B.innst.S.nr.II (1994-1995)
Innstilling fra finanskomiteen om Nasjonalbudsjettet for 1995 og om salderingen av Statsbudsjettet medregnet folketrygden for 1995.

8. Finansmarkedsspørsmål

8.1 STATLIG EIERSKAP

Sammendrag

       I St.meld. nr. 39 (1993-1994), Bankkrisen og utviklingen i den norske banknæringen, har departementet på side 127 redegjort for hensikten ved videreføringen av det statlige medeierskapet i de to største forretningsbankene. Det statlig medeierskapet skal utøves av Statens Bankinvesteringsfond. Fondet skal utøve sine eierfunksjoner i generalforsamlingen og i denne sammenheng også medvirke til oppnevnelse av de styrende organer. Bankene forutsettes å skulle drive solid og nøktern bankdrift, som er forretningsmessig fundert slik at statlig og privat eierkapital kan oppnå en forretningsmessig forrentning.

       Aksjer gir avkastning dels ved utbytte og dels ved verdistigning. Verdistigning kan bl.a. være knyttet til kapitalakkumulasjonen i virksomheten. For staten som eier av bankaksjer er disse to formene for avkastning imidlertid ikke likeverdige. Staten har selvpålagte bindinger mht. størrelsen på sine eierandeler, jf. retningslinjene i Innst.S.nr.213 (1993-1994) om eierandelene i DnB og Kreditkassen. Sett fra statens side bør derfor en rimelig del av avkastningen gis i en form som staten kan råde over, dvs. i form av utbytte. Utbytteandelen bør minst være på et nivå som anses som en normal utbytteandel i ledende europeiske banker. Mye tyder på at slike banker utdeler om lag halvparten av årets overskudd etter skatt som utbytte til aksjonærene. DnB og Kreditkassen bør således også ha dette som en retningslinje for sin langsiktige utbyttepolitikk. Siden både DnB og Kreditkassen vil få uvanlig høye inntekter i 1994, ligger det etter departementets oppfatning imidlertid til rette for en utbytteandel i 1994 som er høyere enn dette.

       Departementet legger samtidig vekt på at bankene skal bygge opp en så god kapitaldekning at deres soliditet ikke kan trekkes i tvil. Det er særlig kjernekapitaldekningen som er av betydning for bankenes soliditet. Det bør være en forutsetning at DnB og Kreditkassen tilbakeholder så mye av overskuddet i 1994 at de ikke reduserer kjernekapitaldekningen fra 1994 til 1995, gitt at bankenes beregningsgrunnlag vokser i takt med økonomien for øvrig.

       Departementet vil dessuten understreke viktigheten av at utøvelsen av det statlige medeierskapet i DnB og Kreditkassen ikke fører til en oppfatning om at disse to bankene stilles overfor romsligere rammebetingelser enn banknæringen for øvrig. Krav om utbyttebetalinger fra DnB og Kreditkassen må også ses mot en slik bakgrunn.

       Etter forretningsbankloven § 15 skal representantskapet og styret i fellesmøte fatte vedtak

       Det er generalforsamlingen som med endelig virkning fastsetter resultatregnskap og balanse, samt anvendelse av årsoverskudd eller dekning av årsunderskudd, jf. aksjeloven § 9-5.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen, er enig i at en rimelig del av avkastningen av statens aksjer i bankene bør gis i form av utbytte, som bør være minst på nivå som anses som en normal utbytteandel i ledende europeiske banker. Flertallet har merket seg at Regjeringen mener at DnB og Kreditkassen bør ha som retningslinje å dele ut om lag halvparten av årets overskudd etter skatt som utbytte til aksjonærene. Flertallet har videre merket seg at siden både DnB og Kreditkassen vil få uvanlig høye inntekter i 1994 vil det etter departementets mening ligger til rette for en utbytteandel i 1994 som er høyere enn dette. Flertallet er enig i at det bør være en forutsetning at DnB og Kreditkassen tilbakeholder så mye av overskuddet i 1994 at de ikke reduserer kjernekapitaldekningen fra 1994 til 1995, gitt at bankens beregningsgrunnlag vokser i takt med økonomien for øvrig. Flertallet er enig i at kravet om utbyttebetalinger fra DnB og Kreditkassen også må sees mot bakgrunn av at det ikke bør dannes en oppfatning om at disse to bankene stilles overfor romsligere rammebetingelser enn banknæringen for øvrig.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil peke på at utøvelse av statlig eierskap i forretningsbankene må være bygd på en mer samfunnsinstitusjonell tenkning framfor forretningsmessig overskudd. Ut fra dette viser nivået på bankenes overskudd i 1994 at de konkurransemessige rammebetingelsene har vært for gunstige. Dagens rentemarginer synes unødvendig høye. Disse medlemmer vil derfor be om at Regjeringen gjennom finansielle rammebetingelser og eierskap i forretningsbankene reduserer rentemarginene.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og representanten Stephen Bråthen viser til sine merknader og forslag i Innst.S.nr.213 (1993-1994) om privatisering av de store forretningsbankene som Staten overtok som en følge av bankkrisen.

       Disse medlemmer mener utbytte i DnB og Kreditkassen bør tilsvare utbyttekravene i forretningsbanker med sammenlignbare i resultat og størrelse i andre europeiske land. Disse medlemmer vil understreke at det både må taes hensyn til likhet i konkurransevilkår med andre norske banker og til Kredittilsynets påpekning av at soliditet må bygges opp i bankene. Disse medlemmer vil understreke at det er Representantskap og styret som sammen fastsetter hvor stort utbytte som skal deles ut. Disse medlemmer mener dette ansvaret fortsatt bør ligge til disse organer, slik som det gjøres i alle andre selskap hvor staten ikke er eneeier av aksjer.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til Innst.S.nr.213 (1993-1994) når det gjelder disse medlemmers hovedsynspunkter på statlig eierskap i forretningsbankene. Disse medlemmer vil på bakgrunn av bankkrisen fremholde at styrking av forretningsbankenes soliditet bør overordnes de formulerte mål for utbyttepolitikken. Det bør tilbakeholdes en overskuddsandel som øker kjernekapitaldekningen i de omtalte forretningsbankene.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti viser til B.innst.S.nr.I (1994-1995) der disse medlemmer gikk inn for at flere av aksjene i de store forretningsbankene skal selges til private.

8.2 STATENS BANKINVESTERINGSFOND - UTBYTTE

Sammendrag

       Utbytte som Statens Bankinvesteringsfond mottar på sin aksjeportefølje vil først inntektsføres i statsbudsjettet året etter. Departementet foreslo i Nasjonalbudsjettet 1995 et utbytte fra Statens Bankinvesteringsfond på 200 mill. kroner, med forbehold om revurdering av anslaget i salderingsproposisjonen. Departementet legger til grunn at fondets overskudd iht. årsoppgjøret for 1994 i sin helhet skal betales som avkastning til staten. Bankinvesteringsfondets utsikter til overskudd for 1994 er ikke vesentlig endret siden nasjonalbudsjettet ble lagt frem. Departementet finner av denne grunn ikke å endre anslaget på 200 mill. kroner for utbytteutbetaling til statskassen. Det vises ellers til omtale under kap. 5691 post 80 i St.prp. nr. 1 (1994-1995).

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og representanten Stephen Bråthen, har ingen merknader.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at Regjeringen foreslår å øke utbytte fra aksjer og grunnfondsbevis og viser til sitt eget forslag i finansinnstillingen der det er foreslått et utbytte på 890 mill. kroner svarende til « et normalt utbytte » for den samlede portefølje i Statens banksikringsfond.

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, bemerker det uheldige i at politikerne skal befatte seg med utbyttepolitikken i komersielle foretak. Den beste løsningen vil være å følge dette medlems forslag om å avhende statens aksjer i bankene med øyeblikkelig virkning, gjerne ved salg til utlendinger, og å utfase statsbankene. Da ville man sluppet å befatte seg med problemstillinger som ikke hører hjemme i et parlament.

8.3 KAP. 5350 STATENS BANKSIKRINGSFOND - TILBAKEFØRING AV MIDLER

Sammendrag

       Når det gjelder Statens Banksikringsfond ble det i Nasjonalbudsjettet 1995 lagt opp til at fondet skal ha en likviditetsbeholdning på 1.000 mill. kroner ved utgangen av 1995, og at eventuelt overskytende likviditet tilbakeføres statskassen. Dette innebærer at en økning i utbyttebetalingene til Banksikringsfondet i forhold til hva som teknisk ble lagt til grunn til Nasjonalbudsjettet 1995, isolert sett vil bidra til å øke inntekten på statsbudsjettet samme år. På bakgrunn av de forventninger som staten har til utbytte fra DnB og Kreditkassen, jf. omtale overfor, er det nå grunnlag for å oppjustere anslaget for overføringen fra Banksikringsfondet til statskassen med 550 mill. kroner fra 3.750 mill. kroner til 4.300 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag om økt bevilgning under kap. 5350 post 50 med 550 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Venstre og representanten Stephen Bråthen fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemer fra Kristelig Folkeparti fremmer forslag:

       Disse medlemmer vil subsidiært støtte forslaget fra Senterpartiet, Venstre og representanten Stephen Bråthen foran.

8.4 FLYTTEREGLENE I LIVSFORSIKRING

Sammendrag

       En arbeidsgruppe nedsatt av Finansdepartementet 10. juni 1993 har vurdert utformingen av flyttereglene (flyttefrister og gebyrer) i livsforsikring. Arbeidsgruppen avga sin rapport 31. januar 1994. Det vises til nærmere omtale av arbeidsgruppens mandat og sammensetning i Revidert nasjonalbudsjett 1994. Arbeidsgruppen mener oppgjørsfristene for flytting av forsikringsmidler bør fastsettes under hensyn til at selskapene får rimelig mulighet til å tilpasse forvaltningen av forsikringsmidlene slik at flytting ikke medfører særskilte realisasjonskostnader. Et flertall i arbeidsgruppen mener at flyttegebyrene kun skal dekke administrative merkostnader knyttet til flyttingen. Arbeidsgruppen foreslår ikke en økning av de gjeldende maksimalgebyrer, som er på 200 kroner for individuelle kontrakter og 5.000 kroner for kollektive kontrakter.

       Arbeidsgruppen foreslår at forskrift av 27. november 1991 om rett til overføring av oppsamlede midler knyttet til kollektiv eller individuell livsforsikring endres ved at flyttefristene blir som følger:

Kollektive kontrakter etter størrelse på flyttebeløp:

       Forskrift av 21. november 1989 om forvaltning og bruk av midler i premie- og pensjonsreguleringsfond foreslås endret slik at flyttefristene for premiefondsmidler harmoniseres med flyttefristene for de øvrige midlene i en forsikring. Arbeidsgruppen foreslo videre at selskapenes adgang til å belaste særskilte opphørskostnader i tillegg til flyttegebyrene fjernes.

       Arbeidsgruppens rapport har vært på høring hos berørte instanser. Norges Forsikringsforbund uttaler at « flytteregelverket sett i den totale sammenheng er klart uheldig ». Isolert sett stiller imidlertid forbundet seg positivt til de foreslåtte forlengede fristene. Forbundet støtter ikke arbeidsgruppens forslag om at selskapene ikke skal ha adgang til å belaste kundene med særskilte opphørskostnader i tillegg til flyttegebyret. Forbrukerrådet ser ingen grunn til å utvide flyttefristene, i hvert fall ikke for individuelle kunder, og går imot økte gebyrer. Både Kredittilsynet og Norges Bank støtter arbeidsgruppens forslag til flyttefrister og gebyrer.

       Departementet mener at fristene for overføring av forsikringsmidler bør forlenges i tråd med arbeidsgruppens forslag, og at premiefondsforskriften endres slik at flyttereglene for premiefondsmidler harmoniseres med flyttereglene for øvrige forsikringsmidler. Departementet tar ikke opp endringer i de maksimale flyttegebyrer i forskriften.

       Departementet går inn for at selskapene i premietariffene ikke skal ha adgang til å belaste kunden med særskilte opphørskostnader i tillegg til flyttegebyret. Dette gjøres likevel ikke gjeldende for kontrakter som allerede er inngått og hvor det er kontraktsfestet at forsikringsselskapet har rett til å belaste opphørskostnader utover forskriftens maksimalgebyr.

       Departementet tar sikte på å fastsette nye forskrifter om flyttefrister og -gebyr i løpet av kort tid.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, har ingen merknader.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til Forbrukerrådets brev til komiteen datert 12. desember 1994, hvor det uttales at departementets forslag vil svekke forsikringstakernes posisjon overfor selskapene.

       Disse medlemmer går imot at det innføres lengre tidsfrister for flytting av forsikringskontrakter. Dette gjelder både individuelle og kollektive forsikringsavtaler.

8.5 PRIVATE OG KOMMUNALE PENSJONSKASSER - KAPITALKRAV

Sammendrag

       I Nasjonalbudsjettet 1995 ble det gitt en omtale av regelverket for private og kommunale pensjonskasser, herunder kravet til egenkapital og ansvarlig kapital. Videre ble den økonomiske situasjonen i kommunale pensjonskasser omtalt. I tillegg ble det opplyst at departementet har enkelte saker under arbeid, bl.a. ny forskrift om private kollektive tjenestepensjonsordninger etter skatteloven (TPES).

       I innstillingen til Nasjonalbudsjettet 1995 skriver finanskomiteen bl.a. følgende:

       Departementet vil påpeke at utkast til ny forskrift om private tjenestepensjonsordninger og spørsmålene omkring minstekrav til ansvarlig kapital i pensjonskasser mest hensiktmessig kan behandles hver for seg.

       På bakgrunn av spørsmål til Finansministeren fra finanskomiteens leder, ble Kredittilsynet i brev av 20. oktober 1994 forelagt spørsmål vedrørende ulike sider ved å senke kravet til minste ansvarlig kapital for pensjonskasser fra 5 mill. kroner til 200.000 kroner. I sitt svarbrev 21. oktober 1994 uttaler Kredittilsynet bl.a. følgende:

       Finanskomiteen ble i brev fra Finansministeren av 21.oktober 1994 underrettet om Kredittilsynets vurderinger og tilrådning, som departementet sluttet seg til. Kredittilsynet har i brev av 24. november 1994 stadfestet sin tilrådning:

       En pensjonskasse må ha tilstrekkelige midler til å kunne oppfylle pensjonsforpliktelsene. Ansvarlig kapital vil være en buffer mot tap på eiendelene. Reglene om ansvarlig kapital bidrar dermed til å sikre forsikringsforpliktelsene.

       Departementet legger opp til å fastsette nye forskrifter i samsvar med Kredittilsynets tilrådning på dette punkt innen årsskiftet. For øvrig vil pensjonspolitiske spørsmål bli drøftet nærmere i velferdsmeldingen.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til at departementet ikke har sannsynliggjort eller fremlagt opplysninger som tilsier at det bør gjennomføres ekstraordinære krav til kapitaldekning for mindre og mellomstore pensjonskasser i forhold til de store pensjonskassene. Flertallet vil bemerke at kravet om minste garantikapital på 5 mill. kroner, i tillegg til kavet om 8 % kapitaldekning, gjelder uavhengig av den enkelte pensjonskasses størrelse og risikoprofil.

       Flertallet finner et uheldig om en stor del av de eksisterende pensjonskassene skulle måtte avvikles på grunn av et høyt minstekrav til garantikapital som ikke står i noe rimelig forhold til pensjonskassens forpliktelser eller forvaltningskapital. Flertallet viser til sine merknader i B.innst.S.nr.IV (1992-1993):

       Flertallet viser til at forskriftene opprettholder kravet om en garantikapital på minste 5 mill. kroner uansett pensjonskassens størrelse og risiko. Flertallet kan ikke se at det i proposisjonen eller i komiteens korrespondanse med departementet, er fremlagt noen opplysninger som tilsier at de små og mellomstore pensjonskassene har vist seg dårligere i stand til å forvalte pensjonsordningen og forvaltningskapitalen enn større pensjonskasser. Flertallet vil vise til at pensjonskassene i henhold til pensjonskasseforskriftene skal være forsikringsteknisk oppbygd slik at alle forpliktelser er sikret gjennom fondsavsetninger og gjenforsikring.

       Flertallet konstaterer at det spesielle kravet om minste garantikapital på 5 mill. kroner innebærer at små og mellomstore pensjonskasser rundt om i landet, og deres pensjonsberettigede medlemmer, vil bli påført urimelige ulemper som vil bli forsterket etter hvert som kravet skal oppfylles. Flertallet mener det vil være uheldig å svekke eller rive grunnlaget vekk under de mindre pensjonskassene, som bidrar til økt konkurranse og valgfrihet og større distriktsmessig spredning av pensjonsinnretninger og kapitalforvaltning.

       Flertallet legger til grunn av Kredittilsynet utfører sine tilsynsoppgaver på en profesjonell måte også i forhold til de små og mellomstore pensjonskassene.

       Flertallet vil foreslå at kravet om minste garantikapital på 5 mill. kroner erstattes med et minstekrav på 200.000 kroner.

       Som en ekstra kapitalsikring av de mindre pensjonskassene vil flertallet likevel foreslå av kravet til ansvarlig kapital for kasser med en forvaltningskapital som er lavere enn 10 mill. kroner settes til 10 % av vektet balanse.

       Flertallet vil på denne bakgrunn framme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen endre forskriftene om pensjonskasser slik at kapitaldekningskravet for kasser med lavere forvaltningskapital enn 10 mill. kroner settes til 10 % av vektet balanse, dog minst 200.000 kroner. »

       Flertallet vil be departementet foreta en nærmere vurdering av muligheten for å la midler avsatt i pensjonskassers premiefond bli inkludert i beregningen av garantikapital. eller at disse midlene unntas fra den balanse som garantikapitalen skal beregnes av.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at pensjonskasser må ha tilstrekkelige midler for å kunne oppfylle sine pensjonsforpliktelser. Pensjonskasser er pålagt å foreta særskilte forsikringstekniske avsetninger som sikkerhet for dekning av disse forpliktelsene. I tillegg stilles det krav om ansvarlig kapital. Den ansvarlige kapitalen skal utgjøre minst 8 % av forvaltningskapitalen og skal i tillegg være på minst 5 mill. kroner etter en overgangsperiode. Disse medlemmer peker på at det må være regelverkets hovedhensikt å sikre de forsikredes interesser. Målet må være å finne en balanse mellom å minimere den risiko og maksimere den avkastning som ligger i forvaltningen av midlene. Et for lavt nivå på den ansvarlige kapital, og dermed på den totale portefølje, vil slik sett redusere pensjonskassens muligheter til å ivareta de forsikredes interesser.

       Disse medlemmer viser til at den ansvarlige kapital, ved siden av å være en sikkerhet for tap, skal tjene som sikkerhet mot ekstraordinære tap i forsikringsvirksomheten dersom det ikke er tilstrekkelige midler i pensjonskassens sikkerhetsfond.

       Disse medlemmer viser til at Kredittilsynet bemerker at erfaringene med stedlig tilsyn tilsier at det er en klar fordel med en viss størrelse på forvaltningskapitalen for å kunne oppnå en akseptabel standard knyttet til forhold av avgjørende betydning for en pensjonskasses solvens, herunder hensynet til sikkerhet, risikospredning, avkastning og likviditet ved forvaltningen av pensjonskassens midler.

       Disse medlemmer viser til at pensjonskasser etter forskrift av 19. februar 1993 i hovedsak likebehandles med livsforsikringsselskaper, med det unntak at kravene til ansvarlig kapital er noe lempeligere for pensjonskassene. Disse medlemmer mener at en ut fra konkurransemessige forhold må søke å likebehandle pensjonskasser og livsforsikringsselskaper. En lempning av kapitalkravene for private pensjonskasser vil medføre en ytterligere konkurransevridning. Redusert reell konkurranse for pensjonskassene fra alternative tilbydere av slike tjenester kan medføre et dårligere tilbud og økte kostnader for forsikringstakerne.

       Disse medlemmer har merket seg at det etter Kredittilsynets vurdering er vanskelig for mindre pensjonskasser å rekruttere kvalifiserte personer til styreverv og til utøvelsen av administrative funksjoner på ulike nivåer. Kredittilsynets erfaringer tyder videre på at internkontrollen ofte er svakere i mindre pensjonskasser, spesielt hva angår kapitalforvaltning.

       Disse medlemmer ser det ikke som noe isolert mål å opprettholde et stort antall mindre pensjonskasser. Hovedmålsetting for dette forsikringsmarkedet må være en tilfredsstillende konkurranse, også på lokalt nivå, som samtidig ivaretar hensyn til kundenes sikkerhet. Kravet til ansvarlig kapital slik det er nedfelt i forskriftene og de tilpasningsordninger til gjeldende regelverk som gjelder, vil i stor utstrekning være innen rekkevidde for mange av de pensjonskasser som i dag ikke tilfredsstiller kravet om minimum 5 mill. kroner i ansvarlig kapital.

       Disse medlemmer viser til proposisjonen hvor det av Kredittilsynets uttalelser fremgår at det kan anbefales en mer lempelig overgangsordning for oppnåelse av kravet til ansvarlig kapital. Disse medlemmer har merket seg at departementet legger opp til å fastsette nye forskrifter i samsvar med Kredittilsynets tilrådning på dette punkt innen årsskiftet. Disse medlemmer slutter seg til dette prinsippet.

       Disse medlemmer ber Regjeringen utarbeide en redegjørelse for forholdet om kapitalkravene for pensjonskassene og premiefondsmidlene og forelegge denne for Stortinget.

8.6 PRIVATE KOLLEKTIVE TJENESTEPENSJONSORDNINGER ETTER SKATTELOVEN (TPES)

Sammendrag

       I Nasjonalbudsjettet 1995 het det at departementet hadde et foreliggende utkast til ny forskrift om private kollektive tjenestepensjonsordninger etter skatteloven (TPES) til vurdering. Departementet vurderer hvordan arbeidet med forskriften mest hensiktsmessig kan samordnes med arbeidet med velferdsmeldingen.

Komiteens merknader

       Komiteen har ingen merknader.

8.7 LIVSFORSIKRING FOR PERSONER MED SÆRLIG RISIKOVURDERING

Sammendrag

       Som redegjort for i nasjonalbudsjettet har spørsmål knyttet til livsforsikring for personer med særlig risikovurdering vært drøftet i Kontaktordningen for forsikringsspørsmål. Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon har deltatt i drøftelsene. Drøftelsene i Kontaktordningen har tatt utgangspunkt i en statusrapport fra Norges Forsikringsforbund som belyser situasjonen for grupper med særlig risikovurdering.

       Møtene mellom forsikringsnæringen og representanter for FFO i Kontaktordningen for forsikringsspørsmål har hatt som formål å bidra til en konstruktiv dialog mellom de berørte parter. Departementet er tilfreds med den prosess som er igangsatt og den samarbeidsvilje som partene har vist. Departementet deler oppfatningen om at det er behov for å kartlegge situasjonen for grupper med særlig risikovurdering og evaluere virkningen m.h.t. forsikringsdekning av de tiltak en blir enige om. Det legges til grunn at partene selv best utfører dette arbeidet. Departementet er innstilt på at Kontaktordningen for forsikring kan være et egnet forum for å legge fram evalueringsresultatene.

Komiteens merknader

       Komiteen har ingen merknad.