B.innst.S.nr.7 (1995-1996)
Innstilling fra forsvarskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 1996 vedkommende Forsvarsdepartementet m.v.

II. Økonomiske rammer og hovedmål og prioriteringer

1. ØKONOMISKE RAMMER

       Budsjettforslaget for Forsvaret dekker det tredje år i langtidsperioden 1994-98, jf. St.meld. nr. 16 (1992-1993) og Innst.S.nr.150 (1992-1993).

       Forslaget er på 24.122,821 mill. kroner som gir en nominell øking på 411,170 mill. kroner eller 1,7 % i forhold til det vedtatte budsjett for 1995 (rev. B.innst.S.nr.III).

       Den nominelle øking fremkommer som en differanse mellom følgende rammejusteringer:

712,765 mill. kroner

Nominell økning 411,170 mill. kroner

       Departementet gir uttrykk for at forslaget til forsvarsbudsjett for 1996 viser en sterk prioritering av Forsvaret og reflekterer Regjeringens vilje til å følge opp det langsiktige mål om å realisere det forsvarskonsept og den krigsstruktur som Stortinget har sluttet seg til.

2. HOVEDMÅL OG PRIORITERINGER

2.1 Drift

       For at vi skal klare å nå hovedmålene i omstillingspolitikken er det viktig at sparetiltakene på driftssiden gjennomføres raskt.

       Det legges derfor også i 1996 opp til innstramminger på driftsbudsjettet som ligger betydelig over det årlige gjennomsnittlige krav til driftsinnsparinger som var satt i langtidsmeldingen. Målet om å redusere driftsutgiftene med 2,2 % er ambisiøst. Omstillingsprosessen er imidlertid i rute og avspeiler at organisasjonsendringene som er gjennomført gir tilsiktede effekter.

       Innføring av ny styringsform og en målrettet satsing for å redusere utgiftene til drift og vedlikehold av materiell har også bidratt til vesentlige driftsreduksjoner. Som følge av materielladministrative tiltak vil Forsvaret kunne spare ca 180 mill. kroner i 1996.

       Kvaliteten på Forsvarets utdanning, trening og øvinger skal heves. Gjennomgående tjeneste ved utdanningsavdelingene i Nord-Norge har ført til en kvalitetsheving både når det gjelder trening, utdanning og øvinger. En lavere gjennomsnittsalder for deler av mobiliseringshæren påvirker også kvaliteten i positiv retning.

       Tiltak mot soldatledighet prioriteres fortsatt høyt og Voksenopplæringens budsjett vil videreføres på samme nivå som for 1995.

       Regjeringen legger vekt på å holde et relativt høyt øvingsnivå. For Sjøforsvaret vil aktivitetsnivået i 1996 være i overkant av 1993-nivå, som er det nivå som Stortinget mener bør være retningsgivende. Luftforsvaret vil få en markert øking. Det tas sikte på å øve alle HV-avdelinger med prioriterte oppdrag, i første rekke avdelinger i Nord-Norge samt Sjøheimevernet og Luftvernheimevernet.

       For Hæren vil imidlertid aktivitetsnivået bli vesentlig lavere i 1996 enn i 1993. Dette skyldes at 1996 vil bli et spesielt kritisk år i omstillingsarbeidet. Stortinget har i 1994 og 1995 vedtatt en rekke større organisasjonsendringer for forsvarsgrenene, spesielt Hæren. For å få en kosteffektiv gjennomføring er det nødvendig å konsentrere aktiviteten mot omstillingsprosessen. Det er nødvendig å sette inn store personellressurser for å unngå at dette avgjørende arbeidet blir forsinket. Når organisasjonsendringene er gjennomført vil antall tjenestedager for repetisjonstjeneste i Hæren øke og 1993-nivået planlegges passert i 1998.

       Det vil i 1996 bli en betydelig innsparing av tjenestedager til førstegangstjenesten, men prinsippet om at allmenn verneplikt er grunnleggende for vårt forsvar berøres ikke, siden innsparingene i hovedsak kommer som en følge av at en større del av mannskapene får kortere tjenestetid.

       Regjeringen vil øke Kystvaktens budsjett med 10,2 % og etablere et stående indre kystoppsyn fra 1. januar 1996. Regjeringen ønsker med dette å styrke fiskerikontrollen og etablere et mer effektivt oppsyn i indre kystområder.

       Utgiftene til FN-operasjoner øker med 5,6 %, blant annet som en følge av økt engasjement i Bosnia. Verkstedskompaniet ved FN-styrken i Libanon skal avvikles i løpet av mai 1996.

2.2 Investeringer

       Materiellinvesteringsbudsjettet skal i 1996 økes med 5,3 %. Alle prosjekter skal konsekvensvurderes i forhold til gjeldende innfasingsplaner, eksisterende materiellstruktur og realistiske framtidige budsjetter. På denne måten skal Forsvaret få bedre balanse i materiellstrukturen.

       Materiellinvesteringenes andel av budsjettet øker fra 26 % i 1995 til 27,5 % i 1996. Forsvaret er i rute for å nå målet om en samlet materiellinvestering på 30 mrd. 1992-kroner for planperioden 1994-98. Tildelingen for 1996 vil for det meste benyttes til videre- og sluttføring av igangsatte prosjekter. Regjeringen forslår imidlertid ett større materiellprosjekt for 1996. Prosjektet « Soldat 2000 » skal anskaffe materiell til Forsvaret for å styrke den enkelte soldats overlevelsesevne, stridsutholdenhet og mobilitet slik Hærens framtidige stridskonsept krever.

       Regjeringen foreslår økte midler til nasjonalfinansierte bygg og anlegg. Reelt øker budsjettet med 11,3 % i forhold til 1995 og det er avsatt 1,1 mrd. kroner til investeringer. Forsvaret skal prioritere prosjekter som er knyttet til omstillingen av Forsvaret og framtidig struktur, med vekt på flere funksjoner i større etablissementer.

       Regjeringen har som mål å bringe driftsutgiftene for bygg og anlegg ned til et nivå som i år 2002 vil ligge ca 25 % lavere enn i 1992. Målsettingen er at eid og leid bygningsmasse på dette tidspunkt skal være redusert til ca 4,5 millioner kvadratmeter.

       Det legges også stor vekt på miljømessige forbedringer og Regjeringen forslår å bruke 568 mill. kroner på rene miljøtiltak i Forsvaret i 1996.

       NATO-finansierte bygge- og anleggsprosjekter i 1996 består i hovedsak av å videreføre igangsatte prosjekter. Varslingsradarene SINDRE II er nå kontrahert og installasjon er i gang på Njunis, Senja og i Honningsvåg.

       Framdriften av Forsvarets relokalisering Gardermoen går som planlagt. I henhold til framdriftsplanen skal anleggene til ny flystasjon på Gardermoen tas i bruk 1. desember 1996.

Komiteens merknader

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Brenden, Eriksen, Hauglid og Skaug, fra Senterpartiet, Galtung og Jakobsen, fra Høyre, Godal og Hernæs, fra Sosialistisk Venstreparti, Bjørn, fra Kristelig Folkeparti, Næss og fra Fremskrittspartiet, lederen, har merket seg at det foreslås en reell vekst i forsvarsbudsjettet for 1996 på 98,4 mill. kroner eller ca 0,5 %.

       Komiteen har fått opplyst at postene 11-49 er prisomregnet med 2,5 % og postene 50-99 med 2,25 %.

       Komiteen har videre fått opplyst at prisutviklingen på forsvarsmateriell sjelden er sammenfallende med den generelle prisutviklingen og prisomregningen. Både den teknologiske utviklingen av materiellet og krypmingen av markedet for forsvarsmateriell, med resulterende sentralisering i færre enheter på leverandørsiden og dermed mindre konkurranse, gir seg generelt utslag i høyere priser for Forsvaret.

       Komiteen har merket seg at den reelle vekst først og fremst medgår til forslagene til bevilgning under FN-tjenesten og Kystvakten slik at Forsvaret eksklusive disse kapitler neppe kommer ut med noen reell vekst i forhold til budsjettet for 1995.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til departementets uttalelse om at forslaget reflekterer Regjeringens vilje til å følge opp de langsiktige mål om å realisere det forsvarskonsept og den krigsstruktur som Stortinget har sluttet seg til.

       Komiteen vil peke på den sterke reduksjon som foreslås av driftsutgiftene, særlig når det gjelder førstegangstjenesten og repetisjonstjenesten i Hæren.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet viser til at disse innsparinger i utgangspunktet er midler som skal styrke investeringsbudsjettet. Når så Kystvakt og FN-aktiviteter øker driften uten at dette finansieres med friske midler, reduseres denne effekten av de nevnte driftsinnsparinger.

       Disse medlemmer er redd motiveringen kan svekkes når personellet ser at en stor del av besparelsene benyttes til andre formål enn til fornyelser i Forsvaret.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis forsvarskonsept slik det er beskrevet i innstillinga fra Forsvarskommisjonen av 1990 og Innst.S.nr.150 (1992-1993), der Sosialistisk Venstreparti gikk inn for et territorialforsvar med tilstedeværelse i hele landet og med stor grad av mobilitet og fleksibilitet.

       Dette medlem mener at det skal satses maksimalt på å utnytte de menneskelige ressurser innenfor Forsvaret og vil begrense innvesteringsandelen av det løpende forsvarsbudsjett til maksimalt 25 %. Dermed vil en kunne unngå uheldige reduksjoner i den daglige drift.

       Komiteen vil understreke at det ikke er noen stor uenighet om den relativt sterke satsing på FN-operasjoner som foretas i dag. Komiteen vil i denne sammenheng vise til merknadene i B.innst.S.nr.7 (1994-1995). Komiteen viser til at hovedskillelinjene går på i hvor stor grad FN-tjeneste skal belaste forsvarsbudsjettet.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet vil fastholde at FN-tjeneste ut over 1992-nivå i sin helhet må tilleggsbevilges.

       Komiteen har merket seg at Forsvaret er i rute for å nå målet om en samlet materiellinvestering på 30 mrd. 1992-kroner i planperioden 1994-98. Komiteen vil imidlertid peke på at kostnadene ved å oppnå den vedtatte struktur kan bli vesentlig høyere enn forutsatt og viser i denne forbindelse bl.a. til departementets uttalelse om at kostnadsanslaget for anskaffelse av nye fregatter kan vise seg å være for lavt og at det derfor kan bli aktuelt å endre dette før bevilgningsforslag fremmes.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, vil peke på at en mulig prosjektfinansiering av fregattanskaffelsen helt eller delvis vil sikre at en ikke fjerner seg fra strukturmålet etter hvert som tiden går.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sin merknad i Innst.S.nr.191 (1994-1995) hvor en sier seg enig i at det er ønskelig med en fremskyndig av fregattprosjektet. Dette medlem vil derfor be om at departementet legger frem en plan for fremskynding av prosjektet gjennom en omprioritering av investeringer.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil særlig peke på at den gamle krigsstrukturen er trappet raskere ned enn forutsatt i Langtidsmeldingen og at vi derfor vil ha et svakere Forsvar enn forutsatt inntil den nye og moderniserte strukturen er på plass etter århundreskiftet. Dette innebærer en utvikling som er i strid med forutsetningene i Langtidsmeldingen.

       Flertallet vil videre peke på at prinsippet om allmenn verneplikt fravikes idet alle tjenestedyktige menn ikke lenger innkalles til førstegangstjeneste og videre at øvingsaktiviteten er lavere enn forutsatt.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at vi nå er to år inne i langtidsmeldingsperioden og at vi har klart å redusere driftsutgiftene enda sterkere enn hva som var forutsatt. Dette har bidratt til å holde investeringsprogrammet på det planlagte nivå. Disse medlemmer mener at Forsvaret ligger godt i rute til å nå de mål som langtidsmeldingen satte. Disse medlemmer viser til at oppbyggingen av det nye Forsvaret på grunnlag av det beste i det gamle er godt i gang.

       Disse medlemmer viser til at innføringen av et nytt økonomisk styringskonsept, hvor sjefer på alle nivå gis oppdrag med tilhørende ressurser, har bidratt sterkt til de gode resultater i omstillingsprosessen. Økt frihet under ansvar har gitt en mentalitetsendring som har medført langt sterkere styring av ressursene mot løsning av de viktigste oppgavene.

       Disse medlemmer vil imidlertid peke på at utfordringene i forbindelse med overgangen fra det gamle Forsvaret til det nye Forsvaret er en del av forutsetningene i langtidsmeldingen. Disse medlemmer viser derfor til viktigheten av å gjøre denne nødvendige omstillingsprosessen så raskt som mulig.

       Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet står fast på prinsippet om allmenn verneplikt. Disse medlemmer vil peke på at Forsvarssjefen har igangsatt Forsvarsstudien 96, hvor en rekke sentrale problemstillinger vil bli analysert. Det er etter disse medlemmers mening viktig å foreta langsiktige, realistiske kostnadsberegninger og studere sentrale problemstillinger, herunder vernepliktssystemet som denne studien bl.a. tar sikte på.

       Disse medlemmer viser også til viktigheten av å gjennomføre de omorganiseringer som er vedtatt av Stortinget så raskt som mulig. All erfaring fra omstilling av organisasjoner tilsier at slike prosesser bør gjøres så raskt som mulig. Så lenge den sikkerhetspolitiske situasjon tilsier det bør overgang fra gammel til ny struktur foregå så raskt som mulig.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil slå fast at Sosialistisk Venstreparti står fast på prinsippet om allmenn verneplikt.

       Komiteen har merket seg forslaget om å redusere Hærens driftsutgifter med hele 5,3 %, noe som vil resultere i at aktivitetsnivået i Hæren blir lavt.Komiteen har forståelse for at det i 1996 er nødvendig å konsentrere virksomheten og ressursene om omstillingsprosessen, og har merket seg at nivået når det gjelder repetisjonstjeneste vil bli trappet opp i de kommende år.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil, som i foregående år, legge en konsekvent gjennomføring av Forsvarskommisjonen av 1990s (FK90) målsetting til grunn for sitt budsjettforslag.

       Disse medlemmer har merket seg at man er i rute når det gjelder materiellanskaffelser, men at prinsippet om allmenn verneplikt for alt tjenestedyktig personell ikke lenger etterleves i praksis, at øvingsnivået er for lavt og at presset på driftssiden er for stort. For å bøte på dette og for å kunne framskynde enkelte materiellanskaffelser, foreslår disse medlemmer en brutto påplussing på budsjettet på 800 mill. kroner.

       Høyre gikk i fjor inn for å trekke de norske styrkene hjem fra Libanon. Sammen med enkelte andre kutt fører dette til en netto påplussing på budsjettet med 480 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Innst.S.nr.150 (1992-1993) om hovedretningslinjer for Forsvarets virksomhet og utvikling i perioden 1994-98 hvor Sosialistisk Venstreparti i sine merknader går inn for en annen forsvarsstruktur tilpasset en lavere økonomisk ramme:

       Dette medlem viser til at forsvarsbudsjettet har hatt en reell nedgang på ca 3,5 % fra 1992 og frem til i dag. Sosialistisk Venstreparti mener at det i dagens situasjon er rom for å kutte ytterligere 6,5 % i forsvarsbudsjettet og legger dette til grunn for årets budsjettforslag.

       Dette medlem går inn for et forsvarskonsept med et territorialforsvar basert på tilstedeværelse i hele landet og med stor grad av mobilitet og fleksibilitet. Denne struktruen bygger på en annen sikkerhetsvurdering enn flertallet, og er utformet for oppgaver tilpasset Norges nye sikkerhetspolitiske situasjon. Sosialistisk Venstrepartis forsvarsmodell innebærer å oppgi strategien for invasjonforsvar i en landsdel og en mindre andel til investeringer i tungt høgteknologisk materiell og anlegg. Dette medlem prioriterer et forsvar basert på mennesklige ressurser framfor høyteknologi. Dette medlem vil understreke at Sosialistisk Venstrepartis forsvarskonsept bygger på allmenn verneplikt.

       Dette medlem går inn for å redusere forsvarsbudsjettet for 1996 med om lag 1.600 mill. kroner. Forsvarsutgiftene blir i hovedsak redusert på tre felt: Avtaler som knytter Norge til USAs og NATOs offensive slagkraft og atomvåpenstrategi. Dette innebærer at det ikke bevilges midler til forhåndslagring, reparasjons- og forsyningsstøtte. Videre blir det foreslått kutt i materiellinvesteringer og nyanlegg.

       Dette medlem foreslår også moderate kutt i overkommandoen og Luftforsvaret. Dette for å tilpasse disse et lavere aktivitetsnivå.

       Når det gjelder de øvrige grenene vil dette medlem opprettholde forslagene i proposisjonen, i tråd med vektleggingen av mannskaper og driftsutgifter versus materiellinvesteringer.

       Dette medlem foreslår økt øvingsinnsats for Heimevernet og styrking av Kystvakten.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil vise til at utviklingen av budsjettene de siste år har gitt et økende gap i forhold til de økonomiske forutsetninger som ble lagt til grunn ved valg av forsvarsstruktur.

       Dette medlem vil som tidligere fremme budsjettforslag som vil bidra til å hente inn noe av det som har gått tapt gjennom de siste års bevilgningsvedtak.

       Dette medlem viser og til at presset på driftssiden i budsjettene for å nå investeringsmålet fører til en ubalanse, noe som generelt svekker vår evne til forsvar.

       Som tidligere vil dette medlem foreslå at FN-styrken i Libanon trekkes hjem. Dertil foreslås det omdisponeringer og tilleggsbevilgninger som gir en rammeøking på i alt 1.098,3 mill. kroner.

       Det vises for øvrig til merknader under de enkelte budsjettkapitler.