b.innst.S.nr.6 (1995-1996)
Innstilling fra finanskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 1996 vedkommende Utenriksdepartementet, Administrasjonsdepartementet, Finans- og tolldepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Landbruksdepartementet, Kommunal- og arbeidsdepartementet, Nærings- og energidepartementet og Samferdselsdepartementet.

3. Forslag under Utenriksdepartementet

3.1 KAP. 124 NORSK GARANTIINSTITUTT FOR SKIP OG BOREFARTØYER A/S (GI)

3.1.1 Sammendrag

       Norsk garantiinstitutt for skip og borefartøyer A/S (GI) ble etablert 5. desember 1975 iht. Stortingets vedtak av 27. november 1975, jf. St.prp. nr. 17, Innst.S.nr.58 (1975-1976).

       Selv om samtlige garantier nå er innfridd, gjenstår det for Instituttet å ivareta dets interesser i Reksten-saken. Det ble i løpet av våren 1990 tatt ut stevning mot Hambros Bank Ltd., London. For å sluttføre dette arbeidet er det nødvendig å bruke ekstern advokat/revisorbistand. Ved forlik mellom Hambros Bank Ltd. og GI ble 300 mill. kroner overført fra Hambros Bank Ltd. til GI 6. januar 1995. Nevnte beløp, samt 100 mill. kroner fra tidligere overførte utlodninger til GI fra H Rekstens særeiedødsbos konkursbo, dvs. i alt 400 mill. kroner, ble 20. februar 1995 innbetalt til statens foliokonto i Norges Bank, jf. omtalen under kap. 3124 i St.prp. nr. 51 (1994-1995).

       Instituttet kan først oppløses når alle engasjementer er avviklet. Ved stortingsvedtak av 14. mai 1987 ble det fastsatt en garantiramme på 10 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 70 og Innst.S.nr.156 (1987-1988).

       Administrasjon av GI er tillagt GIEK som for 1996 vil motta et refusjonsbeløp på kr 400.000 for dette arbeid, jf. kap. 2460.

3.1.2 Komiteens merknader

       Komiteen har merket seg at GIEK 1996 vil motta et refusjonsbeløp på kr 400.000 for administrasjon av Garantiinstituttet for skip og borefartøyer. Komiteen slutter seg dessuten til forslag til vedtak VII pkt. 6 vedrørende fullmakt til å samtykke i utbetalinger uten bevilgning i henhold til garantier under ordningen for statsgaranti for skip og borefartøyer.

3.2 GARANTIER UNDER UTENRIKSDEPARTEMENTET

3.2.1 Kap. 125 Garantier under Utenriksdepartementet

3.2.1.1 Sammendrag

       Ordningen med statsgaranti for norske låneopptak i utlandet ble etablert ved stortingsvedtak av 29. april 1975 med en ramme på 1.000 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 110, Innst.S.nr.253 (1974-1975). Rammen, som siden 1975 er blitt fornyet årlig, har variert opp til et maksimum på 2.500 mill. kroner. Fra 1985 har den årlige fornyelse skjedd gjennom St.prp. nr. 1. Rammen, som er revolverende, er for inneværende år 1.400 mill. kroner.

       Målsettingen med denne ordning var å sikre kontrakter ved norske verft. På grunn av verftenes svake økonomiske stilling, ble det krevet sikkerhet fra bankens side som vilkår for byggefinansiering. Siden etableringen har ordningen bidratt til å sikre kontrakter ved norske verft for ca 18 mrd. kroner. Opprinnelig dekket ordningen bare lån til bygging av skip. I 1984 ble den utvidet til også å omfatte ombygging. Denne ordningen har siden etableringen i 1975 vært basert enten på låneopptak i utlandet eller lisensierte valutalån. Bakgrunnen for denne finansieringsform var basert på den da gjeldende kredittpolitikk. Fra 1. januar 1992 er det åpnet adgang for norske banker til å stille byggelån direkte i norske kroner. Denne endring bidrar til å gjøre ordningen mer fleksibel, lettere å administrere og også mer formålstjenlig, jf. St.prp. nr. 1 (1992-1993).

       Pr. 1. juni 1995 var det ingen utbetalinger eller aktive garantier under ordningen. Det er imidlertid gitt et garantitilsagn til Rosendal Verft AS for bygging av en katamaran kontrahert av rederiet Shenzen Yunglong Passenger Shipping Co Ltd i Kina. Garantier gjelder som sikkerhet for 50 % av 25 mill. kroner eller motverdien i fremmed valuta.

       For å dekke forventet behov, foreslås ordningen videreført med en uendret ramme på 1.400 mill. kroner i 1996. Det er nødvendig å ha en tilstrekkelig og fleksibel garantiramme. Spesielt innen skipsbyggingsindustrien er det store sykliske svingninger. En vil i denne sammenheng peke på det store utskiftningsbehov i verdens skipstonnasje. Dette vil kunne medføre økt etterspørsel etter byggelånsgarantier. OECD-avtalen om avvikling av støtten til skipsbyggingsindustrien trer i kraft i 1996. Det er grunn til å tro at denne avtalen vil bidra til økt aktivitet ved norske verft.

       Til dekning av eventuelle erstatningsutbetalinger er det etablert en trekkfullmakt, som i 1995 utgjør 60 mill. kroner. I lys av garantiansvaret foreslås trekkfullmakten for 1996 videreført med en ramme på 60 mill. kroner, jf. forslag til vedtakets IV pkt. 5.

3.2.1.2 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, slutter seg til forslag til vedtak VI pkt. 2 (byggelånsgarantiordningen) samt forslag til vedtak VII pkt. 5 vedrørende trekkfullmakt under post 90.

       Flertallet viser til b.innst.S.nr.8 (1995-1996) fra næringskomiteen der det framgår at det er uklart når OECD-avtalen om skipverftstøtten blir ratifisert. Flertallet viser til dette og at næringskomiteen forutsetter at saken kommer opp i samband med behandlingen av salderingen av budsjettet for 1996 når spørsmålet om ratifisering av avtalen skal være avklart.

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen viser til at dette medlem på prinsipielt grunnlag er motstander av at staten innvilger garantier, herunder eksportgarantier. I den grad norske bedrifter har behov for forsikringer mot politisk og kommersiell risiko forbundet med handel med virksomheter og enkeltland, er dette forhold som må dekkes ved ordninger i det private marked. Under ingen omstendigheter er det norske skattebetaleres oppgave å ta forretningsmessig risiko på vegne av næringslivet.

       Dette medlem viser for øvrig til sine prinsipielle merknader under pkt. 2.4 om virkemidlene til fremme av næringssamarbeid med Sentral- og Øst-Europa og SUS-landene i Innst.S.nr.200 (1993-1994).

3.2.2 Kap. 3125 Garantier under Utenriksdepartementet (jf. kap. 125)

3.2.2.1 Sammendrag

(i 1.000 kr)

Post 72 Garantiprovisjon (byggelånsgarantier)

       Innbetaling av garantiprovisjon avhenger av hvor meget som er trukket på det statsgaranterte byggelånet til enhver tid på det enkelte prosjekt.

       Samlede garantiprovisjoner for 1996 budsjetteres til kr 300.000.

3.2.2.2 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, slutter seg til forslaget om at det bevilges 300.000 kroner som garantiprovisjon under kap. 3125 post 72.

       Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen viser til sin motstand mot offentlige garantiordninger og vil gå mot forslaget.

3.2.3 Kap. 2460 Garanti-Instituttet for Eksportkreditt

(i 1.000 kr)

3.2.3.1 Departementets evaluering av nye GIEKs risikoprofil og eksportfremmende funksjon

3.2.3.1.1 Sammendrag

       I forbindelse med St.prp. nr. 51, jf. Innst.S.nr.220 (1994-1995), ble GIEKs garantiramme utvidet fra 16 mrd. kroner til 30 mrd. kroner. I denne forbindelse ble Regjeringen anmodet om å foreta en vurdering av erfaringene fra « nye » GIEKs første driftsår i forbindelse med statsbudsjettet for 1996.

       Regjeringen vil vise til at Stortinget i Innst.S.nr.179 (1992-1993) om nye rammevilkår for GIEK sa seg enig i at GIEKs virksomhet innenfor de endrede rammevilkår bør undergis en nærmere evaluering etter en treårsperiode. En mer dyptgående evaluering av virksomheten vil derfor presenteres i løpet av 1997. Departementet konstaterer at det kan ha oppstått enkelte uklarheter omkring hvilke deler av GIEK som er omfattet av forvaltningsbedriften. Dette er først og fremst et spørsmål om hvilken frihet styret har i den administrative ressursforvaltningen innenfor institusjonen. En tar sikte på å omtale denne saken i stortingsproposisjonen om saldering av budsjettet for 1996. Stortinget understreket næringslivets behov for at regler og praksis når det gjelder eksportkredittgarantier er mest mulig stabile og forutberegnelige. Videre ble det lagt til grunn at regelverket bør vurderes kontinuerlig på bakgrunn av de internasjonale rammevilkår, slik at GIEK kan tilby garantier som mest mulig tilsvarer konkurrentenes. Dette ble gjentatt i St.prp. nr. 1 (1993-1994).

       En betydelig andel av økte volum under Samfunnsdelen kan tilskrives at GIEK fra mai 1993 fikk adgang til å garantere for eksport av skip på markedsvilkår. Dersom OECDs avtale om normale konkurransevilkår i den kommersielle skipsbyggingsindustrien trer i kraft som forutsatt fra 1. januar 1996, vil de fleste støtteordninger til industrien opphøre. Avtalen åpner imidlertid for adgang til å innføre en finansieringsordning med inntil 12 års lån basert på CIRR-renter (Commercial Interest Reference Rate). CIRR-renten er ment å reflektere en usubsidiert markedsrente for lån med høy sikkerhet og fast rente over lånets løpetid. Regjeringen mener det er av sentral betydning at norsk skipsbyggingsindustri kan konkurrere på like vilkår med skipsbyggingsindustrien i andre land. Samtidig er det Regjeringens oppfatning at Norge ikke bør lede an i å innføre nye statlige finansieringsordninger, selv om OECD-avtalen gir et sett nye regler for hvordan slike finansieringsordninger skal utformes. Regjeringen vil derfor komme tilbake til spørsmålet om CIRR-finansiering for skip, inklusive spørsmålet om GIEK-garantier, når en har fått oversikt over i hvilken grad andre land innfører nye ordninger på dette området.

       GIEK uttaler at de legger vekt på videreutvikling av systemene for porteføljevurdering og regnskapsrapporteringer etter bedriftsøkonomiske prinsipper, i tråd med Stortingets forutsetninger (det offisielle regnskapet føres etter kontantprinsippet, uten periodisering av premieinntekter og avsetning for fremtidige erstatningsutbetalinger). Utenriksdepartementet vil understreke at dette arbeidet må prioriteres, da det ligger til grunn for de rapporter GIEK oversender departementet og den resultatoppfølging og overordnede styring departementet er forutsatt å ivareta.

       Resultatmessig gir årsrapporten for 1994 et noe skjevt bilde, da det i ettertid ble oppdaget en feilføring i regnskapet. I brev til Utenriksdepartementet av 4. juli 1995 orienterer GIEK om at to garantier utstedt i 1994 feilaktig er blitt ført under Samfunnsdelen i stedet for under Gammel portefølje. Etter kontantprinsippet innebærer dette feilført premie på ca 23,8 mill. kroner og garantiansvar på ca 300 mill. kroner i favør av Samfunnsdelen. Da feilføringen ble oppdaget for sent til å kunne rettes opp i 1994-regnskapet, ble GIEK bedt om å rette den opp i halvårsregnskapet for 1995.

       I forbindelse med opprettelsen av GIEK som forvaltningsbedrift ble det for 1994 gitt lånebevilgninger på 3,65 mill. kroner for Forretningsdelen og 11,18 mill. kroner for Samfunnsdelen som henholdsvis Startkapital og Grunnkapital, for å dekke administrasjonsutgifter i oppstartsfasen. GIEK har i løpet av året ikke trukket på noen av disse lånebevilgningene. GIEK forklarer dette med at Forretningsdelen mot formodning hele tiden har kunnet finansiere administrasjonsutgiftene med egne premieinntekter, mens Samfunnsdelen i startfasen dekket administrasjonsutgifter ved å låne midler fra andre virksomhetsområder, for å unngå rentebelastning. For året sett under ett kunne imidlertid Samfunnsdelen dekke sine administrasjonskostnader ved egne premieinntekter. Utenriksdepartementet har akseptert dette forhold, utifra det begrensede omfanget av lån fra andre virksomhetsområders midler.

       For generalgarantienes vedkommende gikk ikke overgangen til Forretningsdelen helt som forutsatt i budsjettet for 1994. GIEK måtte av hensyn til kundene samt av regnskapstekniske årsaker la Forretningsdelen overta alle løpende generalgarantier pr. 1. januar 1994. For dette mottok Forretningsdelen en godtgjørelse fra Gammel portefølje på 6,973 mill. kroner, basert på en analyse av netto fremtidige erstatningsutbetalinger forbundet med eksport før 1. januar 1994 under generalgarantiene. I løpet av 1994 ble det netto utbetalt 4,985 mill. kroner, slik at ved årets slutt gjenstår 1,988 mill. kroner som inngår i premiefondet på 15,360 mill. kroner. Forretningsdelens eget bidrag til premiefondet ble altså 13,372 mill. kroner. GIEK legger til grunn at endelig avregning vil finne sted når det alt vesentlige av erstatningsutbetalinger er foretatt, slik at Forretningsdelen ikke subsidieres. Utenriksdepartementet er enig i at en overføring av generalgarantiene til Forretningsdelen var hensiktsmessig for praktiske formål, men har bedt GIEK foreta avregning av forholdet forbundet med forhåndsoverføring av estimerte erstatningsutbetalinger i halvårsregnskapet for 1995. GIEK har i halvårsrapporten for 1995 overfor departementet fremmet forslag om fremgangsmåte for en slik avregning.

       Risikoavsetningen under Samfunnsdelen, som for 1994 ble satt til 20 mill. kroner, ble ikke benyttet i løpet av året. Dette skyldes at GIEK ikke har hatt behov for å « matche » andre lands premienivå i enkeltsaker, men har hatt konkurransedyktig premienivå utifra egen premiefastsettelse.

       Erfaringen etter det første driftsåret med nye rammevilkår tyder på at de endrede vilkår har bidratt til at GIEK har fått bedret sin posisjon som eksportfremmende institusjon.

       Risikoprofilen i porteføljen påvirkes av flere faktorer. Spredning på land og bransje er blant de viktigste. Tidligere har GIEK fastsatt garantirammer pr. land og med maksimal landramme lik 10 % av totalrammen. Etter innføringen av de nye rammevilkår er denne praksis forlatt. Dette gir grunnlag for overeksponering på enkelte markeder, f.eks. Kina.

       For Forretningsdelen er den geografiske spredning av porteføljen tilfredsstillende og viser i grove trekk omtrent den samme fordeling av vår utenrikshandel (hovedvekt Vest-Europa). Bransjemessig er imidlertid porteføljen skjev, men det har den vært i de siste ti år og har likevel gått i balanse. Økonomiske svingninger i enkelte bransjer kan dog gi store utslag.

       Under Samfunnsdelen står nå Asia for 41 %, og andelen på Asia og Sør-Amerika øker, mens Vest-Europa minker. Bransjemessig øker skipseksporten sterkt, og kommersiell risiko øker sterkt. Da gjenvinningspotensialet for kommersiell risiko antas å være langt lavere enn for politisk risiko, kan disse utviklingstrekk sies å være negative for risikoprofilen i porteføljen. Utviklingen er imidlertid en naturlig følge av Stortingets vedtak om nye rammevilkår for GIEK. GIEK oppfordres til, i samsvar med egen strategiplan, å legge stor vekt på risikovurdering i enkeltsaker, videreutvikling av samarbeid med bedrifter, banker og internasjonale finansinstitusjoner samt videreutvikling av administrative rutiner og systemer for porteføljevurdering.

3.2.3.2 Komiteens merknader

       Komiteen viser til at Riksrevisjonen har lagt frem for Stortinget sine antegnelser til statsregnskapet for 1994, og en av sakene gjelder ulike spørsmål i tilknytning til GIEKs overgang til forvaltningsbedrift. Komiteen viser til at saken er under behandling i kontroll- og konstitusjonskomiteen. Komiteen vil bemerke at disse problemstillingene således ikke blir tatt opp til nærmere behandling i denne innstilling.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, har for øvrig ingen merknad.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til at Rød Valgallianse ønsker å fremme økonomisk samarbeid mellom Norge og land fra den tredje verden og mellom Norge og landa i Øst-Europa og i tidligere Sovjetunionen. Dette medlem ønsker at slikt samarbeid skal bygge på likeverdighet og hensynet til hva slags utvikling befolkningen i samarbeidslandet trenger. GIEK er lagt opp etter andre prinsipper. Dette er bakgrunnen for at dette medlem på et prinsipielt grunnlag stemmer imot bevilgninger til GIEK.

       Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen viser til sin motstand mot GIEK som institusjon og at dette medlem ikke inngikk i det flertall som vedtok å gi GIEK nye rammevilkår. Dette medlem registrerer imidlertid med interesse at flertallets vedtak til nå har vist seg å medføre overeksponering på enkelte markeder og at kommersiell risiko øker sterkt. At skipseksporten bransjemessig øker sterkt gir historiske assosiasjoner som bør bekymre såvel norske politikere som skattebetalere.

       Dette medlem viser for øvrig til sine prinsipielle betraktninger om offentlige garantier i alminnelighet under pkt. 3.2.1.2. foran.

3.2.3.3 Budsjett 1996

3.2.3.3.1 Garantirammer

Sammendrag

       Garantirammen for den alminnelige ordning var også for 1995 på 16 mrd. kroner som uforbindtlig fordelte seg med ca 3 mrd. kroner på Forretningsdelen og ca 13 mrd. kroner på Samfunnsdelen (inklusive gammel portefølje under den alminnelige ordning). Rammeutnyttelsen har i første kvartal 1995 ligget så høyt at det ikke har vært rom for alle nye søknader. GIEK har derfor måttet innføre restriksjoner og prioriteringer og har tatt forbehold om at det finnes plass under rammen ved behandling av søknader. På denne bakgrunn ble rammen utvidet til 30 mrd. kroner i forbindelse med RNB 1995. Selv med denne økning vil rammen være lavere enn i de land det er naturlig å sammenligne oss med, men den vil likevel være tilstrekkelig til at GIEK fortsatt kan oppfylle sin viktigste funksjon ved å gi eksportbedriftene tilsagn, slik at de blir i stand til å delta i konkurransen om kontrakter. Det foreslås at rammen opprettholdes på 30 mrd. kroner også for 1996.

       Under denne forutsetning foreslås at de særskilte stortingsvedtak Polen II og Øst-Europa avvikles og innlemmes i den alminnelige ordning fordi GIEK er generelt åpen for garantigivning i de områder som dekkes av disse vedtak.

       Rammen for SUS/Baltikum-ordningen foreslås uendret til 1.800 mill. kroner.

       Garantirammen for Garantiordningen for investeringer i og eksport til utviklingsland utgjør i dag 600 mill. kroner. Det vises for øvrig til omtalen under kap. 196 Garantier ved investeringer i og eksport til utviklingsland.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til forslaget om å videreføre garantirammen for den alminnelige ordning med 30 mrd. kroner for 1996, jf. forslag til vedtak VIII pkt. 1.

       Flertallet har merket seg at selv med den økning av garantirammen til 30 mrd. kroner som Stortinget vedtok i vår, vil rammen være lavere enn i de land det er naturlig å sammenligne oss med. Flertallet forutsetter at departementet følger utviklingen nøye, og kommer tilbake til Stortinget med en nærmere vurdering av hvilken garantiramme som anses hensiktsmessig i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 1996.

       Flertallet slutter seg til Regjeringens forslag om uendret garantiramme for SUS/Baltikum-ordningen med 1.800 mill. kroner, jf. forslag til vedtak VI pkt. 1. Flertallet slutter seg videre til Regjeringens forslag om at garantirammen for garantiordningen for investeringer i og eksport til utviklingsland settes til 600 mill. kroner, jf. forslag til vedtak VIII pkt. 2.

       Komiteens medlemmer fra Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen viser til sine respektive merknader under pkt. 3.2.3.2 angående garantiordninger under GIEK og vil stemme mot forslag VIII pkt. 1 og pkt. 2, samt forslag VI pkt. 1.

3.2.3.3.2 Risikoavsetning, Samfunnsdelen

Sammendrag

       Pr. 1. juli 1995 er bevilgningen på 20 mill. kroner fortsatt ubrukt, og det ble heller ikke brukt noe av bevilgningen for 1994. Dette tyder på at behovet for matching av premie i enkeltsaker ikke er stort. Men på bakgrunn av den korte driftserfaring med det nye opplegget for Samfunnsdelen, foreslås at det bevilges 10 mill. kroner til risikoavsetning for 1996.

Komiteen merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag om bevilgning med 10 mill. kroner for 1996 som risikoavsetning for samfunnsdelen under den alminnelige garantiordning, jf. kap. 2460 post 50.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen går mot forslaget om bevilgning under kap. 2460 post 50.

3.2.3.3.3 Garantiordningen fra SUS/Baltikum. Tapsfond

Sammendrag

       I forbindelse med statsbudsjettet for 1995 foreslo Regjeringen visse endringer i vilkårene for SUS/Baltikum-ordningen. Garantiordningen, som ble opprettet i 1992, hadde ikke fungert i praksis hovedsakelig grunnet det obligatoriske kravet til motgaranti fra kjøperlandenes sentralmyndigheter. Endringene, som ble innført som en prøveordning med virkning fra 1. januar 1995, gikk ut på at hovedregelen om motgarantikrav kunne frafalles i to hovedtilfeller, jf. proposisjonen.

       I forbindelse med RNB for 1995, jf. St.prp. nr. 51, Innst.S.nr.220 (1994-1995), ble bevilgningen til risikoavsetningen for 1995 økt til 50 mill. kroner.

       Selv om erfaringen med de endringer som ble foretatt i ordningens rammevilkår pr. 1. januar 1995 foreløpig er begrensede, har de gjort det mulig for GIEK å gi garantier under ordningen. Den begrensede erfaring gjør det foreløpig ikke aktuelt å foreslå ytterligere endringer. Regjeringen vil holde situasjonen under oppsikt og gi en ny vurdering senest i statsbudsjettet for 1997. Bevilgningen til tapsfond under ordningen, som ble utvidet fra 25 mill. kroner til 50 mill. kroner i forbindelse med RNB 1995, foreslås opprettholdt på dette nivå også for 1996.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til forslaget om bevilgning av 50 mill. kroner under kap. 2460 post 70 som tapsfond for SUS/Baltikum-ordningen.

       Flertallet viser til den utvidelse av tapsfondet som Stortinget vedtok i vår og forutsetter at Regjeringen senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 1996 foretar en ny vurdering av spørsmålet om hvor stort fondet bør være, og en nærmere vurdering av forholdet mellom fondets størrelse på den ene side og garantitilsagn eventuelt gitte garantier på den annen.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen viser til sine respektive merknader under pkt. 3.2.3.2 hvor disse medlemmer går mot garantiordningene under GIEK. Disse medlemmer vil stemme imot bevilgning under kap. 2460 post 70.

3.2.3.3.4 Trekkfullmakter

Sammendrag

       For Forretningsdelen og Samfunnsdelen foreslås uendrede trekkfullmakter på henholdsvis 20 og 50 mill. kroner, jf. forslag til vedtak IV pkt. 1 og pkt. 2. Likeledes foreslås for SUS/Baltikum-ordningen uendret trekkfullmakt på 50 mill. kroner, jf. forslag til vedtak IV pkt. 4.

       For Gammel portefølje foreslås trekkfullmakten redusert fra 800 mill. kroner til 400 mill. kroner. Trekkfullmakten var pr. 31. desember 1994 i alt 484,3 mill. kroner. Basert på erstatningsutbetalinger som følge av kjente mislighold og gjenvinning gjennom moratorieavtaler og medfølgende gjeldslettebevilgninger, ventes trekkfullmakten å bli redusert til 271,1 mill. kroner pr. 31. desember 1995 og til 150,1 mill. kroner 31. desember 1996. Trekkfullmakten må således være minimum 271,1 mill. kroner for 1996, men pga. usikkerheten i beregningene, f.eks. ved endringer i moratorieavtaler og endringer i lands betalingsvilje, og fordi nye mislighold kan oppstå, bør det legges inn en sikkerhetsmargin.

(i 1.000 kr)

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til forslagene til trekkfullmakten for Forretningsdelen og Samfunnsdelen under alminnelig ordning med henholdsvis 20 mill. kroner og 50 mill. kroner, jf. forslag til vedtak VII henholdsvis pkt. 1 og pkt. 2.

       Flertallet slutter seg videre til forslaget om videreføring av trekkfullmakt på 50 mill. kroner for SUS/Baltikum-ordningen, jf. forslag VII pkt. 4.

       Flertallet slutter seg også til Regjeringens forslag om trekkfullmakt med 400.000 kroner for gammel portefølje, jf. forslag til vedtak VII pkt. 3.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen viser til sine respektive merknader under pkt. 3.2.3.2 og vil gå imot de foreslåtte trekkfullmakter under forslag VII pkt. 1-4.