B.innst.S.nr.8 Tl.02 (1995-1996)
Innstilling fra næringskomiteen om støttetiltak for fiskerinæringen for 1996.

KOMITEENS MERKNADER

Tilskudd til støtte av fiskeriene

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, William Engseth, Sigrun Eng, Ulf Guttormsen, Gunnar Halvorsen, Inger Lise Husøy, Astrid Marie Nistad og Einar Olav Skogholt, fra Høyre, lederen, Kristin Krohn Devold og Dag C. Weberg, viser til St.prp. nr. 1 (1995-1996), kap. 1040 hvor hovedmålet mellom staten og Norges Fiskarlag er trukket opp hva angår gjennomføring av fiskeriavtalen:

       Flertallet har merket seg at Regjeringen i en periode har gått inn for en gradvis nedtrapping av den direkte statsstøtten til fiskerne i tråd med målsettingen i Hovedavtalen av 1964 og utviklingen i fiskeristøtten slik den framgår av den grafiske framstillingen på s. 6 i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 8 (1995-1996).

       Flertallet har videre merket seg at Norges Fiskarlag i brev av 17. november 1995 la fram et støttekrav for 1996 på 250 mill. kroner og at statens tilbud var på 70 mill. kroner når bruddet i forhandlingene kom den 23. november.

Fiskerinæringa de senere åra og utsiktene for 1996

       Flertallet vil peke på at budsjettnemnda sine lønnsomhetsundersøkelser for de seinere åra viser store variasjoner i arbeidsgodtgjørelse og lønnsevne fra ulike fiskeri- og fartøystørrelser. Tallene for 1994 viser at arbeidsgodtgjørelse og lønnsevne pr. årsverk har øket sterkt sammenlignet med 1993, og tallene for 1994 viser at lønnsevnen nå er høyere enn arbeidsgodtgjørelsen.

       Fangstutviklinga for perioden 1991-1995 har økt fra ca 2 mill. tonn rund vekt til ca 2,5 mill. tonn i 1995. Kvantumsutsiktene for 1996 synes å bli på samme nivå som i 1995, samtidig har førstehåndsverdien for perioden 1991-1995 økt fra ca 6 mrd. kroner til 8,2 mrd. kroner i 1995.

       Flertallet vil videre fremheve at eksportverdien av fisk og fiskeprodukter (eksklusive oppdrettsfisk) blir 4,6 % høyere i 1995 sammenlignet med samme periode i 1994.

Støttetiltak for 1995

       Når det gjelder støttetiltak for 1995, så har flertallet merket seg at det pr. 1. oktober er utbetalt ca 114 mill. kroner og at det gjenstår ca 27 mill. kroner av det totale beløp på 146 mill. kroner for 1995.

Om forslag til støttetiltak

       Flertallet har merket seg de begrunnelser og argumenter som er lagt til grunn for partenes krav og tilbud.

       Flertallet mener at partenes ønske om at lønnsomheten i fisket skal komme opp på et nivå som gjør det mulig å unngå alle støtteordninger langt på vei er oppnådd.

       Flertallet er derfor enig i at de statlige støtteordninger til fiskerinæringa de senere årene er kommet ned på et så lavt nivå, at næringen karakteriseres som tilnærmet subsidiefri, og at lønnsomheten i fiskeflåten nå er på et høyt nivå og er forventet å bedre seg ytterligere for 1995 og 1996.

       Flertallet har også merket seg at regnestykkene som Norges Fiskarlag legger til grunn for sitt krav i de årlige forhandlingene vil kunne føre til et samlet « overskudd » i næringen sett under ett på nesten 400 mill. kroner og at dette svarer til en bedring på ca 700 mill. kroner sammenlignet med laget sine utregninger i forhandlingen for fiskeriavtalen for 1995.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil understreke den viktige betydning fiskerinæringen har for sysselsetting, bosetting og næringsutvikling.

       Med dette som utgangspunkt er det viktig at rammen for fiskeriavtalen er av en slik størrelse at det gir rom for at de distriktspolitiske og fiskeripolitiske målsettingene kan videreføres, samtidig som målsettingen om en subsidiefri næring opprettholdes.

       Ut fra en samlet vurdering mener disse medlemmer at en ramme på 70 mill. kroner for 1996 vil ivareta de behov som er tilstede for å videreføre de ordninger som ligger i avtalen for 1995 og vil fremme forslag om det.

       Disse medlemmer forutsetter at partene kommer sammen for å finne fram til en fordeling av rammen.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Peter Angelsen, Syver Berge og Unn Aarrestad, fra Sosialistisk Venstreparti, Reidar Johansen, og fra Kristelig Folkeparti, Lars Gunnar Lie, vil understreke den store betydning fiskerinæringen både nå og i et historisk perspektiv har for bosettingen langs kysten. Støtten til næringen har derfor i tillegg til de næringspolitiske hensyn også vært begrunnet ut fra distriktspolitiske målsetninger for næringen. Disse medlemmer mener det er viktig at de distriktspolitiske målene ved utformingen av fiskeripolitikken fortsatt må stå sentralt. Fiskeflåten har ikke tilgang til de statlige distriktspolitiske virkemidlene, bl.a. SND, som er stillet til rådighet for landbasert næringsliv. Disse medlemmer mener derfor at det fortsatt bør iverksettes tiltak over fiskeriavtalen som er viktig ut fra hensynet til fiskerisamfunnene og næringen.

       Disse medlemmer viser dessuten til det store behovet det er for fornying av fiskeflåten og at næringen mangler egenkapital til å makte denne store oppgaven. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til de respektive partiers forslag om bedring av finansieringsordningene som ble fremmet i B.innst.S.nr.8 (1995-1996).

       Disse medlemmer viser til at støtten til fiskerinæringen er bygget ned over få år, fra 1.125 mill. kroner for 1990 da kvotene i torskefiskeriene var på det laveste, til 120 mill. kroner for 1995. Disse medlemmer har merket seg at inntektsutviklingen i fiskeriene har hatt en positiv utvikling i tråd med økningen i kvotene for de viktigste fiskeriene. Disse medlemmer har også merket seg at støtten for inneværende år i hovedsak er fordelt på garantilott, føringstilskudd, drift av lineegnesentraler og tilskudd til selfangst. Disse medlemmer viser til uttalelse fra Norges Fiskarlag der det er understreket at det ikke har vært gitt generell drifts- eller inntektsstøtte til fiskeflåten etter 1993 og at Norges Fiskarlag heller ikke har krevd slik støtte for 1996.

       Disse medlemmer er tilfreds med at det har vært en klar forbedring av den økonomiske situasjonen for næringen som helhet etter kriseåret 1990. Lønnsomhetsberegningen viser imidlertid at det fram til 1994 har vært en betydelig forskjell i lønnsomhet mellom de ulike fartøygruppene og beregningene viser også at det er de minste fartøyene som kommer dårligst ut. Disse medlemmer viser til at viktige sesongfiskerier som Lofotfisket og vårtorskefisket i Finnmark delvis har slått feil de to siste årene - og da spesielt 1995. Dette har sammenheng med vandringsmønster for fisken og derav lite tilgjengelig fangst på de tradisjonelle fiskefeltene. Denne situasjonen har ført til at kvoter er overført fra kystflåten til den havgående flåten. Disse medlemmer har merket seg at Norges Fiskarlag har tatt opp spørsmålet om innføring av « kvotebank-system » og at dette skal utredes i samarbeid med myndighetene. Et slikt system bør etter disse medlemmer sitt syn vurderes for å skape grunnlag for bedre inntjening for kystflåten.

       I tillegg til det feilslåtte fisket for deler av flåten, har prisnedgang i markedene i løpet av året skapt en vanskelig økonomisk situasjon for mange fiskemottak, og som følge av det begrensete avsetningsmuligheter for fiskefangster i enkelte områder. Med bakgrunn i denne situasjonen mener disse medlemmer det ikke er tilfredsstillende at staten brøt forhandlingen om støttetiltak på det nivå som er fremmet i proposisjonen, uten å redegjøre nærmere for den økonomiske situasjonen for de mindre fartøyene og konsekvensene av situasjonen i markedene.

       Disse medlemmer viser til redegjørelse fra Norges Fiskarlag om at kravet ved starten av forhandlingene på 250 mill. kroner inneholdt midler til langsiktige tiltak i flåten og at dette ble frafalt under forhandlingene. Disse medlemmer har merket seg at Norges Fiskarlag krever tiltak innenfor de samme områdene som i år og at Fiskarlaget hadde redusert sitt krav til 115 mill. kroner da det ble brudd i forhandlingene.

       Disse medlemmer viser til brev fra Fiskeridepartementet av 12. desember 1995 angående oversikt over gjenstående likviditetslån for fiskeflåten. I brevet fremkommer det at pr. 30. november 1995 gjenstår 292 løpende likviditetslån på til sammen kr 20.203.435. Disse medlemmer viser til at deler av kystflåten er i en vanskelig økonomisk situasjon, og ber departementet vurdere nedskriving av lånene.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti vil understreke den store betydning garantilotten har som sikkerhetsnett for fiskerne ved svikt i fisket. Gjennom de senere årene har svikten spesielt rammet de mindre fartøyene. Disse medlemmer vil også understreke den positive betydning føringstilskuddet har for avsetningen av fangstene for de mindre fartøyene ved godt fiske under sesongfiskeriene. Føringstilskuddet gir også bedre muligheter for fordeling av råstoffet mellom fiskeindustribedriftene, og mellom regioner. Dette medvirker således til utjevning av sesongsvingninger og stabiliserer sysselsetting. Disse medlemmer vil også understreke behovet for midler til lineegnersentraler og til selfangst. Disse medlemmer viser dessuten til den vanskelige markedssituasjonen, spesielt for filetindustrien, og behovet for innsats for å bedre denne situasjonen.

       Disse medlemmer vil med bakgrunn i dette foreslå en økning i bevilgningen til støttetiltak for fiskerinæringen i 1996 med 45 mill. kroner ut over forslaget fra Regjeringen. Disse medlemmer forutsetter at Norges Fiskarlag deltar i forhandlinger om fordeling av midlene på de enkelte tiltak.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at grunnlaget for de årlige fiskeriavtalene er den hovedavtalen mellom staten og Norges Fiskarlag som ble inngått i 1964. Disse medlemmer understreker at målet var økt lønnsomhet i fiskerinæringen og en inntekt til fiskerne på linje med andre yrker, slik at næringen innen rimelig tid kunne unngå alle støtteordninger.

       Disse medlemmer viser til Regjeringens påpekning av at næringen nå er tilnærmet subsidiefri. Disse medlemmer viser videre til den nedbyggingen av fiskeriavtalen som har funnet sted hvert år, fra mer enn 1 mrd. kroner i 1990 til det foreliggende forslag på 70 mill. kroner for 1996. Disse medlemmer mener målet som lå til grunn for opprettelsen av fiskeriavtalen i 1964 er nådd i løpet av 20-årsperioden, en periode som nok er noe lenger enn det som opprinnelig var forutsatt. Videre dokumenterte Statistisk sentralbyrå i Ukens statistikk av 7. desember 1995 at fiske og fiskeoppdrett var den næringen som hadde best lønnsomhet i 1994. Fiskerinæringens største økonomiske utfordring nå er ikke knyttet til fiskeriavtalen, men til arbeidet med fornyelse av flåten. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til Høyres merknader og bevilgningsforslag om dette i næringskomiteens budsjettinnstilling, B.innst.S.nr.8.

       Disse medlemmer viser til Hovedavtalens § 15 om gyldighet hvor det bl.a. heter:

       Disse medlemmer vil på denne bakgrunn forslå at fiskeriavtalen avvikles, og at avtalens sosiale ordninger (garantilott), anslått til 35 mill. kroner for 1996, legges inn under Fiskeridepartementets budsjett nytt kap. 1040 post 78 Sosiale ordninger for fiskerne. De øvrige gjenstående små budsjettposter under fiskeriavtalen, 35 mill. kroner for 1996, legges inn under Fiskeridepartementes budsjett, kap. 1050 Diverse fiskeriformål.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Fiskeriavtalen avvikles. Stortinget ber Regjeringen for fremtiden innarbeide nødvendige tiltak overfor fiskerinæringen i det ordinære statsbudsjettet. »

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til den distriktspolitiske betydning norsk fiskerinæring har, og den kraftige nedbygging av fiskeriavtalen som har skjedd i løpet av få år. Dette medlem vil særlig vise til de deler av avtalen som har omfattet tilskottsformer med betydelig sysselsettingseffekt; føringstilskott og lineegnetilskott. Garantilottordninga har vært og er et sosialt sikkerhetsnett som må videreføres på minst samme nivå som nå. På denne bakgrunn vil dette medlem foreslå å øke kap. 1040 med 45 mill. kroner og bevilges med kr 115.000.000. Dette medlem forutsetter at partene i fordelingsforhandlingene legger vekt på sysselsettingsvirkninger og garantilottordninga.

       Dette medlem viser videre til de årlige kvotefastsettelser. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis tidligere forslag om fordeling av kvotene på norsk arktisk torsk mellom tråler- og kystflåten. Dette medlem vil foreslå at kystflåten blir tildelt 72 % av årets kvote på norsk arktisk torsk og det resterende til trålerflåten. Videre vil dette medlem foreslå at fartøy under 28 fot får fiske fritt med passive redskap. Dette medlem fremmer følgende forslag:

       « Kystflåten blir tildelt 72 % av årets kvote på norsk arktisk torsk og det resterende til trålerflåten. Fartøy under 28 fot får fiske fritt med passive redskap. »

       Dette medlem viser til den vanskelige situasjonen fiskeindustrien i deler av landet er i. Fiskeindustrien har gjennom fiskeriavtalene indirekte nytt godt av betydelige pristilskott. Avviklinga av slike tilskott har gjort fiskeindustrien langt mer konkurranseutsatt uten at statlige myndigheter har gitt industrien reelle muligheter til omstilling. EØS-avtalens tollpreferanser overfor ubearbeidet råstoff har skapt en uheldig sysselsettingssituasjon. Liberalisering av lovverket i fiskerinæringa og økte muligheter for transitt av fiskeråstoff via norske havner vil forsterke denne situasjonen.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive merknader om fiskeindustrien og flåten og fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringa raskest mulig legge fram en stortingsmelding om tiltak overfor fiskeindustrien og fiskeflåten som har som mål å øke verdiskapning og foredlingsgrad i fiskerinæringa. »

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet, Øystein Hedstrøm, viser til at fortsatt høye kvoter på fiskeslag med høy verdi i 1996 vil gi gode muligheter for næringen. Derfor bør fiskeriene nå kunne stå på egne ben uten offentlig støtte.

       Dette medlem mener avvikling av særordninger og selektiv virkemiddelbruk vil gi grunnlag for en effektiv fiskerinæring som kan være konkurransedyktig.

       Dette medlem er ikke enig i at fiskeriene skal være pålagt utenforliggende politiske målsettinger gjennom en næringsavtale. Støttemidler bør ikke brukes i større grad på fiskerinæringen enn på andre næringer.

       Dette medlem vil hevde at generell virkemiddelbruk i form av lavere skatter og avgifter og fjerning av konkurranseregulerende lovverk er veien å gå for å oppnå en robust fiskerinæring. Fremskrittspartiet mener en annen organisering og struktur vil åpne for en bedret avkastning av fiskeformuen.

       Dette medlem vil på denne bakgrunn gå imot de foreslåtte støttetiltak for fiskerinæringen i 1996.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Ettergiving av lån innvilget over tidligere fiskeriavtaler

       Komiteen har merket seg at det samla kravet på Vest-Norge Fiskarlag og Norges Sildesalgslag er på om lag 4,5 mill. kroner.

       Komiteen har merket seg at partene ved avslutningen av årets forhandlinger har fremholdt at disse restlånene skal ettergis. Komiteen er enig i dette.