B.innst.S.nr.13 (1994-1995)
Innstilling fra finanskomiteen om avgiftsvedtak for 1995.

SÆRAVGIFTER

       Under stortingsbehandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 1994 ble det vedtatt avgiftsøkninger som tilsvarte i underkant av 1,5 mrd. kroner på årsbasis. Dette skjedde hovedsakelig gjennom økninger i avgiftene på bensin, autodiesel, tobakk og produksjon av elektrisk kraft. Med bakgrunn i de økningene som er vedtatt i 1994, forslår Regjeringen for 1995 en avgiftsøkning på i størrelsesorden 300 mill. kroner på årsbasis. Avgiftsøkningen skyldes forslaget om å fjerne fritaket for autodieselavgift for busser. I den forbindelse foreslås det imidlertid at fylkeskommunene skal kompenseres for de merkostnadene tilskuddsberettiget bussdrift vil få som følge av at fritaket fjernes. Dette er gjort gjennom et forslag om en økning i rammetilskuddet til fylkeskommunene på 200 mill. kroner. Det er videre foreslått at busselskapene skal få reduksjon for merkostnadene knyttet til kjøp av spesielt miljøvennlige dieselkvaliteter - kostnadsberegnet til 25 mill. kroner på årsbasis.

       I utarbeidelsen av avgiftsopplegget har hensynet til en mer effektiv og administrativt håndterbar avgiftsstruktur blitt tillagt betydelig vekt. Det foreslås endringer i strukturen for enkelte av særavgiftene.

Komiteens merknader

       Komiteen vil vise til de respektive fraksjoners merknader i de etterfølgende kapitler.

Tabell 1. Anslåtte endringer utover referansesystemet¹ av forslaget på særavgifter for 1995.

Mill. kroner

4. Avgift på alkohol (kap. 5526)

4.1 I A. Avgift på brennevin og vin m.m.

4.1.1 Til § 1

       Produktavgiftene på brennevin og vin er sammensatt av en grunnavgift som beregnes pr. volumprosent alkohol og pr. liter, og en verdiavgift som beregnes i prosent av Vinmonopolets utsalgsspris eksklusiv merverdiavgift. Gjeldende avgiftssatser i 1994:

       De siste to årene er det gjennomført en betydelig reduksjon i verdiavgiftskomponenten for vin og brennevin. For 1993 ble verdiavgiftssatsen redusert fra 55 % for brennevin og sterkvin og 31 % for svakvin til en felles sats på 25 %. Samtidig ble grunnavgiftene justert slik at gjennomsnittlig avgiftsnivå for sterkvin og svakvin ble holdt nominelt uendret, mens gjennomsnittlig avgiftsnivå for brennevin ble redusert med om lag 15 kroner pr. liter. I avgiftsopplegget for 1994 ble omleggingen videreført ved at verdiavgiften ble redusert fra 25 % til 19 %, samtidig med en svak reell reduksjon i samlet avgift for både brennevin, sterkvin og svakvin. Reduksjonen av verdiavgiftskomponenten har ført til at dyre merker har hatt størst avgiftsreduksjon.

       Økt vekt på beskatning av alkoholinnholdet i de ulike viner og brennevinstyper gir en alkoholpolitisk mer effektiv avgift. Lavere alkoholinnhold blir i større grad « premiert » med lavere avgift. Det foreslås derfor å fortsette den omlegging som ble påbegynt i 1993, ved at verdiavgiften fjernes helt, det vil si fra 19 til 0 %. I Sverige ble verdiavgiften fjernet i 1992. Hvis verdikomponenten også fjernes i Norge, blir prisforskjellen mellom Norge og Sverige på dyrere merker redusert.

       Ved et EU-medlemskap vil verdiavgiftselementet i avgiften på vin og brennevin måtte fjernes. Samtidig foreslås å øke grunnavgiftene for brennevin, sterkvin og svakvin slik at gjennomsnittlig avgift reelt holdes uendret. Forslaget innebærer en svak økning i avgiften på de billigste merkene.

4.1.1.1 Komiteens merknader

       Komiteen har merket seg at det foreslås strukturendringer i avgiftene på vin og brennevin.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, slutter seg til at verdiavgiftskomponentene fjernes helt for vin og brennevin samtidig som grunnavgiftskomponentene økes. Flertallet er enig i at det å legge økt vekt på beskatning av alkoholinnhold og mindre på verdi gir en alkoholpolitisk bedre avgift.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse peker på at fjerninga av verdikomponenten i avgiftene på vin og brennevin først og fremst er et ledd i tilpassinga av det norske avgiftssystemet til de regler som gjelder i EU. Dette medlem betviler at denne EU-tilpassinga isolert sett gir en « alkoholpolitisk bedre avgift » som resultat. En har snarere å gjøre med et eksempel på at Regjeringa « låner » et alkoholpolitisk argument som innpakning på en EU- tilpasning. Skal en oppnå en slik virkning som nevnt ovenfor, må alle alkoholavgiftene fastsettes ut fra hva som er best egna til å begrense alkoholomsetninga. Alkoholavgiftene har hittil ikke blitt fastsatt på den måten i Norge. Og dess nærmere vi kommer pris- og avgiftspolitikken i EU, dess lenger kommer vi bort fra dette målet.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Venstre slutter seg til Regjeringens forslag til satser for vin og brennevin.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse viser til den helsemessige begrunnelse for den norske avgiftspolitikken mht. alkoholholdige drikkevarer. Avgiftene ble ikke prisjustert i 1994, og disse medlemmer vil heve avgiftene for alle typer brennevin, vin og øl (unntatt øl i klasse 0) med 2 %.

       Disse medlemmer mener det er umulig å bekjempe hjemmebrenning og smugling av brennevin ved hjelp av reduserte avgifter. Polprisene vil aldri kunne konkurrere med prisen på ulovlig tilvirket eller innført brennevin. Smugling og hjemmebrenning må bekjempes på andre måter, først og fremst ved informasjon og holdningsskapende arbeid og ikke minst ved økt oppdagelsesrisiko og skjerpede straffereaksjoner. Disse medlemmer tar opp følgende forslag:

« I A. Avgift på brennevin og vin m.m., § 1 første ledd skal lyde:

       Fra 1. januar 1995 skal det i henhold til lov av 19. juni 1964 nr. 1 betales avgift til statskassen ved innførsel eller salg fra A/S Vinmonopolet av sprit, isopropanol, brennevin, vin, fruktvin og mjød med følgende beløp:

       Disse medlemmer vil subsidiært stemme for Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil peke på at vi i Norge har særdeles høye alkoholavgifter, noe som fører til økt grensehandel, smugling og illegal produksjon og omsetning. For å øke omsetningen gjennom Vinmonopolet og å redusere problemene med legal og illegal grensehandel, vil disse medlemmer derfor foreslå å redusere alkoholavgiftene. En reduksjon i alkoholavgiften på om lag 200 mill. kroner vil også kunne føre til økt omsetning gjennom Vinmonopolet, noe som delvis vil oppveie provenyet ved en slik reduksjon. Totalt forventes en slik omlegging å bety 120 mill. kroner i reduserte inntekter til staten.

       Disse medlemmer tar opp følgende forslag:

« I A. Avgift på brennevin og vin m.m., § 1 første ledd skal lyde:

       Fra 1. januar 1995 skal det i henhold til lov av 19. juni 1964 nr. 1 betales avgift til statskassen ved innførsel eller salg fra A/S Vinmonopolet av sprit, isopropanol, brennevin, vin, fruktvin og mjød med følgende beløp:

       Disse medlemmer vil subsidiært støtte Regjeringens forslag.

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, vil foreslå følgende:

« I A. Avgift på brennevin og vin m.m., § 1 første ledd skal lyde:

       Fra 1. januar 1995 skal det i henhold til lov av 19. juni 1964 nr. 1 betales avgift til statskassen ved innførsel eller salg fra A/S Vinmonopolet av sprit, isopropanol, brennevin, vin, fruktvin og mjød med følgende beløp:

4.1.2. Til § 2

       Drikkevareemballasje for vin og brennevin som ikke samles inn for gjenbruk eller gjenvinning, foreslås i 1995 avgiftsbelagt med 3 kroner pr. enhet. Dette er samme sats som for 1994.

4.1.2.1 Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.1.3 Til §§ 3-7

4.1.3.1 Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.2. I B. Avgift på alkohol i essenser m.v. som innføres

4.2.1 Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.3 II. Avgift på øl

4.3.1 Til § 1

       Avgiften på øl er i dag en kvantumsavgift beregnet pr. liter. Avgiften er inndelt i 4 avgiftsklasser etter alkoholstyrke. Gjeldende avgiftssatser for 1994 er, i kroner pr. liter:

Klasse 3 Avgift

       Avgiftssatsen for øl i klasse 0 er den samme som for alkoholfrie drikkevarer, jf. punktene 5.13 og 5.14. For øvrig avgiftsbelegges lettvin og alkoholsvak vin med alkoholinnhold til og med 7 volumprosent alkohol som øl med tilsvarende alkoholstyrke.

       For blant annet å stimulere til en overgang til mer alkoholsvakt øl foreslås å fjerne dagens inndeling i avgiftsklasser. Dagens klasser foreslås erstattet med et trinnvist, lineært avgiftssystem for øl med alkoholinnhold over 2,8 volumprosent alkohol. Det foreslås benyttet en sats pr. påbegynte 0,3 volumprosent over 2,8 som kommer i tillegg til en grunnavgift pr. liter for alt øl med alkoholstyrke over 0,7 volumprosent. Med et slikt avgiftssystem vil det kunne bli mer lønnsomt for produsenter og importører å tilby ølsorter som er svakere enn vanlig pils (alkoholstyrke ca 4,5 vol.%), men sterkere enn lettøl. Dette fordi det foreslåtte avgiftssystemet i langt større grad enn dagens system innebærer at reduksjoner i alkoholinnholdet vil gi redusert avgift, og dermed grunnlag for redusert pris. Forslaget om å fjerne klasseinndelingene er i samsvar med de endringer i avgiftsstrukturen på øl som vil være nødvendig ved et eventuelt EU-medlemskap.

       Det foreslås en grunnavgift på 1,96 kroner pr. liter for alt øl med alkoholinnhold over 0,7 volumprosent. Dette tilsvarer en prisjustering av dagens sats for klasse 1. For øl med alkoholinnhold over 2,8 volumprosent foreslås i tillegg en avgift på 1,80 kroner pr. liter pr. påbegynte 0,3 volumprosent utover 2,8 volumprosent. Avgiftsomleggingen er foreslått gjort slik at avgiften på pils reelt holdes uendret. Pils utgjør i dag om lag 75 % av samlet ølforbruk, regnet i liter. Enkelte merker vil kunne få beskjedne endringer i avgiften i forhold til i dag.

       Som en konsekvens av at avgiftssystemet for øl endres, må § 1 i avgiftsvedtaket for brennevin og vin m.m. endres noe.

4.3.1.1. Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til prinsippet om endringer i avgiftssystemet som gjør det gunstig å produsere øl med lav alkoholprosent.

       Komiteen finner det derimot hverken praktisk eller hensiktsmessig å foreta en vesentlig utvidelse av antall avgiftsklasser for å oppnå dette. Komiteen slutter seg derfor ikke til Regjeringens forslag i proposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Venstre foreslår følgende klasseinndeling og avgiftssatser:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse går imot Regjeringens forslag til en EU-tilpasset avgiftsklasseinndeling for øl. Av edruskapspolitiske årsaker ønsker disse medlemmer å legge til rette for en ny avgiftsklasse, mellom dagens klasse 1 og klasse 2. Disse medlemmer foreslår følgende klasseinndeling og avgiftssatser:

       Disse medlemmer tar opp følgende forslag:

« II Avgift på øl, § 1 skal lyde:

       Fra 1. januar 1995 skal det i henhold til lov av 28. juni 1912 nr. 4 , betales avgift til statskassen på øl med følgende beløp for hver liter:

       Komiteens medlemmer fra Høyre slutter seg til den samme klasseinndeling som i forslaget fra Arbeiderpartiet og Venstre. Disse medlemmer vil vise til sine merknader i B.innst.S.nr.I hvor disse medlemmer ønsker å senke avgiftene med 80 mill. kroner. Disse medlemmer foreslår følgende avgiftssatser:

«II. Avgift på øl, § 1 skal lyde:

       Fra 1. januar 1995 skal det i henhold til lov av 28. juni 1912 nr. 4 , betales avgift til statskassen på øl med følgende beløp for hver liter:

       Disse medlemmer støtter subsidiært forslaget fra Arbeiderpartiet og Venstre.

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, viser til sin merknad i B.innst.S.nr.I (1994-1995), hvor dette medlem gikk inn for at dagens klasseinndeling for øl beholdes.

       Dette medlem inntok en slik holdning fordi økt antall skatteklasser bedrer politikernes muligheter for sterkere avgiftsbelegging og med det utfasing av pils i avgiftsklasse 2, til fordel for den nye avgiftsklasse 2 som blir på linje med det svenske « mellanølet ». Dette medlem frykter dessuten at neste skritt blir endring av alkoholloven, slik at også pilsen forsvinner fra dagligvareforretningene. Resultatet kan bli at alt øl med styrke over 3,75 volumprosent kun blir tillatt solgt av Vinmonopolet. Dette medlem tar avstand fra en slik utvikling.

       Dette medlem innser det blir solid flertall for en omlegging av avgiftsklassene for øl, og ser derfor ingen hensikt i å fremme alternativt forslag om å opprettholde dagens regime. Dette medlem vil med basis i flertallets forslag til ny klasseinndeling foreslå at avgiftene settes ned med 10 %

       Dette medlem tar opp følgende forslag:

« II. Avgift på øl, § 1 skal lyde:

       Fra 1. januar 1995 skal det i henhold til lov av 28. juni 1912 nr. 4 , betales avgift til statskassen på øl med følgende beløp for hver liter:

4.3.2 Til § 2

       Drikkeemballasje for øl og mineralvann som ikke samles inn for gjenbruk eller gjenvinning foreslås i 1995 avgiftsbelagt med 3 kroner pr. enhet. Dette er samme sats som for 1994.

4.3.2.1 Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, har ingen særlige bemerkninger til avgiftens nivå, men vil bemerke at den særlige grunnavgiften som kommer i tillegg, hindrer etablering av et effektivt retursystem for boksemballasje. Dette medlem er av den oppfatning at dette er en konstruksjon som er skapt for å verne norsk bryggerivirksomhet for konkurranse fra utenlandskprodusert boksdrikke, og at de miljøpolitiske argumenter som føres i marken i beste fall er botsøvelser for å tåkelegge de reelle fiskale og næringspolitiske motiver.

4.3.3 Til §§ 3-7

4.3.3.1 Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.4 Komiteens tilrådning

       Komiteen rår Stortinget til å gjøre slikt

I A. Avgift på brennevin og vin m. m.

       Fra 1. januar 1995 skal det i henhold til lov av 19. juni 1964 nr. 1 betales avgift til statskassen ved innførsel eller salg fra A/S Vinmonopolet av sprit, isopropanol, brennevin, vin, fruktvin og mjød med følgende beløp:

       For svakvin med alkoholstyrke over 7 og under 15 volumprosent alkohol, fastsettes den avgiftspliktige alkoholstyrken etter departementets nærmere bestemmelser.

       Satsene i avsnittene foran gjelder også varer som ved kjøp eller som gave innføres med samtykke fra A/S Vinmonopolet.

       For avgiftspliktige varer etter § 1 første ledd nr. 1-4 betales i tillegg en miljøavgift på kr 3,00 pr. emballasjeenhet. Departementet avgjør hva som skal anses som avgiftspliktig emballasje.

       Avgiften inngår ikke i beregningsgrunnlaget for særavgiftene og merverdiavgiften.

       Departementet kan på nærmere vilkår frita for, sette ned eller refundere avgiften dersom emballasjen inngår i et retursystem.

       For avgiftspliktige varer etter § 1 første ledd nr. 5-6 betales miljøavgift etter reglene for henholdsvis øl og alkoholfrie drikkevarer.

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

       Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

I B. Avgift på alkohol i essenser m.v. som innføres.

       Fra 1. januar 1995 skal det i henhold til lov av 19. juni 1964 nr. 1 betales avgift til statskassen på alkohol i essenser som innføres. Departementet kan bestemme at det skal betales avgift på alkoholen også i andre varer til fortæring m.v. som innføres.

       Avgiften beregnes etter satser og regler som gjelder for sprit og isopropanol i § 1 i vedtaket for avgift på brennevin og vin m.m.

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på alkoholen i varer som:

       Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

II. Avgift på øl.

       Fra 1. januar 1995 skal det i henhold til lov av 28. juni 1912 nr. 4 betales avgift til statskassen på øl med følgende beløp for hver liter:

       For øl betales i tillegg en miljøavgift på kr 3,00 pr. emballasjeenhet.

       Departementet avgjør hva som skal anses som avgiftspliktig emballasje.

       Departementet kan på nærmere vilkår frita for, sette ned eller refundere avgiften dersom emballasjen inngår i et retursystem.

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

       Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

4.5 Tilrådning til bevilgningsvedtak

       Komiteen viser til komiteens tilrådning til avgiftsbestemmelser foran. I tråd med forslaget kan det føres opp totalt 6,032 mrd. kroner som inntekt under kap. 5526, postene 71-74, fordelt med 3,33 mrd. kroner under post 71, 2,63 mrd. kroner under post 72, 56 mill. kroner under post 73 og 16 mill. kroner under post 74 for 1995.

       Komiteen rår Stortinget til å gjøre slikt

       På statsbudsjettet for 1995 bevilges under:

5. Avgift på engangsemballasje for drikkevarer (kap. 5526 post 75)

5.1 Til § 1

       Fra 1. januar 1994 innførte Stortinget en grunnavgift på engangsemballasje på kr 0,70 pr. enhet. Denne satsen foreslås videreført i 1995.

5.1.1 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, er sterkt uenig i at visse produkter unntas fra en ellers høy avgiftsbelastning. Da slike « miljøavgifter » er ment å gi prissignaler til forbrukerne om kostnader forbundet med bruk av engangsemballasje, er det direkte ulogisk å unnta for eksempel melk og melkeprodukter fra avgiften. Disse produktene står for en betydelig andel av det samlede emballasjeforbruk, og ved å fjerne avgiftsfritaket for disse og andre varer, kan man oppnå like sterke miljøgevinster ved et generelt lavere avgiftsnivå.

       Dette medlem vil stemme imot forslag til vedtak § 2, og fremmer følgende forslag til endret § 1:

« § 1 første ledd skal lyde:

       Fra 1. januar 1995 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales grunnavgift til statskassen på engangsemballasje på drikkevarer med kr 0,10 pr. emballasjeenhet. Som engangsemballasje anses emballasje som ikke kan gjenbrukes. »

5.2 Til § 2

       Regjeringen foreslår å videreføre unntakene for avgiften.

5.2.1 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, viser til sin merknad under 5.1.1 og vil stemme imot Regjeringens forslag.

5.3 Til §§ 3-8

5.3.1 Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.4 Komiteens tilrådning

       Komiteen rår Stortinget til å gjøre slikt

       Fra 1. januar 1995 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales grunnavgift til statskassen på engangsemballasje på drikkevarer med kr 0,70 pr. emballasjeenhet. Som engangsemballasje anses emballasje som ikke kan gjenbrukes.

       Grunnavgiften på engangsemballasje for produkter som omfattes av Stortingets vedtak om avgift på brennevin og vin m.m., inngår ikke i beregningsgrunnlaget for særavgiftene og merverdiavgiften.

       Unntatt fra avgiftsplikten er engangsemballasje for

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

       Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

       Departementet kan i forskrift gi regler om avgrensning og utfylling av bestemmelsene i §§ 1 og 2.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

5.5 Tilrådning til bevilgningsvedtak

       Komiteen viser til komiteens tilrådning til avgiftsbestemmelser foran. I tråd med forslaget kan det føres opp totalt 100 mill. kroner som inntekt under kap. 5526 under post 75 for 1995.

       Komiteen rår Stortinget til å gjøre slikt

       På statsbudsjettet for 1995 bevilges under:

6. Avgift på tobakkvarer (kap. 5531)

6.1 Til § 1

       Avgiften på tobakkvarer er en kvantumsavgift hvor avgiftssatsene er differensiert i seks grupper; sigarer, sigaretter, røyketobakk, snus, skrå og sigarettpapir/hylser. Sigaretter er igjen delt inn i tre klasser etter størrelse. Gjeldende tobakkavgifter i andre halvår av 1994 er, omregnet i øre pr. gram eller stk.:

       Avgiften på røyketobakk tilsvarer i dag mellom 50 og 60 % av avgiftsnivået på sigaretter når det tas utgangspunkt i tobakkinnhold. Stortinget vedtok i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 1994 en viss avgiftsutjevning mellom røyketobakk og sigaretter. Røyketobakk har gjennomgående et høyere nikotininnhold pr. gram enn ferdigsigaretter, og håndrullete sigaretter utgjør mer enn halvparten av sigarettforbruket i Norge. Av helsemessige grunner kan det være ønskelig med en videre utjevning av tobakkavgiftene mellom sigaretter og røyketobakk. Det var også bakgrunnen for Regjeringens forslag om en relativt sterk økning i avgiftene på røyketobakk fra 1. juli 1994.

       Som følge av mulige problemer med grensehandel anses det som viktig å få tid til å vurdere hvordan den siste avgiftsøkningen har virket i markedet før eventuelle ytterligere avgiftsjusteringer foreslås. Det foreslås bare prisjustering av dagens satser.

       Sigaretter er i dag delt inn i tre avgiftsklasser, avhengig av sigarettenes lengde (inkl. evt. filter) og omkrets. Det er store forskjeller i avgiftsnivå mellom de ulike klassene. Avgiftssatsene for de enkelte klasser sigaretter er i 1994:

       Disse forskjellene er ikke helsemessig begrunnet. Blant annet har korte sigaretter uten filter lavere avgift enn « vanlige » sigaretter med filter. Dagens høye avgifter på lange sigaretter kan dessuten virke som en handelshindring.

       For å få et avgiftssystem som i større grad enn i dag gir en lik beskatning av produkter med relativt lik helserisiko, foreslås det at dagens klasseinndeling for sigaretter fjernes, og at det isteden innføres et system der sigaretter med lengde til og med 90 mm eksklusive lengden på eventuelt filter beskattes likt. Sigaretter med lengde over 90 mm til og med 180 mm beskattes som to sigaretter, osv. Det foreslås å benytte satsen for sigaretter av vanlig størrelse som satsen for sigaretter i det foreslåtte systemet. Det ventes ingen nevneverdige provenykonsekvenser av omleggingen. Den foreslåtte omleggingen er for øvrig i tråd med EUs direktiver om sigarettavgiften.

       Forslag til avgiftssatser for 1995:

       Endringen i avgiftsstrukturen for sigaretter nødvendiggjør en endring i avgiftsvedtakets § 1.

6.1.1 Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til strukturendringene i tobakkavgiftene.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag til avgiftssatser.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse vil foreslå å øke tobakksavgiften med 2 % i forhold til Regjeringens forslag.

       Disse medlemmer tar opp følgende forslag:

       « Fra 1. januar 1995 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen etter følgende satser av:

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen viser til at avgiftsnivået på tobakk i Norge er svært høyt, og at dette på samme måte som alkohol kan stimulere til smugling og kriminalitet, sistevnte også i forbindelse med distribusjon. Disse medlemmer vil vise til forslag fremmet i B.innst.S.nr.I (1994-1995) om å be Regjeringen utrede nærmere hvilke effekter det høye avgiftsnivået på tobakk gir, både knyttet til grensehandel og handelslekkasje som lokkevarer for annen handel, og knyttet til kriminalitet og smugling.

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, vil foreslå at avgiften på sigaretter og sigarer settes ned med 15 % i forhold til forslaget i St.prp. nr. 1 (1994-1995). Dette medlem tar opp følgende forslag:

« § 1, 1. ledd a) og b) skal lyde:

6.2 Til § 7

       Det foreslås i ny § 7 at departementet får fullmakt til å gi forskrift om avgrensing og presisering av bestemmelsene i §§ 1-3.

6.2.1 Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

6.3 Til §§ 2-6 og 8

6.3.1 Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

6.4 Komiteens tilrådning

       Komiteen rår Stortinget til å gjøre slikt

       Fra 1. januar 1995 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen etter følgende satser av:

       Varer som er ment - eller som departementet finner er tjenlig - som erstatning for forannevnte varer, kan undergis avgiftsplikt etter nærmere bestemmelse av departementet. Når slik avgiftsplikt blir pålagt, skal avgiften svares med beløp som så vidt mulig motsvarer avgiften etter § 1 for tilsvarende tobakkvare.

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

       Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

       Departementet kan i forskrift gi regler om avgrensning og utfylling av bestemmelsene i §§ 1-3.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

6.5 Tilrådning til bevilgningsvedtak

       Komiteen viser til komiteens tilrådning til avgiftsbestemmelser foran. I tråd med forslaget kan det føres opp 5,51 mrd. kroner som inntekt under kap. 5531 post 70 for 1995.

       Komiteen rår Stortinget til å gjøre slikt

       På statsbudsjettet for 1995 bevilges under:

7. Avgift på motorvogner m.m. (kap. 5536)

7.1 Innledning

       Motorvognavgiftene er dels knyttet til kjøp/eie og dels knyttet til bruk av kjøretøy. De ikke-bruksavhengige avgiftene er engangsavgiften, omregistreringsavgiften, årsavgiften og vektårsavgiften. Til de bruksavhengige avgiftene hører avgiftene på bensin og autodiesel.

       I St.prp. nr. 1 (1993-1994), Skatter og avgifter til statskassen, ble det vist til at Regjeringen ville foreta en vurdering av alle kjøretøyavgifter og avgifter relatert til kjøretøy i 1994. En interdepartemental arbeidsgruppe har vurdert disse avgiftene. Gruppens arbeid er nær sluttføring og deres forslag vil om kort tid bli sendt på høring.

7.1.1 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Rød Valgallianse, har ingen merknad til dette.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Rød Valgallianse vil påpeke at Regjeringens vurdering av kjøretøyavgiftene, som var varslet framlagt i Statsbudsjettet for 1995, ennå ikke foreligger. Disse medlemmer viser til at det i St.prp. nr. 1 (1994-1995) opplyses at arbeidsgruppen som står for vurderingen, står nær en sluttføring av arbeidet, og at gruppens forslag « om kort tid vil bli sendt på høring ». Disse medlemmer har merket seg at det således ikke vil foreligge noe forslag fra Regjeringens side på dette området i umiddelbar framtid.

7.2 I A. Engangsavgift på motorvogner m.m.

       Engangsavgiften pålegges alle biler unntatt busser over 6 meter og 17 sitteplasser samt lastebiler. De avgiftspliktige kjøretøyene er delt inn i syv avgiftsgrupper med ulike satser og avgiftsgrunnlag. Avgiften i avgiftsgruppene a, dvs. personbiler, består i dag av en progressiv verdiavgift og en progressiv vektavgift. Fra 1. juli 1994 ble det innført et tredje trinn i verdidelen av engangsavgiften i denne avgiftsgruppen for kjøretøy med importverdi over 81.000 kroner. Avgiftsgruppene b-f pålegges kun verdiavgift. Avgiften på varebiler, minibusser og kombinerte biler over 3,5 tonn (avgiftsgruppene b) er 20 % av verdiavgiftsgrunnlaget. For kombinerte biler under 3,5 tonn samt campingbiler (avgiftsgruppene c) er avgiften 36 %. For avgiftsgruppene b og c ble avgiftene økt med 3 prosentpoeng fra 1. juli 1994. Det er i praksis store forskjeller i avgiftsnivået mellom kjøretøy i gruppe a og kjøretøy i de andre avgiftsgruppene.

7.2.1 Til § 1, Avgiftsgruppe A

       Regjeringen foreslår å prisjustere verdiavgiftssatsene i avgiftsgruppe a.

7.2.1.1 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil foreslå en lettelse i engangsavgiften for alle biler på ca 2.000 kroner pr. bil. Disse medlemmer tar opp følgende forslag:

       « I A. Engangsavgift på motorvogner m.m.

§ 1, Avgiftsgruppe a skal lyde:

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, vil foreslå å fjerne den høyeste progresjonsskatten i avgiften på personbiler som ble innført i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 1994 som en del av den såkalte « solidaritets »-milliarden. Videre vil dette medlem redusere det generelle avgiftsnivå på personbiler med om lag 13,5 %, eller med totalt 1 mrd. kroner på årsbasis. Denne lettelsen foreslås tatt ut med en lik fordeling på henholdsvis vekt- og verdikomponenten i avgiften.

       Dette medlem tar opp følgende forslag:

       « I A. Engangsavgift på motorvogner m.m.,

§ 1, avgiftsgruppe a skal lyde:

7.2.2 Til § 1, Avgiftsgruppe D

       Lette motorsykler har slagvolum på mellom 50 og 100 ccm (etter kjøretøyforskriftens definisjon).

       I dagens avgiftssystem pålegges mopeder verken engangsavgift eller årsavgift. For lette og tunge motorsykler må det derimot svares både engangs- og årsavgift. Satsene for engangsavgiften er 100 % av de første 5.800 kroner av avgiftsgrunnlaget og 113 % av resten. Med dagens avgiftsnivå vil en ny lett motorsykkel koste anslagsvis 30-40.000 kroner i utsalg. Dagens avgiftssatser forhindrer i realiteten import og salg av lette motorsykler i Norge. Dette er ikke nødvendigvis ønskelig. Det foreslås derfor visse endringer i engangsavgiften for motorsykler. Dagens satser videreføres for tunge motorsykler. For lette motorsykler reduseres engangsavgiften til 60 % av avgiftsgrunnlaget. Provenykonsekvensene av forslaget antas å være beskjedne, men positive. Siden det i dag ikke importeres lette motorsykler, vil satsreduksjonen ikke få betydning for provenyet fra engangsavgiften for disse motorsyklene. Det antas videre at en satsreduksjon i svært begrenset grad vil gi en dreining i salget fra tunge til lette motorsykler, mens forslaget kan gi en viss overgang fra kjøp av ikke avgiftsbelagte mopeder til avgiftsbelagte lette motorsykler.

7.2.2.1 Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til forslaget om en reduksjon i engangsavgiften for lette motorsykler.

       Komiteen viser i denne sammenheng til at Norge med bakgrunn i EØS-avtalen vil innføre ny typegodkjennelse av lette motorsykler som førstegangsregistreres i Norge fra 1. januar 1996. Den nye definisjon av lett motorsykkel er: Motorsykkel som har slagvolum ikke over 125 ccm og en maksimal effekt på 11 kW. (ca 15 hk.).

       Komiteen viser videre til at fram til 1. januar 1996 vil EUs nye prosedyrer og definisjonen kun bli benyttet for kjøretøy som allerede er typegodkjent etter EUs regler.

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, foreslår at høyeste trinn i verdikomponenten i engangsavgiften for tunge motorsykler avvikles, og at verdiavgiften etter dette blir beregnet flatt etter en sats på 100 %. På årsbasis innebærer dette en avgiftslette på om lag 11 mill. kroner.

       Dette medlem tar på denne bakgrunn opp følgende forslag:

       « I A. Engangsavgift på motorvogner m.m.,

§ 1, Avgiftsgruppe d skal lyde:

7.2.3 Til § 1, Avgiftsgruppe B, C, E og F

       Regjeringen foreslår ingen endringer i satsene for disse avgiftsgruppene.

7.2.3.1 Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

7.2.4 Til § 1, Avgiftsgruppe G

       Regjeringen foreslår at begrepet «modellår» i avgiftsvedtaket § 1 bokstav g tas ut da dette begrepet ikke lenger benyttes.

       Det foreslås en prisjustering av avgiftssatsen under denne avgiftsgruppen.

7.2.4.1 Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

7.2.5 Til § 3, Vrakpant for biler

       Vrakpantavgiften er i 1994 fastsatt til 900 kroner. Denne betales sammen med engangsavgiften for de fleste kjøretøy som i dag kommer inn under engangsavgiften. På grunn av det lave nybilsalget de senere årene, har det blitt opparbeidet et underskudd i vrakpantsystemet. Det ble i St.prp. nr. 1 (1993-1994) vist til at miljøvernmyndighetene i 1994 ville gjennomgå biloppsamlingssystemet og at satsstrukturen ville vurderes i denne sammenheng. Regjeringen kommer tilbake med en nærmere vurdering av vrakpantavgiften i Salderingsproposisjonen, bl.a. ut fra målsettingen om å sikre bedre balanse mellom utgifter og inntekter i biloppsamlingssystemet.

       Finanskomiteens flertall ba i B.innst.S.nr.IV (1993-1994) om at Regjeringen i budsjettbehandlingen for 1995 skulle vurdere en tidsbegrenset økning i vrakpanten for biler. Tiltaket vil kreve store utbetalinger over budsjettet, i størrelsesorden 7-800 mill. kroner hvis det forutsettes at ordningen varer et halvt år og det legges til grunn at vrakingen fremskyndes med to årganger. Fra en statsfinansiell synsvinkel vurderer Regjeringen en midlertidig heving av vrakpanten som et lite gunstig virkemiddel. Det vises til omtalen i St.prp. nr. 1 (1994-1995) Skatter og avgifter til statskassen. Det vises også til den interdepartementale arbeidsgruppen som har vurdert kjøretøyavgiftene. Den har vurdert alle sider ved en slik ordning. Gruppens rapport vil om kort tid bli sendt på høring.

7.2.5.1 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at Regjeringen vil komme med en nærmere vurdering av vrakpantavgiften i Salderingsproposisjonen. Flertallet viser til at Regjeringen har nedsatt en interdepartemental arbeidsgruppe som skal vurdere kjøretøyavgiftene, herunder alle sider ved en tidsbegrenset vrakpantordning, og at denne gruppens rapport om kort tid vil bli sendt på høring.

       Flertallet vil på denne bakgrunn ta opp spørsmålet om vrakpantavgift i sammenheng med en bredere vurdering av kjøretøyavgiftene i salderingsproposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti går inn for en midlertidig heving av vrakpanten for biler fra kr 1.000 til kr 6.000 for 1995. Disse medlemmer viser til at Norge i dag har en av Europas eldste bilparker, og at en fornying av bilparken ved at de dårligste bilene blir utrangert, vil være gunstig både ut fra miljø- og trafikksikkerhetssynspunkt. Disse medlemmer viser til at nye biler forurenser mindre enn gamle biler pga. utviklingen av motorteknologi og renseutstyr. Det gjelder både utslipp og nitrogenoksider (NO_x), karbonmonoksyd (CO) og hydrokarboner. Disse medlemmer mener det er sannsynlig at eldre biler gjennomgående har en høyere ulykkesrisiko enn nyere biler. Disse medlemmer viser til at de merutgiftene en midlertidig økning av vrakpanten vil innebære for staten, forventes å bli mer enn oppveid av økte avgiftsinntekter som følge av økt nybilsalg.

       Disse medlemmer tar opp følgende forslag:

       « Vrakpanten for biler heves midlertidig fra kr 1.000 til kr 6.000 i 1995. »

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse vil gå mot å heve vrakpanten på biler. En økt vrakpant vil ikke føre verken til bedre trafikksikkerhet eller miljø, men vil bare føre til økt salg av nye biler. Altså et forslag skreddersydd for bilbransjen, og et forslag som støtter « bruk og kast » i stedet for strenge krav til reparasjon og vedlikehold. Dette medlem mener at trafikksikkerhet må fremmes ved nedsatte fartsgrenser, restriksjoner på bilbruk, økte tekniske kontroller osv., mens miljøproblemene må angripes først og fremst med reduksjon av bilbruk.

7.2.6 Til §§ 4 og 11, Flyttebilordningen

       Etter gjeldende regler skal det som et utgangspunkt betales engangsavgift og eventuell toll på kjøretøy som innføres til Norge. Som unntak fra denne hovedregelen, er det på bestemte vilkår gitt anledning til å innføre ett kjøretøy pr. person toll- og avgiftsfritt ved eierens flytting til Norge. Det er et generelt vilkår at eieren har vært bosatt i ulandet i 5 år sammenhengende før innflytting til Norge. Dersom eieren tidligere har vært bosatt i Norge, må eieren også være registrert utflyttet i folkeregisteret i samme tidsrom.

       Vilkåret om meldt utflytting ble tatt inn i Finansdepartementets forskrift fra 1984 som følge av at andre bevismidler for faktisk opphold i utlandet erfaringsmessig var vanskelig å håndtere for avgiftsmyndighetene, og dessuten kunne føre til resultater som kunne gi søkeren en følelse av vilkårlig avgiftsmessig behandling. Avgiftsfritaket ble etter endringene knyttet til bestemte kriterier som er åpenbare og samtidig forholdsvis enkle å fastslå om er oppfylt.

       Imidlertid er det etablert en ordning som innebærer at flyttebiler også kan tillates innført toll- og avgiftsfritt, selv der kravet til formell utflytting ikke er oppfylt. Det er i slike tilfeller et vilkår at vedkommende må ha bodd i utlandet i mer enn 20 år sammenhengende før innflyttingen til Norge. Personer som har oppholdt seg i utlandet i kortere tidsrom, har ikke fått fritak dersom de ikke har vært registrert utmeldt fra folkeregisteret. Dette gjelder også hvor vedkommende kan dokumentere bosetting i utlandet i en årrekke.

       Ovennevnte strenge regelverk er generelt godt kjent og har stort sett fungert etter intensjonene. I enkelttilfeller har imidlertid forvaltningspraksis gitt seg uheldige utslag. Finansdepartementet foreslår at nevnte ordning utvikles slik at personer tidligere bosatt i Norge som kan dokumentere et sammenhengende utenlandsopphold på mer enn 10 år før gjeninnflytting til Norge, kan innføre kjøretøyet toll- og avgiftsfritt, selv om vilkåret om formell utflytting ikke er oppfylt. Endringen vil ikke medføre endring i avgiftsvedtaket.

7.2.6.1 Komiteens merknader

       Komiteen er enig i at gjeldende regler om unntak for engangsavgiften ved lengre tids bosetting i utlandet i enkelte tilfeller er blitt praktisert på en måte som har gitt uheldige utslag. Komiteen vil i den forbindelse bl.a. vise til situasjoner hvor det klart kan dokumenteres at bilens eier har vært bosatt i utlandet i fem år sammenhengende før innflytting til Norge, men uten at dette er registrert hos folkeregisteret. Komiteen viser til at det har virket særlig uheldig at det innskjerpede kravet om registrering i folkeregisteret også er gjort gjeldende for folk som flyttet fra Norge før denne innskjerpingen ble gjennomført, og som i enkelte tilfeller til og med har oppfylt kravet til botid utenlands før kravet om flyttemelding ble innført. Komiteen finner det også uheldig at ulike myndighetsorganer synes å operere med ulike beviskrav til flytting avhengig av hvilke regelverk det dreier seg om.

       Komiteen har videre merket seg at gjeldende praksis for beregning av engangsavgift også kan gi sterkt urimelige utslag i andre sammenhenger. Det kan f.eks. gjelde hvor en bileier uforskyldt har havnet i en situasjon hvor bilen i henhold til departementets forskrifter har endret avgiftsmessig status, uten at det er foretatt noen ombygging av bilen eller annen kritikkverdig omgåelse av regelverket.

       Komiteen har for øvrig merket seg at avgiftsmyndighetene i enkelte situasjoner har begrunnet avgjørelser som kan fremstå som urimelige med at Stortingets regelverk er såvidt kategorisk at departementet ikke har hjemmel til å gi dispensasjon.

       Komiteen er enig med departementet i at forvaltningspraksis når det gjelder flyttebilordningen i enkelte tilfeller har gitt uheldige utslag. Komiteen er også enig i at praksis mykes opp slik at sammenhengende utenlandsopphold på mer enn 10 år før tilbakeflytting til Norge bør være tilstrekkelig for toll- og avgiftsfrihet, selv om vilkåret for formell flytting ikke er oppfylt. Komiteen legger til grunn at også dette i spesielle tilfeller kan være for strengt, og viser bl.a. til situasjonen for bileiere som flyttet fra Norge før formkravet om registrering ved flyttemelding ble innført.

       Komiteen finner det videre naturlig at en viss oppmyking av dispensasjonspraksis også kommer direkte til uttrykk i de aktuelle dispensasjonsbestemmelsene i reglene for avgift på motorvogner m.m. Komiteen legger til grunn at det skal foreligge en reell dispensasjonsmulighet dersom avgiften i det enkelte tilfellet får en sterkt urimelig virkning.

       Komiteen vil på denne bakgrunn utforme dispensasjonsmulighet i avgiftsvedtaket for engangsavgiften og omregistreringsavgiften som gir mulighet til å frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet eller også ellers en klart urimelig virkning.

       Komiteen foreslår på denne bakgrunn endringer i forslag til avgiftsvedtaket for 1995 for engangsavgiften og omregistreringsavgiften under henholdsvis § 11 og § 4 i forhold til Regjeringens forslag.

       Etter komiteens forslag vil ovennevnte paragrafer lyde:

       « Departementet kan frita eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet eller også ellers en klart urimelig virkning. »

7.2.7 Til § 2, §§ 5-10 og § 12

7.2.7.1 Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

7.3 I B. Avgift ved registrering av motorvogner som er bygd opp her i landet

       Regjeringen foreslår ingen endringer i denne avgiften.

7.3.1 Til §§ 1-7

7.3.1.1 Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

7.4 II Årsavgift;

7.4.1 Til § 1

       Årsavgiften pålegges en rekke bensindrevne kjøretøy og ikke bensindrevne kjøretøy med tillatt totalvekt inntil 13 tonn. Avgiften ilegges etter fire forskjellige satser:

       For 1995 foreslås det at årsavgiftssatsene prisjusteres slik at satsen i avgiftsklasse 1 økes til 1.575 kroner, i klasse 2 til 810 kroner, i klasse 3 til 1.270 kroner og i klasse 4 til 910 kroner pr. år.

       Som det fremgår av omtalen under vektårsavgiften (jf. avsnitt 7.5), foreslås at tyngre bensindrevne kjøretøy overføres fra den ordinære årsavgiften til vektårsavgiftssystemet. Videre foreslås en tilpasning ved at den nedre grensen for avgiftsplikt etter vektårsavgiften er foreslått satt til 12 tonn.

7.4.1.1 Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen vil gå imot Regjeringens forslag om øke årsavgiften og vil foreslå at den nominelt blir stående på samme beløp som for 1994.

       Disse medlemmer tar opp følgende forslag:

« II. Årsavgift, § 1 skal lyde:

       For 1995 betales i henhold til lov av 19. juni 1959 nr. 2 avgift til statskassen med:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til disse medlemmers merknader til B.innst.S.nr.I (1994-1995) og fremmer forslag om å endre avgiftssystemet for kjøretøy med sikte på å øke avgiftene på bensin og autodiesel kombinert med en gradert årsavgift som har full sats for årsavgift i arbeidsgiveravgiftsone I og en nedtrappende avgift for de andre sonene. Denne omleggingen skal skje innenfor et økt proveny på 300 mill. kroner.

       Disse medlemmer tar opp følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om endringer i avgiftssystemet for kjøretøy med sikte på å øke avgiftene på bensin og autodiesel med 10 øre pr. liter kombinert med en gradert årsavgift som har full sats for årsavgift i arbeidsgiveravgiftsone I og en nedtrappende avgift for de andre sonene. Denne omleggingen skal skje innenfor et økt proveny på 300 mill. kroner. »

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til forslag fra disse medlemmer om å heve bensinprisen ved økt CO₂-avgift.

       Disse medlemmer vil, som i tidligere år, gradere årsavgiften for bil, slik at den samlede avgiftsbelastningen for bruk av bil blir mindre i distriktene, hvor avstandene er større og tilbudet av kollektivtrafikk er vesentlig dårligere. Disse medlemmer legger vekt på at det er bruk av bilen som av miljømessige grunner bør avgiftsbelegges sterkere.

       Disse medlemmer tar opp følgende forslag:

« II. Årsavgift, § 1 skal lyde:

       For 1995 betales i henhold til lov av 19. juni 1959 nr. 2 avgift til statskassen med:

       Disse medlemmer vil subsidiært stemme for forslaget fra Regjeringen, dersom disse medlemmers forslag under kap. 7.7 V. Avgift på bensin, blir avvist.

       Komiteens medlem fra Venstre viser til sine forslag om skatteskifte der mindre skatt på arbeid og arbeidsinntekt skal erstattes av mer skatt på energibruk og miljøskadelig forbruk. Dette medlem fremmer for 1995 konkrete forslag om økt CO₂-avgift og redusert arbeidsgiveravgift og inntektsskatt. Dette medlem viser til at det de siste 20 årene ikke er gjennomført noen reell prisøkning på bensin og diesel, og mener det nå er riktig å øke avgiftene på bilbruk mot tilsvarende reduksjoner i andre skatter og avgifter. Dette medlem mener prinsipielt at alle bilavgifter burde flyttes over på bruk. Som et første skritt på en slik omlegging går dette medlem inn for å redusere årsavgiften på bil med 100 kroner i forhold til Regjeringens forslag.

       Dette medlem tar opp følgende forslag:

« II. Årsavgift, § 1 skal lyde:

       For 1995 betales i henhold til lov av 19. juni 1959 nr. 2 avgift til statskassen med:

7.4.2 Til § 2

       Begrepet « modellår » i avgiftsvedtaket § 2 bokstav f foreslås tatt ut av vedtaket da begrepet ikke lenger benyttes.

7.4.2.1 Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

7.4.3 Til §§ 3-7

7.4.3.1 Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

7.5 III. Vektårsavgift

7.5.1 Til §§ 1-9

       Vektårsavgiften pålegges i dag dieseldrevne motorvogner over 13 tonn. Dersom motorvognen skal trekke tilhenger, skal det betales en tilleggsavgift beregnet etter totalvekten for den tyngste tilhenger som ønskes benyttet. Avgiften er differensiert etter motorvognens/tilhengerens vekt og for motorvogner også etter antall aksler, og er for 1994.900 kroner pr. år for biler mellom 13 og 14 tonn, og øker med bilens vekt til maksimalt 10.090 kroner pr. år for de tyngste bilene. For tilhengere varierer avgiften fra 2.750 kroner til 11.930 kroner pr. år. Det foreslås at satsene for vektårsavgiften prisjusteres.

       I dag oppkreves den norske vektårsavgiften kun for kjøretøy som « ikke bare bruker bensinavgiftspliktig motorbrensel ». Bensindrevne kjøretøy ilegges den ordinære årsavgiften.

       I EU omfattes motorvogner fra 12 tonn av avgiftsplikten, mens den norske avgiften gjelder for vogner over 13 tonn. I dag faller således dieseldrevne biler mellom 12-13 tonn samt bensindrevne biler over 13 tonn utenfor. Disse kjøretøyene belastes den ordinære årsavgiften. Det foreslås at nevnte motorvogner ilegges vektårsavgift fra 1995. Endringene innebærer ingen vesentlige satsendringer for de kjøretøy som etter forslaget flyttes over til vedtaket om vektårsavgiften.

       Endringene vil ikke ha nevneverdige provenymessige konsekvenser.

7.5.1.1 Komiteens merknader

       Komiteen viser til finansministerens brev til Høyres stortingsgruppe av 17. oktober 1994 der det heter at Regjeringen vil komme tilbake med endret utkast til tabell for vektårsavgift i salderingsproposisjonen. Komiteen vil på denne bakgrunn ikke ta stilling til Regjeringens forslag nå.

7.6 IV. Omregistreringsavgift

7.6.1 Til §§ 1-3 og §§ 5-7

       Omsetning av brukte motorvogner og tilhengere er fritatt for merverdiavgift. Det betales i stedet en avgift ved omregistrering av alle kjøretøy som tidligere har vært registrert i Norge.

       Kjøretøyene som omfattes av avgiftsplikten er delt inn fire grupper:

       For alle grupper er avgiften gradert etter vekt, og for gruppene b-d også etter alder. Satsene for omregistreringsavgiften foreslås gjennomgående prisjustert.

7.6.1.1 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, foreslår at omregistreringsavgiften for motorvogner i sin alminnelighet avvikles og erstattes av en fastavgift som står mer i forhold til de administrative kostnadene Biltilsynet antas å ha ved omregistrering og utstedelse av nytt vognkort. Den nye avgiften foreslås satt til 400 kroner pr. omregistrering.

       Dette medlem tar opp følgende forslag:

« IV. Omregistreringsavgift, § 1 skal lyde:

       Fra 1. januar 1995 skal det i henhold til lov av 19. juni 1959 nr. 2 betales avgift til statskassen ved omregistrering av tidligere her i landet registrerte motorvogner med kr 400. »

7.6.2 Til § 4

7.6.2.1 Komiteens merknader

       Komiteen viser til sine merknader og forslag tatt opp under kap. 7.2.6.1 vedrørende flyttebilordningen.

7.7 V. Avgift på bensin

7.7.1 Til § 1

       Bensinavgiften er en kvantumsavgift som innbetales av produsent/tilvirker og importør. Bensinavgiften har tidligere vært begrunnet som en veibruksavgift og som en fiskal avgift, men har i de senere årene i større grad også blitt vurdert som et miljøpolitisk virkemiddel.

       Det foreslås innført et nytt trinn i bensinavgiften for bensin med maksimalt 0,05 g blyinnhold pr. liter. Forslaget må ses på bakgrunn av at enkelte produsenter i dag tilpasser seg slik at det i prisdannelsen virker som et nytt avgiftssystem. Dette skjer ved at høyavgiftsbelagt blybensin blandes med blyfri bensin etter at avgiften er betalt, men før salg til forbruker. I praksis belastes dermed forbrukeren en tredjedels blyavgift fordi blyinnholdet bare er en tredjedel av det maksimalt tillatte blyinnholdet i bensin. Det synes hensiktsmessig at et slik avgiftstrinn etableres formelt, og at avgiften reduseres i forhold til maksimalt tillatt blyinnhold. Forskjellen i avgift mellom blyfri og blyholdig bensin er i dag 66 øre pr. liter. Avgiften foreslås for bensin med maksimalt 0,05 g bly pr. liter satt til 22 øre over satsen for blyfri bensin. Forslaget antas å ha ubetydelige provenykonsekvenser.

       For øvrig foreslås en prisjustering av bensinavgiften og CO₂-avgiften på bensin. Avgiften på blyfri bensin foreslås økt til 3,42 kroner pr. liter. Total avgift i 1995 ekskl. mva. blir da 4,25 kroner pr. liter for blyfri bensin, 4,47 kroner pr. liter for bensin med lavt blyinnhold og 4,92 kroner pr. liter for bensin med høyt blyinnhold.

7.7.1.1 Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til å innføre et nytt trinn i blyavgiften for bensin med maksimalt blyinnhold på en tredel av det som er tillatt i dag.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag om å prisjustere bensinavgiften og CO₂-avgiften på bensin.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til sine merknader og forslag under kap. 7.4.1.1.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse foreslår å øke CO₂-avgiften på bensin med 40 øre pr. liter.

       Disse medlemmer tar opp følgende forslag:

« V. Avgift på bensin § 1, første ledd, nr. 2 skal lyde:

       2. en CO₂-avgift med kr 1,23. »

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti viser til at det i de siste årene er gjort små endringer i CO₂-avgiften for bensin og mineralolje samtidig med at oljeprisene har falt i verdensmarkedet. Spesielt på bakgrunn av økende priser på el-kraft er faren for en generelt stor overgang til fossile energikilder meget sterk og allerede i ferd med å skje. Etter disse medlemmers mening er dette et problem i bestrebelsene for å nå de mål som er satt for å begrense CO₂-utslippet.

       Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

       « CO₂-avgiften på bensin økes med kr 0,10 pr. l. »

       Komiteens medlem fra Venstre foreslår å øke CO₂-avgiften på bensin med 80 øre pr. liter.

       Dette medlem tar opp følgende forslag:

« V. Avgift på bensin § 1, første ledd skal lyde:

       Fra 1. januar 1995 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på bensin som blir innført til riket eller tilvirket her i landet. Avgift betales med følgende beløp pr. liter:

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser for øvrig til eget forslag angående utredning av vegbrukprising. Dette forslaget ligger nå til behandling i Samferdselskomiteen som forslag Dok.nr.8:62.

7.7.2 Til § 2

       Norsk Petroleumsinstitutt har overfor Finansdepartementet tatt opp spørsmålet om avgiftsfritak for bensin som er gjenvunnet i gjenvinningsanlegg for bensindamp som oppstår ved tanking m.v. (Vapour Recovery Unit - VRU). Det eksisterer i dag ingen ordning med avgiftsfritak for bensin som er gjenvunnet på denne måten. For å gi oljeselskapene incentiver til å investere i slike gjenvinningsanlegg foreslås det derfor at det innføres et fritak for bensinavgift for gjenvunnet bensin.

       Det er antatt at gjenvunnet bensin i dag utgjør om lag 0,07 % av bensinsalget i Norge. Provenybortfallet er på dette grunnlag anslått til 6-7 mill. kroner på årsbasis.

7.7.2.1 Komiteens merknader

       Komiteen har ingen merknader til Regjeringens forslag.

7.7.3 Til §§ 3-6

7.7.3.1 Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

7.8 VI. Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift)

7.8.1 Til § 1

       Autodieselavgiften ble innført 1. oktober 1993 sammen med vektårsavgiften på dieseldrevne motorkjøretøy over 13 tonn. Disse avgiftene avløste kilometeravgiften som ble pålagt alle dieseldrevne biler ved kjøring i Norge. Avgiftssatsen er fra 1. oktober 1994 satt til 2,70 kr pr. liter. I tillegg pålegges autodiesel ordinær mineraloljeavgift (CO₂-avgift og SO₂-avgift) slik at avgiften samlet er 3,18 kr pr. liter for normal autodiesel. Det foreslås at autodieselavgiften prisjusteres til 2,74 kr pr. liter. Med den foreslåtte økningen av mineraloljeavgiften til 0,485 kroner pr. liter, vil samlet forslag til avgift på normal autodiesel ekskl. mva. bli 3,225 kroner pr. liter.

       Flere av fritakene som gjaldt for kilometeravgiften, ble videreført ved omleggingen til vektårs- og autodieselavgift. Dette innebærer at bl.a. busser og traktorer kan benytte merket, avgiftsfri diesel. Siden innføringen av avgiften har salget av den avgiftsfrie dieselen utgjort ca 44 % av totalsalget.

7.8.1.1 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, slutter seg til Regjeringens forslag om prisjustering av autodieselavgiften.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at et flertall uten Høyre vedtok en vesentlig økning av autodieselavgiften gjeldende fra 1. oktober 1994. Disse medlemmer vil derfor motsette seg en ytterligere økning av denne avgiften bare uker etter forrige økning, og vil derfor stemme mot forslaget.

7.8.2 Til §§ 2-3, Meldinger om helseplager ved bruk av farget diesel

       Departementet har mottatt flere henvendelser om mulige helseplager ved bruk av farget diesel og er i flere sammenhenger blitt bedt om å vurdere andre avgiftsfritaksformer enn bruk av tilsetningsstoffer i avgiftsfri diesel. Regjeringen ser i praksis ingen alternativer til et merkesystem for å skille mellom høyavgiftsbelagt forbruk av mineralolje og lavavgiftsbelagt forbruk. Slike merkestoffer benyttes i en rekke andre land i Europa.

       Finansdepartementet understreker imidlertid at påstander om helseplager som følge av de tilsetningsstoffene som benyttes i den lavavgiftsbelagte mineraloljen i Norge, tas alvorlig. Toll- og avgiftsdirektoratet har foretatt en kartlegging og har vært i kontakt med Arbeidstilsynet, Statens forurensningstilsyn, Statens institutt for folkehelse, Norsk Petroleumsinstitutt og leverandører av merkestoffer om disse spørsmålene.

       På bakgrunn av den foreløpige evalueringen, kan Regjeringen ikke se at det er behov for å innføre strakstiltak. Det pågår imidlertid nærmere undersøkelser om helsemessige virkninger av eksisterende tilsettingsstoffer. Regjeringen vil følge disse undersøkelsene nøye.

7.8.2.1 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Venstre, viser til kritikken som bl.a. på helsemessig grunnlag er kommet fram mot ordningen med farget diesel og stiller spørsmål ved om det i det hele tatt vil være grunnlag for å opprettholde denne ordningen dersom busstrafikken ikke lenger skal være fritatt for autodieselavgift. Dette flertallet viser til sine merknader i B.innst.S.nr.I (1994-1995) der dette flertallet ba departementet vurdere spørsmålet, og utrede mulige refusjonsordninger som også gjelder de andre områdene som i dag er fritatt for autodieselavgift.

       Dette flertallet ba i B.innst.S.nr.I (1994-1995) departementet i tråd med dette om å utrede forslag om en refusjonsordning ved opphevelse av avgiftsfritak på diesel til busser og ordningene med farget diesel, med sikte på framleggelse i Salderingsproposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse viser til B.innst.S.nr.IV (1993-1994), der det heter:

       Disse medlemmer viser til at i etterkant av stortingsbehandlinga av Revidert nasjonalbudsjett er signalene om helseplager ytterligere forsterket,

       Disse medlemmer mener at salget av farget diesel må stanses inntil det kan dokumenteres at fargestoffene ikke er helseskadelige. I mellomtiden må alle som i dag har rett til å bruke farget diesel gis rett til refusjon for merutgiftene ved å bruke vanlig diesel.

       Disse medlemmer viser til sine forslag til vedtak fremmet i B.innst.S.nr.I (1994-1995), der disse medlemmer ber Regjeringa fremme forslag til refusjonsordninger i salderinga.

7.8.3 Opphevelse av fritak for autodieselavgift for busser

       Regjeringen foreslo i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 1994 å oppheve fritaket for autodieselavgiften. Forslaget ble ikke vedtatt, men finanskomiteen ba om at spørsmålet ble vurdert nærmere i forbindelse med Nasjonalbudsjettet for 1995. Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1994-1995) Skatter og avgifter til statskassen, at fritaket oppheves. Samtidig foreslås det at tilskuddsberettiget bussdrift, dvs. alle busser utenom tur- og ekspressbusser, gis mulighet for å bli kompensert gjennom økte bevilgninger til fylkeskommunene. I tillegg foreslås det at busselskapene får refusjon for merkostnadene knyttet til kjøp av diesel med spesielt gode miljøegenskaper.

       Merprovenyet av å fjerne fritaket er beregnet til om lag 310 mill. kroner på årsbasis, hvorav tur- og ekspressbusser utgjør om lag 50 mill. kroner. Refusjonsordningen for miljøvennlig diesel vil ha en ramme på 25 mill. kroner på årsbasis. Videre foreslås det å øke rammetilskuddet til fylkeskommunene for å muliggjøre kompensasjon til tilskuddsberettiget bussdrift med 200 mill. kroner på årsbasis. Dette beløpet er noe lavere enn de beregnede merkostnadene med dagens driftsopplegg for denne delen av bussparken, men det må antas at forslaget i seg selv bidrar til innsparing på drivstoffsiden, som følge av tilpasning av materiell, rute- og driftsopplegg. Det legges opp til at utformingen av kompensasjons- og refusjonsordningen skjer i samarbeid med bransjen.

7.8.3.1 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen, går imot at fritaket for autodieselavgift for busser opphører.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen støtter forslag om oppheving av fritaket for autodieselavgift for busser. Disse medlemmer tar opp følgende forslag:

« II. Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn, § 3 skal lyde:

       På vilkår fastsatt av departementet kan det benyttes merket olje:

       Disse medlemmer konstaterer at det ut fra denne innstilling ikke synes å være flertall for en opphevelse av fritaket for autodieselavgift for busser nå. Disse medlemmer tar dette til etterretning.

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, er av den oppfatning at et omfattende refusjonssystem som kompensasjon for bortfall av avgiftsfritak for autodiesel, hverken er logisk eller administrativt hensiktsmessig. Dette medlem minner i den sammenheng om at det i den konsesjonspliktige rutebilvirksomhet og øvrig kollektivtrafikk finnes et stort uutløst effektiviseringspotensial som kan tas ut gjennom større bruk av anbud og privatisering.

       Dette medlem kan for øvrig ikke slutte seg til forslaget om at det skal gis refusjon til busselskaper for merkostnader knyttet til bruk av diesel med spesielt miljøvennlige egenskaper. Bruk av miljøvennlig diesel bør i sin alminnelighet stimuleres gjennom avgiftsmessig favorisering, ikke gjennom et administrativt komplekst refusjonssystem som kun favoriserer en brukergruppe. Flertallets løsning er primært motivert av et ønske om å holde provenyet nede, samtidig som man kan fremstå som miljøvennlig. Dette medlem ser på dette som miljøpolitisk hykleri.

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, slutter seg til at busselskapene får refusjon for merkostnadene knyttet til kjøp av diesel med spesielt gode miljøegenskaper.

       Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, mener at det bl.a. av miljøgrunner vil være prinsipielt riktig å fjerne fritaket for autodieselavgift som i dag gjelder for busstrafikk, og at dette erstattes av en refusjonsordning som sikrer at kollektivtrafikktilbudet ikke svekkes.

       Dette flertallet forventer at det i en slik sammenheng etableres hensiktsmessige refusjonsordninger med en virkning som er målrettet og som ikke skaper utilsiktet konkurransevridning.

       Dette flertallet legger vekt på at omlegging i avgiftssystemet bl.a. må gi incentiver til busselskapene om mer miljøvennlig busspark og drift av bussene. Dette flertallet ber om at dette blir vurdert i salderingsproposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Venstre finner det i denne sammenheng ikke rimelig å gi refusjon til ekspress- og turbuss.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til sine merknader under punkt 7.8.2.1.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil understreke at en nærmere utredning av konkurransevridningsproblemene, f.eks. forholdet mellom turbusser generelt og turbussdrift av offentlig støttede buss-selskap, er nødvendig for at disse medlemmer vil slutte seg til en fjerning av autodieselfritaket til fordel for et refusjonssystem.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at disse medlemmer legger avgjørende vekt på at en eventuell opphevelse av avgiftsfritaket må skje uten at det får negative virkninger for kollektivtrafikken.

7.8.4 Til §§ 4-7

7.8.4.1 Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

7.8.5 Fritak for avgift på biodrivstoff til framdrift av motorvogn

7.8.5.1 Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre peker på nødvendigheten av å få mer miljøvennlige energibærere i framtida. Det er derfor av avgjørende betydning å satse på alternative energikilder. Bioenergi er en fornybar energikilde med stort potensial i Norge (25-30 TWh). Disse medlemmer ønsker å legge til rette for en overgang fra bruk av ikke-fornybare til fornybare energikilder, og vil derfor be Regjeringen fremme forslag om avgiftsfritak for biodrivstoff mht. autodieselavgift og mineraloljeavgift. Det er ulogisk å legge CO₂-avgift på biobrensel så lenge utslippet er det samme enten det forbrennes eller forråtner. En rekke europeiske land inklusive Sverige har innført avgiftsfritak for biodrivstoff.

       Disse medlemmer tar opp følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med salderingen fremme forslag om fritak for avgift på biodrivstoff. »

7.9 Komiteens tilrådning

       Komiteen rår Stortinget til å gjøre slikt

I A. Engangsavgift på motorvogner m.m.

       Fra 1. januar 1995 skal det i henhold til lov av 19. juni 1959 nr. 2 betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk tilvirking av motorvogner i henhold til følgende avgiftsgrupper og satser:

Avgiftsgruppe a:

Avgiftsgruppe b:

Avgiftsgruppe c:

Avgiftsgruppe d:

Avgiftsgruppe e:

       Beltemotorsykler (snøscootere):

30 % av verdiavgiftsgrunnlaget.

Avgiftsgruppe f:

       Personbiler som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på løyveinnehaver til bruk som ordinær drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje) eller for transport av funksjonshemmede:

46 % av verdiavgiftsgrunnlaget.

Avgiftsgruppe g:

       Avgiftspliktige motorvogner som er 30 år eller eldre:

kr 1.880.

       Ved vurderingen av hvilken avgiftsgruppe motorvogner skal henføres under, legges definisjonene av kjøretøygruppene i Vegdirektoratets forskrift om krav til kjøretøy til grunn så langt de passer og ikke annet er bestemt. Hvor slik definisjon mangler kan departementet fastsette nærmere bestemmelser.

       Oppstår det avgiftsmessig sett tvil om hvilken avgiftsgruppe den enkelte motorvogn skal henføres under, avgjøres dette av departementet med bindende virkning.

       Av personbiler, varebiler, campingbiler, kombinerte biler, busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser og av beltemotorsykler (snøscootere) skal det i tillegg til avgiften under § 1 svares en vrakpantavgift på kr 900,- pr. kjøretøy. Avgiften inngår i beregningsgrunnlaget for merverdiavgift.

       Verdiavgiftsgrunnlaget er ved innenlandsk tilvirking prisen fra produsent og ved innførsel tollverdien med tillegg av eventuell toll.

       Vektavgiftsgrunnlaget er den egenvekt som er fastsatt i forbindelse med kjøretøyets typegodkjenning, med eventuelt tillegg av ekstrautstyr.

       Fra de nevnte regler gjøres det unntak for følgende grupper:

       Forskrift om fastsettelse av verdiavgiftsgrunnlaget for disse grupper og regler om fradrag for bruk o.l. gis av Finansdepartementet.

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på:

       Departementet fastsetter forskrift om tilbakebetaling av tilskuddsbeløp og om tilleggsberegning av særavgift og merverdiavgift hvor det:

       Når motorvogn uten å ha vært i bruk her i landet utføres til utlandet, enten direkte eller via tollopplag, kan betalt særavgift og merverdiavgift refunderes, når det ikke er gått over 3 år mellom fortollingen og gjenutførselen.

       Departementet kan gi forskrift om avgifter ved endring av en motorvogns avgiftsmessige status til en avgiftsgruppe med høyere avgiftssats, og om hva som skal anses som slik endring.

       Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet eller også ellers en klart urimelig virkning.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

I B. Avgift ved registrering av motorvogner som er bygd opp her i landet.

       Fra 1. januar 1995 skal det i henhold til lov av 19. juni 1959 nr. 2 betales avgift til statskassen ved registrering av motorvogn, herunder motorsykler, som er innført i deler fra utlandet og som er avgiftspliktig etter vedtak om engangsavgift. Avgift skal også betales ved registrering av oppbygging vedrørende motorvogn som tidligere er registrert her i landet, når nytt registreringsdokument må opprettes som følge av oppbyggingen.

       Avgiften skal så vidt mulig svare til summen av toll og avgifter som oppkreves ved innførselen av en tilsvarende motorvogn i oppbygd stand.

       Departementet avgjør i tvilstilfeller hva som er oppbygging av motorvogn og hva som er tilsvarende motorvogn i oppbygd stand.

       For motorvogner av serier, fabrikat, typer eller modeller som ikke tidligere har vært innført eller som ikke er gjenstand for ordinær innførsel, fastsettes avgiften av departementet.

       Toll og avgifter som ved tollkvitteringer legitimeres å være betalt ved innførsel av deler til den oppbygde motorvogn, går til fradrag i avgiften. Fradragsrett gjelder dog ikke merverdiavgift som gir rett til fradrag etter merverdiavgiftsloven.

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på oppbygginger på grunn av skader på motorvogn. Registreres motorvognen etter oppbyggingen på en annen enn den som sto som registrert eier av vognen på skadetidspunktet, skal det svares avgift etter post IV (omregistreringsavgift).

       Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

II. Årsavgift.

       For 1995 betales i henhold til lov av 19. juni 1959 nr. 2 avgift til statskassen med:

       Unntatt fra avgiftsplikt er:

       For kjøretøy som er registrert pr. 1. januar eller som blir registrert i 1. halvår, og for årsprøvekjennemerker som er tildelt pr. 1. januar eller som blir tildelt i 1. halvår, skal det svares full avgift.

       For kjøretøy som blir registrert i 2. halvår og for årsprøvekjennemerker som blir tildelt i 2. halvår, skal det svares halv avgift.

       Avgift som ikke er betalt innen forfall, forhøyes med kr 250,-. Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om innkreving av tilleggsavgiften.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

III. Vektårsavgift

       Utstår.

IV. Omregistreringsavgift.

       Fra 1. januar 1995 skal det i henhold til lov av 19. juni 1959 nr. 2 betales avgift til statskassen ved omregistrering av etternevnte, tidligere her i landet registrerte motorvogner og tilhengere med følgende beløp:

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas eller refunderes avgift ved omregistrering av kjøretøy:

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet eller også ellers en klart urimelig virkning.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

V. Avgift på bensin.

       Fra 1. januar 1995 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på bensin som blir innført til riket eller tilvirket her i landet. Avgift betales med følgende beløp pr. liter:

       Med unntak for dieselolje og flyparafin (jetparafin) skal avgift også svares av annet flytende brennstoff som anses anvendelig som motordrivstoff. Departementet avgjør hva som skal anses anvendelig som motordrivstoff.

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på bensin:

       I tilfelle misbruk kan departementet nekte avgiftsfritak (eller tilskudd) for kortere eller lengre tid.

       Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

VI. Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift).

       Fra 1. januar 1995 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen med kr 2,74 pr. liter av følgende oljer:

       Petroleum, gassolje, solarolje, autodiesel, dieselolje, lett fyringsolje, samt etter forskrift gitt av departementet, annen mineralolje dersom denne oljen kan brukes til framdrift av motorvogn.

Avgiften kommer i tillegg til avgift som skal betales i henhold til Stortingets vedtak om avgift på mineralolje.

       Når oljer er merket i samsvar med nærmere forskrift fastsatt av departementet, skal det ikke ilegges avgift etter § 1 første ledd.

       Departementet kan i særskilte enkeltstående tilfeller bestemme at:

       På vilkår fastsatt av departementet kan det benyttes merket olje:

       Departementet kan fastsette nærmere forskrift om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

7.10 Tilrådning til bevilgningsvedtak

       Komiteen viser til komiteens tilrådning til avgiftsbestemmelser foran. I tråd med forslaget kan det føres opp totalt 25,42 mrd. kroner som inntekt under kap. 5536 fordelt med 8,24 mrd. kroner under post 71, 3,335 mrd. kroner under post 72, 320 mill. kroner under post 73, 1,085 mrd. kroner under post 75, 9,940 mrd. kroner under post 76 og 2,5 mrd. kroner under post 77 for 1995.

       Komiteen rår Stortinget til å gjøre slikt

       På statsbudsjettet for 1995 bevilges under:

8. Avgift på båtmotorer (kap. 5537)

8.1 Til §§ 1-8

       Avgiften ble innført i 1978 og pålegges båtmotorer på minst 9 hk. For 1994 er satsen kr 102,- pr. hk. Avgiften foreslås prisjustert til kr 103,50 pr. hk. for 1995.

8.1.1 Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

8.2 Komiteens tilrådning

       Komiteen rår Stortinget til å gjøre slikt

       Fra 1. januar 1995 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen ved import og innenlandsk tilvirking av båtmotorer (framdriftsmotorer). Som båtmotor anses også motorblokker til slike.

       Avgiftsplikten gjelder båtmotorer på minst 9 hk.

       Elektriske motorer er unntatt fra avgiftsplikt.

       Avgiftssatsen er kr. 103,50 pr. hk.

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på båtmotorer som:

       Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

       Departementet kan i forskrift gi regler om avgrensning og utfylling av bestemmelsene i §§ 1 og 3.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

8.3 Tilrådning til bevilgningsvedtak

       Komiteen viser til komiteens tilrådning til avgiftsbestemmelser foran. I tråd med forslaget kan det føres opp 31 mill. kroner som inntekt under kap. 5537 post 71 for 1995.

       Komiteen rår Stortinget til å gjøre slikt

       På statsbudsjettet for 1995 bevilges under:

9. Avgift på elektrisk kraft (kap. 5541)

9.1 Innledning

       Elektrisk kraft avgiftsbelegges i to ledd.

       Elektrisitetsavgiften (avgift på forbruk av elektrisk kraft) pålegges elektrisk kraft som forbrukes i Norge, enten den er produsert innenlands eller importert. Produksjonsavgiften, som ble innført 1. januar 1993, pålegges innenlandske produsenter av elektrisk kraft, på grunnlag av deres tidligere produksjon av elektrisk kraft.

9.1.1 Komiteens merknader

       Komiteen har merket seg at Finansdepartementet arbeider med et forslag til nytt skattesystem for kraftselskap som departementet tar sikte på å legge frem i en proposisjon i første del av 1995, med sikte på endring fra 1996.

       Komiteen har videre merket seg at både produksjons- og forbruksavgiften vil bli vurdert ved en eventuell omlegging av kraftverksbeskatningen.

9.2 A. Forbruksavgift på elektrisk kraft

9.2.1 Til § 1

       Avgiften på elektrisk kraft er pålagt elektrisk kraft som forbrukes her i landet. Avgiftssatsen er i 1994 5,10 øre pr. kWh. Industri, bergverk og veksthusnæringen har fullt fritak for denne avgiften, det samme har samtlige brukere i Finnmark og Nord-Troms. Det er videre fritak for bruk av tilfeldig kraft, som blant annet gjelder brukere med elektrokjeler som har brenselfyrt reserve.

       Elektrisitetsavgiften foreslås prisjustert til 5,20 øre pr. kWh for 1995. Fritakene for bergverk, industri og veksthusnæringen, samt brukere i Finnmark og Nord-Troms foreslås videreført.

9.2.1.1 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlem fra Venstre viser til sine merknader i B.innst.S.nr.I (1994-1995), og går inn for å fjerne alle fritaksordningene når det gjelder elektrisitetsavgift.

       Dette medlem tar opp følgende forslag:

       « A. Forbruksavgift på elektrisk kraft

§ 1, første ledd skal lyde:

       Fra 1. januar 1995 skal det betales avgift til statskassen på elektrisk kraft som leveres eller innføres til bruk her i landet. Avgift skal betales også ved uttak av elektrisk kraft til eget bruk. Avgiftssatsen er 5,20 øre pr. kWh. »

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, bemerker det uheldige ved at avgiftene på energi skal avhenge av anvendelsen eller hvem som anvender den. Dette medlem er imot forskjellsbehandling av folk og næringer, og er derfor imot at syke næringer og distrikter skal få spesialbehandling. Tåler ikke disse det avgiftsnivået som gjelder for alle andre, er det ikke liv laga for virksomheten eller bosetningen.

9.2.2 Til §§ 2-6

9.2.2.1 Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til at avgiftsfritak i stor grad bare har ført til økt uttak av utbytte, og RV mener derfor at det bør knyttes vilkår om ENØK-tiltak og miljøtiltak til fortsatt helt eller delvis fritak for el-avgift.

       Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringa utrede og fremme forslag om hvordan det fra 1996 kan knyttes ENØK-vilkår og andre miljøvilkår til fritak for el-avgift i industrien. »

9.3 B. Produksjonsavgift på elektrisk kraft

9.3.1 Til § 1

       Produksjonsavgiften ble vedtatt innført fra 1. januar 1993, og pålegges kraft produsert i vannkraftverk. Avgift oppkreves ikke for mindre kraftverk med samlet generatorytelse på mindre enn 1500 kVA. Avgiften beregnes for alle verk ut fra historisk produksjon. Avgiftsgrunnlaget oppdateres årlig.

       Fra 1. januar 1994 var produksjonsavgiften 1,22 øre pr. kWh. 1. juli 1994 ble avgiften forhøyet til 1,50 øre pr. kWh. For 1995 foreslås prisjustering, slik at produksjonsavgiften i 1995 vil være 1,52 øre pr. kWh.

9.3.1.1 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til sine merknader i B.innst.S.nr.IV (1993-1994), der disse medlemmer gikk imot økning av produksjonsavgiften på elektrisk kraft.

       Disse medlemmer vil foreslå en reduksjon av produksjonsavgiften til 1,40 øre/kWh.

       Disse medlemmer tar opp følgende forslag:

       « B. Produksjonsavgift på elektrisk kraft

§ 1 første ledd skal lyde:

       Fra 1. januar 1995 skal det betales produksjonsavgift til statskassen på elektrisk kraft produsert i vannkraftverk. Avgiftssatsen er 1,40 øre pr. kWh av avgiftsgrunnlaget. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen vil gå imot en økning av produksjonsavgiften og vil foreslå at denne settes til 1,50 øre/kWh.

       Disse medlemmer tar opp følgende forslag:

       « B. Produksjonsavgift på elektrisk kraft

§ 1 første ledd skal lyde:

       Fra 1. januar 1995 skal det betales produksjonsavgift til statskassen på elektrisk kraft produsert i vannkraftverk. Avgiftssatsen er 1,50 øre pr. kWh av avgiftsgrunnlaget. »

9.4 Komiteens tilrådning

       Komiteen rår Stortinget til å gjøre slikt

A.  Forbruksavgift på elektrisk kraft.

       Fra 1. januar 1995 skal det betales avgift til statskassen på elektrisk kraft som leveres eller innføres til bruk her i landet. Avgift skal betales også ved uttak av elektrisk kraft til eget bruk. Avgiftssatsen er 5,20 øre pr. kWh.

       Avgift oppkreves ikke for industri, bergverk og veksthusnæringen.

       Departementet kan i forskrift gi regler om avgiftsmessig avgrensning av industri, bergverk og veksthusnæringen samt om praktiseringen av fritaket.

       Avgift oppkreves ikke for Finnmark og følgende kommuner i Nord-Troms: Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord.

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på kraft som:

       Departementet kan gi forskrift om avgrensningen av unntaksbestemmelsene.

       Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

B.  Produksjonsavgift på elektrisk kraft.

       Fra 1. januar 1995 skal det betales produksjonsavgift til statskassen på elektrisk kraft produsert i vannkraftverk. Avgiftssatsen er 1,52 øre pr. kWh av avgiftsgrunnlaget.

       Departementet kan gi forskrift om at mindre vannkraftverk ikke omfattes av avgiftsplikten.

       Avgiftsgrunnlaget er 1/15 av det enkelte kraftverks samlede produksjon for årene 1978 til 1992.

       Departementet kan gi forskrift om reduksjon av avgiftsgrunnlaget dersom produksjonen i avgiftsåret er vesentlig redusert i forhold til grunnlagsperioden.

       Departementet kan gi forskrift om hvilket målegrunnlag som skal inngå i avgiftsgrunnlaget og om avrunding av avgiftsbeløpene.

       Departementet kan gi nærmere forskrift om hvem som skal innbetale avgiften til statskassen og om når avgiften skal innbetales.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

9.5 Tilrådning til bevilgningsvedtak

       Komiteen viser til komiteens tilrådning til avgiftsbestemmelser foran. I tråd med forslaget kan det føres opp totalt 4,29 mrd. kroner som inntekt under kap. 5541 fordelt med 2,745 mrd. kroner under post 70 og 1,545 mrd. kroner under post 71 for 1995.

       Komiteen rår Stortinget til å gjøre slikt

       På statsbudsjettet for 1995 bevilges under:

10. Avgift på mineral- og smøreolje (kap. 5542)

10.1 Avgift på mineralolje

10.1.1 Til §§ 1-8

       Mineraloljeavgiften ble innført i 1970 og er etter gjeldende regler sammensatt av en CO₂-avgift og en tilleggsavgift. CO₂-avgiften regnes pr. liter og er lik for alle produkter. Tilleggsavgiften beregnes pr. påbegynt 0,25 % svovelinnhold og pr. liter. Olje med lavere svovelinnhold enn 0,05 % er fritatt for tilleggsavgiften. De viktigste produktgrupper som faller inn under avgiftsplikten er fyringsparafin, autodiesel, marin gassolje, samt tung og lett fyringsolje. De fleste produktgrupper vil normalt ha et svovelinnhold på mellom 0,05 og 0,25 % og blir avgiftsbelagt med CO₂-avgift og ett trinn på tilleggsavgiften. For tunge fyringsoljer med høyere svovelinnhold vil tilleggsavgiften ha relativt større betydning.

       For 1994 ble CO₂-avgiften prisjustert med 1 øre til 41 øre pr. liter, og den svovelgraderte tilleggsavgiften holdt nominelt uendret på 7 øre pr. liter og pr. 0,25 vektprosent svovel.

       For 1995 foreslås CO₂-avgiften prisjustert til 41,5 øre pr. liter, mens den svovelgraderte tilleggsavgiften foreslås holdt nominelt uendret på 7 øre pr. liter og pr. 0,25 % vektprosent svovel. Oljetyper med mer enn 0,05 % svovelinnhold får da en reell reduksjon i mineraloljeavgiften. Total avgift på mellomdestillater som lett fyringsolje blir for 1995 48,5 øre pr. liter og for lavsvovlet tungolje 69,5 øre pr. liter.

10.1.1.1 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til sine merknader og forslag under kap. 7.4.1.1.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse tar opp følgende forslag:

« Avgift på mineralolje, § 1 skal lyde:

       Fra 1. januar 1995 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på:

       Petroleum, gassolje, solarolje, autodiesel, dieselolje og fyringsoljer. Avgift skal også, etter departementets nærmere bestemmelse, svares av annen mineralolje dersom denne oljen kan nyttes som fyringsolje. Avgiften svares etter følgende satser:

       For treforedlingsindustrien og sildemelindustrien skal CO₂-avgiftssatsen være 31 øre pr. liter olje. Departementet kan i forskrift gi regler om avgiftsmessig avgrensning av treforedlingsindustrien og sildemelindustrien samt om praktiseringen av avgiftsnedsettelsen. »

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti vil understreke at endret prisforhold mellom el-kraft og mineralolje medfører fare for sterkere økninger i CO₂- utslippene.

       På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

       « CO₂-avgiften på mineralolje heves med kr 0,10 pr. l. »

       Komiteens medlem fra Venstre tar opp følgende forslag:

« Avgift på mineralolje, § 1 skal lyde:

       Fra 1. januar 1995 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på:

       Petroleum, gassolje, solarolje, autodiesel, dieselolje og fyringsoljer. Avgift skal også, etter departementets nærmere bestemmelse, svares av annen mineralolje dersom denne oljen kan nyttes som fyringsolje. Avgiften svares etter følgende satser:

       For treforedlingsindustrien og sildemelindustrien skal CO₂-avgiftssatsen være 75,5 øre pr. liter olje. Departementet kan i forskrift gi regler om avgiftsmessig avgrensning av treforedlingsindustrien og sildemelindustrien samt om praktiseringen av avgiftsnedsettelsen. »

10.1.2 Fritaksordninger under mineraloljeavgiften

       Mineraloljeavgiften har omfattende fritaksordninger. De viktigste fritakene gjelder for bruk i luftfart, skip i utenriks sjøfart, « supplyflåten » i Nordsjøen og båter som driver fiske og fangst i fjerne farvann. Disse bunkrer avgiftsfritt. I tillegg har fiskefartøy registrert i Merkeregisteret og godstransport i innenriks sjøfart fritak for avgift med unntak av svovelavgiften. Foruten nevnte fritak for luft- og sjøfart, betaler sildemel- og treforedlingsindustrien halv CO₂-avgift.

       Ordninger med særskilte avgiftsfritak strider mot kravet til en kostnadseffektiv avgifts- og miljøpolitikk. Dette var et av hovedpoengene i Miljøavgiftsutvalgets innstilling. Hensynet til næringslivets konkurranseevne bør i første rekke ivaretas ved fastleggelsen av den generelle økonomiske politikken. Regjeringen foreslår ikke innskrenkninger eller utvidelser i de eksisterende fritaksordninger og satsreduksjoner i avgiftsopplegget for 1995. Det vises til at Regjeringen i Salderingsproposisjonen vil komme tilbake til en nærmere vurdering av CO₂-avgiftens utforming.

10.1.2.1 Komiteens merknader

       Komiteen tar Regjeringens opplegg til etterretning.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti peker på at det er mulig å utnytte til oppvarmingsformål 30 TWh av den årlige tilveksten av biomasse fra jord- og skogbruk, uten store negative miljøkonsekvenser.

       Til tross for Norges gunstige energisituasjon kommer bare halvparten av det totale energiforbruket fra fornybare kilder. Disse medlemmer ønsker å legge til rette for en omlegging til fornybare energikilder i visse sektorer, for eksempel innen bygningsoppvarming. En økning av CO₂-avgiften på mineralolje vil være det mest effektive virkemiddelet for å fremme en slik omlegging. For å unngå negative virkninger for konkurranseutsatte næringer, er det nødvendig å differensiere avgiftene sterkere mellom ulike brukergrupper.

       Differensierte energi- og miljøavgifter er allerede tatt i bruk på andre områder, jf. industriens fritak for el-avgift og sildemelindustriens og treforedlingsindustriens fritak for halve CO₂-avgiften.

       Disse medlemmer tar opp følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med salderingen fremme forslag om høyere nivå og større differensiering i satsene for avgift på mineralolje. »

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, bemerker det urimelige i at visse utslipp av CO₂ er fritatt for avgift, da de påståtte skadevirkningene av slike utslipp vitterlig er uavhengig av hvor og av hvem slike utslipp finner sted. At lokalt fiske, treforedlings- og sildemelindustri skal få skatteprivilegier, finner dette medlem uholdbart. Dette medlem vil derfor på sikt arbeide for å redusere CO₂-avgiftene ned til nivået som gjelder for disse næringer, slik at nøytralitet i beskatningen oppnås og kun de utslippene med høyest gevinst finner sted. Når teoriene om drivhuseffekten blir falsifisert, bør alle CO₂-avgiftene fjernes i sin helhet.

10.2 Avgift på smøreolje

10.2.1 Til §§ 1-6

       Avgiften på smøreolje ble innført 1. mai 1988, med en sats på 50 øre pr. liter. Avgiften omfatter alle motor- og gearoljer, samt industriell smøreolje og hydrauliske oljer avgrenset etter tolltariffens varenummer. Ved behandling av St.prp. nr. 1 (1993-1994), Skatter og avgifter til statskassen, ble avgiften hevet til kr 1,- pr. liter smøreolje. Samtidig ble det innført en ordning med en refusjon på kr 1,- pr. liter spillolje levert til godkjent behandling. SFT administrerer refusjonsordningen og har utarbeidet retningslinjer for denne. Refusjonen utbetales til innsamlerne av spillolje og tilbakeføres avfallsbesitter gjennom prisene på mottak av spillolje.

       Formålet med innføringen av refusjonsordningen var å redusere prisene ved levering av spillolje, for derved å stimulere til økt innlevering.

       En foreløpig vurdering av ordningen viser en markert nedgang i prisen for å innlevere spillolje. Mange får i dag levert spillolje gratis eller får betalt ved levering. I de tre nordligste fylkene må man imidlertid fremdeles betale ved innlevering av spillolje. Ordningen har imidlertid virket for kort til at man kan trekke sikre konklusjoner om virkningene.

       Det foreslås å videreføre denne ordningen. Det foreslås at avgiftssatsen opprettholdes med kr 1,- pr. liter smøreolje. Miljøkostnadene ved deponering av spillolje i naturen vil kunne variere geografisk, men det legges til grunn at det bør brukes en felles tilnærming for hele landet. Satsen på 1 krone er i større grad satt ut fra hva som anses som nødvendig for å sikre gratis innlevering enn miljøkostnadene ved deponering i naturen.

       Det vurderes om refusjonssatsen bør økes, ikke minst for å sikre tilnærmet gratis innlevering av spillolje også i den nordligste landsdelen. Regjeringen vil eventuelt komme tilbake til spørsmålet i Salderingsproposisjonen.

       Departementet har i samråd med Miljøverndepartementet vurdert å unnta vegetabilske oljer fra smøreoljeavgiften, jf. St.prp. nr. 1 (1993-1994) side 36. På bakgrunn av en miljøfaglig vurdering fra Statens forurensningstilsyn som har pekt på at « smøreolje som gir opphav til spesialavfall bør avgiftsbelegges uansett om de er av vegetabilsk, mineralsk eller annen opprinnelse », har en ikke funnet tilstrekkelig grunn for å unnta vegetabilske oljer.

10.2.1.1 Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til avgift på smøreolje.

       Komiteen har merket seg at Regjeringen eventuelt i Salderingsproposisjonen vil ta opp til vurdering om refusjonssatsen bør økes for å sikre tilnærmet gratis innlevering av spillolje også i den nordligste landsdelen.

10.3 Komiteens tilrådning

       Komiteen rår Stortinget til å gjøre slikt

Avgift på mineralolje

       Fra 1. januar 1995 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på:

       Petroleum, gassolje, solarolje, autodiesel, dieselolje og fyringsoljer. Avgift skal også, etter departementets nærmere bestemmelse, svares av annen mineralolje dersom denne oljen kan nyttes som fyringsolje. Avgiften svares etter følgende satser:

       For treforedlingsindustrien og sildemelsindustrien skal CO₂-avgiftssatsen være 20,75 øre pr. liter olje. Departementet kan i forskrift gi regler om avgiftsmessig avgrensning av treforedlingsindustrien og sildemelsindustrien samt om praktiseringen av avgiftsnedsettelsen.

       Unntatt fra avgiftsplikt er flyparafin (jetparafin).

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på mineraloljer som:

       På vilkår som fastsettes av departementet, kan det gis refusjon av tilleggsavgift når utslippet av svovel til atmosfæren er mindre enn det som svovelinnholdet i den benyttede oljen skulle tilsi.

       Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

Avgift på smøreolje m.v.

       Fra 1. januar 1995 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på smøreolje m.v. med kr 1,00 pr. liter.

       Departementet kan gi forskrift om hva som skal anses som avgiftspliktig smøreolje.

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på smøreolje m.v. som:

       Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

10.4 Tilrådning til bevilgningsvedtak

       Komiteen viser til komiteens tilrådning til avgiftsbestemmelser foran. I tråd med forslaget kan det føres opp totalt 2,128 mrd. kroner som inntekt under kap. 5542 fordelt med 2,07 mrd. kroner under post 70 og 58 mill. kroner under post 71 for 1995.

       Komiteen rår Stortinget til å gjøre slikt

       På statsbudsjettet for 1995 bevilges under:

11. Avgift på kull og koks (kap. 5544)

11.1 Til § 1

       Fra 1. juli 1992 ble det innført en CO₂-avgift på kull og koks brukt til energiformål. Avgiften er i 1994 41 øre pr. kg, tilsvarende CO₂-avgiften på mineralolje.

       Avgiften omfatter ikke kull og koks benyttet som reduksjonsmiddel eller råvare i industrielle prosesser. Disse aktivitetene bidrar til ca 90 % av de samlede CO₂-utslippene fra kull og koks i Norge. Det er videre fritak for kull og koks anvendt til energiformål i produksjon av sement og leca

       Det foreslås for 1995 at CO₂-avgiften på kull og koks til energiformål prisjusteres til 41,5 øre pr. kg, i tråd med forslaget om økt CO₂-avgift på mineralolje. Det vises for øvrig til at Regjeringen vil komme tilbake til utformingen av CO₂-avgiftene i Salderingsproposisjonen.

11.1.1 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag til avgiftssats.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til sine merknader i B.innst.S.nr.I, kap. 7.2.5.1, og fremmer forslag om å øke avgiften med 10 øre pr. kilo.

       Disse medlemmer tar opp følgende forslag:

« § 1 skal lyde:

       Fra 1. januar 1995 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på kull og koks m.v. med 51,5 øre pr. kg. »

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti viser til at det er økning i CO₂-utslippene og det er nødvendig å iverksette tiltak for å begrense bruken av alle former for fossilt brennstoff.

       På denne bakgrunn vil disse medlemmer fremme følgende forslag:

       « CO₂-avgiften på kull og koks heves med 1,5 øre pr. kg utover Regjeringens forslag. »

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse tar opp følgende forslag:

« § 1 skal lyde:

       Fra 1. januar 1995 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på kull og koks m.v. med 61 øre pr. kg. »

       Komiteens medlem fra Venstre tar opp følgende forslag:

« § 1 skal lyde:

       Fra 1. januar 1995 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på kull og koks m.v. med 151,5 øre pr. kg. »

11.2 Til §§ 2-7

11.2.1 Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

11.3 Komiteens tilrådning

       Komiteen rår Stortinget til å gjøre slikt

       Fra 1. januar 1995 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på kull og koks m.v. med 41,5 øre pr. kg.

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

       Departementet kan i forskrift gi regler om avgrensing og utfylling av bestemmelsene i §§ 1 og 2.

       Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

11.4 Tilrådning til bevilgningsvedtak

       Komiteen viser til komiteens tilrådning til avgiftsbestemmelser foran. I tråd med forslaget kan det føres opp 5 mill. kroner som inntekt under kap. 5544 post 70 for 1995.

       Komiteen rår Stortinget til å gjøre slikt

       På statsbudsjettet for 1995 bevilges under:

12. Avgift på sjokolade- og sukkervarer m.m. (kap. 5555)

12.1 Til I §§ 1-8 og II

       Sjokolade- og sukkervarer m.m. for salg i Norge avgiftsbelegges med en avgift pr. kg av varens avgiftspliktige vekt. Avgiften omfatter i likhet med andre særavgifter både importerte og innenlandsproduserte varer. For 1994 er satsen 11,95 kroner pr. kg. For 1995 foreslås satsen prisjustert til 12,15 kroner pr. kg. Endringen foreslås i tråd med tidligere praksis å tre i kraft fra 1. april.

12.1.1 Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

12.2 Komiteens tilrådning

       Komiteen rår Stortinget til å gjøre slikt

       Fra 1. januar 1995 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på:

       Som sjokolade- og sukkervarer i forhold til § 1, punkt 1 anses:

       Varer som er ment - eller som departementet finner er tjenlige - som erstatning for foran nevnte varer, kan undergis avgiftsplikt etter nærmere bestemmelse av departementet.

       Pakninger som inneholder både avgiftspliktige og avgiftsfrie varer, kan etter departementets nærmere bestemmelse kreves avgiftsberegnet etter sin fulle vekt.

       Fritatt for avgiftsplikt etter § 1, punkt 1 er varer som anses som legemidler i henhold til § 2 i lov om legemidler m.v.

       Departementet kan på nærmere vilkår frita for avgiftsplikt mandelmasser (marsipan o.l.), fondantmasser, sukkerholdige fyllmasser, krokan og liknende kakaofrie produkter til bruk som råstoff m.v. ved fremstilling av ikke særavgiftsbelagte ferdigvarer som kaker, kjeks og spiseis m.v.

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

       Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

       Fra 1. april 1995 skal avgiftssatsen i § 1, punkt 1 være kr 12,15 pr. kg av varens avgiftspliktige vekt.

12.3 Tilrådning til bevilgningsvedtak

       Komiteen viser til komiteens tilrådning til avgiftsbestemmelser foran. I tråd med forslaget kan det føres opp 725 mill. kroner som inntekt under kap. 5555 post 70 for 1995.

       Komiteen rår Stortinget til å gjøre slikt

       På statsbudsjettet for 1995 bevilges under:

13. Avgift på alkoholfrie drikkevarer m.v. (kap. 5556 og 5558)

13.1 A. Avgift på kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer m.m.

13.1.1. Til § 1

       Kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer samt øl i klasse 0 og andre avgiftsbelagte drikkevarer med lavere alkoholinnhold enn 0,7 volumprosent, avgiftsbelegges med en avgiftssats på 1,06 kroner pr. liter i 1994.

       For 1995 foreslås at satsen prisjusteres til 1,08 kroner pr. liter.

13.1.1.1 Komiteens merknader

       Komiteen viser til sine merknader under avgifter for øl kap. 4.3 foran.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet ønsker å bidra til å redusere konsumet av særlig sukkerholdig mineralvann av ernæringsmessige grunner. Disse medlemmer foreslår en økning på 50 øre pr. l.

       Disse medlemmer tar opp følgende forslag:

       « A. Avgift på kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer m.m.

§ 1 skal lyde:

       Fra 1. januar 1995 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på:

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen viser til forslaget om å redusere avgiftene på brennevin, vin og øl og vil påpeke at selv om faren for handelslekkasje ikke er like overhengende for brus og andre alkoholfrie drikker, gir det et galt signal med hensyn til alkoholstyrken dersom bare avgiftene på alkoholholdige varer reduseres. Disse medlemmer vil derfor gå inn for å redusere avgiftene på alkoholfrie drikker med ca 50 mill. kroner.

       Disse medlemmer tar opp følgende forslag:

       « A. Avgift på kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer m.m.

§ 1 skal lyde:

       Fra 1. januar 1995 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på :

13.1.2 Til § 2

       Drikkevareemballasje for kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer som ikke samles inn for gjenbruk eller gjenvinning foreslås i 1995 avgiftsbelagt med 3,00 kroner pr. enhet. Dette er samme sats som for 1994.

13.1.2.1 Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, viser til sin merknad under 4.3.2.1 foran.

13.1.3 Til §§ 3-7

13.1.3.1 Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

13.2 B. Avgift på kullsyrefrie, alkoholfrie drikkevarer m.m.

13.2.1 Til § 1

       Produktavgiften på kullsyrefrie, alkoholfrie drikkevarer er avgiftsbelagt med en sats på 1,06 kroner pr. liter i 1994 tilsvarende avgiften på kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer. Avgiften omfatter i første rekke saftdrikk, limonade, squash, leskedrikk og konsentrert leskedrikk. Også alkoholfri vin avgiftsbelegges med samme sats.

       For 1995 foreslås at satsen prisjusteres til 1,08 kroner pr. liter.

13.2.1.1 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til forslag om å redusere produktavgiften på kullsyreholdige alkoholfrie drikkevarer til en avgiftssats på kr 1,00 pr. liter og vil foreslå en tilsvarende reduksjon i produktavgiften på kullsyrefrie alkoholfrie drikkevarer.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « B. Avgift på kullsyrefrie, alkoholfrie drikkevarer m.m.

§ 1 skal lyde:

       Fra 1. januar 1995 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på kullsyrefrie, alkoholfrie drikkevarer med kr 1,00 pr liter salgsvare. »

13.2.2 Til § 2

       Drikkevareemballasje for kullsyrefrie, alkoholfrie drikkevarer som ikke samles inn for gjenbruk eller gjenvinning, foreslås i 1995 avgiftsbelagt med 0,30 kroner pr. enhet. Dette er samme sats som for 1994.

13.2.2.1 Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, viser til sin merknad under 4.3.2.1 foran.

13.2.3 Til §§ 3-10

13.2.3.1 Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

13.3 Komiteens tilrådning

       Komiteen rår Stortinget til å gjøre slikt

A.  Avgift på kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer m.m.

       Fra 1. januar 1995 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på:

       For avgiftspliktige varer etter § 1 a betales i tillegg en miljøavgift på kr 3,00 pr. emballasjeenhet. Departementet avgjør hva som skal anses som avgiftspliktig emballasje.

       Departementet kan på nærmere vilkår frita for, sette ned eller refundere avgiften dersom emballasjen inngår i et retursystem.

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

       Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

B.  Avgift på kullsyrefrie, alkoholfrie drikkevarer m.m.

       Fra 1. januar 1995 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på kullsyrefrie, alkoholfrie drikkevarer med kr 1,08 pr. liter salgsvare.

       For kullsyrefrie, alkoholfrie drikkevarer betales i tillegg en miljøavgift på kr 0,30 pr. emballasjeenhet. Departementet avgjør hva som skal anses som avgiftspliktig emballasje.

       Departementet kan på nærmere vilkår frita for, sette ned eller refundere avgiften dersom emballasjen inngår i et retursystem.

       Unntatt for avgiftsplikten etter §§ 1 og 2 er:

       Unntatt fra avgiftsplikt etter § 1 er råsaft, saftkonsentrat, juice, nektar, sirup, drikkevarer fremstilt av grønnsaker, vann uten tilsetting av smaksstoffer, saft av frukt og bær samt konsentrat av disse.

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

       Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

       Departementet kan i forskrift gi regler om avgrensing og utfylling av bestemmelsene i §§ 1, 3 og 4.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

13.4 Tilrådning til bevilgningsvedtak

       Komiteen viser til komiteens tilrådning til avgiftsbestemmelser foran. I tråd med forslaget kan det føres opp totalt 526 mill. kroner som inntekt under kap. 5556 fordelt med 505 mill. kroner under post 70 og 21 mill. kroner under post 71 og totalt 66 mill. kroner som inntekt under kap. 5558 fordelt med 31 mill. kroner under post 70 og 35 mill. kroner under post 71 for 1995.

       Komiteen rår Stortinget til å gjøre slikt

       På statsbudsjettet for 1995 bevilges under:

14. Avgift på sukker (kap. 5557)

14.1 Til §§ 1-10

       Avgiften ble innført i 1981 og er i hovedsak lagt på sukker til forbrukere. Sukker som nyttes til ervervsmessig fremstilling av varer er fritatt for avgift.

       Sukkeravgiften er i 1994 på 3,70 kroner pr. kg. For 1995 forslås at satsen prisjusteres til 3,76 kroner pr. kg.

14.1.1 Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

14.2 Komiteens tilrådning

       Komiteen rår Stortinget til å gjøre slikt

       Fra 1. januar 1995 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på sukker m.v. med kr 3,76 pr. kg av varens avgiftspliktige vekt.

       Avgiftsplikten omfatter:

       Varer som inneholder sukker m.v. nevnt under § 2, og som er ment eller som departementet finner tjenlige som erstatning for avgiftspliktig vare, kan undergis avgiftsplikt etter nærmere bestemmelse av departementet. Når slik avgiftsplikt blir pålagt, skal avgiften svares med beløp som så vidt mulig motsvarer avgiften etter § 1.

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på sukker som:

       Departementet fastsetter i forskrift bestemmelser om hvilken ervervsmessig fremstilling av varer som faller inn under § 4, punkt c.

       Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

       Departementet kan i forskrift gi regler om avgrensing og utfylling av bestemmelsene i §§ 1, 2, 3 og 4.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

14.3 Tilrådning til bevilgningsvedtak

       Komiteen viser til komiteens tilrådning til avgiftsbestemmelser foran. I tråd med forslaget kan det føres opp 215 mill. kroner som inntekt under kap. 5557 post 70 for 1995.

       Komiteen rår Stortinget til å gjøre slikt

       På statsbudsjettet for 1995 bevilges under:

15. Honorarer til utenlandske kunstnere m.v. (kap. 5563)

15.1 Til §§ 1-5

       Honoraravgift er en erstatning for inntektsbeskatning av utenlandske kunstnere/artister som opptrer i Norge. Avgiftssatsene har siden 1. januar 1993 vært 30 % for kunstnere m.v. engasjert av andre, og 15 % for kunstnere m.v. som selv arrangerer tilstelninger.

       Det foreslås ikke endringer i gjeldende avgiftssatser for 1995.

15.1.1 Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteen peker for øvrig på at Regjeringen i St.prp. nr. 1 (1993-1994) la til grunn at Finansdepartementet i løpet av høsten 1993 og våren 1994 ville gjennomgå reglene om beskatning av utenlandske artister og kunstnere med sikte på eventuelle endringer fra og med inntektsåret 1995. Komiteen kan ikke se å ha blitt orientert om resultatet av Finansdepartementets gjennomgang av disse reglene. Komiteen legger til grunn at Regjeringen vil gi en slik orientering i Salderingsproposisjonen.

15.2 Komiteens tilrådning

       Komiteen rår Stortinget til å gjøre slikt

       Fra 1. januar 1995 skal det i henhold til lov av 5. april 1963 nr. 10 betales avgift til statskassen av den samlede bruttoinntekt (uten fradrag av andre utgifter enn agentprovisjon belastet kunstneren i engasjementskontrakten) som er opptjent innen riket ved opptreden i underholdningsøyemed etter disse satsene:

       Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, som ikke går inn under lovens § 5, avgjøres spørsmålet av departementet.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

15.3 Tilrådning til bevilgningsvedtak

       Komiteen viser til komiteens tilrådning til avgiftsbestemmelser foran. I tråd med forslaget kan det føres opp 26 mill. kroner som inntekt under kap. 5563 post 72 for 1995.

       Komiteen rår Stortinget til å gjøre slikt

       På statsbudsjettet for 1995 bevilges under:

16. Dokumentavgift (kap. 5565)

16.1 Til §§ 1-5

       Avgiftsplikt inntrer ved tinglysing av dokument som overfører hjemmel til fast eiendom. Avgiften er en verdiavgift som oppkreves med 2,5 % av salgsverdien. Ved overføring av hjemmel til selveierleilighet/eierseksjoner ved oppløsning av borettslag, og boligaksjeselskap betales en fast avgift på 1.000 kroner.

       Det foreslås ingen endringer i avgiftssatsene for 1995.

16.1.1 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, foreslår at dokumentavgiften til staten avvikles og erstattes av en fastavgift som står mer i forhold til det offentliges reelle utgifter ved tinglysing m.v.

       Den nye avgiften foreslås satt til kr 2.000, dog ikke over 2,5 % av omsetningssummen. Dette medlem tar opp følgende forslag:

« § 1 skal lyde:

       Fra 1. januar 1995 skal det i henhold til lov av 12. desember 1975 nr. 59 betales avgift til statskassen ved tinglysing av dokument som overfører hjemmel til fast eiendom, herunder bygning på fremmed grunn med 2,5 %, dog ikke over kr 2.000. Ved tinglysing av første gangs overføring av hjemmel til eierseksjon eller til fysisk del av eiendom i forbindelse med oppløsning av borettslag og boligaksjeselskaper betales avgift med kr 1.000 pr. hjemmeloverføring. »

16.2 Komiteens tilrådning

       Komiteen rår Stortinget til å gjøre slikt

       Fra 1. januar 1995 skal det i henhold til lov av 12. desember 1975 nr. 59 betales avgift til statskassen ved tinglysing av dokument som overfører hjemmel til fast eiendom, herunder bygning på fremmed grunn, med 2,5 % av avgiftsgrunnlaget, dog minst kr 250,-.

       Ved tinglysing av første gangs overføring av hjemmel til eierseksjon eller til fysisk del av eiendom i forbindelse med oppløsning av borettslag og boligaksjeselskaper betales avgift med kr 1.000,- pr. hjemmelsoverføring.

       Fritatt for avgift, på vilkår som departementet kan fastsette, er:

       Ved førstegangsoverføring av en selvstendig og i sin helhet nyoppført bygning som ikke er tatt i bruk, og overføring av bygg under arbeid betales avgift bare av salgsverdien av tomta dersom det blir tinglyst hjemmelsoverføring til denne.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

16.3 Tilrådning til bevilgningsvedtak

       Komiteen viser til komiteens tilrådning til avgiftsbestemmelser foran. I tråd med forslaget kan det føres opp 1,025 mrd. kroner som inntekt under kap. 5565 post 70 for 1995.

       Komiteen rår Stortinget til å gjøre slikt

       På statsbudsjettet for 1995 bevilges under:

17. Avgift på flyging av passasjerer til utlandet (kap. 5580)

17.1 Til §§ 1-6

       Stortinget vedtok at avgift på charterreiser med fly fra 1. januar 1994 skulle erstattes med en avgift på flyging av passasjerer til utlandet. Satsen for den nye avgiften ble satt til 60 kroner pr. reise. Denne satsen foreslås videreført i 1995.

       For å presisere at fritaket for mannskapsflyging gjelder flyging til og fra anlegg eller innretning på kontinentalsokkelen i Nordsjøen, foreslås en endring i § 3 bokstav d.

17.1.1 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, foreslår at avgiften på flyging av passasjerer til utlandet økes med kr 40 pr. reise.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

« § 2 skal lyde:

       Avgiften betales med kr 100 pr. passasjer. »

17.2 Komiteens tilrådning

       Komiteen rår Stortinget til å gjøre slikt

       Fra 1. januar 1995 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på ervervsmessig flyging av passasjerer fra norsk lufthavn til utlandet.

       Departementet kan bestemme hva som skal anses som ervervsmessig flyging og nærmere om avgrensning av avgiftsplikten.

       Avgiften betales med kr 60 pr. passasjer.

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas eller refunderes avgift på:

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

17.3 Tilrådning til bevilgningsvedtak

       Komiteen viser til komiteens tilrådning til avgiftsbestemmelser foran. I tråd med forslaget kan det føres opp 170 mill. kroner som inntekt under kap. 5580 post 71 for 1995.

       Komiteen rår Stortinget til å gjøre slikt

       På statsbudsjettet for 1995 bevilges under:

18. Avgift på kassetter (kap. 5581 postene 70 og 71)

18.1 Til §§ 1-5

       I 1994 er avgiftssatsen på uinnspilte lydkassetter 3,45 kroner pr. stykk og avgiftssatsen på uinnspilte videokassetter 17,40 kroner pr. stykk. For 1995 foreslås at avgiftssatsene prisjusteres til hhv. 3,50 kroner og 17,65 kroner pr. stykk.

       Avgiften er i dag knyttet til lov av 12. juni 1981 nr. 69 om særavgift på utstyr for opptak eller gjengivelse av lyd eller bilder. I likhet med det som bl.a. gjelder for avgiften på radio- og fjernsynsmateriell m.v., foreslås at kassettavgiften knyttes til omsetningsavgiftsloven ( lov av 19. mai 1933 nr. 11 ).

18.1.1 Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

18.2 Komiteens tilrådning

       Komiteen rår Stortinget til å gjøre slikt

       Fra 1. januar 1995 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på uinnspilte lydkassettbånd og uinnspilte videokassettbånd etter disse satsene:

       Avgiften omfatter også delvis innspilte kassettbånd etter departementets nærmere bestemmelser.

       Med kassettbånd menes også magnetbånd på spole tilpasset innbygging i kassett.

       Hvis det oppstår tvil om omfanget av og grunnlaget for avgiftsplikten, blir spørsmålet avgjort av departementet.

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

18.3 Tilrådning til bevilgningsvedtak

       Komiteen viser til komiteens tilrådning til avgiftsbestemmelser foran. I tråd med forslaget kan det føres opp totalt 93 mill. kroner som inntekt under kap. 5581, fordelt med 67 mill. kroner under post 70 og 26 mill. kroner under post 71 for 1995.

       Komiteen rår Stortinget til å gjøre slikt

       På statsbudsjettet for 1995 bevilges under:

19. Avgift på radio- og fjernsynsmateriell m.v. (kap. 5581 post 72)

19.1 Til §§ 1-7

       Avgiften på utstyr utenom kassetter ble 1. juli 1994 slått sammen med avgiften på radio- og fjernsynsmateriell. Omfanget for den nye avgiften er det samme som for de to avgiftene den erstattet. Avgiften er i utgangspunktet en verdiavgift med en sats på 10 %. I praksis innkreves imidlertid avgiften ved stykksatser for de enkelte produktgrupper tilsvarende 10 % av gjennomsnittspriser innen hver produktgruppe. Avgiftssatsen foreslås videreført for 1995.

19.1.1 Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

19.2 Komiteens tilrådning

       Komiteen rår Stortinget til å gjøre slikt

       Fra 1. januar 1995 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på radio- og fjernsynsmateriell m.v., etter en avgiftssats på 10 %

       Departementet kan i forskrift gi regler om avgrensing og utfylling av bestemmelsen.

       Avgiften beregnes på grunnlag av engrosprisen på vedkommende materiell ved salg til detaljforhandler - merverdiavgiften og særavgiften ikke medregnet.

       Departementet kan gi nærmere forskrift om beregning av avgiftsgrunnlaget, herunder fastsette at for avgiftspliktig materiell som tilvirkes/omsettes for bruk i tilknytning til annet avgiftspliktig materiell, kan avgiften for begge materiellgrupper knyttes til den ene materiellgruppe med en forholdsmessig høyere avgift. På tilsvarende måte kan avgiftssatsen fastsettes pr. enhet etter fastsatt skala (stykkpris).

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

       Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpet.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

19.3 Tilrådning til bevilgningsvedtak

       Komiteen viser til komiteens tilrådning til avgiftsbestemmelser foran. I tråd med forslaget kan det føres opp totalt 163 mill. kroner som inntekt under kap. 5581 post 72 for 1995.

       Komiteen rår Stortinget til å gjøre slikt

       På statsbudsjettet for 1995 bevilges under: