| |
Komitéinnstillingen omfatter alle administrasjonsgrener under Justis- og politidepartementet med unntak av kap. 480 Svalbardbudsjettet og kap. 481 og 3481 Direktoratet for sivilt beredskap. I St.prp. nr. 1 (1995-1996) for Justis- og politidepartementet er det foreslått en samlet bevilgning under programområde 06 Rettsvesen, politi og kriminalomsorg på 8.178.882 kroner. Dette innebærer en økning i forhold til B.innst.S.nr.III for 1995 på 5,8 %. For lønnskostnader er det foreslått en økning på 6,3 % og for driftskostnader en økning på 4,3 % i forhold til B.innst.S.nr.III 1995. Inntektene er beregnet til 1.738.668 kroner. Dette er en økning på 9,6 % i forhold til inneværende år.
Det er foreslått opprettet i alt 622,5 nye faste stillingshjemler under programområde 06. Disse stillingene fordeler seg som følger: 15 stillinger til Justisdepartementet, 2 til Høyesterett, 7 til Registerenheten i Brønnøysund, 5 til Påtalemyndigheten, 386,5 til Kriminalomsorg i anstalt, 3 til Kriminalomsorgens utdanningssenter, 174,5 til Politi- og lensmannsetaten, 11 til Politihøyskolen, 5 til Politiets materielltjeneste, 23 til Statens innkrevingssentral og 2 til Sivile tjenestepliktige. Samtidig foreslås 11,5 faste stillinger inndratt fra Herreds- og byrettene.
Hovedtrenden innen kriminalitetsutviklingen har vært en sterk økning fram mot slutten av 1980-årene. Utviklingen de senere årene har vist en utflating. Det er likevel bekymringsfullt at volden øker og ser ut til å få en stadig grovere karakter. Regjeringen satser på ytterligere styrking av det forebyggende arbeidet i kampen mot kriminalitet. Justissektoren må ta et overordnet ansvar for å bygge opp nettverk på tvers av profesjonsgrensene.
Enkelte domstoler har fremdeles for lang saksbehandlingstid og målet er å få ned saksbehandlingstiden i disse domstolene. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for straffesaker er ellers under 3 mnd. i første instans. I fjor ble køene i fengslene avviklet. Det ligger til rette for forbedringer når det gjelder samspill og samarbeid mellom de ulike ledd i straffesakskjeden, og det arbeides med dette gjennom en lang rekke prosjekter for raskere straffesaksavvikling.
Når det gjelder voldskriminaliteten må det legges særlig vekt på å se sammenhengen mellom samfunnsproblemer som f.eks. alkoholmisbruk, arbeidsløshet og bruk av vold i billedmedia, og utvikling av kriminalitet og vold. Arbeidet mot volden krever en bred ansvarsmobilisering av familie, skole, frivillige organisasjoner, media og lokale og sentrale myndigheter. Arbeidet mot mobbing og vold må skje i de unges nærmiljø.
Regjeringen vil ha et synlig og tilgjengelig politi som driver oppsøkende virksomhet på den tid av døgnet og på de steder der vold skjer. Dette skal bl.a. utvikles gjennom nærpolitimodellen. Det er satt i gang en gatevoldsaksjon som vil bli drevet videre i 1996. En handlingsplan mot vold i billedmedia er lagt fram i samarbeid med Kulturdepartementet.
I flere land i Europa er kriminalitetsbildet i økende grad preget av organisert kriminalitet. Det er avgjørende at det etableres samarbeid og avtaler som gir politiet anledning til å få bukt med kriminelle som driver aktivt på tvers av grensene, og Norge må søke samarbeid med internasjonale politi- og kriminaletterretningsnettverk. Kampen mot organisert kriminalitet, økonomisk kriminalitet, narkotikakriminalitet og miljøkriminalitet vil være viktige innsatsområder for justissektoren i 1996. Norge vil styrke arbeidet for å bedre bilateralt og internasjonalt politisamarbeid både i og utenfor Norden. De nordiske EU-landene har søkt om status som observatører i Schengen-samarbeidet med sikte på medlemskap. Regjeringen vil gjennom forhandlinger og ved å vurdere ulike former for norsk tilknytning, arbeide for at den nordiske passunionen kan bestå selv om de nordiske EU-landene blir medlem av Schengen-samarbeidet. Forhandlinger kan komme i gang i løpet av 1995 og Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med saken.
I kampen mot økonomisk kriminalitet vil særlige innsatsområder være å hindre hvitvasking av utbytte fra narkotikakriminalitet, konkurskriminalitet og svart økonomi. Det er utarbeidet en handlingsplan som inneholder en rekke tiltak. Det er satt ned et utvalg som skal utarbeide tiltak for å gjøre inndraging av utbytte fra straffbare handlinger til et sterkere kriminalpolitisk virkemiddel.
Fra 1993 til 1994 er det en nedgang i ferdig etterforskede forbrytelser på 9 % mens tallet på anmeldte forbrytelser viser en økning på i overkant av 2 %. I 1994 tok politiet i bruk nye retningslinjer for registrering av forbrytelser. Sammenligningen mellom 1993 og 1994 vil derfor være usikker. Vinningskriminaliteten utgjør den store delen av kriminalitetsbildet. Utviklingen innenfor hovedtypene av vinningskriminalitet er forholdsvis stabil. Den registrerte voldskriminaliteten økte fra 1993 til 1994 med 3,6 %. Tallene viser en nedgang på 3 % for sedelighetsforbrytelser, mens det var en økning på 5 % i antall anmeldte narkotikaforbrytelser. Beslaglagt mengde cannabis ble mer enn fordoblet fra 1993 til 1994. Det var en nedgang i beslaglagt mengde amfetamin og kokain, mens vi fikk en økning i beslaglagt mengde heroin.
I 1994 oppklarte politiet 26 % av de forbrytelser som ble ferdig etterforsket mot 24 % i 1993. Økningen har sin årsak særlig i flere oppklarte tyverier og skadeverk. For legemsvold ble 61 % av sakene oppklart mot 57 % i 1993.
Flertallet av fylkene har hatt en økning i anmeldte forbrytelser fra 1993 til 1994. Økningen har vært størst i Sogn og Fjordane. Den største nedgangen i anmeldt kriminalitet var i Nordland fylke. Tallet på anmeldte forbrytelser pr. 1.000 innbyggere er høyest i Oslo og lavest i Sogn og Fjordane. Finnmark ligger høyest når det gjelder voldsforbrytelser.