| |
Fra 1987 til 1993 falt sysselsettingen med 122.000 personer, og arbeidsledigheten økte fra 2,1 % til 6,0 % av arbeidsstyrken. Regjeringen har valgt å møte problemene på arbeidsmarkedet med en politikk som legger vekt på aktive arbeidsmarkedstiltak. Arbeidsmarkedstiltakene for ordinær arbeidskraft ble økt fra 8.000 i 1988 til om lag 60.000 plasser i 1993. Samtidig har Regjeringen økt kapasiteten i utdanningssystemet. Antall studieplasser i høyere utdanning er økt fra 103.000 høsten 1988 til hele 165.000 høsten 1994, eller med nesten 60 %
Etter å ha økt fram til midten av 1993, falt arbeidsledigheten gjennom andre halvdel av året. Bedringen på arbeidsmarkedet har fortsatt i 1994. Sysselsettingsveksten fra 1993 til 1994 ligger an til å bli på om lag 30.000. Den registrerte ledigheten var ved utgangen av november i år nesten 11.000 lavere enn på samme tid i fjor, og utgjorde da 4,4 % av arbeidsstyrken. På årsbasis regner en med en nedgang i den registrerte ledigheten på om lag 7.500 personer.
For å oppnå en varig nedgang i arbeidsledigheten må arbeidsmarkedspolitikken rettes inn mot å bedre virkemåten i arbeidsmarkedet, videreføre arbeidslinjen og styrke formidlingsarbeidet for å øke mulighetene for å få de arbeidsledige raskere tilbake til ordinært arbeid.
Når det gjelder arbeidsledig ungdom må hovedvekten legges på økt kompetanse og utdanning.
I Nasjonalbudsjettet 1995 trakk en opp følgende retningslinjer for arbeidsmarkedspolitikken framover:
| - | Det skal satses sterkere på formidlingsarbeid i arbeidsmarkedsetaten. Med god løpende tilgang av nye jobber er det bedre muligheter for arbeidsledige å få innpass i det ordinære arbeidsmarkedet. |
| - | Det vil i de fleste tilfellene være riktig å vente noe lengre med tilbud om tiltaksplasser, for å sikre at arbeidskraften er tilgjengelig for å møte veksten i etterspørselen etter arbeidskraft. |
| - | Deltaking på arbeidsmarkedstiltak over lengre tid skal ikke nyttes som alternativ til å flytte for å ta ordinært arbeid. |
| - | Arbeidsmarkedsetaten skal tilby kortvarige yrkesrettede kurs som kan bidra til å redusere omfanget av flaskehalser på arbeidsmarkedet, og gi supplerende opplæring for særlig utsatte grupper ledige. |
På grunnlag av den sterke bedringen på arbeidsmarkedet foreslo Regjeringen i Nasjonalbudsjettet å redusere omfanget av arbeidsmarkedstiltak til i gjennomsnitt 50.000 plasser i første halvår 1995. Beredskapsbevilgningen var budsjetteknisk tilpasset et gjennomsnittlig nivå på 45.000 tiltaksplasser i 1995. Det ble understreket at tiltaksnivået for andre halvår i 1995 vil bli vurdert på grunnlag av utviklingen i arbeidsmarkedet i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 1995.
Blant annet på bakgrunn av Norges nei til EU-medlemskap er det nå noe større usikkerhet om utviklingen i enkelte deler av arbeidsmarkedet enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 1995. Sammen med en nærmere vurdering av behovet for arbeidsmarkedstiltak overfor enkelte grupper arbeidsledige, særlig langtidsledige, tilsier dette noe høyere tiltaksinnsats. Dette er nødvendig for å styrke og underbygge arbeidslinjen - og ambisjonene i sysselsettingspolitikken. Regjeringen foreslår derfor en økning av bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak som gir rom for ytterligere 2.000 tiltaksplasser som gjennomsnitt for 1995. Dette vil gi gjennomsnittlig 52.500 plasser i første halvår og 47.000 tiltaksplasser på årsbasis.
Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 1 avsatt i alt 4.791,3 mill. kroner til arbeidsmarkedstiltak for ordinær arbeidskraft, hvorav 3.854,4 mill. kroner over beredskapsbevilgningen (kap. 2310) og 936,9 mill. kroner over ordinært budsjett (kap. 591). Ved Stortingets behandling av budsjettet for 1995 fikk Regjeringen tilslutning til dette.
Det samlede nivå på arbeidsmarkedstiltakene kan nå anslås til 59.000 plasser for 1994, med gjennomsnittlig 63.400 plasser i første halvår og 53.800 plasser i andre halvår. Denne informasjonen om gjennomføringen av arbeidsmarkedstiltakene i 1994 gir, sammen med tiltak for å effektivisere arbeidsmarkedsopplæringen (AMO), grunnlag for innsparinger over beredskapsbevilgningen for 1995 med 225 mill. kroner. Av dette har 150 mill. kroner sammenheng med at det gis tilsagn med virkning over årsskiftet 199495, utover de 200 mill. kroner som er omtalt i Nasjonalbudsjettet for 1995. Effektivitetsinnsparing for AMO i 1995 gir grunnlag for en nedsettelse med 75 mill. kroner. For å øke tiltaksomfanget tilsvarende om lag 2.000 plasser i 1995 foreslår Regjeringen å styrke bevilgningene til arbeidsmarkedstiltak med 200 mill. kroner, hvorav 195 mill. kroner over beredskapsbevilgningen og 5 mill. kroner til administrativ oppfølging (kap. 590). Dette innebærer en samlet bevilgning på 3.824,4 mill. kroner over kap. 2310 beredskapsbevilgningen.
Kommunal- og arbeidsdepartementet har den 9. desember 1994 ved en endring i dagpengeforskriftene fastsatt at dagpenger og ytelser fra arbeidsgiver som avtales i forbindelse med oppsigelser eller fratreden, såkalt « gavepensjon », skal samordnes. Samordningen innebærer at dagpengene blir redusert med samme beløp som « gavepensjonen ».
Bruk av « gavepensjon » hadde en rekke uheldige sider. Ordningen bidro til utstøting av eldre arbeidstakere og til å svekke deres noe sterkere oppsigelsesvern. For mange eldre arbeidstakere kan ordningen ha blitt opplevd som en uverdig måte å fratre arbeidslivet på.
Samordningen blir iverksatt straks. Den vil imidlertid ikke få virkning for avtaler som allerede er inngått mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, og som er akseptert av arbeidsmarkedsmyndighetene.
Behovet for stillingshjemler for å bringe statens arbeidsgiveransvar for lærere og annet personell ved AMO-sentrene i orden er nærmere omtalt under pkt. 10.54.
Komiteen viser når det gjelder merknader til kap. 590 og kap. 2310 til merknader under henholdsvis pkt. 10.54 og pkt. 10.56.
Komiteen viser til at
arbeidsledigheten har falt fra 2. halvdel av 1993 og gjennom 1994.
Sysselsettingsveksten fra 1993 til 1994 ligger an til å bli på om lag
30.000.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Høyre og representanten Stephen Bråthen, viser til at den
registrerte ledigheten ved utgangen av november utgjorde 4,4 % av
arbeidsstyrken, og til at det på årsbasis regner med en nedgang i den
registrerte ledigheten på om lag 7.500 personer.
Komiteens medlemmer fra Høyre og
representanten Stephen Bråthen vil vise til at det ved utgangen av november
var ca 8 % av arbeidsstyrken som enten var helt arbeidsledig eller på
ordinære og ekstraordinære sysselsettingstiltak. Arbeidsledigheten i Norge
er derfor fortsatt for høy selv om man har registrert en nedgang det siste
året.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmet fra Rød Valgallianse, er enig i at den for å oppnå en varig
nedgang i arbeidsledigheten må innrette arbeidsmarkedspolitikken mot å bedre
virkemåten i arbeidsmarkedet, videreføre arbeidslinjen og styrke
formidlingsarbeidet for å øke mulighetene for å få de arbeidsledige raskere
tilbake til ordinært arbeid.
Komiteen understreker at det er særlig
viktig å holde et høyt nivå på innsatsen overfor arbeidsledig ungdom. Når
det gjelder Regjeringens forslag om å styrke bevilgningene til
arbeidsmarkedstiltak med 200 mill. kroner hvorav 195 mill. kroner under
beredskapsbevilgningen og 5 mill. kroner til administrativ oppfølging (kap.
590) viser komiteen til merknader under hhv. pkt. 10.54 (kap. 590) og pkt.
10.56 kap. 2310). Når det gjelder vurdering av behovet for stillingshjemler
for å bringe statens arbeidsgiveransvar for lærere og annet personell ved
AMO-sentrene i orden viser komiteen til merknader under pkt. 10.54 kap. 590.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Rød Valgallianse vil prioritere å ansette folk i varige stillinger
innenfor bl.a. helse- og omsorgssektoren og å skape arbeidsplasser i
næringslivet framfor å plassere enda flere arbeidsledige på midlertidige
arbeidsmarkedstiltak.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre
og representanten Stephen Bråthen vil vise til at nivået på
arbeidsmarkedstiltakene i dag er for høyt. I en periode med økt
arbeidstilbud og fallende ledighet er det viktig at arbeidsmarkedstiltakene
nedjusteres raskere enn senkningen i ledighetstallene for å sikre at ikke
arbeidsmarkedstiltakene i deler av arbeidsmarkedet blir en bremse for å få
flere av de reelt ledige ut i jobb. Disse medlemmer er enig i at særskilt
langtidsledige og unge arbeidssøkere med få kvalifikasjoner prioriteres
innenfor arbeidsmarkedsbevilgningen slik at deres kompetanse vedlikeholdes
eller økes. Disse medlemmer vil likevel påpeke at svært mange unge i dag
primært ønsker seg en ordinær utdanningsplass og at det ville være en god
bruk av arbeidsmarkedsmidler å overføre disse til å utvide
opptakskapasiteten ved høyskoler og universitet. Disse medlemmer viser til
sine forslag om dette i B.innst.S.nr.I, og viser for øvriga til de
respektive fraksjonsmerknader i denne innstilling under pkt. 13.5.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti har med tilfredshet merket seg at det gjennom økt sysselsetting i 1994 også er en nedgang i ledigheten, og at det også kan ventes en viss nedgang i 1995. Disse medlemmer vil imidlertid understreke at ledigheten fortsatt er høy og at ikke minst problemene for langtidsledige og unge arbeidssøkende er store. Disse medlemmer mener det derfor er nødvendig å satse på stimulans av privat sektor og på kortsiktige tiltak for å få flere ut av ledighetskøen.