B.innst.S.nr.8 (1995-1996)
Innstilling fra næringskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 1996 vedkommende Utenriksdepartementet, Nærings- og energidepartementet, Kommunal- og arbeidsdepartementet, Fiskeridepartementet og Landbruksdepartementet og forslag fra stortingsrepresentant Per-Kristian Foss på vegne av Høyre og Kristelig Folkeparti om at kontraktsrammen for Statens Fiskarbank settes til 750 mill. kroner.

II. Generell næringsvirksomhet

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigrun Eng, William Engseth, Ulf Guttormsen, Gunnar Halvorsen, Inger Lise Husøy, Astrid Marie Nistad og Einar Olav Skogholt, fra Senterpartiet, Peter Angelsen, Syver Berge og Unn Aarrestad, fra Høyre, lederen, Kristin Krohn Devold og Dag C Weberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Reidar Johansen, fra Kristelig Folkeparti, Lars Gunnar Lie, og fra Fremskrittspartiet, Øystein Hedstrøm, understreker at i næringspolitikken er den største utfordringen å gi næringslivet rammevilkår som utløser lønnsomhet, verdiskaping og sysselsetting basert på et bærekraftig miljø. Dette krever en helhetlig politikk basert på langsiktighet, for å gi næringslivet stabile rammebetingelser. Således ser komiteen økonomisk, handels-, energi-, miljø-, forsknings-, utdannings- og samferdselspolitikk som viktige elementer i en helhetlig politikk for næringslivet.

       Komiteen viser til at kvaliteten på offentlige tjenester er viktig også for privat sektor.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, peker på at næringslovgivningen også er viktige rammevilkår som må tilpasses utviklingen. Flertallet understreker at lønnsomme bedrifter i Distrikts-Norge er en av forutsetningene for å beholde hovedtrekkene i dagens bosetning over hele landet.

       Flertallet mener at arbeidsmarkedstiltakene og næringsoverføringene til enhver tid må vurderes opp mot alternativ ressursutnyttelse. Langtidsledigheten viser at virkemidlene så langt ikke er tilstrekkelige, og at varierte og eventuelle nye virkemidler settes inn for å få ledigheten ned. Målet er å redusere den høye ledigheten, bedre konkurranseevnen og sikre en verdiskaping som videreutvikler velferdssamfunnet.

       Flertallet vil peke på viktigheten av å styrke norsk eierskap i bedriftene, og at det må være attraktivt å investere i aksjeselskaper og andre bedrifter. Samtidig er det etter flertallets mening svært viktig å legge forholdene til rette for å øke egenkapitalen i norske bedrifter. Flertallet anser at et stabilt og langsiktig norsk eierskap basert på at bedriftens hovedkontor er i Norge, er vesentlig for å sikre sysselsetting, verdiskaping og aktivitet til fordel for norske målsettinger generelt. Det er også svært viktig at norsk næringsliv er attraktivt for utenlandske investeringer i form av kapital og kompetanse.

       Flertallet peker spesielt på behovet for langsiktig kompetanseoppbygging, større private investeringer og gode rammebetingelser for de små og mellomstore bedrifter. Denne delen av næringslivet har spesielt behov for forenklinger av regelverk og godkjenningsordninger. Flertallet viser i den sammenheng til varslet proposisjon om ny aksjelov, og ser det som positivt at Nærings- og energidepartementet blir trukket med i arbeidet med denne proposisjonen, slik at variasjonen i størrelsen på bedrifter blir ivaretatt.

       Komiteen anser det statlige virkemiddelapparatet som en viktig medspiller i nyskaping og utvikling. Behovet for bedre samordning av virkemiddelbruken og mer oversiktlig organisering synes også påkrevet, og komiteen mener ordningene må gjøres mer brukervennlige for å sikre en resultatorientert ressursutnyttelse. Komiteen er av den oppfatning at det er viktig å satse på samarbeidsmodeller for kontakt mellom nyskapere og etablerte bedrifter med industriell kompetanse for å sikre en kommersiell realisering av nye ideer, egenutviklet teknologi og prototyper. I det hele tatt er det viktig å stimulere til nært samarbeid mellom næringslivet, forskningsmiljøene og det offentlige. Komiteen anser forsknings- og utviklingskontrakter som et av flere gode virkemidler i denne sammenheng.

       Komiteen viser til at våre rike naturressurser fortsatt vil være viktige for norsk næringsliv. Komiteen ser at behovet for kompetanse innen teknologi, forskning, utvikling og markedsføring vil bli økende og kan gi økt verdiskaping i det råvarebaserte næringsliv.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til at vi i tillegg opplever en helt annen endringstakt i både norsk og internasjonal økonomi, der kompetanse, kundeorientering, kapital, kontaktnett, kommunikasjon, tålmodighet og kulturell aksept er viktige faktorer i nyskapingsprosessen.

       Komiteen mener at vår olje/gassavhengighet og dermed sårbarhet for svingninger i internasjonal økonomi, tilsier at næringspolitikken i særlig grad må utformes for å styrke den øvrige industri- og tjenesteproduksjonen.

       Komiteens merknader til de ulike næringer fremkommer i merknadene under de respektive departementer.

       Komiteen vi peke på at det trolig er de små bedriftene som best kan bidra til å få nedgang i arbeidsledigheten. I en aktiv næringspolitikk med sikte på å bedre vekstvilkårene for disse bedriftene, må særlig samarbeid og kompetanseutvikling være sentrale elementer.

       Komiteen understreker at det er svært viktig at norske bedrifter og produkter sikres en best mulig adgang til internasjonale markeder, og at avtaler av handelspolitisk betydning blir overholdt av alle avtaleparter. I denne sammenheng er det videre arbeidet innenfor WTO og OECD svært viktig. Med Norges åpne økonomi er det i vår interesse at vi er aktive i utformingen av internasjonale kjøreregler som trygger vilkårene for handel og investeringer.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, viser til at Norge har valgt å stå utenfor EU samtidig som et utvidet EU har fått økt betydning for norske bedrifter, i og med at 80 % av vår eksport nå går til disse landene. EØS-avtalen er en god bærebjelke i vårt forhold til EU, og det er derfor viktig at denne avtalen vedlikeholdes, slik at norske bedrifter sikres likeverdige konkurransevilkår på det europeiske markedet. Dette gjelder også utfordringer knyttet til utforming av nye regler for EU/EØS-området, og at en samtidig utnytter det handlingsrom som EØS-avtalen gir.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til den positive utviklinga vi har i norsk næringsliv. Disse medlemmene viser til at de fleste av våre største bedrifter har overskudd, uten at dette har gitt seg utslag i mange nye arbeidsplasser.

       Disse medlemmene viser til at petroleumsvirksomheten i kraft av sitt omfang og karakter er en viktig basis for Norges industrielle virksomhet. Gjennom et omfattende nettverk av underleverandører og annen relatert industri, har næringa blitt et bredt industrisegment i landet vårt. Høy kompetanse på mange områder har vært nødvendig for å løse det mangfold av utfordrende oppgaver som sokkelvirksomheten har ført med seg. Etter som oljeinvesteringene flater ut, er det en stor utfordring i åra framover å sikre en bredere anvendelse av denne kompetansen.

       Disse medlemmene viser til at Solidaritetsalternativet har bidratt til å gjenreise vekstkraften og konkurranseevnen i norsk økonomi. Dette vil derfor videreføres bl.a. gjennom en kompetanse- og miljørettet fordelingspolitikk.

       Disse medlemmene legger vekt på at Norge fortsatt skal være med i utviklinga av morgendagens informasjonssamfunn. Ny kommunikasjon kan gi muligheter for å ta hele landet i bruk. Men teknologiutviklingen må styres slik at den skaper nye arbeidsplasser og nye næringer og legger til rette for en videreutvikling av velferdssamfunnet.

       Disse medlemmene understreker betydningen av å opprettholde en omfattende landbruksproduksjon i Norge, som et vesentlig element i distriktspolitikken.

       Et robust landbruk innebærer et landbruk der yrkesutøverne kan oppnå inntekter og levekår på linje med andre næringer. Disse medlemmene ønsker et livskraftig og miljøvennlig landbruk i familiestørrelse og småskalaproduksjon innen jordbruk, skogbruk og reindrift og et mangfold av tilleggsnæringer. Norsk landbruk går fra å være en skjermet til å være en mer åpen næring, og det er nødvendig å kunne produsere mer lønnsomt. Myndighetene må være aktive og positive medspillere i utviklingen av Bygde-Norge etter en slik modell.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener det må føres en næringspolitikk med andre målsettinger og verdinormer enn det Regjeringen legger opp til.

       Senterpartiet mener næringspolitikken må bygge på følgende grunnleggende prinsipper:

       Disse medlemmene mener at Regjeringens forslag til Nasjonalbudsjettet for 1996 legger opp til en uheldig utvikling i nærings- og strukturpolitikken. Dette viser at Senterpartiet er grunnleggende uenig med Regjeringen i sentrale politiske spørsmål.

       Disse medlemmene mener at oljeutvinningstempoet må reduseres og innsatsen for næringslivet i Fastlands-Norge økes. Det vises til Senterpartiets merknader i B.innst.S.nr.I (1995-1996). Senterpartiet foreslår i statsbudsjettet for 1996 å redusere bevilgninger til lete- og feltutvikling og investeringer på sokkelen med 2,7 mrd. kroner, og foreslår tilsvarende beløp brukt til økt innsats innen sysselsetting, næringsliv og klimatiltak i Fastlands-Norge. Høyt utvinningstempo fører til press på fastlandsøkonomien i form av lønns- og prisvekst. Oljevirksomheten trekker til seg både fagfolk, forskning og investeringer og fører til at annen industrisatsing blir nedprioritert. Disse medlemmene mener norsk økonomi er blitt for sterkt avhengig av oljeinntektene og konkurranseutsatt næringsliv er blitt svekket. Senterpartiet mener derfor det må sikres en mer mangfoldig næringsstruktur for at Norge skal stå bedre rustet når sysselsettingen i oljesektoren og oljeinntektene går ned.

       Disse medlemmene mener at Norges nei til EU-medlemskap ga Norge handlefrihet til å føre en politikk som er tilpasset norske forhold og norske utfordringer. Dette gjelder også tiltak overfor næringslivet. Disse medlemmene viser for øvrig til at ja-sidens mange skremsler om negative virkninger for norsk næringsliv av et EU-nei ikke har slått til.

       Disse medlemmene viser videre til at EØS-avtalen og den sterke veksten i utenlandske eierandeler i norsk næringsliv, innebærer at Norge i dag står i en helt ny situasjon som krever en ny strategi for å styrke nasjonalt eierskap i næringslivet. Etter Senterpartiets mening har dessuten staten i dag en for dominerende stilling i deler av næringslivet, i første rekke finansinstitusjonene. I mangelen av et lovverk som kan prioritere nasjonale interesser, mener Senterpartiet det må utvikles selskapsformer og iverksettes tiltak som både kan styrke norsk eierskap og samtidig stimulere til private investeringer i næringslivet.

       Disse medlemmene vil understreke den store betydning fiskerinæringen har for bosetting og sysselsetting langs kysten. Senterpartiet vil fortsatt utvikle næringen som en distriktsnæring med stor grad av lokal eierskap og en fiskereid flåte. Disse medlemmene ser med uro på at SND ved Egenkapitaldivisjonen går inn med stor egenkapital i et fåtall større bedrifter, noe som både forrykker konkurransesituasjonen i næringen og samtidig legger grunnlaget for en strukturendring der de små enhetene blir taperne. Etter disse medlemmenes syn virker det som om SND er fristilt til å drive sin egen næringspolitikk overfor fiskerinæringen uten retningslinjer fra Fiskeridepartementet. Disse medlemmene etterlyser en helhetlig politikk fra Regjeringens side der de offentlige virkemidlene som stilles til rådighet for næringen samordnes.

       Næringen har de senere årene hatt en betydelig vekst, en vekst som er direkte knyttet til vekst i de viktigste fiskebestandene og betydelige leveranser av torsk og hyse fra russiske fiskefartøy. Den store overbeskatning av fiske i Smutthullet av spesielt torsk, og tiltakende fiske etter norsk vårgytende sild i Smutthavet, skaper usikkerhet om den fremtidige forvaltning og utvikling i bestandene. Disse medlemmene ser derfor arbeidet med å sikre en forsvarlig forvaltning av ressursene i de åpne havområdene som det viktigste tiltak for næringen. Disse medlemmene vil imidlertid understreke at kyststaten fortsatt må sikres suverenitet til å fastsette totalkvote for de regulerte bestandene og kvotene for de åpne havområdene. Grunnlaget for fastsettingen av kvotene må fortsatt baseres på forskernes tilrådinger.

       Disse medlemmene viser til at havbruksnæringen har hatt en meget sterk vekst siden veksten for alvor startet ved begynnelsen av åttiårene. Grunnlaget for den sterke veksten ble lagt gjennom et nært samarbeid innad i næringen og mellom næringen og myndighetene på felles markedstiltak og forskningsoppgaver. Næringen ble utviklet med en klar distriktsprofil og med lokalt eierskap. Disse medlemmene vil peke på at samarbeidet i næringen ikke lengre er så godt forankret som tidligere og liberaliseringen av lovgivningen har ført til at et fåtall store selskaper, og med myndighetenes hjelp, vokser seg større og således får en dominerende posisjon i næringen. Vi ser her paralleller til det som skjer ved den satsing SND sin egenkapitaldivisjon gjør i den tradisjonelle fiskerinæringen. Disse medlemmene vil understreke at Senterpartiet ser det som viktig at eierstrukturen i næringen har en lokal forankring og at det stimuleres til samarbeid i næringen om marked, produksjon og forskning og utvikling.

       Disse medlemmene viser til at det er viktig å ha rammevilkår for jordbruket slik at sysselsetting, bosetting og matproduksjon kan holdes oppe utover i landet. Disse medlemmene vil peke på at den økonomiske utviklingen innenfor næringen har vært langt dårligere enn i næringer det er naturlig å sammenlikne med. Dette må endres.

       Disse medlemmene vil sterkt understreke at kontrollen ved import av dyr, planter og mat må styrkes. Ved økende import vil det bli større risiko for at uønskede sykdommer og mat som ikke er ren, kommer inn i landet.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres merknader i B.innst.S.nr.I og legger vekt på at de store oljeinntektene i denne perioden også må komme fremtidige generasjoner til gode.

       Disse medlemmene viser til at den offentlige sektoren utgjør en for stor andel av norsk økonomi. Disse medlemmene ønsker å prioritere økt sysselsetting i privat sektor, især i små og mellomstore bedrifter, og å konsentrere det offentliges innsats i større grad om kjerneområder som helse, eldreomsorg, utdanning og politi. I tillegg mener disse medlemmene at overskuddet som det er lagt opp til i årets budsjettforslag fra Regjeringen, er for lavt og dessuten svært utsatt med hensyn til usikkerhet knyttet til oljepris og dollarkurs. Dette setter krav til budsjettdisiplin.

       Disse medlemmene mener på denne bakgrunn at behovet for en bedre budsjettbalanse må medføre strammere budsjettrammer innenfor alle departementer, og vil i tråd med dette fremme forslag om reduserte bevilgninger på en rekke kapitler.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti har gått inn for en næringspolitikk basert på en erkjennelse av at vi er best tjent med å stå utenfor den europeiske union. Erfaringene så langt etter at Norge sa nei til medlemskap i EU er langt på vei entydig positive: Renta ligger på et lavt nivå, prisveksten er lav, eksporten innenfor de fleste sektorer har økt og statsfinansene er meget solide. Dette medlem mener friheten som norsk uavhengighet i forhold til EU gir må brukes mer aktivt for å skape nye arbeidsplasser i næringsmiddel-, fiskeri- og landbruksnæringen, i tillegg til i en voksende tjenesteytende sektor.

       Dette medlem mener næringspolitikken kan brukes langt mer offensivt enn i dag for å gjenreise målet om full sysselsetting i Norge. De økonomiske rammene for å bekjempe ledigheten er bedre i Norge enn i de fleste andre land - og bedre enn de har vært på lenge. Utenriksøkonomien legger få restriksjoner på den økonomiske politikken, faren for inflasjon og svekket konkurranseevne synes å være lav og statsfinansene i Norge er usedvanlig sterke. Dette medlem mener disse rammebetingelsene gir Norge en historisk mulighet til å redusere arbeidsløsheten. Dersom vi ikke greier det nå - med høy økonomisk vekst - blir oppgavene enda vanskeligere i framtiden.

       Dette medlem mener den viktigste utfordringen i næringspolitikken er å omstille økonomien fra en oljeavhengig økonomi til en bærekraftig fastlandsøkonomi. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti en rekke ganger har pekt på at Regjeringens oljeutvinningstempo fører til at omstillingen, og oppbygningen, for fastlandsindustrien blir utsatt. Dette medlem savner en næringspolitisk strategi for å satse på norsk industrioppbygning basert på områder som bioenergi, vindkraft, bølgekraft, solenergi og energiøkonomisering. Dette medlem mener også at det er viktig å få til en industrireisning basert på resirkulering og gjenbruk av de olje- og gassinstallasjoner som etterhvert skal fjernes. Disse har for eksempel store mengder stål som har stor verdi i gjenbruk.

       Dette medlem viser til at rammebetingelsene for norsk næringsliv er konkurransedyktige i forhold til industrialiserte land det er naturlig å sammenlikne seg med. Dette medlem mener fordelsbeskatningen av kapital i forhold til arbeidskraft representerer en skranke i forhold til målet om full sysselsetting. Dette medlem mener skatte- og avgiftssystemet i forhold til næringslivet må legge større vekt på en ny situasjon med stabilt høy ledighet og økende miljøproblemer.

       Dette medlem viser til at Stortinget sluttet seg til et forslag fra Sosialistisk Venstreparti med følgende ordlyd, i forbindelse med høstens næringspolitiske debatt:

       Bakgrunnen for at Sosialistisk Venstreparti fremmet dette forslaget er at Regjeringen synes å mangle en strategi for hvordan man skal sikre nasjonalt eierskap i næringslivet. I en deregulert økonomi som den norske, med få styringsvirkemidler igjen, blir eierskap et avgjørende forhold. Den utenlandske eierandelen er økende i norsk næringsliv, samtidig som det er vedtatt ny konsesjonslov som gjør at det ikke lenger er mulig å diskriminere mellom norske og utenlandske eiere. Dette medlem er tilfreds med at Stortinget ser viktigheten av å sikre norsk eierskap, og ser fram til behandlingen av denne stortingsmeldingen.

       Dette medlem er av den oppfatning at norske arbeidsplasser er best tjent med nasjonalt eierskap for å sikre seg mot nedlegging av levedyktige bedrifter, « stripping » eller andre former for nedbygging av virksomheten eller kompetansemiljøet. Oppkjøp av norske virksomheter fra utenlandske investorer kan ofte være motivert av rettigheter til et bestemt varemerke. Vi har sett flere eksempler på at produksjon av merkevarer flyttes til produksjonsanlegg utenfor Norge etter oppkjøp. Dette medlem mener det er av avgjørende viktighet å beholde viktige produksjonsmiljøer og sterke forsknings- og utviklingsmiljøer i Norge.

       Dette medlem mener strategier for å sikre norsk eierskap må legge vekt på behovet for å sikre langsiktig motiverte plasseringer, dersom kapitaltilførselen skal gi arbeidsplasser og økt soliditet for bedriftene.

       Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti har presentert en rekke forslag for å dele arbeid - blant annet i et eget Dok.nr.8-forslag til Stortinget. I et hurtig skiftende teknologisk samfunn blir etter- og videreutdanning, som er et viktig virkemiddel i forhold til arbeidsdeling, produktivitet og omstilling, helt sentralt dersom kvaliteten på arbeidskraften skal opprettholdes, og omstillingsbehovet til næringslivet tilfredsstilles.

       Norsk fiskerinæring må etter dette medlems oppfatning gis mulighet til fullt ut å utnytte det sterke vekstpotensialet næringa har. Fiskerinæringa har gjennomgått endringer som har omfattet betydelig liberalisering i alle ledd de siste åra. Dette medlem vil hevde at denne liberaliseringsprosessen har svekket næringa. Fiskerinæringa har endret karakter fra å være en sterk distriktspolitisk faktor til å svekke mulighetene for å opprettholde dagens bosettingsmønster. Etter dette medlems oppfatning må et sentralt mål for næringa være å bygge opp igjen de styringsmekanismer som er fjernet over tid.

       Det er kun en fiskerinæring bygd på en sterk og fleksibel kystflåte som kan legge grunnlaget for bosetting, arbeidsplasser og verdiskaping i kombinasjon med en bærekraftig ressursutnytting. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis merknader og forslag ved behandlinga av bl.a. St.meld. nr. 58 (1991-1992) Strukturmeldinga, jf. Innst.S.nr.50 (1992-1993). Dette medlem viser til forslag og merknader i denne innstillinga.

       Oppdrettsnæringa har blitt en sentral del i norsk fiskerinæring. I bosettings- og sysselsettingsspørsmålet utgjør oppdrett en betydelig faktor. Dette medlem vil i denne sammenheng hevde at også oppdrettsnæringa som et distriktspolitisk instrument er svekket gjennom den liberalisering næringa har gått igjennom. De strukturendringer vi fikk etter konkursen i Fiskeoppdretternes Salgslag og de endringer i strukturen det synes som vi står overfor nå bekrefter at en industrialisering og stordriftstenkning vil gjøre næringa mindre fleksibel og mindre bærekraftig. Dette medlem vil vise til Sosialistisk Venstrepartis merknader og forslag i inneværende innstilling.

       Dette medlem viser til at Regjeringen peker på at omstilling av jordbruket og den landbruksbaserte næringsmiddelindustrien er en viktig utfordring. Etter dette medlems oppfatning er jordbrukspolitikken alt for ensidig fokusert på å oppnå lavest mulig matvarepriser. Den politikken som utøves fører etter dette medlems syn til at sentrale kvaliteter ved norsk landbruk som høyt nivå på dyrehelsa, god matvarekvalitet, relativt små og miljøforsvarlige driftsenheter og opprettholdelsen av bosettingen i Distrikts-Norge svekkes - eller settes til side. Den koblingen som nå foretas mellom eksport av norsk fisk og importkontrollen av landbruksprodukter og levende dyr i forhandlinger med EU, viser etter dette medlems syn at et helt fundamentalt element i forhold til dyrehelse og næringsmiddelkontroll kan være på vei ut av norsk politikk.

       Dette medlem viser til at det arbeides med konkrete tiltak for å endre rammebetingelsene for melkeproduksjonen og meieriene. Dette medlem vil advare mot en sentralisering av melkeproduksjonen fordi en slik utvikling undergraver behovet for å opprettholde bosetting og næringsdrift i Distrikts-Norge. Dessuten vil en slik utvikling kunne føre til ulike priser på sentrale matvareprodukter i ulike deler av landet. Dette medlem har heller ikke registrert at Stortinget er blitt forelagt de endringene i rammebetingelser som Regjeringen varsler blant annet i St.meld. nr. 1 (1995-1996).

       Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstrepartis profil i næringspolitikken er rettet inn mot en aktiv satsing på nyetablerere, forskning og utvikling, og distriktsdelen av SND. Sosialistisk Venstrepartis politikk i forhold til primærnæringene legger vekt på å forene hensynet til sysselsetting med hensynet til et bærekraftig miljø.

       Komiteen sin medlem frå Kristeleg Folkeparti syner til at utviklinga i norsk økonomi for tida er god. Denne medlemen har merka seg at trass i dette er der liten nedgang i arbeidsløysa og at talet på langtidsledige framleis er høgt. Denne medlemen meiner difor at ein må sjå på fleire verkemiddel for å få fleire i arbeid. Særleg er Kristeleg Folkeparti oppteken av at mange unge i 20-åra har vorte utestengt frå arbeidslivet og manglar difor røynsle frå arbeidslivet som kan gje tryggare grunnlag for å kome inn i arbeidslivet. Denne medlemen syner til dei framlegg, m.a. om redusert arbeidsgjevaravgift for ungdom under 25 år som Kristeleg Folkeparti tok opp i B.innst.S.nr.I (1995-1996). Denne medlemen legg særleg vekt på at veksten i Fastlands-Noreg er relativt høg og at det gjev Noreg høve til gradvis å gjere seg mindre avhengig av oljeverksemda dersom politikken vert lagt opp for det. Denne medlemen meiner difor det er viktig med ei moderasjonsline og tiltak for å betra konkurranseevna til norske verksemder. Denne medlemen har merka seg at det både frå OECD og anna eksperthald vert åtvara mot tendensar til auka løns- og prispress framfor lønsoppgjeret til våren. Denne medlemen syner til at Kristeleg Folkeparti gjennom sitt alternative budsjettframlegg har medverka til å redusere lønskrava.

       Denne medlemen konstaterer vidare at det til no ikkje har vore noko stor kapitalflukt frå Noreg etter at EØS-avtalen tok til å gjelde. Og at spørsmålet om korleis ein kan fremje norsk eigarskap samstundes som Noreg trekkjer til seg utanlandsk kapital innafor dei konkurransereglane som gjeld, er reist både politisk og mellom eigarar av norske verksemder.

       Denne medlemen har merka seg at Regjeringa fylgjer opp det treårige støtteprogram for å ruste opp fiskeindustrien for å kunne møte den auka konkurransen. Dette er eit viktig og naudsynt program som Kristeleg Folkeparti har vore med å ta initiativ til.

       Denne medlemen syner til at Kristeleg Folkeparti i B.innst.S.nr.I (1995-1996) har lagt fram eit alternativt økonomisk opplegg for 1996. Denne medlemen vil fylgje opp dette med framlegg i denne innstillinga. Denne medlemen meiner røynsle syner at det er ved å utvikle små og mellomstore verksemder at sysselsettinga vert styrka. I den samanheng er det ikkje minst viktig å peike på at verksemder som vert utvikla på grunnlag av lokale ressursar og føresetnader er med på å gje eit allsidig næringsliv i distrikta. Denne medlemen legg vekt på at lov og regelverk ikkje skal være til hinder for sunn næringsutvikling, mellom anna når det gjeld korttidshjelp, oppgjersskjema og anna skjemavelde.

       Denne medlemen viser til Kristeleg Folkeparti sine merknader i B.innst.S.nr.IV (1994-1995), der ein peikar på den auka belastninga yrkesskadetrygda er for mange mindre verksemder, og at det kan vere mykje å spare på samarbeid i forhandlingane om premie for slik trygding, t.d. ved ei pool-ordning.

       Denne medlemen legg stor vekt på at primærnæringane, landbruk og fiske utgjer hovudgrunnlaget for busetnad og sysselsetting i distrikta. Denne medlemen meiner WTO-tilpassinga ikkje må gjerast raskare enn naudsynt for å unngå ei nedbygging av den matvaretryggleiken Noreg har i eigenproduksjonen. Denne medlemen legg svært stor vekt på god forvalting av fiskeressursane, og i ei tid då desse er under press er det viktig med internasjonale avtaler som gjev grunnlag for god forvalting og gode kontrolltiltak.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil hevde at til tross for oppgang i økonomien, er arbeidsledigheten fortsatt det viktigste samfunnsproblemet. Fremskrittspartiet mener arbeidsledigheten er av strukturell art, forårsaket av politikernes forskjellige inngrep. Men høyere oljeinntekter og en gunstig konjunktursituasjon internasjonalt øker nå handlefriheten og muligheten til å foreta strengt nødvendige strukturpolitiske endringer som vil sikre varig vekst og velstand i landet.

       Fremskrittspartiet ønsker ikke at staten skal drive noen aktiv sysselsettingspolitikk, men arbeide for å bedre rammebetingelsene for næringslivet. Heri inngår endringer som må gjennomføres som sikrer næringslivet betingelser som fremmer verdiskapning, lønnsomhet og vekst.

       Dette medlem vil hevde at en betydelig reduksjon i skatte- og avgiftstrykket, effektivisering av den offentlige tjenesteproduksjonen, privatisering av offentlige oppgaver, sterk reduksjon i de offentlige utgifter og systematisk deregulering og avbyråkratisering for å finansiere skatte- og avgiftslettelsene, vil være de positive signaler som næringslivet trenger for å skape optimisme og utløse investeringslyst.

       Dette medlem mener at et næringsliv som gis gode, langsiktige, forutsigbare og generelle rammevilkår ikke har behov for overføringer eller kostbare rådgivningstjenester. Fremskrittspartiet vil derfor redusere og fjerne overføringene til selvstendig næringsdrivende, og isteden legge til rette for at næringslivets rammer gjør dem i stand til å drive lønnsomt. Heri inngår et rasjonelt utbygget samferdselsnett, hvis utbygging og struktur bestemmes ved at samfunnsøkonomiske kriterier legges til grunn.

       Dette medlem konstaterer at bedriftene møter et skjerpet konkurranseklima som en del av internasjonaliseringsprosessen. Strukturendringen hos våre handelspartnere, konkurranse fra land med lavere arbeidslønninger og som har bedre økonomisk forståelse og en annen bedriftskultur, kan medføre at virksomheter nedlegges og produksjon flyttes ut av landet. Derfor må næringslivet i Norge gjenvinne tilliten til langsiktig lønnsomhet for investeringer. Denne tilliten vil ikke oppnås uten at myndighetene tar for seg en del tunge problemstillinger. Det går på å få til en gunstigere kapitalbeskatning, gjøre arbeidskraften mer konkurransedyktig og gjennomføre en effektivisering i offentlig sektor som deler av det private næringsliv har demonstrert de siste årene.

       Dette medlem vil se det som en forutsetning for konkurransedyktige virksomheter og opprettholdelse av arbeidsplasser at det skjer en fullstendig omlegging av distriktspolitikken. Tradisjonell norsk distriktspolitikk, med tiltak spredt tynt og tilfeldig utover bedrifter og lokalsamfunn, motarbeider realiseringen av et konkurransedyktig næringsliv i utkantene.

       Dette medlem mener den sterkeste utstøtingsmekanisme fra arbeidsmarkedet er den desentraliserte distriktspolitikk som ikke klarer å bygge opp arbeidsmarkeder hvor den enkelte og bedriftene har alternativer. Mange lokale arbeidsmarkeder i distriktene er så små at det er mangel på visse typer arbeidskraft, samtidig som det er stor arbeidsledighet. Derfor må det satses på enkelte vekstsentra knyttet til de større stedene i distriktene som kan gi ringvirkninger også til distriktene utenfor.

       Dette medlem vil hevde at en akseptabel distriktspolitisk utvikling vil være avhengig av om særinteressegrupperingenes egoisme brytes ned slik at skjerming, subsidiering og regulering kan erstattes av konkurranse, effektivitet og et lavere kostnadsnivå som får virke i et fritt arbeidsmarked hvor bedriftene er lokalisert der det er best tilgang på råstoffer og ledig kvalifisert arbeidskraft.

       Dette medlem mener derfor at bedriftsetableringer i fremtiden ikke bør styres av politiske vedtak, men av hvor det finnes tilgang til naturressurser, kommunikasjoner og kvalifisert arbeidskraft til akseptabel pris. Et konkurransedyktig Norge vil således forutsette en distriktspolitisk omlegning basert på to prinsipper. Det første er at nærings- og bosettingsmønsteret får følge en naturlig utvikling. Det andre er at den offentlige innsatsen i form av infrastruktur og lignende settes inn der behovet og virkningene er størst.

       Dette medlem vil hevde at det ikke er tilstrekkelig forståelse for de grunnleggende forutsetninger for vekst og verdiskapning i det norske samfunn. Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag bygger derimot på en realistisk vurdering av den økonomiske situasjonen og er ment som et radikalt alternativ som skal bidra til økonomisk vekst for Norge.