| |
Proposisjonen omhandler tollavgifter for budsjetterminen 1995.
Ved en eventuell deltakelse i EUs tollunion vil EUs tolltariff og handelspolitiske vedtak bli lagt til grunn for vareførselen til Norge fra land utenfor tollunionen. Stortingets vedtak om tollavgifter vil da måtte tas opp på nytt, se også St.meld. nr. 40 (1993-1994), kapittel 5.9 om tollunionen. Visse av tolltariffens innledende bestemmelser vil ved EU-medlemskap måtte beholdes og inntas i tolloven og i tolllovforskriften. Regjeringen vil, hvis det blir aktuelt, komme tilbake til Stortinget med disse spørsmålene. Det vises også til omtalen i avsnitt 8 i proposisjonen.
Tollprovenyet i 1995-budsjettet er anslått til 1.840 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 1 (1994-1995) Skatter og avgifter til statskassen. Det er i dette anslaget ikke tatt hensyn til virkningene i 1995 av en eventuell iverksettelse av GATT/WTO-avtalen pr. 1. januar 1995. En iverksettelse fra det tidspunktet er anslått å medføre en nedgang i tollprovenyet fra import av industrivarer på 100 mill. kroner i 1995. Tollprovenyet fra import av landbruksvarer er anslått å øke fra om lag 160 mill. kroner i 1993 til om lag 1.300 mill. kroner i 1995. Den kraftige økningen må ses i sammenheng med at omleggelsen til et tollbasert importvern for landbruksprodukter innebærer en overgang fra ulike prisutjevningsavgifter til tollavgifter for landbruksvarer. Det vises til en nærmere redegjørelse i St.prp. nr. 3 (1994-1995) Om endringer i tolltariffen som følge av handelsforhandlingene i Uruguay-runden under Generalavtalen om tolltariffer og handel (GATT) og ratifikasjon av Avtale om opprettelse av Verdens Handelsorganisasjon (WTO) m.m.
Tollinntektene i 1993 utgjorde 1.681 mill. kroner. Dette representerte en gjennomsnittlig tollbelastning på 0,7 % i forhold til samlet importverdi samme år.
Tollinntektene fra import av klær og tekstiler fra utviklingsland utgjorde over en tredjedel av de samlede tollinntektene i 1993. Andre relativt store inntektskilder for toll er japanske biler og elektronikk, samt kontormaskiner, datautstyr og diverse ferdigvarer fra USA. Også landbruksvarer fra EU er en betydelig post i denne sammenheng.
Etter iverksettelse av GATT/WTO-avtalen vil fordeling av tollinntekter på de ulike varegrupper og land endre seg vesentlig, i første rekke på grunn av de økte tollinntektene fra landbruksvarer.
Ved EU-medlemskap vil toll som oppkreves ved import fra tredjeland tilfalle fellesskapet med unntak av EKSF-toll (Det Europeiske Kull- og Stålfellesskap). Medlemslandene beholder 10 % av det beløp som innkreves i toll ved import i vedkommende land til dekning av utgifter som følger av oppkreving av tollen.
Komiteen viser til at eventuell deltagelse i EUs tollunion vil kreve endringer i tolloven og tollovsforskriften. Stortingets vedtak om tollavgifter vil ved eventuelt norsk EU-medlemskap måtte tas opp på nytt. Komiteen merker seg at Regjeringen, hvis det blir aktuelt, vil komme tilbake til Stortinget med disse spørsmål.
Komiteen merker seg at det i det
anslåtte tollproveny for 1995 ikke er tatt hensyn til virkningene ved
implementering av GATT/WTO-avtalen pr. 1. januar 1995.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse viser til St.meld. nr. 40 (1993-1994), Om medlemskap i Den europeiske union. På side 296 står bl.a.:
| « Ved tilpasning til EFs felles tolltariff vil det bli justeringer i dagens tollsatser i forhold til de norske satser. Enkelte tollsatser, bl.a. på tekstilvarer, vil bli redusert. Det gjennomsnittlige tollnivået i EU for industrivarer er 5,7 %, mens det i Norge er 3,6 %, når det tas hensyn til handelsomfanget for den enkelte vare. Deltakelse i tollunionen vil derfor medføre økte årlige kostnader for norsk industri på anslagsvis 500 mill. kroner. » |
Disse medlemmer viser til at Norge ikke har toll overfor EU på industriprodukter, og at et eventuelt EU-medlemskap derfor ikke vil bety noen endring i tollsatser overfor EU-landene. Disse medlemmer viser til at sitatet fra EU-meldingen over viser at det er handelen med de øvrige land i verden som vil bli mest påvirket ved et norsk EU-medlemskap, idet et eventuelt EU-medlemskap vil endre tollsatser og kvoter når det gjelder handelen med tredjeland. EU-medlemskap vil også føre til at Norge taper sine tollinntekter. Disse medlemmer viser til Finansdepartementets brev av 5. mai 1994 med svar på spørsmål fra Venstre om tollsatser overfor tredjeland ved et eventuelt EU-medlemskap:
| « Tollprovenyet vil ved et EU-medlemskap tilfalle EU som bidrag til EUs felles budsjett. Tollprovenyet utgjorde 1600 mill. kroner i 1993. Som EU-medlem vil størrelsen på det direkte tollbidraget fra Norge avhenge både av hvor stor andel av varene til det norske markedet som vil bli tolldeklarert i Norge, implementeringen av GATT-avtalen og utviklingen i omfanget av norsk import og vårt handelsmønster med omverdenen. 10 % av tollbidraget vil bli tilbakeført norsk tolladministrasjon. » |
Disse medlemmer viser til at det
gjennomsnittlige tollnivået for industrivarer er høyere i EU enn i Norge.
Eksempelvis vil tallene på personbiler fra land utenfor EU-området øke fra
5,3 % til 10 % dersom Norge blir medlem i EU.
Komiteens medlem, representanten
Stephen Bråthen, gjør oppmerksom på at tekstil-proteksjonismen, hvis eneste
funksjon er å utestenge u-landenes varer, er en usedvanlig dyr måte å
subsidiere norsk industri på. Kostnaden pr. arbeidsplass er ifølge Dagens
Næringsliv i størrelsesorden 1 til 1,5 mill. kroner. Dette medlem viser til
sitt alternative budsjettforslag hvor all toll fjernes. Dette vil klart
styrke u-landenes spede forsøk på industrireising.
Komiteens medlem fra Venstre viser til at et eventuelt norsk EU-medlemskap først og fremst vil påvirke handelen med land utenfor EØS-området.