B.innst.S.nr.8 (1995-1996)
Innstilling fra næringskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 1996 vedkommende Utenriksdepartementet, Nærings- og energidepartementet, Kommunal- og arbeidsdepartementet, Fiskeridepartementet og Landbruksdepartementet og forslag fra stortingsrepresentant Per-Kristian Foss på vegne av Høyre og Kristelig Folkeparti om at kontraktsrammen for Statens Fiskarbank settes til 750 mill. kroner.

III. De enkelte departementer

       Komiteen har merket seg at en del poster utenom postene 30-49 er gitt stikkordet « kan overføres ». Komiteen har ingen merknader til at disse postene blir gjort overførbare.

       De budsjettkapitler som ikke er omtalt, har komiteen ingen merknader til og slutter seg til de fremlagte budsjettforslag.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti vil peke på at det i de seinere år har skjedd en betydelig økning i bevilgningene til departementene. Disse medlemmene vurderer å fremme forslag om reduserte bevilgninger til ulike departementer, postene 01 og 11, og vil komme tilbake til dette i forbindelse med salderingen.

UTENRIKSDEPARTEMENTET

Kap. 130 og 3130 Sjøfartsdirektoratet med Skipskontrollen

       Det er framlegg om ei løyving på kr 178.008.000 på kap. 130 og kr 127.947.000 på kap. 3130.

       Komiteen har merket seg at det er gjennomført en omorganisering i direktoratet for å gi en mer brukervennlig etat. Komiteen har også med tilfredshet merket seg at kontrollen av passasjerskip etter Estonia-ulykken har vært høyt prioritert, likeledes det forebyggende arbeidet som gjøres ved oppfølging og kontroll med eksisterende regler og forskrifter. Den norske havnestatkontrollen har hatt en positiv utvikling, og ser ut til også internasjonalt å bli stadig viktigere.

       Arbeidet med å styrke sikkerheten til sjøs, både nasjonalt og internasjonalt, er svært viktig. Komiteen er positiv til arbeidet med å styrke Norges pådriverrolle overfor FNs sjøfartsorganisasjon IMO. Det er viktig at aktivitetene innen direktoratets ansvarsområder opprettholdes på et høyt nivå i en situasjon der det forebyggende arbeidet nasjonalt og internasjonalt krever økt innsats.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader om behovet for en bedre budsjettbalanse, og legger vekt på at alle departementer må bidra til dette. Disse medlemmene fremmer på den bakgrunn slikt forslag:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti legger stor vekt på en effektiv og grundig kontroll ved anløp til norske havner. Dette medlem viser blant annet til sine merknader i B.innst.S.nr.8 (1994-1995). Dette medlem vil øke bevilgningen til skipskontrollen med kr 5.000.000.

       Dette medlem fremmer slikt forslag:

Kap. 133 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk

       Det foreslås bevilget kr 200.000.000.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til at det for 1995 ble bevilget kr 339.000.000 til videreføring av ordningen med tilskudd til sysselsetting av sjøfolk. Flertallet viser til at et flertall bestående av Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti også for inneværende år økte Regjeringas forslag til bevilgninger med subsidiær støtte fra Fremskrittspartiet. Premissene for innretninga av dette tilskuddet var ikke den samme for alle disse partiene.

       Regjeringas begrunnelse for å foreslå redusert bevilgning er at ordninga skal vurderes nærmere i forbindelse med behandlinga av en stortingsmelding om de maritime næringer. Ordninga foreslås derfor ført videre på nåværende nivå.

       Flertallet er imidlertid av den oppfatning at det vil være et galt signal å redusere bevilgningen over kapittel 133 i den situasjon næringen er i. Ordningen har gitt gode resultat med hensyn til rekruttering og økt sysselsetting, samtidig som den har styrket konkurranseevnen for skip registrert i NOR.

       Flertallet ser det som viktig at myndighetene bidrar til stabile og forutsigbare rammebetingelser for næringen og ser det derfor som viktig at det ikke skapes usikkerhet om ordningen for sjøfolk ved å redusere bevilgningene. Flertallet forutsetter at rekrutteringen til sjømannsyrket blir underlagt en bred drøfting i den bebudete stortingsproposisjonen om norsk skipsfart og ser det som riktig at Stortinget tar opp spørsmålet om eventuelle endringer i tiltakene for sjøfolk ved behandlingen av den.

       Et annet flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, ønsker å føre videre ordningen med tilskudd til sysselsetting av norske sjøfolk på nåværende nivå i 1996 inntil Stortinget har drøftet den bebudete stortingsproposisjonen om norsk skipsfart og eventuelt vedtar å utvide og endre tiltakene for rekruttering av norske sjøfolk til norske skip.

       Flertallet vil derfor foreslå å øke bevilgningen med 139 mill. kroner til 339 mill. kroner.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, viser til at refusjonsordningen også gjelder for NIS-skip som har norsk sikkerhetsbemanning. Flertallet vil også vise til at det er i NIS-flåten det i første rekke er et potensial for økning av tallet på norske sjøfolk. Flertallet er positive til å vurdere å utvide ordningen til å gjelde flere norske sjøfolk på NIS-skip og vil komme tilbake til dette spørsmålet ved behandlingen av den bebudete stortingsproposisjonen om norsk skipsfart.

       Flertallet viser til ECON-rapportens påpeking av svakheter ved refusjonsordningen, og behovet for å gjøre ordningen mer treffsikker. Flertallet forutsetter at disse hensyn ivaretas i forbindelse med den maritime proposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til evalueringen av innretningen på og effekten av dagens ordning, utført av konsulentfirmaet ECON. Regjeringen vil i januar 1996 legge frem for Stortinget en proposisjon om de maritime næringer. I denne proposisjonen vil tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk være et viktig element i en større vurdering av tilstanden i og nødvendige tiltak overfor den maritime næringen.

       Disse medlemmene har registrert at næringens organisasjoner i høringer med komiteen har sagt seg enige i Regjeringens forslag til bevilgning og videre oppfølging. Organisasjonene uttrykte trygghet for en grundig behandling av næringens rammebetingelser gjennom den varslede stortingsproposisjon om de maritime næringer.

       Proposisjonen om Norges maritime næringer vil bli behandlet av Stortinget i løpet av våren, som da tar stilling til hvilke type tiltak næringen har behov for. I den forbindelse vil også ordningen for tilskudd til sysselsetting av norske sjøfolk behandles, med hensyn både til størrelse av og innretning på ordningen.

       Disse medlemmene har registrert at Regjeringens forslag til bevilgning gjør at dagens tilskuddsordning kan opprettholdes på det samme høye nivå som tidligere, frem til den varslede proposisjonen er behandlet våren 1996. På denne bakgrunn avviser disse medlemmer å vurdere enkeltelementer i betingelsene for de maritime næringer gjennom budsjettbehandlingen, og ser frem til vårens behandling av en maritim melding.

       Disse medlemmene er enige i regjeringens framlegg. Disse medlemmene fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil som det går fram av flertallsmerknaden fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, videreføre ordningen med tilskudd til norske sjøfolk på samme nivå som tidligere, begrenset til skip registrert i NOR. Dette medlem vil også be om ei vurdering av om ordninga skal omfatte sjøfolk på boreskip og flyttbare oljerigger registrert i NOR.

       Komiteen sin medlem frå Kristeleg Folkeparti syner til det alternative budsjettframlegget for 1996 frå Kristeleg Folkeparti der partiet gjev uttrykk for ei vidareføring av denne refusjonsordninga og vurdering av kostnadene i samband med den varsla proposisjonen om den maritime verksemda.

       Denne medlemen er merksam på at refusjonsordninga skal evaluerast i samband med proposisjonen. Denne medlemen vil i samband med innstillinga til den varsla proposisjonen gje uttrykk for partiet sitt standpunkt til korleis ei slik ordning skal utformast for vidareføring. Denne medlemen meiner det er viktig å gje stabile ordningar av omsyn til arbeidsplassane, og for å fylgje opp eit slikt syn er denne medlemen med på framlegget om å vidareføre ordninga med minst same omfang som no.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet ønsker at den positive trend man nå opplever i skipsfartsnæringen skal videreføres. Derfor er det viktig å videreføre bevilgningene til skatterefusjonsordningen for å sikre sysselsettingen i NOR-flåten.

       Dette medlem mener at det må arbeides målrettet for å få flere norske sjøfolk på NIS-skip. Pga. dagens rigide regler om sikkerhetsbemanning svekkes registerets attraktivitet og risikoen for utflagging øker.

       Dette medlem vil hevde at fleksible løsninger som gjør refusjonsordningen for NIS-skip uavhengig av begrepet sikkerhetsbemanning, vil bidra til å skape flere norske arbeidsplasser der sysselsettingspotensialet er størst.

       Dette medlem har registrert at regjeringen vil komme tilbake til omfang og videreføring av bevilgninger i Revidert Nasjonalbudsjett for 1996.

       Dette medlem vil alt nå gi uttrykk for at det er nødvendig med tilskudd på et høyere nivå til videreføring og utvidelse av ordningen til også å omfatte sjøfolk på NIS-skip.

       Dette medlem går inn for en økning på post 70 med 239 mill. kroner og vil etter at ordningen er vurdert komme tilbake til bevilgningsspørsmålet.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen utforme regelverket slik at skatterefusjonsordningen kan gjennomføres for norske skip i NIS-flåten. »

       Dette medlem støtter forslaget fra komitéflertallet til økning av bevilgningen med 139 mill. kroner subsidiært.

Kap. 134 og 3134 Skipsregistrene

       Det foreslås bevilget kr 5.169.000 på kap. 134 og kr 8.673.000 på kap. 3134.

       Komiteen har merket seg Regjeringas arbeid for å administrere NOR- og NIS-registeret på en rasjonell og hensiktsmessig måte.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at forslaget ikke legger opp til noen økning i gebyrene for 1996.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknad og forslag i B.innst.S.nr.8 (1994-1995) og vil med samme begrunnelse foreslå en økning av gebyrene for registrering av skip i NIS med kr 5.000.000. Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

NÆRINGS- OG ENERGIDEPARTEMENTET

Kap. 900 og 3900 Nærings- og energidepartementet

       Det er framlegg om ei løyving på kr 168.760.000 på kap. 900 og kr 3.320.000 på kap. 3900.

       Komiteen har merka seg at i 1995 har ein arbeidd med effektivisering av departementet, som har blitt følgd opp med inndraging av 5 faste stillingsheimlar i 1994 og 2 faste stillingsheimlar i 1995. I 1996-budsjettet vert det føreslege å redusere ytterlegare med 12 stillingsheimlar.

       Komitéfleirtalet, medlemene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti, har vidare merka seg at Grenland Vekst og Østfold Industrioffensiv er selskap som er oppretta for omstillingstiltaka i Grenland og Østfold. For åra 1993-95 er det stilt til disposisjon til saman 19,5 mill. kroner over Nærings- og energidepartementet sitt budsjett og tilsvarande frå Kommunaldepartementet.

       SND er tillagt det operative ansvaret for den statlege oppfølginga for omstillingsarbeidet, og det er eit nært samarbeid med dei regionale aktørane om konkrete prosjekt og tiltak. I 1996 får desse to regionane støtte med inntil 6 mill. kroner på Nærings- og energidepartementet sitt budsjett.

       Eit anna fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Høgre, Kristeleg Folkeparti og Framstegspartiet, vil peike på det viktige arbeidet departementet gjennomfører med utgreiingsprosjekt i samband med tilpassing av norsk næringsliv til EØS-avtala og fører vidare arbeidet med å forenkle det nasjonale lov- og regelverket for næringslivet.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til B.innst.S.nr.5 (1995-1996), der Senterpartiet foreslår å øke bevilgningene til omstillingstiltakene i Grenland og Østfold med 25 mill. kroner ut over Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine generelle merknader om behovet for en bedre budsjettbalanse, og legger vekt på at alle departementer må bidra til dette.

       Disse medlemmene viser til at SND er tillagt det operative ansvaret for den statlige oppfølging av omstillingen i Grenland og Østfold. Det vil derfor også være naturlig at den foreslåtte omstillingsstøtten på 6 mill. kroner blir finansiert over SNDs ordinære budsjett.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til arbeidet med å effektivisere driften av departementet og mener dette gir rom for besparelser.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet fremmer med bakgrunn i merknadene ovenfor følgende forslag:

Kap. 901 og 3901 Styret for det industrielle rettsvern

       Det foreslås bevilget kr 99.850.000 på kap. 901 og kr 114.700.000 på kap. 3901.

       Komiteen viser til Patentstyrets strategiplan som skal synliggjøre etatens tjenester. Komiteen har merket seg at informasjons- og opplæringsvirksomheten er et verdifullt bidrag for å unngå ressursbruk på utvikling av kjent teknologi.

       Komiteen vil understreke betydningen av å øke effektiviteten i søknadsbehandlingen, slik at saksbehandlingstiden kan reduseres.

       Komiteen ber Regjeringen vurdere en differensiering av avgiftssatsene mellom store og små bedrifter.

       Komiteen ber Regjeringen komme tilbake i Revidert nasjonalbudsjett med en nærmere vurdering av patentavgiftenes betydning for industrialisering av norske oppfinnelser.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, konstaterer at en nedjustering av avgiftssatsene for patenter ikke har vært tilstrekkelig for å nå målet om selvfinansiering av driften av Patentstyret.

       Flertallet mener at hele overskuddet skal komme rettighetshaverne til gode i form av lavere avgifter.

       Flertallet fremmer følgende forslag:

       Stortinget ber Regjeringen tilpasse inntektene til driften av Patentstyret i tråd med kravet om selvfinansiering, slik at rettighetshaverne tilgodeses i form av lavere avgiftssatser. »

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at patentavgiftene er redusert og at dette innebærer et inntektstap for staten på 12 mill. kroner pr. år. Det fremgår av Nærings- og energidepartementets budsjettproposisjon for 1992/93 (St.prp. nr. 1 (1992-1993)) at patentsatsene i Norge er lave i forhold til andre land og at over 80 % av inntektene kommer fra utenlandske rettighetshavere, vesentlig store internasjonale konsern. Med bakgrunn i dette mener disse medlemmene at en ytterligere reduksjon av patentavgiftene er et lite målrettet tiltak overfor norske oppfinnere. En slik reduksjon vil i det vesentlige komme utenlandske storkonsern til gode, samtidig som budsjettbalansen svekkes.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet viser til at Patentstyret for 1996 budsjetterer med 115 mill. kroner i avgiftsinntekter, og 100 mill. kroner i driftsutgifter til administrasjon, varer og tjenester. Dette er i strid med forslaget fra næringskomiteens flertall ved behandlingen av 1994-budsjettet, som krevde selvfinansiering av driften ( B.innst.S.nr.8 (1993-1994)). Når avgiftene er høyere enn kostnadene ved driften av Patentstyret, gjør dette ordningen unødig kostbar for mange rettighetshavere og begrenser mulighetene til å bringe gode ideer frem i lyset.

       Disse medlemmene viser til et prinsipielt syn ( B.innst.S.nr.8 (1993-1994)) om ikke å støtte utgiftsøkninger knyttet til driften før avgiftene er redusert i tråd med selvfinansieringsprinsippet, og forslag om kutt i utgiftsøkningene på 8 mill. kroner. Dette prinsippet ble også understreket i B.innst.S.nr.8 (1994-1995), hvor Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet stemte imot utgiftsøkninger på til sammen 13 mill. kroner.

       Inntil prinsippet om selvfinansiering og dermed avgiftslette er gjennomført, vil disse medlemmene fortsette å stemme imot utgiftsøkninger til driften av Patentstyret.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til merknaden ovenfor og fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet fremmer følgende forslag:

Kap. 902 og 3902 Justervesenet

       Det foreslås bevilget kr 65.200.000 på kap. 902 og kr 40.000.000 på kap. 3902.

       Komiteen har merket seg at oppstarting av nye aktiviteter og økning i etterspørselen etter måletekniske tjenester samt ønsket om å redusere køen, gjør det nødvendig å øke bemanningen. Dette ses i sammenheng med inntektsøkning under kap. 3902.

       Komiteen har for øvrig merket seg at betegnelsen Direktoratet for måleteknikk er erstattet av Justervesenet.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, slutter seg til de bevilgninger som er foreslått.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at Regjeringens budsjettforslag for 1996 innebærer en utgiftsøkning fra 1994 på over 20 mill. kroner til 65 mill kroner. Inntektene fra gebyrer o.l. er på 40 mill. kroner.

       Utgiftsøkningen de siste to årene forklares vesentlig gjennom en økning av posten « store nyanskaffelser ». Disse medlemmene understreker behovet for å se statens investeringer i sammenheng. Investeringer på ett statlig område bør motsvares av en reduksjon i statlige investeringer på andre områder. Disse medlemmene viser til de respektive partiers forslag om salg av statlige aksjeposter ( B.innst.S.nr.I (1995-1996)). Regjeringen gis her fullmakt til reduksjon av statlige investeringer i aksjemarkedet, som dermed kan frigjøres til andre formål.

       Disse medlemmene vil på denne bakgrunn gå mot post 45 Store nyanskaffelser på Justervesenets budsjett, og vise til den generelle fullmakt staten har til å gjennomføre slike investeringer ved å foreta aksjesalg. Disse medlemmene vil stemme mot bevilgningen.

Kap. 903 Standardiseringsarbeid

       Det foreslås bevilget kr 35.300.000.

       Komiteen vil understreke den betydning norsk deltakelse i internasjonal standardisering har for norsk næringsliv og norske myndigheter. Komiteen er enig i at det bør legges vekt på tiltak som kan lette bedriftenes tilpasning til internasjonalt regelverk og nye markedsbetingelser.

       Komiteen har merket seg at det er fremmet forslag om ny postinndeling med tilskuddsbevilgninger til hver enkelt organisasjon og at det nye bevilgnings- og fordelingssystem vil overlate ansvaret for og prioriteringen av midlene til standardiseringsorganisasjonene og at dette gradvis vil bli innført.

       Komiteen slutter seg til de bevilgninger som er foreslått.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener det videre arbeid innen standardiseringsorganisasjonene bør vektlegge fortsatt effektivisering av virksomheten, både innen de enkelte organisasjonene og mellom organisasjonene.

       Disse medlemmene mener en omorganisering av standardiseringsvirksomheten er nødvendig for å oppnå en mer effektiv og rimelig løsning. Erfaringer internasjonalt for eksempel fra Danmark, med en fullt integrert standardiseringsorganisasjon, kan være mer hensiktsmessig og bør løpende vurderes.

       Disse medlemmene fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen vurdere en omorganisering av standardiseringsvirksomheten med sikte på å etablere en fullt integrert standardiseringsorganisasjon, hvor det overordnede ansvar for alt standardiseringsarbeid legges til Nærings- og energidepartementet. »

       Disse medlemmene vil peke på at det er næringslivet som betjenes og som derfor i utgangspunktet bør betale for utførte tjenester.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet mener det i første omgang bør settes et tak for offentlige bidrag og fremmer følgende forslag i tråd med dette:

       « Stortinget ber Regjeringen sette et tak for statlige tilskudd til standardiseringsorganisasjonene. »

Kap. 910 Statens veiledningskontor for oppfinnere

       Det foreslås bevilget kr 12.640.000.

       Komiteen har registrert at evalueringen av veiledningskontoret viser at flertallet av oppfinnere er fornøyd med virksomheten.

       Komiteen mener det er av stor betydning at gode ideer og oppfinnelser hos enkeltindivider kan utvikles teknisk, markedsmessig og finansielt for således å kunne bidra til nyskapning og nye arbeidsplasser.

       Komiteen har merket seg at SVO i sin strategiplan konsentrerer midlene til færre oppfinnerprosjekter og til prosjekter som har særlig stort utviklingspotensial.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil øke bevilgningene til utviklingsarbeider og stipend for oppfinnere for å styrke nyskapningen i norsk næringsliv med kr 2.000.000. Disse medlemmene mener det er urimelig å redusere bevilgningene til dette formålet i en tid der behovet for nyskapning og omstilling i norsk næringsliv er stort. Disse medlemmene er av den oppfatning at aktiv støtte til utviklingsarbeider kan være et viktig bidrag til å finne nye nisjer for norsk fastlandsøkonomi. Spesielt viktig er det etter disse medlemmers vurdering at det finnes et støtteapparat i de tidlige fasene av utviklingsprosessen, fra idé til salgbart produkt. I denne fasen har mange problemer med å skaffe de nødvendige midler i dag.

       Disse medlemmene fremmer følgende forslag:

Kap. 911 Bedriftsveiledning

       Det er framlegg om ei løyving på kr 180.900.000.

       Komiteen ser det som viktig å ha ei god rettleiingsteneste. Særleg små og mellomstore bedrifter ser på denne tenesta som viktig. Komiteen legg også vekt på at det vert mogleg for bedriftene om ønskjeleg med regelmessig oppfølging frå rettleiarane.

Post 70 Teknologisk institutt

       Komiteen har merka seg at 1994 vart eit økonomisk krevjande år for TI. Komiteen legg vekt på at hovudmålet for TI skal vera fortsatt satsing på produktivitet og lønsemd i SMB.

       Komiteens medlemmer fra Høyre understreker betydningen av at veiledningsapparatets arbeid oppleves som relevant og nyttig for brukerne. Egeninntjeningsprosenten er en viktig målefaktor for å illustrere dette. Disse medlemmene viser til at TI har en relativt høy egeninntjening på 66 %, det samme som i 1993 og 1995. Disse medlemmene understreker imidlertid behovet for å drive et kontinuerlig arbeid for å opprettholde og øke egeninntjeningen.

       Når det gjelder post 70.2 Norges Industriattacheer (NIA), peker disse medlemmene på betydningen av dyktige industriattacheer i relevante norske eksportmarkeder for å fremme norsk eksport. Disse medlemmene er imidlertid bekymret over at egeninntjeningen for NIA har falt fra 38 % i 1994 til 29 % i 1995. Disse medlemmene understreker behovet for å øke resultatorienteringen for ordningen, og forutsetter økt egeninntjening.

       Disse medlemmene foreslår å redusere bevilgningen på post 70 med 4,5 mill. kroner og fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til at stiftelsen har en oppgave for å bedre produktiviteten og lønnsomheten i små og mellomstore bedrifter.

       Dette medlem mener egeninntjeningsprosenten kan økes og fremmer følgende forslag:

Post 71 Veiledningsinstituttet i Nord-Norge

       Komitéfleirtalet, alle med unntak av medlemen frå Framstegspartiet, har merka seg at VINN i 1994 har halde fram med å dreia verksemda si mot teknologibaserte tenester. Fleirtalet syner til at hovudmålet i 1996 er å hjelpa til med teknologisk kompetanse slik at bedriftene si konkurranseevne vert auka. Samstundes må det leggjast vekt på eit gjensidig samarbeid med resten av rettleiingstenesta.

       Komiteens medlemmer fra Høyre er tilfreds med at egeninntjeningen i VINN økte fra 53 % i 1993 til 55 % i 1994 og 59 % i 1995. Disse medlemmene understreker behovet for å fortsette den positive utviklingen, og legger til grunn at det vil skje også i 1996. Disse medlemmene fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener veiledningsapparatet spesielt bør prioritere omstillingskommunene. For eksempel er samiskspråklig kompetanse i veiledningstjenesten et viktig virkemiddel for utvikling av næringslivet i indre Finnmark. På denne bakgrunn vil dette medlem øke bevilgningene til VINN med 5 mill. kroner.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet mener de tjenester VINN kan tilby innen rådgivning og veiledning kan kjøpes av private rådgivningsfirmaer. En konkurransesituasjon uten subsidierte tjenester øker bedriftens valgfrihet.

       Dette medlem viser til Fremskrittspartiets forslag om lavere skatter og avgifter slik at bedriftens økonomiske handlefrihet kan økes bl.a. til å kjøpe rådgivning og veiledning hos virksomheter som ikke mottar tilskudd fra det offentlige.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Post 72 Bedriftenes rådgivningstjeneste

       Komitéfleirtalet, medlemene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti, vil streka under at rådgivingstenesta må ha høg kvalitet på tenestene sine. Lokal innsikt og god kunnskap om dei bedriftene det her gjeld er viktig. Fleirtalet meiner at støtte til rådgivingstenesta i fylka er viktig i kampen for å auka sysselsettinga rundt om i landet og få etablert nye arbeidsplassar i små og mellomstore bedrifter.

       Fleirtalet har merka seg at departementet nå har gått over til ein ny fordelingsnøkkel når det gjeld grunntilskotet til rådgivingsselskapa, og at dette medverkar til at målgruppa, etablerarar og småbedrifter, i større grad vert nådd.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil peke på at små og mellomstore bedrifter har behov for en god rådgivningstjeneste, enten bedriftene befinner seg i etableringsfasen eller i produksjonsfasen. Etter disse medlemmenes vurdering er behovet for veiledning spesielt stort på helt lokalt nivå - i den enkelte kommune. Rådgivningstjenestens nærhet til brukerne er en viktig forutsetning for kontakt og gjensidig tillit. Dette vil i neste omgang gi flere brukere og dermed styrke bredden i næringslivet. For å videreutvikle et variert og levedyktig næringsliv i Distrikts-Norge, er veiledningsapparatet av sentral betydning.

       Disse medlemmene vil øke bevilgningen til Bedriftenes Rådgivningstjeneste med 5 mill. kroner og fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til B.innst.S.nr.8 (1994-1995), hvor det understrekes at fylkeskommunen er tillagt ansvaret for næringsutviklingen i eget fylke og at det dermed er naturlig at overføringer til denne tjenesten skjer gjennom rammetilskuddene. Det enkelte fylke må selv innenfor sine rammer prioritere mellom midler til næringsutvikling og midler til andre viktige oppgaver. Disse medlemmene fastholder derfor sitt prinsipielle syn om å avvikle hele ordningen, og fremmer forslag om at bevilgningen på post 72 strykes. Disse medlemmene vil stemme mot bevilgningen.

       Komitémedlemen frå Kristeleg Folkeparti meiner det er viktig med god rådgjevingsteneste for små og mellomstore verksemder. Denne medlemen ser eit godt nettverk som eit av verkemidla for å få det til. Denne medlemen legg vekt på at nærleik til og kunnskap om brukarane av rådgjevingstenestene er viktig for å få styrking av næringslivet. Denne medlemen har merka seg at departementet i proposisjonen vektlegg at dei mindre verksemdene kan få auka tilgang på ny teknologi og kjennskap til resultata av næringsretta forsking. Etter denne medlemen sitt syn føreset det at nettverkssamarbeidet også vert styrka. Denne medlemen vil også peike på at med dei relativt store ressursane bedriftsrådgjevinga rår over, må nettverk prioriterast.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet mener at statlige tilskuddsmidler gjennom rådgivningstjenesten ikke er veien å gå for å sikre en fornuftig bruk av ressurser.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Post 73 Samarbeidsrådet for bedriftsveiledning

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet legger til grunn at de ulike institusjonene i det offentlig finansierte veiledningsapparatet kan samarbeide uten at det opprettes et eget samarbeidsråd for dette. Disse medlemmene understreker at problemet for bedriftene som oftest er at det er for mange institusjoner å forholde seg til, noe som taler for ytterligere sammenslåing og forenkling fremfor opprettholdelse av dagens struktur.

       Disse medlemmene går derfor mot bevilgningen på post 73 og vil stemme mot den.

Post 74 Norsk Designråd

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, peker på at industridesign er et viktig virkemiddel for å øke produksjon og salg, spesielt av ferdigvarer. Flertallet slutter seg til de bevilgninger som er foreslått.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti peker på B.innst.S.nr.8 (1992-1993) hvor energi- og industrikomiteens flertall understreket behovet for at Designrådet øket sin egeninntjening, slik at rådet ble mindre avhengig av statstilskudd, og B.innst.S.nr.8 (1993-1994) hvor flertallet mente primært at produktdesign er den enkelte bedrifts ansvar, men at Designrådet « i en startfase » kunne motta støtte for å få en mer målrettet bruk av industridesign i produktutviklingen.

       Disse medlemmene konstaterer dessverre at egeninntjeningen har falt fra 23 % i 1994 til 22 % i 1995, og er budsjettert til kun 20 % for 1996. Disse medlemmene understreker at Designrådet ikke lenger befinner seg i en startfase og tror økte bevilgninger til Designrådet på disse premissene er et feil signal om forventet utvikling. Disse medlemmene fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet er kjent med at bruken av god design i produktutvikling og markedskommunikasjon kan bidra til å bedre norsk næringslivs konkurranseevne og lønnsomhet.

       Dette medlem mener likevel det ikke er en offentlig oppgave å subsidiere Designrådets virksomhet. Nødvendige tjenester bør kjøpes i markedet hvor designere tilbyr sine tjenester i konkurranse med hverandre. Dette medlem vil derfor gå mot bevilgningen til Norsk Designråd og stemme mot den.

Post 75 EUs SMB-program

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til det arbeid som skjer med informasjon, forenkling av lover og regelverk, stimulering til samarbeid og partnerskap mellom bedrifter for å styrke internasjonaliseringen fremover gjennom EUs SMB-program.

       Flertallet ser det videre som svært viktig at en gjennom dette samarbeidet klarer å fokusere på vår nordligste landsdel i et nordisk samarbeid mot å knytte forretningskontakter med bedrifter og kunder fra andre land gjennom et felles samarbeid med Sverige og Finland.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti kan ikke se at EUs SMB-program tjener de målsettingene dette medlem har skissert under postene 71 og 72. Dette medlem vil heller prioritere Bedriftenes rådgivningstjeneste og VINN framfor dette opplegget, og vil således stemme mot forslaget til bevilgning.

Post 76 Euro Info

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, vil peke på den viktige informasjon som blir kanalisert gjennom Euro Info-nettverket til små og mellomstore bedrifter. Gjennom dette systemet sikrer bedriftene seg innsyn og tilbakerapportering om det som skjer i EU-kommisjonen fra områder som har betydning for næringslivets internasjonale konkurranseforhold.

       Komiteens medlemmer fra Høyre konstaterer at målsettingen om selvfinansiering på ingen måte er oppnådd, og var for 1995 ca 23 %. Disse medlemmene konstaterer også at Euro Info opererer med offentlige midler i et marked hvor det finnes flere private firmaer og organisasjoner med kunnskaper som kan selges som tjenester i et informasjonsmarked.

       Disse medlemmene konstaterer at informasjonsbehovet rundt EU/EØS var særlig stort i 1994 og 1995 pga. iverksettelsen av EØS-avtalen og behovet for informasjon i forkant av EU-avstemningen. Disse medlemmene konstaterer at Regjeringen har redusert bevilgningene på denne posten med 1 mill. kroner fra 1995 ned til 1994-nivå, og finner saklig grunn for ytterligere en moderat innstramming. Disse medlemmene foreslår:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet mener at informasjonstjenesten innen Euro Info skal være selvfinansierende. Dette medlem mener tjenester innen EU-informasjonen med fordel kan utføres av private firmaer og organisasjoner som selger tjenester i et informasjonsmarked. Dette medlem vil derfor gå mot bevilgningen til Euro Info og stemme mot den.

Kap. 923 Forsknings- og utviklingskontrakter

       Det foreslås bevilget kr 148.000.000.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, viser til den betydning forskning og utvikling har for økt verdiskapning og for konkurranseevnen. Teknologiutvikling, kunnskap og kompetanse må gis høy prioritet. Det er viktig med nært samarbeid mellom forskningsmiljøer, næringsliv og myndighetene. En annen utfordring er å utløse og styrke næringslivets egen FoU-virksomhet, slik at vi får økt utvikling og nyskaping. Derfor bør den offentlige innsatsen i stor grad benyttes til å utløse en større del av den private innsatsen. Disse medlemmene mener at næringslivet har et selvstendig ansvar for å engasjere seg sterkere i forskning og produktutvikling og skape industrielle samarbeidsstrukturer som styrker nyskapning og produktutvikling.

       Disse medlemmene viser til at ordningene med OFU- og IFU-kontrakter har fungert svært positivt og er et målrettet og viktig virkemiddel for omstilling og markedsorientering i norsk næringsliv. Disse ordningene bør utvikles videre og bevilgningene må opprettholdes på et høyt nivå.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet viser til behovet for å stimulere nyskapning og produktutvikling i næringslivet, ikke minst i små og mellomstore bedrifter. Disse medlemmene viser til høringsuttalelser bl.a. fra TBL, NHO m.fl., og peker på behovet for å se nyskapingsvirksomheten i sammenheng, dvs. både nyskapingsmidler fra SND, mulighet for overavskriving på forskning og utvikling, midler til forsknings- og utviklingskontrakter og midler til næringsrettet forskning i Norges Forskningsråd.

       En gjennomgang av virkemidlene i SND er ventet fremmet som egen sak fra Regjeringen og vil bli behandlet senere. Disse medlemmene har imidlertid merket seg at industrien prioriterer betydningen av de øvrige virkemidlene til nyskapning i denne rekkefølge: 1) overavskrivingsordning, 2) forsknings- og utviklingskontrakter, 3) NFR-midler. Disse medlemmene viser til at såvel budsjettet for forsknings- og utviklingskontrakter, som budsjettet for Norges forskningsråd har fått reduserte bevilgninger i statsbudsjettforslaget for 1996. Samtidig etterlyser Regjeringen større innsats til forskning og nyskapning fra bedriftene selv.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til forslag om overprisavskrivning på forsknings- og utviklingskostnader fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre i B.innst.S.nr.I (1995-1996), som har følgende ordlyd:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti mener det er et stort paradoks at samtidig som Nærings- og energidepartementet selv påpeker i St.prp. nr. 1 at FoU-innsatsen i Norge ligger på et lavt nivå i forhold til andre land det er naturlig å sammenlikne seg med, så foreslås det å redusere bevilgningen til forsknings- og utviklingskontrakter med hele 21,1 %. Disse medlemmene viser til at det er små og mellomstore bedrifter som har størst behov for denne ordningen. Ordningen har i år utløst utviklingsprosjekter for omlag 600 mill. kroner, og verdiskapningen av disse kontraktene er mange ganger større. Rammene for ordningen er allerede nå brukt opp for 1995.

       Komitémedlemene frå Senterpartiet vil vektleggja den verdien forsking og utvikling har for næringslivet på alle plan. Desse medlemene syner til B.innst.S.nr.12 (1995-1996) der Senterpartiet fremja ulike forslag om auka midlar til næringsretta forsking og til B.innst.S.nr.9 (1995-1996) der Senterpartiet fremja forslag om auka løyvingar til miljøteknologi i næringslivet.

       Desse medlemene gjer slikt framlegg:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det på denne bakgrunn er ufornuftig å skjære ned på denne ordningen. Dette medlem mener FoU-innsatsen i Norge bør opp på et høyere nivå, og at spesielt småbedrifter bør prioriteres. Disse målsettingene kan man et stykke på vei nå gjennom ordningen med FoU-kontrakter.

       Dette medlem vil etter det som er sagt ovenfor øke bevilgningene til tilskudd til forsknings- og utviklingskontrakter med kr 75.000.000.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til at formålet med ordningen med offentlige forsknings- og utviklingskontrakter er å styrke næringslivets konkurranseevne gjennom økte leveranser til offentlig sektor.

       Dette medlem har merket seg det store omfang ordningen har fått og mener det offentlige engasjement bør reduseres.

       Dette medlem foreslår at bevilgningen til offentlige forsknings- og utviklingskontrakter på post 70.01 reduseres med 15 mill. kroner. Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 940 Reiselivstiltak

       Det foreslås bevilget kr 108.550.000.

       Komiteen viser til at reiselivsnæringen er en av våre største næringer både i sysselsetting og produksjonsverdi. Næringen har vært i sterk vekst de senere årene og for 1993 ble produksjonsverdien beregnet til 42,9 mrd. kroner. Sysselsettingen i næringen er på ca 80.000 personer, tilsvarende ca 66.000 årsverk. Næringen har dessuten en distriktsprofil som gjør at den har stor betydning for sysselsetting og bosetting i mange lokalsamfunn over hele landet. Lønnsomheten i næringen er imidlertid ikke tilfredsstillende, noe som bl.a. skyldes store sesongmessige svingninger og dermed lav kapasitetsutnyttelse.

       Komiteen mener reiselivsnæringen fortsatt har et vekstpotensial. Norsk natur, kulturlandskap og spredt bosetting har opplevelseskvaliteter som gir grunnlag for fortsatt vekst i næringen. Komiteen er enig med departementet i at hovedutfordringen for næringen er å skape lønnsomme bedrifter. Komiteen ser det som viktig i denne sammenheng å bygge videre på det samarbeid som er etablert innad i næringen og mellom næringen og myndighetene når det gjelder internasjonal markedsføring og tilpassing av produktene til det markedene etterspør. Utbygging av såkalte skuldersesonger og vinterturisme vil bidra til å redusere sesongsvingningene, skape jevnere sysselsetting og bedre kapasitetsutnyttelse og kan således skape grunnlag for bedre lønnsomhet for den enkelte bedrift. Komiteen ser det som viktig at den nasjonale reiselivsstrategi blir videreført og at det spesielt legges vekt på internasjonal markedsføring, kompetanseheving og produktutvikling.

       Komiteen vil spesielt vise til programmet for internasjonal markedsføring av vinter-Norge som reiselivsmål og mener det i dette ligger et betydelig potensiale for næringen. Komiteen vil presisere verdien av økt turisme for Norge. Etter OL ble det satset 10 mill. kroner ekstra på markedsføringa av Norge som vinterland.

       Komiteen vil understreke viktigheten av at det iverksettes nødvendige tiltak i forbindelse med turismen som forhindrer slitasje på spesielle severdigheter og miljøforurensing i bred forstand.

       Komiteen har merket seg at en interdepartemental arbeidsgruppe har konkretisert utfordringene knyttet til bobilturismen. Komiteen vil understreke nødvendigheten av at tilbudet til bobilturister utvikles parallelt med et eget regelverk som ivaretar hensynet til miljø og forurensing.

       Komiteen har merket seg at reiselivsorganisasjonene ser nødvendigheten av samarbeid på alle plan og at det å dra i samme retning har gitt gode resultater. Fremover er det viktig at alle virkemidler som kan gi økt turisttilstrømming må koordineres og brukes på best mulig måte. Komiteen vil i denne sammenheng understreke viktigheten av at det økonomiske grunnlag for organiseringen av næringen regionalt og på fylkes- og landsdelsnivå er tilfredsstillende. Komiteen har merket seg at SND kan gi tilskudd til driften av landsdels- og destinasjonsselskaper i en etableringsfase.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Høyre vil med bakgrunn i det som er sagt ovenfor om satsing på internasjonal markedsføring av vinter-Norge som reiselivsmål, foreslå at bevilgningene til NORTRA økes med 10 mill. kroner til videreføringen av programmet. Det forutsettes at næringen bidrar med egen finansiering. Disse medlemmene fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til sine merknader i B.innst.S.nr.8 (1994-1995) om tiltak som kan redusere villcampingen fra bobil- og campingvognturismen og vil understreke nødvendigheten av det. Disse medlemmene er tilfreds med at departementet har satt i gang arbeid med dette.

       Komiteen sin medlem frå Kristeleg Folkeparti meiner det er viktig å vidareføre programmet for internasjonal marknadsføring av vinter-Noreg som reiselivsmål og vil difor gjere framlegg om å auke løyvingane til NORTRA med 4 mill. kroner Denne medlemen føreset at næringa sjølv medverkar med like stor tilleggsfinansiering.

       Denne medlemen gjer slikt framlegg:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil når det gjelder tilskudd til internasjonal markedsføring, understreke at økt markedsføring er en forutsetning for å utnytte vekstpotensialet i reiselivsbransjen.

       Dette medlem vil hevde at en generell markedsføring kommer mange ulike bransjer, bedrifter og distrikter til gode, og derfor ikke kan anses som en selektiv støtteordning. Fremskrittspartiet kan derfor akseptere statlige bevilgninger i markedsføringen av Norge som turistland.

       Dette medlem vil peke på at staten vil få økte inntekter som følge av en økning i antallet turister basert på avgifter på innkjøp disse foretar i landet som følge av økt markedsføring. Også i bedriftsøkonomisk forstand vil økt markedsføring være en økonomisk fornuftig disposisjon fra statens side.

       Dette medlem ønsker å forsterke den gunstige utviklingen næringen opplever og fremmer følgende forslag:

       Dette medlem vil støtte forslaget fra Senterpartiet og Høyre om økning av bevilgningen på post 70 subsidiært.

       Når det gjelder post 72 Tilskudd til stipendiatordninger, mener dette medlem studenter i reiselivsbransjen må lønnes av den enkelte bedrift på lik linje med vikarer for øvrig. Dette medlem går mot å bevilge midler til formålet og vil stemme mot bevilgningen.

Kap. 945 Omstillingstiltak m.v.

       Det foreslås bevilget kr 23.000.000.

Post 70 Utviklingstiltak for dagligvarehandelen i utkantstrøk

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, er enig i at utkantbedriftene spiller en nøkkelrolle i målsetningen om at lokalbefolkningen i distriktene skal være sikret tilgang på varer og tjenester der de bor eller i nærheten av bostedet.

       Flertallet mener at for å sikre levedyktige butikker, er det viktig å undersøke mulighetene for å legge andre servicetjenester til utkantbutikkene. Det er også viktig å skape økt forståelse i befolkningen for nærbutikkens betydning, slik at det legges til rette for framtidig drift og at lokalbefolkningen faktisk slutter opp om tilbudet.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti har merket seg at støtten til dagligvarehandelen i utkantstrøk er lagt om med økt satsing på offensive tiltak, og at dette er blitt godt mottatt av dagligvarehandelen. Disse medlemmene har videre merket seg at det foreslås midler til utviklingsprogrammet MERKUR og regner med at departementet kommer tilbake til Stortinget med en evaluering av tiltaket.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det fortsatt er behov for driftsstøtte til dagligvarehandelen i utkantstrøk for å motvirke sentraliseringstendenser, og opprettholde levedyktige utkantsamfunn. På denne bakgrunn vil disse medlemmene øke bevilgningene til utviklingsprogrammet for dagligvarehandelen med kr 12.000.000. Disse medlemmene fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til sine respektive merknader i B.innst.S.nr.8 (1993-1994), og B.innst.S.nr.8 (1994-1995), hvor det understrekes at utkantbutikkenes problemer bør løses ved generelle næringspolitiske virkemidler. Disse medlemmene fremmer derfor forslag om at bevilgningen på post 70 sløyfes. Disse medlemmene vil stemme mot bevilgningen.

       Komiteen sin medlem frå Kristeleg Folkeparti syner til at utkantbutikkane utgjer eit viktig ledd i servicetilbodet i distrikta. Denne medlemen meiner det framleis er trong for driftsstøtte til daglegvarehandelen i utkantstrok og vil på den bakgrunn gjere framlegg om at post 70 vert auka med 2 mill. kroner. Denne medlemen gjer slikt framlegg:

Post 71 Omstillingstilskudd til Sør-Varanger

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at målet for omstillingen er å opprettholde Sør-Varanger som et livskraftig samfunn. Omstillingstiltakene har bidratt til mange nye arbeidsplasser i kommunen. Flertallet legger vekt på Kirkenes-samfunnets behov for trygghet under omstillingsprosessen ved A/S Sydvaranger.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, har merket seg at det ikke vil bli foreslått ytterligere midler til omstillingstiltak i Sør-Varanger kommune, og forutsetningene er til stede for at kommunen og det lokale næringslivet har ansvaret for det videre omstillingsarbeidet.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til B.innst.S.nr.8 (1994-1995) og er kritisk til de resultater som er oppnådd for de omstillingsbevilgninger som i en årrekke har tilkommet Sør-Varanger. Disse medlemmer gikk allerede i fjor inn for å avvikle alle særbevilgningene til denne kommunen fremfor andre kommuner, og opprettholder forslaget om dette også for årets budsjett. Disse medlemmene går mot bevilgningen, og vil i samsvar med det stemme mot den.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser for øvrig til sin merknad under kap. 950.

Post 72 Omstillingstilskudd til Rana

       Komiteen konstaterer at det i tråd med tidligere vedtak ikke lenger gis statlig omstillingsstøtte til Rana og at omstillingen er fullført i samsvar med forutsetningene.

Ny post Utviklingstiltak Indre Oslo Øst

       Komitéflertalet, alle med unntak av medlemen frå Sosialistisk Venstreparti, syner til merknader frå sine respektive partier til St.meld. nr. 14 (1994-1995) Storbymeldinga.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at levekårsproblemer i stor grad er opphopet i de tre indre østlige bydelene i Oslo. Dette er blant annet dokumentert i Levekårsutvalgets innstilling. Dette medlem ønsker en målrettet satsing på næringsutvikling og styrking av forretninger og handlegater i dette området. På disse feltene finnes det en betydelig lokal kompetanse som bør benyttes for å utvikle en nærings- og forretningsplan for de nevnte bydeler. Denne planen bør utgjøre en del av en statlig satsingsplan for indre Oslo Øst.

       Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti en rekke ganger har fremmet forslag om en større plan for indre Oslo Øst. Også i dette budsjettet vil Sosialistisk Venstreparti sette av midler til en satsing på dette området. Dette medlem foreslår at det opprettes en ny post under kap. 945, der det bevilges 5 mill. kroner til et prosjekt for handelsstanden og lokale bedrifter i indre Oslo Øst.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 946 Støtte til skipsbygging

       Det er framlegg om ei løyving på kr 207.000.000.

       Komiteen har merka seg at det ikkje er lagt fram forslag til nye løyvingar til avtalar om kontraheringar som vert inngåtte etter 1. januar 1996.

       Komiteen meiner det er viktig at skipsbyggingsindustrien kan vera konkurransedyktig. Det er svært viktig at norsk skipsbyggingsindustri kan konkurrera på like vilkår med skipsbyggingsindustrien i andre land.

       Komiteen har merka seg at Avtale om normale konkurransevilkår i skipsbyggingsindustrien vart underteikna i Paris 21. desember 1994. Hovudelementa i avtalen er at all direkte og indirekte støtte til skipsbyggingsindustrien skal ta slutt før 1. januar 1996. Frå norsk side ser ein avtalen som det einaste realistisk moglege for å få normalisert situasjonen i skipsbyggingsmarknaden. Norsk skipsbyggingsindustri vert sett på som konkurransedyktig når avtalen vert sett i verk og vilkåra vert like i OECD-landa som denne avtalen gjeld for. Komiteen viser til brev frå Utanriksdepartementet 8. november 1995 og at ein seinast i tilknyting til salderinga vil kome attende til saka.

       Komiteen syner til at Stortinget den 31. oktober vedtok å ratifisera OECD-avtalen ( Innst.S.nr.22 (1995-1996)). Komiteen syner elles til dei respektive partia sine merknader i denne innstillinga.

       Komitémedlemene frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti føreset at ordninga blir vidareført på 1995-nivå.

Kap. 950 A/S Sydvaranger

       Det er framlegg om ei løyving på kr 25.000.000.

       Komitéfleirtalet, medlemene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti, har merka seg at nedbemanninga ved A/S Sydvaranger går etter den planen som vart opptrekt da St.prp. nr. 41 (1993-1994) om A/S Sydvaranger og omstillinga i Sør-Varanger vart handsama i Stortinget.

       Fleirtalet vil peike på den uvissa som knyter seg til produksjonsdelen, og utvikling av nye lønnsame produkt. At ein lykkast med nye produkt er avgjerande for at drifta ved A/S Sydvaranger kan halde fram. Målet stortingsfleirtalet hadde da St.prp. nr. 41 (1993-1994) vart handsama, var at A/S Sydvaranger kunne stå på eigne føter etter 1996. Vanskane har vorte større enn ein rekna med.

       Fleirtalet viser til høyring med Nærings- og energidepartementet og brev til komiteen datert 13. november 1995 om den uvissa som er knytt til ny lønnsam produksjon og moglege likviditetsproblem for bedrifta. Av brevet går det fram at departementet vil leggje fram ein proposisjon våren 1996. Det vert antyda at det kan bli behov for ytterlegare løyvingar. Desse medlemene meiner det er viktig at selskapet har tilstrekkeleg likviditet fram til det tidspunktet da Stortinget kan handsame ein slik proposisjon.

       Fleirtalet meiner også at det er viktig at dei tilsette blir gitt tilstrekkelege moglegheiter for rehabilitering, både gjennom ordinære midlar og gjennom rehabiliteringseininga ved bedrifta og viser til fleirtalet sin merknad om dette i Innst.S.nr.175 (1993-1994).

       Fleirtalet har merka seg at det er nedsett ei arbeidsgruppe med representantar frå Finansdepartementet og Nærings- og energidepartementet som skal vurdere selskapet si framtidige drift og kapitalbehov. Det er ynskjeleg å få ei avklaring av dette arbeidet så raskt som mogleg.

       Fleirtalet ser med uro på den framtidige drifta ut frå uvissa med å få fram lønsame produkt. Arbeidet med produktutvikling må prioriterast.

       Komitémedlemene frå Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti syner til brevet frå Nærings- og energidepartementet datert 13. november 1995 og finn på den bakgrunn å stø framlegget til løyving. Desse medlemene understrekar at dei respektive partia vil handsame den varsla proposisjonen om A/S Sydvaranger på fritt grunnlag.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at A/S Sydvaranger var forutsatt å stå på egne ben fra 1996. Disse medlemmene viser for øvrig til Nærings- og energidepartementets brev til komiteen av 13. november 1995, hvor det bebudes en proposisjon om A/S Sydvaranger våren 1996. Disse medlemmene går mot bevilgningen og vil stemme mot den.

       Komiteen sitt medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstreparti sine merknader og forslag i tidligere budsjettinnstillinger og innstillinger til Stortinget om situasjonen ved A/S Sydvaranger. Dette medlem vil understreke den særs alvorlige situasjon bedriften og lokalsamfunnet er kommet opp i nå. Nedbemanningen går nå inn i en avgjørende fase for å oppfylle Stortingets forutsetninger. Samtidig er prosessen med å få kommersiell drift hva angår spesialprodukter stoppet opp. Bedriften Kimek, som skulle være en vesentlig del i den totale omstillingsprosessen, har ikke oppnådd det nivå i sysselsettingssammenheng som har vært forutsatt. Dette medlem vil understreke det ansvar som påligger departementet og Regjeringa for at både bedrift og lokalsamfunn får de rammevilkår som er nødvendige og som ligger i Stortingets forutsetninger for omstillingsprosessen i Sør-Varanger. Når sentrale forutsetninger for omstillingsprosessen ikke blir oppfylt, vil dette måtte få konsekvenser for hvordan de politiske tiltak skal utformes. Dette medlem vil komme tilbake med forslag når Regjeringa legger fram si vurdering av selskapet si framtidige drift.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet mener de store tilskuddene til selskapet gjennom årene har vært en sterk økonomisk belastning for samfunnet.

       Dette medlem er motstander av statlig eierskap i industriell virksomhet og mener myndighetenes engasjement har bidratt til å hindre en nødvendig omstilling ved bedriften.

       Dette medlem går mot bevilgningen, og vil i samsvar med dette stemme mot den.

Kap. 951 Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S

       Det foreslås bevilget kr 134.000.000.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til at forslaget om tilskudd er i samsvar med forutsetningene som Stortinget aksepterte i forbindelse med reduksjonen av kullproduksjonen i Longyearbyen og økningen i Svea, jf. Innst.S.nr.220 (1994-1995). Med dette er det sikret kullproduksjon i Gruve 7 frem mot år 2020, og Svea har reserver for 12-13 år med en samlet totalproduksjon på ca 300.000 tonn årlig. Flertallet anser kulldriften som en viktig aktivitet for å opprettholde Svalbard som et familiesamfunn med helårsbosetning.

       Flertallet vil understreke at kullvirksomheten må ses i sammenheng med norsk suverenitetspolitikk på Svalbard. Gruvedriften kan ikke vurderes bare ut fra bedriftsøkonomisk tenkning, men som ett av flere virkemidler i en helhetlig Svalbard-politikk.

       Flertallet mener at det er viktig å legge opp til en sterkere samordning mellom de statlige instansene som har forvaltningsoppgaver på Svalbard. Dette bør skje blant annet for å sikre den næringsvirksomhet som drives, mest mulig helhetlige og langsiktige rammebetingelser.

       Flertallet viser for øvrig til at de rammer som ble trukket opp for virksomheten på Svalbard i Revidert nasjonalbudsjett for 1995, og som Stortinget sluttet seg til, ligger fast.

       Flertallet ser for øvrig positivt på at Store Norske Spitsbergen Kulkompani vurderer mulighetene for utskilling av servicerettet virksomhet som kan drives av andre.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til Innst.S.nr.11 (1995-1996), der flertallet bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti uttaler følgende:

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener det haster med å få frem nye forslag om alternative og rimeligere virksomheter f.eks. innen forskning, utdanning og reiseliv som kan fungere som bærebjelker i Svalbardsamfunnet.

       Disse medlemmene viser til at disse partiene vanligvis ikke aksepterer statlig eierskap i industriell virksomhet der dette ikke anses formålstjenlig, men finner det nødvendig i dette tilfellet for å sikre norsk suverenitet på øygruppen.

       Disse medlemmene mener utviklingen på Svalbard bør følges nøye. Dersom Russland reduserer sin virksomhet i Barentsburg og Pyramiden og trekker et betydelig antall av sine borgere ut, kan det etter disse medlemmenes mening bli aktuelt å vurdere om en norsk nedtrapping kan gjennomføres uten at norske interesser blir skadelidende.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behovet for en stram budsjettpolitikk og fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at norsk Svalbardpolitikk skal rettes inn mot å opprettholde en bosetting på Svalbard, men at denne ikke skal baseres på fortsatt gruvedrift. Utviklingen de siste årene har vært at andelen sysselsatte i kulldriften er på retur og at andre sektorer har styrket seg kraftig. Det gjør at det i dag er realistisk å forestille seg en helårsbosetting i Longyearbyen på dagens nivå i en situasjon uten gruvedrift. Kullgruvene rundt Longyearbyen er snart tømt og en eventuell åpning av nye kullgruver vil bety store naturinngrep i form av vei- og kraftutbygging i Reindalen eller helikoptertransport av de ansatte til Svea. Dette medlem vil peke på at kull i global sammenheng er en av de viktigste kildene til både forurensing og til drivhuseffekten. Drift av kullgruver fører også med seg enn rekke forskjellige naturinngrep.

       Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i forbindelse med Stortingsmeldingen om miljøvern på Svalbard foreslo at det ikke åpnes nye kullgruver på Svalbard, og ba om at Regjeringen legger fram en egen melding om ulike tiltak for å opprettholde bosetting i Longyearbyen etter at gruvene er tømt.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet registrerer at prognoser om lavere kullpriser kan bidra til å fordyre virksomheten på Svalbard og er bekymret over de store tilskuddene kulldriften har fått.

       Dette medlem støtter det fremlagte bevilgningsforslag. Dette kan gjøres ved at selskapet får økt aksjekapital med det samme beløp departementet har foreslått som tilskudd, slik at den kumulerte bevilgning fremstår som aksjekapital.

       Dette medlem ønsker derfor å redusere post 70 med 134 mill. kroner. Dette medlem ønsker videre å opprette en ny post til kap. 951.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 952 Svalbard Samfunnsdrift A/S

       Det foreslås bevilget kr 71.000.000.

       Komiteen har merket seg at Nærings- og energidepartementet i proposisjonen viser til at den største utfordringen for Svalbard Samfunnsdrift A/S, er å sørge for at rammebetingelsene for nyetablering er i tråd med ønske om å beholde Longyearbyen som et stabilt og godt familiesamfunn. Videre at det overordnede mål er å videreutvikle Longyearbyen som hovedsenter for den norske bosettingen på Svalbard. Komiteen sier seg enig i dette.

       Komiteen har videre merket seg det arbeide som skjer med å etablere et klarere skille mellom forvaltningsfunksjonene og næringsvirksomheten i Svalbard Samfunnsdrift (SSD), og det øvrige arbeide som er satt igang med utgangspunkt i SSD's Strategiplan for 1994. Komiteen forutsetter at arbeidet videreføres ut fra forutsetningen om større medinnflytelse for lokalbefolkningen i Longyearbyen når det gjelder samfunnsdriften.

       Komiteen har også merket seg at en vesentlig del av sysselsettingsveksten i Longyearbyen de senere år har skjedd med utgangspunkt i reiselivsnæringa. Komiteen mener at det fortsatt gjenstår mye når det gjelder tilrettelegging for reiselivet på Svalbard - ikke minst med sikte på et miljøvennlig reiseliv.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, ber departementet vurdere å innføre en ilandstigningsavgift for turister til hele Svalbard-området. Inntektene fra denne avgiften bør i sin helhet øremerkes tilrettelegging for miljøvennlig reiseliv på Svalbard.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det over en periode er investert betydelige beløp i infrastruktur i Longyearbyen i regi av Svalbard Samfunnsdrift A/S. Samtidig har driftsunderskuddet krevd store statlige overføringer. Disse medlemmene mener inntektene og driftskostnadene må komme mer i balanse, og investeringsnivået må undergis en langsiktig vurdering. Disse medlemmene viser til at selskapet anslår kapitalbehovet for grunnlagsinvesteringer til nærmere 50 mill. kroner i tiden 1996 - 1999.

       Disse medlemmene viser til Innst.S.nr.11 (1995-1996) om behovet for en helhetlig vurdering av fremtidig næringsdrift og aktivitet i Svalbardsamfunnene.

       Disse medlemmene foreslår på denne bakgrunn å redusere post 70 med 10 mill. kroner og fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader under kap. 951.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til egne merknader i kap. 951.

       Dette medlem ønsker å redusere post 70 med 66 mill. kroner og post 71 med 5 mill. kroner. Dette medlem ønsker også å opprette en ny post under kap. 952.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 953 Kings Bay Kull Comp. A/S

       Det foreslås bevilget kr 11.000.000.

       Komiteen viser til at Ny-Ålesund er forutsatt å skulle være et hovedsenter for nasjonal- og internasjonal forskningsvirksomhet på Svalbard.

       Komiteen har merket seg den økende interesse fra en rekke land med sikte på utvidelse og etablering. Dette stiller ikke minst krav om tilrettelegging av forholdene.

       Komiteen har også merket seg som viktig det initiativ som Kings Bay Kull Comp. A/S i samarbeid med Norsk Polarinstitutt har tatt for å utarbeide en strategisk plan for utvikling av Ny-Ålesund til et internasjonalt toppforskningssenter.

       I denne forbindelse ser komiteen det som viktig at flyplassen i Ny-Ålesund blir utbedret, slik at en kan opprettholde nåværende drift og aktivitetsnivå.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Ny-Ålesund skal være et forskningssenter, og at selskapet skal leie ut lokaler og utstyr til nasjonale og internasjonale virksomheter. Den økende interessen for forskning i området stiller store krav til selskapet, men dette bør også redusere behovet for statlige overføringer gjennom høyere inntekter og kostnadseffektivitet.

       På denne bakgrunn foreslår disse medlemmene å redusere post 70 med 5 mill. kroner og fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til egne merknader i kap. 951.

       Dette medlem ønsker å redusere post 70 med 11 mill. kroner og opprette en ny post 90.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 954 Sulitjelma Bergverk A/S

       Det foreslås bevilget kr 1.000.000.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til planene om å avvikle Sulitjelma Bergverk A/S i løpet av 1996. Disse medlemmene vil understreke at før avvikling må ansvaret for eventuelt uløste miljøproblemer klarlegges.

Kap. 2420 og 5320 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond

       Det er framlegg om ei løyving på kr 596.314.000 på kap. 2420 og kr 10.000.000 på kap. 5320.

       Komitéfleirtalet, medlemene frå Arbeidarpartiet og Høgre, er merksam på at 1994 har vore SND sitt første ordinære driftsår etter fusjonen. Bakgrunnen for fusjonen var å fremja samfunnsøkonomisk lønnsam næringsutvikling både i distrikta og i det øvrige land. Fleirtalet vil peike på at SND fungerer som eit nasjonalt organ for det offentlege økonomiske verkemiddelapparatet mot næringslivet ved å gje tilbod om langsiktig grunnfinansiering og risikoutsett toppfinansiering, samt ulike tilskot for å ta vare på særskilte distrikts- og næringspolitiske omsyn.

       Fleirtalet har merka seg at nyskaping og etablering er viktige satsingsområde for SND, og at det er prioritert ved å opprette ei eiga avdeling for nyskaping.

       Fleirtalet er kjend med at Stortinget seinare vil få til handsaming ein proposisjon om SND si organisering og verkeområde. Fleirtalet vil i denne samanheng peike på behovet for ei auka satsing på risikokapital til nyskaping i næringslivet.

       Fleirtalet har vidare merka seg at SND arbeider i tråd med Stortinget sitt vedtak i samband med handsaminga av Ot.prp. nr. 57 (1991-1992) , jf. Innst.O.nr.78 (1991-1992).

       Fleirtalet syner til at den største enkeltoppgåva for fondet har vore knytta til omstillingsarbeidet for landbruksbasert næringsmiddelindustri. Før årsskiftet 1994/95 ga SND tilsegn til 153 prosjekt med til saman 875 mill. kroner.

       I tillegg til dette arbeidet har SND på oppdrag frå Fiskeridepartementet og Nærings- og energidepartementet gjennomført tilsvarande utgreiing for fiskerinæringa.

       Fleirtalet vil få peike på at gjennom SND har styresmaktene fått eit organ som kan gjennomføre utgreiingar om ulike næringslivsbransjar, som igjen kan nyttast til å målretta den offentlege verkemiddelbruken til kravet om samfunnsøkonomisk lønsam næringsutvikling.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, foreslår å redusere post 52 med 2,5 mill. kroner, og samtidig redusere SNDs garantiramme med 10 mill. kroner.

       Flertallet fremmer følgende forslag:

       Flertallet foreslår videre at det i kommiteens forslag til vedtak VI nr. 3 gis fullmakt til å gi nye garantier for inntil kr 40.000.000.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti foreslår at det opprettes et Hjemmemarkedsråd, som bl.a. skal stimulere til å vinne tilbake markedsandeler i hjemmemarkedet og øke sysselsettingen i Norge. Det må stimuleres til produksjon og kjøp av norske varer.

       Disse medlemmene fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets merknader i B.innst.S.nr.I (1995-1996) ang. statsbankene og nærings- og strukturpolitikken og i B.innst.S.nr.8 (1994-1995).

       Disse medlemmene vil understreke viktigheten av statsbankenes, herunder også næringsbankenes, rolle i forhold til fordeling, næringsvirksomhet og samfunnsutvikling. Disse medlemmene legger derfor til grunn at statsbankene skal være styringsmidler for å oppnå overordnede mål i politikken. Dette kan best oppnås ved at statsbankene har vilkår og virkemidler som avviker fra de private bankene. Dette bør omfatte rentevilkår, tilbakebetalingsvilkår, risikovurdering og samfunnsansvar.

       Disse medlemmene viser til at Senterpartiet har ved ulike anledninger påpekt uheldige sider ved deler av SNDs arbeid. Senterpartiet mener at SND spesielt skal sikre desentralisering og småbedrifter. Mer sentralisert stordriftsstruktur i næringslivet gjennom å forsterke markedskreftene ved offentlige penger skal ikke være SNDs mål. SND må være villig til å ta større risiko enn i dag, og avkastningskravet kan derfor ikke være for høyt.

       Disse medlemmene mener at SND skal være et av virkemidlene for å bygge opp et allsidig næringsliv i Fastlands-Norge, og vri investeringene over fra kontinentalsokkelen til fastlandet og derved gjøre Norge mindre oljeavhengig.

       Ang. omstillingsarbeidet for den landbruksbaserte næringsmiddelindustrien, vises det til Senterpartiets merknader i Innst.S.nr.2 (1994-1995).

       Disse medlemmene viser til at det er i gang et arbeid for å vurdere organiseringen av SNDs ytre apparat, og at Regjeringen har varslet en egen proposisjon ang. strukturen og organiseringen av distrikts- og næringsfinansieringen, som vil bli fremmet våren 1996. Disse medlemmene vil understreke viktigheten av at fylkeskommunen fortsatt skal ha en sentral rolle ved tildeling av SND-midler, og at deres rolle må forsterkes på bekostning av den rolle SND sentralt har i dag.

       Senterpartiet mener at SND bør organiseres og drives etter følgende modell:

       Disse medlemmene viser til at Senterpartiet vil fremme forslag i tråd med dette syn ved behandlingen av den varslede proposisjonen ang. strukturen og organiseringen av distrikts- og næringsfinansieringen.

       Disse medlemmene vil gå imot bevilgningen på post 81 Invest in Norway og vil stemme mot bevilgningen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil gi Regjeringen fullmakt til å selge statlige eierandeler i Norsk Vekst A/S, jf. kap. 958, for å frigjøre 150 mill. kroner til styrking av nyskapingsarbeidet i SND, og fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen selge aksjer i Norsk Vekst A/S med inntil 150 mill. kroner for å frigjøre midler til nyskapingsavdelingen i SND. »

       Disse medlemmene understreker behovet for å lage generelle ordninger som kommer bedriftene til gode uavhengig av hvor de er i landet, og som virker mest mulig bransjenøytralt. I spørsmålet om organisering vil Høyre legge innspill fra bedriftene som brukere til grunn, fremfor ønskemål fra politikere på kommunalt, fylkeskommunalt eller sentralt nivå.

       Disse medlemmene understreker behovet for effektivitet i administrasjonen av fondet, og at selve hensikten med sammenslåingen av de tidligere næringsrettede offentlige fiansieringskildene i ett SND var å få mer effekt ut av midlene, unngå overlapping med andre eksisterende tilbud og gi enklere tilgjengelighet for brukerne.

       Disse medlemmene fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener den statlige næringspolitikken må bidra til å støtte etableringer som ikke vil kunne skaffe seg kapital i det private markedet. Slike investeringer innebærer muligheter for tap og fordrer at avkastningskravet ikke er for høyt. SND bør etter dette medlems vurdering ikke ha kortsiktig fortjeneste som et overordnet mål. Dette medlem mener SND må brukes aktivt for å sikre eksisterende næringsliv, og for å skape nye arbeidsplasser. Dette medlem mener SND må kunne ta større risiko enn i dag, og at tapsprosenten på risikolån og garantier derfor bør økes fra 25 til 30 %.

       Dette medlem vil peke på at SNDs egenkapitaldivisjon i dag fungerer som en helt vanlig bank. Derfor utnyttes ikke rammene som er ment å komme distriktsnæringslivet i Norge til gode. Når Nærings- og energidepartementet kan kutte bevilgningene til SND over kap. 2420 i dette budsjettet, skyldes dette ene og alene det faktum at SND bare yter støtte til prosjekter som i utgangspunktet er bedriftsøkonomisk lønnsomme og slik sett kan hente kapital i det ordinære finansmarkedet. Dermed blir etter dette medlems vurdering mye av hensikten med SND borte.

       Dette medlem har merket seg at statsråd Gunnar Berge allerede har vært ute og varslet at han - sammen med blant annet Karl Glad - støtter flertallsforslaget i det regjeringsoppnevnte Steine-utvalget som har sett på framtidig organisering av SND. Dette forslaget innebærer at fylkeskommunene mister mesteparten av sin næringspolitikk. Dermed får SND sentralt omkring 5 milliarder kroner som kan disponeres etter såkalte bedriftsøkonomiske kriterier - for eksempel til støtte av havgående trålere som vi har sett eksempler på den senere tiden.

       Dette medlem mener SND bør organiseres slik at de som vet hvor skoen trykker, hvordan næringspolitikken bør utformes lokalt, får en avgjørende innflytelse. Dette medlem mener virkemiddelorganiseringen innenfor næringspolitikken må gis en lokal forankring. Dette medlem mener staten gjennom SND bør være mere villig til å ta risiko når det er samfunnstjenlig. Dermed bør tapsfondsprosenten opp - ikke ned. For dette medlem er det avgjørende at virkemiddelapparatet innenfor næringspolitikken samordnes, slik at nyetablerere og andre kan forholde seg til ett sted for å få den veiledningen og hjelpen de trenger.

       Dette medlem vil på denne bakgrunn øke tapsprosenten for tapsfond og garantier fra 25 til 30 %, og øke bevilgningene til dette formålet med kr 25.000.000. I tillegg vil dette medlem redusere bevilgningene til administrasjon med kr 10.000.000. Dette medlem vil fjerne bevilgningen til Invest in Norway og vil stemme mot den.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       Komiteen sin medlem frå Kristeleg Folkeparti syner til Kristeleg Folkeparti sine merknader i B.innst.S.nr.I (1995-1996) om statsbankane og nærings- og strukturpolitikken. Denne medlemen har merka seg at ei eiga arbeidsgruppe har levert ei utgreiing om SND sin regionale organisasjon der to ulike modellar er omtala. Denne medlemen syner til debatten i Stortinget 26. oktober d.å. på bakgrunn av interpellasjon om SND og framlegget som vart oversendt Regjeringa. Denne medlemen meiner dei synspunkt som der vart framført på vegne av Kristeleg Folkeparti gjev ei rettesnor for korleis denne medlemen meiner organiseringa bør utformast. Denne medlemen viser til at Kristeleg Folkeparti legg stor vekt på at ein finn system som ivaretek nærleik til brukarane og at lokalkunnskap hos bankar og fylkeskommunar og andre i distrikta vert nytta på best mogeleg måte.

       Denne medlemen vil ta endeleg standpunkt til saka når den kjem til handsaming i Stortinget til våren.

       Denne medlemen meiner det er viktig å leggje til rette for midlar knytta til nyskaping. Denne medlemen vil derfor oppmode departementet om å vurdere Norsk Vekst A/S sin posisjon i denne samanheng. Denne medlemen ser det som positivt om departementet kan gje ei slik vurdering i samband med den varsla meldinga/proposisjonen om SND.

       Denne medlemen gjer slikt framlegg:

       « Regjeringa vert oppmoda om å vurdere Norsk Vekst A/S i samband med den varsla meldinga/proposisjonen om SND. »

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil hevde at med SND videreføres et betydelig statlig og planøkonomisk engasjement i nærings- og distriktspolitikken.

       Dette medlem ønsker en utvikling i motsatt retning hvor det private kapitalmarkedet og ikke statsinstitusjoner foretar kredittformidling. Fremskrittspartiet mener det er først og fremst aksjemarkedet og private finans- og kredittinstitusjoner som skal fremskaffe risikokapital.

       Dette medlem erkjenner imidlertid at det i dag er problemer for næringslivet å sikre seg tilstrekkelig risikokapital, men mener at det bl.a. skyldes de generelle rammebetingelsene for næringslivet og det høye skatte- og avgiftsnivået, og at det er dette som må endres.

       Dette medlem ønsker en avvikling av det statlige virkemiddelapparatet og vil på den bakgrunn gå mot bevilgningen på post 50 Utviklingstilskudd, post 51 Tapsfond for lån innvilget i budsjetterminen og post 52 Tapsfond på garantier innvilget i budsjetterminen. Dette medlem vil stemme mot bevilgningene på disse postene. Dette medlem fremmer videre følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen om å foreta en avvikling av Statens nærings- og distriktsutviklingsfond. Fondets portefølje legges til Nærings- og energidepartementet. »

KOMMUNAL- OG ARBEIDSDEPARTEMENTET

Kap. 2425 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) og fylkeskommunene

       Det er framlegg om ei løyving på kr 1.151.320.000.

       Komitéfleirtalet, medlemene frå Arbeidarpartiet og Høgre har merka seg at dei distriktspolitiske verkemidla er trekt opp etter målsettinga i Ot.prp. nr. 57 (1991-1992) , jf. Innst.O.nr.78 (1991-1992), om å utvikle konkurransedyktige og lønsame bedrifter i distrikt med særlege sysselsettingsvanskar, ved å stimulere til nyetableringar og omstilling.

       Fleirtalet er samd i at bedriftsøkonomisk lønnsame bedrifter er ein føresetnad for sysselsetting og busetnad i distrikta.

       Fleirtalet vil peike på at SND har heile landet som målområde, men SND skal ha ei spesiell merksemd retta mot bedriftene i distrikta. SND blir difor ein viktig reiskap i distrikts- og regionpolitikken. Fleirtalet vil peike på at vekstpotensialet ligg i dei små og mellomstore bedriftene, og ser auka verdiskaping og vekst i dei som beste middel for å redusere arbeidsløysa. Fleirtalet ser SND si rolle ovanfor desse bedriftene som svært viktig.

       Fleirtalet har merka seg at Regjeringa vil kome attende til Stortinget om organiseringa av det regionale forvaltingsapparatet.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener at Regjeringen i Nasjonalbudsjettet for 1996 legger opp til en uheldig utvikling i nærings- og strukturpolitikken. Disse medlemmene er grunnleggende uenig i Regjeringens nærings- og strukturpolitikk fordi disse medlemmene har en annen oppfatning av hva som er de internasjonale og nasjonale hovedutfordringene.

       Disse medlemmene mener det er viktig å legge til rette for næringsutvikling og stabil bosetting i hele landet. I 1994 gikk folketallet ned i 198 av kommunene. Senterpartiet mener dette er en situasjon som må tas på alvor. Disse medlemmene vil understreke behovet for å ha egne distriktspolitiske virkemidler. SND bør være en del av denne type virkemiddelapparat, og må derfor ha en langt klarere distriktspolitisk profil enn i dag. Disse medlemmene ønsker derfor å styrke SNDs distriktspolitiske virkemidler. Det vises for øvrig til disse medlemmenes merknader under kap. 2420, der flere endringsforslag til SND ble presentert og bl.a. behovet for å styrke fylkeskommunenes rolle i næringspolitikken ble påpekt. Fylkeskommunene har lokal kompetanse og nærhet til næringslivet i eget fylke, i tillegg til at det er viktig å legge til rette for at de kan ha et overordnet ansvar for næringspolitikken i eget område.

       Disse medlemmene mener det er særlig i småbedrifter sysselsettingen kan økes i årene framover, og at det derfor må satses langt mer bevisst på denne typen virksomheter, også fra SND.

       Disse medlemmene viser til det store behovet for egenkapital i bedriftene, både for å sikre nyskaping og omstilling. SND må i større grad prioritere risikokapital. Bevilgningene til distriktsutviklingstilskudd må derfor økes, samt at tapsprosenten for distriktsrettede risikolån og garantier økes til 40 % og det foreslås et tilskudd til rentenedsettelse på 70 mill. kroner, og fremmer forslag i tråd med dette.

       Disse medlemmene fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre ønsker å øke den private verdiskapingen i alle deler av landet. Disse medlemmene ønsker en omlegging i retning av støtte til gode prosjekter uavhengig av lokalisering, noe som innebærer en overgang fra øremerket distriktsinnsats til mer geografisk uavhengig næringsutvikling. Disse medlemmene understreker videre at det ordinære bankvesenet er den viktigste fiansieringskilden for norsk næringsliv. Disse medlemmene fremmer slikt forslag:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ønsker ikke en utvikling av SND som går i retning av en sentralisering, tvert imot ønsker dette medlem å styrke distriktsdelen av SND blant annet gjennom en kraftig økning av distriktsutviklingstilskuddene, økt tilskudd til dekning av tap på lån og høyere rentestøtte. Hele SND-virkemiddelapparatet bør etter dette medlems vurdering ha en sterk lokal forankring - spesielt med sikte på å støtte opp om små og mellomstore bedrifter og nyetableringer i Distrikts-Norge. Dette medlem mener SND bør være et viktig virkemiddel for å vri investeringer fra kontinentalsokkelen til Fastlands-Norge.

       Dette medlem viser til at Regjeringen i Nasjonalbudsjettet peker på at reduksjonen i støtte til annen industri enn næringsmiddelindustri og primærnæringer i hovedsak skyldes reduserte bevilgninger til tap på lån og garantier gjennom SND og avviklingen av enøktiltak i næringslivet. Situasjonen er den at SND langt på vei fungerer som en ordinær forretningsbank, og ikke som en støtte for etablering av norske småbedrifter. Når potensielle etablerere ikke får den støtten som er nødvendig i oppstartsfasen fører det til at landet går glipp av viktige arbeidsplasser og verdiskapning. I dag finner en rekke bedrifter gunstigere vilkår i det private finansmarkedet. Dermed undergraver den politikken som føres gjennom SND behovet for nyetablering og nyskaping i Distrikts-Norge.

       Dette medlem vil øke bevilgningene til distriktsutviklingstilskudd, tilskudd til dekning av tap på lån og rentestøtte med i alt kr 300.000.000.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       Komiteen sin medlem frå Kristeleg Folkeparti syner til partiet sine merknader til organisering og retningsliner for SND då det vart oppretta ( Innst.O.nr.78 (1991-1992)) der det går fram at partiet ynskte at SND skulle fungere ut frå ein desentralisert modell. Denne medlemen meiner det er viktig av omsyn til utviklinga i distrikta at distriktsretta ordningar må prioriterast og at ein må vere villig til å akseptere høgare risiko enn det vanlege spare- og forretningsbankar gjer. Dette er bakgrunnen for at denne medlemen i samband med budsjettet for 1996 gjer framlegg om å styrke dei distriktsretta ordningane med 100 mill. kroner og denne medlemen går også mot at tapsprosenten for desse ordningane skal reduserast frå 30 til 25 %, og denne medlemen har lagt inn 25 mill. kroner for å kompensere for dette.

       Denne medlemen gjer slikt framlegg:

       Komiteens medlem av Fremskrittspartiet mener det er uheldig at politikere prioriterer næringsutvikling i enkelte deler av landet. Dette medlem vil hevde at stimulanser i form av subsidierte lån og støtteordninger ikke er veien å gå for å nå målene om lønnsom næringsutvikling og varig sysselsetting og vil derfor ikke støtte SND som et virkemiddel for distriktsutbygging.

       Dette medlem finner ingen objektiv sannhet i at en bedrift i distriktene er mer verdt enn en bedrift i sentrale strøk av landet. Dette medlem mener kapitalen skal finne veien dit den har størst verdi i markedet som aksjekapital eller ved hjelp av private finans- og kredittinstitusjoner.

       Dette medlem går mot bevilgningene på post 51 Distriktsutviklingstilskudd, post 53 Tilskudd til dekning av tap på lån og post 54 Tilskudd til dekning av tap på garantier og vil stemme mot dem.

FISKERIDEPARTEMENTET

Kap. 1000 Fiskeridepartementet

       Det foreslås bevilget kr 39.430.000.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til de respektive partiers generelle merknader om behovet for en bedre budsjettbalanse, og legger vekt på at alle departementer må bidra til dette. Disse medlemmene vil hevde at tiltak som bidrar til å redusere fiskeribyråkratiet bør ha høy prioritet.

       Disse medlemmene går inn for å redusere bevilgningen på post 01 med 3 mill. kroner og på post 11 med 3 mill. kroner.

       Disse medlemmene fremmer følgende forslag:

Kap. 1030 og 4030 Fiskeridirektoratet

       Det foreslås bevilget kr 206.420.000 på kap. 1030 og kr 26.880.000 på kap. 4030.

       Komiteen ser det som viktig med avklaring av organisasjonsstrukturen av Fiskeridirektoratets ytre etater. Komiteen har merka seg at departementet skal sende på brei høyring eit notat der dei vurderingane som til no er gjort er nedfelt.

       Komiteen viser i denne samanheng til komiteen sin merknad i B.innst.S.nr.8 (1994-1995), der komiteen synte til at Rettleiingstenesta, som har lokal kjennskap og fagleg kunnskap, vil kunne medverke til å auke verdiskapinga i fiskeri- og havbruksnæringa. Komiteen vil understreke den viktige rolla Rettleiingstenesta har ved utviklinga av fiskerinæringa.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti understreker Rettledningstjenestens rolle som et viktig serviceorgan spesielt for kystfiskerne. Disse medlemmene forutsetter at Rettledningstjenestens næringspolitiske rolle ikke blir svekket og at eventuelle endringer i organisering og endringer i samarbeidsforholdene på fylkes- og kommuneplan blir forelagt Stortinget.

       Komiteen har merka seg at fiskeriforvaltinga av tradisjonelt fiske har gått føre seg i tråd med vedtekne reguleringsopplegg. Og komiteen ser positivt på arbeidet med å forbetre kontrolltiltak som kan hindre at kvotebestemmelsane vert omgått, både vha. meldestasjonar, kontroll ombord og rapporteringssystem.

       Komitéfleirtalet, alle med unntak av medlemen frå Sosialistisk Venstreparti, viser til at det er reist spørsmål om fangststatistikken frå Fiskeridirektoratet er i samsvar med dei reelle tal. Fleirtalet legg til grunn opplysningar i brev til komiteen av 9. november 1995 frå Fiskeridepartementet. Fleirtalet ber departementet vurdera kontrolltiltaka på denne bakgrunn.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Fiskeridepartementets brev til komiteen av 9. november 1995. Dette medlem viser til departementets bekreftelse på at de tall som ligger inne i Fiskeridirektoratets database skal være i overensstemmelse med de reelle tall. Dette medlem vil derfor be departementet gå igjennom den statistikk som foreligger og følge opp de åpenbare misforhold mellom ulike statistiske kilder som foreligger. Dette medlem finner av hensyn til fiskerinæringas renommé utad og likebehandling av aktører i næringa at departementet må gripe inn for å avdekke eventuelle overskridelser av gjeldende regelverk.

       Komiteen er oppteken av at den oljerelaterte verksemda skaper minst mogeleg vanskar for tradisjonelt fiske. Når det gjeld søknader om seismikkinnsamling har komiteen merka seg at Fiskeridirektoratet ikkje er nøgd med oppfylging av dei råd som er gjevne ut frå biologiske tilhøve. Komiteen ber departementet fylgje nøye med på dette område. Komiteen ser det som viktig at ressursuttaket er i samsvar med biologisk rett skattlegging av ressursane og stør dei kontroll- og styringstiltaka som er omtala i proposisjonen. Komiteen meiner det sterke engasjementet Noreg har for å få etablert gode forvaltingsregimer i internasjonalt farvatn må halda fram.

       Komiteen er kjent med at det over fleire år er arbeidd med å kartleggje lokale stammer av fisk.

       Komiteen vil i samband med St.meld. nr. 48 (1994-1995) Havbruk - en drivkraft i norsk kystnæring, som no er til handsaming i Stortinget, gje uttrykk for synspunkt på utviklinga av denne svært sentrale del av fiskerinæringa. Komiteen har merka seg at sjukdomssituasjonen i oppdrettsnæringa har utvikla seg svært positivt dei siste åra, og at bruken av antibiotika har vorte ytterlegare redusert.

       Komiteen meiner det er svært viktig med fagleg sterkt engasjement frå fiskeristyresmaktene i arbeidet med kystsoneforvaltinga og utarbeiding av kystsoneplanar. Elles syner komiteen til at dette også vert eit sentralt tema i innstillinga til havbruksmelding.

       Komiteen legg vekt på at kontrollen av fisk og fiskeprodukt er god og har merka seg dei tiltak Kontrollverket vil gjennomføre i 1996. Komiteen har elles merka seg at endringane i kvalitetsforskrift om eigenkontroll vil vere på plass i haust. Komiteen er samd i at arbeidet med global harmonisering av næringsmiddellovgjevinga gjennom FN-organet Codex Alimentarius-rådet får auka merksemd i 1996.

       Komiteen ser det som viktig med vegleiing og inspeksjon i samband med oppgradering av anlegg.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg at et betydelig antall stillinger i rettledningstjenesten står ubesatt på grunn av manglende bevilgninger. Disse medlemmene vil derfor foreslå økte bevilgninger til ansettelser i ledige stillinger innen rettledningstjenesten. Disse medlemmene viser også til at oppsynstjenesten under sesongfiskeriene, spesielt Lofotoppsynet, er redusert gjennom de senere årene. Disse medlemmene vil peke på behovet for tilfredsstillende oppsyn under sesongfiskeriene, slik at en unngår konflikter og skader på redskaper. Disse medlemmene vil foreslå økt bevilgning også til oppsynstjenesten.

       Disse medlemmene har også registrert at det er et klart behov for økte bevilgninger til fiskenemndene i kommunene for at de skal kunne utføre de oppgavene de er pålagt, på en tilfredsstillende måte.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til de respektive partiers generelle merknader om behovet for en bedre budsjettbalanse, og legger vekt på at alle departementer må bidra til dette.

       Disse medlemmene går inn for å redusere post 01 med 11 mill. kroner og post 11 med 9 mill. kroner. Disse medlemmene fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet foreslår at bevilgningene på kap. 1030 post 01 og 11 økes med 5 mill. kroner. Av dette øremerkes 3,5 mill. kroner til ansettelser i ledige stillinger i rettledningstjenesten, 1 mill. kroner til oppsynstjenesten og 0,5 mill. kroner til virksomheten til fiskenemndene i kommunene.

       Disse medlemmene fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det over flere år er arbeidet med å kartlegge lokale stammer av fisk. Dette medlem mener at en bør legge til rette for at en skal prøve ut lokale forvaltningsmodeller for å utnytte lokale fiskestammer.

       Dette medlem har en rekke ganger påpekt behovet for økt kontroll, oppsyn og en styrking av Rettledningstjenesten. Dette medlem vil fremme forslag om å øke bevilgningen til disse områdene med kr 10.000.000. Av dette avsettes kr 6.000.000 til å besette ledige stillinger og opprette nye stillinger i Rettledningstjenesten, kr 3.000.000 til Kontrollverket og kr 1.000.000 til oppsynstjenesten.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 1050 Diverse fiskeriformål

       Det foreslås bevilget kr 22.000.000.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil understreke den betydning driften av velferdsstasjonene langs kysten har for fiskerne under hektiske sesongfiskerier. Flertallet vil foreslå økning av bevilgningen til dette formålet med 1,3 mill. kroner.

       Flertallet fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser at det arbeid som er utført for å informere det internasjonale samfunn om norsk forvaltning av sjøpattedyr og fangst av sel og hval, har gitt resultater. Disse medlemmene vil imidlertid understreke behovet for at denne informasjonsvirksomheten holdes på et høyt nivå og vil foreslå at bevilgningen til dette arbeidet under post 79 økes med 1,5 mill. kroner til 3 mill. kroner.

       Disse medlemmene fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til behovet for å likestille fiskerinæringen med andre næringer og vil motsette seg ordninger som ikke har karakter av fiskeritiltak. Disse medlemmene understreker videre behovet for å ha et næringsperspektiv på fiskerinæringen, og at andre forhold som for eksempel distriktspolitikk og likestillingstiltak, bør gjennomføres uavhengig av næring. Disse medlemmene vil derfor gå mot bevilgningene på post 71 Sosiale tiltak og post 73 Kvinnerettede og kompetansehevende tiltak og vil stemme mot dem.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil øke bevilgningene til diverse fiskeriformål. Dette medlem fremmer i tillegg til de forslag som er satt fram sammen med Senterpartiet og Kristelig Folkeparti foran, følgende forslag:

Kap. 2414 Statens Fiskarbank

       Det foreslås bevilget kr 88.060.000.

       I tillegg til proposisjonen har komiteen fått oversendt fra Stortinget forslag fremsatt av representanten Per Kristian Foss på vegne av Høyre og Kristelig Folkeparti under debatten 2. november 1995 om foreløpig innstilling fra finanskomiteen om Nasjonalbudsjettet for 1996 og forslag til statsbudsjett medregnet folketrygden for 1996 (B.innst.S.nr.I):

       « Kontraktsrammen for Statens fiskarbank settes til 750 mill. kroner. »

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, viser til det som er uttalt i proposisjonen om at: « Statens Fiskarbank skal hjelpe fram norsk fiskerinæring bl.a. gjennom å yte lån og tilskudd. Fiskeridepartementet fastsetter årlige retningslinjer for Fiskarbankens virksomhet. Disse skal sikre at midlene fordeles slik at de på beste måte fremmer den ønskede utviklingen i næringens struktur og kapasitet ». Flertallet sier seg enig i dette, men vil samtidig understreke behovet for tiltak som kan medvirke til utskifting og fornying av eldre fiskefartøy.

       Flertallet viser til at store og viktige grupper av fiskeflåten har en gjennomsnittsalder på nær 30 år. Med den fornyingstakt en har i dag er gjennomsnittsalderen økende. En av grunnene til den lave takten i bygging av nye fiskefartøy er for lave kvoter og manglende egenkapital.

       Flertallet vil be departementet redegjøre for Stortinget om behovet for fornying av fiskeflåten enten som egen sak eller i forbindelse med revidert stats- og nasjonalbudsjett for 1996, hvor også finansieringsordninger blir vurdert.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil spesielt peke på det forhold at på grunn av at det ikke tildeles nye fiskerettigheter på de viktigste fiskebestander, må fiskerettighetene for det fartøy som skal skiftes ut overføres til nybygg. Dette medfører at fartøyet som skal skiftes ut får en langt lavere verdi i markedet en den reelle verdien til fartøyet. Egenkapitalen som er bundet i fartøyet kan dermed ikke frigjøres.

       Disse medlemmene vil understreke at de virkemidler som stilles til rådighet for banken til fornying av fiskeflåten ikke er tilstrekkelig til å løse problemene som er knyttet til fornying av flåten.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har merket seg at renten i Fiskarbanken er konkurransedyktig med renten i de private bankene.

       Det er viktig at investeringene i fiskeflåten er i overensstemmelse med inntjeningsmulighetene fra fisket. Ressurstilgangen i fiskerinæringen legger begrensninger på de samlede inntjeningsmulighetene. En for høy investeringstakt vil kunne føre til at presset mot ressursene i havet blir større, eller at man får et vedvarende behov for offentlige overføringer.

       Disse medlemmene understreker at meningen med strukturordninger i fiskeflåten er at antall fartøyer går reelt ned, slik at driftsgrunnlaget for de resterende fartøyer forbedres. Stortinget har tidligere gitt lovhjemmel til en enhetskvoteordning i havfiskeflåten, og fiskernes organisasjoner utreder liknende tiltak for den øvrige fiskeflåten. Målsettingen er en fiskerinæring som er mest mulig rasjonell og lønnsom, hvor bruken av de offentlige midlene må være rettet mot særskilte strukturelle eller regionale mål.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil også peke på at renten på lån i Fiskarbanken er høyere enn det en kan oppnå i private banker for prosjekter med god sikkerhet. Etter disse medlemmenes mening kan ikke Fiskarbanken ivareta de oppgaver den er pålagt ved fornying av fiskeflåten og slik det er redegjort for i proposisjonen, med de finansieringstilbud banken i dag kan gi. Det gjelder både hensynet til struktur, kapasitet og regional balanse i utviklingen av flåten.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener en kondemneringsordning som er knyttet til utskifting til nybygg bør vurderes. Kondemneringstilskuddet bør da gå inn som kompensasjon for egenkapitalen som ligger i fartøyet som skal skiftes ut.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil understreke behovet for å øke takten i fornyingen av fiskeflåten og foreslår at rammen for fiskebåtkontrakter økes med 250 mill. kroner for 1996. For at rammebetingelsene skal være forutsigbare og langsiktige, foreslår disse medlemmene at tilskuddssatsene for nybygg og ombygginger settes til hhv. 9 % og 4,5 %

       Disse medlemmene fremmer følgende forslag:

       « Kontraktsrammen for Statens fiskarbank settes til 750 mill. kroner.

       Det gis tilskudd til fiskebåtkontrakter ved bygging og ombygging av fiskefartøy med hhv. 9 og 4,5 %.

       Stortinget gir samtykke til at bevilgningen på 50 mill. kroner til tilskudd til fiskebåtkontrakter overskrides. »

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti ser det som viktig at en unngår økning i kapasiteten ved fornyingen av flåten og at dette blir ivaretatt ved utstedelse av utskiftingstillatelser. Disse medlemmene vil samtidig påpeke det behov det er for større arealer til lugarer og oppholdsrom for mannskapet og for behandlingen av fangsten av hensyn til bedring av kvalitet og arbeidsmiljøet generelt. Det må derfor tas hensyn til disse forhold når det gis utskiftingstillatelse for det enkelte fartøy.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ser et klart behov for å øke fornyelsestakten i fiskeflåten, innenfor de rammer som ressursgrunnlaget og derav inntjeningsmulighetene i fisket representerer. Herunder bør en kunne vurdere en differensiering av støttesatsene for å gi rom for økt nybyggingsaktivitet.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil med bakgrunn i det som er uttalt fra komiteen foreslå at renten for lån i Fiskarbanken reduseres til 7 % og vil foreslå at det på post 74 bevilges 8 mill. kroner til å dekke kostnadene.

       Disse medlemmene fremmer slikt forslag:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil også foreslå at det innføres en investeringstilskuddsordning ved fornying av fiskeflåten. Tilskuddet skal første rekke benyttes til nybygg innen den delen av kyst-, bank- og havfiskeflåten der utskiftningsbehovet er størst og å ivareta den regionale balanse ved fornyingen av flåten. Det foreslås bevilget på ny post 75 med 50 mill. kroner.

       Disse medlemmene fremmer slikt forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Regjeringen i sitt budsjettforslag for 1996 reduserer kontraktsrammen for nybygg/ombygging av fiskefartøy fra 700 mill. kroner i 1995 til 500 mill. kroner for 1996. Dette skjer til tross for et stadig sterkere behov for fornying av fiskeflåten. Disse medlemmene viser til at næringen selv ved Fiskebåtredernes Forbund anslår fornyingsbehovet til minst 1 mrd. kroner for 1996, tilsvarende 8-10 nye fartøy, og peker på at for å hindre at flåtens gjennomsnittsalder øker ytterligere er utskiftningsbehovet på 15 fartøy i året.

       Disse medlemmene har merket seg redernes påpekning av at nye kondemneringsordninger ikke anses viktig, og at rederne selv må ta ansvar for å få de eldste båtene ut av markedet. Dette forutsetter imidlertid at et rederi kan handle « når markedet er der ». Dvs. at en reder som selger en eldre båt må kunne føle trygghet for å få tillatelse til nybygg selv om rammene skulle være oppbrukt, for at fiskekvoten og dermed hele næringsgrunnlaget ikke skal gå tapt. Disse medlemmene understreker behovet for at departementet vektlegger disse hensyn.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil hevde at høye rentekostnader i norsk fiskerinæring er en av de viktigste faktorene bak et press mot fiskeressursene.

       Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis merknader i B.innst.S.nr.I om lånerammene for Statens fiskarbank. Dette medlem viser til det store behov for fornying av den norske kystfiskeflåten. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis forslag om en plan for fornying av kystfiskeflåten i Innst.S.nr.220 (1994-1995).

       Dette medlem foreslår at 100 mill. kroner omdisponeres innenfor dagens ramme, og at det bevilges 100 mill. kroner i friske midler for å realisere kystfiskeflåtefondet.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       « Det utarbeides en plan for fornying av den norske kystfiskeflåten. Det opprettes et fond på kr 200.000.000 til å gjennomføre slik fornying i den norske kystfiskeflåten. Statens fiskarbank administrerer ordninga.

       Fondet skal innenfor disse rammene bidra til finansiering etter de samme retningslinjer, nivå og støttesatser som den øvrige fiskebåtfinansiering.

       Lånerammen for Statens fiskarbank økes med 100 mill. kroner. »

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet er motstander av statlige banker og næringsfond som kanaliserer risikokapital som i stor utstrekning er selektive, skattefinansierte støtte- og låneordninger.

       Dette medlem mener aktører i fiskerinæringen skal søke finansiering i private banker, kreditt- og finansieringsinstitusjoner på lik linje med ordinær næringsvirksomhet.

       Dette medlem går mot bevilgningene på postene 01, 11 og 74 og vil stemme mot dem.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen om å foreta en avvikling av Statens fiskarbank. Bankens portefølje søkes overdratt til andre aktører i bank- og kredittmarkedet. »

LANDBRUKSDEPARTEMENTET

Kap. 1100 og 4100 Landbruksdepartementet

       Det foreslås bevilget kr 98.364.000 på kap. 1100 og kr 260.000 på kap. 4100.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader om behovet for en bedre budsjettbalanse. Disse medlemmene vil gå mot bevilgningen på post 71 Særlige tiltak for kvinner i landbruket og stemme mot den. Disse medlemmene går videre inn for å redusere post 11 med 6 mill. kroner og post 46 med 6 mill. kroner. Disse medlemmene fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine generelle merknader om behovet for en bedre budsjettbalanse og legger vekt på at alle departementer må bidra til dette. Disse medlemmene fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader om behovet for å redusere offentlige utgifter og fremmer forslag i tråd med dette ved å beskjære Landbruksdepartementets administrasjon m.v.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 1102 og 4102 Landbruksforvaltninga i fylka og kommunane

       Det er framlegg om ei løyving på kr 626.102.000 på kap. 1102 og kr 9.024.000 på kap. 4102.

       Komiteen meiner det er viktig nå, etter at vi fekk omorganiseringa der kommunane sjølve har ansvaret for landbruksforvaltninga, at landbruksavdelingane i fylka legg spesiell vekt på å følgje opp kommunane. Dette for å sikre ein aktiv landbruksetat ute i kommunane. Derfor støtter vi at det vert utvikla ein samla strategi i fylkesmannsembeta for oppfølging av kommunane der alle styringsverkemiddel blir sett i samanheng.

       Komitéfleirtalet, alle med unntak av medlemen frå Sosialistisk Venstreparti, vil vidare understreke at den kommunale overtakinga av landbrukskontora gjer det mogleg for kommunane å styrke og samordne innsatsen ovafor det lokale næringslivet i bygdene og ei sterkare samordning av miljø- og ressurstiltaka i den einskilde kommune og på tvers av kommunegrenser.

       Eit anna fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti, har merka seg at landbrukspolitikken er lite kjent for folk flest. Derfor er det viktig at det vert lagt til rette for betre informasjon, m.a. om utviklinga i landbruket og dei sentrale fellesverdiane landbruket tek i vare.

       Fleirtalet meiner at det er viktig at landbruket og landbrukspolitikken vert betre presentert. Derfor støttar fleirtalet at dei einskilde fylkesmannsembeta utviklar ein felles og offensiv informasjonsstrategi.

       Komitémedlemene frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti støttar at landbruksavdelingane viser større ansvar når det gjeld informasjon, spesielt til media, om den verdien landbruket har i det einskilde fylket, og likså verknader av den landbrukspolitikken som blir ført.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til tidligere merknader om behovet for samordning og effektivitetsutvikling innenfor rådgivningssektoren og landbrukssektoren og landbruksetatene. Som et resultat av omorganiseringen av ytre landbruksforvaltning, vedtatt ved behandlingen av St.meld. nr. 40 (1991-1992), har kommunene nå ansvaret, men også muligheten til en friere disponering av de samlede ressurser som nyttes innenfor denne sektor, eventuelt gjennom samarbeid på tvers av kommunegrenser. Disse medlemmene går derfor inn for å redusere post 01 med 12 mill. kroner, post 11 med 5 mill. kroner og post 60 med 150 mill. kroner.

       Disse medlemmene fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til omorganiseringen av landbruksforvaltningen og behovet for en omfattende effektivisering og rasjonalisering.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 1103 og 4103 Reindriftsadministrasjonen

       Det er framlegg om ei løyving på kr 23.975.000 på kap. 1103 og kr 52.000 på kap. 4103.

       Komitéfleirtalet, alle med unntak av medlemen frå Framstegspartiet, meiner at reindriftsnæringa står framfor store omstillingar og at ein godt rusta reindriftsadministrasjon er nødvendig. Reindriftsadministrasjonen er sekretariat for Reindriftsstyret og Områdestyra, og har òg oppgåver i samband med omstillingsprogrammet.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader og fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet mener reguleringsordninger som benyttes i reindriftsnæringen motvirker en helt nødvendig strukturrasjonalisering og drift etter forretningsmessige prinsipper.

       Dette medlem viser til tidligere merknader på dette kapitlet og fremmer følgende forslag:

Kap. 1104 Tilskudd til organisasjoner m.m.

       Det foreslås bevilget kr 24.320.000.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, viser til B.innst.S.nr.8 (1994-1995). Her ga komiteens flertall bestående av medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet klart uttrykk for at den detaljerte fordeling av midlene under kap. 1104 skal foretas av departementet.

       Flertallet står fast ved dette, og vil gi uttrykk for at det ikke kan være Stortingets oppgave å foreta detaljfordeling til organisasjonene. Fordelingen bør foretas av departementet etter fastlagte kriterier, samordnet med andre departementers tilskuddsordninger til frivillige organisasjoner.

       Eit anna fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti, ser det som viktig at organisasjonar som arbeider for fagleg styrking i landbruket får støtte frå det offentlege. Fleirtalet gjer derfor framlegg om å auke post 70 med 1,2 mill. kroner, fordelt med 700.000 kroner til Norske 4H og 500.000 kroner til dei to hestesentra Nord-norsk hestesenter og Nordfjordeid hestesenter.

       Fleirtalet gjer slikt framlegg:

       Komitémedlemene frå Senterpartiet meiner det ville ha vore ynskjeleg med ein plan for på kva slags nytte ein kan ha av hesten i det norske samfunnet.

       Desse medlemene meiner også det er rett å støtte organisasjonen Hest og Helse. Dette er einaste organisasjonen i Noreg som har opplæring retta mot hest og funksjonshemma. Organisasjonen har motteke støtte frå Landbruksdepartementet fram til 1994. Målet må vera at organisasjonen Hest og Helse får støtte over helsebudsjettet i ettertid.

       Desse medlemene gjer i tillegg til fleirtalsframlegget om å auke løyvinga til Norske 4H og dei to hestesentra, framlegg om å auke løyvinga til organisasjonar med ytterlegare kr 960.000 fordelt slik:

       Desse medlemene gjer slikt framlegg:

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine generelle merknader og går inn for å redusere post 70 med 10 mill. kroner.

       Disse medlemmene fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det er fornuftig å opprettholde grunnfinansieringen som statens tilskudd til organisasjoner representerer. Dette medlem vil spesielt peke på det internasjonale engasjementet som Norsk Bonde- og Småbrukarlag representerer.

       Dette medlem støtter flertallsforslaget om økning av bevilgningen til Norske 4H med 0,7 mill. kroner. Dette medlem vil øke bevilgningene til tilskudd til organisasjoner med ytterligere kr 1.500.000 og øremerke denne bevilgningen til Norsk Bonde- og Småbrukarlag med 1 mill. kroner og Selskapet for Norges Vel med 0,5 mill. kroner. Dette medlem fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til tidligere merknader og vil videre hevde at omfanget av bevilgningen ikke står i rimelig forhold til nytteeffekten.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 1107 og 4107 Statens veterinære felttjeneste

       Det foreslås bevilget kr 134.421.000 på kap. 1107 og kr 6.564.000 på kap. 4107.

       Komiteen viser til den liberalisering av importbestemmelsene som er vedtatt. Komiteen ser en godt utbygget veterinær felttjeneste som en forutsetning for å møte de utfordringer dette vil representere for en fortsatt god dyrehelse.

       Komiteen viser til at en god kontroll og smittebekjempelse er viktig for norsk kvalitetsproduksjon.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine generelle merknader om behovet for en bedre budsjettbalanse. Disse medlemmene går inn for å redusere post 01 med 5 mill. kroner og post 11 med 5 mill. kroner og fremmer følgende forslag:

Kap. 1110 og 4110 Statens landbrukstilsyn

       Det er framlegg om ei løyving på kr 54.302.000 på kap. 1110 og kr 49.773.000 på kap. 4110.

       Komiteen er samd i at for å halde målsetjinga med produksjon av mat med høg kvalitet, må sikringskravet til innsatsvarer som vert brukt til norsk matproduksjon, vere større. Auka internasjonal handel av innsatsvarer, krev også at kontrollen vert styrka.

       Komiteen meiner det er viktig at fagkunnskapen innafor organisasjonen vert halde oppe og styrka. Likså at Landbrukstilsynet har samarbeidsliner til forskingsmiljøa.

       Når det gjeld miljøavgifter i landbruket, viser komiteen til dei respektive partia sine merknader i B.innst.S.nr.13 (1995-1996).

       Komitémedlemene frå Senterpartiet, Høgre og Framstegspartiet går mot å endra kontrollavgifta på plantevernmiddel. Desse medlemene meiner det ikkje er godt nok argument for å auke avgiftssatsen at den har stått uendra i fleire år.

       Komiteens flertall medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til brev fra Landbruksdepartementet 31. oktober 1995 der det går fram at kontrollavgiften på plantevernmidler har stått uendret i flere år. Kontrollavgiften skal dekke kostnadene ved kontroll og godkjenning av plantevernmidler. Økt konkurranse har ført til at plantevernmidlene gradvis har blitt billigere, slik at avgiftsgrunnlaget er redusert. Utgiftene til dette arbeidet har imidlertid ikke endret seg. For å kunne opprettholde nåværende aktivitet legger derfor Landbruksdepartementet opp til en liten økning i kontrollavgiften i 1996. Flertallet støtter derfor departementets forslag.

       Komitémedlemene frå Senterpartiet og Høgre viser til at partia gjekk mot å auke miljøavgifta på plantevernmiddel frå 13 % til 15,5 % i B.innst.S.nr.13.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader og anser at inntektene til Statens landbrukstilsyn må kunne økes og fremmer forslag om at kap. 4110 post 01 økes med 4 mill. kroner og fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine generelle merknader om behovet for en bedre budsjettbalanse. Disse medlemmene går inn for å redusere kap. 1110 post 01 med 2 mill. kroner og post 11 med 2 mill. kroner og fremmer følgende forslag:

Kap. 1111 og 4111 Statens veterinære laboratorier

       Det er framlegg om ei løyving på kr 78.393.000 på kap. 1111 og kr 8.331.000 på kap. 4111.

       Komiteen har merka seg at SVL sitt satsingsområde framover er å oppfylla krava til dokumentasjon av god dyrehelse og førebyggjande helsearbeid. Komiteen er klår over at frå og med 1995 har ansvaret også vorte utvida til å gjelda næringsmiddelhygiene. Dette har mykje å seia for å gjera den gode norske dyrehelsa til ein konkurransefordel i høve til andre land.

       Komiteen ser på kontroll og dokumentasjon som svært viktig etter at EØS-avtalen tok til å gjelda og grensene har vorte opnare for import. SVL er sentral i kampen mot smittsame sjukdomar hjå husdyr og oppdrettslaks og i dyrehelsedokumentasjon overfor EØS. Den auka internasjonale aktiviteten kjem også som fylgje av GATT/WTO-avtalen. Denne avtalen fører til nye oppgåver i samband med vurderingar av risikoen for import av dyr og dyreprodukt.

       Komiteen meiner med bakgrunn i dette at det er viktig for SVL å ha naudsynt kompetanse innanfor epidemiologi og innanfor fôr- og næringsmiddelanalyse.

       Komiteen viser til at det frå 1994 har vore lagt mykje arbeid i å dokumentera at Norge er fri for alvorlege husdyrsjukdomar. Nye tilfelle av alvorlege sjukdomar, både i 1994 og 1995, gjer det naudsynt å halda ein høg beredskap.

       Komiteen har merka seg at helsetilstanden hos svin og fjørfe er generelt god. Komiteen meiner det er viktig med eit omfattande overvakings- og kontrollprogram for salmonella hos storfe, fjørfe og sau for å halda oppe den gode dyrehelsa. Komiteen er tilfreds med at det nå er starta eit salmonellaprogram frå februar 1995.

       Komiteen ser elles positivt på at SVL vil styrka innsatsen på førebyggjande tiltak med sikte på å redusera bruken av antibiotika. Alt dette er svært viktig i arbeidet med « Konkurransestrategiar for norsk mat ».

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine generelle merknader om behovet for en bedre budsjettbalanse. Disse medlemmene går inn for å redusere kap. 1111 post 01 med 2 mill. kroner, post 11 med 2 mill. kroner og post 21 med 1 mill. kroner.

       Disse medlemmene viser videre til at oppdragsinntekter på kap. 4111 for 1994 var 13,4 mill. kroner, mens det for 1996 er budsjettert med 7,7 mill. kroner. Disse medlemmene forutsetter at oppdragsinntektene minst holder 1994-nivå, slik at aktiviteten kan opprettholdes.

       Disse medlemmene fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at departementet planlegger å omgjøre SVL til en stiftelse. Dette medlem går mot en slik omdannelse og vil komme tilbake til det når saken behandles i Stortinget.

Kap. 1114 og 4114 Statens næringsmiddeltilsyn

       Det foreslås bevilget kr 96.545.000 på kap. 1114 og kr 65.383.000 på kap. 4114.

       Komiteen viser til at bevilgningsforslaget på kap. 1114 betyr en reduksjon i forhold til B.innst.S.nr.III (1994-1995) med 22.588.000 kroner pga. sluttføring av byggearbeider.

       Komiteen ser det som viktig at SNT gis mulighet til å følge opp de nasjonale og internasjonale målsettinger på næringsmiddelområdet.

       Komiteen viser til at økt internasjonal handel med matvarer har forsterket behovet for at næringsmiddeltilsynet kan koordinere og ivareta nødvendige tiltak for helse- og matvaretrygghet.

       Komiteen har merket seg at Kostnadsberegningsutvalgets arbeid med å vurdere ulike løsninger når det gjelder finansiering av næringsmiddelkontrollen, er fullført, og at Regjeringen vil komme tilbake til saken.

       Komiteen viser til omleggingen som er på gang når det gjelder omorganiseringen og finansieringen av den offentlige kjøttkontrollen. Komiteen mener at kjøttkontrollavgiften for 1996 bør holdes på 1995-nivå. Komiteen vil signalisere at den offentlige kjøttkontrollen ivaretar store samfunnsinteresser for å sikre reine matvarer for forbrukerne, og derfor må det offentlige ta sin del av kostnadene.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er lite samsvar mellom Regjeringens uttalte målsetting om styrking av arbeidet for å sikre og bedre matvarekvaliteten, og budsjettframlegget som foreslår å redusere bevilgningene til SNT med 19 %. Selv om noe av dette kan tilskrives ferdigstillelse av nytt bygg, er det likevel et misforhold som ikke harmonerer med målsettingene. Disse medlemmene viser til at det i forbindelse med Statsbudsjettet for 1995 ble vedtatt å overføre ansvaret for tilsynet med større næringsmiddelvirksomheter og for importkontrollen av næringsmiddel til Statens næringsmiddeltilsyn. I den forbindelse ble det trukket inn 32,5 mill. kroner gjennom inntektssystemet på grunn av påstått reduserte oppgaver for de kommunale næringsmiddeltilsynene. Disse medlemmene registrerer at både SNT og de kommunale næringsmiddeltilsynene har fått mindre ressurser. Dermed er det vanskelig å se at dette området kan betegnes som et satsingsområde. Disse medlemmene er bekymret for utviklingen på dette området, der Regjeringen nå synes å være villig til å svekke norsk dyrehelse og smittevern, for å komme EU i møte. Disse medlemmene mener norsk matvarekvalitet må styrkes i en situasjon med økt internasjonalisering. Det gjør vi ikke ved å redusere bevilgningene til dette området, og ved å svekke dyrehelse og smittevern. På denne bakgrunn vil disse medlemmene øke bevilgningene til Statens næringsmiddeltilsyn med kr 10.000.000.

       Disse medlemmene fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine generelle merknader om behovet for en bedre budsjettbalanse. Disse medlemmene går inn for å redusere kap. 1114 post 01 med 2 mill. kroner og post 11 med 5 mill. kroner.

       Disse medlemmene viser til at gebyr og analyseinntekter på kap. 4114 post 01 var 62 mill. kroner og oppdragsinntekter på post 05 var 8 mill. kroner for 1994, mens det for 1996 er budsjettert med henholdsvis 57 og 5 mill. kroner. Disse medlemmene forutsetter at disse inntektene minst holder 1994-nivå, slik at aktiviteten kan opprettholdes.

       Disse medlemmene fremmer følgende forslag:

Kap. 1140 Miljø- og næringstiltak i jordbruket

       Det er framlegg om ei løyving på kr 53.838.000.

       Komitéfleirtalet, alle med unntak av medlemen frå Framstegspartiet, har merka seg at løyvinga på post 73 Istandsetjing av dyrka jord gjeld oppfylging av tidlegare gitte tilsegner.

       Fleirtalet ser på målsettingane for miljøretta prosjektarbeid (post 77) som sentrale for ei effektiv miljøforvalting. Fleirtalet legg vekt på at miljøarbeidet vert tilpassa dei lokale tilhøva og at informasjon og rådgjeving er viktig for å få til ei rask omstilling til meir miljøvenlege driftsmåtar.

       Fleirtalet er samd i at arbeidet med resultatkontroll, overvaking og miljødata vert vidareført og at overvakingsprogrammet også skal gjelde miljøgifter i jordsmonn.

       Fleirtalet meiner arbeidet med å redusere nitrogenavrenninga er viktig.

       Fleirtalet har merka seg at departementet meiner handlingsplanen for redusert bruk av plantevernmiddel har gjeve ei god plattform for vidare utvikling.

       Fleirtalet ser det som interessant at der foregår samarbeidsprosjekt mellom kommunar, fylkeskommunar og staten ved fylkesmannen for å få til ein heilskapleg miljøstrategi og reknar med at departementet vil orientere om resultata av prosjektet.

       Fleirtalet har merka seg at departementet legg vekt på å fylgje opp internasjonalt samarbeid, m.a. biodiversitetskonvensjonen frå Rio-konferansen.

       Komiteen har merka seg at prosjektperioden for utviklingsprogrammet « Konkurransestrategier for norsk mat » er avslutta og at tiltaka no vert innarbeidd i den ordinære verksemda i departementet.

       Komiteen ser det som viktig, med dei endra nasjonale og internasjonale rammevilkår landbruksnæringa møter, at grunnlaget for primærproduksjonen vert stryka. Det er ulikt syn i komiteen på korleis dette best kan gjerast. Komiteen vil likevel understreka at tiltak som informasjon, god merking, konsulent- og nettverksprogram for produktutvikling og marknadsføring i mindre næringsmiddelverksemder er tiltak som kan betra konkurransesituasjonen. Komiteen har merka seg at framlegg til budsjettramme er på 66 mill. kroner og at 37 mill. kroner av desse skal løyvast over jordbruksavtalen.

       Komiteen meiner sikring av miljømessig god råvarekvalitet både til konsum og til foredlingsindustrien er viktig. Komiteen har merka seg at styringsgruppa for « Program for kvalitetssystem i landbruket (KSL) » har utforma eit dokument for innhald, mål og ansvar for utviklinga av kvalitetssystema. Og at ansvaret for programmet er lagt til næringa med sekretariat i Landbrukssamvirkets Felleskontor.

       Komiteen har merka seg at programansvarleg for « konsulent- og nettverksprogrammet » er Matforsk, med ei styringsgruppe med representantar frå Norges Eksportråd, Teknologisk Institutt, NFR, SND og Landbruksdepartementet.

       Komitéfleirtalet, alle med unntak av medlemen frå Sosialistisk Venstreparti, meiner det er viktig med god profilering av norske matvarer. « Godt Norsk »-merket kan vere med å gje forbrukarane orientering om at dei produkt som vert marknadsført under dette merke held bestemte krav både til råvarekvalitet og kvalitetssikring. Fleirtalet ser det som ein føresetnad for at satsinga skal bli vellukka at det vert større oppslutnad om merkeordninga i næringa. Fleirtalet reknar med at Stortinget vert orientert på ein egna måte om resultatet av den eksterne evalueringa av verksemda.

       Komitémedlemene frå Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti er samd i at det er eit aukande krav frå heile samfunnet om betre informasjon. Landbrukspolitikken er lite kjent for folk flest, derfor støttar desse medlemene at det vert lagt til rette for betre informasjon da landbruket tek i vare sentrale fellesverdiar.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader og går mot bevilgningen på post 73 Istandsetting av dyrket jord. Disse medlemmene vil stemme mot bevilgningen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil videre redusere post 77 med 6 mill. kroner og post 78 med 1,3 mill. kroner. Disse medlemmene fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine tidligere merknader om « Godt Norsk »-strategien, og går inn for å redusere bevilgningene til konkurransestrategier for norsk mat med kr 20.000.000.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       Komitémedlemen frå Kristeleg Folkeparti syner til at løyvingane under konkurransestrategien for norsk mat står noko i kontrast til løyvingane til ordinær jordbruksproduksjon og vil derfor gjere framlegg om å redusere post 78 med 5 mill. kroner. Denne medlemen gjer slikt framlegg:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet fremmer forslag om reduserte rammer. Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 1142 Miljø- og næringstiltak i skogbruket

       Det er framlegg om ei løyving på kr 103.769.000.

       Komitéfleirtalet, medlemene frå Senterpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti, støtter opp om at det vert lagt vekt på å halde oppe aktiviteten i skogen. Derfor er det viktig at det også frå det offentlege vert lagt til rette for oppbygging av ny skog gjennom langsiktige skogkulturtiltak. For å auke aktiviteten må det offentlege vise større vilje til å satse på framtidsskogen og dermed auke løyvingane til dei langsiktige investeringane. Dette er investeringar som generasjonane etter oss, om 80-100 år, vil få nytte av. Det er oppbygging av ein ressurs som gjev grunnlag for verdiskaping og arbeidsplassar når oljeinntektene tek slutt. Satsinga på ny skog er også eit godt miljøtiltak for å binde frigjort CO₂ og dermed nå måla i klimapolitikken. Sterkare satsing på skogen er også eit godt bidrag for å styrke aktiviteten og sysselsetjinga på fastlandet.

       Komitémedlemene frå Arbeidarpartiet er samd i at det skal leggjast vekt på å halde oppe aktiviteten i skogen. Derfor er det viktig at det frå det offentlege, og frå næringa og utøvarane i næringa, vert lagt til rette for oppbygging av ny skog gjennom langsiktige skogkulturtiltak. Desse medlemene er difor samd med departementet i at dei ulike verkemidla retta mot ressursforvalting og verdiskaping i skogbruket må sjåast i samanheng. Det er nå særleg viktig at næringa syter for aktiv bruk av dei midla som vert avsett over skogavgiftsordninga, og det er også svært viktig at næringa i tida framover er aktiv i høve til dei store beløpa som vert løyvd over bygdeutviklingsfonda både sentralt og lokalt. Etter desse medlemene si vurdering bør det vere ei rad gode prosjekt i skogbruket som kan gjennomførast med støtte frå BU-midla slik regelverket nå vert utforma.

       Desse medlemene vil også peike spesielt på at det er viktig å auka verdiskapinga frå skogbruket i skogreisingsstrøk. Det er naudsynt med auka satsing på dette både frå styresmaktene si side og frå næringa sjølv.

       Komitémedlemene frå Senterpartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti vil også peike på at det er viktig at støttetiltaka til skogreisingsområda vert halde oppe.

       Desse medlemene viser til at utfordringa er å snu den negative utviklinga som har vore dei siste åra, slik at investeringane kjem opp på det nivået ein hadde rundt 1990. Målet som vart satt opp gjennom St.meld. nr. 18 (1984-1985) Næringspolitikken i skogbruket og som seinare vart støtta i St.prp. nr. 8 (1992-1993) Landbruk i utvikling, må leggjast til grunn for skogpolitikken i åra som kjem.

       Fleirtalet, alle med unntak av medlemen frå Framstegspartiet, har merka seg at Statens skogfrøverk vert overført til Det norske Skogselskap med verknad frå 1. januar 1996. Ei sikker frø- og planteforsyning er viktig, og derfor vil ein streke under viktigheita av at dette vert sikra gjennom avtalar, slik at ein får frø som høver for heile landet. Det er ei stor miljøoppgåve å vera sikker på at det frøet ein får, arvemessig er tilpassa det område der frø- og plantemateriellet skal nyttast.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil styrke tilskuddene til langsiktige investeringer og næringstiltak i skogen med 6 mill. kroner.

       Disse medlemmene viser til brev til komiteen fra Landbruksdepartementet 16. november 1995. Det går her fram at departementet tar sikte på å fremme forslag om at eiendom og bygninger ved Statens skogfrøverk skal selges til Det norske Skogselskap til en pris av 1,8 mill. kroner. Departementet tar videre sikte på å foreslå at tilsvarende beløp kan benyttes til ressurs- og miljøtiltak i skogbruket (post 76). Disse medlemmene vil i samråd med departementet på denne bakgrunn foreslå at kap. 1142 post 76 reduseres med 1,8 mill. kroner.

       Disse medlemmene fremmer følgende forslag:

       Komitémedlemene frå Senterpartiet kjem med forslag om å auke kapittel 1142 post 71 Tilskott til langsiktige investeringar og næringstiltak i skogbruket med 80 mill. kroner.

       Desse medlemene gjer slikt framlegg:

       Desse medlemene støtter framlegget frå Arbeidarpartiet subsidiært.

       Komiteens medlemmer fra Høyre ser investeringene i langsiktige tiltak i skogbruket som viktige for fremtidig verdiskaping og ser det som uheldig å redusere disse slik St.prp. nr. 1 foreslår. Disse medlemmene vil derfor foreslå å øke post 71 med 50 mill. kroner og fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti en rekke ganger har påpekt at de betydelige midlene som er bevilget til bygging av skogsbilveier har stått i strid med viktige miljømål. For eksempel har erosjonsfaren økt og barskogvernet har blitt svekket. Dette medlem er på denne bakgrunn tilfreds med at Regjeringen la opp til å kutte i støtten til skogsbilveier.

       Dette medlem vil peke på at departementet i proposisjonen legger vekt på at det i utformingen og praktiseringen av støtteordningene i skogbruket er lagt vekt på å finne løsninger som kombinerer næringsvirksomhet med hensynet til biologisk mangfold, landskap, kulturminner og friluftsliv. Dette medlem mener et helt sentralt virkemiddel for å ivareta disse hensynene er økt manuell drift i skogbruket. Dessverre har denne formen for drift blitt diskriminert gjennom at skogsmaskiner er fritatt for investeringsavgift, mens manuell drift har vært pålagt både investeringsavgift og langt høyere arbeidsgiveravgiftbelastning. Nå legger Regjeringen opp til å gi fritak for investeringsavgift også for motorsager, men dette er neppe tilstrekkelig. Skal manuelle driftsformer bli konkurransedyktige, må investeringsavgiften innføres på skogsmaskiner.

       For å bidra til at hensynene til biologisk mangfold, landskap, kulturminner, friluftsliv og skogspleie ivaretas bedre, vil dette medlem omdisponere den del av bevilgningen over post 71 som går til skogsbilveier - 5 mill. kroner - fra dette formålet til nyplanting, transportstøtte og ungskogpleie. Dette medlem legger til grunn at de 5 mill. kroner som bevilges til skogsbilveier, ikke brukes til dette formålet, men målrettes til nyplanting, transportstøtte og ungskogpleie. Dette medlem vil også bidra til de nevnte hensynene ved å øke bevilgningene til ressurs- og miljøtiltak over post 76 med 5 mill. kroner.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       Komiteen sin medlem frå Kristeleg Folkeparti vil understreke at miljø- og næringstiltak i skogbruket er ei langsiktig satsing med tanke på seinare avkasting. Denne medlemen er ikkje samd i den sterke reduksjonen departementet gjer framlegg om på dette kapitlet. Denne medlemen gjer derfor framlegg om å auke løyvinga på post 71 med 20 mill. kroner. Denne medlemen gjer slikt framlegg:

       Denne medlemen støtter framlegget frå Arbeidarpartiet subsidiært.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til at skogbruket er en næring som forholder seg til et internasjonalt og konkurranseutsatt marked og kan lettere mestre overgang til et system uten støtteordninger.

       Dette medlem vil hevde at næringen selv må stå ansvarlig for utgifter knyttet til næringsutøvelse og fremmer følgende forslag:

Kap. 1145 og 4145 Jordskifteverket

       Det er framlegg om ei løyving på kr 109.102.000 på kap. 1145 og kr 6.670.000 på kap. 4145.

       Komiteen er merksam på at det i framtida vil vera stort behov for jordskiftetenester innan landbruk, vegutbygging og større arealomdisponeringar som t.d. Gardermo-utbygginga. I tillegg vil den nye reindriftslova ha behov for styrka kompetanse på dette feltet i jordskifteverket. Komiteen meiner derfor det er naudsynt med eit offensivt jordskifteverk.

       Komiteen er klår over at gjennomsnittsalderen på avslutta saker ennå er høg. Lang ventetid er uheldig når det er behov for rask omstilling i eigedoms- og bruksrettstilhøva. Komiteen har merka seg at departementet derfor har lagt inn ei auke på om lag 10 mill. kroner i høve til førre budsjett.

       Komiteen meiner det er viktig å få ned behandlingstida på sakene, helst til 1-2 år, for å få fastlagt uklare rettstilhøve og redusera driftskostnadene i arealbasert næringsutøving.

       Komiteen syner elles til den nyleg framlagde Ot.prp. nr. 9 (1995-1996) Om lov om endringar i jordskiftelova. Komiteen vil koma tilbake til gebyrendringar på kap. 4145 post 01 etter at denne lovproposisjonen er handsama. Komiteen vil derfor redusere denne posten med 1 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine generelle merknader om behovet for en bedre budsjettbalanse. Disse medlemmene går inn for å redusere post 01 med 2 mill. kroner og post 11 med 3 mill. kroner og fremmer følgende forslag:

Kap. 1146 og 4146 Norsk institutt for jord- og skogkartlegging

       Det er framlegg om ei løyving på kr 48.434.000 på kap. 1146 og kr 8.746.000 på kap. 4146.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet fremmer forslag om reduserte rammer.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 1148 Naturskade - erstatning og sikring

       Det foreslås bevilget kr 45.500.000.

       Komiteen viser til at naturskader medfører store belastninger for de som blir berørt i tillegg til de materielle tap. Derfor er det viktig at erstatningssystemet er utformet slik at det gir mest mulig lik behandling.

       Komiteen viser til at « Flomskadeproposisjonen », St.prp. nr. 2 (1995-1996), går lenger enn naturskadeloven krever hva angår statlig dekning av naturskader. Komiteen viser ellers til at de respektive partier vil gi sine merknader i innstillingen til proposisjonen.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti forutsetter at Regjeringen kommer tilbake med de nødvendige lovendringer for å tilpasse loven med praksis.

       Komiteens medlem fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til de store naturskadene en har hatt siste året. Det forteller oss at vi bor i et værhardt land, der naturkreftene kan få overtaket. Ut fra dette mener disse medlemmene at staten må ta større del av kostnadene ved å sikre områder mot naturskader.

       Disse medlemmene er enig i at en i budsjettet for 1996 ikke skal dekke unormalt høyt etterslep av ikke utbetalte erstatninger fra 1995, da det kommer som egne bevilgninger.

       Disse medlemmene viser til Innst.S.nr.224 (1994-1995). Regelverket for naturskade og avlingsskade må etter disse medlemmenes syn gjennomgås og endres. Slik reglene er i dag når det gjelder egenandeler, slår det urimelig hardt ut, særlig for de som har store skader.

       Disse medlemmene viser til det behov for bevilgninger til sikring som Landbruksdepartementet dokumenterer i brev av 31. oktober 1995 til komiteen. Med dagens bevilgningsnivå vil det gå lang tid før det dokumenterte behov for sikring er dekket. Disse medlemmene fremmer derfor forslag om økning av bevilgningen på kap. 1148 post 70 med 5 mill. kroner. Disse medlemmene fremmer slikt forslag:

Kap. 1150 og 4150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.

       Det foreslås bevilget kr 11.927.869.000 på kap. 1150 og kr 132.800.000 på kap. 4150.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, har merket seg at inntektsutviklingen i landbruket viser en økning med 7,1 % fra 1993 til 1994. Disse tallene fremkommer ved den måle- og beregningsmetode som er vedtatt av Stortinget og som var godkjent av partene under årets jordbruksoppgjør. Fra 1990 til 1994 har inntektsveksten vært på 16 % ifølge den samme Totalkalkylen. Det har i samme periode vært en positiv utvikling i næringen med økning i totalproduksjonen og jordbruksarealet. Samtidig kan det vises til en reduksjon av kostnader og forurensning fra jordbruket. Den økte satsing på kvalitetsarbeid og eksport begynner å vise resultater. For næringsmiddelindustrien er det også viktig med lavere råvarepriser slik at konkurransekraften bedres.

       Flertallet mener dette viser at en er på rett vei i forhold til de mål som ble trukket opp ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 8 (1992-1993) Landbruk i utvikling.

       Komitémedlemene frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at dei to partia stemte imot jordbruksoppgjøret 1995-96 da St.prp. nr. 61 (1994-1995) var oppe til handsaming i Stortinget våren 1995. Innhaldet i proposisjonen braut så med Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti si landbrukspolitiske haldning når det gjaldt inntektsutvikling, struktur, marknadsordningar og internasjonaliseringa av mathandelen at partia fann det rett å markere dette med å stemme imot den avtale Norges Bondelag og staten hadde vorte samde om.

       Det viser seg at bonden si inntektsutvikling ut frå resultata som Norsk institutt for landbruksøkonomisk forsking har lagt fram for 1994, har vore ein inntektsnedgang på 16.400 kroner pr. årsverk i høve til året før. Familien si arbeidsforteneste pr. årsverk vart 89.000 kroner. Ut frå rammene som vart sett i jordbruksoppgjøret for 1995-96, er det grunn for å frykte at inntektsutviklinga vil halde fram og gå i negativ lei. Faren med den økonomiske utviklinga Regjeringa og stortingsfleirtalet legg opp til er svekking av busetjinga i distrikta.

       Desse medlemene har merka seg at ein vil vurdere spørsmålet om å etablere eit system med omfordeling av mjølkekvotar i neste års jordbruksoppgjer. Desse medlemene er mot eit system basert på omsette mjølkekvotar.

       Komitémedlemene frå Senterpartiet er ikkje samd i at ein vilkårslaust set som mål at matprisane skal ned mot nivået i våre naboland. For det fyrste veit ein ikkje kvar det nivået ligg. For det andre må ein taka omsyn til at vi dyrkar jorda i eit land som sett ut ifrå dei naturgjevne tilhøva er tungdrive. Vi har til dels vekslande, hardt klima. I tillegg vert avstandane store.

       Desse medlemene syner til at norske bønder produserer mat av god kvalitet. Vi er av dei land i verda som har dei høgste offentlege avgifter både på produksjonsmidlar og på mat.

       Desse medlemene meiner dette er faktorar som gjer det vanskeleg å konkurrera på pris med våre naboland.

       Desse medlemene vil peike på at investeringane i landbruket over Landbrukets utviklingsfond (LUF) på ein best mogleg måte må sikre landbruket som næring framover. Derfor er det også viktig med arbeidsplassar knytta til tilleggsproduksjonar.

       Desse medlemene vil peike på det kapitalslitet ein i dag har i tradisjonelt landbruk. Det verkar ofte urimeleg når ein får avslag på søknad om offentlege midlar for å investere til å halde ved lag bygningsmassen for tradisjonelt jordbruk utan at produksjonskapasiteten vert auka, samstundes som det er overflod av midlar til utviklingstiltak. Desse medlemene meiner at ramma for investeringar i tradisjonelt landbruk burde ha vore større.

       Desse medlemene meiner at Landbruksdepartementet må vera aktive for å sikre næringsinteressene til dei som nyttar utmarka som beite. Slik rovviltforvaltinga vert praktisert, går det i mange områder for hardt ut over beitefeet, og det svekkjer næringsgrunnlaget i mange bygder. Ei slik utvikling må Landbruksdepartementet vera med å motarbeida.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti vil redusere bevilgningen til Landbrukets Utviklingsfond over post 50.01 med kr 100.000.000 til kr 366.300.000. Disse medlemmene fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til tidligere merknader i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 8 (1992-1993) og i senere budsjettinnstillinger. Disse medlemmene foreslår med bakgrunn i dette en mer lineær fordeling av produksjonstilskudd og årsverkstilskudd. Disse medlemmene går inn for å redusere post 73 med 100 mill. kroner, post 74 med 300 mill. kroner, post 76 med 100 mill. kroner og post 78 med 100 mill. kroner.

       Disse medlemmene fremmer følgende forslag:

       Komitémedlemen frå Kristeleg Folkeparti syner til sine merknader i Innst.S.nr.200 (1994-1995), der denne medlemen gjekk inn for å tilrå eit framforhandla resultat m.a. i respekt for organisasjonane sin forhandlingsrett. Denne medlemen legg til grunn ein landbrukspolitikk i tråd med det Kristeleg Folkeparti gav uttrykk for i Innst.S.nr.92 (1992-1993) og i innstillingane til jordbruksoppgjeret etter den tid.

       Denne medlemen ser det som viktig at ein ved jordbruksoppgjera tek omsyn til dei mindre einingane og at det vert lagt til rette for familiebruk som har arbeidsintensiv produksjon. Denne medlemen syner til resultata frå Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning for inntektsåret 1994, som viser ein reduksjon i inntekta pr. årsverk. Denne medlemen ser ei slik utvikling som svært uheldig både for jordbruket som næring og for målsetting om busetting og sysselsetting over heile landet. Denne medlemen er også ottefull for rekrutteringa til landbruket dersom ei slik utvikling får halde fram. Denne medlemen meiner omsynet til matvaretryggleiken og produksjon i økologisk balanse må tilleggast stor vekt.

       Denne medlemen har merka seg at omsynet til prisane på matvarer i nabolanda ofte er nytta som argument. Etter denne medlemen sitt syn kan redusert moms på matvarer vere eit godt element for å nå målsettinga om lågare matvareprisar. I tillegg vil denne medlemen peike på at nivået på matvareprisane varierer svært mykje mellom dei ulike forretningane og matvarekjedene. Denne medlemen meiner norsk matproduksjon har svært god kvalitet, og med det eit godt utgangspunkt for å nå målsettinga om eit robust landbruk. Denne medlemen er oppteken av at dei investeringane som vert gjort gjennom Landbrukets utviklingsfond (LUF) er med på å sikre landbruket som næring i åra framover.

       Denne medlemen vil peike på at dersom utmarka skal kunna takast betre i bruk som beite, må det leggast til grunn ei rovviltforvalting som ivaretek omsynet til beitefeet.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til behandlingen av St.prp. nr. 8 (1992-1993) og til tidligere merknader avgitt ved behandling av de årlige jordbruksavtaler. De enorme overføringer fra lønnsmottakere og forbrukere til landbruket tilsier en sterk omlegging av en overføringspolitikk som hittil har virket mot sin hensikt og som bidrar til å svekke næringens konkurranseevne.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 1151 Til gjennomføring av reindriftsavtalen

       Det er framlegg om ei løyving på kr 77.000.000.

       Komitéfleirtalet, alle med unntak av medlemen frå Framstegspartiet, ser på reindriftsavtalen som eit verkemiddel for å tilpasse reintalet til beiteressursane samstundes som den sikrar utøvarane i næringa eit rimeleg innkome av drifta.

       Fleirtalet har merka seg at reintalet i Finnmark syner ein nedgang, men fleirtalet meiner framleis det er viktig å arbeide vidare med reduksjon av reintalet i dei distrikta der nedbeitinga er størst, for å få balanse i høve til beitegrunnlaget.

       Fleirtalet ser det som positivt at næringa si inntening syner betring dei seinare åra ved auke i produksjonsinntekter og statstilskot, samstundes som kostnadene er om lag uendra.

       Fleirtalet har merka seg at ein framleis må rekne med kostnader som følgje av radioaktivt nedfall etter Tsjernobyl-ulukka.

       Fleirtalet meiner det er viktig å sjå verkemidla i reindriftsavtalen i samanheng med Omstillingsprogrammet for Indre Finnmark.

       Fleirtalet syner elles til handsaming av reindriftsavtalen for 1995/96 og avtalen for 1996/97 som kjem til handsaming i vårsesjonen.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til årets reindriftsavtale, der partene var enige om et prøveprosjekt for reduksjon og tilpasning av reinbestanden i Indre Finnmark gjennom nedslakting av produksjonsdyr som ikke holder kvalitetsmål (nedre vektgrense). Prøveprosjektet er ennå ikke avsluttet og evaluert.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til merknader senere år og Stortingets behandling av reindriftsmeldingen. Det fremmes derfor forslag til nedskjæringer i tråd med dette.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 1161 Statskog SF - forvaltningsoppgaver

       Det foreslås bevilget kr 22.737.000.

       Komiteen har merket seg at det foreslås en reduksjon i bevilgningene i forhold til B.innst.S.nr.III (1994-1995) på kr 3.763.000. Reduksjonen skyldes i hovedsak en omlegging av refusjonsordningen for Fjellstyrene hvor det i 1995 ble gitt en ekstrabevilgning. Komiteen vil peke på behovet for et tilfredsstillende tilsyn, og at dette dekker de aktuelle områder.

       Komiteen ser det som positivt at Statskog SF i 1994 hadde et driftsresultat før skatt på 30,3 mill. kroner. Komiteen har merket seg at det i regnskapet for 1994 er utgiftsført 12,5 mill. kroner til satsing på ny næringsvirksomhet i distriktene. Komiteen ser dette som positivt og forutsetter at slik satsing primært skal bidra til ny næringsvirksomhet. Komiteen vil peke på at Statskog SF med sin relativt sterke posisjon har en viktig rolle i fremtidig verdiskaping i distriktene, men vil understreke at slik satsing må skje på en måte som ikke kan oppfattes som konkurransevridende.

       Komiteen ser det i denne sammenheng som viktig at den nye organisasjonsmodellen for Statskog SF ivaretar de nødvendige skiller mellom forvaltningsoppdrag og forretningsdrift.

       Komitéfleirtalet, medlemene frå Senterpartiet, Høgre, Kristeleg Folkeparti og Framstegspartiet, vil peike på at det oppstår ofte vanskar når staten bandlegg private areal ved utbygging eller fredingsvedtak. Her må staten ved Statskog SF vise større vilje til makeskifte med dei grunneigarane som får sine areal nedbygd eller bandlagt.

       Fleirtalet gjer slikt framlegg:

       Regjeringa vert oppmoda til å gå meir aktivt inn for å løyse arealspørsmål ved makeskifte der staten bandlegg private areal ved utbygging eller fredingstiltak. »

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil understreke at både statlige og private interesser som står bak inngrep i dyrka mark, må være forplikta til å sette i stand midlertidig brakklagt dyrka mark og eventuelt bidra til makeskifte slik at samla dyrka areal blir opprettholdt.

       Komitémedlemene frå Senterpartiet viser til ordninga med refusjon for oppsyn i statsallmenning.

       Desse medlemene meiner det er viktig at det lokale oppsynet og den lokale fjellforvaltninga ikkje vert svekkja. Midlar til oppsyn i statsallmenningane er fastlagt i fjellova med 50 % dekking av utgiftene. For å sikre at det lokale fjelloppsynet vert halde ved lag, gjer desse medlemene framlegg om å auke post 75 Oppsyn i statsallmenningar med 0,5 mill. kroner.

       Desse medlemene gjer slikt framlegg:

Kap. 2411 Statens Landbruksbank

       Det foreslås bevilget kr 115.173.000.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, viser til at Landbruksbanken skal drive nærings- og bygdeutvikling, både ved å utvikle en mer konkurransedyktig landbruksproduksjon og ved utvikling av alternativ virksomhet som ikke vil kreve offentlige overføringer på sikt. Flertallet viser til at slik småskala næringsutvikling har mange fellestrekk med arbeidet hos andre aktører som driver småskala næringsutvikling; dvs. både SND, NFR, SINTEF og andre finansieringsinstitusjoner.

       Flertallet tar til etterretning at Regjeringen ikke har funnet grunn til å foreslå sammenslåing av SND og Landbruksbanken, slik statsbankutvalgets innstilling anbefaler, på det nåværende tidspunkt.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, merker seg at bevilgningene til Landbruksbanken er halvert på to år, fra 232 mill. kroner i 1994 til budsjettforslaget på 115 mill. kroner for 1996, som følge av redusert rentestøtte. Flertallet viser for øvrig til at det er naturlig med et noe lavere investeringsnivå innenfor tradisjonelt landbruk etter at investeringene i mange år har ligget høyt. Den tradisjonelle banknæringen har også fått større innpass i landbruket og tilknyttede næringsutviklingsprosjekter. Flertallet vil understreke at den nære sammenhengen mellom ulike næringer både sentralt og i Distrikts-Norge trolig vil videreføre denne utviklingen, noe som forklarer og forsvarer den relative nedtrappingen i Landbruksbankens betydning som finansieringskilde i Distrikts-Norge.

       Komitémedlemene frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti meiner ein må ta på alvor investeringsnedgangen ein har i landbruket. Den sterke nedgangen i utlånsramma i Landbruksbanken fortel at vi er inne i ei negativ utvikling både når det gjeld banken og den næringa den skal tene.

       Desse medlemene meiner at renta i banken må setjast ned. På den måten vert banken meir konkurransedyktig overfor andre finansinstitusjonar.

       Komitémedlemene frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti gjer framlegg om å sette ned renta til 7 %. Desse medlemene gjer med bakgrunn i det slikt framlegg:

       Desse medlemene viser til at dersom etterspurnaden etter investeringskapital aukar, vil dei respektive partia koma attende til å heve utlånsramma i Revidert nasjonalbudsjett våren 1996.

       Komitémedlemen frå Kristeleg Folkeparti gjer framlegg om å sette ned renta til 6 1/2 %. Denne medlemen gjer med bakgrunn i det slikt framlegg:

       Denne medlemen vil støtta framlegget frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti om å sette ned renta til 7 % subsidiært.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Høyre, viser for øvrig til B.innst.S.nr.I, hvor flertallet av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre og Venstre er enig i at det kan være grunn til å vente med ytterligere endringer innenfor statsbanksystemet til en har hatt anledning til å evaluere de endringer som allerede er foretatt.

       Komiteens medlemmer fra Høyre støtter i all hovedsak budsjettforslaget for Landbruksbanken, men peker på et generelt behov for besparelser på administrasjon og innkjøp. Disse medlemmer foreslår derfor:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet mener at aktører i landbruksnæringen skal søke finansiering i private banker, kreditt- og finansieringsinstitusjoner på lik linje med annen næringsvirksomhet.

       Dette medlem går mot bevilgningen til rentestøtte og vil stemme mot den. Dette medlem fremmer videre følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen om å foreta en avvikling av Statens Landbruksbank. Bankens portefølje søkes overdratt til andre aktører i bank- og kredittmarkedet. »

Kap. 5311 Statens Landbruksbank

       Det foreslås bevilget kr 18.951.000.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti foreslår i samråd med Landbruksdepartementet at Landbruksbankens reservefond reduseres med 4,2 mill. kroner, som overføres statskassen. Disse medlemmene presiserer at eventuelt tap på hovedstol i 1995 utover resterende kapital i reservefondet, dekkes av Landbruksbankens tapsfond.

       Disse medlemmene fremmer følgende forslag:

       Landbruksbankens reservefond reduseres med kr 4.200.000, som overføres statskassen. »

Kap. 2472 Statens kornforretning

       Det foreslås bevilget kr 9.000.000.

       Komiteen viser til at budsjettforlaget i forhold til B.innst.S.nr.III (1994-1995) er økt fra 5 mill. kroner til 9 mill. kroner.

       Komiteen har merket seg at økningen er knyttet til de nye forvaltningsoppgaver Statens kornforretning er tillagt som følge av omlegginger i det tollbaserte grensevernet, RÅK-ordningen og andre handelsordninger.

       Komiteen viser til at det fortsatt er Statens kornforretning som skal sikre avsetning i markedet for norskprodusert korn. Komiteen sier seg enig i målsettingen med den nye kornordningen som er å skape en mest mulig kostnadseffektiv og rasjonell kornomsetning.

       Komiteen har merket seg at Statens kornforretning har ansvaret for å videreføre nødvendige tiltak for beredskapslagring og sikker forsyning av korn, matmel og kraftfôr på det norske markedet.

Kap. 4170 Statkorn Holding

       Det foreslås bevilget kr 338.000.000.

       Komiteen har merket seg at det langsiktige lån på 338 mill. kroner som ble bevilget til Statkorn Holding A/S, forutsettes tilbakebetalt 31. desember 1996.

       Komiteen viser til at den kapital staten hadde i forretningsdelen i det tidligere Statens kornforretning med tilhørende datterselskaper og Stormøllen A/S, er overført det nye Statkorn Holding A/S til en verdi av 1,488 mrd. kroner.

       Komiteen syner til B.innst.S.nr.8 Tillegg nr. 1 (1994-1995) Omdanning av Statkorns forretningsvirksomhet til statseid aksjeselskap og eigarmessig samordning med Stormøllen A/S. Det har skjedd ei stor omstrukturering innafor korn- og mjølomsetnaden der dei statlege selskapa har vore aktive aktørar. Komiteen vil be om ein gjennomgang av Statkorn Holding A/S etter fyrste driftsår, der Regjeringa kjem attende til Stortinget i eigna form med ei vurdering av økonomien og framtidig strategi for selskapet.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet mener egenkapitalen må fastsettes ut fra den virksomhet som skal drives i fremtiden og ikke ut fra opptjente midler etter 67 års monopolvirksomhet. Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 5651 Aksjer i selskaper under Landbruksdepartementet

       Det er framlegg om ei løyving på kr 35.105.000.

       Komitéfleirtalet, medlemene frå Senterpartiet, Høgre, Kristeleg Folkeparti og Framstegspartiet, syner til at Statkorn Holding A/S er ein aktør i marknaden når det gjeld import, kjøp og sal av norsk korn og kornvarer. Fleirtalet syner vidare til at bokført kapital i Statkorn Holding A/S utgjer nær 1,5 mrd. kroner og finn det rimeleg at selskapet betaler avkasting på kapitalen. Fleirtalet gjer derfor framlegg om at løyvinga vert auka med 250 mill. kroner. Fleirtalet gjer slikt framlegg:

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at da Statkorn Holding ble etablert, ble det gjennomført en omfattende verdivurdering av alle aktiva. Egenkapitalen ble også vurdert av frittstående konsulenter mot andre konkurrerende selskaper. Statkorn antas å måtte betale 135 mill. kroner i prisutjevning til staten. Bokført egenkapital ved konstitueringen var på 900 mill. kroner og ikke 1,5 mrd. kroner som er et beløp som bygger på verdivurdering av aktivasiden.

       Etter disse medlemmenes syn må utbyttepolitikken for et aksjeselskap være ut fra aksjelovens krav, og bygge på årsresultatet etter pålagte avsetninger, reservefond og skatt.

       Etter disse medlemmenes mening vil det være vanskelig for et selskap før årsoppgjøret foreligger å bli pålagt et utbytte på 250 mill. kroner. Dette kan bare ha én hensikt, nemlig å svekke selskapet økonomisk.

       Disse medlemmene er enige i Regjeringens framlegg. Disse medlemmene fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det er rom for å ta ut utbytte av den kapitalen som finnes i Statkorn Holding A/S. Dette medlem vil øke bevilgningen med 47,3 mill. kroner, og eventuelt komme tilbake til ytterligere endringer i forbindelse med salderingen.

       Dette medlem fremmer følgende forslag: