| |
Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Gard Folkvord, Jan Otto Fredagsvik, Anne Helen Rui og Ane Sofie Tømmerås, frå Senterpartiet, Tor Nymo og Jorunn Ringstad, frå Høgre, Arild Hiim og Anders C. Sjaastad, frå Sosialistisk Venstreparti, Lisbeth Holand, og frå Kristeleg Folkeparti, Anita Apelthun Sæle, er samd med Regjeringa i at god kriminalpolitikk krev at vi rettar merksemda både mot det ansvaret den einskilde har for kva han gjer, og mot dei tilhøva i samfunnet som særleg verkar inn på utviklinga av kriminalitet. Justissektoren sitt bidrag til å få ned kriminalitet er knytt til handheving av ro og orden og til å finne fram til einskildpersonar som forbryt seg, stille dei til ansvar og iverksette sanksjonar. Justissektoren har liten innverknad på dei samfunnstilhøva som verkar inn på kriminalitetsutviklinga, anna enn gjennom dei signala som sektoren gir gjennom prioriteringane av ressursbruken.
Fleirtalet noterer seg at
departementet i budsjettproposisjonen viser til at det er auka
valdskriminalitet særleg i samband med skjenkestader. Fleirtalet syner til
dei merknadene komiteen hadde til budsjettet for 1994-95 der komiteen peika
på at samanhangen mellom meir liberale skjenkerettsreglar og meir
valdskriminalitet burde undersøkjast nærare, og meiner departementet bør sjå
til at kunnskap om dette blir skaffa fram. Fleirtalet merkar seg at
valdsbruken har blitt grovare, og at våpen oftare blir nytta. Fleirtalet
meiner det hastar med å få endringar i våpenlova og strengare reglar for
korleis våpen skal oppbevarast. Fleirtalet deler elles departementet si
oppfatning av at det er naudsynt å få ei brei ansvarsmobilisering mot vald
og ser positivt på dette arbeidet. Fleirtalet vil likevel som i fjor
presisere at det også er viktig å få meir fotpatruljerande politi særleg på
stader og til tider der folk kjenner seg utrygge.
Eit anna fleirtal, alle unnateke medlemene frå Høgre og Framstegspartiet, minner om at løyvingane til politi er auka vesentleg dei siste åra, og at dette fleirtalet har sagt klårt at vi ønskjer ei styrking av nærpolitiet og eit synleg uniformert politi.
Dette fleirtalet viser òg til at ein enno har store mørketal når det gjeld utuktsbrotsverk. Dette fleirtalet understrekar at det er viktig at dette området framleis blir høgt prioritert. Dette fleirtalet ser fram til resultatet av revisjonen av utuktsreglane i straffelova, og ber om at dette arbeidet blir prioritert.
Dette fleirtalet viser til at Regjeringa i trontalen varsla kamp mot framandfrykt og rasisme som eit prioritert mål i 1996. Dette fleirtalet vil syne til den viktige og vanskelege oppgåva politiet har i den samanhangen. Korleis politiet opptrer andsynes utlendingar har sterk innverknad på folk sine haldningar til utlendingar. I kampen mot framandfrykt og rasisme har såleis politiet ei særs viktig og krevjande rolle. Dette fleirtalet vil understreke trongen for å rekruttere fleire politifolk med framandkulturell bakgrunn.
Justisdepartementet viser til at vi
dei seinare åra har fått meir internasjonal organisert kriminalitet også i
Noreg. Det er ei av skuggesidene med det auka internasjonale samkvemet.
Betre kommunikasjonar, auka handelssamkvem, og eit meir ope internasjonalt
samfunn gjer det lettare for dei som har ureint mjøl i posen å stikke seg
unna og å organisere kriminalitet på tvers av landegrensene.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil understreke det felles ansvar vi alle har for å bekjempe kriminaliteten. Vold, kriminalitet og rusmisbruk truer tryggheten både i samfunnet og mennesker imellom. Årsakene til forbrytelser og misbruk er mange og sammensatte. Høyere straffer og mer kontroll kan etter dette flertallets mening ikke alene gi oss et trygt samfunn. Det forebyggende arbeidet er det aller viktigste. Her har både myndighetene, frivillige organisasjoner og enkeltpersoner et ansvar.
Dette flertallet viser også til det arbeid som er igangsatt for å øke effektiviteten i hele straffesakskjeden. At det reageres raskt fra en straffbar handling finner sted til etterforskning, påtale, domsavsigelse og soning er grunnleggende for den alminnelige tilliten til kriminalitetsbekjempelsen.
Dette flertallet vil også understreke vårt felles ansvar for at folks frykt for kriminelle handlinger ikke skal vokse seg større enn det det faktisk er grunnlag for. I den forbindelse vil dette flertallet vise til at det er oppnådd positive resultater gjennom økt satsing på kriminalitetsforebyggende arbeid. Kriminalstatistikken viser nå tegn til utflating, og også nedgang når det gjelder enkelte kriminalitetsformer. Dette bekrefter at det er riktig å satse på et vidt spekter av virkemidler i kampen mot kriminalitet.
Dette flertallet vil understreke at målet om trygghet og rettferdighet bare lar seg realisere ved å skape samfunn som inkluderer i stedet for å ekskludere. Retten til utdanning og arbeid er grunnleggende også i det forebyggende arbeidet mot vold, kriminalitet og rusmisbruk. Videre er barn og unges oppvekstvilkår av vital betydning. Politiet har en viktig rolle i det forebyggende arbeidet. Gode resultater er oppnådd ved at de er tilstede på patrulje i gatene, i skolen og fritidsklubbene. Rasistisk motivert vold og konflikter mellom ulike ungdomsgrupper er også en del av voldsbildet, spesielt i de større byene. Etter dette flertallets mening er derfor innsats for å bekjempe diskriminering, rasisme og fremmedfiendtlighet også viktig i det voldsforebyggende arbeidet. Forebyggende arbeid må først og fremst legges opp og gjennomføres lokalt, i kommuner og bydeler. Dette flertallet vil derfor understreke behovet for at det utarbeides lokale handlingsplaner mot kriminalitet, rasisme og rusmisbruk.
Dette flertallet vil understreke at
straff skal markere at samfunnet ikke aksepterer visse handlinger. Kunnskap
om hva som er straffbart og samfunnets reaksjon på straffbare forhold skal
virke forebyggende. Men straffen skal også sette den som har forbrudt seg i
stand til å føre et lovlydig liv i framtiden. Dette flertallet vil i den
sammenheng vise til at Regjeringen arbeider med en stortingsmelding om
kriminalomsorgen som vil gi Stortinget en anledning til å gå grundigere inn
i disse spørsmålene.
Eit anna fleirtal, medlemene frå
Arbeidarpartiet, Høgre og Framstegspartiet, vil når det gjeld Noreg sitt
tilhøve til Schengen-samarbeidet vise til at dette spørsmålet vil bli lagt
fram for Stortinget som eiga sak på eit seinare tidspunkt.
Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er ikkje samde med Regjeringa i at ei tilknyting til Schengen-samarbeidet vil vere den beste måten å møte utviklinga på. Tvert om trur desse medlemene at ei slik tilknyting, som vil føre til at grensekontrollen fell bort mellom Noreg og alle Schengen-landa, vil gjere det enda vanskelegare å kjempe mot smugling, narkotikasal og anna kriminalitet over landegrensene.
Desse medlemene meiner det er viktig
og naudsynt å ha eit omfattande internasjonalt samarbeid for å kjempe mot
kriminaliteten, men ser ei svekking av grensekontrollen - slik
Schengen-samarbeidet føreset - som eit tilbakesteg i dette arbeidet.
Komiteens medlemmer fra Høyre og
Fremskrittspartiet mener at det er nødvendig å satse sterkere på tiltak som
gjør det mulig å reagere raskere og mer konsekvent på lovbrudd begått av
yngre lovbrytere, både overfor førstegangskriminelle og overfor gruppen av
sterkt belastede ungdomskriminelle i aldersgruppen 12-16 år. Disse
medlemmer mener at det mest virkningsfulle tiltak er en senkning av den
kriminelle lavalder, og tar opp følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om å senke den kriminelle lavalder fra 15 til 14 år. »
Komiteens medlemmer fra Høyre konstaterer at det offentlige ikke makter å løse på en tilfredsstillende måte de store utfordringene som øket kriminalitet stiller samfunnet overfor. Kriminalitetsutviklingen, spesielt når det gjelder voldskriminalitet og organisert kriminalitet, er urovekkende, og medfører at altfor mange føler tryggheten for liv og eiendom sterkt truet. Samtidig er selve frykten for kriminalitet en alvorlig realitet som svekker livskvaliteten for mange mennesker, ikke minst gjelder dette eldre mennesker.
Disse medlemmer mener at dette er en uholdbar og uakseptabel situasjon, og at det derfor er nødvendig å intensivere arbeidet for å bekjempe kriminalitet og for å forebygge lovbrudd. Disse medlemmer viser til konkrete forslag under senere kapitler i denne innstilling, bl.a. om en rekke tiltak for å styrke politiet. Disse medlemmer viser også til at Høyre i tidligere innstillinger har fremmet en rekke forslag om raskere, mer konsekvente og strengere straffereaksjoner. Disse forslagene har så langt ikke fått støtte fra flertallet, men disse medlemmer vil fortsette arbeidet for å få flertall for straffereaksjoner som bedre enn i dag ivaretar samfunnets behov for trygghet og borgernes alminnelige rettsfølelse. Det er et reelt problem i dag at det altfor ofte blir avsagt dommer som ikke gjenspeiler forbrytelsenes grovhet. Dette gjelder særlig i saker vedrørende grov voldskriminalitet og alvorlige sedelighetsforbrytelser.
Disse medlemmer understreker at idømte fengselsstraffer skal avsones raskest mulig etter dom. Disse medlemmer legger også avgjørende vekt på at soning i anstalt skal være straff med frihetsberøvelse, og at samfunnets behov for sikkerhet må tillegges avgjørende vekt. Lettelser i soningsforholdene og adgangen til permisjoner og såkalt « fremstilling » må være avhengig av hvorledes den enkelte innsatte oppfører seg, slik at den innsatte selv får anledning til å påvirke egne soningsforhold. Adgangen til åpen soning må begrenses, bl.a. for å hindre at tilbakefallsforbrytere får anledning til å misbruke ordningen til fortsatt kriminell virksomhet. Tilsynet med sikringsdømte og prøveløslatte må styrkes. Brudd på løslatelsesvilkårene skal vanligvis medføre gjeninnsettelse i anstalt.
Disse medlemmer viser til tidligere forslag om innstramminger i bruk av samfunnstjeneste og vil fortsatt arbeide for slike innstramminger.
Disse medlemmer konstaterer at fremveksten av organisert kriminalitet, ofte med sterk tilknytning til internasjonale kriminelle miljøer, har utviklet seg til å bli et dominerende trekk i kriminalitetsveksten også i vårt land. Bekjempelsen av organisert kriminalitet må være en meget høyt prioritert oppgave for politiet, samtidig som dette arbeidet krever utradisjonelle etterforskningsmetoder. Disse medlemmer hilste derfor nedsettelsen av det såkalte « mafiautvalget » med tilfredshet, men må konstatere at utvalgets arbeid er blitt sterkt forsinket på grunn av uenighet om godtgjørelsesspørsmålet. Disse medlemmer mener at det er nødvendig å forsere dette arbeidet og forutsetter at Regjeringen tar de nødvendig skritt for å sikre dette. Disse medlemmer legger også vekt på at bekjempelse av organisert kriminalitet forutsetter politisamarbeid over landegrensene, og at det derfor er viktig å styrke politiets muligheter til å delta i et slikt samarbeide. Det er særlig viktig å etablere et bredest mulig samarbeid med EUROPOL.
Disse medlemmer registrerer at mye kriminalitet kan føres tilbake til utlendingsmiljøer. Utgangspunktet for Høyre er at samfunnets reaksjon på lovbrudd skal være den samme uansett hvem som begår forbrytelsen, uavhengig av nasjonalitet eller etnisk bakgrunn. Allikevel er det nødvendig med spesielle tiltak mot utlendingskriminalitet, bl.a. for å styrke politiets muligheter til å få innsyn i kriminelle miljøer. Politiets innsats mot utlendinger som oppholder seg ulovlig i Norge må intensiveres, samtidig som reglene om utvisning for kriminelle handlinger må praktiseres strengt, og baseres på rask saksbehandling. Disse medlemmer vil understreke behovet for å rekruttere flere politifolk med fremmedkulturell bakgrunn.
Disse medlemmer understreker at en
vellykket kriminalpolitikk må bygge på et bredt sett med virkemidler,
herunder også en bred satsing på det forebyggende arbeidet. Disse medlemmer
legger stor vekt på det selvstendige ansvar den enkelte har for egne
handlinger, og mener at det er særlig viktig å gjenreise det personlige
ansvar og å styrke den enkeltes muligheter til å foreta valg og overskue
konsekvensene av sine valg. Det er viktig å styrke familiens rolle i en
oppvekstsammenheng, og å skape større forståelse for foreldres ansvar for
sine barn. Dette er ikke minst viktig i arbeidet for å redusere
kriminalitet blant barn og unge. Til tross for en betydelig forebyggende
innsats, viser det seg allikevel at kriminaliteten blant barn og unge er
skremmende høy.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at når vold utøves skjer det ofte under påvirkning av rusmidler. Våren 1995 la Sosialistisk Venstreparti fram en tiltakspakke mot vold. Foruten kravet om mer « patruljerende » politi, egen politistasjon på Grünerløkka, endringer i våpenlovgivningen m.m., var en viktig del av denne handlingsplanen rettet inn mot alkoholpolitikken og rusmiddelomsorgen.
Sosialistisk Venstreparti følger nå dette opp i budsjettet og avsetter hele 40 mill. kroner til en ny post over Sosialdepartementets budsjett til styrking av ettervernet i rusmiddelomsorgen. Relativt ferske tall viser at det kan være snakk om hele 60-80 % tilbakefall etter endt behandling - svikten ser ut til å ligge i manglende tilbud om ettervern. Når man samtidig vet at tunge rusmiddelmisbrukere ofte er hardt kriminelt belastet, er det etter dette medlems oppfatning helt avgjørende nå å styrke innsatsen mot rusmiddelomsorgen, slik at ettervernet kan bedres og kriminaliteten reduseres.
Dette medlem vil også vise til at
Sosialistisk Venstreparti i
B.innst.S.nr.I
(1995-1996) gikk inn for en kraftig styrking av psykiatrien. Dette var en
viktig del av Sosialistisk Venstrepartis sitt alternative budsjett der
partiet la fram en egen pakke for å redusere kriminaliteten og å øke
tryggheten i samfunnet.
Komiteen sitt medlem frå Kristeleg Folkeparti vil understreke at i eit fritt samfunn er dygdene - dei karaktereigenskapar som gjer at alle tar ansvar - ein grunnleggjande føresetnad. Vi treng eit samfunn med klåre oppfatningar om rett og galt, pliktar og rettar. Det er grunnlaget for fridomen og for lov og orden.
Dette medlem vil minne om at samfunnet sin reaksjon på lovbrot har fleire mål. At lovbrot skal møtast med straff for å markere at handlinga er uakseptabel, er sjølvsagt. Like sjølvsagt må tilbodet om rehabilitering vere, som eit velegna middel for å gjeve straffedømde dei beste føresetnader for å tilpasse seg eit lovlydig liv.
Dette medlem meiner at det er i familien det viktigaste førebyggjande arbeidet skjer. Styrking av familien er kriminalitetsførebyggjande.
Dette medlem ser det også som ei kjensgjerning at dei fleste grove brotsverk skjer i alkoholpåvirka tilstand. Hjå valdsforbrytarane er alkoholen ein hovudfaktor bak tragedien. Eit svakt normverk vert sett heilt ut av funksjon gjennom rus.
Dette medlem er av den oppfatning at urbanisering ofte har ført til auka kriminalitet. Mot slike tendensar verkar framvekst av friviljuge organisasjonar som arbeidarrørsla, avhaldsrørsla, kristne vekkingar og organisasjonar.
Dette medlem meiner at familie, nærmiljø, friviljug arbeid, sport og idrett, kyrkje og bedehus er positive faktorar som det offentlege må oppmuntre også for å førebyggje kriminalitet. Saman med skulen held dei oppe nettverk av sams verdiar. Samfunnet må vere heilt klår i sine positive signal til nettverket som held verdiar i hevd.
Dette medlem er opptatt av at vi må setje verdier mot vald, normer mot den veksande kriminaliteten. Dei kristne verdiane og dei ti bod er normer og livslover som hjelper oss til eit tryggare samfunn.
Dette medlem vil påpeike at mediene på spesielt vis må kjenne sitt ansvar. Sår ein porno- og TV-vald i stovene kan ein ikkje rekna med å hauste fred i gatene.
Dette medlem vil gjere det klart at sjølv om oppretthalding av passunionen med Sverige er sterkt ynskjelig, er dette medlem ikkje utan vidare villig til å akseptere ein framtidig tilknyting til Schengen-samarbeidet.
Under den komande handsaminga av
spørsmålet, vil dette medlem særleg leggje vekt på spørsmål rundt
grensekontrollen, forhold rundt asyl- og innvandringspolitikken og Schengen
Information System vurdert i høve til norske reglar om personvern og
rettstryggleik. I tillegg er det naudsynt å vurdere omfanget av
politisamarbeidet, også eventuelle utvidingar av framande statar sin
jurisdiksjon, samt spørsmål rundt ein mogleg ytre grensekontroll med
tolloppkreving for EU.
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet, Jan Simonsen, mener at det bør være en høyt prioritert oppgave å bekjempe kriminalitet, og at denne oppgaven er sterkt forsømt av de øvrige politiske partiene i Norge. Vårt land har meget lave straffereaksjoner, og et politi som ikke har ressurser nok til å vise seg i gatebildet eller til en effektiv etterforskning av lovbrudd. Dette medlem vil påstå at en mangedobling av straffeutmålingene, en kraftig innstramning av permisjonsadganger og prøveløslatelser, og langt mindre bruk av betingede straffer og samfunnstjeneste i stedet for ubetingede fengselsstraffer, samt en kraftig ressursøkning til politiet, vil føre til redusert kriminalitet og økt trygghet.
Dette medlem konstaterer at Regjeringen heller ikke i år foreslår nødvendige bevilgningsøkninger til politi- og lensmannsetaten, og konstaterer således at Regjeringen synes å akseptere en kriminalitet på dagens nivå. Dette medlem mener at en slik holdning er forkastelig.
Dette medlem mener at politiet i sitt arbeid må prioritere bekjempelsen av voldskriminalitet, inkludert sedelighetskriminalitet, samt den hverdagskriminaliteten som rammer folk flest. Utviklingen i retning av mer organisert kriminalitet over landegrensene bør også vekke bekymring, og bekjempes blant annet gjennom internasjonalt politisamarbeid, inkludert assosiert medlemskap i EUROPOL.
Dette medlem viser til at en stor del av narkotikakriminalitet, ran, voldskriminalitet der det blir brukt kniv, og voldtekter i Oslo blir begått av personer av utenlandsk opprinnelse. Dette medlem viser også til undersøkelser foretatt av UDI som dokumenterer at det blir begått en god del kriminelle handlinger av personer som har tilhold i asylmottak. Dette medlem finner det overveiende sannsynlig at måten den norske flyktning- og asylpolitikken er organisert på medvirker til å øke omfanget av kriminalitet i Norge. En person fra et land hvor straffereaksjonene for kriminalitet er langt strengere enn i Norge vet at han ved å reise til Norge og søke om asyl i praksis kan bli i Norge i flere måneder og kanskje år. Det gjør det selvsagt attraktivt for kriminelle utlendinger å reise til Norge under dekke av å være flyktninger. Dette medlem vil derfor hevde at en strengere asyl- og flyktningepolitikk, kombinert med raskere saksbehandlingstid for asylsøknader, og strengere kontroll ved asylmottakene, vil kunne redusere kriminaliteten.
Dette medlem mener også at sosialkontorene ikke bør ha taushetsplikt i forhold til henvendelser fra personer som oppholder seg ulovlig i Norge, men tvert imot ha plikt til å informere politiet når det foreligger slik mistanke. Med bakgrunn i det store omfanget alvorlig voldskriminalitet som personer med utenlandsk opprinnelse er ansvarlig for, mener dette medlem at det vil være en fordel om det i politiet finnes tjenestemenn med spesiell forståelse for, og innsikt i, de toneangivende kulturene som disse utlendingene representerer. Det vil derfor være viktig å stimulere innvandrere til å søke seg inn ved Politihøyskolen. Dette medlem mener likevel at kvoteringsordninger vil være uheldig, fordi det gir inntrykk av en forskjellsbehandling mellom søkere med ulik etnisk opprinnelse. Dette medlem mener at det er viktig at innvandrergruppene føler den samme tilliten til politiet som resten av den norske befolkningen, og at det må slås ned på eventuelle fremmedfiendtlige holdninger hos polititjenestemenn, dersom de måtte finnes.
Dette medlem vil minne om at Fremskrittspartiet tidligere har foreslått strengere utvisningsregler for kriminelle utlendinger som er bosatt i Norge. Strengere utvisningsregler vil bidra til å redusere kriminaliteten. I tillegg mener dette medlem at det bør bygges et eget fengsel for utenlandske kriminelle som skal utvises fra Norge, slik at disse ikke kommer i kontakt med norske kriminelle og derigjennom kan avtale nye kriminelle handlinger over landegrensene. For å forhindre mulige forsøk fra de utenlandske fangene på å stikke seg vekk i storbyene og unngå at utvisningsvedtak kan følges opp, mener dette medlem at disse fangene bør sendes ut av landet direkte fra lukkede anstalter, og ikke ha adgang til å sone i frihet, eller bli prøveløslatt i Norge.