B.innst.S.nr.3 (1995-1996)
Innstilling fra utenrikskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 1996 vedkommende Utenriksdepartementet m.v.

IV. Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitler

       Når det gjelder de budsjettkapitler og poster som verken er nevnt nedenfor eller i komiteens alminnelige merknader, har komiteen ingen merknader til disse og slutter seg til de fremlagte budsjettforslag.

UTENRIKSDEPARTEMENTET

Kap. 100 Utenriksdepartementet

       Under dette kapitlet er det i St.prp. nr. 1 foreslått bevilget 260.436.000 kroner, mot 250.205.000 kroner for 1995. Kapitlet dekker lønns- og driftsutgifter for Utenriksdepartementets administrasjon under 02-området.

       11 tidsbegrensede stillinger hvorav 8 stillinger som oversettere foreslås omgjort til faste stillinger. 7 tidsbegrensede stillinger foreslås forlenget i ytterligere to år. 39 oversetterstillinger foreslås inndratt.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, slutter seg til bevilgningsforslaget.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiets forslag til budsjett for Utenriksdepartementet kraftig reduserer byråkratiets arbeidsoppgaver. Dette kombinert med forsiktig effektivisering og rasjonalisering, tilsier en betydelig rimeligere drift. Kapitlet foreslås som følge av dette redusert med til sammen 65 mill. kroner.

Kap. 101 Utenriksrepresentasjon

       Under dette kapitlet foreslås bevilget 465.792.000 kroner, mot 446.801.000 kroner for inneværende år. Kapitlet dekker lønn, drift og investering ved utenriksstasjoner. Det foreslås opprettet ny ambassade i Hanoi fra 1. januar 1996. Det foreslås opprettet tre faste stillinger. To tidsbegrensede stillinger foreslås forlenget i ytterligere 2 år. En stillingshjemmel foreslås overført fra Administrasjonsdepartementet.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, slutter seg til bevilgningsforslaget.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle bemerkninger, og foreslår en reduksjon på i alt 115 mill. kroner.

Kap. 102 Særavtale i utenrikstjenesten

       Under dette kapitlet foreslås bevilget 117.557.000 kroner mot 113.292.000 kroner for 1995. Økningen har i hovedtrekk sammenheng med justering av gjennomsnittlig pris- og valutakursutvikling i tjenestelandene i perioden 1993-94.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, slutter seg til bevilgningsforslaget.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle bemerkninger og foreslår en reduksjon på i alt 30 mill. kroner.

Kap. 115 Presse-, kultur- og informasjonsformål

       Under dette kapitlet foreslås bevilget 55.575.000 kroner mot 52.575.000 kroner for 1995. Bevilgningen dekker utgifter til kulturrepresentasjon i utlandet, Norgesprofilering, presseformål, informasjon til det norske samfunn, norskundervisning på universitetsnivå samt enkelte stipendformål.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, slutter seg til bevilgningsforslaget.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle bemerkninger og foreslår en reduksjon på i alt 20 mill. kroner. Subsidiært støttes flertallets forslag.

Kap. 116 Deltaking i internasjonale organisasjoner

       Under dette kapittel foreslås bevilget 748.600.000 kroner, mot 629.000.000 kroner for 1995.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til bevilgningsforslaget.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at årets bevilgninger til De forente nasjoner økes i forhold til i fjor, men vil understreke at denne posten opplevde et kraftig kutt ved fjorårets budsjett. FNs engasjement verden over er fortsatt økende og dette medlem ønsker derfor å øke støtten til FN med 14 mill. kroner.

       Dette medlem mener det er viktig at Norge ikke senker sitt ambisjonsnivå når det gjelder støtte til FNs særorganisasjoner. FN har store problemer med å finansiere sine oppdrag fordi flere land kutter sin støtte til FN. For å gi et viktig signal til verden bør Norge følge opp sine muntlige forslag med å gi økt støtte til FNs særorganisasjoner med 3 mill. kroner.

       Dette medlem viser til den viktige rolle OSSE vil spille som et alleuropeisk samarbeidsforum i den tiden som kommer. OSSE er den eneste organisasjon for sikkerhetssamarbeid som har alle de europeiske land som medlemmer. Det er derfor gjennom OSSE Norge bør søke sin europeiske sikkerhetsforankring. Dette medlem foreslår at bevilgningen til OSSE økes med 3 mill. kroner.

       For kap. 116 Deltaking i internasjonale organisasjoner under ett foreslår dette medlem å bevilge 768,6 mill. kroner, fordelt med 37 mill. kroner under post 11 Varer og tjenester, 228,5 mill. kroner under post 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner og 503,1 mill. kroner under post 71 Tilskudd til internasjonale økonomiske organisasjoner.

Kap. 118 Internasjonal bistand

       Under dette kapittel foreslås bevilget 537.964.000 kroner, mot 729.700.000 kroner for 1995.

       Komiteen viser til sine merknader i innstilling om atomvirksomhet og kjemiske våpen i våre nordlige nærområder ( Innst.S.nr.189 (1993-1994)). Arbeidet med disse alvorlige miljøtruslene må ha meget høy prioritet også i fremtiden. Komiteen viser til at man de siste årene, bl.a. gjennom Bellonas arbeid, har fremskaffet betydelig kunnskap om forurensningssituasjonen i nordvest Russland, og de helse og miljøproblemer dette medfører.

       Komiteen vil understreke viktigheten av at dette arbeidet videreføres, samtidig som en identifiserer prosjekter av så vel reparerende som forebyggende karakter.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringens forslag til bevilgning på postene for tiltak overfor Øst-Europa (postene 72, 73 og 75) samlet betyr en reduksjon i innsatsen på dette området.

       Disse medlemmer mener dette er uheldig, og foreslår derfor en økning i bevilgningen på 60 mill. kroner for å opprettholde innsatsen. Det foreslås å øke bevilgningen med hhv. 10 mill. kroner på post 72 (demokratitiltak), og 50 mill. kroner på post 73 (miljøtiltak).

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine generelle merknader om behovet for å bidra aktivt til å støtte utviklingen i Øst-Europa med hovedvekt på Nordvest-Russland og Baltikum. Disse medlemmer mener det er behov for å opprettholde og styrke handlingsprogrammet for Øst-Europa, og at bevilgningene derfor ikke bør trappes ned, slik Regjeringen legger opp til. Disse medlemmer vil derfor foreslå høyere bevilgninger enn Regjeringen til så vel demokratitiltak som prosjektstøtte og miljøtiltak. I alt foreslår disse medlemmer at kap. 118 Internasjonal bistand økes med 140 mill. kroner og bevilges med 677.964.000 kroner. Disse medlemmer viser for øvrig til den kommende behandling av St.meld. nr. 47 (1995-1996) Om Handlingsprogrammet for Øst-Europa.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti legger stor vekt på et aktivt arbeid for å trygge reformprosessen i Øst-Europa og i det tidligere Sovjetunionen. Dette medlem mener det er viktig å videreføre det nivået for innsats som Stortinget har vedtatt, og vil peke på de mange presserende oppgaver som må løses. Dette medlem ønsker at kap. 118 Internasjonal bistand økes med 410 mill. kroner og bevilges med 947.964.000 kroner. Dette medlem foreslår at økningen fordeles slik: Post 72 Tiltak til støtte for demokrati, utvikling og nasjonal selvstendighet økes med 10 mill. kroner, Post 73 Miljøtiltak i Øst-Europa økes med 80 mill. kroner, Post 75 Prosjektsamarbeid økes med 200 mill. kroner, og Post 76 Internasjonale miljøtiltak økes med 120 mill. kroner.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti, foreslår en økning med 10 mill. kroner utover Regjeringens bevilgningsforslag til post 72 Tiltak til støtte for demokrati, utvikling og nasjonal selvstendighet, kan overføres. Posten skal da bevilges med kr 35.900.000.

       Flertallet fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter Regjeringens bevilgningsforslag, og fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti viser til de store miljøproblemene i flere østeuropeiske land, og foreslår å øke bevilgningen på post 73 (miljøtiltak) med 50 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti viser til den svært vanskelige miljøsituasjonen i flere østeuropeiske land. Mange av miljøproblemene disse landene sliter med er problemer som også påvirker Norge. En bedring av miljøsituasjonen er dessuten av stor betydning for disse landenes videre utvikling. Disse medlemmer vil spesielt peke på behovene for miljøinnsats i Nordvest-Russland og Baltikum. Disse medlemmer vil derfor fremme forslag om en økning på 80 mill. kroner utover Regjeringens bevilgningsforslag på post 73, Miljøtiltak i Øst-Europa. Disse medlemmer vil subsidiært stemme for Senterpartiets og Kristelig Folkepartis forslag om økning med 50 mill. kroner på denne posten.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre ønsker å opprettholde post 75 til prosjektsamarbeid om lag uendret fra 95 til 96 og foreslår derfor en økning med 50 mill. kroner på denne posten.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti går inn for at Norges bidrag til FNs globale klimafond (GEF) og fondet som er etablert under Montrealprotokollen skal finansieres under kap. 118 post 76, i samsvar med tidligere praksis. Denne linje er begrunnet ut fra « addisjonalitetsprinsippet », det vil si at bidrag til globale miljøtiltak ikke skal dekkes over bistandsbudsjettene, men over bevilgninger til utenriksformål. Disse medlemmer er ikke enig med Regjeringens forslag om et linjeskifte på dette punkt, og viser til mer utførlige merknader om dette under kap. 173 post 70.

       Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen om å foreta en omfordeling på Utenriksdepartementets budsjett slik at kap. 118 post 76, økes med 51,5 mill. kroner mot at kap. 173 post 70, reduseres med samme beløp. »

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til den viktige rolle Norge har spilt i internasjonale miljøspørsmål tidligere. Norge har lange tradisjoner i internasjonalt miljøarbeid, og dette bør også gjenspeiles i fremlegget til budsjett.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet foreslår en reduksjon på 517 mill. kroner på dette kapittel.

Kap. 121 Eksportfremmende tiltak

       Under dette kapittel foreslås bevilget 230.504.000 kroner mot 218.504.000 kroner for 1995. Bevilgningen anvendes til driftstilskudd for Norges Eksportråd og til eksportfremmende tiltak i Utenriksdepartementets og Eksportrådets regi. Midler til dekning av GIEKs erstatningsutbetalinger inngår også i bevilgningen.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Høyre, støtter bevilgningsforslaget.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at strukturen i norsk næringsliv preges av et stort innslag av små og mellomstore bedrifter. Disse bedriftene mangler ofte kompetanse og tradisjon for markedsføring, og kan derfor ikke utnytte muligheter som foreligger for salg og eksport av varer og tjenester. En slik struktur tilsier et behov for aktivt samspill mellom bedrifter og offentlige myndigheter, noe som bl.a. kommer til uttrykk i eksportrettede tiltak i regi av Norges Eksportråd.

       Eksporten fra Norge har de siste årene økt betydelig. Dette skyldes ikke bare økt salg av olje og gass, men også av tradisjonelle eksportvarer. Det er viktig å følge opp, og å styrke denne positive utviklingen.

       Disse medlemmer har merket seg at bevilgningene til eksportfremmende tiltak i årets statsbudsjett er foreslått økt med 12 mill. kroner i forhold til B.innst.S.nr.III (1994-1995). Midlene anvendes som driftstilskudd for Norges Eksportråd og til eksportfremmende prosjekter i Utenriksdepartementets og Norges Eksportråds regi. Midler til dekning av GIEKs erstatningsutbetalinger under anbudsgarantiordningen og til utenrikstjenestens eksportfremmende tiltak inngår også i denne bevilgningen.

       Disse medlemmer mener de er viktig at Norges Eksportråd sikres muligheter til å følge opp eksportprogrammet for små og mellomstore bedrifter, eksportkampanjen og strategitiltakene. Særlig vil disse medlemmer framheve betydningen av det langsiktige strategiske eksportarbeidet. Disse medlemmer vil derfor foreslå at strategitiltakene tilføres 5 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til den viktige rolle eksporten spiller for velferd og sysselsetting, og den utsatte posisjon Norge har når det gjelder handel med utlandet. Disse medlemmer påpeker behovet for et sterkt og aktivt engasjement fra Eksportrådet for å fremme norske næringslivsinteresser, især små- og mellomstore bedrifters hensyn, i utlandet. Eksportrådet er inne i en krevende omstillingsprosess som setter store krav til organisasjonen. Disse medlemmer understreker at omstillingsarbeidet må ikke gå ut over engasjementet ute, som snarere må styrkes. I denne sammenheng vil disse medlemmer vise til behovet for å koordinere Norges aktiviteter ved ambassadene, deriblant eksportaktivitetene, men påpeke at det her er snakk om en koordinering, ikke en integrering. Disse medlemmer vil understreke at Eksportrådet nå er en stiftelse i samarbeid mellom næringslivet og myndighetene. Stiftelsesformen gjør det naturlig å gi Eksportrådet nødvendig selvstendighet.

       Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn å øke kapitlet med 10 mill. kroner til Eksportrådets satsing ute, blant annet på stipendiater.

Kap. 140 Administrasjon av utviklingshjelpen

       Under dette kapitlet foreslås bevilget 65.780.000 kroner mot 57.380.000 kroner for 1995. Kapitlet dekker Utenriksdepartementets administrasjonsutgifter vedrørende bistanden. Det foreslås opprettet fire nye stillinger.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, støtter bevilgningsforslaget.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at behovet for administrasjon vil bli redusert med en mer konsentrert og mindre kvantitetsorientert bistandspolitikk. Disse medlemmer viser i den forbindelse til sine generelle merknader og foreslår at kapitlet reduseres med 10 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sin generelle bemerkning, og foreslår at kapitlet reduseres med 35 mill. kroner.

Kap. 141 Direktoratet for utviklingshjelp

       Under dette kapitlet foreslås bevilget 114.960.000 kroner mot 110.930.000 kroner for 1995.

       Kapitlet dekker NORADs administrasjonsutgifter inklusive lønns- og driftsutgifter for NORADs bistandsskole. Det foreslås opprettet to nye faste stillinger. En midlertidig stilling foreslås omgjort til fast stilling.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, støtter bevilgningsforslaget.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader under kapittel 140 og de generelle merknadene, og foreslår kapitlet redusert med 10 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sine forslag om en vesentlig reduksjon av den statlige utviklingshjelpen, og går derfor inn for at det administrative apparat, NORAD, reduserer sine utgifter. Dette medlem foreslår en reduksjon på 56 mill. kroner i dette kapitlet.

Kap. 142 Stedlige representasjoner

       Under dette kapitlet foreslås bevilget 125.610.000 kroner mot 122.598.000 kroner for 1995.

       Kapitlet dekker kostnadene relatert til NORADs utestasjoner.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, støtter bevilgningsforslaget.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader under kapitlene 140 og 141 og de generelle merknadene, og foreslår kapitlet redusert med 10 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet mener store deler av u-hjelpsbyråkratiet bør kunne nedlegges. Dette medlem foreslår derfor en reduksjon på 90 mill. kroner i dette kapittel, og støtter subsidiært Høyres forslag.

Kap. 143 Utenriksrepresentasjon, 03-området

       Under dette kapitlet foreslås bevilget 39.820.000 kroner mot 19.815.000 kroner for 1995. Økningen i forhold til 1995 har bl.a. sammenheng med at ODA-godkjente utgifter til etablering av ambassade i Hanoi er innarbeidet i forslaget.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, støtter bevilgningsforslaget.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet mener denne virksomheten bør reduseres med 20 mill. kroner.

Kap. 150 Bistand til Afrika

       Under dette kapitlet foreslås bevilget 1.493.000.000 kroner mot 1.418.000.000 kroner for 1995.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter bevilgningsforslaget.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at Stortinget tidligere har ønsket å forsterke innsatsen overfor enkelte land som i dag ikke er hovedsamarbeidsland. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen nå foreslår en nedtrapping av landprogrammene mens regionbevilgningen styrkes. Disse medlemmer mener en omlegging av støtten bør diskuteres i forbindelse med Stortingets behandling av den bebudede bistandsmeldingen.

       Disse medlemmer viser til at mer av bistandsmidlene bør konsentreres til de afrikanske landene og at mer av bistanden bør rettes inn mot grunnbehov og bidra til sosial utjamning og demokratisering.

       Disse medlemmer vil foreslå at kap. 150 Bistand til Afrika økes med til sammen 100 mill. kroner, fordelt på post 72 Tilskudd til Zambia med kr 35.000.000, post 74 Tilskudd til Mosambik med kr 20.000.000, post 75 Tilskudd til Zimbabwe med kr 15.000.000, post 76 Tilskudd til Namibia med kr 10.000.000 og post 79.1 Tilskudd til langsiktige tiltak for den tørkerammede delen av Afrika med kr 20.000.000, og at kapitlet totalt bevilges med kr 1.593.000.000.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine generelle merknader og foreslår at kapitlet reduseres med 400 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at samarbeidet innenfor SADC anses som uhyre viktig for hele regionen. Dette medlem foreslår derfor at kap. 150 Bistand til Afrika, post 79.2 Tilskudd til regionalt samarbeid i det sørlige Afrika, SADCs aksjonsprogram, økes med 10 mill. kroner slik at kapitlet totalt bevilges med kr 1.503.000.000.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle bemerkninger og foreslår en samlet reduksjon på dette kapittel på 1.343 mill. kroner.

Kap. 151 Bistand til Asia

       Under dette kapitlet foreslås bevilget 335.000.000 kroner mot 330.000.000 for 1995.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, støtter bevilgningsforslaget.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine generelle merknader og foreslår at kapitlet reduseres med 120 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti mener det er viktig å opprettholde et høyt nivå på bistanden til de fattigste av Norges hovedsamarbeidsland i Asia. Det er derfor et feil signal Regjeringen sender ut når den i år kutter støtten til Bangladesh med 5 millioner kroner. Disse medlemmer foreslår å øke støtten til Bangladesh med 20 mill. kroner, slik at kap. 151 Bistand til Asia totalt bevilges med kr 355.000.000.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle bemerkninger og foreslår en samlet reduksjon på 270 mill. kroner, og at det bevilges 65 mill. kroner til Bangladesh.

Kap. 152 Bistand til Mellom-Amerika

       Under dette kapitlet foreslås bevilget 135.000.000 kroner, det samme som for 1995.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, støtter bevilgningsforslaget.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine generelle merknader og foreslår at kapitlet reduseres med 100 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til at bistand ofte går til de områder i verden som får størst oppmerksomhet i media, mens områder som det ikke er oppmerksomhet omkring lett kan « glemmes ». Dette medlem mener situasjonen i Nicaragua fremdeles er meget vanskelig og foreslår at støtten til landet økes med 10 mill. kroner.

       Dette medlem viser videre til at urbefolkningens kamp for menneskerettigheter, demokrati og utviklingsmuligheter fortsetter, og mye står ugjort. Dette medlem vil derfor foreslå at det bevilges penger slik at offentlige og private organisasjoner kan søke om midler for prosjekter som har som formål å bedre urbefolkningens levekår. Høyt prioritert bør urbefolkningens egne organisasjoner være. Dette medlem vil foreslå en bevilgning på 50 mill. kroner på en ny post til dette formål.

       Dette medlem foreslår dermed at kap. 152 Bistand til Mellom-Amerika totalt økes med kr 60.000.000 og bevilges med kr 195.000.000.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle bemerkninger, og foreslår en reduksjon med 135 mill. kroner dvs. at det ikke bevilges noe.

Kap. 153 Fredskorps

       Under dette kapitlet foreslås bevilget 59.000.000 kroner, det samme som for 1995.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter bevilgningsforslaget.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at Fredskorpset utgjør en viktig del av norsk bistand og at midlene til dette arbeidet bør økes. Disse medlemmer vil derfor foreslå at kapitlet økes med 5 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine generelle merknader og foreslår at kapitlet reduseres med 15 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle bemerkninger og foreslår en samlet reduksjon på 34 mill. kroner.

Kap. 154 Bistand til Midt-Østen

       Under dette kapitlet foreslås det bevilget 110.000.000 kroner, mot 104.192.000 kroner for 1995.

       Bevilgningen skal bidra til å støtte fremdriften i Midt-Østen- forhandlingene, samtidig som det er en prioritert oppgave å bidra til bedring av de økonomiske og sosiale forhold i de palestinske områdene.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, finner det fortsatt viktig at Norge støtter videreføringen av fredsprosessen i Midt- Østen ved å bidra til en positiv økonomisk utvikling i dette området. Dette er også begrunnet ut fra den sentrale rolle Norge har spilt i denne prosessen, bl.a. som formann i den internasjonale giverlandskomiteen (AHLC).

       Flertallet har merket seg at organiseringen på mottakersiden er blitt bedre, slik at en nå mer bevisst kan identifisere konkrete samarbeidsområder, hvor Norge har spesielle forutsetninger for å støtte.

       Flertallet vil likevel understreke viktigheten av at Regjeringen arbeider for størst mulig bredde i støtten til disse områdene, slik at flest mulige land deltar i denne innsatsen for fremme av fred og av de økonomiske og sosiale forhold i de palestinske områdene.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet ser det som positivt at det fortsatt legges opp til en blanding av direkte bistand og næringslivsordninger i utviklingen av de selvstyrte områdene.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti mener det er uheldig at man i bistandssammenheng blander direkte bistand og næringsbistand. Disse medlemmer viser til at den praksisen det nå legges opp til med en blanding av bunden og ubunden bistand ikke er i tråd med hovedprinsippene i norsk bistand. En slik budsjettpraksis vanskeliggjør blant annet Stortingets mulighet til å kontrollere omfanget av de midler som ytes som bunden bistand.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at fredsprosessen i Midt-Østen er helt avhengig av sterk internasjonal støtte, både politisk og økonomisk. Det er av avgjørende betydning for fred mellom palestinere og israelere at leveforholdene til palestinerne bedres raskt. Dette medlem foreslår derfor å øke støtten til palestinere med 60 mill. kroner, slik at kap. 154 Bistand til Midt-Østen totalt bevilges med kr 170.000.000.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet foreslår en reduksjon på 100 mill. kroner, dvs. at intet bevilges.

Kap. 160 Bilateral bistand administrert av internasjonale organisasjoner (multi-bi)

       Under dette kapitlet foreslås bevilget 203.550.000 kroner, mot 178.550.000 kroner for 1995.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine generelle merknader og foreslår at kapitlet reduseres med 50 mill. kroner, fordelt over post 71 og 72. Disse medlemmer ber Regjeringen foreta fordelingen av reduksjonen.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at denne type bistand er svært viktig og at Norge har et spesielt ansvar i denne sammenheng.

       Dette medlem kan imidlertid ikke følge alle Regjeringens forslag til prioriteringer i dette kapitlet og ønsker spesielt å redusere den store satsingen på Verdensbanken.

       Dette medlem mener at det arbeid som organisasjonene UNICEF og UNDP utfører er av stor betydning og mener derfor at bevilgningene til disse bør økes.

       Dette medlem mener at UNDCPs prosjekter er av så stor betydning at disse bør få mer støtte.

       Dette medlem foreslår derfor at kap. 160 Bilateral bistand administrert av internasjonale organisasjoner (multi-bi), post 70 Verdensbankgruppen og regionale utviklingsbanker, kan overføres, reduseres med kr 50.000.000 og post 71 FNs fond og programmer, kan overføres, økes med kr 20.000.000, slik at kapitlet totalt reduseres med kr 30.000.000 og bevilges med kr 173.550.000.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle bemerkninger og foreslår en reduksjon på til sammen 90 mill. kroner. Subsidiært støttes Høyres forslag.

Kap. 161 Multilateral bistand under De forente nasjoner (FN) og relaterte organisasjoner

       Under dette kapitlet foreslås bevilget 1.359.652.000 kroner, mot 1.273.900.000 kroner for 1995.

       Komiteen mener Norge bør være en pådriver i arbeidet for reformer i FN-systemet som kan gjøre organisasjonens innsats på bistandsområdet mer handlingsrettet og mindre byråkratisk.

       Komiteen viser til at UNDP har gjennomgått endringer de siste årene som bør sette organisasjonen i stand til å være en viktig koordinator for FNs utviklingsarbeid. Slike endringer bør konkretiseres videre og følges opp i forhold til bistandsarbeidet i andre deler av FN, hvor behovet for reformer er stort.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter bevilgningsforslaget.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti ser det som positivt at bevilgningene til FN og relaterte organisasjoner økes. Det er nødvendig å gi FNs arbeid med utviklingsspørsmål større slagkraft og å gjøre FN i bedre stand til å møte de store utfordringene på dette området. Disse medlemmer mener det er nødvendig å styrke FN- organisasjonens økonomi ytterligere og vil foreslå økte bevilgninger på dette området.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti foreslår at kap. 161 Multilateral bistand under De forente nasjoner (FN) og relaterte organisasjoner, post 70 Tilskudd til FNs utviklingsprogram (UNDP) og underliggende fond økes med kr 50.000.000.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine generelle merknader og foreslår at kapitlet reduseres med til sammen 300 mill. kroner. Disse medlemmer ber Regjeringen foreta fordelingen av reduksjonen over de ulike postene under kapitlet.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti foreslår at kap. 161 Multilateral bistand under De forente nasjoner (FN) og relaterte organisasjoner, post 70 Tilskudd til FNs utviklingsprogram (UNDP) og underliggende fond, underpost 70.1 FNs utviklingsprogram og underliggende fond, økes med kr 100.000.000, slik at kapitlet totalt bevilges med kr 1.459.652.000.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle bemerkninger og foreslår en samlet reduksjon på 1.200 mill. kroner. Subsidiært støttes Høyres forslag.

Kap. 163 Multilateral bistand under internasjonale finansieringsinstitusjoner

       Under dette kapitlet foreslås det en bevilgning på 827.000.000 kroner, mot 874.460.000 kroner for 1995.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, støtter bevilgningsforslaget.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til behovet for reformer i Verdensbankens og IMFs arbeid. Fortsatt går betydelige midler til gjennomføringen av økonomiske reformprogram som fører til negative sosiale og fordelingsmessige virkninger i det enkelte land. Disse medlemmer er kritisk til en slik bruk av penger og mener at denne bevilgningen bør reduseres med 100 mill. kroner som i stedet benyttes til gjeldslettetiltak kap. 184 post 71.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle bemerkninger og foreslår en samlet reduksjon på 827 mill. kroner, dvs. at intet bevilges.

Kap. 164 Tilskudd til andre internasjonale organisasjoner

       Under dette kapitlet foreslås bevilget 66.250.000 kroner, mot 50.200.000 kroner for 1995.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter bevilgningsforslaget.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil understreke det viktige arbeidet disse organisasjonene utfører og vil foreslå at det innenfor post 74 gis rom for 2,5 mill. kroner ekstra til Worldview International.

       Disse medlemmer mener kap. 164 Tilskudd til andre internasjonale organisasjoner totalt bør økes med 8 mill. kroner. Økningen foreslås fordelt på post 70 Tilskudd til Den internasjonale føderasjon for familieplanlegging (IPPF) med 3 mill. kroner, og post 74 Tilskudd til informasjons- og kommunikasjonsprosjekter og aktiviteter i eller for utviklingsland med 5 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine generelle merknader og foreslår at kapitlet reduseres med 10 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle bemerkninger og foreslår en samlet reduksjon på 50 mill. kroner. Subsidiært støttes Høyres forslag.

Kap. 170 Opplysningsarbeid

       Under dette kapitlet foreslås bevilget 8.000.000 kroner, det samme som for 1995.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at opplysningsarbeidet om nord-sør spørsmål skal bygge på et helhetlig perspektiv hvor målsettingen om å bidra til kritisk engasjement og debatt står sentralt. Et bredt og utadrettet opplysningsarbeid om grunnleggende spørsmål i nord-sør samarbeidet bør prioriteres. Dette gjelder også for opplysningsvirksomhet i NORADs egen regi.

       Disse medlemmer støtter bevilgningsforslaget.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine generelle merknader og foreslår at kapitlet reduseres med 4 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle bemerkninger og foreslår at det ikke bevilges midler, dvs. en reduksjon på 8 mill. kroner.

Kap. 171 Tilskudd til organisasjoners opplysningsarbeid

       Under dette kapitlet foreslås bevilget 27.500.000 kroner, mot 28.600.000 kroner for 1995.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter bevilgningsforslaget.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at en rekke organisasjoner driver et viktig opplysningsarbeid om nord-sør spørsmål. Dette arbeidet bør ha et bredt og kritisk perspektiv. Samtidig må arbeidet skje på organisasjonenes premisser og ut fra det mangfold og den egenart organisasjonene representerer.

       Disse medlemmer vil foreslå en ny post under dette kapitlet med bevilgning til IPS Norge. Disse medlemmer foreslår å bevilge 32,5 mill. kroner under kap. 170 Opplysningsarbeid, fordelt med 15,5 mill. kroner under post 70 Tilskudd til organisasjoner med FN-tilknytning, 16 mill. kroner under post 72 Andre organisasjoners opplysningsarbeid, og 1 mill. kroner under post 73 Tilskudd til IPS (3. Verdenspressebyrå) i Norge.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine generelle merknader og foreslår at kapitlet reduseres med 9 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle bemerkninger og foreslår en reduksjon på 20 mill. kroner.

Kap. 173 Særskilte støtteordninger

       Under dette kapitlet foreslås bevilget 509.000.000 kroner, mot 268.000.000 kroner for 1995. Økningen skyldes i hovedsak forslag til økt bevilgning under underpost 70.1 Tilskudd til miljøverntiltak, og ny bevilgning under underpost 70.2 Tilskudd til særskilte miljøtiltak i Asia.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter bevilgningsforslaget.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti konstaterer at det representerer et linjeskifte når Regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 1996 åpner for at bistandsbudsjettene skal tappes for å finansiere internasjonale miljøtiltak som FNs globale « Klimafond » (GEF) og fondet som er etablert under Montreal-protokollen. For 1996 foreslår Regjeringen at det over kap. 173 post 70, skal tas 51,5 mill. kroner til å dekke 84 prosent av Norges bidrag til disse fondene, som tidligere er finansiert utenfor bistandsrammen over kap. 118 post 76: Internasjonale miljøtiltak. Stortinget og Regjeringen har tidligere framholdt at Norge nasjonalt og internasjonalt skal gå inn for at bidrag til internasjonale miljøfond ikke belastes bistandsbudsjettene, men kommer i tillegg. Dette « addisjonalitetsprinsippet » har stått sentralt i Norges internasjonale engasjement for miljø og utvikling.

       Disse medlemmer kan ikke se at det i St.prp. nr. 1 (1995-1996) er gitt noen begrunnelse for dette linjeskiftet, og vil inntil Stortinget har fått seg forelagt en akseptabel begrunnelse gå inn for at bidragene til de nevnte klimatiltak fortsatt bevilges utenom bistandsbudsjettet. Disse medlemmer vil derfor foreslå en økning av kap. 118 post 76, som gir rom for at bidragene til de nevnte klimafond dekkes under samme budsjettpost som tidligere.

       Disse medlemmer vil be om at Regjeringen gjør rede for norsk strategi på dette området i den forestående stortingsmelding om Sør-politikken på bakgrunn av Bistandskommisjonens rapport. Gjør Stortinget som Regjeringen nå foreslår, vil Norge miste troverdighet i internasjonale forhandlinger om hvorvidt globale miljøtiltak bør være addisjonelle eller om de skal finansieres ved å tappe de allerede for små bevilgningsrammer som industrilandene har avsatt til utviklingshjelp og nødhjelp.

       Disse medlemmer viser til at midler til klimafondet fortsatt må bevilges utenom bistandsbudsjettet og at disse medlemmer har fremmet forslag om dette. Disse medlemmer mener at dette, samt en vurdering av formålet med bevilgningene under kapittel 173, tilsier en omfordeling av bevilgningen under kapitlet, slik at post 70.2 reduseres med 50 mill. kroner og at post 70.1 økes med tilsvarende beløp.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen om å foreta en omfordeling på kap. 173 slik at post 70.2 reduseres med 50 mill. kroner og at post 70.1 økes med 50 mill. kroner. «

       Disse medlemmer viser til at det som regel er kvinner i utviklingsland som blir hardest rammet av de vanskelige leveforhold. Det er viktig at de særskilte støttetiltak for kvinner holdes på et høyt nivå, og derfor foreslår disse medlemmer å øke post 71 med 5 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Disse medlemmer viser til at mange utviklingsland er sterkt rammet av AIDS. AIDS rammer i dag både unge og gamle av begge kjønn, og arbeidet for å bekjempe virus må prioriteres. Derfor foreslår disse medlemmer å øke denne posten med 5 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine generelle merknader og foreslår at kapitlet reduseres med 70 mill. kroner. Disse medlemmer ber Regjeringen foreta fordelingen av reduksjonen over de ulike postene under kapitlet.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle bemerkninger og foreslår en reduksjon på 215 mill. kroner. Subsidiært støttes Høyres forslag.

Kap. 174 Støtte via private organisasjoner

       Under dette kapitlet foreslås bevilget 620.000.000 kroner, mot 600.000.000 kroner for 1995.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter bevilgningsforslaget.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at det gjennom lengre tid har vært et bredt flertall som ønsker at de private organisasjonene skal være en viktig kanal for norsk bistand.

       Disse medlemmer vil understreke at de frivillige organisasjonene gjør en god og verdifull innsats i nødhjelps- og utviklingsarbeid. De arbeider mye innen grunnbehovssektorene helse og utdanning, og bidrar også til sysselsettingsskapende virksomhet innenfor blant annet småindustri og håndverk. På grunnlag av lang erfaring og aktivisering av lokale kontakter og samarbeidsorganisasjoner i U-landene har de forutsetninger for å bidra til ressursmobilisering og aktiv deltakelse på mottakersiden. Deres innsats er i god overensstemmelse med prinsippene for norsk bistandspolitikk, og disse medlemmer mener derfor de frivillige organisasjonene er et viktig supplement til stat-til-stat-hjelpen.

       Disse medlemmer har videre merket seg at de private organisasjonenes bistand er sterkt målrettet mot fattige og undertrykte grupper. Organisasjonene har en bred kontaktflate i befolkningen, de utfører en stor innsamlingsinnsats i tillegg til å formidle offentlige bevilgninger og de driver et omfattende informasjonsarbeid om fattigdoms- og utviklingsproblemene. Disse medlemmer finner dette folkelige engasjement svært verdifullt.

       Disse medlemmer har merket seg at budsjettforslaget for 1996 innebærer en nominell økning på 3,3 % i bevilgningen til private organisasjoner, mens bistandsrammen som helhet øker med 8 % fra 1995 til 1996. Forslaget innebærer dermed at de private organisasjonene vil motta en synkende andel av bistandsbudsjettet.

       Disse medlemmer finner at det innen den totale bistandsrammen for 1996 bør være mulig å prioritere støtten via de private organisasjonene noe høyere.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet foreslår følgende:

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine generelle merknader og foreslår at kapitlet reduseres med 120 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti foreslår:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet mener at private organisasjoner fortrinnsvis bør drives for privat innsamlede midler, og foreslår kapitlet redusert med 450 mill. kroner. Subsidiært støttes Høyres forslag.

Kap. 175 Evaluering

       Under dette kapitlet foreslås bevilget 8.200.000 kroner, mot 10.200.000 kroner for 1995.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Høyre, støtter bevilgningsforslaget.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti ser på en grundig evaluering av bistandens resultater som en viktig forutsetning for en god bistandspolitikk. Disse medlemmer foreslår å bevilge 15,2 mill. kroner under kap. 175 Evaluering, fordelt på 0,3 mill. kroner under post 01 Lønn og godtgjørelser, og 14,9 mill. kroner under post 11 Varer og tjenester.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet mener at de opplysninger som alt foreligger om sløsing med u-hjelpsmidler gir et godt grunnlag for evaluering. Dette medlem vil dessuten peke at på også evaluering utføres av en profesjon som er interessert i å få oppdrag for store og godt betalende kunder, slik som NORAD. Dette medfører en stor fare for at evalueringene blir mer positive enn det er grunnlag for. Dette medlem foreslår at det ikke bevilges midler på dette kapitlet, dvs. en reduksjon på 8.200.000 kroner.

Kap. 176 Forskning og kompetansebygging

       Under dette kapitlet foreslås bevilget 166.300.000 kroner, mot 151.300.000 kroner for 1995.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, støtter bevilgningsforslaget.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at det i forbindelse med arbeidet med fjorårets budsjett ble foreslått en økning av dette kapitlet med 5 mill. kroner. Dette forslaget fikk ikke flertall. På årets budsjett økes imidlertid bevilgningene med 15 mill. kroner. Disse medlemmer slutter seg til bevilgningsforslaget fra Regjeringen, men vil bemerke at bevilgningene til forskning og kompetansebygging i større grad bør gå til institusjoner i utviklingsland.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine generelle merknader og foreslår at kapitlet reduseres med 66 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle bemerkninger og foreslår en reduksjon på 90 mill. kroner. Subsidiært støttes Høyres forslag.

Kap. 177 Faglig bistand

       Under dette kapitlet foreslås bevilget 84.500.000 kroner, mot 79.000.000 kroner for 1995.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, støtter bevilgningsforslaget.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine generelle merknader og foreslår at kapitlet reduseres med 20 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle bemerkninger og foreslår en reduksjon på i alt 70 mill. kroner. Subsidiært støttes Høyres forslag.

Kap. 180 Samarbeid med næringslivet

       Under dette kapitlet foreslås bevilget 401.000.000 kroner, mot 401.350.000 kroner for 1995.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter bevilgningsforslaget.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til sin holdning når det gjelder omfanget av næringslivsordningene og vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag til tilsagnsfullmakter som alternativ til innstillingens IX, kap. 180:

       « I 1996 bemyndiges Utenriksdepartementet til å gi tilsagn om støtte innenfor en akkumulert tilsagnsramme på følgende beløp:

       Disse medlemmer har merket seg at det i Regjeringens omtale av målene for låneordningen for utvikling av næringslivet i utviklingsland er gjort systematiske endringer siden budsjettproposisjonen for 1995. Referanser til den norske bedriftens samarbeidspartner i utviklingslandet er konsekvent tatt ut. Mens det tidligere het at ordningens formål var å « stimulere norske bedrifter til å etablere samarbeidsbedrifter i utviklingsland », heter det nå bare « bedrifter i utviklingsland ». Mens det før het at lån og garantier kunne gis til « samarbeidsprosjekter », heter det nå bare « prosjekter ». Der det før ble stilt krav til « den norske partners deltakelse » heter det nå bare « den norske bedriftens deltakelse ». Disse medlemmer savner en grunnleggende argumentasjon for fjerningen av joint-venture- og samarbeidsprinsippet for låneordningen, og vil uttrykke skepsis til at såvidt vesentlige endringer er gjort uten at Stortinget har blitt forelagt spørsmålet. Disse medlemmer mener at en drøfting av dette spørsmål bør skje i forbindelse med den bebudede stortingsmelding på bakgrunn av bistandskommisjonens rapport.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at næringslivsrettingen av norsk bistand har økt de siste årene. Store deler av de blandede kredittene går til prosjekt i noen få land i Asia og bidrar i liten grad til verdiskapning og produksjonsutvikling i de fattigste landene. Disse medlemmer ønsker derfor å redusere disse ordningenes betydning i bistandssammenheng. Disse medlemmer vil foreslå at kapitlet reduseres med 150 mill. kroner fordelt på postene 71 og 73.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre mener at det fortsatt er ønskelig å medvirke til eksport fra norske bedrifter til utviklingsfremmende prosjekter i utviklingsland, og viser til at det er stor interesse for ordningen med blandede kreditter i norsk næringsliv. Disse medlemmer mener at Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen til blandede kreditter med over 50 mill. kroner vil føre til lavere aktivitet fra norske bedrifter, som stilles i en vanskeligere konkurransemessig situasjon.

       Disse medlemmer foreslår på den bakgrunn å øke bevilgningen under post 71 med 50 mill. kroner, slik at kapitlet samlet bevilges med 451 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti foreslår å redusere bevilgningen til post 71 Tilskudd til blandede kreditter til utviklingsland med 150 mill kroner slik at intet bevilges. Dette medlem foreslår videre å redusere post 73 Parallellfinansiering med 106 mill. kroner, slik at kap. 180 Samarbeid med næringslivet samlet reduseres med 256 mill. kroner og bevilges med 145 mill. kroner.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle bemerkninger og foreslår at kapitlet reduseres med til sammen 353 mill. kroner. Subsidiært støttes flertallets forslag.

Kap. 181 Veiledning og støtte til utviklingsland ved eksport til Norge

       Under dette kapittel foreslås bevilget 8.000.000 kroner, det samme som for 1995.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet støtter bevilgningsforslaget.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti mener at en viktig forutsetning for at utviklingslandene skal komme ut av dagens alvorlige gjeldssituasjon og på sikt bli mindre avhengige av bistand, er at de får mulighet til å eksportere varer til de vestlige markedene. Veiledning og støtte til eksport til Norge er i så måte et viktig virkemiddel.

       Disse medlemmer foreslår at posten økes med 2 mill. kroner slik at bevilgningen blir 10 mill. kroner.

Kap. 184 Gjeldslettetiltak

       Under dette kapittel foreslås bevilget 180.000.000 kroner, mot 205.000.000 kroner for 1995.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter bevilgningsforslaget.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringen i Utenriksdepartementets budsjett - uten noen som helst begrunnelse - går inn for å endre på de retningslinjer som Regjeringen med stortingsflertallets godkjenning har fastlagt for dekningen av gjeldslettetiltak overfor utviklingsland. Disse medlemmer viser til at Regjeringen Brundtland, med støtte fra Arbeiderpartiet og Høyre i Stortinget, fastsatte retningslinjer for oppfølging av Parisklubb-avtaler om gjeldslettetiltak i 1992. Ifølge retningslinjene skulle dekning av gjeldslettetiltak knyttet til eksportkredittgarantier som NORAD i sin tid anbefalte kunne dekkes over bistandsbudsjettet. På den annen side skulle « ikkje- NORAD-tilrådde prosjekt i Parisklubbregi » ikke dekkes av bistandsbudsjettet, men under programområde 02 Utenriksformål.

       Disse medlemmer er ikke enig i Regjeringens forslag om at bistandsbudsjettet heretter skal belastes ved alle slike gjeldslettetiltak. Disse medlemmer vil minne om at disse gjeldslettetiltakene i all hovedsak gjelder garantitap som oppsto som følge av skipseksportkampanjen som ble gjennomført fra 1977 til 1980 for å sikre sysselsetting ved kriserammede norske verft. I realiteten har den norske stat gjennom erstatningsutbetalinger fra GIEK forlengst sørget for at de norske kredittinstitusjoner har fått dekket sine krav. Stortinget har også gjort særskilt vedtak om å ettergi statlige regresskrav for flere hundre millioner kroner overfor skipsverftene.

       Disse medlemmer finner grunn til å understreke at det som nå reelt skjer, er at Regjeringen i ettertid lar bistandsbudsjettet betale for den omstridte skipseksportkampanjen - med rente og renters rente. Disse medlemmer mener dette er klart i strid med forutsetningene som Stortinget tidligere har lagt til grunn og vil derfor gå imot Regjeringens forslag. Blir regelendringen godkjent av Stortinget, vil konsekvensen over tid bli at nye milliardbeløp blir overført fra bistandsbudsjettet til den norske stat ved GIEK.

       Disse medlemmer vil derfor fremme følgende forslag:

       « Stortinget finner det ikke riktig at bistandsbudsjettet i etterhånd skal belastes utgiftene til skipseksportkampanjen mot slutten av 1970-årene, og ber Regjeringen fastholde någjeldende retningslinje om at programområde 03 Utviklingshjelp ikke skal dekke gjeldslettetiltak knyttet til eksportkreditter som NORAD ikke har anbefalt. »

       Disse medlemmer mener videre at det nå må settes en endelig strek for de utgifter bistandsbudsjettet skal dekke på grunn av de garantitap skipseksportkampanjen medførte, og går mot Regjeringens forslag om at det skal bevilges 105 mill. kroner for 1996 over kap. 184, post 72. Disse medlemmer mener staten i all hovedsak kan foreta de aktuelle gjeldslettetiltak under Parisklubben uten at tilsvarende beløp bevilges over bistandsbudsjettet. Dels foreligger det ikke noe nybevilgningsbehov fordi staten allerede har bevilget pengene til erstatningsutbetalinger, og dels har GIEK inntekter fra garantipremier og gjenvinning av verdier på misligholdte kreditter. Disse medlemmer vil stemme for en bevilgning på 30 mill. kroner til post 72. Dersom GIEK skulle trenge statlig støtte ut over dette til gjeldslettetiltak overfor fattige u-land, forutsetter disse medlemmer at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med konkret anvisning av hvilket nybevilgningsbehov som faktisk foreligger.

       Disse medlemmer vil tredoble innsatsen i internasjonale gjeldsoperasjoner i 1996 i forhold til Regjeringens forslag, og går derfor inn for at det bevilges 150 mill. kroner ut over Regjeringens forslag på 75 millioner kroner til post 71 Tilskudd til fond for internasjonale gjeldsoperasjoner. Disse medlemmer vil understreke at midlene i dette gjeldsfondet skal brukes til å lette gjeldsbyrden for de fattigste og mest gjeldstyngede land, spesielt i Afrika sør for Sahara.

       Disse medlemmer foreslår at bevilgningen til kap. 184 Gjeldslettetiltak, post 71 Tilskudd til Fond for internasjonale gjeldsoperasjoner, økes med 150 mill. kroner slik at det samlet bevilges 330 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine generelle merknader og foreslår at kap. 184 Gjeldslettetiltak reduseres med 50 mill. kroner slik at det bevilges 130 mill. kroner. Reduksjonen tas over post 71, Tilskudd til Fond for internasjonale gjeldsoperasjoner.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle bemerkninger og foreslår bevilgningen under dette kapitlet redusert med til sammen 180 mill. kroner, dvs. at intet bevilges.

Kap. 185 Tildeling av ymse hjelpetiltak

       Under dette kapittel foreslås bevilget 100.032.000 kroner, mot 95.325.000 kroner for 1995.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, støtter bevilgningsforslaget.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader og foreslår at kapitlet reduseres med 70 mill. kroner.

Kap. 190 Internasjonalt humanitært arbeid

       Under dette kapitlet foreslås bevilget 130.146.000 kroner, mot 130.000.000 kroner for 1995.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, støtter bevilgningsforslaget.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at den akutte nød som mange områder og folkegrupper er rammet av, tilsier at norsk støtte til internasjonalt humanitært arbeid bør ligge høyere enn hva som foreslås fra Regjeringens side.

       Disse medlemmer foreslår at kapitlet økes med 100 mill. kroner fordelt på post 70 Tilskudd, slik at samlet bevilgning blir kr 230.146.000.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet stiller seg positiv til hjelp ved naturkatastrofer og annen akutt bistand. Dette medlem har merket seg at kap. 190 primært skal dekke slike nødhjelpsbehov, og foreslår at dette styrkes med til sammen 200 mill. kroner.

Kap. 191 Hjelp til flyktninger og menneskerettigheter

       Under dette kapitlet foreslås bevilget 1.216.100.000 kroner, mot 941.100.000 kroner for 1995.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, støtter bevilgningsforslaget.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at Norge har lange tradisjoner når det gjelder hjelp til flyktninger og menneskerettigheter, og registrerer med tilfredshet at bevilgningen nå er økt betydelig i budsjettforslaget for 1996.

       Disse medlemmer vil som tidligere framheve den sentrale rolle FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) har når det gjelder flyktninger og arbeidet for å finne varige løsninger på flyktningproblemene.

       Disse medlemmer vil peke på at i arbeidet for flyktninger og menneskerettigheter i konfliktområder gir også andre FN-organer, norske hjelpeorganisasjoner, lokale ikke-statlige organisasjoner og kirker praktisk hjelp til utsatte grupper.

       Disse medlemmer viser til at det i 1996 ikke kan forventes noen bedring av den globale flyktningsituasjonen. Flere nasjonale, etniske og religiøse konflikter har ført til nye flyktningestrømmer samtidig som det pågår kostbar repatriering i flere tidligere konfliktområder.

       Disse medlemmer har merket seg at den betydelige økningen fra inneværende år til 1996 i hovedsak skyldes økt støtte til fredsprosessen i Midt-Østen under post 75 samt økt humanitær bistand til henholdsvis Afrika (post 76) og det tidligere Jugoslavia (post 77).

       Disse medlemmer går inn for å øke flyktninghjelpen til Afghanistan (post 73) med 30 mill. kroner slik at den bevilges med 30 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti går inn for å styrke hjelpen til flyktninger og menneskerettigheter med 80 mill. kroner ut over Regjeringens forslag slik at kapitlet totalt bevilges med 1.296.100.000 kroner. Disse medlemmer går inn for at bevilgningen til FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) økes med 30 mill. kroner, slik at kap. 191 post 70 bevilges med 180 mill. kroner. Disse medlemmer går videre inn for at flyktninghjelpen til Latin-Amerika (post 74) økes med 20 mill. kroner og bevilges med 45 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at situasjonen for de palestinske flyktninger fortsatt er meget hard. Selv om det nå er en fredsprosess på gang i området, er tiden enda ikke kommet for å dempe kravene om økt hjelp til Palestina-flyktningene. Dette medlem foreslår derfor å øke post 70 til UNRWA med 10 mill. kroner, slik at kap. 191 Hjelp til flyktninger og menneskerettigheter samlet bevilges med kr 1.226.100.000.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet mener FNs Høykommisær for flyktninger er best egnet til å vurdere hvor behovet for hjelp til flyktninger er størst, og foreslår derfor å samle alle bevilgninger til flyktninger under Høykommissæren. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn at beløpene på postene 71, 74 og 75 overføres til FNs Høykommissær for flyktninger, dvs. post 70, og at det i tillegg til dette plusses på 400.000.000 kroner, slik at flyktningene kan hjelpes i nærområdene.

Kap. 192 Tiltak til støtte for fred og demokrati

       Under dette kapitlet foreslås bevilget 91.900.000 kroner, det samme som for 1995.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, støtter bevilgningsforslaget.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet har liten tro på at statlig økonomisk bistand vil bidra til de mål som settes for bevilgningen under dette kapittel. Dette medlem vil derfor foreslå at dette kapittel reduseres med 91,9 mill. kroner, dvs. at intet bevilges.

Kap. 194 Utvikling og nedrustning

       Under dette kapitlet foreslås bevilget 2.000.000 kroner, mot 1.800.000 kroner for 1995.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, støtter bevilgningsforslaget.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle bemerkninger og foreslår at det ikke bevilges midler på dette kapittel, dvs. en reduksjon på kr 2.000.000.

Kap. 195 Tiltak for flyktninger i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA)

       Under dette kapitlet foreslås bevilget 85.000.000 kroner, mot 162.000.000 kroner for 1995. Bevilgningen for 1995 ble redusert med 60 mill. kroner til 102 mill. kroner ved Innst.S.nr.220 (1994-1995) (St.prp. nr. 51).

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, støtter bevilgningsforslaget.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at det i budsjettet for tredje år på rad er ført opp midler til tiltak for flyktninger i Norge på bistandsbudsjettet. Disse medlemmer mener slike midler må føres direkte på fagdepartementenes budsjett. En slik praksis hindrer ikke Norge i å innrapportere bevilgningen som offisiell utviklingshjelp til OECD/DAC dersom dette er ønskelig. Disse medlemmer viser til at Regjeringen på dette punkt i realiteten foretar en nedskjæring av bistanden med 85 mill. kroner. Disse medlemmer kan ikke godta at budsjettet på denne måten svekkes og foreslår at kapitlet reduseres med 85 mill. kroner og at disse midlene fordeles til andre deler av bistandsbudsjettet. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen påse at midler brukt til flyktningers opphold i Norge ikke føres via Utenriksdepartementets budsjett, programområde 03, men direkte over det enkelte fagdepartement, uavhengig av om disse midlene kan innrapporteres som offisiell utviklingshjelp. »

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet foreslår denne posten redusert med 25 mill. kroner.

MILJØVERNDEPARTEMENTET

Kap. 1471 Norsk Polarinstitutt, inntekter. og Kap. 4471 Norsk Polarinstitutt, utgifter

       Under kap. 1471 Norsk Polarinstitutt foreslås for 1996 bevilget 102.319.000 kroner, mot 78.926.000 kroner for inneværende år. Økningen har i stor grad sammenheng med en økning på 16 mill. kroner for post 21 Spesielle driftsutgifter for å dekke utgifter til den norske Antarktis-ekspedisjonen etc. i 1996-97. I proposisjonen fra Miljøverndepartementet blir det redegjort nærmere for Norsk Polarinstitutts funksjon og rolle, bl.a. innenfor det nyopprettede Polarmiljøsenteret i Tromsø.

       Under kap. 4471 Norsk Polarinstitutt fremgår det at en for inneværende år forventer inntekter på 19.206.000 kroner, mot 12.109.000 kroner for 1995. Økningen har i hovedsak sammenheng med inntekter fra utleie av polarforskningsfartøyet M/S Lance, som Norsk Polarinstitutt overtok fra Statens kartverk i 1994.

       Komiteen slutter seg til budsjettforslaget.