B.innst.S.nr.13 (1994-1995)
Innstilling fra finanskomiteen om avgiftsvedtak for 1995.

3. Merverdiavgift og avgift på investeringer m.v. (kap. 5521)

       Inntekten fra merverdi- og investeringsavgiften er anslått til 82,1 mrd. kroner for 1995. Investeringsavgiften utgjorde i 1993 i underkant av 6 % av totale innbetalinger fra merverdi- og investeringsavgift.

3.1 Til I § 1

       Merverdiavgift er en avgift som betales ved innenlandsk omsetning og uttak av varer og tjenester fra avgiftspliktig virksomhet. Avgift oppkreves også ved innførsel. Avgiften omfatter alle varer og nærmere angitte tjenester.

       Merverdiavgift skal beregnes i alle omsetningsledd. Retten til å fradragsføre inngående avgift ved kjøp av varer og tjenester til bruk i avgiftspliktig virksomhet medfører at avgiften ikke belastes de avgiftspliktige virksomhetene i omsetningskjeden. Antallet omsetningsledd har således ikke betydning for avgiftsleggingen. Merverdiavgiften er derfor en beskatning av forbruk i vid forstand, ved at det er det endelige forbruket av avgiftspliktige ytelser som belastes med avgift.

       Merverdiavgiften beregnes etter en avgiftssats på 22 %. Satsen foreslås holdt uendret for 1995. Det foreslås heller ikke endringer i avgiftsgrunnlaget for 1995.

3.1.1 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om uendret sats og uendret avgiftsgrunnlag for merverdiavgiften.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet foreslår at merverdiavgiften økes med 1 prosentpoeng, fra 22 til 23 %. Til sammenligning er høyeste merverdiavgiftssats i andre nordiske land mellom 22 og 25 %. Disse medlemmer mener det er nødvendig med en bedre fordeling av merverdiavgiften, og vil utvide merverdiavgiftskompensasjon til også å gjelde fisk og fiskeprodukter, mel og melprodukter, jf. merknad og forslag 16 i B.innst.S.nr.6 (1994-1995).

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen viser til at vi i 20 år fra 1972 hadde en generell momssats på 20 %, men at et flertall uten disse medlemmer økte denne til 22 %, i forbindelse med den såkalte krisepakken i desember 1992. Disse medlemmer viser til at representanter fra Arbeiderpartiet har uttalt at Regjeringen i Salderingsproposisjonen vil legge frem forslag om 1 % økning i den generelle momssatsen uavhengig av resultatet i folkeavstemmingen. Disse medlemmer viser til at det er meget uheldig at den generelle momssatsen til stadighet benyttes som saldering grunnet manglende kontroll med statsbudsjettets utgiftsside. Disse medlemmer vil også peke på at endringer i momssatsen, betyr en rekke omstillinger for næringslivet, særlig handelsbedrifter, og vil peke på at dersom det er Arbeiderpartiets holdning å øke momsen, er det ingen grunn til å vente til salderingsproposisjonen med å fremme et slikt forslag. Et forslag i den ordinære behandlingen av statsbudsjettet, vil gi en tidligere avklaring for både brukere og næringsliv, om skatte- og avgiftssatsene neste år. Disse medlemmer vil allerede nå signalisere en sterk motstand mot en økning av den generelle momssatsen.

3.2 Til I § 2

3.2.1 Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.3 Merverdiavgift og konkurransevridning

3.3.1 Komiteens merknader

       Komiteen viser til flertalls- og fraksjonsmerknader i B.innst.S.nr.I (1994-1995).

3.4 Til II § 1

       Investeringsavgiften er en særskilt avgift på anskaffelse av og arbeid på driftsmidler. Avgiftspliktige er næringsdrivende som er registrert etter merverdiavgiftsloven, og det er et vilkår for avgiftsplikt at den næringsdrivende har fradragsrett for inngående merverdiavgift. Etter gjeldende regelverk er det en rekke unntak fra avgiftsplikten f.eks. for driftsmidler til bruk ved fabrikkmessig produksjon av varer. I 1994 ble lastebilnæringen fritatt for investeringsavgift ved anskaffelse av lastebiler.

       Investeringsavgiften beregnes etter en sats på 7 %. Satsen foreslås holdt uendret for 1995. Det foreslås heller ikke endringer når det gjelder avgiftsområdet.

3.4.1 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt Høyre, Kristelig Folkeparti og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag om at investeringsavgiften skal holdes uendret på 7 % i 1995.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil foreslå en nedtrapping av investeringsavgiften i første omgang med 2 % fra 7 % til 5 % for året 1995.

       Disse medlemmer viser til at investeringsavgiften i sin tid ble innført som en « konjunkturavgift » og at denne særnorske avgift nå savner noe av sin begrunnelse. I en situasjon der det er viktig å stimulere så vel innlendinger som utlendinger til produktive investeringer i Norge, mener disse medlemmer at det vil være et riktig signal å gi til investorene. I en situasjon der det uansett vil være viktig å harmonisere næringslivets rammebetingelser til EUs er dette et tiltak norske myndigheter kan iverksette uavhengig av medlemskapsspørsmålet.

       Disse medlemmer tar på denne bakgrunn opp følgende forslag:

« II § 1 skal lyde:

       Fra 1. januar 1995 skal det betales 5 % avgift etter bestemmelsene i lov av 19. juni 1969 nr. 67 om avgift på investeringer m.v. »

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at Regjeringen i medlemskapsforhandlingene med EU har forpliktet seg til å avvikle investeringsavgiften i løpet av en kort periode. Regjeringen har dessuten bebudet forslag om å senke investeringsavgiften i Salderingsproposisjonen også om Norge ikke blir medlem av Unionen. Disse medlemmer peker på at avgiftsbestemmelsene har nullsats for en del områder, slik at viktige industriinvesteringer ikke omfattes.

       Disse medlemmer mener en generell avvikling av investeringsavgiften vil gi helt feilaktige signaler ved å gjøre kapitalinnsats rimeligere sett i forhold til kostnader ved bruk av arbeidskraft. Disse medlemmer vil derfor understreke at eventuelle videre lettelser i næringslivets rammevilkår ikke bør skje i form av lavere investeringsavgift, men lavere arbeidsgiveravgift.

       Disse medlemmer går imot forslagene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og representanten Stephen Bråthen om å redusere/avvikle investeringsavgiften.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise til at grunnlaget for økt sysselsetting skapes i lønnsomme bedrifter og at det derfor er viktig at skatte- og avgiftspolitikken er innrettet på å gi best mulig konkurransevilkår for næringslivet. Disse medlemmer vil derfor peke på at en politikk som tar sikte på å gjøre det dyrere å investere, hemmer snarere enn fremmer økt sysselsetting.

       Disse medlemmer viser til at lastebilnæringen i dag rammes særlig av den særnorske investeringsavgiften, i en næring som i økende grad konkurrerer internasjonalt. Disse medlemmer vil i denne forbindelse vise til fritak for investeringsavgift ved nyanskaffelser av lastebiler, som ble vedtatt med et bredt flertall ved behandlingen av statsbudsjettet for 1994. Dersom det ikke oppnås flertall for en fjerning av investeringsavgiften, i første omgang med en reduksjon på 2 prosentpoeng, vil disse medlemmer som en moderat utvidelse av dagens fritak for lastebilnæringen foreslå at også vedlikehold og reparasjon for lastebiler i egen næring (leiebiler) omfattes av dette. Disse medlemmer viser også til at skogbruksmaskiner har et tilsvarende fritak, uten at disse i samme grad er utsatt for internasjonal konkurranse.

       Disse medlemmer tar opp følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen endre forskriften til lov om investeringsavgift slik at lastebiler i egen næring (leiebiler) blir fritatt for investeringsavgift ved reparasjon og vedlikehold. »

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener avgiftene på hhv. bruk av kapital og arbeidskraft må gjenspeile hvilke produksjons- og sysselsettingsstrukturer som er ønskelig. Disse medlemmer peker i den forbindelse på at økt arbeidsgiveravgift og senket investeringsavgift vil ha omtrent de samme negative virkninger for arbeidskraft som produksjonsfaktor. Disse medlemmer går mot forslaget fra Høyre og Kristelig Folkeparti om å senke investeringsavgiften.

       Komiteens medlem fra Venstre mener det er riktig å sette i verk tiltak som kan stimulere til investeringer i Norge. Dette medlem prioriterer reduksjon av arbeidsgiveravgiften. Dette er et virkemiddel som både vil stimulere til investeringer og gjøre det lønnsomt å sysselsette flere.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse er uenig i den avviklinga av investeringsavgifta som Regjeringa har forplikta seg til å gjennomføre som en del av arbeidet med å tilpasse Norge til det indre marked i Den Europeiske Unionen.

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, vil foreslå at investeringsavgiften avvikles i 1995.

       Dette medlem vil derfor stemme imot Regjeringens forslag til II §§ 1-10.

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, viser til stortingsvedtaket om å nedsette en grønn skattekommisjon for å vri skattesystemets effekter i en bærekraftig retning.

3.5 Til II §§ 2-10

3.5.1 Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til disse medlemmers merknad i B.innst.S.nr.I (1994-1995) der det ble pekt på at det er behov for en gjennomgang av regelverket for å få en mer konsistent holdning til hvilke drifts- og anleggsmidler som skal omfattes av grunnlaget for investeringsavgiften.

3.6 Komiteens tilrådning

       Komiteen rår Stortinget til å gjøre slikt

I.

       Unntaket i merverdiavgiftslovens § 5 første ledd nr. 2 gjelder ikke for omsetning av Postverkets bilbudtjenester. Departementet kan gi nærmere bestemmelser om avgrensing av avgiftsplikten.

II.

       Fra 1. januar 1995 skal det betales 7 % avgift etter bestemmelsene i lov av 19. juni 1969 nr. 67 om avgift på investeringer m.v.

       Avgift skal ikke betales av bygninger, anlegg og andre driftsmidler til bruk

       Departementet avgjør med bindende virkning hva som skal anses som «fabrikkmessig produksjon» og «bergverk».

       Bestemmelsene i § 2 gjelder ikke for

       Unntatt fra bestemmelsen i første ledd bokstav c er produksjon av damp og varmt vann som prosessvarme og produksjon av mottrykkskraft til egen bruk som nevnt i § 2. Det samme gjelder utnyttelse av spillvarme i den utstrekning spillvarmen kommer fra driftsmidler som nevnt i § 2.

       Fiskere er fritatt for å svare avgift ved anskaffelse av linebruk, nøter, snurrevad, trål av alle slag og garn for sjøfiske.

       Avgift skal ikke betales av kommunale kloakkrenseanlegg og kloakkledningsnett.

       Avgift skal ikke betales av pålagte miljøinvesteringer i kommunale avfallsbehandlingsanlegg. Det skal heller ikke betales avgift av driftsmidler til bruk ved lokale mottaksanlegg og det sentrale behandlingsanlegg for miljøfarlig spesialavfall.

       Det skal ikke betales avgift av arbeid på bygninger og faste anlegg i Finnmark og Nord-Troms. Fritaket gjelder også varer som inkorporeres i bygning eller fast anlegg i forbindelse med slikt arbeid.

       Avgift skal ikke betales av nærmere angitte tilskuddsberettigede energiøkonomiseringstiltak.

       Det skal ikke betales avgift av lastebiler og trekkbiler for semitrailere. Det skal heller ikke betales avgift av tilhengere hovedsakelig innrettet for transport av gods til bruk for slike kjøretøyer.

       Fritaket i første ledd gjelder ikke for kjøretøyer som ikke er registrert for bruk på offentlig veg.

       Departementet kan

3.7 Tilrådning til bevilgningsvedtak

       Komiteen viser til komiteens tilrådning til avgiftsbestemmelser foran. I tråd med forslaget kan det føres opp 82,1 mrd. kroner som inntekt under kap. 5521 post 70 for 1995.

       Komiteen rår Stortinget til å gjøre slikt

       På statsbudsjettet for 1995 bevilges under: