| |
De hovedoppgaver Utenriksdepartementet står overfor beskrives i proposisjonen som følger:
| - | Trygge norsk sikkerhet gjennom det transatlantiske samarbeidet i NATO, NACC, PFP, OSSE, og gjennom Den vesteuropeiske union (VEU), samt ved økt kontakt med reformlandene i øst. Barentssamarbeidet gis høy prioritet. |
| - | Bidra til stabilitet i Europa og Europas nærområder som Midt-Østen. |
| - | Bidra til å sikre næringsgrunnlaget og sysselsetting i Norge, ved å fremme norske næringsinteresser overfor utlandet gjennom nasjonale virkemidler, EØS, EFTA, bedrede rammebetingelser for verdenshandelen, ved å utvikle norsk skipsfart og ved å arbeide for tilfredsstillende internasjonale, økonomiske rammebetingelser. |
| - | Videreføre og trygge EØS-samarbeidet, styrke de øvrige forbindelsene med EU-landene og arbeide for å videreutvikle EFTA-samarbeidet med land i Sentral- og Øst-Europa. |
| - | Arbeide for å styrke WTO som det sentrale organ for internasjonal handel og handelspolitisk samarbeid. |
| - | Videreføre det nordiske samarbeidet og styrke de bilaterale forbindelser til de nordiske land og EUs medlemsland. |
| - | Styrke det internasjonale apparat for megling, konfliktløsning og fredsbevarende operasjoner, særlig gjennom FN og OSSE. |
| - | Opprettholde utviklingshjelp og humanitær bistand på et høyt nivå for å fremme økonomisk vekst og sosial utvikling i utviklingslandene. |
| - | Arbeide for en internasjonal miljø-, ressurs- og energipolitikk som fremmer en bærekraftig utvikling. |
| - | Arbeide for at befolkningen gjennom økt åpenhet og informasjon gis mulighet for å delta i debatten om Norges interesser og rolle i det internasjonale samfunnet. |
| - | Fremme utviklingen av skipsfarten og den øvrige maritime sektor. |
Regjeringen foreslår i proposisjonen at det for 1996 bevilges 2.875.500.000 kroner til programområde 02. Utenriksformål, handel og skipsfart, mot 3.022.640.000 kroner for 1995.
Det fremholdes i proposisjonen at Regjeringen vil følge opp arbeidet for styrket sikkerhet og stabilitet i Europa. Det vil bli lagt vekt på nordiske nærområder, og på de ikke-militære sikkerhetsutfordringer. Regjeringen vil bidra til politisk og økonomisk stabilitet i Russland og til en positiv utvikling av samarbeidet mellom Russland og resten av Europa, bl.a. innenfor rammen av Barentssamarbeidet. NATO, NACC/Partnerskap for fred, OSSE, VEU og EU utgjør de sentrale sikkerhetsmessige samarbeidsinstrumenter. Regjeringen legger stor vekt på samarbeidet i NATO og de transatlantiske forbindelsene.
For Regjeringen er det en viktig løpende oppgave å integrere nytt regelverk i EØS-avtalen, slik at norsk næringsliv har tilgang til vårt dominerende marked på samme vilkår som våre konkurrenter. Regjeringen vil bruke Norges EFTA- medlemskap til å føre en aktiv politikk for integrasjon på tvers av det gamle skille mellom øst og vest i Europa.
Det fremholdes videre i proposisjonen at størsteparten av midlene under Handlingsprogrammet for Øst-Europa vil bli satt inn i prosjekter som fremmer en markedsøkonomisk næringsutvikling og infrastruktur og som bidrar til å bedre miljøsituasjonen i Sentral- og Øst-Europa og SUS-landene. Nordvest-Russland vil som tidligere være det høyest prioriterte geografiske området, fulgt av de baltiske stater og Polen.
Regjeringen legger stor vekt på å iverksette Handlingsplanen for oppfølging av St.meld. nr. 34 (1993-1994) om atomvirksomhet og kjemiske våpen i våre nordlige nærområder.
Norge vil bidra aktivt til at det nye og utvidete multilaterale regelverk for verdenshandelen innenfor Verdens Handelsorganisasjon (WTO) blir fullt ut iverksatt.
Arbeidet med å bistå norsk næringsliv og norske næringsinteresser på våre viktigste eksportmarkeder vil bli videreført med om lag dagens omfang. Norges Eksportråd som det sentrale, nasjonale organ for eksportfremme vil bli organisert som en stiftelse. De ulike institusjoner i uteapparatet som er bærebjelken i det eksportfremmende apparat, vil samle sin aktivitet på utenriksstasjonene.
Innen presse-, kultur- og informasjonsområdet er det en hovedoppgave å utnytte den profileringsgevinst man oppnåde gjennom Lillehammer-OL. Kulturprofilering i utlandet bør i større grad enn tidligere ses i sammenheng med utvikling av kultursektoren som næringsvirksomhet med eksportpotensiale. Arbeidet med profilering og kommersiell eksport bør kombineres der dette er mulig.
Under programområde 03. Utviklingshjelp foreslås det for 1996 bevilget 8.572.300.000 kroner mot 7.915.600.000 kroner for 1995. Økningen utgjør 657.000.000 kroner, eller om lag 8 % i forhold til 1995.
Det fremholdes i proposisjonen at Regjeringen i 1996 innenfor programområde 03 vil legge spesiell vekt på hjelp til flyktninger og menneskerettigheter, miljøtiltak, med særlig vekt på miljøproblemene i Asia, sosiale tiltak, med særlig vekt på helsetiltak og grunnutdanning, spesielt for kvinner og barn, og bistand til Afrika.
For å følge opp Regjeringens helhetlige flyktningepolitikk foreslås bevilget 1.216.000.000 kroner, tilsvarende 14,2 % av bistandsbudsjettet til menneskerettigheter og flyktninger utenlands. Dette er en økning på ca 29 %, tilsvarende 275.000.000 kroner i forhold til 1995.
Det anslås at om lag 1.565 mill. kroner, tilsvarende 18,3 % av bistandsbudsjettet for 1996, vil gå til ulike miljørelaterte formål. Dette er en økning på ca 240 mill. kroner, tilsvarende 18 % i forhold til 1995. Økningen rettes særlig mot det utvidete samarbeidet som ble innledet i 1995 på miljøsektoren med land i Asia. Midlene skal brukes på områder der Norge har særlig kompetanse.
Det anslås at om lag 1.650 mill. kroner, tilsvarende 19,2 % av bistandsbudsjettet for 1996, vil gå til såkalte sosiale formål. Dette er en økning på ca 250 mill. kroner i forhold til 1995. I samsvar med anbefalingene fra befolkningskonferansen i Kairo, det sosiale toppmøtet i København og resultatene fra kvinnekonferansen i Beijing legges det i 1996-budsjettet sterkere vekt på sosiale tiltak som primærhelse og grunnutdanning, spesielt med innsats rettet mot kvinner og barn. Denne satsingen skjer både gjennom multilaterale bistandsorganisasjoner og i det bilaterale bistandssamarbeidet. Når det gjelder satsingen på barn legges det spesielt vekt på grunnutdanning, helse og utsatte barnegrupper herunder tiltak mot barnearbeid.
Den samlede bistanden til Afrika foreslås opprettholdt på et høyt nivå. Den økonomiske krisen fortsetter i mange land på kontinentet. Fattigdomsproblemene er betydelige samtidig som det gjennomføres omfattende økonomiske og politiske endringer. Om lag 1,5 mrd. kroner er foreslått over det bilaterale kapitlet. De multilaterale organisasjonene som mottar de største norske bidragene (UNDP, IDA, UNICEF og UNFPA) legger hovedvekten på de fattigste land, noe som betyr at også en stor del av deres ressurser konsentreres om Afrika. Norge er aktiv pådriver i organisasjonenes styrer for en slik utvikling. Mesteparten av norsk gjeldslette blir kanalisert til Afrika. Dessuten mottar Afrika betydelige midler gjennom næringslivsordningene, særbevilgningene og frivillige organisasjoner. I tillegg til programlandene vil en særlig støtte opp om arbeidet for en positiv utvikling i Sør-Afrika, Etiopia, Eritrea, Uganda og Angola.