksrettet forskning med strategier for næringsutvikling. Forskningsrådets hovedprioriteringer støttes. Tilskuddet via rådet foreslås økt med 2,9 %.

Kap. 1120 Praktikantordninga

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti viser til at praktikantordninga er eit viktig ledd i utdanning og opplæring til arbeid i landbruket, og eit godt og rimeleg middel for rekruttering til jordbruks- og skogbruksyrket. Eit viktig mål med ordninga er å gi kvinner høve til egna praksis for utdanning og arbeid i landbruket.

       Desse medlemene meiner at praktikantordninga ikkje kan erstattast av tiltakspakken for ungdom over LUF i Jordbruksavtala. Dette tiltaket er retta mot eit anna føremål og anna målgruppe.

       Desse medlemene går inn for å vidareføre ordninga med praktikantordning i landbruket og gjer framlegg om 20 mill. kroner under kap. 1120:

Kap. 1124 Norges landbrukshøgskole

       Komiteen er samd i målet om at Norges Landbrukshøgskole skal være ein utdannings- og forskningsinstitusjon på internasjonalt universitetsnivå med både nasjonalt og internasjonalt engasjement.

       Komiteens fleirtal, Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti, har ingen merknad til det budsjett og dei prioriteringar som er lagt for NLH i 1995, men vil be departementet ved utforming av framtidig budsjett å auke løyvingane til vitskapleg utstyr og vedlikehald av bygningar.

       Fleirtalet er kjend med at NLH har 160 bygningar og fleire med kulturhistorisk verdi. Fleirtalet ser positivt på at departementet opprettar eigen budsjettpost på grunn av stort vedlikehaldsbehov, og ber om at det blir lagt fram av ein plan for opptrapping og prioritering av dette arbeidet.

       Høyre viser til den generelle økonomiske situasjon og nødvendigheten av å redusere de totale offentlige utgiftene. Disse medlemmer vil redusere bevilgningene med 15 mill. kroner over post 33.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem Christiansen vil peke på at dagens utdanningsressurser må kanaliseres etter en sterk prioritering og baseres på de behov som fremtidens næringsliv og offentlig virksomhet vil ha til fagkunnskaper og ekspertise. Det store omfanget og virksomhet som er knyttet opp mot NLH må og kan reduseres.

       Dette medlem vil foreslå at post 01 reduseres med 30 mill. kroner, post 11 med 15 mill. kroner og post 21 med 10 mill. kroner. Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 1126 Norges Veterinærhøgskole

       Komiteen vil slutte seg til dei mål og strategiar som er lagt for Noregs Veterinærhøgskole om å vidareføre det nasjonale ansvaret for grunnutdanning, etterutdanning og forskarutdanning innanfor veterinærmedisin og tilgrensa område.

       Komiteen viser til at aktiviteten under kap. 1127 VETMEST frå 1.1.95 blir ført over til NVH som eit eige institutt. Dette vil styrkje NVH sin etterutdanningskapasitet. Komiteen reknar med at VETMEST framleis skal ha tung vitskapleg kompetanse, og ber om at alle stillingane som blir overført fra kap. 1127 til 1126 blir tilpassa NVH sin stillingstruktur.

       Komiteen sitt fleirtal, Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti, sluttar seg til løyvingsframlegget.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til den generelle økonomiske situasjon og nødvendigheten av å redusere de totale offentlige utgiftene. Disse medlemmer vil redusere bevilgningene med 4 mill. kroner. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem Christiansen vil vise til tidligere merknader om rasjonalisering og vil foreslå en reduksjon av post 01 med 3 mill. kroner og post 11 med 2 mill. kroner. Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 1130 Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet Christiansen, merker seg at instituttets kompetanse blir etterspurt i stadig i større omfang, og at det på oppdrag blir utført flere utredninger enn tidligere. Flertallet merker seg også at instituttet tar sikte på ytterligere å trappe opp sin virksomhet når det gjelder utvikling og analyse av forskjellige driftskombinasjoner mellom landbruksbasert og annen virksomhet, og også av ny næringsvirksomhet som ligger utenfor hva som oppfattes som tradisjonelt landbruk.

       Et flertall, Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, slutter seg til bevilgningsforslaget.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til den generelle økonomiske situasjon og nødvendigheten av å redusere de totale offentlige utgiftene, og foreslår at bevilgningene reduseres med 3 mill. kroner. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem Christiansen vil vise til sine merknader under kap. 1135 og redusere kapitlet totalt med 5 mill. kroner. Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 1135 Norsk institutt for planteforskning

       Komiteen merker seg at hovedmålene for instituttet er i samsvar med målene i den nasjonale langtidsplanen for landbruksforskningen. Komiteen har også merket seg at utveksling av studenter, stipendiater og forskere med institusjoner og forskningsmiljøer såvel innen som utenfor landets grenser skal økes.

       Komiteen forstår at instituttet vil fortsette opptrappingen av arbeidet med å gi næringen en ytterligere heving av den plantesanitære status for på denne måten bl.a. å bidra til å heve konkurranseevnen internasjonalt når det gjelder disse produktene.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, slutter seg til bevilgningsforslaget.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til den generelle økonomiske situasjon og nødvendigheten av å redusere de totale offentlige utgiftene, og foreslår at bevilgningene reduseres med 10 mill. kroner. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem Christiansen vil peke på at man i tiden fremover bør tilpasse seg en mer skjerpet konkurranse for landbruksnæringen. Dette medlem mener det i mindre grad bør satses på forskning innen dette området. Dette medlem vil foreslå en reduksjon på post 01 med 20 mill. kroner, på post 11 med 15 mill. kroner og post 21 med 6 mill. kroner. Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 1136 Norsk institutt for skogforskning m.m.

       Komiteen merker seg at instituttet ytterligere vil styrke sin forskningsinnsats på områder som omfatter infrastruktur, logistikk og videreforedling.

       Komiteen merker seg også at instituttet i samarbeid med andre vil søke å bidra til økt kunnskap om markedet for skog- og skogindustriprodukter, og at forskningen når det gjelder hvilke innvirkninger mulige klimaendringer og menneskelig aktivitet har på det biologiske mangfold, skal økes.

       Komiteens flertall, Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, slutter seg til bevilgningsforslaget.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til den generelle økonomiske situasjon og nødvendigheten av å redusere de totale offentlige utgiftene, og foreslår at bevilgningene reduseres med 12 mill. kroner. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem Christiansen vil peke på at selv om NISKs virksomhet åpenbart utfører nyttig arbeid, er det nødvendig å redusere omfanget av offentlig støtte og i større grad også hente inn inntekter fra privat sektor. Dette medlem går inn for en reduksjon på post 01 med 10 mill. kroner, på post 11 med 5 mill. kroner og på post 50 med 1 mill. kroner. Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 1137 Norges forskningsråd

       Komiteen har merket seg at næringsmiddelindustri, nyskapings-, nærings- og bedriftsorientert FoU, miljøforsking, fiske- og dyrehelse, bioteknologi, skog, husdyr, planter, jord-, kyst-, bygdeutvikling og internasjonalisering vil være prioriterte satsingsområder i 1995. Komiteen vil understreke som meget positivt at utvikling av kunnskap som kan styrke næringsutvikling og nyskaping, og en bærekraftig landbruksproduksjon der naturens tålegrense styrer kravene til effektivitet preger den landbruksorienterte forskningsinnsatsen. Komiteen har også merket seg departementets vektlegging av at NFR skal utvikle god kontakt mellom forskningen og brukerne av den kunnskapen som frambringes.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet Christiansen, slutter seg til bevilgningsforslaget.

       Komiteens medlem Christiansen vil peke på det enorme omfanget virksomheten under dette kapittel har og vil foreslå sterke kutt. Dette medlem fremmer forslag om at post 50 reduseres med 60 mill. kroner. Dette medlem fremmer følgende forslag: