B.innst.S.nr.4 (1995-1996)
Innstilling fra justiskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 1996 vedkommende Justis- og politidepartementet.

IV. Merknader til de enkelte kapitler

       For så vidt angår de kapitler som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader og slutter seg til det fremlagte budsjettforslag.

Kap. 61 Høgsterett

       Komiteen har merka seg at det vert lagt opp til betre og meir profesjonell informasjon frå Høgsterett si side. Komiteen ser nytten av at det kjem ut meir informasjon om Høgsterett og Høgsterett sin funksjon.

       Komiteen har merka seg at det i proposisjonen vert sagt at to- instansreforma ikkje vil gje nok innsparingar til å kompensera for eksisterande kapasitetsproblem på kontorsida. Komiteen har merka seg denne vurderinga og ber Regjeringa om å vera særleg merksam på Høgsterett sin arbeidssituasjon i tida framover og eventuelt gjera framlegg om naudsynte endringar i Revidert nasjonalbudsjett.

       Komiteen har vidare merka seg at det vert lagt opp til ein organisasjonsanalyse, med bistand frå eksterne konsulentar.

Kap. 400 Justisdepartementet

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, har merket seg at departementet peker på at posten 01 skal dekke utgifter til utvalg og utredninger. Flertallet regner med at ett av disse utvalgene er aksjelovutvalget. Flertallet forutsetter at arbeidet i dette utvalget blir fulgt opp med tilstrekkelige midler slik at resultatet blir et selvstendig dokument som bygger på en realitetsgjennomgang av aksjeloven av 1976, slik stortingsflertallet forutsatte.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti vil peke på at det i de senere år har skjedd en betydelig økning i bevilgningene til departementene. Disse medlemmer vurderer å fremme forslag om reduserte bevilgninger på kap. 400 postene 01 og 11, og vil komme tilbake til dette i forbindelse med salderingen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at budsjettkapitlet foreslås økt med hele 8,9 % Disse medlemmer mener at det i stedet for en så sterk økning av bevilgningene til departementsbyråkratiet bør være mulig å rasjonalisere og effektivisere driften.

       Komiteens medlemmer fra Høyre fremmer derfor følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

Kap. 405 Lagmannsrettene

       Komiteen minner om at lagmannsrettene etter innføringen av toinstansreformen vil bli rene ankedomstoler. Tallet på ankesaker vil alltid være usikkert, og komiteen er derfor enig med departementet i at det er nødvendig å følge utviklingen nøye. Komiteen ber departementet eventuelt komme tilbake med nødvendige endringsforslag til bevilgningen i Revidert nasjonalbudsjett dersom reformen krever mer ressurser enn forventet.

       Komiteen er opptatt av at dommeryrket sikres god rekruttering og høy faglig kvalitet. Komiteen ser positivt på at det nå er større bredde blant søkerne. Komiteen vil spesielt peke på det positive i at det nå rekrutteres flere dommere med erfaringer fra privat virksomhet.

       Komiteen har forstått det slik at departementet vurderer hvordan kompetansen kan holdes ved like og økes ved våre dommerembeter. Komiteen vil understreke betydningen av dette, og tar for gitt at det føres dialog med de aktuelle organisasjonene om behov for faglig oppdatering og hvordan slik oppdatering skal gjennomføres. Komiteen mener at innføring av en stipendieordning bør være blant de tiltakene som bør vurderes og drøftes i denne sammenheng.

       Komiteen er fornøyd med at saksbehandlingstiden for de fleste sakene nå er kortet ned i tråd med de målsettinger som har vært satt. Komiteen merker seg imidlertid at den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden for sivile ankesaker pr. 30. juni 1995 fremdeles ligger på 8,9 måneder. Komiteen minner om at målsettingen her er 6 måneder, og forutsetter at det gjøres ytterligere anstrengelser for at målsettingen snarest nås.

       Komiteen gjør for øvrig oppmerksom på en inkurie i proposisjonen s. 40. I tabellen over organiserte stillinger i lagmannsrettene skal antall førstelagmenn være 6 og ikke 5, mens antall lagdommere skal være 95 og ikke 96. Endringsforslaget under tabellen der et lagdommerembete omgjøres til et embete som lagmann gjelder Gulating lagmannsrett og ikke Borgarting slik det står.

       Komiteen har med tilfredshet merka seg at det de siste årene har vært en markert økning i tallet på kvalifiserte, kvinnelige søkere til ledige stillinger i domstolene, ved statsadvokaten og hos Regjeringsadvokaten etc.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, er enig i at ved ansettelser må det legges vekt på betydningen av å ha begge kjønn godt representert. Flertallet understreker hvor viktig det er at arbeidet med å få flere kvinner inn i disse stillingene fortsetter, siden det ene kjønnet stadig er kraftig underrepresentert.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil vise til Fremskrittspartiets forslag om styrking av politi- og lensmannsetaten som vil føre til at oppklaringsprosenten for kriminelle handlinger vil bli vesentlig bedre. Det betyr i praksis at flere personer vil bli stilt for retten. Også av denne grunn mener dette medlem at det er nødvendig med økte bevilgninger til domstolene.

       Dette medlem viser til at departementet i proposisjonen hevder at det er nødvendig med flere kvinnelige dommere, og at dette vil bli tatt hensyn til når kvalifiserte søkere blir vurdert. Dette medlem er av den oppfatningen at alle personer har krav på å bli vurdert etter sine personlige kvalifikasjoner og ikke ut fra hvilket kjønn man representerer fra fødselen av, og finner den formen for kjønnskvotering som departementet antyder forkastelig fordi den i praksis innebærer en diskriminering av søkere med bakgrunn i kjønn. En nylig avsagt dom i EU-domstolen tyder på at en slik form for diskriminering av enkelte arbeidssøkere kan være i strid med internasjonale avtaler som Norge har inngått. Dette medlem mener at Justisdepartementet bør føle en særlig plikt til å være aktsom med overholdelse av lover, regler og internasjonale avtaler og forpliktelser.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 410 Herreds- og byrettene

       Komiteen konstaterer at de alvorlige straffesakene som tidligere startet i lagmannsrettene nå vil starte i herreds- og byrettene. Komiteen vil påpeke at det er viktig at den økte arbeidsmengden for herreds- og byrettene ikke fører til lengre saksbehandlingstid. Komiteen ber departementet følge utviklingen nøye, og eventuelt komme tilbake med forslag til endringer i bevilgningene i Revidert nasjonalbudsjett dersom det er behov for ytterligere ressurser som følge av to-instansreformen.

       Det er viktig at arbeidet med å nedkorte saksbehandlingstiden fortsetter. Komiteen er fornøyd med at departementet de siste årene har gjennomført et tverrfaglig prosjekt om raskere behandling av straffesaker, og ser det som viktig at dette prosjektet fortsetter. Komiteen har for øvrig merket seg at departementet vil vurdere den ytre organiseringen av domstolene i en del større byer. Komiteen viser til merknadene under kap. 405 Lagmannsrettene, om tiltak for å holde ved like og øke kompetansen ved dommerembetene.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til de positive erfaringer som er høstet gjennom prøveordning med såkalte « hurtigdomstoler » som innebærer vesentlig raskere behandling av straffesaker. Disse medlemmer ønsker at ordningen nå utvides med sikte på å bli permanent og landsomfattende. I denne omgang vil derfor disse medlemmer øke bevilgningen til kap. 410 med 5 mill. kroner øremerket videre utbygging av ordningen med « hurtigdomstoler ».

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til kommentarene under kap. 405, der det argumenteres for nødvendigheten av en styrking av domstolene, samt innvendingene mot den antydede kjønnskvoteringen ved domstolene som sannsynligvis er i strid med EØS-avtalen. Dette medlem øker kap. 410 med 20 mill. kroner inkludert de 5 mill. kroner øremerket til hurtigdomstoler. Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 3410 Rettsgebyr

       Komiteen har merket seg at grunnsatsen på rettsgebyret foreslås økt med 10 kroner i 1996, og at dette vil være en økning som samsvarer med den forventede konsumprisindeksen.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, har ingen innvendinger mot en slik økning.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise til at økningen i rettsgebyrene i de senere årene har vært alt for sterk og Høyre har i det alt vesentlige gått mot disse økningene. Disse medlemmer kan ikke bifalle at rettsgebyrene fortsetter å øke ut over dagens for høye nivå. Disse medlemmer har imidlertid i denne omgang ønsket å prioritere og redusere antall R i sivile saker framfor en generell reduksjon i gebyrsatsen. Disse medlemmer er fornøyd med at man for 1996 varsler nedgang i gebyrene for foretak, men vil dessuten øke tilgjengelighet for folk flest til rettsapparatet ved å fremme forslag om nedsettelse av gebyrene for å fremme sivil sak for retten.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti mener terskelen for å benytte rettsapparatet er for høy og vil foreslå en reduksjon av antall R for å fremme en sivil sak for retten og reduserer derfor kap. 3410 med 8 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til at rettsgebyrene har økt kraftig de siste årene, og er en tyngende utgift for bl.a. mange bedrifter. I tillegg vil dette medlem fremheve at inntektene på de tjenestene rettsgebyret omfatter er vesentlig større enn kostnadene for staten ved å yte disse tjenestene. Det må etter dette medlems vurdering være en målsetting å bringe samsvar mellom gebyr og kostnader ved tjenesten.

       Dette medlem foreslår på denne bakgrunn at grunnsatsen settes til 430 kroner. Det innebærer en reduksjon i forhold til departementets forslag på 121,8 mill. kroner. Subsidiært vil dette medlem støtte forslaget fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 411 Registerenheten i Brønnøysund

       Komiteen er tilfreds med de hovedmål Brønnøysundregisteret har satt seg for 1996 og med de tiltak og krav til resultat registeret har satt for sin virksomhet. Ikke minst vil komiteen understreke betydningen av tilstrekkelig kvalitetssikring og innholdssikring for de registrerte opplysningene.

       Komiteen viser til utredningen om gebyrpolitikken i Brønnøysundregistrene. Komiteen er enig i departementets konklusjon om en sterk reduksjon av gebyrene i Foretaksregisteret, og vil understreke det positive i at reduksjonen kommer etablerere og småbedrifter til gode.

       Komiteen registrerer at budsjettet har en øking på omtrent 20 mill. kroner sammenlignet med regnskapet for 1994, og en øking på 4,5 mill. kroner sammenlignet med det vedtatte budsjettet for 1995.

       Komiteen er kjent med at det ved registeret i dag er et relativt høyt antall midlertidige stillinger og engasjementer, ekstrahjelp og vikarer. Komiteen er videre kjent med at departementet nå vil foreta en gjennomgang av stillingssituasjonen bl.a. med sikte på å se om det er grunnlag for å opprette flere faste hjemler. Komiteen er enig i at det foretas en slik gjennomgang og ønsker at arbeidet gis prioritet.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, finner det forståelig og også nødvendig at det er en del midlertidige stillinger, men vil ut fra en helhetsvurdering allerede på neste års budsjett foreslå å omgjøre 10 av engasjementene til faste hjemler. Flertallet fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen opprette 10 faste stillingshjemler på kap. 411 Registerenheten i Brønnøysund, mot omgjøring av 10 engasjementer. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet foreslår av budsjettmessige grunner å redusere kap. 411. Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 412 Påtalemyndigheten

       Komiteen er tilfreds med at delegeringen av påtalekompetanse til påtalemyndigheten i politiet har hatt så god effekt at antall innkomne saker har gått ned med hele 31 % fra 1993 til 1994, og at tallet på tiltalevedtak har gått ned med 20 % i det samme tidsrommet. Komiteen har merket seg at det av den grunn har blitt betydelig mer tid avsatt til inspeksjonsdager ved politikamrene. Komiteen ser dette som en positiv utvikling av statsadvokatens faglige lederfunksjon overfor påtalemakten i politiet. Komiteen er også av den mening at oversikt og faglig rettledning vil gi sikrere og raskere saksbehandling, noe som er en overordnet målsetning.

       Komiteen ser nødvendigheten av å opprette et nytt embete som førstestatsadvokat ved Riksadvokatembetet slik at bl.a. saker for Menneskerettsdomstolen kan prioriteres.

       Komiteen merker seg også at innføringen av toinstansreformen gjør det nødvendig å opprette ytterligere to statsadvokatembeter i 1996.

Kap. 414 Undersøkings- og domsutgifter

       Komiteen konstaterer at utgiftene på dette kapitlet i stor grad er regelstyrte, og knyttet til saksmengden i domstolene og størrelsen på sakene. Mulighetene til styring av utgiftene er derfor små. Komiteen er tilfreds med at det de siste årene er fremmet og vedtatt flere regelendringer som i sum har bidratt til å redusere utgiftene noe. Samtidig har to-instansreformen bidratt til å øke utgiftene.

       Komiteen konstaterer at departementet vil komme tilbake til spørsmålet om ekstrabevilgninger til dekning av utgifter i forbindelse med den videre bobehandlingen i Anders Jahres dødsbo når en vet mer om den videre fremdriften i saken. Komiteen konstaterer at sider av denne saken er bebudet reist i kontroll- og konstitusjonskomiteen.

Kap. 415 Regjeringsadvokaten

       Komiteen har merket seg at det på enkelte områder har vært en markert økning av saksmengden. Arbeids- og tjenesterett, erstatningsrett og saker i forbindelse med EØS-avtalen og Den europeiske konvensjonen om Menneskerettigheter er saksfelt som reiser mange prinsipielle spørsmål.

       Komiteen er enig i at rask og korrekt håndtering av rettssakene er en viktig målsetning, og at en gjennomsnittlig svartid angående rådgivning bør holdes innenfor tre uker.

Kap. 416 Konfliktråd

       Komiteen har merka seg at ordningen med konfliktråd nå går fra å være et prosjekt til å bli en permanent ordning. Komiteen er tilfreds med at ordningen ser ut til å være vellykka. Statistikken som viser 97 % oppmøte og 94 % oppfyllelse av de inngåtte avtalene, er oppløftende, og bør stimulere til videre utvikling av ordningen. Komiteen ser fram til evalueringen, og til å få seg forelagt anbefalinger om ordningens form i framtida. Komiteen regner med at det vil bli gjort en bred gjennomgang og vurdering av ulike forbedringer og fornyelser, som f.eks. differensiert saksbehandlingstid og utvidelse av ordningen. Komiteen forutsetter at den foreslåtte bevilgning dekker utgiftene.

       Komiteen ser også positivt på at prosjektet « Utviklingsprogram om skolemekling » blir ført videre og utvidet i 1996.

Kap. 418 Fri rettshjelp

       Komiteen ser at Regjeringa ikkje seier noko om kva tid stortingsmeldinga om offentleg rettshjelp blir lagt fram. Komiteen finn grunn til å minne om at ei melding om rettshjelpsordningane har vori lova i mange år. Komiteen viser og til at komiteen i 1993, etter at komiteen i fleire år hadde bedi om ei melding, samrøystes ba om at arbeidet med å leggje fram ei stortingsmelding om rettshjelpsordningane måtte prioriterast. Komiteen minner og om kva komiteen uttalte i innstilling om endring av rettshjelpsloven ( Innst.O.nr.42 (1994-1995):

       Komiteen syner til at det er naudsynt å få ei betre rettshjelpsordning, ikkje minst har komiteen peika på at fritt rettsråd kan gjerast langt meir effektiv, slik at fleire får hjelp utan at det treng å koste meir.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, vil understreke at ordningen med fri rettshjelp er en regelbunden ordning, og det er vanskelig å anslå kostnadene helt eksakt. Budsjettforslaget er derfor ikke uttrykk for endringer i de politiske prioriteringene som ligger til grunn for ordningen.

       Den faktiske utviklingen i 1995 ser ut til å bli at den økningen vi har sett fra år til år nå flater ut. Dette kan være et resultat av stykkprissystemet som ble innført fra 1. november 1994, men aller mest av at det nå er færre utlendingssaker.

       De endringer i ordningen som Stortinget vedtok våren 1995, som ennå ikke er trådt i kraft, vil etter flertallets mening gi en mer rettferdig rettshjelpsordning, samtidig som den omfatter flere personer enn tilfellet er i dag.

       Komiteen sitt mindretal, medlemene frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristeleg Folkeparti og Framstegspartiet, legg merke til at departementet reknar med ein reduksjon i løyvingane til fri rettshjelp i 1996 i høve til 1995. Desse medlemene finn dette urimeleg. Da loven vart stramma inn i april 1995 slik at færre typar saker skulle kome inn under rettshjelpsordninga, var føresetnaden frå fleirtalet at den venta innsparinga skulle nyttast til å sette opp inntektsgrensene slik at fleire skulle kunne få fri rettshjelp. Desse medlemene føreset at dette blir fulgt opp ved hevinga av inntektsgrensene.

       Komiteen sine medlemer frå Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti ser dei vedtekne innstrammingane i rettshjelplova som ei svekking av likskap for lova. Folk med lågt innkomme vil ikkje kunne nytte rettsapparatet for å få rett når dei har rett, med unntak av nokre få saksområde. Desse medlemene meiner at løyvinga på kap. 418 neste år bør oppretthaldast på same nivå som i år.

       Desse medlemene fremmer følgjande forslag:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet fremmer forslag om å øke post 70 Fri sakførsel med 25 mill. kroner, og post 71 Fritt rettsråd med 40 mill. kroner og forutsetter at inntektsgrensene blir justert i forhold til dette. Dette medlem viser for øvrig til Fremskrittspartiets restriktive asyl- og flyktningepolitikk som vil medføre en reduksjon av antall asylsøkere til Norge, og forutsetter at underpost 06 kan reduseres betydelig, slik at det sparte beløpet kan brukes til andre søkere. Dette medlem fremmer følgende forslag:

KATEGORI 06.30 KRIMINALOMSORG

       Komiteen er enig i at den største utfordringen for kriminalomsorgen er å redusere tilbakefall til ny kriminalitet. Rehabilitering og rusavvenning er viktige elementer for å unngå ny kriminalitet etter løslatelse.

       Komiteen er enig i at en videreutvikling av ordningen med individuelle soningsplaner er et viktig redskap for å redusere tilbakefallsprosenten. Det er viktig at soningen helt fra starten av gjennomføres slik at man bidrar til å forebygge tilbakefall. Den største utfordringen for å redusere tilbakefallsprosenten blir å sørge for at folk ikke står på bar bakke etter endt soning. Innholdet i soningen må bedres, slik at den domfelte får økte muligheter til å komme i arbeid og delta på normal måte i samfunnslivet. Ettervern må vektlegges sterkere enn hva tilfellet er i dag, og kriminalomsorgen må styrke innsatsen med å gi de innsatte et aktivitetstilbud i soningstiden, enten opplæring eller arbeid.

       Komiteen støtter oppstart av spesielle forsøk med soningsprogram. Komiteen vil spesielt peke på behovet for spesialprogram for sedelighets- og voldsdømte.

       Komiteen vil også peke på at for å redusere tilbakefallsprosenten er det svært viktig at det går kortest mulig tid fra dom faller til soningen starter. Komiteen er derfor fornøyd med at den ordinære soningskøen ble avviklet pr. juni 1994, men understreker at man må se spesielt på de regionene som har ventetid og å finne fram til hensiktsmessige løsninger som gjør at den dømte så raskt som mulig starter soningen.

       Komiteen mener at det må legges større vekt på å hindre rusmisbruk blant de innsatte. Komiteen vil vise til at en meget stor andel av de innsatte har rusproblemer, og at en rehabilitering av disse ikke bare avhenger av den enkeltes motivasjon til å komme ut av misbrukersituasjonen, men også av hvilken bistand vedkommende kan tilbys. Komiteen mener at prosjekter etter modell av « Stifinner'n » vil være et viktig bidrag både for å lette tilbakeføringen til en tilværelse fri for rus og for å hindre fortsatt kriminell aktivitet. Et sterkere samarbeid med rusomsorgen og behandlingsinstitusjoner er nødvendig. Komiteen har registrert at de foreløpige resultatene fra « Stifinner-prosjektet » er positive. Erfaringene fra prøveperioden må utnyttes i en videreføring av tilsvarende prosjekter.

       Komiteen viser til den økte oppmerksomheten med innsatte med psykiske lidelser. Komiteen ser positivt på signaler den har fått om at samarbeidet mellom psykiatrisk helsevesen og fengselsanstaltene nå er bedre, men komiteen mener det fortsatt er behov for en sterkere satsing på dette området. Komiteen vil understreke at alvorlig sinnslidende ikke skal være i fengsel. Selv om situasjonen er blitt bedre de siste årene, sitter det fremdeles alvorlig sinnslidende fanger i fengsel. Dette er ikke forsvarlig. Komiteen viser til at bevilgningene til psykisk helsevern øker.

       Komiteen forutsetter at arbeidet med stortingsmeldingen om kriminalomsorg prioriteres, slik at Stortinget får et bredere grunnlag for å drøfte de store utfordringene kriminalomsorgen står overfor.

       Komiteen vil understreke den spesielle situasjonen innsatte med barn er i. Komiteen mener det er viktig å legge forholdene best mulig til rette slik at barn kan ha kontakt med sine foreldre under mest mulig naturlige og humane forhold. Komiteen vil spesielt peke på behovet for dette ved Bredtvedt kvinnefengsel. Komiteen forventer at dette blir tatt opp både på et prinsipielt grunnlag og rent praktisk i forhold til anstaltstrukturen i den bebudede stortingsmeldingen om kriminalomsorg.

       Komiteen ser positivt på utvikingen av sosialtjenestene i anstaltene, hvor mer praktiske gjøremål utføres av fengselstjenestemennene, og at sosialkonsulentene står for mer rene sosialfaglige oppgaver og rettledning. Komiteen ser fram til Justisdepartementets vurdering av de prinsipielle spørsmålene omkring sosialtjenesten i fengslene. Komiteen regner med at det da blir vurdert hvor grensene mellom de ulike grupper av fagpersonell i fengslene skal gå på dette området, og hvordan det er mest hensiktsmessig å fordele oppgavene. Komiteen understreker i denne sammenhengen at spesielt i et lukket miljø, som anstaltene er, er det viktig at den faglige bredden er ivaretatt, og sosialtjenesten er et viktig bidrag for å skape denne bredden.

Kap. 430 Kriminalomsorg i anstalt

       Komiteen er opptatt av at fengselsvesenet arbeider aktivt for å føre den innsatte tilbake til en livssituasjon uten ny kriminalitet etter løslatelsen. For å medvirke til dette har fengselsvesenet etablert et bredt soningsopplegg, fra anstalter og avdelinger med svært høyt sikkerhetsnivå til åpen anstalt og anledning til å overføre innsatte til frigangshjem og behandlingsinstitusjoner. Komiteen er enig i at de ulike soningsoppleggene skal brukes til systematisk utslusing frem mot løslatelse.

       Komiteen er av den oppfatning at økt bruk av § 12 i fengselsloven er et viktig virkemiddel i forsøket på å forhindre tilbakefall til ny kriminalitet. Komiteen konstaterer at departementet forutsetter at bevilgningen til § 12-soning er nok til at de som er motivert og behandlingstrengende, og der det er forsvarlig, skal få overføring til slik soning. Om det ikke er tilfelle, regner komiteen med at departementet kommer tilbake med nødvendige endringer i Revidert nasjonalbudsjett.

       Komiteen mener at arbeidet som har vært gjort de siste årene for å øke tryggheten for de ansatte i anstaltene må forsterkes.

       Komiteen er klar over at det er ulik praksis for innrapportering av vold/trusler mot fengselsansatte, men synes de mange innrapporterte tilfellene er urovekkende. Komiteen viser i denne forbindelse til merknadene om behovet for å styrke tilbudet om psykiatrisk hjelp til de innsatte.

       Komiteen er opptatt av å styrke de frivillige organisasjonenes fengselsarbeid. Det er viktig at samfunnet støtter de foreninger, grupper og lag som danner et nettverk av frivillige til å støtte opp om, og hjelpe de innsatte.

       Komiteen vil påpeke den gratis innsatsen frivillige organisasjoner i dag gjør ved å formidle verdier, trygghet og kontakt. Dermed forebygger en store reparasjonskostnader for samfunnet. Komiteen er overbevist om at kontakt med mennesker i en normal livssituasjon den tid en er fengslet er en viktig faktor for å gi livet en ny start og bryte den vonde sirkel.

       Komiteen viser til at komiteen i fjor økte bevilgningene til frivillige organisasjoner med kr 500.000 og pekte særlig på arbeidet som ble gjort i Foreningen for Fangers Pårørende og lignende foreninger. Foreningen for Fangers Pårørende er en type sjølvhjelpsorganisasjon som har en helt spesiell kompetanse gjennom de erfaringene de selv har som familie til innsatte. Komiteen mener det er viktig at denne foreningen får offentlig støtte til å kunne drive organisasjonen og viser til at FFP har søkt om kr 400.000 i støtte for 1996.

       Komiteen finner det klanderverdig at det i de fem nye fengselsprestestillingene som Stortinget opprettet i fjor, ennå ikke er tilsatt prest. Komiteen vil peke på at det er i strid med Stortingets forutsetninger. Selv om komiteen er kjent med at årsaken er avklaringer av ulike forhold mellom Kirke- og undervisningsdepartementet og Justisdepartementet, kan det ikke være slik i framtida at tilsetting i stillinger vedtatt i Stortinget ikke skjer før neste budsjettbehandling.

       Fengselsvesenet skal dekke behovet for varetektsplasser. Komiteen er kjent med at departementet vil komme tilbake til Stortinget vedrørende det fremtidige behovet for varetektsplasser.

       Komiteen merker seg at selv om varetektstida har gått ned er det fremdeles nødvendig å arbeide for å redusere den tida folk som ikke er domfelt må sitte i fengsel. I 1994 satt 2.334 i varetekt 1-3 måneder; 210 satt mer enn 6 måneder og 164 satt over ett år. Komiteen viser til komiteens merknad i B.innst.S.nr.4 (1990-1991) der en samla komité sa at:

       Komiteen mener dette fremdeles må være et mål.

       Komiteen viser videre til komiteens merknad i Innst.S.nr.192 (1991-1992) der det henvises til fengselsloven § 9, fjerde ledd hvor det heter:

       Komiteen uttalte deretter:

       Komiteen regner med at disse synspunktene blir fulgt opp.

       Komiteen viser også til den vanskelige situasjonen ved Bergen Landsfengsel, og til at fanger blir holdt i urimelig lang tid i varetekt i politiarresten bl.a. på grunn av manglende kapasitet, og vil be departementet raskt finne en løsning på dette problemet.

       Komiteen mener at det kan gi bedre ressursutnyttelse å øke fengselskapasiteten i distrikter der en i dag bruker betydelige ressurser til fangetransport.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser eksempelvis til at Tromsø Kretsfengsel ikke på langt nær har et tilstrekkelig antall varetektsplasser, og vil be departementet vurdere behovet for en snarlig utvidelse og rehabilitering av Tromsø Kretsfengsel, samt se nærmere på bemanningsbehovet.

       Eit anna fleirtal, alle unnateke medlemene frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at Norsk Fengselstjenestemannsforbund i brev til komiteen spesielt peika på problema ved Åna Kretsfengsel, som har hatt 20 rømningar i 1994 og 10 rømningar hittil i 1995. Det går fram av brevet at Åna Kretsfengsel har 200 innsette og ein bemanning lik dei anstaltane som har ca halvparten så mange innsette. Fleirtalet vil på denne bakgrunn be departementet nøye vurdere bemanningsbehovet ved Åna Kretsfengsel i samband med tildeling av nye stillingar.

       Dette fleirtalet foreslår å styrke kriminalomsorg i anstalt med 20 nye stillingar som fengselsbetjentar, og aukar kap. 430 post 01 med 4,8 mill. kroner og post 11 med 1,2 mill. kroner til dette formål.

       Det er tatt omsyn til at ein ikkje vil få tilsetjing i stillingane før våren 1996.

       Dette fleirtalet vil i tillegg til det som er sagt i komiteen sine merknader ovanfor om dei friviljuge organisasjonane sin innsats, peike på det viktige arbeidet som t.d. Røde Kors driv gjennom sitt visitorarbeid, Kirkens Sosialtjeneste gjer gjennom mellom anna Kalfarhuset i Bergen og Barm-prosjektet på Hamar og Evangeliesentrenes fengselsarbeid som dei driv i samarbeid med frikyrkjer. Også Indremisjonsselskapet sitt fengselsarbeid meiner dette fleirtalet er ei god investering.

       Dette fleirtalet føreset at det friviljuge arbeidet vert kraftig styrka i 1996 og aukar difor post 70 Tilskot med 3,5 mill. kroner.

       Dette fleirtalet vil òg i år styrkje fengselsprestkorpset ved å opprette ei spesialstilling i etikk- og krisebearbeiding. Stillinga må om ynskjeleg knytast til Oslo Politihus, Politihøgskulen og/eller Fengselsskulen. Dette fleirtalet gjer difor framlegg om at postane 01 og 11 (fengselsprest) vert auka med 500.000 kroner, fordelt med 400.000 kroner på post 01 og 100.000 på post 11.

       Dette fleirtalet gjer følgjande framlegg:

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener frivillige organisasjoner kan bidra med viktig arbeid i forhold til fenselsinnsatte. Disse medlemmer forutsetter at departementet i stortingsmeldingen om kriminalomsorg vurderer hvordan dette arbeidet best kan styrkes. Disse medlemmer avventer nå arbeidet og går derfor ikke inn på en bevilgningsøkning nå.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter seg til departementets budsjettforslag på kap. 430. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti vil vise til Innst.S.nr.18 (1992-1993) der Sosialistisk Venstreparti gikk imot å opprette et eget fengsel for straffe- og/eller sikringsdømte med store atferdsavvik.

       På denne bakgrunn vil disse medlemmer stemme imot bevilgningen under kap. 430 post 37 Anstalt for innsette med åtferdsavvik som er foreslått til dekning av planleggingsutgifter til anstalten.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet er av den oppfatning at den lange tiden det tar fra en forbrytelse blir oppdaget og til saken har vært gjennom rettsvesenet og den straffedømte starter soningen medvirker til økt kriminalitet, fordi det øker faren for at forbryteren begår nye straffbare handlinger i ventetiden. Disse medlemmer er klar over at departementet har klart å redusere soningskøene de siste årene, slik at fengselsvesenets gjennomsnittlige plassutnyttelse for hele 1994 var på 90,8 %. Departementet påpeker imidlertid i budsjettproposisjonen at plassutnyttelsen varierer mye fra distrikt til distrikt, og det har i den senere tid vært avisoppslag om dømte personer som har begått kriminelle handlinger mens de har ventet på å bli innkalt til soning. Disse medlemmer konstaterer også at soningskøen er blitt mindre fordi man har benyttet anledningen til fremskutt løslatelse etter fengselsloven § 45. Disse medlemmer finner det uakseptabelt å løse problemene med soningskø ved å la forbrytere slippe deler av straffen. På sikt vil det føre til mer kriminalitet, og nye problemer med soningskøer.

       Det må etter disse medlemmers oppfatning konstateres urovekkende mangler mht. fengselskapasiteten. Dette gir seg også utslag ved mangel på varetektsplasser, en mangel som igjen medfører utstrakt og uønsket bruk av politiarresten til varetektsformål.

       I tillegg til problemer i Bergen og Tromsø som er omtalt annet sted i innstillingen, skaper mangel på varetektsplasser problemer også flere andre steder i landet, som i Oslo. Det fører også til store belastninger på politiets personellmessige og økonomiske ressurser på grunn av lange transporter. I Nord-Norge forsterkes dette ytterligere av de store avstandene i landsdelen.

       Etter disse medlemmers oppfatning haster det med å bedre fengselskapasiteten og disse medlemmer vil foreslå at det igjen blir tillatt å dublere belegget på celler i lukkede anstalter når forholdene gjør det mulig. For å forbedre forholdene i Nord-Norge, vil disse medlemmer videre foreslå at en av de nedlagte militærleirene vurderes tatt i bruk til fengselsformål. For å sikre midler til nødvendig ombygging og anskaffelser vil disse medlemmer foreslå 10 mill. kroner avsatt til formålet på kap. 430 post 46. Disse medlemmer forutsetter at departementet kommer tilbake med bevilgningsforslag mht. bemanning så snart det er praktisk mulig.

       Disse medlemmer mener at bygging av et nytt fengsel eller en egen fengselsavdeling for utenlandske statsborgere vil bidra til å øke den samlede fengselskapasiteten fordi det vil frigjøre fengselskapasitet i de nåværende landsfengslene. Ifølge departementets opplysninger var det pr. 19. februar 1995 i alt 319 utenlandske innsatte i norske fengsler. De utgjorde på dette tidspunkt 11,8 % av den samlede fangebefolkningen. Et eget fengsel eller en egen fengselsavdeling for disse fangene, med umiddelbar hjemsendelse etter endt soning i lukket anstalt, vil etter disse medlemmers vurdering bidra til å vanskeliggjøre planlegging av narkotikakriminalitet mellom fanger fra narkotikaeksporterende land og eventuelle norske mottakere.

       Det haster også med å få oversikt over det fremtidige behovet for fengselsplasser og det er derfor viktig snarest å få den bebudede kriminalitetsomsorgsmeldingen til behandling. Det bør dessuten snarlig foretas en uavhengig vurdering av varetektsbehovet og fremmes ytterligere forslag til strakstiltak bl.a. i Oslo og Bergen.

       Disse medlemmer vil be om at det utarbeides en oversikt over varetektsbehovet i de større byene og at oversikten sammen med omkostningene ved å løse dagens problemer legges frem i Revidert nasjonalbudsjett 1996.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen gjeninnføre ordningen med dublering på cellene. » « Stortinget ber Regjeringen legge frem en oversikt over behovet for varetektsplasser i de større byene, samt omkostningene ved å løse dagens varetektsproblemer i Revidert nasjonalbudsjett. »

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til sine merknader og debatten om et eget fengsel/egen fengselsavdeling for utlendinger i Dok.nr.8:40 (1994-1995). Dette flertallet viser til at området vil bli behandlet i den bebudete stortingsmeldingen om kriminalomsorg, hvor man vil få et bredt grunnlag for å ta stilling i saken.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti støtter flertallets forslag om å bevilge 20 nye tjenestemannsstillinger på kap. 430, men slutter seg ikke til de øvrige deler av flertallets forslag. Dette medlem fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til at departementet selv i proposisjonen slår fast at det meste av dagens kriminalitet begås av personer som allerede har vært straffedømt. Dette medlem minner om det åpenbare faktum at en person som sitter bak murene i våre fengsler uten permisjonsadgang, vil ha vanskeligheter med å begå ny kriminalitet. En betydelig straffeskjerpelse med adgang til livstidslignende fengselsstraffer vil følgelig bidra til å redusere kriminaliteten betraktelig. Dette medlem konstaterer at de ovenfor nevnte synspunktene betinger en betydelig økning av fengselskapasiteten. Bl.a. av den grunn vil dette medlem sammen med Høyre foreslå at det gjennomføres en ordning med dublering på cellene. Dette medlem foreslår også bygging av et nytt fengsel for utenlandske statsborgere som skal utvises etter endt soning.

       Dette medlem mener at bemanningen ved norske fengsler er for dårlig, og må styrkes selv om Fremskrittspartiet ikke får gjennomslag for strengere straffereaksjoner og dermed større belastning på fengslene. Norsk Fengselstjenestemannsforbund har opplyst at det hittil i år har vært 10 rømninger bare fra Åna Kretsfengsel alene. Departementet opplyser at det i 1994 var 14 rømninger fra lukkede avdelinger. Det store antallet rømninger viser i seg selv behovet for en bedre bemanning. I tillegg viser dette medlem til opplysninger fra lederen for Norsk Fengselstjenestemannsforbund, gjengitt i Arbeiderbladet 17. oktober 1995, hvor det fremkommer at det har vært 54 tilfeller av anmeldte voldshandlinger mot fengselstjenestemenn første halvår i 1995. Det er en dobling i forhold til året før. Ifølge Norsk Fengselstjenestemannsforbund er det i dag en utstrakt bruk av alenevakter til tross for at departementet i St.prp. nr. 72 (1988-1989) skrev at alenevaktordningen ut fra sikkerhetsmessige betraktninger er klart utilfredstillende. Også den økte volden mot tjenestemenn er etter dette medlems vurdering en dokumentasjon på at bemanningen bør økes betraktelig, og at det bør bli slutt på alenevakter.

       Dette medlem foreslår en økning av budsjettkapitlet på 45 mill. kroner utover Regjeringens forslag, og fremmer følgende forslag:

Kap. 432 Kriminalomsorgens utdanningssenter

       Komiteen har merket seg at strategisk plan for KRUS vil bli omtalt i den kommende stortingsmeldinga om kriminalomsorg. Utdanningssenteret står overfor en svært viktig oppgave for både å gi og holde vedlike kompetansen som trengs for å kunne møte utfordringene og nye krav som blir og vil bli stilt i kriminalomsorgen.

       Komiteen ser positivt på aktiviteten på etter- og videreutdanningssiden. Det er viktig at alle grupper personell i fengslene innehar best mulig kompetanse, og at spesifikke og aktuelle temaer blir reist i kurs og opplæringstiltak. Det er også riktig at KRUS tar et helhetlig ansvar for kompetanseheving i hele kriminalomsorgen, gjennom nå å gi utdanning også til personell i friomsorgen.

       Komiteen har registrert at det for 1996 vil være fire klasser i klasseromsundervisning ved KRUS, og at dette vil dekke opp behovet for tjenestepersonale både ved nye Ringerike kretsfengsel og ved avgang.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil på grunn av kapasitetsproblemene i fengslene som bl.a. viser seg ved for stor bruk av politiarrestene, foreslå å øke utdanningen av fengselstjenestemenn ved at det tas opp en ekstra klasse ved KRUS i 1996. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 430 der det fremgår at dette medlem ønsker å styrke fengselskapasiteten og bemanningen ved fengslene betydelig. Dersom det skal bli mulig å følge opp i årene fremover er det nødvendig med en økning av utdanningskapasiteten. Dette medlem viser også til at Norsk Fengselstjenestemannslag mener at det neste år bør opprettes en klasse ekstra i tillegg til de foreslåtte tre nye klassene, og at det til et slikt formål trengs ca 4,5 mill. kroner.

       Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

Kap. 435 Kriminalomsorg i frihet

       Komiteen vil fremheve betydningen av det arbeidet som utføres av Kriminalomsorg i frihet. Straffedømte begår ofte nye kriminelle handlinger og tiden etter en løslatelse er spesielt vanskelig. Tilsyn og andre oppgaver som er tillagt KIF for å forhindre ny kriminalitet må derfor ha høy prioritet. Det samme gjelder KIFs oppgave med å gjennomføre straffedommer på samfunnstjeneste.

       Det er også viktig at KIFs konstatering av brudd på vilkårene for en dom på samfunnstjeneste, eller for en prøveløslatelse eller en betinget dom, blir fulgt opp. Slike brudd må møtes med reaksjoner, blant annet for å sikre betydningen av KIFs tilsyn, for å sikre tilliten til bruk av betinget dom og samfunnstjeneste som straffereaksjon. Komiteen forventer at påtalemyndigheten følger opp alvorlige eller gjentatte brudd også på særvilkårene for en prøveløslatelse eller en betinget dom, der det er tilsyn, evt. med gjeninnsettelse i, eller krav om innsettelse i fengsel.

       Komiteen har ellers merket seg at hybelhusene i hovedsak brukes til § 12 soning. Komiteen forutsetter at denne bruken ikke må være til hinder for hybelhusenes bruk i tilbakeføringsarbeidet med andre straffedømte.

       Komiteen ser positivt på at det anvendes mange frivillige medarbeidere i friomsorgen. Komiteen presiserer i denne sammenheng at ansvaret for dette arbeidet fortsatt ligger hos KIF.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, vil vise til at Stortinget ved de siste budsjettbehandlingene har funnet det nødvendig å tilføre KIF økte ressurser, og stiller seg undrende til at Regjeringen heller ikke i det foreliggende budsjettforslaget har funnet grunn til å forsterke innsatsen.

       Flertallet er uenig i dette og vil foreslå at etaten også i 1996 tilføres nye stillinger, ved å foreslå opprettet fem nye stillinger for saksbehandlere samt to stillingshjemler for kontorpersonale. Etter flertallets mening må den nærmere fordeling av stillingene foretas av departementet, men det er flertallets ønske at tilsynsordningene prioriteres.

       Flertallet fremmer etter dette følgende forslag:

       I forslaget er det tatt hensyn til at tilsetting først vil kunne skje våren 1996.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter seg til forslaget i proposisjonen og fremmer følgende forslag:

       Komiteen sin medlem frå Sosialistisk Venstreparti viser til at det framleis er mange anstaltar utan eigen sosialteneste, likeså at det er godkjend prøveordning med tilsynsprogram for promilledømte i 5 fylke utan at alle desse fylka har fått fleire tilsette til å ta ansvar for dette. Ein ser òg at det ikkje alltid blir gjort vurdering av om personar som blir dømde til samfunnsteneste, høver til dette.

       Denne medlemen gjer framlegg om 20 nye stillingar i Kriminalomsorg i Fridom ut over dei 7 stillingane komiteen sitt fleirtal går inn for.

       Denne medlemen set fram fylgjande forslag:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet en rekke ganger har foreslått kraftige innstramninger i bruken av samfunnstjeneste, betingede dommer, permisjonsadganger og prøveløslatelser. Disse forslagene er imidlertid blitt nedstemt av et kriminalliberalt stortingsflertall som har valgt å ta mer hensyn til de kriminelle gjerningsmennene enn til ofrene.

       Fremskrittspartiets forslag ville ført til store besparelser på denne budsjettposten. Så lenge stortingsflertallet har sørget for at kriminelle vaneforbrytere og farlige voldsmenn beveger seg ute i samfunnet mener imidlertid dette medlem at det er nødvendig å forebygge kriminalitet fra disse personene gjennom å bevilge mer penger til kriminalomsorg i frihet, slik at kontrollen med personer som er prøveløslatt eller har fått betingede dommer kan bli bedre.

PROGRAMKATEGORI 06.40 POLITIET

       Komiteen vil ha eit einskapspoliti i Noreg bygd på lokale einingar med eit sivilt preg og med tilsette som er generalister. Komiteen meiner det er viktig å vidareutvikle nærpolitimodellen etter dei målsettingar som vart fastlagde i samband med handsaminga av Kriminalmeldinga, St.meld. nr. 23 (1991-1992).

       Å ha eit synleg og tilgjengeleg politi med god lokalkunnskap er viktig i kampen mot kriminaliteten. Komiteen meiner utbygging av nærpolitimodellen må ta utgangspunkt i lokale tilhøve, og at målet er større nærleik til publikum og meir operativt politiarbeid. Komiteen er samd i at ein må vurdera nye patruljeringsformer, og har merka seg at det allereie er sett i gang prøveprosjekt ved dei største politikamra.

       Komiteen merkar seg at arbeidet med omorganiseringa av politiet og lensmannsetaten held fram. Komiteen stør dei overordna måla som er sette for denne omorganiseringa, og viser igjen til St.meld. nr. 23 (1991-1992) og til handsaminga av politilova våren 1995. Komiteen vil streka under at lensmannsetaten i dag allereie er bygd opp på grunnlag av nærpolitimodellen, og er prega av god oversikt og god kunnskap om lokalmiljøet.

       Komiteen meiner at dei sivile gjeremåla i lensmannsetaten, som til dømes namsmannsfunksjon, bistand til skifteretten ved arvemeldingar og dødsbu samt ansvar for båtregistrering har stor verd i tilhøvet til publikum. I samband med omorganiseringsprosessen er det kome signal om at dei sivile gjeremåla vert sentraliserte. Komiteen føreset at dei sivile gjeremåla framleis skal vera desentraliserte, og viser i den samanhengen til handsaminga av Kriminalmeldinga.

       Komiteen vil peika på at det framleis er nokre mindre lensmannskontor som ikkje har kontorhjelp. Komiteen meiner målsetjinga bør vere at alle lensmannskontor må ha minst 1/2 kontorstilling.

       Komiteen ser at det kan vere naudsynt med grenseregulering. Komiteen vil poengtera at grenseregulering vert gjort for å betra politiet sin beredskap. Komiteen føreset at endringane ikkje går ut over tilbodet til publikum, og at det ikkje vert lagt ned lensmannskontor dersom dette kjem i strid med nærpoliti-modellen.

       Komiteen er oppteken av at den kriminaliteten som rammer flest - vinning, tjuveri og skadeverk - ikkje vert prioritert bort. Komiteen vil streka under at dei resultata ein har oppnådd på dette området har stor avgjerd for tilliten til politiet.

       Komiteen meiner det er viktig å prioritere arbeidet for å få ei meir effektiv straffeforfølging.

       Komiteen ser positivt på at det vert sett i verk spesielle tiltak andsynes unge fyrstegongskriminelle slik at ein unngår tilbakefall. Komiteen har merka seg at alle politidistrikt skal utarbeide planar for korleis ein skal stå imot valden. Politiinnsatsen må rettast mot område der det er størst fare for valdshandlingar. Mange valdshandlingar skjer i ruspåverka tilstand. Komiteen meiner at innsatsen mot ulovleg omsetning av alkohol og mot narkotika må aukast.

       Komiteen er av den oppfatning at ein må synleggjera effektivitetsvinsten av IT betre, og at denne vert nytta til eit politioperativt arbeid. Komiteen merkar seg at ein vil setja større krav til resultatoppnåing.

       Komiteen meiner at det er særleg viktig at politiet gjev hjelp og rettleiing til dei som har vore utsette for kriminalitet. Komiteen merkar seg at det er oppretta eit kompetansesenter for valdsofferarbeid, og at arbeidet med å oppretta særskilde mottak/kontor for ofra for kriminalitet skal halda fram. Komiteen viser til det høge talet på utuktslovbrot og føreset at innsatsen på dette området vert styrka. Komiteen er uroa over utviklinga innan den ulovlege pornografiomsetninga og føreset at politiet også styrkar innsatsen på dette området.

       Komiteen stør det arbeidet som pågår for å hindra seksuelle overgrep mot barn. Komiteen ser at kunnskap er særs viktig på dette kjensleladde området.

       Kampen mot internasjonal organisert kriminalitet må vera eit viktig satsingsområde. Innsatsen mot narkotikaproblema må styrkjast. Samarbeid mellom offentlege instansar her i landet og samarbeid med andre land er viktig.

       Kriminalitet skal og må ikkje løna seg.

       Komiteen har merka seg at det er sett ned eit utval som skal utarbeida forslag til lovendringar som vil gjere det lettare å få inndraging av utbyte frå lovbrot, og at utvalet skal levere si innstilling innan 1. september 1996. Komiteen ber departementet vurdera å korta ned fristen og prioritera arbeidet med denne lovendringa. Komiteen føreset elles at tilgjengelege lovreglar om inndraging vert nytta. Ein rask reaksjon ved lovbrot er førebyggjande. Komiteen ser positivt på dei prøveprosjekta som er gjort for å få til raskare straffesaksavvikling, og dei resultata som er oppnådde. Komiteen reknar med at dei erfaringane ein har høsta vert nytta også i andre distrikt. Ein føreset at det vert teke naudsynt omsyn til rettstryggleiken.

       Ny kriminalitet gjev nye utfordringar. Komiteen merkar seg at det skal skipast ei sentral kriminaletterretningseining ved Kripos. Komiteen er samd i at trongen for internasjonalt politisamarbeid er aukande. Komiteen har merka seg at ein har gode erfaringar med det nordiske politisamarbeidet, og at ein drøftar utviding av sambandsmennene sine arbeidsfelt.

       Komiteen ser positivt på at Noreg spelar ei aktiv rolle i samarbeid med og opplæring av politiet i Aust-Europa. Komiteen ber departementet i den samanhangen vurdere å tilby hospitantopphald for utvalde studentar frå Aust- og Mellom-Europa ved Politihøgskolen.

       Politiet må vera særleg på vakt mot rasistisk motiverte brotsverk. Ein må leggja vekt på å leggja til rette for eit godt tilhøve mellom politiet og innvandrarane og deira organisasjonar. Komiteen viser elles til sine tidlegare merknader med omsyn til rekruttering av personar med innvandrarbakgrunn til politiet.

       Høg oppdagingsrisiko er eit effektivt verkemiddel mot uvettig køyring. Komiteen meiner at kontrollaktivitetane må haldast på eit høgt nivå og har merka seg at det er utarbeidd en plan for trafikktenester.

       Komiteen viser til at budsjettramma for nye stillingar som er nytta tidlegare ikkje har dekka dei verkelege kostnadene. Komiteen er uroa for etterslepet på driftsbudsjettet pga fleire års underbudsjettering ved oppretting av nye stillingar.

       Komiteen vil streka under verdet av eit godt samarbeid mellom departementet og politi- og lensmannsetaten.

       Komiteen merkar seg at departementet vil koma attende til Stortinget med spørsmålet om Noreg sitt tilhøve til Schengen-samarbeidet.

       Komiteen savner ein landsdekkjande oversikt over behovet for nye politi- og lensmannsstillingar i åra framover. På denne bakgrunn vil komiteen be Justisdepartementet om å utarbeida ein samla behovsplan for nye tenestemannsstillingar innanfor politi- og lensmannsetaten frem til 2005.

       Komiteen er opptatt av maksimal ressursutnytjing også innafor politietaten, slik at ikkje minst politifaglege ressursar vert frigjorte til politifaglege gjeremål. Det vil etter komiteen si oppfatning gi eit meir synleg politi. Komiteen er kjend med at departementet nå vurderer korleis fangetransporten best og mest effektivt kan føregå. Komiteen er einig i at ein ser på politiet si rolle når det gjeld fangetransport, og vil visa til den svenske ordninga der fangetransport ligg inn under fengselsvesenet og der ein m.a. ved hjelp av datateknologi har ein fornuftig og målretta styring av ressursane.

       Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemene fra Arbeiderpartiet, stør ikkje oppretting av vaktsamarbeid i så store regionar at ein misser oversikten og dermed svekkjer beredskapen. Fleirtalet vil peike på at ordninga med kvilande vakt som i stor utstrekning vert praktisert i lensmannsetaten i dag ofte er ei billig og effektiv ordning for samfunnet.

Kap. 440 Politi- og lensmannsetaten

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, fremmer forslag om å øke bevilgningen på kap. 440 med i alt 30 mill. kroner fordelt med 20 mill. kroner på post 01 og 10 mill. kroner på post 11 som forutsettes nyttet til opprettelse av 100 nye faste kontorstillinger. Flertallet har ved bevilgningsforslaget lagt til grunn at tiltredelse vil skje først til våren 1996.

       Flertallet vil peke på at det fortsatt er 22 lensmannskontorer som ikke har fått kontorhjelp. Alle lensmannskontor må i løpet av 1996 få minst en halv kontorstilling. Flertallet vil videre peke på at en del lensmannsdistrikter har et høyt antall gjeldsordningssaker og store reststanser. Disse kontorene må også prioriteres ved tildeling av nye stillinger.

       Flertallet fremmer dessuten forslag om at det opprettes 40 stillingshjemler for arrestforvarere. Arrestforvarerne skal benyttes til å ivareta arrestforvarer-, transport- og fremstillingsfunksjoner og vil bety en frigjøring av tilsvarende antall tjenestemannsstillinger. Det forslås ytterligere 10 mill. kroner til dette formål fordelt på postene 01 og 11 med henholdsvis 7 og 3 mill. kroner. Flertallet har ved bevilgningsforslaget tatt hensyn til at stillingene ikke vil bli besatt fra årsskiftet.

       Flertallet viser til problemene med å få fagutdannede polititjenestemenn til å søke jobber utenfor de større byene. For å bedre situasjonen i utkantdistrikter foreslår flertallet følgende:

       « Stortinget ber Regjeringen i samarbeid med politi- og lensmannsorganisasjonene utarbeide et forslag til en stipendieordning med bindingstid for å bedre rekrutteringen til lensmannskontor i utkantdistrikter og andre lensmannskontor med rekrutteringsproblemer. »

       Flertallet vil peke på at en av fire forbrytelser skjer i Oslo. Mange beboere i Oslo føler utrygghet. Dette har bl.a. sammenheng med høy kriminalitet og mye stoffmisbruk.

       Flertallet mener at et mer synlig politi kan være med på å snu kriminalitetsutviklingen i bydelen og foreslår som et ledd i å utvikle et mer synlig politi at det opprettes en ny politistasjon på Grünerløkka, og foreslår prosjektmidler til dette.

       Flertallet fremmer etter dette følgende forslag:

       Flertallet vil understreke de store utfordringer som de fleste politidistrikt vil stå overfor det kommende år. Det er derfor vesentlig å sørge for at driftsbudsjettet kan bli romsligere, noe som vil tillate en mer fleksibel og målrettet innsats i kampen mot kriminalitet. Og så lenge det ikke finnes tilgjengelige, fagutdannede politifolk som kan nyansettes, må driftsbudsjettet også tillate en utstrakt bruk av timebetalt overtid.

       Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil foreslå en økning av driftsbudsjettet med 35 mill. kroner i tillegg til den økning som følger av opprettelsen av de nye stillingene.

       Dette flertallet fremmer følgende forslag:

       Dette flertallet vil understreke betydningen av at alle ledd i strafferettskjeden fungerer så effektivt som mulig. Dette vil ikke være mulig dersom Regjeringens forslag til politi- og lensmannsbudsjett blir vedtatt.

       Dette flertallet vil spesielt peke at på problemene ved den skremmende kriminalitetsutviklingen i Norge forsterkes ved for liten etterforskningskapasitet i politiet, noe som bl.a. fortsatt fører til henleggelse av et stort antall saker, deriblant saker med kjente gjerningsmenn. I tillegg vil etterforskningen, hvis den i det hele tatt blir påbegynt, kunne pågå over år. Opplysninger gitt av mange av landets politikamre til pressen, viser at politikamre landet over mangler betydelig personell - bare i Oslo er behovet oppgitt til å være 500 nye polititjenestemenn.

       Dette flertallet mener at dagens situasjon er uakseptabel og representerer en reell svekkelse av individets rettssikkerhet sett fra både et offers og mistenktes synsvinkel. I tillegg avdekkes stadig gjennom rettergang svak og utilstrekkelig etterforskning, bl.a. i saker vedrørende økonomisk kriminalitet.

       Dette flertallet går derfor inn for å øke politiets disponible ressurser, både for å forbedre innsatsen på områder som i dag åpenbart er for dårlig og også for å kunne gjøre en skikkelig innsats på viktige områder som Regjeringen har gitt inntrykk av å ville prioritere. Dette må skje dels ved å tilføre økte personellmessige ressurser, dels gjennom en vesentlig forbedring og effektivisering av utstyr og materiell.

       Dette flertallet vil understreke det problem som fremdeles består i at det i dag ikke finnes utdannende politifolk som kan fylle eventuelt nyopprettede tjenestemannsstillinger. Derfor blir det desto viktigere å frigjøre fagutdannede polititjenestemenn og lensmannsbetjenter fra andre oppgaver til utadvendt kamp mot kriminalitet.

       Dette flertallet minner i denne sammenheng om at stortingsflertallet for budsjettåret 1995 vedtok å tilføre politi- og lensmannsetaten 131 nye kontor- og saksbehandlerstillinger utover Regjeringens forslag. Det ligger et betydelig effektiviseringspotensiale i å opprette kontorstillinger for derigjennom å frigjøre politi- og lensmannsfolk til operativt arbeid.

       Dette flertallet har merket seg det store antall politi- og lensmannsfolk som er beskjeftiget med fangetransporter over til dels store avstander. Bare for Oslo Politikammer er det beregnet at ca 80 årsverk går med til transport og fremstilling av fanger. Det er en sløsing med ressurser å benytte fagutdannede tjenestemenn til slike oppgaver.

       Dette flertallet viser til de senere års problemer knyttet til de altfor knappe driftsbudsjetter for politi- og lensmannsetaten. Dette har medført behov for betydelige påplusninger under behandlingen av revidert budsjett midt i budsjettåret, noe som igjen innebærer at det enkelte politikammer og lensmannskontor ikke kan planlegge en optimal aktivitet og ressursbruk for hele året ved budsjettårets begynnelse.

       Dette flertallet vil samtidig understreke at det parallelt med økende bevilgninger er nødvendig å styrke og videreføre arbeidet for effektivisering og bedre utnyttelse av ressursene. Herunder er det også viktig å finne frem til bedre tjenesteopplegg og hensiktsmessige arbeidsrutiner i politiet.

       Dette flertallet vil understreke at den alvorlige kriminalitetsutvikling melder seg med spesiell tyngde i Oslo. Nye trekk i kriminalitetsutviklingen kommer dessuten gjerne tidligere til syne i Oslo enn i landet for øvrig, slik man f.eks. nå kan observere når det gjelder organisert kriminalitet. I tillegg vil ofte norske så vel som utenlandske kriminelle som ikke er bosatt i byen, oppholde seg her i kortere eller lengre perioder og utføre kriminelle handlinger.

       Dette flertallet mener at de totale personellmessige og økonomiske ressurser som Oslo Politikammer kan påregne ut fra Regjeringens budsjettforslag for politi- og lensmannsetaten ikke på noen måte vil være tilstrekkelig til å møte de store utfordringer som landets hovedstad vil stå overfor i 1996 i kampen mot kriminalitet.

       Komiteen sine medlemer frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti ser positivt på at departementet føreslår å omgjera engasjement og toårsheimlar til faste stillingar, og merkar seg at ein vil ta særleg omsyn til Oslo og dei andre storbyane sine utfordringar når stillingane vert fordelte. Desse medlemene er samd i dette, men vil trekka fram behovet for at dette skjer i nært samarbeid med dei tilsette sine organisasjonar.

       Komiteen sine medlemer frå Arbeidarpartiet ser positivt på at ein satsar mykje på leiaropplæring på alle leiarnivå. Desse medlemene merkar seg at ein satsar på ei heilskapleg strategi for betre utnytting av ressursane i politi- og lensmannsetaten, og at IT, innføring av mål og resultatstyring, omorganisering av politidistrikt og personalutvikling er viktige i denne strategien. Desse medlemene merkar seg at det er laga ein handlingsplan for å halda på og rekruttera kvinner til politi- og lensmannsetaten. Desse medlemene ser på dette som viktig. Desse medlemene merkar seg at ein vil vidareføra verkemiddelordninga for Nord-Noreg, og at denne vert evaluert i løpet av 1996. Desse medlemene ser positivt på at ein arbeider med å sikra eit godt fysisk og psykososialt arbeidsmiljø.

       Desse medlemene stør det arbeidet som vert gjort med kollegastøtteordningar og krisemeistring.

       Eit godt samarbeid med dei tilsette er særs viktig. Desse medlemene merkar seg at departementet vil vidareføra og betra samarbeidet med organisasjonane, og at det vert vurdert å setja i verk eit prosjekt om dette.

       Desse medlemene meiner det er viktig å frigjera polititenestemenn til politioperativt arbeid. Desse medlemene stør forslaget om nye faste kontor- og sakshandsamarstillingar.

       Desse medlemene merkar seg at ein vil vidareføra investeringsplanen for politioperativt materiell. Desse medlemene er samd i at ein må leggja vekt på å gi tenestemennene utstyr som gjev god tryggleik,og stør at ein har prioritert verneutstyr. Desse medlemene ser positivt på at ein no fornyar bilparken, og at ein vil bytta tenestevåpen. Desse medlemene er samd i at det er eit mål å synleggjera politiet enno meir, at ein satsar vidare på IT, og at IT-planen er revidert. Desse medlemene merkar seg at bruk av IT kan gje betre kvalitet på, og nedkorting av sakshandsamingstida for straffesaker.

       Desse medlemene merkar seg at ein handlingsplan for politiet sin beredskap vert utarbeidd. Desse medlemene ser positivt på at ein nøye følgjer utviklinga internasjonalt, og utviklinga av den internasjonale kriminaliteten.

       Desse medlemene fremmer følgjande forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet viser til at flertallet i fjorårets budsjett bevilga midler øremerka til utlendingsseksjonen ved Oslo Politikammer. Dette året foreslås ei øremerking av kontorstillinger for å frigjøre ressurser til bruk i bestemte bydeler i Oslo. Disse medlemmer mener det ikke er heldig at Stortinget slik går inn i detaljer i de interne prioriteringene på et bestemt politikammer. Normal budsjettprosedyre bør være at komiteen gir føringer for prioriteringene innen etaten, og forventer at disse følges opp. Disse medlemmer ser imidlertid at det kan være grunner til at bevilgninger til Oslo-politiet bør behandles som et særskilt kapittel på politibudsjettet. Disse medlemmer viser bl.a. til at ca 25 % av anmeldt kriminalitet i landet et registrert i Oslo. Ved en utskilling av Oslo Politikammer som eget budsjettkapitel vil Stortinget få et reelt grunnlag for å ta stilling til prioriteringene til og innen Oslo-politiet. Disse medlemmer vil på den bakgrunn fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen skille ut budsjettet for Oslo Politikammer som et eget budsjettkapitel på 1997-budsjettet. »

       Under henvisning til politiets sterke behov for økte personellressurser vil komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet i tilknytning til kap. 442 Politihøgskolen fremme forslag om at 100 studenter tas inn ekstraordinært til et innføringskurs for deretter å settes inn i ordenstjeneste i politiet. Når økt ordinært inntak ved Politihøyskolen gir effekt for tilgangen, forutsetter disse medlemmer at de som er tatt inn på spesialopplegget har rett og plikt til å fullføre Politihøyskolen hvis de vil fortsette i politiet.

       Disse medlemmer viser til de store saksrestanser innenfor politi- og påtalemyndighet, ikke minst i Oslo. Det er derfor behov for å opprette nye faste juriststillinger for å styrke straffesaksbehandlingen i politiet. På denne bakgrunn går disse medlemmer inn for å tilføre 25 nye faste stillinger for juridiske saksbehandlere/straffesaksbehandlere utover Regjeringens forslag for å forsere nedbygging av saksrestanser og effektivisere saksbehandlingen. Det settes av 12 mill. kroner til dette, fordelt med 9 mill. kroner på post 01 og 3 mill. kroner på post 11 ut over forslaget til komiteens flertall. Ti av stillingene bør gjøres ambulerende slik at ekstrainnsats kan ytes der restansene er størst.

       Disse medlemmer mener at hoveddelen av den fangetransporten politiet i dag foretar kan settes ut til private vakt- og sikkerhetsselskaper og ivaretas av personell med en kortere, oppgaverettet opplæring. Bare transport og fremstilling av virkelig farlige fanger behøver foretas av politiutdannet personell.

       Disse medlemmer vil foreslå at 33 av de nye kontor- og saksbehandlerstillinger, 25 av de nye juriststillinger, og 35 av de nye arrestforvarerhjemlene øremerkes Oslo Politikammer. Av økningen under post 11 Varer og tjenester foreslås at 20 mill. kroner øremerkes Oslo Politikammer av den økningen komiteens flertall foreslår.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen øremerke 33 nye kontor og saksbehandlerstillinger, 25 nye juriststillinger, 35 nye arrestforvarerstillinger samt 20 mill. kroner av den økede bevilgningen på kap. 440 post 11 til Oslo Politikammer. »

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at Regjeringens budsjettforslag for politi- og lensmannsetaten ikke gjør det mulig å opprettholde aktiviteten på samme nivå som i 1995. Ikke minst trengs det en styrking av driftsbudsjettet for å kunne nå målsettingen om et mer synlig politi. Disse medlemmer understreker behovet for en styrking av driftsbudsjettet. Innsats mot hverdagskriminaliteten og den forebyggende tjenesten på kvelds- og nattetid, spaning i forbrytersaker og trafikkinnsats på ulykkesutsatte steder må styrkes. Disse medlemmer foreslår totalt en styrking av bevilgningene til drift i Politi- og lensmannsetaten på 67,2 mill. kroner, dvs. 32,2 mill. kroner ut over flertallets forslag.

       Disse medlemmer viser til Senterpartiets merknader i Innst.S.nr.208 (1994-1995), Storbymeldingen. Som en del av Senterpartiets satsinger i Oslo indre øst foreslår disse medlemmer ytterligere 20 nye kontorstillinger og 12 mill. kroner, av de 32,2 mill. kroner, til drift i Oslo øst for å frigjøre tjenestemenn til mer synlig politi. Til kontorstillingene foreslås bevilget 6 mill. kroner på postene 01 og 11 på henholdsvis 4 og 2 mill. kroner.

       Disse medlemmer viser til Senterpartiets og flertallets forslag og fremmer på bakgrunn av dette forslag om følgende styrking av kap. 440:

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det fremlagte forslaget til budsjett for politi- og lensmannsetaten er altfor svakt til å sette etatene i stand til effektivt å bekjempe kriminaliteten. Disse medlemmer har derfor funnet det nødvendig å foreslå å øke politi- og lensmannsetatens driftsbudsjett med 76 mill. kroner ut over Regjeringens forslag, dvs. 28 mill. kroner ut over flertallets forslag. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Når det gjelder årets budsjettforslag til politi- og lensmannsetaten vil komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti minne om at Stortinget de siste fem åra har styrket etaten betydelig i form av nye stillinger. Dette kommer i tillegg til de stillingene som er knyttet opp mot arbeidsmarkedsetaten.

       Dette medlem har merket seg at de sistnevnte stillingene kan dreie seg om rundt 140 årsverk samlet sett i politi- og lensmannsetaten.

       Dette medlem ser nå behovet for å rydde opp i dette ved å omgjøre en del av disse stillingene til ordinære stillinger, slik at arbeidsforholdene kan bli bedre og mer forutsigbare både for arbeidstaker og arbeidsgiver i årene framover.

       Dette medlem vil ut fra denne begrunnelsen kunne støtte flertallets forslag om 100 nye kontorstillinger i etaten.

       Videre mener dette medlem at politi- og lensmannsetaten må tilstrebe en ytterligere effektivisering av ressursene. Det er viktig at politiet nå konsentrerer seg først og fremst om å forebygge den stadig råere volden i samfunnet, bl.a. ved å avsette flere ressurser til patruljerende politi. Dette vil kunne virke konfliktdempende samtidig som politiet raskt kan gripe inn om vold utøves.

       Det må også være en prioritert oppgave fra politiets side nå å konsentrere krefter og ressurser rundt den mer sammensatte og kompliserte kriminaliteten, herunder internasjonal kriminalitet.

       Som en viktig del av det å målrette ressursinnsatsen mener dette medlem at man bør opprette 40 stillingshjemler for arrestforvarere, noe som vil bety en frigjøring av tilsvarende antall tjenestemannsstillinger, jf. flertallets forslag ovenfor. Dette medlem vil vise til de spesielle kriminalitetsproblem i Oslo, og dette medlem forutsetter at dette blir lagt til grunn for prioritering av bevilgningen for 1996. Dette medlem viser for øvrig til forslag fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet om å skille ut Oslo politikammer som et eget budsjettkapittel og begrunnelsen for dette.

       Dette medlem ser det også som nødvendig å styrke bevilgningene til drift med 30 mill. kroner utover Regjeringens forslag og fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til at det de siste årene har vært store problemer i mange politi- og lensmannsdistrikt på grunn av manglende driftsmidler. Flere steder har det ført til at publikum ikke har fått den hjelpen de burde hatt krav på. Dette medlem viser i den anledning til brevet til komiteen fra Norsk Politiforbund, Norges Lensmannslag og Lensmannsetatens Landslag der det vises til at publikum reagerer stadig sterkere på at ikke politi- og lensmannsetaten har nok ressurser til å tilfredsstille publikums behov for hjelp. Mange tjenestesteder i politi- og lensmannsetaten har opplevd at publikum ikke tar kontakt lenger fordi det er i ferd med å feste seg et inntrykk av at det ikke nytter å melde lovbrudd til politiet. Dette medlem fremmer med denne begrunnelsen følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen utrede hvorledes det kan organiseres et system der lensmenn og politimestre får adgang til å benytte de overtids- og driftsmidlene som en politifaglig vurdering tilsier er nødvendig og forsvarlig for en aktiv bekjempelse av kriminalitet uavhengig av budsjettrammer. »

       Dette medlem viser til de enorme bemanningsproblemene innen politi- og lensmannsetaten og foreslår en økning på kap. 440 på 345 mill. kroner, fordelt med 215 mill. kroner på post 01, 80 mill. kroner på post 11 og 50 mill. kroner på post 45. Dette medlem forutsetter at departementet fordeler midlene på en fornuftig måte mellom nye kontorstillinger og arrestforvaltere, som vil bidra til å frigjøre polititjenestemenn til operative funksjoner, samt til nye stillinger for tjenestemenn som er ferdig utdannet ved Politihøyskolen, og til nye politijurister. Dette medlem forutsetter likevel at minst 33 av de ekstra kontor- og saksbehandlingsstillingene, minst 25 av de nye juriststillingene og minst 35 av de nye arrestforvalterhjemlene øremerkes Oslo Politikammer.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 3440 Politi- og lensmannsetaten

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til at post 01 dekker inntektene for behandlingsgebyr for pass, våpentillatelse og lotterisaker. Dette medlem er av den prinsipielle oppfatning at gebyrer skal dekke reelle utgifter ved å få utført tjenester for det offentlige. Priser utover et slikt nivå er i virkeligheten en beskatning.

       Dette medlem viser til departementets utregning i forbindelse med komiteens behandling av statsbudsjettet for 1995, som viste at den reelle kostnaden for å utstede et pass er på kr 155,-. Betalingen for å få pass regnes i dag som et rettsgebyr etter rettsgebyrlovens § 26, og prisen er derfor i statsbudsjettet for 1995 foreslått satt til kr 495,- for voksne, mens den i dag er på kr 485,-. Prisen er halvparten av dette beløpet for barn under 16 år. Dette medlem mener at den overprisingen dette fører til er urimelig, og foreslår at rettsgebyrlovens § 26 oppheves, og at prisen settes til kr 155,- for budsjettåret 1996. Det betyr et inntektstap for statskassen på ca 75 mill. kroner. Dette medlem viser videre til at gebyrene for å stille ut automater innbringer ca 6 mill. kroner mer i inntekter til statskassen enn de reelle utgiftene, ifølge opplysninger fra departementet i forbindelse med statsbudsjettet for 1995. Dette medlem mener at gebyrene bør reduseres tilsvarende.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       Dette medlem legger også frem følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å oppheve rettsgebyrlovens § 26. »

       « Gebyret for utstedelse av pass settes til kr 155. »

Kap. 442 Politihøgskolen

       Komiteen er enig i Regjeringens forslag om å øke det ordinære opptaket ved Politihøgskolen til 384 studenter i 1996.

       Komiteen har merket seg at nybygget ved Politihøgskolen skal stå ferdig høsten 1996. Komiteen er tilfreds med at skolen ved dette også får bedrede betingelser for forskning og undervisningspersonell i tillegg til et sentralt bibliotek. Økt studentinntak vil imidlertid føre til fortsatt press på Politihøgskolen både hva angår ansatte og andre ressurser.

       Komiteen ser at Politihøgskolen nå står overfor utfordringer knytta til kvalitetssikring av skolen som nyetablert høgskole og med en sterk økning i antall studenter for 1996/97. Videre utfordringer vil være arbeidet med å etablere Politihøgskoleutdanninga i Nord-Norge. På litt lengre sikt er komiteen opptatt av ei videre styrking av videreutdannings- og etterutdanningskapasiteten for å sikre et godt kvalifisert politikorps.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti går inn for at det opprettes filial av Politihøgskolen i Nord-Norge. På bakgrunn av den utredning som er lagt fram om politiutdanning i Nord-Norge, ber flertallet om at Regjeringen foretar de nødvendige avklaringer med hensyn til lokalisering, lokaliteter, fagkompetanse m.m. så raskt at utdanningen kommer i gang senest høsten 1997.

       Flertallet fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen opprette en filial av Politihøgskolen i Nord- Norge med oppstart senest høsten 1997. »

       Et annet flertall, alle unntatt Arbeiderpartiet, vil også vise til at stortingsflertallet ved behandlingen av budsjettene både for 1993 og 1994 har gått imot Regjeringens forslag om å begrense opptaket ved Politihøgskolen til 150 studenter.

       Regjeringen hevdet at behovet ville være mer enn tilstrekkelig dekket ved et slikt studenttall, noe dette flertallet mener må ha skyldtes manglende innsikt m.h.t. det reelle behovet. Situasjonen ville ha vært betydelig forverret dersom Stortinget hadde fulgt regjeringens forslag.

       Likevel må dette flertallet konstatere at Regjeringens syn fikk som resultat at heller ikke Stortinget fastsatte et tilstrekkelig opptak av studenter. Opptaket av 384 studenter i 1996 vil ikke ha effekt for politiet før i 1999. I mellomliggende år vil det årlig i gjennomsnitt bare kunne bli en økning på under 100 polititjenestemenn, en økning som neppe er tilstrekkelig til å dekke økt behov og ikke vil kunne dekke opp noe som helst av påviste mangler.

       Dette flertallet vil peke på at utdanningskapasiteten av polititjenestemenn således ikke har stått i forhold til avgang og behovet for nye stillinger de senere år. Det vil derfor ikke være tjenlig å opprette nye tjenestemannsstillinger så lenge det fortsatt er ubesatte stillinger.

       Dette flertallet vil peke på at det over lengre tid har vært problem å rekruttere politiutdannet personell til enkelte politidistrikter i Nord-Norge. Situasjonen har vært preget av stor gjennomtrekk. For å avhjelpe situasjonen er det tatt i bruk beordringer og ulike stimuleringstiltak. Allikevel er det flere ubesatte stillinger og stillinger besatt av ufaglært personell. Etter dette flertallets syn er det lite som tyder på at disse tiltakene i tilstrekkelig grad vil gi permanente løsninger.

       Dette flertallet mener det vil ha positiv betydning for rekrutteringen til politi- og lensmannsetaten i Nord-Norge om det etableres en politiutdanning i landsdelen.

       Komiteens mindretall, medlemmene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet, går inn for at det opprettes en filial av Politihøgskolen i Nord-Norge, og at det må tas sikte på en raskest mulig oppstart av politiutdanning i landsdelen, fortrinnsvis allerede fra 1996. På bakgrunn av den utredning som er lagt fram om politiutdanning i Nord-Norge ber disse medlemmer Regjeringen om å komme tilbake til Stortinget med forslag om lokalisering og konkrete bevilgninger så snart som mulig, og senest innen 15. februar.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen opprette en avdeling av Politihøgskolen i Nord- Norge så snart som mulig og fortrinnsvis med oppstart allerede fra 1996. »

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil minne om at innføringen av høyskoleutdanning innenfor politiet var en ønsket ordning fra så vel Stortinget som politiorganisasjonene. En slik omlegging tar gjerne noe tid. Disse medlemmer finner det rimelig at en ved oppstart av Politihøgskolen var noe tilbakeholden med størrelsen på opptaket, og vil minne om at en først i 1996 har ferdig utbygde lokaliteter. Disse medlemmer er tilfreds med den framdriften Politihøgskolen har hatt i arbeidet med å nå den kvaliteten på utdanningen som til sammenligning gjelder for høyskoleutdanningen innenfor KUF. Disse medlemmer forutsetter at fremtidige elevopptak foretas etter en totalvurdering der en tar hensyn til skolens/skolenes kapasitet og til reelt behov for rekruttering, avgangsfaktor og den mulighet at uteksaminerte studenter har fått en utdanning og kompetanse som gjør dem interessante også til stillinger utenfor politiet. Slike hensyn har departementet etter disse medlemmers oppfatning også vurdert tidligere. Disse medlemmer vil advare mot at en nå foretar ekstraordinære opptak på tvers av den utdanningsreformen som ble innført gjennom opprettelsen av Politihøgskolen. Det foreslåtte opptaket for 1996 og etablering av en egen politiutdanning i Nord-Norge bør kunne gi en forsvarlig rekruttering til politiet i årene som kommer.

       For å kunne dekke noe av behovet tidligere, vil komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet foreslå at det foretas et ekstraopptak til Politihøgskolen på 100 studenter. Forutsetningen må være at disse studentene gis en nødvendig opplæring og deretter settes i midlertidig tjeneste ved Oslo politikammer inntil større studentkull har fullført studiet ved Politihøgskolen.

       Disse medlemmer er klar over ønskeligheten av godt utdannet personell til å utføre alle de vanskelige oppgavene politiet har. Men situasjonen og mangelen på politifolk er så alvorlig i Oslo at øyeblikkelige tiltak må være viktigst. Disse medlemmer forutsetter at departementet i samarbeid med Politihøgskolen fastlegger innholdet i og varigheten av opplæringen. Det må dessuten forutsettes at studentene som er tatt inn på Politihøgskolen til et slik spesialopplegg både må ha rett og plikt til å fullføre studiet ved høyskolen. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 448 Grensekommissæren

       Komiteen viser til at de store endringene i det tidligere Sovjetunionen har gjort at situasjonen og arbeidsoppgavene på vår grense til Russland er annerledes.

       Komiteen ber Justisdepartementet i den sammenhengen vurdere oppgavefordelingen og ansvarsforholdene mellom statens ulike aktører; grensekommissæren, politiet og tolletaten.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, ber også departementet om å vurdere hensiktsmessigheten av at grensekommissæren har militær grad.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet vil peke på at så lenge dagens grensekontrollregime med Russland opprettholdes, vil det være hensiktsmessig at grensekommissæren har militær bakgrunn.

Kap. 449 Statens Innkrevingssentral

       Komiteen registrerer at SIs oppgaver er blitt stadig mer omfattende. Videre konstaterer komiteen at en vesentlig lavere andel av kravene blir betalt frivillig og at en større andel dermed må tvangsinndrives. Komiteen registrerer at stillingsøkingen i 1995 så langt har medført at målet om innkreving av 75 % av erstatningskravene er nådd. Komiteen vil også minne om at det ved opprettelsen av SI var satt som mål at 86 % av alle sakene skulle løses. Komiteen forutsetter i likhet med departementet at effektiviseringsarbeidet fortsetter.

       Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår å redusere kap. 449 med 5 mill. kroner. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet foreslår av budsjettmessige grunner å redusere kap. 449 med 15 mill. kroner. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 460 Sivile tjenestepliktige

       Komiteen noterer seg at talet på fritakssøknader og overførsler har vore lågare i 1994 enn i 1993.

       Komiteen merkar seg vidare at handlingsplanen mot arbeidsløyse blant dei som har fullført siviltenesta har resultert i konkrete tiltak. Komiteen vil understreke at det er viktig at handlingsplanen vert fulgt opp vidare på best mogleg måte, slik at arbeidsløysa blant dimitterte blir så liten som mogleg. Komiteen ser det naturleg elles å vente med å kommentere innhald og retningsliner for siviltenesta til den venta stortingsmeldinga føreligg, og ventar at den kjem som fastsett i løpet av 1995.

       Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemene frå Høgre og Framstegspartiet, stør elles departementet sitt budsjettframlegg.

       Komiteens medlemmer fra Høyre fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet foreslår av budsjettmessige grunner å redusere kap. 460 med 20 mill. kroner. Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 3460 Sivile tjenestepliktige

       Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemene frå Høgre og Framstegspartiet, sluttar seg til departementet sitt løyvingsframlegg.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til sine forslag under kap. 460. Som et resultat av disse forslagene vil det sannsynligvis ikke bli anledning til å ta inn samme antall sivile tjenestepliktige til tjeneste neste år, noe som vil bety en reduksjon også på inntektssiden.

       Komiteens medlemmer fra Høyre fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

Kap. 470 Hovudredningssentralane

       Komiteen vil streke under det viktige arbeidet redningstenesta står for i arbeidet for å redde liv og helse ved akutte ulykker. Komiteen har merka seg og er tilfreds med at det no er sett i verk konkrete tiltak for å betre beredskapen. Tiltak som redningshelikopter på Svalbard, utplassering av redningshelikopter på Vigra og redningshelikopteret som skal kome for å styrke beredskapen i Oslofjorden er viktig styrking av beredskapen.

       Komiteen vil streke under det viktige arbeidet dei friviljuge organisasjonane utfører for redningstenesta. Ofte er innsatsen til dei friviljuge mannskapa avgjerande for ein effektiv redningsaksjon.

       Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemene frå Arbeiderpartiet, set fram fylgjande framlegg:

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter seg til proposisjonen og fremmer følgende forslag:

Kap. 472 Trussamfunn

       Tru- og livssynssamfunn har rett til økonomisk stønad frå stat og kommune etter trussamfunnslova og lov om tilskot til livssynssamfunn.

       Det statlege tilskotet vert gjeve i form av tilskot pr. medlem. Satsen vert rekna ut på grunnlag av dei samla løyvingane over statsbudsjettet til Den norske kyrkja. For 1995 utgjer statstilskotet kr 148,20 pr. medlem.

       Komiteen har merka seg at departementet peikar på trongen for betre kontroll med tilskotsordninga, og at departementet på denne bakgrunn vil føreslå endringar i føresegnene, slik at det vert mogleg å føra ein meir effektiv kontroll.

       Komiteen har forståing for at effektiv kontroll med tilskotsordninga må sikrast, men dette må ikkje føra med seg så strenge prosedyrar at søkjarar med rett til tilskot får problem med utbetaling av tilskot. Utarbeiding av dei varsla endringane vil difor føra med seg store utfordringar for å sikra at hovudføremålet med kapitlet framleis vert ivareteke på ein god måte.

       Komiteen har merka seg at Hovedkomiteen for reformer i lokalforvaltninga tilrår at administrasjonen av lov om trudomssamfunn vert overført frå Justisdepartementet til Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet.

       Komiteen har vidare merka seg at Norges Frikirkeråd som representerar dei langt fleste som har rett til tilskot stør hovedkomiteen sitt forslag.

       Komiteen ber departementet vurdere om ansvaret for trussamfunna bør overførast til Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, og leggje fram vurderinga i neste års budsjettproposisjon.

Kap. 473 Datatilsynet

       Komiteen viser til at justiskomiteen mange gonger tidlegare, både ved budsjetthandsaminga tidlegare år, men òg i andre saker, har streka under den viktige oppgåva Datatilsynet har. Den auka bruken av IT i offentleg og privat sektor og den raske utviklinga som skjer på dette området, tilseier at Datatilsynet sitt arbeid ikkje blir mindre viktig i åra framover.

       Komiteen viser til at Regjeringen nylig har nedsatt et utvalg som skal vurdere endringer i personregisterloven m.v. Komiteen viser til at utvalget bl.a. skal vurdere hvilke oppgaver som bør ligge til Datatilsynet i framtida, og hvilken stilling Datatilsynet bør ha i forhold til Regjering og departement.

       Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemene frå Arbeidarpartiet, meiner at utviklinga òg tilseier at arbeidsmengda for Datatilsynet vil auke på fleire områder, blant anna innanfor komplekse kommunikasjonsløysingar. I tillegg til den vanlege sakshandsaminga kjem òg ynskje om auka innsats på informasjonssida og deltaking i ulike typer arbeidsgrupper og fagutval. Fleirtalet er merksam på den belastninga auka arbeidsmengde i åra framover vil føre til for Datatilsynet.

       Fleirtalet meiner difor det bør opprettast 2 nye stillingar i Datatilsynet. Stillingane bør vere fagstillingar.

       Fleirtalet set fram fylgjande framlegg:

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at resultatet av utvalgsarbeidet må ligge til grunn for vurderingen av det framtidige ressursbehovet i Datatilsynet. Disse medlemmer fremmer følgende forslag: