B.innst.S.nr.9 (1995-1996)
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 1996 vedkommende Nærings- og energidepartementet, Miljøverndepartementet m.m.

III. Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitler

       For så vidt angår de kapitler som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader og slutter seg til de fremlagte budsjettforslag.

A. NÆRINGS- OG ENERGIDEPARTEMENTET

Kap. 921 Institutt for energiteknikk

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og medlemmet Hillgaar, vil vise til at Halden-prosjektet er et samarbeid mellom statlige sikkerhetsorganisasjoner, nasjonale forskningsinstitutter og industribedrifter i 19 land. Prosjektet er organisert i 3-årige avtaleperioder. Flertallet har merket seg at Norges forskningsråd har nedsatt en forskningsgruppe som har vurdert en eventuell ny 3-års periode for Halden-prosjektet for 1997-99.

       Flertallet vil vise til at Regjeringen i 1990 ga IFE konsesjon for drift av Halden-reaktoren ut 1999. Flertallet ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med saken før det eventuelt skal tildeles ny konsesjon til Halden-reaktoren i 1998.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til merknadene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti i B.innst.S.nr.9 (1993-1994), hvor disse partiene foreslo at Halden-reaktoren ble nedlagt.

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til sine merknader i B.innst.S.nr.9 (1993-1994) vedrørende Haldenreaktoren. Dette medlem vil i forbindelse med behandlingen av ny konsesjon for Haldenreaktoren følge opp partiets programvedtak om avvikling av norske kjernereaktorer for forskning.

Kap. 924 Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer

       Det foreslås bevilget 23,300 mill. kroner på dette kapitlet for 1996, som er en økning på 14,8 % i forhold til 1995.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti er tilfreds med den foreslåtte økningen på dette kapitlet noe som gjør det mulig med norsk deltagelse i programmet INFO 2000. Programmet er en videreføring av IMPACT-programmet som har hatt bred politisk støtte i Stortinget. Flertallet har merket seg at INFO 2000 skal være en katalysator for norske aktører i et internasjonalt marked og at programmet vil styrke den nasjonale satsingen på elektroniske informasjonstjenester.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og medlemmet Hillgaar viser til henholdsvis Høyres samlede økonomiske opplegg for 1996 og representanten Stephen Bråthens merknader i B.innst.S.nr.I (1995-1996), og foreslår at bevilgningsnivået videreføres på samme nivå som i år.

       Disse medlemmer foreslår:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det under post 70.1 foreslås bevilget midler til Fransk-Norsk stiftelse. Dette medlem mener at denne utbetalingen fryses og at det ikke gis statlig godkjenning til nye samarbeidsavtaler så lenge Frankrike fortsetter med sine prøvesprengninger. Dette medlem fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fryse utbetalingen av bevilgede penger til Fransk-Norsk stiftelse over kap. 924 på statsbudsjettet så lenge Frankrike fortsetter sitt atomprøvesprengningsprogram. »

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener at det er nødvendig å forsterke reaksjonene mot de franske prøvesprengningene ved forbrukerboikotten av franske varer og tjenester og ved en opptrapping av diplomatiske og politiske virkemidler mot Frankrike, før en eventuelt tar i bruk økonomiske sanksjoner.

Kap. 930 Oljedirektoratet

       Det foreslås bevilget 227,600 mill. kroner på dette kapitlet for 1996, som er en reduksjon på 3,8 % i forhold til 1995.

       Komiteen har merket seg at antall registrerte personskader i petroleumsvirksomheten har gått ned i siste 12 måneders periode. Komiteen har videre merket seg at det i 1994 bare inntraff én stor gasslekkasje, mot fem året før. Komiteen deler imidlertid direktoratets bekymring for økningen i antall små og middels store gasslekkasjer i samme tidsrom. På grunn av det store risikopotensialet knyttet til denne type uhell, finner komiteen i denne sammenheng det naturlig at Oljedirektoratet stiller de strengeste krav til sikkerhet og teknologiske løsninger dersom sistnevnte potensial i forhold til begrepet « best tilgjengelig teknologi » ikke alt er fullt ut utnyttet.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, vil i tillegg påpeke at sikkerheten i petroleumsvirksomheten også har sterk sammenheng med utvikling av bedriftsdemokrati, samarbeidsforhold i organisasjonene, bedriftskultur osv.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil også vise til den betydning gode samarbeidsforhold, et godt arbeidsmiljø, holdninger og bedriftskultur kan ha for sikkerhetsnivået på sokkelen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og medlemmet Hillgaar viser til henholdsvis Høyres samlede økonomiske opplegg for 1996 og representanten Stephen Bråthens merknader i B.innst.S.nr.I (1995-1996).

       Disse medlemmer foreslår:

Norsk Oljemuseum

       Komiteen har merket seg at departementet ikke foreslår nye bevilgninger for 1996. Dette er begrunnet med prosjektets sannsynlige fremdrift og ubenyttede midler fra tidligere års bevilgninger.

       Komiteen har ingen merknader til dette, og er innstilt på å støtte bevilgningsforslag innenfor den vedtatte totalramme dersom byggeprosjektet får en raskere fremdrift enn det som nå er lagt til grunn.

Kap. 3931 Kartlegging av kontinentalsokkelen

       Det foreslås 35,000 mill. kroner på dette kapitlet for 1996, som er en reduksjon på 25,1 % i forhold til 1995.

       Komiteens medlemmer fra Høyre mener at salgsinntektene fra seismisk undersøkelsesmateriale er underestimert og foreslår:

Kap. 932 Norges geologiske undersøkelse

       Det foreslås bevilget 117,240 mill. kroner på dette kapitlet for 1996, som er en økning på 13,3 % i forhold til 1995.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt samlede økonomiske opplegg for 1996 og foreslår en reduksjon av postene 01, 11 og 21 med til sammen 10 mill. kroner.

       Disse medlemmer foreslår:

Kap. 933 Bergvesenet

       Det foreslås bevilget 17,600 mill. kroner på dette kapitlet for 1996, som er en økning på 51,7 % i forhold til 1995.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, er positivt til at det gjeninnføres støtte til prospektering. Flertallet vil understreke betydningen av at denne støtten videreføres også i de neste budsjetter, slik at vi får en systematisk søking etter mineralske råstoffer som det er lønnsomt å utvinne.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise til at bevilgninger under post 70 Tilskudd til prospektering, ble foreslått satt til null for 1995. Disse medlemmer har merket seg argumentasjonen for å gjeninnføre en tilskuddsordning under denne post. Disse medlemmer mener likevel at kun ett år uten en slik tilskuddsordning ikke kan gi et representativt entydig positivt eller negativt bilde av tilskuddsordningens reelle betydning. Disse medlemmer mener derfor at slike utslag først vil kunne måles etter et noe lengre tilskuddsavbrudd og foreslår at tilskuddsposten settes til null også for 1996.

       Disse medlemmer foreslår:

Kap. 934 Norges vassdrags- og energiverk

       Det foreslås bevilget 237,400 mill. kroner på dette kapitlet for 1996, som er en økning på 12,6 % i forhold til 1995.

Effektivt kraftmarked

       Komiteen viser til konflikten mellom monopolvirksomheten og den konkurranseutsatte delen av kraftselskapene.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti er enig i departementets oppfatning om at det på nåværende tidspunkt ikke er ønskelig å framtvinge endringer i organisasjonsstrukturen. Flertallet er enig i at ordningen med tilskudd til investeringer i ledningsnettet i områder med spesielt vanskelige naturgitte forhold bidrar til å dempe overføringstariffene i slike områder. Flertallet vil vise til de synspunkter som kom fram ved Stortingets behandling av Energipolitisk redegjørelse fra energiministeren våren 1995, når det gjelder kraftutveksling med utlandet. Opprettelsen av felles nordisk marked vil bli behandlet som egen sak i Stortinget, jf. St.meld. nr. 11 (1995-1996), om organiseringen av krafthandelen med Sverige.

       Flertallet viser til at pålegg om selskapsmessig skille mellom konkurranseutsatt virksomhet og monopoldelen ikke er en hensiktsmessig måte å løse evt. problemer med kryss-subsidiering på. Spesielt vil en slik lovpålagt deling ramme små selskaper med både produksjons- og distribusjonsvirksomhet, hvor grunnlaget for lønnsom drift kan forsvinne dersom enheten pålegges deling.

       Flertallet erkjenner at sammenslåing av mindre selskaper i seg selv kan være positivt, men slike sammenslutninger må komme i stand på frivillig basis som resultat av gjensidig nytte eller gevinst, og ikke som et resultat av statlige pålegg.

       Flertallet vil likevel advare mot økt vertikalintegrering som følge av at store produksjonsselskaper kjøper mindre distribusjonsselskaper som et ledd i å skaffe seg markedskontroll.

       Flertallet mener norsk kraftforsyning i hovedsak skal være i offentlig eie, og vil advare mot økt privatisering eller salg av kraftverk.

       Flertallet er kjent med at det i forbindelse med omorganiseringen av Industriarbeidermuseet på Rjukan er gjort endringer i styrets sammensetning som medfører bortfall av driftstilskudd fra året 1997. Ut fra tidligere vedtak og praksis anmoder flertallet Nærings- og energidepartementet i samråd med Kulturdepartementet å finne løsninger som sikrer framtidig drift.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise til at partiet i Dok.nr.8:64 (1994-1995) har foreslått flere tiltak for å effektivisere kraftmarkedet ytterligere. Bl.a. omfatter forslagene:

       Disse medlemmer vil vise til at anførte forslag nå ligger til behandling i komiteen og vil komme nærmere tilbake til disse spørsmålene i forbindelse med komiteens innstilling.

       Komiteens medlem Hillgaar støtter Høyres hovedargumentasjon over, og henviser for øvrig til Innst.S.nr.28 (1991-1992) og Innst.O.nr.67 (1989-1990), samt til representanten Petter Bjørheims innlegg i energilovdebatten 11. juni 1990.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og medlemmet Hillgaar foreslår:

Forbygningsarbeid

       Komiteen viser til St.prp. nr. 2 (1995-1996) - om Flomskader på Østlandet, som ligger til behandling i finanskomiteen i Stortinget, og avventer denne behandlingen.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at det ble innført 25 % lokal egenandel på flomforbygningstiltak i 1990. Dette har i praksis ført til at det ikke har blitt gjennomført flomforbygningstiltak de senere årene.

       Disse medlemmer mener at systemet med lokal egenandel må endres, slik at både planlegging, bygging og vedlikehold av flomforbygninger fullt ut dekkes av staten, ved Norges vassdrags- og energiverk.

Halden-kanalen

       Komiteen viser til at Haldenvassdragets kanalselskap har inngått avtale med Østfold fylkeskommune og kommunene langs vassdraget som skal sikre den framtidige drift av kanalselskapet. Statens forpliktelser etter de avtaler som er inngått er innfridd etter at tilskuddet på inntil 6,5 mill. kroner utbetales. Komiteen finner det naturlig at staten trer ut av eierforholdet og at dette overtas i sin helhet av kommunene og fylkeskommunen.

       Komiteen viser til det betydelige arbeid som er nedlagt for å tilrettelegge Haldenvassdraget for storsamfunnet. Med sin kulturhistoriske vannvei og med sin nærhet til store befolkningsgrupper er det arbeidet som er utført, av særdeles stor verdi. Komiteen forutsetter derfor at Haldenvassdragets Bygdeutviklingsprosjekt tar kontakt med Nærings- og energidepartementet for å arbeide videre med planene for næringsutvikling i vassdraget. Komiteen forutsetter at departementet kommer tilbake til spørsmålet om eventuelt statlig engasjement i budsjettproposisjonen for 1997.

Post 72 Tilskudd til investering i ledningsnett

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at det i forbindelse med St.prp. nr. 51 (1994-1995) (Revidert nasjonalbudsjett) ble foretatt en grundig gjennomgang av virkningene av å fjerne ordningen med tilskudd til investeringer i ledningsnett i forsyningsområder med vanskelige naturgitte forhold. Flertallet har ved tidligere budsjettbehandlinger hevdet at konsekvensen av å fjerne denne tilskuddsordningen ville bli uakseptable forskjeller i overføringstariffer mellom forskjellige forsyningsområder og en uakseptabel leveringskvalitet i vanskelige forsyningsområder pga mangelfulle investeringer. Dette syn er grundig dokumentert gjennom St.prp. nr. 51 (1994-1995).

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti deler imidlertid ikke Regjeringens oppfatning om at et tilskuddsnivå i størrelsesorden 30 mill. kroner pr. år er tilstrekkelig for å motvirke uakseptabelt høye tariffer i de mest utsatte områdene. Som det fremgår av den dokumentasjon som ble fremlagt i St.prp. nr. 51, bør de årlige bevilgninger til dette formål ligge i størrelsesorden 80 mill. kroner for å unngå uakseptabelt høye tariffer i tilskuddsberettigede områder.

       Disse medlemmer foreslår:

       Komiteens medlem Hillgaar foreslår

Kap. 935 Energiøkonomisering

       Det foreslås bevilget 91,000 mill. kroner på dette kapitlet for 1996, som er en økning på 51,7 % i forhold til 1995.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil peke på at en rekke enøk-tiltak i både privat og offentlig regi er lønnsomme både markedsøkonomisk og samfunnsøkonomisk. Fordi investeringene som må til i utgangspunktet ofte er for høye, lar mange være å gjennomføre slike lønnsomme investeringer. Dette taler for at statlige støtteordninger til ENØK er mangfoldige og fleksible og bl.a. rettet inn på å tilby låne- og tilskuddsordninger som fremmer bedre ressursutnyttelse. Ordningene må ta sikte på å unngå gratispassasjerer, som får tilskudd for noe de ville gjort uansett. Det er imidlertid like viktig for samfunnet å bidra til at lønnsomme og miljømessig fornuftige investeringer blir stimulert.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har merket seg at Regjeringa styrker bevilgningene til Enøk med 50 % fra 1995. Disse medlemmer vil vise til at i tillegg kommer innsatsen over energiverkenes budsjetter som finansieres ved at en del av tariffen øremerkes energiøkonomisering.

       Disse medlemmer mener at et overordnet mål er å få redusert forbruket av energi, og særlig forbruket av fossilt brensel.

       Disse medlemmer vil understreke at det ligger store gevinster å hente på enøk-innsats. Det ligger store enøk-potensialer i mer effektiv drift av statlige, kommunale og fylkeskommunale bygg. Disse medlemmer mener det er viktig å få offentlige bygg inn i et målrettet enøk-arbeid.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, mener at mer informasjon vil gjøre at det investeres i lønnsomme enøk-tiltak. Informasjon til forbruker er viktig for å stimulere til energiøkonomisering.

       Flertallet mener at informasjonskampanjer om enøk blir et viktig ledd for å få fortgang i enøk-arbeidet.

       Flertallet vil også vise til det enøk-potensiale som ligger i å oppruste gamle kraftverk.

       Flertallet har også merket seg positivt « avtale-enøk » der myndigheter og industrien inngår forpliktende avtaler for å styrke enøk-arbeidet i bedriftene.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringen foreslår en viss økning av bevilgningene til ENØK og alternative energikilder i forhold til inneværende år, der enøk-tilskuddene var satt til null. Forslaget er imidlertid langt under det nivået enøk-bevilgningene var på for noen få år siden.

       Disse medlemmer viser til at Brundtland-kommisjonen og andre internasjonale utredninger om miljø og utvikling slår fast at forbruket av ikke-fornybar energi i vår del av verden må reduseres kraftig. Ikke minst er det viktig å tilføre ressurser til utvikling og introduksjon av nye energiteknologier slik at disse etter hvert kan bli konkurransedyktige med etablerte energiteknologier.

       Disse medlemmer vil understreke betydningen av å satse på informasjon og opplæring i ENØK-arbeidet. Ved forvaltningen av bevilgningen for 1995 er om lag 12 mill. kroner av midlene gått til reklamekampanjer, mens informasjons- og opplæringsvirksomhet gjennom de operatører som er valgt av NVE kun er tilgodesett med om lag 8 mill. kroner. Disse medlemmer stiller seg tvilende til verdien av en slik storsatsing på dyre reklamekampanjer i ENØK-arbeidet, uten at de er ledd i en helhetlig strategi der hele bransjen er involvert i oppfølgingen.

       Disse medlemmer viser til klimatiltakspakkene partiene har lagt fram, der en større satsing på ENØK og fornybare energikilder utgjør et av de viktigste tiltakene i arbeidet for å begrense de nasjonale utslippene av CO₂ . Dette krever en vesentlig økning av den offentlige innsatsen for forskning, utvikling og introduksjon av alternative energikilder og for ENØK-tiltak, både gjennom tilskudd til tiltak i staten, i kommunale og fylkeskommunale bygg, og i privat virksomhet. Disse medlemmer er kritisk til at Regjeringen ikke foreslår noe tilskudd til enøk-tiltak i privat virksomhet og husholdningene. Ved behandlingen av St.meld. nr. 41 (1992-1993) fikk Regjeringen Stortingets tilslutning til å satse på frivillige avtaler med industrien for å realisere ENØK-potensialet i privat virksomhet. Dette arbeidet har ikke kommet skikkelig i gang, bl.a. fordi det ikke har vært satt av tilstrekkelige ressurser. Det bør derfor opprettes en tilskuddsordning knyttet til avtalefestet ENØK under post 71, likeledes bør det stilles midler til disposisjon for enøk-tiltak i husholdningene.

       Disse medlemmer vil også vise til at utviklingsarbeidet når det gjelder bruk av biobrensel er kommet svært langt. Teknologien er klar til å tas i bruk. For å få til en slik omlegging trengs det tilskudd til introduksjon av biobrensel, til en omfattende utbygging av vannbårne energisystemer (som gir langt større fleksibilitet når det gjelder valg av energibærere) og til direkte konvertering fra oljefyringsteknologi til biobrensel. Mer bruk av oljefyring er en av årsakene til økningen i CO₂ -utslippene i Norge. Biobrensel kan i de fleste tilfeller erstatte bruk av oljefyring. Disse medlemmer vil derfor foreslå at det opprettes en egen tilskuddsordning under post 72 som skal gå til utbygging av vannbårne energisystemer og introduksjon av biobrenselanlegg i Norge. Avgiftsordninger som stimulerer til bruk av el-kraft eller biobrensel vil også være et viktig virkemiddel.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise til at departementet foreslår gjeninnført tilskuddsordningen til energiøkonomiseringstiltak i statlige, fylkeskommunale og kommunale bygg.

       Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til departementets egen begrunnelse for å avvikle ordningene i St.prp. nr. 1 (1994-1995). Disse medlemmer kan ikke se at forutsetningene for departementets vurderinger senere er vesentlig endret, og forutsetter at offentlig eierskap ikke betyr en ansvarsfraskrivelse for gjennomføring av lønnsomme enøk-investeringer.

       Disse medlemmer vil for øvrig vise til at et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet i Innst.S.nr.9 (1993-1994) fremmet forslag om å videreføre post 72, tilskuddsordning til introduksjon av nye energiteknologier. Dette flertall la i begrunnelsen særlig vekt på de naturgitte forutsetninger Norge har når det gjelder å utnytte bioenergi.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og medlemmet Hillgaar foreslår:

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

       « Det opprettes et statlig energifond. Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag om et regelverk og forslag om ulike låne- og tilskuddsordninger i fondet, som har til hensikt å redusere norsk forbruk av fossilt brensel og øke produksjonen av energi basert på rene energiteknologier. »

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti foreslår at det opprettes en ny post « Energifond » som bevilges med 400 mill. kroner. Et slikt energifond vil være en måte å investere deler av overskuddet fra petroleumsvirksomheten i samfunnsmessig lønnsom virksomhet knyttet til energiøkonomisering, økt energieffektivitet og introduksjon av rene energiteknologier. Fondet brukes til tilskudd og lån til ulike prosjekter i privat og offentlig regi som har som formål å redusere forbruket av fossilt brensel i Norge, med spesiell vekt på større langsiktige investeringer som det er vanskelig å finne budsjettdekning for innenfor de årlige bevilgningene til enøk-tiltak.

       Dette medlem foreslår:

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti ønsker å opprette et eget fond for alternative energikilder (« Energifondet ») finansiert med en andel av overskuddet fra petroleumsinntektene. Det skal sikre et jevnt finansielt grunnlag for forskning, introduksjon og anvendelse av nye fornybare energikilder. For 1996 har Kristelig Folkeparti foreslått å avsette 100 mill. kroner til Energifondet. Dette utgjør ca 1 % av overskuddet fra petroleumsinntektene for neste år. Fondet skal bygges opp i årene fremover til et nivå som kan gi tilfredsstillende avkastning til en betydelig satsing på forskning, utvikling, introduksjon og anvendelse av alternative energikilder. Det vises i denne sammenheng til merknader og forslag som ble tatt opp under behandlingen av finansinnstillingen ( B.innst.S.nr.I (1995-1996)).

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem Hillgaar henviser til argumentasjonen fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Høyre i B.innst.S.nr.9 (1994-1995), og egne merknader i samme innstilling. Dette medlem fremmer følgende forslag:

       Komiteen vil vise til at et større bioenergianlegg er under vurdering som energikilde for Gardermoen-anleggene.

       Komiteen vil vise til behovet for å få frem større bioenergianlegg som « barrierebrytere » for nye fornybare energikilder. Det vil i den forbindelse være positivt dersom vurderingene om energivalg for Gardermoen-prosjektet gir som resultat at bioenergi kan tas i bruk på konkurransedyktige vilkår og dermed fremstå som et miljømessig viktig referanseanlegg.

Kap. 936 Hjemfalte anlegg m.v.

       Det foreslås bevilget 263,155 mill. kroner på dette kapitlet for 1996, som er en økning på 7386,6 % i forhold til 1995.

       Komiteen har merket seg at Norsk Hydro og Nærings- og energidepartementet har inngått en avtale om foregrepet hjemfall og tilbakesalg av kraftverkene Tyin, Fortun, Moflåt og Mæl. Avtalen er hjemlet i de endringer i industrikonsesjonsloven § 41 og vassdragreguleringsloven § 20 a, som Odelstinget vedtok i henhold til Innst.O.nr.133 (1992-1993).

       Komiteen har merket seg at tilbakekjøpet som Norsk Hydro og Nærings- og energidepartementet har forhandlet frem, innebærer at konsesjonstiden for tilbakekjøpte anlegg vil bli til år 2046 mot alternativt konsesjonsutløp i tidsrommet år 2007-2017. Komiteen er innforstått med at tilbakekjøpet representerer et viktig fundament for Norsk Hydros strategi og investeringsplaner bl.a. for selskapets aluminiumsindustri på vest-nord-Vestlandet, og dermed indirekte selskapets grunnlag for et fortsatt langsiktig industriengasjement i Fastlands-Norge. Avtalen legger også et forretningsmessig grunnlag for å gjennomføre effektiviserings- og opprustningsinvesteringer i et helt annet omfang enn dersom hjemfall ble gjennomført i henhold til gjeldende konsesjoner. På denne bakgrunn ser komiteen positivt på at partene har fremforhandlet omforente løsninger som både innfrir kravene til langsiktighet og til konkurransedyktige kraftkostnader.

       Komiteen har merket seg at enkelte kommuner er misfornøyd dels med saksbehandlingen og dels med oppgjørsformen (kontantoppgjør - kontra andel kraftanlegg) for kommunenes lovfestede rett til andeler av hjemfallsoppgjøret.

       Komiteen vil vise til at informasjonsutvekslingen med berørte kommuner bl.a. av planleggingshensyn bør være best mulig. Men komiteen vil for øvrig vise til at departementet mener at kommuneandelene av hjemfallsverdiene både er hjemlet i Innst.S.nr.167 (1982-1983) og i langvarig praksis. Komiteen vil i den forbindelse gi sin tilslutning til departementets forståelse i den forstand at det er statens eneansvar å vurdere disponering av hjemfalte kraftanlegg ut fra en samfunnsmessig totalvurdering. Komiteen vil videre presisere at retten til å inngå avtale om foregrepet hjemfall og tilbakekjøp av anleggene må forstås å gjelde anleggene i sin helhet og ikke fratrukket en andel av anleggene som skal tilfalle kommunene. Komiteen vil i den forbindelse vise til at det i den aktuelle saken er Norsk Hydro som ut fra sine behov har benyttet sin lovfestede rett til foregrepet hjemfall og tilbakekjøp, og gjennom dette initiativet fremskyndet retten til et oppgjør til kommunene. Alternativt ville disse rettighetene først ha oppstått ved opprinnelig konsesjonsutløp i tidsrommet 2007-2017. Det synes derfor nokså åpenbart at Norsk Hydros behov for økt langsiktighet for selskapets egen krafttilgang må ha som konsekvens at retten til foregrepet hjemfall generelt må gjelde anleggene i sin helhet.

       Komiteen viser til at det i henhold til den fremforhandlede avtale er en forutsetning at kraften skal nyttes til kraftintensiv virksomhet knyttet til Norsk Hydros anlegg i Årdal hva angår kraften fra Tyin og Fortun. Komiteen har i sin vurdering av saken lagt vekt på denne tilknytning som sikrer industrien langsiktighet i sine kraftleveranser og derved grunnlag for å gjennomføre investeringer og langsiktig planlegging, noe som vil sikre videre industriengasjement i Årdal. Komiteen understreker den kraftintensive industriens behov for langsiktighet i rammebetingelsene og ber derfor departementet ta de nødvendige initiativ for å videreføre de eksisterende og etablere eventuelle nye avtaler om kraft.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil peke på at Norsk Hydro som et resultat av forhandlingene med staten, har fått en meget langsiktig kraftavtale, og vil understreke det ansvaret Norsk Hydro også må ha for å vedlikeholde ulike tekniske og industrielle kulturminner som stammer fra Norsk Hydros virksomhet i de kommunene som er berørt av denne kraftavtalen.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti forutsetter at departementet sørger for en saksbehandling i framtidige hjemfallssaker som gjør at berørte kommuner i større grad blir tatt med i prosessen enn hva tilfelle har vært i denne saken.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og medlemmet Hillgaar vil vise til tidligere forslag om en ordning med utsatt hjemfall eller forlenget konsesjon for industriens egne kraftanlegg uten å gå veien om hjemfall.

       Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til at hjemfallsinstituttet historisk ikke var fiskalt begrunnet, men var ment som et verktøy for å hindre uønsket utenlandsk eierskap og innflytelse over norske naturressurser.

       Disse medlemmer konstaterer at stortingsflertallet på tross av dette fortsatt støtter opp om en praksis på dette området som dels svekker, dels undergraver deler av norsk nøkkelindustri, i all hovedsak lokalisert i Distrikts-Norge. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til at tidligere støtte til endringene i § 41 i industrikonsesjonsloven og § 20 a i vassdragsreguleringsloven var subsidiær, og at dette også er utgangspunktet for støtten til den foreliggende avtale mellom Norsk Hydro og Nærings- og energidepartementet.

       Disse medlemmer vil nok en gang få understreke at både de industrielle, de miljømessige og de sysselsettingsmessige spørsmål knyttet til norsk kraftintensiv industri best vil kunne ivaretas gjennom høyest mulig krafttilgang fra industriens egne kraftkilder. Utsatt hjemfall og eventuelle salg av enkelte av statens (nå Statkrafts) egne industrikraftverk vil fortsatt fremstå som de beste bidrag i en slik strategi.

       Disse medlemmer vil subsidiært peke på at den vedtatte rett til foregrepet hjemfall og tilbakekjøp under gitte vilkår og kombinert med andre tiltak, kan fremstå som en brukbar løsning. Ett hovedvilkår vil naturligvis være at tilbakekjøpsprisen settes slik at kraftkostnadene blir konkurransedyktige. Disse medlemmer konstaterer i den forbindelse at prisfastsettingen for Tyin, Fortun, Moflåt og Mæl må antas å innfri denne forutsetningen siden det foreligger en anbefalt avtale. Disse medlemmer har tidligere pekt på de skjevheter og den forskjellsbehandling som har oppstått i forhold til tidligere foregrepne hjemfall hvor industrien ikke har hatt tilbakekjøpsrett. Disse medlemmer mener at disse skjevhetene i praksis fører til en ulik industripolitikk for like industrier og dessuten tilfeldige geografiske ulikheter i rammevilkår for den samme type industri. Disse medlemmer er fortsatt av den mening at disse skjevheter bør rettes opp gjennom en rett til å forhandle om tilbakekjøp også for kraftanlegg hvor foregrepet hjemfall ble gjennomført etter gammel ordning uten gjenkjøpsrett.

       Disse medlemmer har også merket seg industriens uro for så vidt gjelder det som oppfattes som utilstrekkelig langsiktighet når det gjelder krafttilgang og leveringsvilkår. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til anførte momenter, og i tillegg be departementet ta nødvendige initiativ til at eksisterende industrikraftavtaler med Statkraft reforhandles. Det forutsettes at slike forhandlinger tar utgangspunkt i det internasjonale konkurransebildet når det gjelder kraftprisutvikling.

       Disse medlemmer vil videre minne om at disse medlemmer tidligere har tatt til orde for at Statkrafts rolle som statens industrikraftleverandør, også bør inkludere en rolle som operatør/industrikraftkjøper på vegne av norsk industri, f.eks. på nattkraft/helgekraftmarkedet i Danmark m.fl.

       Disse medlemmer mener at en systematisering av anførte momenter både kan sikre norsk kraftkrevende industri konkurransedyktige og langsiktige rammebetingelser, samtidig som verdien av norsk vannkraft kan økes bl.a. gjennom økt kraftutveksling med utlandet.

       Med bakgrunn i anførte momenter vil disse medlemmer fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om utsatt hjemfall eller forlenget konsesjon for industrikraftverk med hjemfallsklausul. »

       « Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at norsk kraftkrevende industri kan dekke en større del av kraftbehovet fra egne kraftanlegg, bl.a. gjennom salg av enkelte av statens (Statkraft SFs) industrikraftverk. »

       « Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at konsesjonærene som i årene 1957-66 inngikk avtaler med staten om foregrepet hjemfall, gis tilbakekjøpsadgang for anleggene på tilsvarende vilkår som skissert i Ot.prp. nr. 70 (1992-1993) . »

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti ved tidligere behandlinger i Stortinget har sett utsatt hjemfall/forlenget konsesjon som et egnet virkemiddel for å sikre kraftkrevende industri en langsiktig krafttilgang. Kristelig Folkeparti ser imidlertid også positivt på andre virkemidler som kan brukes for å ivareta hensynet til industrien og til de samlete samfunnsøkonomiske interesser. På dette grunnlag støtter dette medlem den avtale som er fremforhandlet med Norsk Hydro a.s. Dette medlem viser til de problemer som kan oppstå ved manglende langsiktighet og forutsigbarhet for industrien og vil derfor be om at departementet tar de nødvendige initiativ til at eksisterende industrikraftkontrakter med Statkraft reforhandles.

Kap. 2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

       Det foreslås -600,000 mill. kroner på dette kapitlet for 1996, som er en reduksjon på 107,4 % i forhold til 1995.

       Komiteen har merket seg at SDØEs oljereserver pr. 31. desember 1994 tilsvarer produksjon i 15 år med produksjonsnivået for SDØE-andelen i 1994, og at SDØEs andel av oppdagede oljereserver økte med 20 mill. Sm³ i løpet av 1994. Videre har komiteen merket seg at SDØE på samme tidspunkt hadde oppdagede gassreserver på 1.171 mrd. Sm³ og at gassreservene økte med 16 mrd. Sm³ i 1994. Som følge av at stadig flere felt har kommet i produksjonsfasen har SDØEs produksjon økt de senere år. Gjennomsnittlig oljeproduksjon vil i 1995 ligge på 2,7 millioner fat pr. dag og øke til 3 millioner fram mot årsskiftet. Komiteen har merket seg at en vesentlig årsak til økningen skyldes den teknologiske utviklingen som gjør det mulig å utvinne mer olje fra de enkelte felt.

       Økningen i oljeproduksjonen har aktualisert en debatt om den langsiktige ressursutnyttelsen på norsk sokkel. Komiteen ser positivt på en slik debatt, og vil understreke at den ikke kan føres bare på grunnlag av produksjonsnivået over et kortere tidsrom eller ett enkelt års statsbudsjett. Debatten må etter komiteens mening ha et bredere utgangspunkt, der det bl.a. tas hensyn til våre antatte totale olje- og gassressurser, miljøet, petroleumsindustriens betydning for sysselsetting og verdiskaping, behovet for kartlegging av ressursene, samt de enkelte aktørenes behov for forutsigbarhet. Det er også viktig å være oppmerksom på at Norge står for 4 % av verdens oljeproduksjon, men er samtidig verdens nest største oljeeksportør. Komiteen mener det kan være naturlig å føre debatten med utgangspunkt i de meldinger om petroleumsvirksomheten som Regjeringen legger fram for Stortinget med jevne mellomrom. Komiteen viser for øvrig til at dagens oljepolitikk er en oppfølging av Stortingets vedtak og flertallets intensjoner i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 26 (1993-1994), utfordringer og perspektiver for petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen.

       For øvrig viser komiteen til partienes respektive merknader og forslag i Innst.S.nr.180 (1993-1994).

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet Hillgaar, har for øvrig merket seg at SDØEs andel av investeringene i 1996 vil være 12,7 mrd. kroner for prosjekter som allerede er besluttet utbygd. Dette er en nedgang på ca 5,9 mrd. kroner i forhold til B.innst.S.nr.III 1995, noe som skyldes redusert investeringsomfang generelt. Videre har flertallet merket seg at SDØE omfatter prosjekter tilsvarende 3,2 mrd. kroner som pr. 1. september 1995 ikke var behandlet av myndighetene, og at ca halvparten av dette dreier seg om prosjekter som vil bli undergitt forenklet behandling.

       Flertallet konstaterer med tilfredshet at etableringen av SDØE fullt ut har svart til forventningene, og at SDØEs nettokontantstrøm vil fortsette å øke i årene framover og på sikt stå for over halvparten av statens samlede inntekter fra petroleumsvirksomheten.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det i St.prp. nr. 1 (1992-1993) ble gitt regler for forenklet myndighetsbehandling for mindre utbyggingssaker. Stortinget samtykket i dette.

       I den samme proposisjonen ble departementet gitt fullmakt til å godkjenne vederlagsfri overføring av eiendomsrett fra en rettighetshavergruppe hvor SDØE er en av rettighetshaverne, til en annen rettighetshavergruppe. Videre ble Kongen i statsråd i St.prp. nr. 1 (1994-1995) gitt fullmakt til å godkjenne salg av SDØE-andeler i funn der det antas at utvinnbare reserver er på mindre enn 10 millioner tonn oljeekvivalenter. Dette flertallet har ingen merknader til at disse fullmaktene blir videreført i 1996, jf. forslag til vedtak IX og X i St.prp. nr. 1 (1995-1996) Nærings- og energidepartementet.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, har ingen merknader til at fullmakten i vedtak VIII i St.prp. nr. 1 (1995-1996) Nærings- og energidepartementet blir videreført i 1996.

       Når det gjelder miljøforholdene på norsk sokkel, spesielt hva angår CO₂ - og NO_x-utslippene, viser flertallet til sine merknader i forbindelse med budsjettet for 1995. Flertallet vil komme tilbake til disse forholdene ved behandlingen av St.meld. nr. 41 (1994-1995) om norsk politikk mot klimaendringer og utslipp av nitrogenoksider ( NO_x ). Når det gjelder CO₂ -avgiften viser flertallet til det arbeidet som pågår i « grønn skattekommisjon », og vil komme tilbake til denne når kommisjonens innstilling foreligger.

       Komiteen har merka seg at oljeprisene har vist en fallende tendens. Regjeringa har nedjustert de beregningstekniske forutsetningene for 1996-99 med 10 1996-kroner pr. fat, til 105 kroner pr. fat for alle år.

       Komiteen har videre merka seg at etter Regjeringas anslag vil en endring i råoljeprisen på kroner 10 pr. fat medføre 11,6 mrd. kroner i endra eksportverdi og 7,1 mrd. kroner i endra netto kontantstrøm i 1996.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti meiner oljeprisen er ett av flere forhold som taler for at Regjeringen innleier forhandlinger med andre oljeproduserende land med sikte på forpliktende avtaler om redusert oljeproduksjon slik at prisene stiger. På kort sikt kan en slik reduksjon gjennomføres ved at Regjeringen gjør bruk av petroleumslova sin adgang til å regulere produksjonen når viktige samfunnshensyn gjør det nødvendig. Sett i et lengre tidsperspektiv kan oljeproduksjonen reduseres ved å begrense leitevirksomheten og redusere investeringene på sokkelen.

       Disse medlemmer viser til at i St.prp. nr. 1 (1992-1993) ble det foreslått regler for forenklet myndighetsbehandling for mindre utbyggingssaker, noe Stortinget slutta seg til. Disse medlemmer går mot at fullmakta blir videreført med den foreslåtte ordlyd, jf. forslag til vedtak VIII i St.prp. nr. 1 (1995-1996) Nærings- og energidepartementet, og vil foreslå at punkt 2 skal lyde:

       « 2. Øvre grense for de samlede investeringer pr. prosjekt utgjør 2,5 mrd. kroner. »

       Disse medlemmer viser til at under handsaminga av St.prp. nr. 1 (1994-1995) fikk Regjeringa fullmakt til å godkjenne salg av SDØE-andeler i funn med antatte, utvinnbare reserver under 10 mill. tonn oljeekvivalenter.

       Disse medlemmer går mot at fullmakta blir videreført i 1996, jf. forslag til vedtak X i St.prp. nr. 1 (1995-1996) Nærings- og energidepartementet, og vil foreslå at vedtaket skal lyde:

       « Stortinget samtykker i at Kongen i 1996 kan godkjenne salg av SDØE-andeler i funn der det antas at utvinnbare reserver er på mindre enn 5 mill. tonn oljeekvivalenter. »

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets generelle merknader i B.innst.S.nr.I, Foreløpig innstilling fra finanskomiteen om Nasjonalbudsjettet for 1996.

       Disse medlemmer foreslår:

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise til sine generelle merknader, herunder spørsmålet om nivået på statens direkte økonomiske engasjement.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at de totale oljeinvesteringene skal reduseres med 2,8 mrd. kroner.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til behandlingen av St.meld. nr. 26 (1993-1994) om petroleumsvirksomheten, der Kristelig Folkeparti gikk inn for et lavere utvinningstempo. Dette kan best skje gjennom konsesjonspolitikken, en tidsmessig forskyvning av planlagte prosjekter og til dels også gjennom utsetting av utbyggingsvedtak. Som en oppfølging av partiets standpunkter i forbindelse med åpningen av nye leteområder (jf. Innst.S.nr.180 (1993-1994)) og Norne-utbyggingen ( ( Innst.S.nr.89 (1994-1995)), fremmer dette medlem forslag om en reduksjon i leting, prosjektering og investeringer på sokkelen.

       Dette medlem ser ikke ensidige produksjonsbegrensninger som et egnet virkemiddel i arbeidet for et redusert utvinningstempo. Dersom det imidlertid kan bli enighet mellom produsentlandene om prisstabiliserende tiltak ville det være et positivt tiltak som også vil tjene det globale miljøet. Etter dette medlems vurdering bør Regjeringen derfor sondere hvorvidt det kan eksistere et grunnlag for prisstabiliserende tiltak i samarbeid med andre oljeprodusenter på samme måte som i 1986. Dette medlem går imot at fullmakten i forslag til vedtak VIII i St.prp. nr. 1 Nærings- og energidepartementet blir videreført for 1996.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem Hillgaar er i likhet med komitéflertallet lettet og glad for at SDØE-spillet har gitt gevinst, men opprettholder sitt prinsipielle syn vedrørende lotterispill med skattebetalernes penger. Jf. merknadene i Innst.S.nr.9 (1994-1995).

Kap. 5655 Aksjer i Den norske stats oljeselskap a.s

       Det foreslås 1.700,000 mill. kroner på dette kapitlet for 1996, som er en økning på 6,3 % i forhold til 1995.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, vil vise til at Stortinget har gitt sin tilslutning til en utbyttepolitikk for Statoil hvor selskapet betaler 30 % av konsernets resultat etter skatt i utbytte inntil selskapet har nådd en egenkapital på 35-40 %. Satoils egenkapital er på 31,6 %.

       Flertallet har merket seg at det for 1995 er utbetalt utbytte på 1.614 mill. kroner. Utbytteforslaget for 1996 på 1.700 mill. kroner er i overenstemmelse med den fastsatte utbyttepolitikken basert på anslag av Statoils resultat for 1995.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise til at resultatutviklingen for Statoil synes mer positiv enn departementet har lagt til grunn. Disse medlemmer finner det derfor budsjettmessig forsvarlig å øke utbytteestimatet med 300 mill. kroner.

       Disse medlemmer foreslår:

       Komiteens medlem Hillgaar viser til Innst.S.nr.1 (1995-1996), s. 204, merknad fra representanten Stephen Bråthen, og foreslår forhøyet utbytte.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 5680 Innskuddskapital i Statnett SF

       Det foreslås 97,000 mill. kroner på dette kapitlet for 1996, som er en reduksjon på 35,3 % i forhold til 1995.

Statkraft SF

       Komiteen viser til B.innst.S.nr.9 (1993-1994) vedtak VIII, angående Sogn og Fjordane fylkeskommunes forhandlinger med Statkraft om medeierskap i Jostedal Kraftverk, og kompensasjon og vern av Gaularvassdraget og Nordland fylkeskommunes forhandlinger med Statkraft om medeierskap i Saltfjell/Svartisen. Det ble her satt en tidsfrist fram til 1. januar 1996 om å avklare dette. Komiteen er kjent med at saken ikke er avsluttet og ber departementet om å orientere Stortinget i salderingsproposisjonen om tidsfristen bør forlenges.

       Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår at utbyttet for 1995 videreføres på 1994-nivå.

       Disse medlemmer foreslår:

B. MILJØVERNDEPARTEMENTET

Kap. 1400 Miljøverndepartementet

       Det foreslås bevilget 112,455 mill. kroner på dette kapitlet for 1996, som er en økning på 0,6 % i forhold til 1995.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti vil vurdere å fremme forslag om reduserte bevilgninger på post 01 Lønn og godtgjørelser og post 11 Varer og tjenester, og vil komme tilbake til dette i forbindelse med salderingen av budsjettet.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og medlemmet Hillgaar viser til generelt behov for effektivisering i administrasjonen i alle departementer og foreslår å redusere postene 01 og 11 med 5 mill. kroner hver.

Kap. 1401 Opplysningsvirksomhet, tilskudd til organisasjoner

       Det foreslås bevilget 31,663 mill. kroner på dette kapitlet for 1996, som er en reduksjon på 13,4 % i forhold til 1995.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, har merket seg den høye aktiviteten som Miljøheimevernet også har drevet i inneværende år. Det er særlig positivt at organisasjonen så sterkt satser på samarbeid og samordning av miljøtiltak knyttet til lokale forhold og tiltak som engasjerer enkeltpersoner.

       Flertallet ber om at Miljøverndepartementet utarbeider en økonomisk opptrappingsplan for Miljøheimevernet. Planen bør ha som mål at Miljøheimevernet kan opprette kontor i flere fylker.

       Flertallet viser til tidligere merknader om at tilskuddsposter under post 70 må være gjenstand for løpende vurderinger, og at støtten som utbetales må stå i forhold til organisasjonenes aktivitet.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til det viktige arbeidet som ulike natur- og miljøvernorganisasjoner driver. Deres arbeid er meget verdifullt fordi det bidrar til økt informasjon, kunnskap og forståelse for miljø i vid forstand.

       Disse medlemmer vil peke på at Miljøheimevernet har hatt stor aktivitet og skapt økt engasjement bl.a. hos barn og unge i de fylker hvor de er etablert. Organisasjonen har bl.a. samarbeidet med kommunene om lokale miljøtiltak. Disse medlemmer mener derfor at det vil være positivt for det videre miljøarbeidet om Miljøheimevernet ble etablert i alle fylker, og vil fremme forslag i tråd med dette.

       Disse medlemmer vil dessuten peke på at Norges Naturvernforbund, Framtiden i våre hender, Fortidsmenneforeningen og Norges Velforbund ikke har fått noen økning i statstilskuddet siden 1992. På bakgrunn av det viktige arbeidet disse organisasjonene utfører, mener disse medlemmer at det nå er nødvendig å øke statstilskuddet til også disse organisasjonene.

       Disse medlemmer vil foreslå å øke tilskuddet til miljøvernorganisasjonene med i alt 18 mill. kroner fordelt slik på underposter:

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Den Norske Turistforening er en organisasjon i vekst og har 180.000 medlemmer over hele landet. Disse medlemmer viser til behovet for å tilrettelegge for friluftsliv for barn, ungdom og eldre og foreslår å øke post 70.3 med 1 mill. kroner.

       Disse medlemmer viser til at Miljøheimevernet engasjerer særlig barn og unge i miljøvernarbeid og foreslår å øke post 70.0 med 1 mill. kroner. Disse medlemmer viser videre til at budsjettet for Fortidsminneforeningen har stått stille i flere år og foreslår at post 70.5 økes med 0,5 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil understreke betydningen av det frivillige arbeidet innenfor natur- og miljøvern og friluftsliv og vil således vise til sine merknader i B.innst.S.nr.9 (1993-1994) og B.innst.S.nr.9 (1994-1995). Etter dette medlems vurdering må dette arbeidet gis en sterkere støtte fra det offentliges side.

       Dette medlem vil særlig framholde de positive resultatene og ringvirkningene en har sett av Miljøheimevernets arbeid i ulike deler av landet. Dette medlem viser til den opptrappingsplan som Miljøheimevernet har utarbeidet for å opprette kontor i alle fylker og at dette vil kreve en tilleggsbevilgning på om lag 6,0 mill. kroner for 1996.

       Dette medlem vil også understreke det verdifulle arbeid som Idébanken utfører og foreslår at det bevilges 1 mill. kroner til Idébanken av post 70.9 Diverse tilskudd. Dette medlem foreslår en samlet økning på post 70 på 10 mill. kroner, som fordelt på underposter:

       Komiteens medlem Hillgaar viser til Innst.S.nr.9 (1994-1995), og vil for øvrig vise til de åpenbare forskjeller mellom organisasjoner som direkte ivaretar et til dels grenseoverskridende samfunnsansvar (f.eks Bellona) og interessegrupper av mer generell karakter hvis virksomhet i det vesentlige er til egen glede (f.eks. Framtiden i våre hender).

       Dette medlem ser det derfor også som svært viktig at departementet vurderer organisasjonenes aktivitet og nedprioriterer de organisasjoner som ikke kan vise resultater som står i forhold til støtten som utbetales. På samme måte som for de sterkt kritiserte ungdomsforeninger, bør det av hensyn til fremtiden gjennomføres ordninger som sikrer åpenhet omkring tilskuddsberettigede organisasjoners reelle medlemstall. Særlig sett på bakgrunn av enkelte organisasjoners innsigelsesrett og den effekt dette har på det kommunale demokrati, er det nødvendig å sikre at organisasjonene opptrer med en reell, synlig styrke.

       Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

       « Det henstilles til Regjeringen å innføre kontrollordninger hva angår medlemstall m.v. for de organisasjoner som mottar støtte under kap. 1401, post 70. »

Kap. 1402 Miljøvern i kommunene

       Det er foreslått å løyve 105,810 mill. kroner på dette kapitlet for 1996, som er det same som i 1995.

       Komiteen viser til at tilskotsposten miljøvern i kommunane vart oppretta i statsbudsjettet for 1992 som ein lekk i styrkinga av det kommunale miljøvernarbeidet. Det er føresett at frå og med 1997 skal tilskotet innlemmast i dei ordinære rammeoverføringane til kommunen.

       Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti er nøgd med at dei fleste kommunane, etter det som er opplyst frå departementet, har gjeve miljøvern høg prioritet ved at formannskapet har ei direkte styring av arbeidet og miljøvernleiaren er lagd inn under rådmannen sin stab. Fleirtalet føreset at kommunane følgjer dette opp i samsvar med den positive utviklinga ein har sett så langt sjølv om øyremerkinga av tilskotet fell vekk.

       Fleirtalet konstaterer at MIK-reforma no er i ein fase der kommunane sjølve har eit hovudansvar for å utvikle ei heilskapleg og sektorovergripande miljøleiing og følgje opp miljøarbeidet lokalt.

       Fleirtalet vil streke under at dette må skje gjennom eit nært samarbeid mellom statlege organ og kommunane. Fleirtalet er samd med departementet i at det no er ei viktig utfordring for staten å konkretisere nasjonale miljømål og få utgreidd grunnlaget for ei vidare overføring av oppgåver og mynde til kommunane.

       Fleirtalet ber departementet ta initativet til lokal oppfølging av Rio- konvensjonen (AGENDA 21).

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at kommunene selv bør ha et hovedansvar for å utvikle en helhetlig miljøledelse og til å følge opp miljøvernarbeidet lokalt.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at dette kapitlet er redusert de siste to årene. Dette medlem vil derfor foreslå:

       Komiteens medlem Hillgaar ser svært positivt på at kommunesektoren tar sitt miljøansvar alvorlig, men vil peke på at dette ville skje uten at kommunesektoren ble påført ekstrautgifter til spesielle miljøvernkonsulenter m.v.

       Videre vil dette medlem peke på at avgiftsnivået mange steder er meget høyt, og at en fortsatt vekst vil ramme pensjonisthusholdninger og andre grupper med lave inntekter hardt. Dette medlem vil advare mot en « greier du den så greier du den »-holdning til husholdningenes betalingsevne og vilje. En videre overføring av oppgaver til kommunene må derfor ikke finne sted uten at finansieringen er klarlagt.

Kap. 1406 Miljøvernavdelingene ved fylkesmannsembetene

       Det foreslås bevilget 261,381 mill. kroner på dette kapitlet for 1996, som er en økning på 2,4 % i forhold til 1995.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet Hillgaar, ser behovet for at miljøvernavdelingene hos fylkesmannen har nær kontakt med kommunene for å sikre at kravene til behandlingsanlegg for avfall blir fulgt opp. Flertallet viser til at det vil bli dannet et landsomfattende register over all avfallshåndtering i Norge. Registeret vil kunne være et nyttig verktøy for kommuner og næringsliv ved valg av behandlingsløsninger for avfall og for å redusere den ulovlige avfallsdisponeringen. Flertallet mener fortsatt det er behov for å bedre rammebetingelsene for å heve ambisjonsnivået på gjenvinning og kildesortering. Flertallet mener dette er et særdeles viktig område i fremtiden.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt økonomiske opplegg for 1996 og foreslår å redusere postene 01 og 11 med 10 mill. kroner hver.

       Komiteens medlem Hillgaar har med interesse fulgt oppbyggingen av de statlige miljøvernavdelingene knyttet til landets fylkesmenn. Etter dette medlems oppfatning viser erfaringene at disse avdelingene har utviklet seg til å bli det største angrep mot lokaldemokratiet i nyere tid. Erfaringene viser at vedtak i enkeltsaker som hver for seg har gjennomgått en nitid saksgang i en rekke folkevalgte organer på kommunalt og fylkeskommunalt nivå, suverent blir satt til side av et fåtall ansatte byråkrater. Det er åpenbart at dette har ført til enorm frustrasjon i de demokratiske organer dette gjelder. Dette medlem vil tro at svekket tiltro til lokaldemokratiet og lav valgdeltagelse er en for høy pris å betale for at enkelte, marginale særinteresser skal få gleden av å « seire » i kampen mot nærdemokratiet.

       Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen legge miljøvernavdelingene ved fylkesmannsembetene under folkevalgt styring ved å overføre disse til de respektive fylkeskommuner. »

Post 70 Tilskudd til kalking og lokale fiskeformål

       Komiteen viser til de gode resultater som kan fremvises i vassdrag og innsjøer etter at kalkingsprosjekter er gjennomført. Behovet for økt innsats er imidlertid fortsatt stort. Komiteen mener det er viktig å arbeide internasjonalt for å redusere forurensning fra andre land.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, mener likevel det er behov for å styrke innsatsen ytterligere utover de forslag som Regjeringen har fremlagt.

       Flertallet viser til det store arbeid som organisasjoner og frivillige gjennomfører og innsatsen fra kommuner og fylkeskommuner, som medfører at den samlede innsatsen blir betraktelig.

       Et annet flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA) har beregnet et årlig kalkingsbehov på over 300 mill. kroner for å forhindre omfattende forsuringsskader i våre vassdrag. Det er derfor forstemmende at Regjeringen nok en gang fremmer forslag om reduksjoner i kalkingsbudsjettet. Direktoratet for Naturforvaltnings handlingsplan for 1996 forutsetter en bevilgning på 120 mill. kroner for neste år.

       Dette flertallet vil derfor foreslå en økning i kalkingsbevilgningen på 30 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at bevilgningene til kalking i St.prp. nr. 1 opprettholdes på fjorårsnivået.

       Disse medlemmer vil understreke at kalking binder aktivitet og økonomi til oppfølging av vassdragene i mange år framover. Det er derfor viktig at tiltakene blir kostnadseffektive og veloverveide.

       Disse medlemmer viser til at Direktoratet for naturforvaltning har utarbeidet en nasjonal handlingsplan for kalking. Det forutsettes at departementet legger denne til grunn og at det ut fra de faglige vurderinger som er vektlagt i planen, utarbeides en flerårig opptrappingsplan.

       Komiteens medlem Hillgaar foreslår å øke post 70 med 10 mill. kroner.

Kap. 1410 Miljøvernforskning

       Det foreslås bevilget 193,417 mill. kroner på dette kapitlet for 1996, som er en økning på 6,7 % i forhold til 1995.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at fordelingen av basisbevilgninger til miljøinstituttene ikke framgår av budsjettproposisjonen. I brev fra departementet av 27. oktober 1995 opplyses at årsaken til dette er overgang til nye retningslinjer for finansiering av forskningsinstitutter fastsatt av KUF. For 1996-budsjettet vil Forskningsrådet først gi sin vurdering og råd, før departementet kan fordele basisbevilgningen. I brevet opplyses at fordelingen mellom instituttene vil framgå i budsjettproposisjonen for 1997.

       Flertallet viser til brev fra departementet av 7. november 1995 med departementets fordeling av basisbevilgningene for 1995 og 1996. Fordelingen omfatter grunnbevilgningen og strategiske instituttprogrammer, men ikke nasjonale oppgaver. Fordelingen for 1996 vil bli endelig behandlet i områdestyret for miljø og utvikling i Norges Forskningsråd. Det framgår videre at bevilgningen til NINA er redusert med ca 10 % for 1996.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har merket seg at basisbevilgningen til NIKU er økt betydelig på bekostning av bevilgningen til NINA. Disse medlemmer regner med at konsekvensene av reduksjonen til NINA så langt som mulig avbøtes gjennom økt programbevilgning til nasjonale oppgaver.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at forslaget til basisbevilgninger, post 50, i realiteten innebærer en reduksjon på kr 1.332.000 for neste år. Dette skyldes en overføring på kr 6.332.000 fra kap. 1400, og at 1 mill. kroner foreslås som tilskudd til NILUs nybygg.

       Disse medlemmer mener det er særlig uheldig at basisbevilgningene til instituttene reduseres, og vil be departementet vurdere hvor den nedre grense for et forsvarlig bevilgningsnivå bør ligge.

       Disse medlemmer vil i den forbindelse peke på at ved evaluering av NINA (Rapport 2/94 « Evaluering av Norsk institutt for naturforskning »), var en av hovedkonklusjonene at NINAs basisbevilgninger måtte sikres på minst det nivå instituttet hadde i 1994.

       Disse medlemmer regner med at departementet vil følge opp dette, ved fordelingen for 1996.

       Disse medlemmer viser til at NIKU fortsatt er i en oppbyggingsfase, og at omstilling til nye arbeidsmåter og praktisk etablering av instituttet vil fortsette også i 1996.

       Disse medlemmer mener det vil være meget uheldig med en reduksjon av basisbevilgningene nå i etableringsfasen.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er nødvendig å øke basisbevilgningene, og vil foreslå:

       Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår å videreføre bevilgningen på post 50 på omtrent samme nivå som i fjorårets budsjett og foreslår post 50 redusert med 5 mill. kroner.

       Disse medlemmer mener det ikke lenger er behov for spesielle rekrutteringsstipend til kvinnelige forskere og foreslår post 70 redusert med 3,2 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener at det er behov for å styrke miljøvernforskningen i Norge, og at dette i den nåværende situasjon best kan gjøres ved å styrke basisbevilgningene til miljøforskningsinstituttene. Dette medlem vil derfor øke denne bevilgningen med 8 mill. kroner.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem Hillgaar viser til Innst.S.nr.9 (1994-1995) og fremmer følgende forslag:

Kap. 1422 Naturvern og kulturminnevern

       Det foreslås bevilget 14,799 mill. kroner på dette kapitlet for 1996, som er en reduksjon på 6,2 % i forhold til 1995.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringen på post 70 foreslår en nedgang i støtten til lokale tiltak innen naturforvaltning, friluftsliv og kulturminnevern i regi av frivillige organisasjoner på 33 % Disse medlemmer vil peke på at det ofte er mulig å utløse stor aktivitet for små midler på dette området, og vil på denne bakgrunn foreslå at post 70 økes med 2 mill. kroner.

Kap. 1427 Direktoratet for naturforvaltning

       Det foreslås bevilget 334,124 mill. kroner på dette kapitlet for 1996, som er en reduksjon på 3,6 % i forhold til 1995.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet Hillgaar, vil vise til at Direktoratet for naturforvaltning har en svært sentral rolle i gjennomføringen av områdevern, viltforvaltning og friluftsliv. Direktoratet har ikke minst en viktig oppgave i å tilrettelegge for friluftsliv og allmennhetens adgang til naturen. Flertallet vil understreke at friluftsliv er viktig i det holdningsskapende arbeidet for å fremme et sterkere miljøengasjement hos det norske folk. Flertallet mener derfor at det i åra fremover må satses sterkere på å tilrettelegge for friluftsliv.

       Flertallet har merket seg at barskogplanen ikke blir fullfinansiert innenfor årets budsjett og at dette skyldes at landsdelplanene for Vest-Norge og Nord-Norge ikke kan sluttføres før i 1996-97. Flertallet vil vise til behandlingen av St.prp. nr. 1 (1990-1991) hvor det ble fastsatt at verneplanen skulle være gjennomført innen 1997, og forutsetter at dette blir fulgt opp.

       Flertallet viser til den nye inndeling som er foretatt når det gjelder bevilgningene til erstatninger og forebyggende tiltak mot rovviltskader (post 73). En todeling av erstatningsbevilgningene når det gjelder bufe og tamrein gir en bedre kontroll med og oversikt over forvaltningen av midlene. Problemene for bufe og tamrein er forskjellige, også når det gjelder forebyggende tiltak. Flertallet vil be departementet vurdere dette ved neste års statsbudsjett.

       Komiteen viser til at komiteen i Innst.S.nr.182 (1991-1992) uttalte:

       Komiteen mente den gang derfor at det var nødvendig å få en tilbakemelding om dette arbeidet neste stortingsperiode.

       Komiteen viser til at Regjeringen vil legge fram en ny stortingsmelding om rovdyrvern i løpet av 1996, jf. miljøvernministerens svar på spørsmål i Stortingets spørretime 25. oktober 1995.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil vise til at små statlige bevilgninger til friluftslivtiltak utløser store lokale ressurser og at det i tillegg har en god sysselsettingseffekt. Et godt eksempel på dette er virksomheten som de regionale friluftsrådene driver.

       Disse medlemmer ber departementet ved neste års budsjettframlegg øke disse bevilgninger i tråd med DNs handlingsplan for friluftsliv mot år 2000.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Høyre viser til at oppfølginga av St.meld. nr. 62 (1991-1992) Ny landsplan for nasjonalparker og andre større verneområder i Norge, må gjennomføres i samsvar med Stortingets forutsetninger. Dette er også nødvendig for å få gjennomført verneplanvedtakene på en konfliktdempende måte.

       Disse medlemmer viser til post 32, Statlige erverv, fylkesvise verneplaner, der det er gitt tilsagn utover bevilgningen pr. 31. desember 1995 med 43,175 mill. kroner. Disse planene er under behandling og vil bli ferdigbehandlet etter hvert. Disse medlemmer mener det er uheldig og konfliktskapende dersom eiere og rettighetshavere må vente i lang tid på å få erstatning for sine økonomiske tap som følge av vernetiltak etter naturvernlova. Det er derfor viktig å øke løyvingene til dette arbeidet.

       Disse medlemmer viser til brev fra Miljøverndepartementet til energi- og miljøkomiteen datert 27. oktober 1995, der det blir opplyst at med den foreslåtte løyvinga til statlig barskogvern, vil det gjenstå 20,3 mill. kroner av den totale ramma på 275 mill. kroner før barskogplanen fra 1990 er fullfinansiert. Disse medlemmer mener det er viktig å få fullfinansiert denne planen før en går til ytterligere vern.

       Disse medlemmer viser til at som følge av større rovdyrbestander i deler av landet, bedret skadedokumentasjon m.m, må en regne med at erstatningsbehovet vil øke utover departementets forslag. Det er også viktig at det arbeides videre med å utvikle forebyggende tiltak.

       Disse medlemmer viser til at konflikter mellom rovdyrvern og bruk av utmarksarealene til beiting er store i kjerneområdene. Forslaget fra Sveriges Naturvårdsverk om å tredoble den svenske bjørnestammen fra ca 700 til ca 2.000 dyr, skaper økt uro og usikkerhet blant husdyrholdere og reindriftseiere på norsk side.

       Disse medlemmer vil minne om at ved behandlingen av St.meld. nr. 27 (1991-1992) (Rovviltmeldinga) understreket alle partier at norsk rovdyrforvaltning måtte sees i sammenheng med hva som skjer i tilstøtende områder i våre naboland.

       Disse medlemmer ser det som viktig å stimulere arbeid i regi av lag og organisasjoner og organiserte aktivitetstilbud, og viser til at tilskott til slike tiltak utløser en stor egeninnsats.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at det er et stort behov for statlige tilskott til sikring, planlegging og naturvennlig tilrettelegging av tettstadnære områder. De statlige tilskotta kan også stimulere kommuner og interkommunale friluftsråd til å engasjere seg i arbeidet. De statlige løyvingene utløser kommunale egenandeler.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til at tilskudd til friluftslivsformål er midler som stimulerer kommunene til å engasjere seg i sikring og tilrettelegging av friluftsområder, utløser kommunale egenandeler og engasjerer enkeltmennesker.

       Flertallet foreslår:

       Et annet flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, foreslår:

       « Tilsagnsfullmakten på post 32 økes med kr 10.000.000 og bevilges med kr 38.175.000. »

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet foreslår:

       Komiteens medlemmer fra Høyre og medlemmet Hillgaar viser til tidligere merknader om behov for effektivisering og foreslår:

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til betydningen av at det fylkesvise verneplanarbeidet fullføres. Det gjenstår nå 19 verneplaner. Til dem hører også verneplanen for et av de viktigste våtmarksområdene i landet, den fylkesvise våtmarksplanen for Rogaland. For at igangsatte verneplaner skal kunne avsluttes innen år 2000 og verneplanarbeidet forseres, kreves større bevilgninger enn det Regjeringen legger opp til. Disse medlemmer vil derfor øke bevilgningen til post 32 med 10 mill. kroner.

       Disse medlemmer vil også understreke betydningen av at det settes av tilstrekkelige midler til barskogvern for å opprettholde det biologiske mangfoldet. Disse medlemmer vil komme tilbake til spørsmålet om økte bevilgninger i forbindelse med en utvidelse av barskogvernet etter behandlingen av Barskogvernmeldingen, jf. St.meld. nr. 40 (1994-1995).

       Disse medlemmer viser til de reduksjoner som igjen foreslås i overføringene til tiltak som vedrører friluftsliv. Disse medlemmer er svært kritiske til at denne utviklingen fortsetter, og vil bl.a. understreke betydningen av at tilskuddet økes slik at handlingsplanen for opprustning av turisthytter i fjellet og andre tiltak kan fullføres.

       Disse medlemmer vil også framholde behovet for en bedre forvaltning når det gjelder konfliktløsning og skadeforebyggende tiltak når det gjelder rovviltskader, samt behovet for økte bevilgninger til erstatninger for rovviltskader.

       Disse medlemmer foreslår:

Post 71.1 Hjortevilttiltak

       Komiteen er positiv til den foreslåtte handlingsplan for forvaltning av hjortevilt.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at denne handlingsplanen øker behovet for midler til forvaltning, tiltaksrettede undersøkelser og overvåkning. Flertallet støtter derfor forslaget om å øke fellingsavgiften på hjortevilt.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre og medlemmet Hillgaar viser til at bevilgninger til handlingsplaner kan dekkes opp uten noen økning i fellingsavgiften på hjortevilt.

Kap. 4427 Direktoratet for naturforvaltning

       Det foreslås 104,392 mill. kroner på dette kapitlet for 1996, som er en økning på 7,8 % i forhold til 1995.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre og medlemmet Hillgaar går imot økninger i fellingsavgifter for hjortevilt i budsjettet for 1996.

       Disse medlemmer foreslår:

       Disse medlemmer foreslår:

       « Fellingsavgiften på hjortevilt økes ikke. »

Kap. 1429 Riksantikvaren

       Det foreslås bevilget 136,437 mill. kroner på dette kapitlet for 1996, som er en reduksjon på 6,6 % i forhold til 1995.

       Komiteen mener det er riktig, slik praksis er i dag, at Riksantikvaren har et kontinuerlig fredningsarbeid. Dette er nødvendig for at vi skal kunne få tatt vare på verdifulle kulturminner. Det må fortsatt være slik at de økonomiske vilkårene for prioritering av oppgaver legges i de årlige budsjett.

       Komiteens medlemmer fra Høyre mener at Riksantikvaren skal ha en faglig selvstendig posisjon i norsk samfunnsliv og dermed være i stand til å varsle når kulturminner er truet.

       Disse medlemmer viser til at Stortinget ved behandlingen av meldingen om bygnings- og fornminnevern i 1988 uttalte:

       Disse medlemmer mener at faglig uavhengighet er nødvendig for å ivareta denne forvaltningen.

       Komiteen registrerer at det nå gjenstår kun 2 kirker før brannsikringsprogrammet for stavkirker er fullført.

       Komiteen viser til at det er store utfordringer innenfor området kulturminner, det gjelder både fartøyvern, kirker, profane bygninger og anlegg. Komiteen registrerer at det er et stort antall bygninger og fartøy som er fredet, men som ikke er begunstiget med midler til ivaretagelse.

       Komiteen viser til at det vil bli foreslått 50 fredninger av 20-århundrets arkitektur og 18 fredninger av kystkulturminner i 1996. Videre vil det bli foreslått 84 fredninger av fyrstasjoner innen år 2000 og 151 forskjellige fredninger innen 1998.

       Komiteen viser til at det av Riksantikvaren er utarbeidet en plan for bevaring av tekniske og industrielle kulturminner. Bevaring av flere av disse kulturminnene er gjennomført med midler fra Riksantikvaren og Norsk Kulturråd.

       Komiteen vil imidlertid peke på at ansvaret for driften av disse anleggene ikke er avklart, noe som skaper problemer for flere av dem.

       Komiteen ber derfor om at Miljøverndepartementet bidrar til å finne en løsning på dette spørsmålet.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og medlemmet Hillgaar viser til kritikken på Riksantikvarens budsjett og påstanden om reell nedskjæring. Bakgrunnen for reduksjonene er følgende:

       Post 11 Varer og tjenester reduseres med 1.125 mill. kroner. Dette var utgifter hos Riksantikvaren til renhold som er overført Administrasjonsdepartementet (Forvaltningstjenesten) som nå administrerer renholdet hos Riksantikvaren.

       Post 21 Spesielle driftsutgifter, reduseres med 8,302 mill. kroner. Dette var tidligere dekket under inntekter post 02 Refusjoner. Både utgifter og inntekter er redusert i budsjettforslaget som følge av at de arkeologiske utgravningene i regi av Riksantikvaren ble sluttført i 1995.

       Post 72 Vern og sikring av fredete og bevaringsverdige kulturminner og kulturmiljøer reduseres med 0,735 mill. kroner. Beløpet er overført til Kommunal- og arbeidsdepartementet til dekning av lønn og drift av to stillinger i Samisk kulturminneråd.

       Disse medlemmer mener derfor det ikke er en reell nedgang på kap. 1429.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at det haster med å få tatt vare på uerstattelige kulturminner, bygg og anlegg, verdier som står i fare for å bli ødelagt. Det har gjennom flere år blitt bevilget altfor lite til disse formål. Det er derfor særlig bekymringsfullt at departementet igjen foreslår å redusere bevilgningene til Riksantikvaren.

       Disse medlemmer mener det er nødvendig med økte bevilgninger for å sikre våre nasjonale kulturminner.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og medlemmet Hillgaar vil stille spørsmål om det er riktig å foreta fredning i det store antall som er planlagt når allerede fredede bygninger ikke blir ivaretatt pga mangel på midler.

       Disse medlemmer viser til at spørsmål om hvordan man kan sikre at privateide, fredete bygninger ikke er løst, og at det er et sterkt behov for å avlaste eierne med de økonomiske belastningene det er å vedlikeholde slike bygninger.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og medlemmet Hillgaar foreslår å øke bevilgningene på Riksantikvarens budsjett med 9 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti foreslår å øke bevilgningene på kap. 1429 Riksantikvaren med i alt 60 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår å øke bevilgningene på kap. 1429 Riksantikvaren med i alt 11 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti foreslår å øke bevilgningene på kap. 1429 Riksantikvaren med i alt 35 mill. kroner.

Post 50 Tilskudd til arkeologiske forvaltningstjenester

       Komiteen viser til behov for både registrering av og tiltak for å sikre bergkunsten i Norge, og ber departementet komme tilbake med en oversiktsplan over hva som er nødvendig av midler for å sikre 300 av de mest utsatte bergkunstlokalitetene innen år 2000.

Post 51.1 Nasjonale konserveringsoppgaver

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at det gjenstår store uløste konserveringsoppgaver, og at akselererende nedbryting har ført til store skader på bygninger, gjenstander og inventar fra middelalderen.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti foreslår derfor å øke bevilgningen med 3 mill. kroner.

Post 72.1 Tilskudd til fylkesvise kulturminnetiltak

       Komiteen viser til at det finnes ca 3.000 fredete hus og anlegg i Norge. De fleste av disse har fylkeskommunene ansvaret for. I Innst.S.nr.160 (1994-1995) ba Stortinget Regjeringen om å vurdere ulike tiltak for å bedre støtteordningene til eiere av fredete hus. Regjeringen har ennå ikke lagt fram noen konkrete tiltak.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti mener derfor at det er nødvendig å øke bevilgningen med 5 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det er et stort behov for støtte til fredete bygninger i privat eie og foreslår å øke post 72.1 med 2 mill. kroner.

Post 72.2 Vern og sikring av fredete og bevaringsverdige bygninger og anlegg

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at midlene på denne posten i alt vesentlig allerede er bundet opp i prosjekter av nasjonal betydning. Nye pålegg om fredning, bl.a. 50 anlegg fra vårt århundre, mangler det midler til å følge opp.

       Disse medlemmer foreslår derfor å øke bevilgningen med 4 mill. kroner.

Post 72.3 Vern og sikring av middelalderbygninger og anlegg

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at det er ca 500 automatisk fredete middelalderbygg i Norge. Det dreier seg om våre viktigste nasjonale kulturminner. Oppfølging av arbeidet med konservering av middelalderruinene i Miljøbyen Gamle Oslo dekkes av disse bevilgningene. Disse medlemmer vil minne om at i 1993 ble det bevilget 16,7 mill. kroner på denne posten, mens departementet foreslår 5 mill. kroner for 1996.

       Disse medlemmer mener det er nødvendig å prioritere dette arbeidet.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti foreslår å øke bevilgningen med 20 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti foreslår å øke bevilgningen med 6 mill. kroner.

Post 72.4 Kystkultur og fartøyvern

       Komiteen vil understreke betydningen av å ta vare på den rike og varierte kystkulturen her til lands. Det er bekymringsfullt at det i dag er bare 1-2 % av våre fredete bygg og anlegg som skal kunne vitne om folks bo- og arbeidsforhold i Kyst-Norge. Kyst- og arbeiderkulturen trues dessuten av strukturendringer, nedleggelser, fraflytting, klimapåvirkning og kommersialisering.

       Komiteen er glad for det samarbeidet som nå er satt i gang for å verne om denne kulturarven. Det gjelder både i forhold til landbruksavtalen, Forsvarets bygningstjeneste, NSB, Vegdirektoratet, Kystdirektoratet og andre departementer.

       Komiteen viser til at det er over 100 verneverdige fartøyer - og at det er behov for å styrke den antikvariske standard på de verneverdige fartøyene.

       Komiteen viser til at fartøyvernsentre sammen med andre verft som har utstyr og kompetanse, er et viktig middel for å nå dette målet.

       Komiteen viser til B.innst.S.nr.II (1994-1995) der Hardanger fartøyvernsenter, Gratangen båtsamling for bevaringsoppgaver på trefartøy, samt Bredalsholmen er de tre sentrene departementet skal prioritere.

       Komiteen mener en må se de tre fartøyvernsentrene samlet, og mener det er uheldig at bare Bredalsholmen er prioritert i budsjettet for 1996.

       Komiteen ber derfor departementet følge opp dette.

       Komiteen mener at en del verft som har anlegg og kompetanse er av stor verdi for det nasjonale fartøyvernet. Komiteen er derfor enig med Riksantikvaren i at slike verft ikke må utelukkes i fremtidig verneoppdrag for fartøyvernet.

       Komiteen mener det også i en samlet økonomisk vurdering er riktig å bruke de anlegg som allerede er i drift i Norge.

       Komiteen vil i den sammenheng peke på Mellomverftet/Nordmøre Museum i Kristiansund, som er et teknisk og industrielt kulturminne. I verneplan for tekniske og industrielle kulturminner foreslo Riksantikvaren i 1994 at videre drift av anlegget burde sees i sammenheng med fartøyvernet. Videre vil komiteen vise til det restaureringsarbeidet som pågår ved Kystmuseet i Nord- Trøndelag, avdeling Munkholmen Fartøyvernsenter, der det er oppgradert utstyr, båtbyggere og lærlingevirksomhet.

       Komiteen er kjent med at OVDS har gitt hurtigruteskipet Finnmarken til Hurtigrutemuseet i Storkmarknes, og at det er en forutsetning at båten blir tatt hånd om.

       Komiteen mener at Finnmarken må vurderes blant verneverdige fartøy, særlig i region Nord-Norge.

       Komiteen ber om at Miljøverndepartementet i samråd med Finansdepartementet finner en løsning for hjemlet avgiftsfritak på drivstoff som generelt kan omfatte vernede fartøy.

       Komiteen viser til Riksantikvarens strategiske femårsplan for fartøyvernet for perioden 1996-2000, samt merknadene fra komiteen, og legger dette til grunn for sine forslag til økning på kap. 1429 Riksantikvaren.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og medlemmet Hillgaar, foreslår en økning på post 72.4 på 9 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti foreslår å øke bevilgningen med 12 mill. kroner.

Post 72.6 Skjøtsel av automatisk fredete kulturminner

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at det er behov for økt innsats for å sikre bergkunst, gravhauger og bedre skjøtselen av arkeologiske kulturminner.

       Disse medlemmer vil derfor foreslå å øke bevilgningen med 3 mill. kroner.

Post 72.7 Samisk kulturminnevern

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti foreslår å øke bevilgningen med 1 mill. kroner.

Post 73 Brannsikring og beredskapstiltak

       Komiteen viser til at departementets forslag vil medføre at alle stavkirkene kan fullsikres i løpet av 1996, men komiteen mener det er viktig å fortsette sikringsprogrammet for andre bygg, bl.a. etterreformatoriske kirker.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti foreslår derfor å øke bevilgningen med 12 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti foreslår å øke bevilgningen med 5 mill. kroner.

Domkirkeruinene på Hamar

       Komiteen viser til at domkirkeruinene på Hamar har stått « innpakket » i plast i 10 år. Allerede i 1987 utlyste Riksantikvaren i samarbeid med Hedmarksmuseet en åpen arkitektkonkurranse om vernebygg for domkirkeruinene. Det foreligger et konsept for vernebygget som er en videreutvikling av Kjell Lund og Nils Slaattos førstepremieutkast. Vernebygget er beregnet å koste ca 48 mill. kroner. Til nå er det lokalt, av kommunen og private gaver fremskaffet ca 14 mill. kroner, av disse er 10 mill. kroner en testamentarisk gave som gjelder fram til 6. september 1997. Ytterligere midler bør kunne fremskaffes lokalt.

       Komiteen vil peke på at domkirkeruinene på Hamar er et nasjonalt kulturminne, og at staten derfor må ha hovedansvaret for å få reist vernebygget.

       Komiteen vil peke på at for å sikre den testamentariske gaven, er det nødvendig å komme i gang med prosjektering og anbud i 1996, slik at bygget kan stå ferdig i 1997.

       Komiteen mener det må bygges vernebygg over domkirkeruinene på Hamar, og at byggekostnadene fordeles på statsbudsjettet for 1996 og 1997, og ber departementet komme tilbake i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.

Bevilgningsforslag, kap. 1429:

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og medlemmet Hillgaar foreslår:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti foreslår:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti foreslår:

       Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår:

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti foreslår:

Kap. 1441 Statens forurensningstilsyn

       Det foreslås bevilget 334,160 mill. kroner på dette kapitlet for 1996, som er en økning på 0,2 % i forhold til 1995.

       Komiteen viser til at Statens forurensningstilsyn på viktige områder innen miljøforvaltningen er tillagt det utøvende ansvar.

       Komiteen viser til sine merknader i B.innst.S.nr.9 (1994-1995) hvor en del av de oppgaver SFT skal ivareta beskrives. Videre vises det til Innst.S.nr.152 (1993-1994) om norsk oljevern, hvor premissene for et styrket oljevern er lagt, med ytterligere ansvar og oppgaver tillagt SFT som resultat.

       Komiteen har merket seg at økningen på 0,2 % i hovedsak skyldes overføring fra andre kapitler. Samtidig er etaten blitt pålagt nye utgifter knyttet til bl.a. EØS-arbeidet.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og medlemmet Hillgaar foreslår å redusere postene 01 og 11 med 10 mill. kroner hver.

       Komiteens medlem Hillgaar har med dyp uro registrert at SFTs arbeid knyttet til nitrogenrensing har svekket den faglige tiltro til organisasjonens uhildete kompetanse. Særlig uheldig er det at faglig ansvarlige for nitrogenarbeidet viste seg å være styremedlem i en organisasjon som fremtrer som part i debatten. Selv om det formelt sett ikke forelå inhabilitet, er det opplagt at dette tilfellet viser at man må omgås data fra SFT med skjerpet årvåkenhet.

Post 60 Tilskudd til kommunale beredskapstiltak

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at budsjettforslag mht. tilskudd til kommunale beredskapstiltak ikke innebærer en nedprioritering av den kommunale beredskapen mot akutt forurensing. Budsjettforslaget er på nivå med bevilgningene til kommunale beredskapstiltak de siste par årene. Etter disse medlemmers vurdering vil ikke beredskapsevnen bli svekket, og disse medlemmer viser til de betydelige økningene i innkjøp av statlig oljevernmateriell som foreslås under post 45.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at kommunene gjennom kommunale beredskapstiltak er tillagt viktige oppgaver i beredskapsarbeidet rettet mot akutte olje- og kjemikalieutslipp. Disse medlemmer vil vise til at en nedprioritering av den kommunale beredskapen vil kunne ramme landets samlede beredskapsevne, og at flere kommuner mangler tilfredsstillende oljevernutstyr samtidig som oppbyggingen av kjemikalieberedskapen såvidt er påbegynt.

       Disse medlemmer foreslår:

Post 61 Tilskudd til kommunale tiltak for avfall og spesialavfall.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at det foreslås en bevilgningsreduksjon på post 61. Etter disse medlemmers oppfatning vil dette kunne føre til at kommuner får problemer med å gjennomføre kildesortering etter vedtatte planer, og at arbeidet med å redusere avfallsmengdene til deponi kan bli skadelidende. Disse medlemmer er imidlertid av den oppfatning at midler som bevilges over denne posten i størst mulig grad blir benyttet til iverksetting av tiltak som bidrar til etablering av miljøvennlige og kostnadseffektive innsamlings- og gjenvinningsprosjekter, og i mindre grad til pilot- eller demonstrasjonsanlegg.

       Disse medlemmer foreslår:

Post 70 Tilskudd til utvikling av miljøteknologi i næringslivet.

       Komiteen mener det er viktig å stimulere norsk næringsliv til å utvikle ny teknologi innenfor miljøsektoren. Nye tekniske og organisatoriske løsninger er en viktig forutsetning for å løse både nasjonale og globale miljøproblemer. Utvikling av slik teknologi kan bidra til nye arbeidsplasser og gi norsk næringsliv nye forretningsmuligheter, både fordi det i større og større grad fokuseres på miljøprofil og fordi ny teknologi eller produkter basert på ny teknologi kan gi eksportmuligheter.

       Komiteen vil også vise til næringslivets eget ansvar for å utvikle ny teknologi på miljøområdet. Både når det gjelder utvikling av miljøvennlige produkter og når det gjelder forskjellige reduksjoner av utslipp til luft og vann vil de bedrifter som ligger i forkant av utviklingen komme best ut.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti foreslår:

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til behov for at miljøteknologi blir utviklet for å løse nasjonale og internasjonale miljøproblemer. Disse medlemmer mener det er behov for å støtte norsk næringsliv til eksport av slik teknologi.

Post 71 Tilskudd til opprydningstiltak

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti vil vise til at tilskuddet til opprydningstiltak (post 71) til opprydning i « gamle miljøsynder » igjen er foreslått redusert. Disse medlemmer vil derfor foreslå en økning i denne budsjettposten på i alt 5 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at statlige tilskudd til ulike opprydningstiltak i forhold til skipsvrak, avfallsdeponier, gruver og andre gamle synder er redusert fra 73,6 mill. kroner i 1994 til 18,7 mill. i 1996. Det skjer til tross for at intet tyder på at problemene er løst eller er vesentlig mindre nå enn for to år siden. Dette medlem vil derfor foreslå at posten økes med 50 mill. kroner.

Kap. 1442 Vannmiljø-, avfalls- og spesialavfallstiltak

       Det foreslås bevilget 317,804 mill. kroner på dette kapitlet for 1996, som er en reduksjon på 13,8 % i forhold til 1995.

       Komiteen mener det er viktig å nå målet om « opprydning i kloakksektoren innen år 2000 ». Komiteen viser til at mange kommuner står overfor betydelige investeringer i avløpssektoren.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, har merket seg at påbudet om nitrogenrensing er utsatt. Flertallet vil vise til behovet for å få nitrogenrenseanlegg i kommunene. Flertallet mener det må ytes mer støtte til de som er blitt pålagt nitrogenrensing. Flertallet ber departementet avklare raskt muligheten for å fordele kostnadene på de kommunene som ligger i det naturlige nedslagsfeltet og som dermed bidrar til forurensingen. Flertallet mener at av hensyn til lokale og internasjonale miljøforhold er det viktig å opprettholde fremdriften i opprydningsarbeidet på kloakksektoren.

       Flertallet vil likevel fremholde behovet for fleksibilitet i forhold til gjennomføring av overvåkningsprogrammer og alternative rensetiltak og viser i denne sammenheng til B.innst.S.nr.9 (1994-1995) .

       Komiteen har ellers merket seg « Aksjon vannmiljø », denne aksjonen omfatter viktige tilretteleggingstiltak som bidrar til at lokalbefolkningen får glede av de vannkvalitetsforbedringer som er oppnådd. Komiteen mener det er viktig at dette arbeidet blir prioritert også i tiden framover.

       Komiteen har merket seg at en egen budsjettpost for « Jærvassdraget » på 2 mill. kroner for 1995, ikke videreføres, og at det for 1996 i stedet settes av et tilsvarende beløp til aksjonene på kap. 1442 post 63. Komiteen har merket seg at Landbruksdepartementet i tillegg vil stille om lag 0,5 mill. kroner til rådighet til aksjonen, som blir et delt ansvar for de to departementene. Disse prosjektmidlene vil bl.a. gå til utprøving av nye renseløsninger for avløp fra spredt bebyggelse og gårdsanlegg i landbruket, rensedammer for arealavrenning fra jordbruk og forurenset overflatevann fra tettsteder, nødvendige registreringer, målinger m.m. Komiteen har merket seg at prioriteringen av disse prosjektene er i tråd med forslag fra aksjonen og tilråding fra Fylkesmannen i Rogaland.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og medlemmet Hillgaar mener det er råd å utsetja enkelte prosjekter under denne posten og foreslår en reduksjon på post 63 med 9 mill. kroner.

       « Tilsagnsfullmakten under post 63 økes med 9 mill. kroner og bevilges med kr 735.900.000. »

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti viser til at det fortsatt gjenstår betydelige investeringer i mange kommuner innen avløpssektoren.

       Disse medlemmer viser til at Stortinget gjennom sin behandling av Nordsjømeldingen har lagt opp til et ambisiøst rensetempo langs deler av kysten. I denne forbindelse er det et mål at enkeltkommuner ikke skal belastes unødig hardt gjennom kostnader forbundet med slike tiltak.

       Disse medlemmer vil peke på at det er nødvendig å øke bevilgningene for å sikre tilskudd også til kommuner som ikke er pålagt nitrogenrensing.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil fremme følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at pålegg om rensing av nitrogen er utsatt og foreslår post 63 redusert med 32 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil peke på at internasjonale avtaler som Nordsjøavtalen er forhandlet fram av staten og at staten derfor må ta på seg en del av de økonomiske forpliktelsene slike avtaler innebærer. Skal nasjonale målsettinger om nitrogenrensing og andre avløpstiltak kunne oppfylles, kreves det en betydelig innsats fra både berørte kommuner og fra staten i årene som kommer.

       Dette medlem viser til at Regjeringen vil redusere tilskuddet til innsamling og gjenvinning av avfall og avfallsreduserende tiltak over post 70. Dette medlem er uenig i at staten skal redusere innsatsen på dette området.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti foreslår å øke bevilgningen til kommunale vann- og avløpstiltak med 90 mill. kroner.

       Dette medlem foreslår:

Post 64 Miljøaksjon for Jærkommunene

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til B.innst.S.nr.9 (1993-1994), der Regjeringen ble bedt om å fremforhandle en avtale med lokale/regionale myndigheter som omfattet aksjonens omfang, tiltakstyper, økonomisk ramme, fremdrift og finansiell fordeling. Det er svært viktig at rammene nå blir lagt for det videre samarbeid med Aksjon Jærvassdrag, slik at fremdriften i prosjektet kan sikres. Her må det også gis rom for lokale prioriteringer. Flertallet forutsetter at departementet snarest forhandler frem en avtale etter Stortingets forutsetninger. Flertallet opprettholder Miljøaksjon for Jærkommunene som egen post.

Kap. 1449 Returordning for spesialavfall - bilvrak og spillolje

       Det foreslås bevilget 174,514 mill. kroner på dette kapitlet for 1996, som er en reduksjon på 5,9 % i forhold til 1995.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til B.innst.S.nr.I (1995-1996) hvor Senterpartiet foreslår å øke vrakpanten på biler fra 1.000 kroner til 6.000 kroner for året 1996.

       Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at bilavgiftssystemet nå er til behandling i Stortinget, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (1995-1996). Partiet vil komme tilbake med forslag om økning i vrakpanten i denne sammenheng.

Kap. 1463 Regional og lokal planlegging

       Det er foreslått å løyve 54,138 mill. kroner på dette kapitlet for 1996, som er ein auke på 15,5 % i høve til 1995. Største auken har post 63 Utvikling av miljøbyar som vert auka frå 15.482 kroner til 20.782 kroner.

       Komiteen vil peike på at tilskot til nærmiljøtiltak i hovudsak er ei oppfølging av St.meld. nr. 29 (1992-1993) Om nærmiljøpolitikk og Innst.S.nr.98 (1993-1994). Føremålet er mellom anna å fremje nye samyrkeløysingar mellom offentlege styresmakter og frivillige organisasjonar om tiltak i nærmiljøet.

       Komiteen sitt fleirtal, alle unntatt medlemet Hillgaar, ser positivt på det auka statlege engasjementet for å utvikle dei 5 miljøbyane Fredrikstad, Kristiansand, Bergen, Tromsø og Gamle Oslo. Tilskotet er viktig for å stimulere arbeidet og for å gje kompensasjon for den ekstra arbeidsinnsatsen som vert kravd av lokale planstyresmakter for å ta del i utviklingsprosjekta.

       Fleirtalet ser det som viktig å stø opp om dei frivillige organisasjonane sine informasjons- og opplæringstiltak knytta til mellom anna regional planlegging, miljøby- og nærmiljøarbeid.

       På denne bakgrunnen gjer komiteen sine medlemer frå Senterpartiet og Kristelig Folkeparti slikt framlegg:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at den statlige støtten til miljøbyprosjektene er for lav i forhold til de store investeringene som trengs. Dette medlem vil særlig trekke fram behovet for å trappe opp innsatsen i miljøbyen Gamle Oslo og til Sosialistisk Venstrepartis forslag om å inkludere Nidelva-området i Trondheim i miljøbyprogrammet.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem Hillgaar viser til Innst.S.nr.9 (1994-1995) og vil peke på at det er uheldig at økninger i bevilgningene fortsatt blir dirigert til et fåtall « miljøbyer ». Det bør ligge en stimulans til utvikling av flere slike.

Kap. 1465 Statens kjøp av tjenester i Statens kartverk

       Det foreslås bevilget 296,084 mill. kroner på dette kapitlet for 1996, som er en økning på 1,7 % i forhold til 1995.

       Komiteen har merket seg at det innenfor statsoppdraget har skjedd en styrking av arbeidet med elektronisk sjøvei og sjøkartlegging langs norskekysten. Komiteen ser seg fornøyd med at elektronisk sjøvei opprioriteres og vil understreke at sikker ferdsel på kysten, særlig med en økende hurtigbåttrafikk, gjør det nødvendig med fortsatt sterk satsing på arbeidet med elektroniske sjøkart.

       Komiteen vil også peke på at sjøkart for viktige deler av Svalbard-området lider av vesentlige mangler, og at nøyaktige sjøkart for disse farvann er en forutsetning for at fiskerier rundt øygruppen kan skje med rimelig trygghet. Havarier i området rundt øygruppen kan få store miljøkonsekvenser, og komiteen mener at et slikt kartarbeid må få høy prioritet.

       Komiteen har merket seg at det gjenstående arbeidet med førstegangsproduksjon av økonomisk kartverk for deler av Nordland fylke etter foreliggende plan vil bli fullført i 1999. Komiteen viser til sine merknader i B.innst.S.nr.9 (1994-1995), der en samlet komité bad departementet vurdere fullfinansiering av dette arbeidet så snart som mulig. Komiteen har for øvrig merket seg at kartene for deler av landet er blitt over 20 år gamle, og at ajourføring er blitt en viktig oppgave.

       Komiteen har merket seg at midlertidige, digitale kartdata for hele kysten, basert på eldre sjømålinger, vil bli tilgjengelige i løpet av 1996. Disse kartene holder ikke kvaliteten foreskrevet i internasjonalt regelverk Bare ca 40 % av hovedleien vil være dekket med autoriserte data ved utgangen av 1996, etter Regjeringens budsjettforslag.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil foreslå:

Kap. 1470 Internasjonalt samarbeid, tiltak for luftmiljø og polarforvaltning

       Det foreslås bevilget 81,132 mill. kroner på dette kapitlet for 1996, som er en økning på 4,9 % i forhold til 1995.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet Hillgaar, ser positivt på det arbeid Norge har gjort internasjonalt, spesielt i Kommisjonen for bærekraftig utvikling (CSD), for å sette spørsmålet om bærekraftig forbruk og produksjon på dagsorden. Flertallet vil likeledes understreke betydningen av at Norge i de videre forhandlinger internasjonalt arbeider for at klimakonvensjonen og konvensjonen om biologisk mangfold forsterkes og utfylles med protokoller og mer detaljerte og bindende forpliktelser som bidrar til en realisering av konvensjonenes langsiktige mål.

       Når det gjelder det bilaterale miljøvernsamarbeidet, vil flertallet støtte arbeidet for inngåelse av en miljøvernavtale med Kina.

       I forhold til samarbeidet med landene i Øst- og Sentral-Europa vil komiteen særlig framheve de positive resultatene av programmene for overføring av kompetanse innen renere teknologi i industrien, og støtter en videre oppfølging av dette samarbeidet i OECD og UNEP.

       Komiteen vil understreke betydningen av å styrke miljøkompetansen og miljøvernsamarbeidet i nord, bl.a. gjennom det bilaterale miljøvernsamarbeidet med Russland, tilskudd til Senter for miljø og samarbeid i polarområdene og samarbeidet i Barentsregionen. I denne sammenheng vil komiteen også framholde viktigheten av at miljøvernforvaltningen i polarområdene styrkes, bl.a. gjennom opprettelsen av en egen miljøvernsjefstilling hos Sysselmannen på Svalbard.

       For øvrig vil komiteen vise til B.innst.S.nr.9 (1993-1994) og B.innst.S.nr.9 (1994-1995).

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti viser til det behov som eksisterer når det gjelder støtte til internasjonale miljøtiltak bilateralt og multilateralt, og ikke minst til miljøtiltak i nordområdene. Disse medlemmer vil derfor foreslå at bevilgningen til internasjonale miljøtiltak økes med 8 mill. kroner. Likeledes foreslås en økning når det gjelder miljøtiltak i nordområdene med 4 mill. kroner.

       Disse medlemmer har merket seg at det ikke blir foreslått noen bevilgning til miljøtiltak i kommuner for 1996. Disse midlene har vanligvis gått til planlegging og utvikling av mer miljøvennelige transportløsninger og tiltak for å redusere lokale luftforurensninger. Disse medlemmer kan ikke se at behovet for denne typen tiltak er blitt mindre og vil derfor foreslå at bevilgningen økes med 8 mill. kroner.

       Disse medlemmer foreslår:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at behovet for internasjonal støtte til ulike miljøtiltak i Øst-Europa er svært stort og at mange regionale og globale miljøproblemer kan løses mest kostnadseffektivt ved at en bruker penger på renseanlegg og opprustning av energisektoren i Øst- Europa. Dette medlem vil derfor foreslå at dette kapitlet styrkes med 50 mill. kroner.