| |
GATT-forhandlingene under Uruguay-runden og konsekvensene av avtalen er nærmere omtalt i Utenriksdepartementets St.prp. nr. 65 (1993-1994) Om resultatet av Uruguay-runden (1986-1993) og om samtykke til ratifikasjon av Avtale om opprettelse av Verdens Handelsorganisasjon (WTO) m.m., og i Finansdepartementets St.prp. nr. 3 (1994-1995) Om endringer i tolltariffen som følge av handelsforhandlingene i Uruguay-runden under Generalavtalen om tolltariffer og handel (GATT) og ratifikasjon av Avtale om opprettelse av Verdens Handelsorganisasjon (WTO) m.m.
GATT/WTO-avtalen omfatter også nye avtaler blant annet for handel med landbruksvarer og tjenester, samt om etablering av en Verdens Handelsorganisasjon (WTO - World Trade Organization).
Ifølge beregninger utført av GATT er det handelsveide gjennomsnitt av tollreduksjoner for Norges del 39,7 % (44 % for industrivarer og 34 % for landbruksvarer).
Tollsatsene for landbruksvarer skal etter avtalen avtrappes fra basistollsats og ned til bunden tollsats i seks like store trinn. Det er ikke endelig bestemt når den første reduksjonen skal gjennomføres, men den nye bundne satsen skal være nådd innen 1. januar år 2000. Basistollsatsen er beregnet ut fra den forutsetning at norske produkter skal gis tilsvarende beskyttelse som det dagens importregime med avgifter, importforbud og lisensiering gir. Dette har medført at basistollsatsen i flere tilfeller når opp i 300-400 %. Den høyeste beregnede basistollsatsen er 741 % (gjelder kasein, et ostestoff). I St.prp. nr. 3 (1994-1995) avsnitt 2.2.9 gis en omtale av hjemmelsgrunnlaget for administrativ nedsettelse av tollen. Regjeringen legger til grunn at overgangen til et tollbasert vern i forbindelse med GATT/WTO-avtalen ikke skal medføre økte priser på landbruksvarer i Norge. Regjeringen vil komme tilbake til spørsmålene om nedsettelse av tollen forut for iverksettelse av avtalen.
Tollberegningsgrunnlaget for landbruksvarer vil for mange produkter bygge på alternative tollsatser ad valorem (dvs. at tollen beregnes på grunnlag av en prosentsats av tollverdien) og spesifikke satser (dvs. en sats angitt i bl.a. kr pr. kg). I hvert enkelt tilfelle er det den tollsats som medfører det høyeste tollbeløp ved innførsel som skal benyttes. For at et slikt vekslende beregningsgrunnlag skal kunne nyttes må tollvesenet foreta en betydelig systemutvikling av TVINN (Tollvesenets Informasjonssystem for Næringslivet).
For en rekke landbruksvarer er det også etablert tollkvoter, delvis for å sikre at den markedsadgang som i dag eksisterer skal videreføres. I tillegg skal det åpnes for en viss minimumsadgang for enkelte andre spesifiserte produkter. Det vil bli innarbeidet i tolltariffen en henvisning til at slike kvoter finnes for de angjeldende varegrupper.
Hovedregelen for reduksjoner av tollsatsene for industrivarer er at de skal avtrappes fra dagens nivå og ned til ny bunden sats i fem like store trinn. Det finnes imidlertid enkelte unntak fra hovedregelen, dette gjelder i første rekke tekstilvarer, jern- og stålprodukter, samt kjemiske produkter med en basistollsats over 10 %. For disse varene skal tollavtrappingen skje i ti like store trinn, og avtrappingen til ny bunden tollsats vil dermed være fullført pr. 1 januar 2004. Et annet unntak er farmasøytiske varer, og en rekke produkter til fremstilling av slike. For disse fjernes tollen ved avtalens ikrafttredelse.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmet fra Rød Valgallianse, viser til at basistollsatser for
landbruksvarer etter GATT/WTO-avtalen trinnvis skal avtrappes og at ny
bunden sats skal være oppnådd innen år 2000. Flertallet viser til at
Regjeringen legger til grunn at overgang til tollbasert vern ikke skal gi
økte priser på landbruksvarer i Norge. Flertallet er enig i dette og merker
seg at Regjeringen vil komme tilbake til disse spørsmålene forut for
iverksettelse av GATT/WTO-avtalen.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at
basistollsatser for landbruksvarer er beregnet ut fra den forutsetning at
norske produkter skal gis tilsvarende beskyttelse som det dagens
importregime med avgifter, importforbud og lisensiering gir.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmet fra Rød Valgallianse, viser til at avtrappingen til ny bunden
tollsats for industrivarer vil være fullført innen år 2004. Flertallet
merker seg at det gjøres unntak fra hovedregelen om avtrapping for enkelte
varer og produkter, og at toll på farmasøytiske varer og en rekke produkter
til fremstilling av slike fjernes ved avtalens ikrafttredelse.Komiteens
medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er kritiske til
flere forhold ved GATT/WTO-avtalen, Disse medlemmer vil vise til
behandlingen av St.prp. nr. 65 (1993-1994) hvor dette vil bli omtalt.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmet fra Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, har for
øvrig ingen merknader.
Komiteens medlem fra Rød Valgallianse
viser til at Rød Valgallianse har tatt standpunkt mot den nye
GATT/WTO-avtalen, og at Rød Valgallianse kommer til å stemme mot
ratifikasjon av avtalen når dette spørsmålet seinere behandles i Stortinget.
Dette medlem vil følgelig stemme mot de forslag og endringer i denne
innstillinga som er en følge av at Regjeringa legger opp til at Norge skal
slutte seg til den nye GATT/WTO-avtalen.
Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, viser til fraksjonsmerknad i B.innst.S.nr.I (1994-1995) hvor det foreslås øyeblikkelig avvikling av all toll ved å sette alle dagens satser ned til 0, og minner om at man har full frihet til å gjøre dette innenfor GATT/WTO-regelverket. Videre bemerkes det hvilken uhyrlig proteksjonisme for landbruksvarer som kommer for dagen når tollsatser erstatter forbuds- og kvoteordninger i tråd med GATT-avtalen. Det vises for øvrig til nevnte fraksjonsmerknad hvor det foreslås å sette alle tollsatser på landbruksvarer ned til 100 %
Det vil i svært liten grad være nødvendig med nye varenummer i den norske tolltariffen på bakgrunn av forhandlingsresultatet for industrivarene.
For landbruksvarene tas det i den tekniske forberedelse av 1995 tolltariffen sikte på at iverksettelse av de nye tollsatsene vil kunne skje alternativt 1. januar eller 1. juli 1995. Dette vil imidlertid neppe bli endelig bestemt før sent på høsten 1994. Finansdepartementet har som følge av denne usikkerhet funnet å måtte be om en fullmakt til å suspendere GATT/WTO-avtalens tollmessige virkning i budsjettperioden frem til GATT/WTO-avtalens iverksettelse. Det vises til St.prp. nr. 3 (1994-1995) avsnitt 2.4.
I tillegg til endrede tollsatser vil gjennomføringen av avtalen for landbruksvarer også medføre en rekke nye tolloppdelinger.
Samlet oversikt over nødvendige
tolloppdelinger (basert på syvsifrede varenummer) er inntatt i vedlegg til
St.prp. nr. 3 (1994-1995) Om endringer i tolltariffen som følge av
handelsforhandlingene i Genève 1986-94 under Generalavtalen om tolltariffer
og handel (GATT). Det fullstendige åttesifrede varenummer vil senere bli
fastsatt i samarbeid med Statistisk sentralbyrå.
Komiteen har ingen merknader.