B.innst.S.nr.II (1994-1995)
Innstilling fra finanskomiteen om Nasjonalbudsjettet for 1995 og om salderingen av Statsbudsjettet medregnet folketrygden for 1995.

11. Forslag i St.prp. nr. 1 som ikke har vært behandlet under Stortingets foreløpige behandling

       Komiteen behandler nedenfor bevilgningen under kapitler som ikke har vært behandlet under den foreløpige behandling.

11.1 KAP. 5501 SKATTER PÅ FORMUE OG INNTEKT

       Komiteen viser til at Regjeringen i St.prp. nr. 1 fremmet forslag om bevilgning med 500 mill. kroner under post 70 Ordinær statsskatt og 9 mrd. under post 71 Toppskatt.

       Stortinget sluttet seg til Regjeringens opplegg angående disse postene i B.innst.S.nr.1 (1994-1995).

       I proposisjonen har Regjeringen foreslått å øke anslaget under post 70 med 200 mill. kroner og under post 71 med 400 mill. kroner.

       Komiteen tar til etterretning Regjeringens anslag under post 70.

       Komiteen viser, når det gjelder post 71 Toppskatt, til at komiteen har vedtatt å utsette behandlingen av Ot.prp. nr. 19 (1994-1995) jf. pkt. 3.1.10. Komiteen viser til svar fra finansministeren 15. desember 1994 vedrørende nedsettelse av inntektsanslag under post 71 i denne forbindelse:

       Dersom disse effektene ikke skal innarbeides bør følgende budsjettmessige korreksjoner gjennomføres (i forhold til Salderingsproposisjonsforslaget):

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, fremmer følgende forslag til bevilgning under post 71:

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Norges nei til EU svekker investeringstakten i norsk industri, og betinger tiltak for å gjøre det attraktivt å eie og drive bedrifter i Norge. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme forslag om å frita formue i konkurranseutsatt industri for formuesskatt, i første omgang med sikte på en prøveperiode på f.eks. tre år.

       Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag for Stortinget med sikte på å frita formue bundet opp i konkurranseutsatt industri (næring unntatt importskjerming) for formuesskatt, i løpet av våren 1995 med sikte på virkning for skatteåret 1995. »)

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til forslag om å innføre et nytt, tredje, trinn i toppskatten med 16 % på inntekter over 500.000 kroner i klasse 1 og 528.000 kroner i klasse 2. Dette gir en merproveny på 350 mill. kroner.

       Disse medlemmer viser til at progresjonssatsene i skattesystemet ble betydelig redusert i forbindelse med skattereformen. Disse medlemmer betrakter toppskatten som et viktig virkemiddel for å oppnå en utjevning basert på prinsippet om skatt etter økonomisk evne.

       Som ledd i en solidarisk fordelingspolitikk vil disse medlemmer fremme følgende forslag:

       « Det innføres et 3. trinn i toppskatten med kr 500.000/528.000 som nedre inntektsgrense for de to skatteklasser.

       § 3-1 Toppskatt

       Tillegg første ledd

       ... og med 16 % for den delen av inntekten som overstiger kr 500.000 i klasse 1 og kr 528.000 i klasse 2. »

       Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, viser til sine merknader og forslag i B.innst.S.nr.I og B.innst.S.nr.1 (1994-1995), om å avvikle formuesskatt til staten. Dette medlem fremmer dette på nytt.

       Dette medlem tar opp følgende forslag:

       « Stortingets vedtak av 28. november 1994 om formuesskatt til staten for budsjetterminen 1995 oppheves. »

11.2 KAP. 5507 SKATT OG AVGIFT PÅ UTVINNING AV PETROLEUM

       Komiteen fremmer følgende forslag:

11.3 KAP. 5511 TOLLINNTEKTER

Sammendrag

       Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 1 (1994-1995) en bevilgning på 1,8 mrd. kroner under kap. 5511 post 70.

       Det ble ikke foretatt bevilgningsendringer under kapitlet i forbindelse med Stortingets behandling av B.innst.S.nr.16 (1994-1995).

       I kap. 2.3.10 i proposisjonen er det gitt en bred omtale av den nye GATT-avtalens virkning for landbruk.

       Som en følge av at dagens kvantitative importvern vil bli erstattet av et tollbasert vern, vil avtalen innebære økte tollinnteker på vel 800 mill. kroner. Disse tollinntektene vil i stor grad motsvares av økte utgifter over Landbruksdepartementets budsjett. Det fremgår av omtalen at balansen i statsbudsjettet for 1995 styrkes med vel 200 mill. kroner som følge av disse virkningene. For industrivarer medfører avtalen en netto svekkelse på om lag 100 mill. kroner på årsbasis, hvorav redusert innbetalt toll i 1995 utgjør 90 mill. kroner. Dette skyldes at tollsatsene på industrivarer vil bli trappet ned i tråd med avtalen. Samlet anslås tollinntektene å øke med 713 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, viser til sine merknader under pkt. 10.94.2.4 vedrørende de budsjettmessige konsekvensene av den nye GATT-avtalen.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag og fremmer følgende forslag til bevilgning:

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, viser til sine merknader under pkt. 4.3.20 om toll i B.innst.S.nr.I (1994-1995).

       Dette medlem vil stemme imot bevilgning under dette kapitlet.

11.4 KAP. 5536 AVGIFT PÅ MOTORVOGNER

Post 73 Vektårsavgift

       Komiteen viser til at behandlingen av avgiftsvedtaket for vektårsavgiften og bevilgningsvedtak under post 73 ble utsatt ved behandlingen av B.innst.S.nr.13 (1994-1995). Regjeringen legger i proposisjonen frem forslag til nytt vedtak for vektårsavgiften som i hovedsak er av teknisk karakter, jf. forslag til vedtak XXII.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak.

       Komiteen fremmer følgende forslag:

11.5 KAP. 5700 FOLKETRYGDENS INNTEKTER

Post 71 Trygdeavgift

       Komiteen viser til at Regjeringen i St.prp. nr. 1 fremmet forslag om bevilgning med 36.150.000.000 kroner for 1995. I proposisjonen foreslås at dette anslaget nedsettes med 50 mill. kroner.

       Komiteen viser til at komiteen har vedtatt å utsette behandlingen av Ot.prp. nr. 19 (1994-1995) , jf. pkt. 3.1.10. Komiteen viser til svar fra finansministeren 15.12.94, sitert under pkt. 11.1 kap. 5501 foran hvor det fremgår at provenyet under post 71 etter dette bør nedsettes med 80 mill. kroner, dvs. samlet nedsatt med 130 mill. kroner i forhold til Gul bok.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, tar dette til etterretning og fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til sitt forslag om å øke trygdeavgiften med 1 prosentpoeng kombinert med en øking i minstefradragsats til 27 % Disse medlemmer mener at folketrygdens inntektsside bør styrkes.

       Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

       For året 1995 skal folketrygdavgiften svarast etter følgjande satsar:

       Avgift av næringsinntekt (anna ervervsinntekt) i jord- og skogbruk over 8,8 % av inntekta skal dekkast med tilskot knytt til jordbruksoppgjeret.

       Næringsinntektene i denne samanhengen inntekt som nemnd i føresegner givne av Finansdepartementet 5. oktober 1970 om levering av årsoppgåve og om avgiftsfrie uttak i jordbruk med attåtnæringar og skogbruk.

       Minstefradragssatsen settes til 27 % »

       På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

Post 72 Arbeidsgiveravgift

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til merknader for Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti og for Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti.

       Flertallet fremmer følgende forslag:

       « Arbeidsgiveravgift til første ledd b) skal lyde:

       Når arbeidstakaren i 1995 er skattepliktig som nemnd i a første ledd til ein kommune i Troms fylke som ikkje er blant dei nemnde i a første ledd, eller til ein kommune i Nordland fylke, eller til kommunane Flatanger, Fosnes, Grong, Høylandet, Leka, Lierne, Namsos, Namdalseid, Namsskogan, Nærøy, Overhalla, Røyrvik og Vikna i Nord-Trøndelag fylke (sone IV): 5,10 %

       Til første ledd c) skal lyde:

       Når arbeidstakaren i 1995 er skattepliktig som nemnd i a første ledd til ein kommune som går inn under § 1 nr. 2 i forskrifter om avgrensing av det geografiske verkeområdet for dei disstriktspolitiske verkemidla, fastsett ved kgl. res. av 23. oktober 1992, med unntak av kommune som nemnd under a og b ovanfor (sone III): 6,40 %

       Til første ledd d) skal lyde:

       Når arbeidstakaren i 1995 er skattepliktig som nemnd i a første ledd til ein kommune som er peika ut av Kommunaldepartementet i særskilt vedtak eller som går inn under § 1 nr. 3 i kgl. res. av 23. oktober 1992 (sone II): 10,60 %

       Til første ledd e) skal lyde:

       Ellers (sone I) skal satsen vera 14,1 %. Denne satsen skal leggjast til grunn for arbeidsgivaravgift fastsett i kongeleg resolusjon med heimel nedanfor i II, og reglane i folketrygdlova § 17-4 tredje ledd. »

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til sine merknader om å redusere arbeidsgiveravgiften framfor redusert investeringsavgift i pkt. 3.2.3.4 i denne innstilling. Disse medlemmer mener det er særlig viktig til å stimulere til å ansette ungdom og vil peke på at en særlig reduksjon i arbeidsgiveravgiften for ungdom vil gi treffsikkerhet og god effekt i forhold til den samfunnsutfordring det er å redusere ledigheten blant ungdom.

       Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

       « Arbeidsgiveravgiften for ansatte som er under 25 år senkes med 3 prosentpoeng i alle soner med positiv sats »

       Disse medlemmer vil subsidiært støtte en generell reduksjon i arbeidsgiveravgiftssatsen på 0,2 prosentpoeng.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil foreslå å redusere arbeidsgiveravgiften som en del av tiltakene for å styrke tilliten til norsk økonomi etter Norges nei til EU. Dette vil)4 sammen med lettelser i investeringsavgift og formuesskatt samt høyere avskrivningssats for produksjonsutstyr, bidra til å gjøre det mer attraktivt å investere og utvikle bedrifter i Norge. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme forslag om å redusere arbeidsgiveravgiften med 0,5 % i sone 1 og 0,25 % i sone 2-4. En slik differensiering i lettelsene må sees på bakgrunn av at satsforskjellen på sone 1 og sone 2-4 er betydelig og at det er et mål over tid å redusere forskjellen mellom disse.

       Disse medlemmer tar på denne bakgrunn opp følgende forslag:

       « Arbeidsgivaravgift til første ledd b):

       Når arbeidstakaren i 1995 er skattepliktig som nemnd i a første ledd til ein kommune i Troms fylke som ikkje er blant dei nemnde i a første ledd, eller til ein kommune i Nordland fylke, eller til kommunane Flatanger, Fosnes, Grong, Høylandet, Leka, Lierne, Namsos, Namdalseid, Namsskogan, Nærøy, Overhalla, Røyrvik og Vikna i Nord-Trøndelag fylke (sone IV): 5,05 %

       Til første ledd c):

       Når arbeidstakaren i 1995 er skattepliktig som nemnd i a første ledd til ein kommune som går inn under § 1 nr. 2 i forskrifter om avgrensing av det geografiske verkeområdet for dei distriktspolitiske verkemidla, fastsett ved kgl. res. av 23. oktober 1992, med unntak av kommune som nemnd under a og b ovanfor (sone III): 6,35 %

       Til første ledd d):

       Når arbeidstakaren i 1995 er skattepliktig som nemnd i a første ledd til ein kommune som er peika ut av Kommunaldepartementet i særskilt vedtak eller som går inn under § 1 nr. 3 i kgl. res. av 23. oktober 1992 (sone II): 10,55 %

       Til første ledd e):

       Elles (sone I) skal satsen vera 13,8 %. Denne satsen skal leggjast til grunn for arbeidsgivaravgift fastsett i kongeleg resolusjon med heimel nedanfor i II, og arbeidsgivaravgift for statsforvaltninga etter reglane i folketrygdlova § 17-4 tredje ledd. »

       Disse medlemmer mener gevinster av arbeidsgiveravgiftsnedsettelsen skal trekkes inn fra offentlig sektor og fremmer følgende forslag:

       « Stortinget gir Regjeringen i fullmakt å spare inn 0,5 % på alle 01-poster slik at gevinsten ved senking av arbeidsgiveravgiften trekkes inn. »

       Komiteens medlem fra Venstre viser til sitt forslag om å redusere arbeidsgiveravgiften med 1,5 %. Det forutsettes at innsparingen i offentlig sektor trekkes inn.

       Komiteens medlem fra Venstre viser til sine merknader om tiltak for næringslivet, og går inn for å redusere arbeidsgiveravgiften med 1,5 % i alle soner.

       Dette medlem tar opp følgende forslag:

       « Arbeidsgivaravgift til første ledd b):

       Når arbeidstakaren i 1995 er skattepliktig som nemnd i a første ledd til ein kommune i Troms fylke som ikkje er blant dei nemnde i a første ledd, eller til ein kommune i Nordland fylke, eller til kommunane Flatanger, Fosnes, Grong, Høylandet, Leka, Lierne, Namsos, Namdalseid, Namsskogan, Nærøy, Overhalla, Røyrvik og Vikna i Nord-Trøndelag fylke (sone IV): 3,8 %

       Til første ledd c):

       Når arbeidstakaren i 1995 er skattepliktig som nemnd i a første ledd til ein kommune som går inn under § 1 nr. 2 i forskrifter om avgrensing av det geografiske verkeområdet for dei distriktspolitiske verkemidla, fastsett ved kgl. res. av 23. oktober 1992, med unntak av kommune som nemnd under a og b ovanfor (sone III): 5,1 %

       Til første ledd d):

       Når arbeidstakaren i 1995 er skattepliktig som nemnd i a første ledd til ein kommune som er peika ut av Kommunaldepartementet i særskilt vedtak eller som går inn under § 1 nr. 3 i kgl. res. av 23. oktober 1992 (sone II): 9,3 %

       Til første ledd e):

       Elles (sone I) skal satsen vera 12,8 %. Denne satsen skal leggjast til grunn for arbeidsgivaravgift fastsett i kongeleg resolusjon med heimel nedanfor i II, og arbeidsgivaravgift for statsforvaltninga etter reglane i folketrygdlova § 17-4 tredje ledd. »

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, viser til sitt alternative budsjettopplegg som innebærer 2 prosentpoengs reduksjon i arbeidsgiveravgiften i Sone 1. Innsparing i kommuner og fylkeskommuner som følge av avgiftsreduksjonen trekkes inn ved tilsvarende reduksjon i rammetilskuddene.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       b.

       « e) Elles (sone 1) skal satsen vera 12,3 % »

11.6 KAP. 5999 STATLÅNEMIDLER

       Komiteen tar til etterretning at kap. 5999 Statlånemidler i samsvar med komiteens tilrådning i denne innstilling bevilges med kr 13.658.200.000.