| |
EØS-avtalen ble iverksatt med virkning fra 1. januar 1994. Liechtenstein har ønsket å iverksette EØS-avtalens regler og samtidig beholde den etablerte tollunion med Sveits. Dersom det skulle bli enighet om en teknisk løsning i løpet av 1995 ber Finansdepartementet om fullmakt til iverksettelse, se utkast til vedtak III.
Etter EØS-avtalens ikrafttreden skal handelen mellom EØS-land som hovedregel reguleres i henhold til denne avtalen. Norges handel med Sveits vil være regulert gjennom EFTA-konvensjonen.
En bilateral avtale for handel med visse landbruksprodukter mellom Norge og EU ble inngått i form av brevveksling i tilknytning til EØS-avtalen.
Handelen med bearbeidede landbruksprodukter er regulert i EØS-avtalens Protokoll 3. Bestemmelsene som følger av de nevnte frihandelsvarene som er inntatt i Tillegg 1 og Tabell II i EØS-avtalens Protokoll 3, er iverksatt fra 1. januar 1994.
Protokollens bestemmelser om bearbeidede landbruksvarer som tillates ilagt prisutjevningsavgifter for å kompensere høyere nasjonale råvarekostnader - inntatt i Protokollens Tabell I - er imidlertid ikke iverksatt. Forhandlinger om et regelverk for disse produktene har ikke ført fram. Preferansehandelen med disse varene vil derfor inntil videre være regulert av bestemmelsene inntatt i Protokoll 2 i EUs bilaterale frihandelsavtaler med det enkelte EFTA-land. For Norges del vil dette si frihandelsavtalen mellom EU og Norge fra 1973.
Opprinnelsesreglene som er inntatt i Protokoll 4 i EØS-avtalen er forbedret og noe forenklet i forhold til tidligere. Opprinnelsesreglene i Vedlegg B til EFTA-konvensjonen og i Protokoll 3 til frihandelsavtalen mellom Norge og EF er også harmonisert med EØS-avtalens bestemmelser. En ferdigvare kan således gjennom ordningen for full kumulasjon i EØS oppnå opprinnelsesstatus og preferanseadgang i markedet, selv om hver enkel bearbeidelse er utilstrekkelig for å oppnå opprinnelsesstatus.
Ved et medlemskap i EU bortfaller
kravet om opprinnelsesdokumentasjon i den interne handelen. Dermed
bortfaller også behovet for å tilpasse produksjonen til de kompliserte
reglene. Dette vil medføre betydelige besparelser.
Komiteen slutter seg til forslag til vedtak III, vedrørende fullmakt til i budsjettperioden å iverksette EØS-avtalens tollmessige sider for Liechtenstein.
I de senere år er det iverksatt en
rekke nye frihandelsavtaler som Norge er part i, enten som medlem av EFTA
eller bilateralt.
EFTA-Tyrkia-avtalen
EFTA-avtalen med Tyrkia trådte i kraft
den 15. april 1992. Tyrkia vil antakeligvis bli medlem i EUs tollunion i
1996.
EFTA-Israel-avtalen
Fra norsk side er det gitt et utvidet
tilbud innen landbrukssektoren ved at visse produkter av frukttypene
avocadopærer, mangos, grapefrukt og plommer er inkludert i den bilaterale
landbruksprotokollen.
Norge-Vestbredden og Gaza-stripen
Norge har avgitt en ensidig erklæring
om at de materielle bestemmelser i frihandelsavtalen med Israel og avtalens
tilhørende landbruksprotokoll også skal gjelde for Vestbredden og
Gaza-stripen. Erklæringen omfatter også landbruksproduktene i
EFTA-Israel-avtalen.
EFTA-Øst-Europa-avtalene
I EFTA-avtalene med de østeuropeiske land er det foretatt visse tekniske endringer. EFTA-landene og de østeuropeiske land er blitt enige om fortsatt ikke å anvende tollrefusjonsbestemmelsene. EFTA-landenes tollforvaltninger har deltatt i opplæring av tolltjenestemenn i de østeuropeiske landene for å oppnå lik tollforvaltning i området.
Som følge av deling av det tidligere Tsjekkoslovakia er det etablert EFTA-avtaler med henholdsvis Tsjekkia og Slovakia. Disse to landene har imidlertid etablert en tollunion seg imellom.
EFTA-Polen-avtalen ble endelig iverksatt med virkning fra 1. september 1994, men avtalen har vært virksom på midlertidig grunnlag fra november 1993.
EFTA-Ungarn-avtalen ble endelig iverksatt med virkning fra 1. oktober 1993. For Finlands vedkommende trådte avtalen i kraft 1. mars 1994.
EFTA-Romania-avtalen trådte i kraft for Norges vedkommende fra den 1. juli 1993. Det norske GSP-systemet for landet opphørte den 1. oktober 1993.
EFTA-Bulgaria-avtalen trådte i kraft den 1. juli 1993.
EFTA og Slovenia undertegnet i 1992 en felleserklæring, der målet om en frihandelsavtale mellom de to partene fastslås. Sveits har startet bilaterale frihandelsforhandlinger med Slovenia. De øvrige EFTA-land har ønsket å stille forhandlingene i bero inntil spørsmålet om EU-medlemskap er avklart.
I EUs arbeidsgruppe for
Sentral-Europa, som ligger under Rådet, har man oppnådd enighet om de
tekniske sidene ved et forhandlingsmandat for en assosieringsavtale med
Slovenia. Imidlertid har Italia blokkert vedtak om et forhandlingsmandat.
Utenriksdepartementet vil i forbindelse med en slik avtale legge frem en
proposisjon for Stortinget. Dersom avtalen blir inngått i løpet av 1995,
finner Finansdepartementet å måtte be om fullmakt til å iverksette de
tolladministrative tiltak som vil være nødvendige, jf. utkast til vedtak IV.
Norges avtaler med Estland, Latvia og Litauen
Norge og de baltiske landene har blitt enige om inntil videre å ikke anvende tollrefusjonsbestemmelsene i avtalene.
Norge, Sverige og Finland har med
virkning fra 1. april 1994 akseptert at kumulasjon i henhold til
opprinnelsesreglene kan finne sted mellom de baltiske stater. Ved
vurderingen av om opprinnelsesreglene er oppfylt, ses alle de baltiske
stater som ett handelsområde. Så langt er det ikke skapt mulighet i Norges
avtaler for å kumulere med innsatsvarer med opprinnelse i Finland og
Sverige.
Komiteen slutter seg til forslag til vedtak IV, vedrørende fullmakt til i budsjettperioden å iverksette de tollmessige sider av frihandelsavtalen mellom EFTA og Slovenia.
Det er et regelmessig og tett samarbeide i den interne EFTA-arbeidsgruppen for tollspørsmål i tilknytning til forvaltningen av EØS-avtalen og i den felles EØS-ekspertgruppen for tollspørsmål. Toll- og opprinnelsesspørsmål som ikke er knyttet til EØS-avtalen behandles i EFTAs toll- og opprinnelseskomité (COCE) og 18-landskomiteen for EFTA-landene og EU.
EFTA-landene har i løpet av 1994 ferdigstilt en felles uteforedlingsordning for tekstilsektoren (Outward Processing of Textiles - OPT).
EØS-komiteen har arbeidet med å løse
praktiske og administrative problemer i forbindelse med iverksettingen av
EØS-avtalen.
Komiteen har ingen merknader.