Lenke til Stortingets hovedside  

B.innst.S.nr.9 (1995-1996)
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 1996 vedkommende Nærings- og energidepartementet, Miljøverndepartementet m.m.


oversikt første forrige neste

II. Generelle merknader

GENERELLE MERKNADER FRA ARBEIDERPARTIET

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Breimo, Frøiland, Gaundal, Gjul, Hegna og Bekkemellem Orheim, viser til B.innst.S.nr.9 (1993-1994), til Innst.S.nr.180 (1993-1994) om petroleumsvirksomheten, og til B.innst.S.nr.I (1995-1996). Disse medlemmer viser også til Arbeiderpartiets merknader og forslag i meldingene om norsk klimapolitikk, innenlands bruk av gass og barskogvern, som Stortinget har til behandling.

GENERELLE MERKNADER FRA SENTERPARTIET

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, lederen Queseth Haarstad, Enoksen og Giil, viser til B.innst.S.nr.9 (1993-1994), til Innst.S.nr.180 (1993-1994) om petroleumsvirksomheten, og til B.innst.S.nr.I (1995-1996). Disse medlemmer viser også til Senterpartiets merknader og forslag i meldingene om norsk klimapolitikk, innenlands bruk av gass og barskogvern, som Stortinget har til behandling.

GENERELLE MERKNADER FRA HØYRE

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Fatland og Finstad, vil som et konservativt parti ta hensyn til balansen mellom en offentlig og privat sektor. Samtidig vil Høyre ta hensyn til balansen mellom generasjonene. I Norge krever begge hensyn at nivået på statens utgifter reduseres. Disse medlemmer konstaterer i den forbindelse at Regjeringen i Nasjonalbudsjettet selv anslår at statsbudsjettet ut fra et generasjonsregnskaps perspektiv burde hatt en balanse som er 10-30 mrd. kroner sterkere enn det budsjettforslag som er lagt frem. Når den økonomiske politikken ikke i tilstrekkelig grad innrettes etter en målsetting om en sunn byrdefordeling mellom generasjonene, betyr dette at vi skyver en større skattebyrde enn den vi selv er villig til å bære over på neste generasjon. Det er på denne bakgrunn disse medlemmer også i denne innstilling foreslår bevilgningsreduksjoner, stiller økte effektivitetskrav og prioriterer strengt i forhold til nye bevilgningsforslag.

       Disse medlemmer vil ellers vise til at en rekke viktige energi- og miljøpolitiske spørsmål ligger til behandling som egne saker i komiteen. Bla. gjelder dette stortingsmeldinger om bruk av naturgass i Norge, organisering av krafthandel med Sverige, melding om barskogvern og om politikk mot klimaendringer m.m. Disse medlemmer vil komme tilbake til disse saksområder i forbindelse med de aktuelle innstillinger.

       Disse medlemmer vil ellers vise til Høyres merknader og forslag i finansinnstillingen, herunder forslag om salg av aksjer eller eierandeler i Statoil A/S og Statkraft.

       Disse medlemmer vil også understreke behovet for å se energipolitiske og industripolitiske veivalg og prioriteringer i sammenheng. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til sine merknader og forslag under kap. 936 om langsiktige og robuste rammevilkår for kraftkrevende industri. Tilsvarende er det behov for å sikre offshoreindustrien og petroleumsbransjen tilstrekkelig langsiktighet og forutsigbarhet i disse industrienes arbeidsbetingelser.

       Disse medlemmer vil ellers vise til at internasjonale petroleumspolitiske utviklingstrekk, økt konkurranse om kapital og kompetanse og sokkelens modningsnivå, tilsier at statens direkte økonomiske engasjement i den enkelte lisens bør begrenses til 20-30 % og ikke høyere enn 50 %. Dette vil gi økte muligheter for å tildele mer attraktive lisensandeler i blokker hvor funnmulighetene minker i takt med sokkelens modning som petroleumsregion. I tillegg vil statens risikoeksponering reduseres i en situasjon hvor bl.a. usikkerheten omkring fremtidig oljeprisnivå har synliggjort det høye risikonivået slike investeringer representerer. Disse medlemmer vil videre peke på behovet for fleksibilitet i skattepolitiske spørsmål, bl.a. knyttet til utnyttelsen av mindre og små sattelittfelt i områder hvor levetiden på eksisterende infrastruktur kan være en kritisk faktor for å få produsert slike felt.

       Disse medlemmer mener at samtidig som det arbeides internasjonalt for å få avtaler som hindrer miljøskader både internasjonalt og nasjonalt, må kommuner, fylkeskommuner, enkeltmennesker og organisasjoner ansvarliggjøres. Staten må være støttespiller og legge til rette for at frivillige organisasjoner kan engasjere enkeltmennesker i miljøarbeid. Videre må det oppmuntres til frivillige avtaler mellom næringslivet og miljøvernmyndigheter. Disse medlemmer ser positivt på at det endelig er oppnådd enighet mellom Russland og Norge om finansiering av modernisering av nikkelverket på Kolahalvøya. Videre ser Høyre positivt på at det nå etter mer enn 10 år er fattet vedtak om system for spesialavfall og at det er inngått avtale med det private selskapet Norcem om mottak av spesialavfall.

       Disse medlemmer mener det er nødvendig med bedre kontroll av avfallsdeponier i kommunene og bedre rammebetingelser for å heve ambisjonsnivået på dette området, bl.a. er det behov for å få utnyttet gass fra eksisterende avfallsdeponier.

       Disse medlemmer viser til at miljøutfordringene både nasjonalt og internasjonalt representerer betydelige industrielle og forretningsmessige muligheter som samtidig kan gi samlede miljøgevinster. Disse medlemmer mener derfor det er viktig å utvikle miljøteknologi og foreslår økte bevilgninger i tråd med dette. Høyre mener det er viktig å legge til rette for alternative energikilder. Det vises i den forbindelse til forhandlinger om anlegg for bioenergi på Gardermoen. Disse medlemmer vil vise til at et bioenergianlegg på Gardermoen kan bety et gjennombrudd for bruk av bioenergi i Norge. Høyre vil videre vise til vårt naboland Sverige som har innført miljødiesel. Disse medlemmer mener dette er et viktig skritt i retning av å bedre miljøet i trafikken. Høyre ønsker derfor å få vurdert mulighetene for innføring av miljødiesel i Norge.

       Høyre mener videre det er viktig å følge opp den handlingsplanen for kalking som Direktoratet for Naturforvaltning har utarbeidet, og foreslår bevilgninger i forhold til dette.

       Disse medlemmer foreslår:

       « Det henstilles til Regjeringen å utrede miljø- og avgiftsmessige konsekvenser ved en overgang til såkalt miljødiesel etter tilnærmet svensk modell. »

GENERELLE MERKNADER FRA SOSIALISTISK VENSTREPARTI

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti, Chaffey, viser til B.innst.S.nr.9 (1993-1994), til Innst.S.nr.180 (1993-1994) om petroleumsvirksomheten, og til B.innst.S.nr.I (1995-1996). Dette medlem viser også til Sosialistisk Venstrepartis merknader og forslag i meldingene om norsk klimapolitikk, innenlands bruk av gass og barskogvern, som Stortinget har til behandling.

GENERELLE MERKNADER FRA KRISTELIG FOLKEPARTI

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti, Frafjord Johnson, viser til B.innst.S.nr.9 (1993-1994), til Innst.S.nr.180 (1993-1994) om petroleumsvirksomheten, og til B.innst.S.nr.I (1995-1996). Dette medlem viser også til Kristelig Folkepartis merknader og forslag i meldingene om norsk klimapolitikk, innenlands bruk av gass og barskogvern, som Stortinget har til behandling.

GENERELLE MERKNADER FRA MEDLEMMET HILLGAAR

       Komiteens medlem Hillgaar viser til B.innst.S.nr.9 (1993-1994), til Innst.S.nr.180 (1993-1994) om petroleumsvirksomheten, og til B.innst.S.nr.I (1995-1996). Dette medlem viser også til sine merknader og forslag i meldingene om norsk klimapolitikk, innenlands bruk av gass og barskogvern, som Stortinget har til behandling.



oversikt første neste


Sist oppdatert 7. nov 2005 av Stortingets administrasjon