b.innst.S.nr.6 (1995-1996)
Innstilling fra finanskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 1996 vedkommende Utenriksdepartementet, Administrasjonsdepartementet, Finans- og tolldepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Landbruksdepartementet, Kommunal- og arbeidsdepartementet, Nærings- og energidepartementet og Samferdselsdepartementet.

5. Forslag under Finans- og tolldepartementet

5.1 STATLIGE GARANTIER

       Komiteen viser til Gul bok 1996 der det fremgår at totalrammen for statlig garantitilsagn i 1996 etter Regjeringens opplegg er på 133.972,9 mill. kroner.

       Komiteen har ingen merknader til dette.

5.2 GARANTIORDNINGER UNDER FINANSDEPARTEMENTET

       Komiteen viser til at det foreslås garantier under Finansdepartementet, inkludert de statsgaranterte banker, med en samlet fullmakt under nye og gamle garantier på 34.448.052.000 kroner for 1996.

       Komiteen viser til merknader under de enkelte garantiordninger nedenfor.

5.2.1 De statsgaranterte bankene

Norges Kommunalbank

Sammendrag

       I henhold til lov om Norges Kommunalbank av 15. juli 1949 nr. 1 § 10 garanterer staten for de lån som Kommunalbanken tar opp. Banken finansierer sin virksomhet ved innlån i obligasjons- og sertifikatmarkedet. Ved utgangen av 1994 beløp statens garantiansvar seg til 26,5 mrd. kroner.

       På grunnlag av de rammer for bankens utlån som er fastsatt for 1995 og som for 1996 skal fastsettes i Nasjonalbudsjettet 1996, ventes en garantiramme for Kommunalbankens innlån på 30.000 mill. kroner å være tilstrekkelig for 1996.

       Ifølge § 10, jf. § 1 f, i kommunalbankloven hefter staten videre for Kommunalbankens garantiansvar for kommuners lån i andre finansinstitusjoner til finansiering av skolebygg. Ved utgangen av 1994 beløp statens garantiansvar seg til 139,6 mill. kroner. Garantirammen for 1996 fastsettes til 550 mill. kroner, som er lik Kommunalbankens garantiramme for denne type lån i 1995.

       Det foreslås at det innføres en garantiprovisjon for Kommunalbankens innlånsmasse på 0,25 % med virkning fra 1996. I likhet med ordningen for SND foreslås det at garantiprovisjonen også for Kommunalbankens lån betales etterskuddsvis, slik at ordningen først gir budsjettmessige konsekvenser i 1997. Garantiprovisjonen vil gjelde for gjennomsnittet av bankens samlede innlån ved inngangen og utgangen av året. Det vises til omtale i Nasjonalbudsjettet og til forslag til vedtak.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til at garantirammen for Norges Kommunalbank forutsettes uendret fra 1995 til 1996 med 30 mrd. kroner.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til ramme for 1996, jf. forslag til vedtak III pkt. 1 første setning, samt forslag til vedtak III pkt. 2, vedrørende garanti for de garantier Kommunalbanken har stilt for skolebygg innenfor en totalramme på 550 mill. kroner.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg videre til forslaget om innføring av garantiprovisjon for Kommunalbankens innlånsmasse med 0,25 % for 1996, jf. forslag til vedtak III pkt. 1 andre setning.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til at Kommunalbanken er en trygg og langsiktig långiver for norske kommuner. Bankens markedsandel er ca 15 % av kommunesektorens utestående gjeld. Disse medlemmer vil understreke at særlig små og mellomstore kommuner i områder med svakt utbygd kredittvesen nyter godt av bankens tjenester.Disse medlemmer viser til at Kommunalbanken finansierer sine lån selv og således ikke belaster statskassen gjennom innlån. Kommunalbanken drar imidlertid fordel av statsgaranti på sine innlån, noe som gir billigere innlån. Disse medlemmer vil påpeke at statsgarantien aldri har kommet til anvendelse og i praksis ikke påvirker statens kredittverdighet. Kommunalbanken er svært konkurransedyktig når det gjelder lånevilkår. Hovedårsaken ligger i statsgarantien og at banken har vesentlig lavere administrasjonskostnader enn det andre kredittinstitusjoner har. Disse medlemmer mener det er viktig å ha Kommunalbanken som et korrektiv i markedet.

       Disse medlemmer viser, når det gjelder utbytte av statens kapital i Kommunalbanken, til sine merknader under pkt. 5.7.

       Disse medlemmer vil gå imot Regjeringens forslag om å innføre en garantiprovisjon for Kommunalbankens innlånsmasse på 0,25 %. Disse medlemmer finner det urimelig å kreve provisjon for en garanti det ikke er knyttet noen risiko til. Disse medlemmer vil videre understreke at en slik garantiprovisjon vil gjøre Kommunalbanken til en mindre konkurransedyktig aktør i markedet.

       Disse medlemmer vil på denne bakgrunn gå imot forslag til vedtak III pkt. 1 andre setning.

Statens lånekasse for aviser

       I henhold til Stortingets vedtak 12. mai 1972 (jf. St.prp. nr. 98 og Innst.S.nr.209 (1971-1972)) kan Lånekassen for aviser på vegne av den norske stat stille garantier for utlån fra andre finansinstitusjoner. Rammen er for 1995 satt til 50 mill. kroner. Garantirammen foreslås satt til null i 1996 i tråd med forslaget om at Lånekassen for aviser innlemmes i SND med virkning fra 1. januar 1996.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag om at Lånekassen for aviser innlemmes i SND fra 1. januar 1996, jf. forslag IV.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse viser til sine merknader i b.innst.S.nr.I (1995-1996) og går på denne bakgrunn imot Regjeringens forslag om at Lånekassen for aviser innlemmes i SND fra 1. januar 1996, jf. forslag til vedtak IV.

       Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen viser til sin merknad i b.innst.S.nr.I (1995-1996), hvor dette medlem gikk inn for avvikling av Lånekassen for aviser og med det mot innlemming i SND. Dette medlem vil derfor stemme imot forslag IV.

5.2.2 Andre garantier

Lån i Norges Bank til tilvirkning og omsetning av fisk i Nord-Norge

       For 1995 vedtok Stortinget fullmakt til å stille statsgarantier for lån i Norges Bank til tilvirkning og omsetning av fisk i Nord-Norge innenfor en samlet ramme på 300 mill. kroner. Norges Bank har i brev av 15. mai 1995 gitt følgende redegjørelse for lånevirksomheten:

       Finansdepartementet viser til Norges Banks vurdering, og vil tilrå at Stortinget gir fullmakt til å stille statsgaranti i 1996 for lån i Norges Bank til tilvirkning og omsetning av fisk innen en samlet ramme på 250 mill. kroner, jf. utkast til vedtak.

       I gjeldende retningslinjer for låneordningen har Stortinget fastsatt at 1 % av renten settes av til reservefond til dekning av mulige tap. Tapsfondet utgjør pr. 30. april 1995 vel 27,5 mill. kroner. Finansdepartementet ser ikke behov for videre oppbygging av tapsfondet, og tilrår derfor at Stortinget opphever avsetningen til reservefond inntil videre. Finansdepartementet i samråd med Norges Bank fastsetter videre avsetning til reservefond, jf. utkast til vedtak.

       Det foreslås en gradvis avvikling av ordningen med statsgaranterte fiskelån gjennom Norges Bank, ved at ordningen avvikles for Nordland og Sør-Troms innen 5 år. Kompetansen innen fiskeindustrien er på mange steder ikke tilstrekkelig, og en overgangsperiode vil gi berørte foretak nødvendig tid på seg til å øke kompetansen. Dertil har noen bedrifter et betydelig behov for oppfølging som bør kunne bidra til økt inntjening etter noen tid. Ordningen videreføres i Nord-Troms og Finnmark. Ordningen i disse distriktene vil bli gjennomgått på nytt etter utløpet av en 5-års periode regnet fra 1996. Det vises for øvrig til omtale i Nasjonalbudsjettet og forslag til vedtak.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til forslag til vedtak III pkt. 4.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til sine merknader i b.innst.S.nr.I (1995-1996), hvor disse medlemmer gikk imot en avvikling av ordningen med statsgaranterte fiskelån gjennom Norges Bank. Disse medlemmer vil be om at Regjeringen kommer tilbake med en nærmere gjennomgang av garantiordningen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 1996.

       Disse medlemmer vil på denne bakgrunn gå imot forslag til vedtak III pkt. 4 siste setning.

       Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen viser til sin generelle holdning til offentlige garantiordninger, og vil stemme imot forslag til vedtak III pkt. 4.

Nordisk prosjektinvesteringslån gjennom Den nordiske investeringsbank

       Ordningen med prosjektinvesteringslån (PIL) ble etablert i 1982 etter vedtak i Nordisk Ministerråd. Ordningen administreres av Den nordiske investeringsbank (NIB). Låneordningens formål er å støtte nordisk prosjekteksport, dvs. å gi lån til å finansiere eksport av kapitalvarer fra nordiske land til land med relativt god kredittverdighet, først og fremst kredittverdige utviklingsland og statshandelsland. Det kan også gis støtte til lokale kostnader og import fra ikke-nordiske land osv. Banken kan på denne måten bidra til at prosjekter fullfinansieres, og dermed komplettere eksportkredittinstitutter og andre långivere. Prosjektene skal være av interesse for minst to nordiske land.

       Utlånsrammen var ved etableringen 350 mill. SDR. Rammen ble i 1986 vedtatt utvidet til 700 mill. SDR, og i 1990 til 1.000 mill. SDR. Dette siste tilsvarer 1.226 mill. ECU. Nordisk Ministerråd foreslo i møte mars 1994 å utvide rammen til 2.000 mill. ECU (1.626 mill. SDR), og at rammen skal fastsettes i ECU, bankens valuta.

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag om at rammen for garantiansvar for lån fra Den nordiske investeringsbank videreføres med ECU 340.991.000, jf. forslag til vedtak III pkt. 3.

       Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen viser til sine merknader under pkt. 3.2.1.2 om offentlige garantier og vil stemme imot forslaget.

5.3 KAP. 1633 A/S EKSPORTFINANS

Sammendrag

       Stortinget vedtok 27. april 1978 å opprette en ordning med rentesubsidier og valutakurssikring ved finansiering av eksport av kapitalvarer (den såkalte 108-ordningen), jf. St.prp. nr. 108 og Innst.S.nr.228 (1977-1978). Hensikten med ordningen er å tilby norske eksportører av kapitalvarer et konkurransedyktig eksportkredittsystem.

       Ordningen omfatter finansiering av kontrakter om eksport av kapitalvarer innenfor den avgrensning som praktiseres for Garanti-Instituttet for Eksportkreditt. Ordningen omfatter ikke skip og fiskebåter.

       108-ordningen er regelverksstyrt uten beløpsmessige rammer for det samlede engasjement, dvs. at alle kontrakter som faller innenfor det fastsatte regelverket kan få tilsagn om finansiering. Utgangspunktet for ordningen er den såkalte consensus-avtalen innenfor OECD, som regulerer konkurransen mellom OECD-landene med hensyn til rente- og avdragsvilkår ved offentlig støttede lån ved kapitalvareeksport.

       I henhold til denne avtalen tilbys det nå kun lån med CIRR-renter (Commercial Interest Reference Rates), som er renter fastsatt for hver enkelt valuta og knyttet til statsobligasjonsrenten i vedkommende valuta med et visst tillegg. Rentevilkårene er faste fra tilsagnstidspunktet. Renten for nye lånetilsagn justeres hver måned. Fram til 1. september 1995 ble det tilbudt lån til utviklingsland (kategori III-land) med en rente ned til den laveste av enten en CIRR-rente i vedkommende valuta eller en fast consensus-rentesats. Denne faste consensus-renten kunne medføre rentestøtte. Regelendringen er et resultat av OECDs arbeid for å fjerne subsidier på dette området.

       Det årlige underskuddet på avregningskontoen for 108-ordningen (som dekkes over statsbudsjettet to år etterpå) har utviklet seg som følger i de seneste årene, medregnet renter fram til dekningstidspunktet:

(i mill. kr)

       Regnskap for 108-ordningen for 1994, mottatt fra A/S Eksportfinans, viser et underskudd på kr 119.467.503. På bakgrunn av de omtalte årlige stortingsvedtak om tilsagn om at det i Statsbudsjettet 1996 under kap. 1633, A/S Eksportfinans, føres opp kr 135.000.000.

       Samlet trekker både de reduserte utbetalinger under ordningen en har sett de siste årene, tilstrammingene av betingelsene, samt laverer innlånskostnader i retning av at bevilgningsbehovet under ordningen kan forventes å bli noe redusert i forhold til nivået i 1996 i de påfølgende årene.

       Med hensyn til nye tilsagn om finansiering og kontrakter under 108-ordningen i 1996, vises til pkt. IV i vedlagte utkast til vedtak, hvor det foreslås at Finansdepartementet også for 1996 gis fullmakt til å gi A/S Eksportfinans tilsagn om dekning av underskudd på avregningskontoen for 108-ordningen som følge av tilsagn om lån fram til 31. desember 1996.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, slutter et til Regjeringens forslag til bevilgning med 135 mill. kroner under kap. 1633 post 70 for 1996, samt forslag II vedrørende tilsagn om statlig dekning av fremtidige underskudd under visse forutsetninger.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til merknad under kapitlet om GIEK foran pkt. 3.2.3.2, og vil av samme grunn stemme imot bevilgning og tilsagnsfullmakt til A/S Eksportfinans.

       Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen viser til sin merknad mot offentlige garantiordninger, jf. pkt. 3.2.1.2 foran og vil stemme imot forslagene til bevilgning og tilsagnsfullmakt under kap. 1633.

5.4 KAP. 2430 LÅN TIL STATSBANKENE

Post 90 Lån til statsbankene, overslagsbevilgning

Sammendrag

       For 1996 foreslås ført opp 16.725 mill. kroner som lån fra staten til statsbankene under post 90. Forslaget er bl.a. basert på tidligere års tilsagn om lån i statsbankene, og de innvilgningsrammene som er fastsatt for statsbankene i 1995 samt de rammer for statsbankene som er ført opp i Nasjonalbudsjettet for 1996.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til at det er delte meninger i komiteen om Regjeringens opplegg til innvilgningsrammer for statsbankene for 1996, jf. b.innst.S.nr.I (1995-1996). Det beløp som over statsbudsjettet må overføres til statsbankene er bl.a. avhengig av endringer i innvilgningsrammene.

       Komiteen viser til at det ved behandlingen av b.innst.S.nr.I (1995-1996) ikke blir tilslutning til noen av de forslag som ble fremsatt om endringer i statsbankrammer for 1996 og at Regjeringen således har fått tilslutning til sitt opplegg for statsbankrammer for 1996. Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under post 90.

       Komiteen viser for øvrig til de respektive fraksjoners merknader vedrørende statsbankenes rammer i 1996 i b.innst.S.nr.I (1995-1996).

Post 92 Lån til Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, overslagsbevilgning

Sammendrag

       Under post 92 foreslås det ført opp 5.518 mill. kroner som lån fra staten til SND.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til de respektive fraksjoners merknader vedrørende SNDs rammer i b.innst.S.nr.I (1995-1996).

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, har for øvrig ingen merknader.

       Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen vil stemme imot forslaget om at lån fra staten til SND skal føres opp med 5.518 mill. kroner for 1996.

5.5 KAP. 5350 TILBAKEFØRING AV MIDLER FRA STATENS BANKSIKRINGSFOND

Post 50 Overføring

Sammendrag

       Statens Banksikringsfond ble opprettet våren 1991 med formål å styrke soliditetsvernet for banknæringen, jf. omtale i Ot.prp. nr. 20, Innst.O.nr.31 (1990-1991). De samlede bevilgninger til Statens Banksikringsfond i 1991 og 1992 var på 13,5 mrd. kroner, som har vært anvendt til å yte støttelån til Forretningsbankenes Sikringsfond og Sparebankenes Sikringsfond, og til å erverve kapitalinstrumenter i forretningsbankene. Gjeldende retningslinje er at Statens Banksikringsfond f.o.m. utgangen av 1995 skal ha en likviditetsbeholdning på 1 mrd. kroner, jf. omtale i Nasjonalbudsjettet 1995. Det anslås for 1996 en tilbakeføring av midler til statskassen fra Statens Banksikringsfond på 3.200 mill. kroner, Statens Banksikringsfond vil i løpet av inneværende stortingsperiode avhende betydelige aksjeposter i DnB og Kreditkassen. Det legges budsjetteknisk til grunn at en betydelig andel av disse salgene finner sted i 1996. Avhendelsen vil skje på forretningsmessige vilkår, jf. Ot.prp. nr. 33 (1994-1995) . Det vises til omtale under kap. 5691 post 80. Tidspunkt for salg av eierinteresser, kursutvikling og utbyttebetaling vil i betydelig grad kunne påvirke tilbakeføringen av midler i 1996.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å tilbakeføre 3,2 mrd. kroner under post 50.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen viser til at disse medlemmers respektive forslag i b.innst.S.nr.I (1995-1996) om et omfattende salg av statlige eierandeler i bl.a. de selskaper Statens Banksikringsfond forvalter ikke oppnådde flertall. Disse medlemmer vil med denne bakgrunn slutte seg til Regjeringens forslag om tilbakeføre 3,2 mrd. kroner under post 50.

5.6 KAP. 5570 LOTTERIAVGIFT

Post 70 Avgift

Sammendrag

       Anslaget over lotteriavgift i 1996 utgjør 270 mill. kroner mot 250 mill. kroner i 1995 (B.innst.S.nr.III). Anslaget for 1996 er basert på en omsetning i Pengelotteriets spill på 800 mill. kroner. Dette er i samsvar med Norsk Tippings prognose. Prognosen er basert på at relanseringen av det tradisjonelle pengeloddet, eventuelt annet erstatningsspill, først finner sted i 1997.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning.

       Komiteen viser til at Stortinget 18. oktober 1995 enstemmig vedtok følgende forslag:

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, viser til at lotterier er en sentral inntektskilde for mange frivillige organisasjoner, og vil derfor komme tilbake til dette spørsmålet i forbindelse med behandlingen av ovennevnte stortingsmelding.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti viser til at de statlige lotterispillene har nådd en betydelig omsetning, mens mange frivillige organisasjoner, humanitære og kristelige virksomheter, idrettslag m.v. sliter med å skaffe penger til driften. Disse medlemmer mener at den sterke konkurransen fra statlige lotterispill er en viktig årsak til at mange organisasjoner nå sliter tungt med å få tilstrekkelig inntekter fra egne lotterier som tradisjonelt har vært en viktig inntektskilde for disse organisasjonene.

       Disse medlemmer mener det bør settes en øvre grense for høyeste tillatte pengepremie i et lotteri og fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen endre lovverket for lotterivirksomheten slik at høyeste tillatte pengepremie i et lotteri settes til 1,5 mill. kroner. »

5.7 KAP. 5690 UTBYTTE AV STATENS KAPITAL I NORGES KOMMUNALBANK

Sammendrag

       Med virkning fra regnskapsåret 1993 er det innført adgang til utbetaling av utbytte av statens kapital i Norges Kommunalbank, jf. Ot.prp. nr. 6 (1993-1994) . Størrelsen på utbyttet skal fastsettes på grunnlag av Kommunalbankens årsregnskap. I B.innst.S.nr.III 1995 ble det lagt til grunn et utbytte på 170 mill. kroner. Kommunalbankens overskudd for 1994 ble på 188,6 mill. kroner. Det legges til grunn et utbytte for regnskapsåret 1996 på 170 mill. kroner. Det vises til nærmere omtale i Nasjonalbudsjettet 1996.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 170 mill. kroner som utbytte fra Norges Kommunalbank for 1996.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til merknader fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse i Innst.O.nr.1 (1993-1994), der disse partier gikk imot den lovendring som ga adgang for staten til å kreve utbyttebetaling på bakgrunn av Kommunalbankens regnskapsresultat.

       Disse medlemmer mener at overskuddet i Kommunalbanken skal komme kommuner og fylkeskommuner til gode i form av rimeligere lånevilkår. Dersom overskuddet er større enn det som skal til for å sikre egenkapitalen og forsvarlige framtidige reserver, bør lånevilkårene gjøres gunstigere overfor bankens kunder.

       Disse medlemmer vil peke på at Kommunalbankens rolle som statsbank er å yte rimeligst mulig lån til nødvendige investeringer i kommuner og fylkeskommuner. Det vil derfor være ulogisk å trekke inn overskudd fra Kommunalbanken dersom dette fører til dyrere lånevilkår overfor kommunene. Dette gir svekkede rammevilkår som igjen vil kunne utløse bevilgninger gjennom inntektssystemet. Disse medlemmer vil også vise til at statens utbyttepolitikk svekker Kommunalbankens interesse for god drift.

       Disse medlemmer går derfor imot at det skal kreves utbytte fra Kommunalbanken for 1996 og vil stemme imot Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 5690.

5.8 FULLMAKT TIL SALG AV AKSJER I FINANSDEPARTEMENTETS EIE

5.8.1 Sammendrag

       Finansdepartementet forvalter aksjer i Skien investeringslag og Handelsbygningen A/S i Oslo. I statsregnskapet for 1994 er aksjene i Skien investeringslag bokført med kr 118.000, mens aksjene i Handelsbygningen A/S er bokført med kr 30.000. De sistnevnte aksjer antas imidlertid å ha en langt høyere markedsverdi.

       Aksjeinteressene i Skien investeringslag henfører seg til statens overtakelse av private telefonsentraler, mens aksjene i Handelsbygningen A/S skyldes at staten tidligere har hatt kontorlokaler i bygningen.

       Finansdepartementet kan ikke se at det foreligger noen spesielle hensyn som skulle tilsi fortsatt statlig eie av ovennevnte aksjer. På denne bakgrunn foreslås at aksjene selges, og at inntektene fra salget posteres under kap. 5309 Tilfeldige inntekter, post 90 Salg av aksjer. Det vises til forslag til vedtak.

5.8.2 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak V.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse kan ikke se at det foreligger spesielle hensyn som tilsier salg av disse aksjene og vil stemme mot Regjeringens forslag.