B.innst.S.nr.II (1994-1995)
Innstilling fra finanskomiteen om Nasjonalbudsjettet for 1995 og om salderingen av Statsbudsjettet medregnet folketrygden for 1995.

9. Næringspolitiske tiltak

Sammendrag

       Etter Regjeringens vurdering er det, som en følge av resultatet av EU-avstemmingen behov for å gjennomføre tiltak som kan gjøre norsk næringsliv mer konkurransedyktig. Det viktigste bidraget til det er en økonomisk politikk som gir tillit til norsk økonomi, lavest mulig rentenivå fortsatt lav kostnadsvekst, og adgang til internasjonale markeder for næringslivet. Regjeringen foreslår i tillegg særskilte næringspolitiske tiltak som vil bidra til å redusere næringslivets kostnader og gjøre det lettere for bedriftene å gjennomføre omstillinger og nyorientering av produksjonen. Regjeringen har lagt vekt på å gi lettelser først og fremst gjennom endringer i generelle rammebetingelser, men en har også prioritert tiltak overfor næringer som står ovenfor særlig store utfordringer.

       Tiltakene er på i alt vel 1,6 mrd. kroner, og består av følgende elementer:

Formål Mill. kroner

Redusert investeringsavgift (1 prosentenhet) 670

Bortfall av investeringsavgift for lastebiler 100

Økt ramme for skipsstøtte 210

Utbedring av veier for å redusere kostnader som følge av tidvise

Redusert porto 95

Økt utviklingstilskudd Statens nærings- og

Næringsrettet FoU 150

Andre tiltak under Nærings- og energidepartementet 15

Sum 1.610

       Når en tar hensyn til årsvirkningen av de endringer som foreslås i delingsmodellen (jf. avsnitt 1.2.2) gir dette en netto kostnadsbesparelse for næringslivet på påløpt basis på om lag 1 mrd. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, er enig med Regjeringen i at det er behov for å gjennomføre tiltak som kan gjøre norsk næringsliv mer konkurransedyktig. Flertallet mener at det viktigste bidraget til dette er å gjennomføre en økonomisk politikk som gir tillit til norsk økonomi lavest mulig rentenivå, fortsatt lav kostnadsvekst, og adgang til internasjonale markeder for næringslivet.

       Når det gjelder de særskilte næringspolitiske tiltak som Regjeringen foreslår i proposisjonen, viser flertallet til:

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, slutter seg til følgende:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil understreke at et Norge utenfor EU vil gi staten større handlefrihet i den økonomiske politikken til å beholde nasjonale fortrinn i vare- og tjenesteproduksjonen. Folkets råd om å si nei til norsk medlemskap i den Europeiske Union er derfor ingen grunn for noen spesiell økonomisk satsing overfor næringslivet i denne salderingsinnstillingen.

       Disse medlemmer viser til at renten, børsindeksen og kronekursen har hatt en positiv utvikling etter at det ble nei ved folkeavstemningen. Dette til tross for sterke skremsler fra bl.a. Regjeringen før folkeavstemningen.

       Disse medlemmer viser til departementets svar på spørsmål fra Senterpartiet av 12. desember 1994 ang. konsekvenser for næringslivet av Norges nei til medlemskap i EU. Departementet skriver bl.a. at

       Disse medlemmer mener at ingen empiri tilsier at vi bør feste større tillit til Regjeringens svært skjønnsmessige anslag for industriinvesteringene nå enn ulike feilvurderinger tidligere.

       Disse medlemmer mener det er svært viktig å beholde muligheten for å gi konkurransemessige fortrinn for norsk næringsliv, bl.a. lavere energipriser til industrien. Disse medlemmer mener det også er viktig å sikre muligheten for selektive rammebetingelser for svært konkurranseutsatt næringsvirksomhet, jf. skipsbyggingsindustrien.

       Disse medlemmer viser til at dagens og framtidas virkelighet er arbeidsledighet.

       Disse medlemmer viser for øvrig til at Norge har en tradisjon for sterk subsidiering av kapitalinvesteringer, noe som betyr stor kapitalinnsats pr. produsert enhet. Disse medlemmer mener at i ei tid med arbeidsledighet og sterk konkurranse må kapitalkostnadene pr. produsert enhet ned. Dette kan gjøres ved mindre kapitalinnsats, samt at arbeidskraftforbruket må økes. Disse medlemmer mener at et sentralt virkemiddel for dette er redusert arbeidsgiveravgift, samtidig som den generelle investeringsavgiften opprettholdes.

       Disse medlemmer mener det er viktig å satse på å utvikle et næringsliv som bygger på langsiktighet. Det er i denne sammenheng viktig hvordan bedriftene er bygget opp. Disse medlemmer mener at bedriftene i størst mulig grad bør eies av de ansatte. Det må satses bevisst på menneskene i bedriften og på å bygge opp kunnskap og ferdigheter hos dem. Gjennom ferdigheter utvikles redskaper og teknologi. Ved en slik modell utvikler det seg lett en positiv kultur, som igjen gir verdiskapning. Disse medlemmer mener at ved en slik bedriftsstruktur vil pengene som tjenes i større grad bli investert i bedriftene, i motsetning til i aksjebedrifter der eierne har som mål å ta ut overskudd fra bedriftene. Disse medlemmer mener at dersom eierne er nærme knyttet til bedriftene vil de bruke overskuddet til å investere i bedriften og menneskene der, og på den måten være med på å skape trygge arbeidsplasser. Ved å være sikret stadig nye investeringer i bedriftene, blir det lagt et godt grunnlag for å tilegne seg nye kunnskaper og utvikle nye produkter.

       Disse medlemmer vil påpeke at slike bedrifter og en slik bedriftskultur trenger tid for å utvikle seg, og det er derfor viktig å sikre langsiktig tenkemåte og virkemidler.

       Disse medlemmer mener at denne type næringspolitikk vil fungere best i små og mellomstore bedrifter. Disse medlemmer mener dessuten at det er særlig gjennom små og mellomstore bedrifter sysselsettingen kan økes framover. Det må derfor satses særlig på økt verdiskaping her. Disse medlemmer viser dessuten til at en liten bedrift har bedre mulighet for å være fleksibel og å tilpasse seg et skiftende marked.

       Disse medlemmer viser til at EUs næringslivspolitikk i vesentlig grad bygger på at penger plasseres i et aksjeselskap for å få utbytte for de investerte midlene. En forutsetning i denne politikken er at produktene skal være billigst mulig, at færrest mulig mennesker er i arbeid og at lønnen er lav. Et gjennomgående trekk er at bedriftene er store og at eierne har liten tilknytning og kontakt med de ansatte. I et slik system vil en stå i fare for at dersom de investerte pengene ikke gir utbytte i løpet av kort tid, flytter investorene dem over til mer lønnsomme prosjekt, og bedriftene kan stå i fare for å bli nedlagt selv om de går med overskudd. Disse medlemmer viser til at en slik næringslivsmodell kan gi rask økonomisk vekst, men vil ikke gi varige arbeidsplasser.

       Disse medlemmer mener at norsk næringslivspolitikk må bygges på helt andre mål og prinsipper enn det som er gjennomgående i EU. Det er derfor viktig at Norge bruker handlefriheten vi nå har for å drive en næringslivspolitikk bygd på våre norske målsetninger og særtrekk, naturressurser, kunnskaper og erfaringer.

       Disse medlemmer viser til sine merknader under kap. 2,4 der det blir bedt om at Regjeringen kommer tilbake med en egen sak om framtidig næringspolitikk. Disse medlemmer mener at Regjeringen i denne saken må drøfte et slik systemskifte i den næringspolitiske tenkningen som beskrevet i merknadene ovenfor. Dette er viktig for å få større langsiktighet i bedriftskulturen, og sterkere satsing på kunnskap og medarbeidere framfor kapital.

       Ut i fra et slikt grunnsyn i næringslivspolitikken, foreslår disse medlemmer at det iverkesettes følgende næringspolitiske tiltak:

       Komiteens medlemmer fra Høyre mener Regjeringens tiltak for å bedre næringslivets konkurransedyktighet er for lite omfattende til å skape de stimulanser norsk næringsliv trenger. Disse medlemmer vil understreke behovet for nå å bygge opp grunnlaget for flere arbeidsplasser og et sterkere næringsliv med høyere investeringstakt for å sikre velferdsgrunnlaget i fremtiden. Disse medlemmer vil understreke at det er nå vi legger grunnlaget for det næringslivet som skal sikre det offentlige inntekter når oljeinntektene blir lavere. Disse medlemmer vil støtte følgende forslag innenfor Regjeringens pakke av næringstiltak:

Formål Mill. kroner

Redusert investeringsavgift 1 prosentenhet 670

Økt ramme for skipsstøtte 210

Redusert porto 95

Økt utviklingstilskudd Statens nærings- og

distriktsutviklingsfond 170

Bortfall av investeringsavgift for lastebiler 100

Utbedring av veier for å redusere kostnader som følge av tidlig

Andre tiltak under Nærings- og energidep. 15

Totalt 1.460

       I tillegg vil disse medlemmer foreslå:

Fritak formuesskatt (konkurranseutsatt) 1.000

Avskrivningssatser produksjonsutstyr o.l. økning til 25 % 700

Opprettholdelse av personinntektstak 100

AMS-fradrag økes med 5000/10.000 kr 140

Overprisavskrivning for FoU i bedriftene 200

Redusert arbeidsgiveravg. (0,5 %/0,25 %) 1.073

Mot økning i autodiesel 105

Senking av produksjonsavgiften (0,3 øre) 360

Grunnavgiftsoppleggendringer 50

Eksportrådet, prosjektstøtte 20

Total direkte stimuleringspakke 4.048

       I tillegg til dette vil disse medlemmer gå i mot følgende avgiftsøkninger som i hovedsak vil måtte betales av næringslivet gjennom høyere utgifter i lønnsoppgjørene etc.

Mot flyavgifter 270

Mot momsøkning 3.500

Total stimulanse for å sikre bedre konkurransedyktighet 7.818

       Disse medlemmer vi vise til at « det store avgiftsforliket » mellom Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti vil bety enda høyere prisstigning og svekket konkurranseevne for norske bedrifter enn Regjeringens opprinnelig forslag. Det er etter disse medlemmers oppfatning bemerkelsesverdig at Arbeiderpartiet etter et norsk nei til EU går inn på Sosialistisk Venstrepartis linje om å satse mindre på næringslivets konkurranseevne, og mer på overføringer.

       Det er etter disse medlemmers oppfatning skuffende at det med forliket ikke lenger er flertall for å redusere den særnorsk investeringsavgiften, at man i tillegg øker andre skatter og avgifter skjerpes med opp mot 800 mill. kroner. Etter disse medlemmers syn svikter forlikspartnerne næringslivet, ved tiltak som til sammen har langt større negative konsekvenser enn de forslag til positive tiltak som ligger i budsjettet. Forliket viser at den nye « rød-grønne »politikken er akkurat den samme som « gammel rød politikk » - høyere skatter og avgifter og større overføringer.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til fraksjonsmerknad fra disse medlemmer i B.innst.S.nr.I (1994-1995), hvor disse medlemmer tok opp myter om konsekvensene av et « nei » til EU. Disse medlemmer tok på denne bakgrunn avstand fra påstandene om behov for ekstraordinære tiltak for å sikre konkurranseevnen ved et « nei ». Utviklingen etter folkeavstemningen gir foreløpig et godt grunnlag for å konstatere at Regjeringens spådommer ligner mer på skremsler enn realiteter.

       Disse medlemmer viser til budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Denne avtalen innebærer at arbeidsgiveravgiften er redusert og at investeringsavgiften holdes uendret. Disse medlemmer viser til at dette er et strukturpolitisk viktig resultat og til at det er et viktig første bidrag til en rød/grønn skatteendring.

       Disse medlemmer viser til de øvrige punktene i Regjeringens forslag til næringspolitiske tiltak. Disse medlemmer konstaterer at de fleste av disse tiltakene er tiltak som er fornuftige uavhengig av tilknytningsform til EU.

       Disse medlemmer viser videre til at fiskeriindustrien ikke oppnår tollfrihet ved eksport til EU etter Norges « nei ». Disse medlemmer mener derfor at det er et reelt behov for ekstra tiltak overfor denne industrien, og at økt utviklingstilskudd gjennom SND er et viktig bidrag for fiskeindustrien.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti viser til det alternative budsjett der det ble lansert en samlet næringslivspakke med flere tiltak for bedre rammevilkårene for norsk næringsliv ut fra forventningen om at et nei til EU kunne gi sterke, men kortvarige, negative reaksjoner i troen på norsk næringslivs fremtid.

       Disse medlemmer viser til den næringslivspakke Kristelig Folkeparti la fram i sitt alternative budsjett med en samlet ramme på vel 3 mrd. kroner som inneholdt:

Redusert arbeidsgiveravgift 750 mill. kroner

for unge under 25 år 750 mill. kroner

Redusert investeringsavgift 1.100 mill. kroner

SND's distriktstiltak 100 mill. kroner

Kommunale næringsfond 100 mill. kroner

Kommunale sysselsettingstiltak 100 mill. kroner

Landbruksstøtte 380 mill. kroner

Fiskarbanken 150 mill. kroner

Sykelønnsordningen 800 mill. kroner

       Ingen av disse forslag fikk flertall, men som følge av budsjettsamarbeidet med Arbeiderpartiet i denne innstilling og andre flertallsløsninger, bidrar Kristelig Folkeparti til flere viktige tiltak for næringslivet. Disse medlemmer vil i denne forbindelse vise til felles merknader med Arbeiderpartiet. Disse medlemmer vil understreke at i tillegg til « næringslivspakken » bidrar Kristelig Folkeparti til et sterkt redusert budsjettunderskudd. Det er grunnleggende for tilliten til norsk økonomi og renteutvikling.

       Disse medlemmer vil understreke at tilliten til norsk økonomi i første rekke er knyttet til en fast økonomisk politikk og at budsjettunderskuddet kommer under kontroll. Disse medlemmer må konstatere at optimismen i norsk næringsliv for tiden er høy og at EØS-avtalen synes generelt å ha skapt gode betingelser for at norske bedrifter kan utnytte den internasjonale konjunkturoppgang. På enkelte områder, og da særlig for deler av fiskeforedlingsindustrien og for andre deler av næringsmiddelindustrien vil det kan det oppstå nye tollbarrierer bl.a. i forhold til Sverige for enkelte produkter. Dette er bakgrunnen for at Kristelig Folkeparti har tatt initiativ til et flerårig støtteprogram for disse bransjene og at det kan koordineres av SND som det er vedtatt for den landbruksbaserte næringsmiddelindustrien. For å stimulere norske og utenlandske investorer er det også viktig å gi signaler om generelt gunstige rammevilkår.

       Disse medlemmer vil ellers vise til at utlendinger i de første 11 måneder av 1994 netto investerte for 10 mrd. kroner i norske aksjer og at det ikke er noe som tyder på at det skjedde ut fra en forutsetning om at Norge skulle bli EU-medlem.

       Disse medlemmer ser et stort behov for at nordmenn stimuleres til kjøp av aksjer både i børsnoterte og andre selskaper og ser fram til at man i vårsesjonen kan få framlagt forslag på en utvidet AMS-ordning.

       Komiteens medlem fra Venstre går inn for følgende næringspolitiske tiltak:

Sum 3.820 mill. kroner

       Dette medlem fremmer i tillegg forslag om utvidelse av fritaksordningene for investeringsavgift. I forbindelse med behandlingen av Ot.prp. nr. 19 (1994-1995) vil dette medlem fremme forslag om å fjerne delingsmodellen og arbeide for å avskaffe de skatteregler som i dag diskriminerer aktive eiere. Dersom forslaget om overprisavskriving av FoU ikke blir vedtatt, vil dette medlem subsidiært støtte Regjeringens forslag til FoU-tiltak.

       Dette medlem viser til at norsk næringsliv er sikret adgang til markedene i Europa gjennom EØS-avtalen, og at det slik sett ikke er oppstått noen vanskeligere situasjon for bedriftene etter at folkeflertallet stemte nei til til norsk medlemskap i Europaunionen. Striden om norsk EU-medlemskap kan ha skapt sin egen psykologi som gjør det nødvendig å benytte situasjonen etter folkeavstemningen til å signalisere at Norge skal bli et mer - og ikke mindre - attraktivt land å investere i framover. På den bakgrunn er det riktig å gjennomføre tiltak som kan bedre rammevilkårene for norske bedrifter. Redusert arbeidsgiveravgift er det tiltaket som i denne situasjonen vil ha mest å si for å stimulere til nye arbeidsplasser og kanalisere veksten i økonomien over i økt sysselsetting.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse vil gå mot hele Regjeringas forslag til « næringslivsstøtte ». Dette medlem kan ikke se at næringslivet trenger noen trøstepremier etter å ha kasta bort millioner på en ja-kampanje som likevel ikke skaffa flertall.

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, viser til at dette medlems alternativ til Regjeringens forslag til saldert budsjett for 1995 må ses i lys av Norges nei til EU ved folkeavstemningen 28. november 1994. For å motvirke den overhengende fare dette resultatet gir for svekket tillit til norsk økonomi med derpå følgende renteøkning og investeringstørke, har dette medlem fremlagt et mer omfattende salderingsopplegg enn det som er vanlig. Tiltakene er derfor også i all hovedsak innrettet for å kompensere ulempene næringslivet påføres i en situasjon hvor virksomheten må baseres på EØS-avtalen alene, med de usikkerhetsmomenter som der ligger.

       Dette medlems alternativ er en erkjennelse av at de tiltak som ligger i Regjeringens opplegg langt fra er tilstrekkelige for å kompensere for ulempene næringslivet er påført ved Norges nei til EU. Opplegget er derfor lagt opp som en næringspakke bestående av følgende elementer:

Formål Mill. kroner

Avvikling av formuesskatt til staten 1.200

Arbeidsgiveravgiften reduseres med 2 prosentenheter

Redusert investeringsavgift (4 prosentenheter) 2.680

Bortfall av investeringsavgift på lastebiler 40

Redusert porto 95

Produksjonsavgiften for elektrisk kraft nedsettes med 0,3 øre/kWh,

Avskrivningssatser for produksjonsutstyr o.l. økes fra 20 til 25 % 700

Opprettholdelse av personinntektstak 100

AMS, maksimale sparebeløp økes med kr 5.000/10.000 140

Autodieselavgiften, mot økning 105

Bensinavgiften, mot økning 345

Grunnavgift på engangsemballasje avvikles 109

Eksportrådet, prosjektstøtte øker med 13

Total direkte stimuleringspakke 10.677

       Dette medlem vil dessuten gå imot følgende avgiftsøkninger som vil kunne slå ut i høyere lønnskrav og inflasjonspress, hvilket i sin tur hovedsakelig vil måtte betales av næringslivet:

Økte avgifter på flyreiser i inn- og utland 460

Økning av merverdiavgiften med 1 prosentpoeng 3.500

Total stimulans for bedret konkurranseevne 14.637