Lenke til Stortingets hovedside  

B.innst.S.nr.10 (1995-1996)
Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 1996 vedkommende enkelte kapitler under Finans- og tolldepartementet.


oversikt første forrige neste

II. Innledning

Sammendrag

       Budsjettinnstillingen omfatter Stortinget og de institusjoner som er underlagt Stortinget; Stortingets ombudsmann for forvaltningen, Riksrevisjonen og Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste. Forsvarets ombudsmannsnemnd for Forsvaret er ikke omhandlet i innstillingen.

       Proposisjonen er i samsvar med institusjonenes forslag.

       Budsjettet under kap. 41 Stortinget er foreslått redusert med ca 45,5 mill. kroner i forhold til budsjettet for 1995, en reduksjon på i alt 10,4 %. Det foreslås totalt bevilget 392.788.000 kroner. Reduksjonen i forhold til inneværende år skyldes i hovedsak at bevilgningen til ombygginger, utvidelser og ekstraordinært vedlikehold er redusert fra 49,6 til 5,5 mill. kroner, dette pga. de ombyggingsarbeider m.v. i stortingsbygningene som er gjennomført i 1995, herunder ferdigstillelsen av Nedre Vollgt 20. Videre er posten Spesielle driftsutgifter redusert fra 8,2 mill. kroner til 1,1 mill. kroner. Denne posten skal dekke utgiftene til Stortingets granskingskommisjon for de hemmelige tjenester. Kommisjonen forventes å avgi sin rapport til Stortinget innen utgangen av 1995, og for 1996 er kun bevilget et mindre beløp til avslutning av arbeidet.

       For Stortingets ombudsmann for forvaltningen er det foreslått bevilget 15,241 mill. kroner, hvilket innebærer en økning i forhold til bevilget beløp for 1995 på 8,1 %.

       Bevilgningen til Riksrevisjonen er foreslått øket med ca 6,8 mill. kroner til i alt 175.961.000 kroner, en økning på 4 % i forhold til bevilget beløp for 1995.

Kap. 41 Stortinget

       Stortingets administrasjon har som hovedoppgave å bistå Stortinget i de konstitusjonelle og administrative gjøremål slik disse er nedfelt i Grunnloven, lov, stortingsvedtak og gjennom konstitusjonell praksis, og ellers på best mulig måte å legge forholdene til rette for stortingsrepresentantenes utøvelse av sine oppgaver.

       Budsjettet omfatter den parlamentariske virksomheten i vid forstand, medregnet Stortingets deltagelse i internasjonale parlamentarikerforsamlinger, øvrige reiser og stortingsrepresentantenes godtgjørelser. Budsjettet omfatter også den administrative drift av Stortinget, herunder lønn til Stortingets ansatte, drift og vedlikehold av bygninger, reise- og opplæringsutgifter m.v.

       Stortingets direktør er Stortingets øverste administrative leder og direkte underlagt Stortingets presidentskap. Administrasjonen er delt i fire avdelinger: Stortingets kontor, Forvaltningsavdelingen, Drifts- og serviceavdelingen og Informasjons- og dokumentasjonsavdelingen.

       I 1994 startet arbeidet med å gjennomføre handlingsplanen som ble vedtatt i tilknytning til Stortingets strategi for bruk av informasjonsteknologi (IT). Et omfattende PC-nettverk er under utbygging, og det foregår en større omlegging på programvaresiden. Det største prosjektet på dette området er utvikling av et elektronisk parlamentarisk saks- og oppfølgingssystem (EPOS). De første EPOS- modulene vil være driftsklare i 1996.

       Det blir foreslått i alt 30 ny stillinger, hvorav to er begrenset til 2-årshjemler.

       De nye stillingene fordeler seg slik:

-1 førstekonsulent, Komitésekretariatet
-1 betjent
-1 vaktleder
-4 saksbehandler/kontorstillinger
-1 saksbehandler (2-års hjemmel)
-1 komitésekretær (2-års hjemmel)
-21 saksbehandlere/kontorstillinger til partigruppene

       De 4 nye saksbehandlerstillingene begrunnes med økte arbeidsbelastninger i hhv. Tekstsenteret, Edb-seksjonen, Konsulent, Skole- og opplysningstjenesten og i Internasjonalt sekretariat. I Stortingets faste stillingshjemler inngår 37 stillinger i de ulike partigruppene. De 21 nye stillingene i partigruppene begrunnes med den stadig økende arbeidsmengden i partigruppene. I forslaget er lagt til grunn at antallet slike stillinger bør ta utgangspunkt i at det blir 1 medarbeider i partiene for hver påbegynte 3 representanter, hvilket med den nåværende sammensetningen av Stortinget innebærer at 58 personer kan ansettes som kontorfunksjonærer i og av partigruppene. Det heter videre i forslaget at det er ønskelig at de grupper som ønsker å ansette færre sekretariatsmedarbeidere enn det som tilsvarer forholdet 1:3 isteden kan få utbetalt tilsvarende lønnsmidler som tilskudd, slik at midlene kan brukes til finansiering av andre typer gruppetjenester.

       Det er videre foreslått midler til 1 ny komitésekretær. Det blir her vist til at stort arbeidspress i Kontroll- og konstitusjonskomiteen fører til at komiteens arbeidsoppgaver i stor grad blir knyttet opp mot pålagte kontrolloppgaver, mens det blir mindre rom for å iverksette selvstendige undersøkelser. Man vil senere ha bedre grunnlag for å vurdere det permanente behovet for arbeidshjelp i komiteen. Det foreslås derfor opprettet en 2-års hjemmel.

       Når det gjelder post 21 Spesielle driftsutgifter, skal den dekke utgiftene til Stortingets granskingskommisjon for de hemmelige tjenester, som ble opprettet ved stortingsvedtak 1. februar 1994, jf. Innst.S.nr.60 (1993-1994). Kommisjonen har 5 medlemmer. I tillegg er det engasjert 7 granskere og en kontoransatt. Kommisjonen startet arbeidet i mai 1994, og forventes å avgi rapport til Stortinget innen utløpet av 1995. For 1996 er det kun avsatt et mindre beløp til avslutning av arbeidet, og arbeidsgiveravgift og feriepenger fra 1995.

       Når det gjelder post 70 Tilskudd til partigruppene, er det kun en marginal endring i forhold til bevilget beløp for 1995. Posten skal dekke Stortingets tilskudd til partienes gruppesekretariater. Tilskuddet til hver partigruppe avhenger av partiets representasjon på Stortinget. Det gis et fast, felles grunntilskudd til hver partigruppe som blir representert. I tillegg gis et tilskudd pr. stortingsrepresentant. Posten inneholder også 1,5 mill. kroner til EØS-relatert virksomhet i partigruppene.

Kap. 43 Stortingets ombudsmann for forvaltningen

       Bestemmelser om Stortingets ombudsmann er gitt i lov av 22. juni 1962 nr. 8 med senere endringer, og i Stortingets instruks for Ombudsmannen av 19. februar 1980. Hovedoppgaven er å undersøke og eventuelt uttale seg om klager på forvaltningen fra enkeltpersoner. Ombudsmannen kan også ta opp saker av eget tiltak og gjennomføre systematiske undersøkelser. Videre gjennomfører Ombudsmannen i praksis besøk i lukkede institusjoner for å gi Ombudsmannen bedre grunnlag for behandlingen av klagesakene.

       Det heter i budsjettforslaget at det er viktig å få redusert saksbehandlingstiden ytterligere. Særlig er det av stor betydning å kunne gi klagerne et raskt svar i de saker Ombudsmannen ikke finner grunnlag for å ta opp en klage til nærmere undersøkelser.

       Sivilombudsmannen er pr. 31. desember 1995 organisert med 27 stillingshjemler. For 1996 foreslås følgende endringer:

-opprettelse av 1 stilling som kontorsjef
-opprettelse av 1 stilling som rådgiver
-omgjøring av 1 tidsbegrenset stilling som rådgiver (2-årshjemmel) til fast stilling.

       Det heter i begrunnelsen for forslaget at det er ønskelig å kunne forfølge flere saker på generelt grunnlag, herunder å gjennomføre nærmere undersøkelser om saksbehandlingen i forvaltningen. Ombudsmannen antar at det årlig bør gjennomføres 2-3 systematiske undersøkelser av praksis og saksbehandling i utvalgte forvaltningsorganer.

       Det heter videre at det er ønskelig å styrke arbeidet for menneskerettighetene. Det blir her vist til Justiskomiteens positive holdning til at Ombudsmannen legger økt vekt på å fremme menneskerettighetene (Innst.S.nr.121 (1990-1991) og NOU 1993:18 om Lovgivning om menneskerettigheter). Lovutvalget mener at ombudsmannsinstitusjonen « i kraft av sin stilling og øvrige oppgaver (har) betydelig mulighet for å utvikle et effektivt og uformelt vern om menneskerettighetene ».

       Det blir dessuten vist til at Ombudsmannen i de senere årene jevnlig har hatt 4-500 ikke avsluttede saker, og at det er ønskelig at restansene reduseres og at saksbehandlingstiden kortes ned. Antall klager er relativt konstant, men sakene synes å bli mer sammensatte og kompliserte.

1.1 Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste

       Stortinget vedtok våren 1993 at det skulle opprettes et parlamentarisk kontrollutvalg for de hemmelige tjenester (EOS-tjenestene). Av loven om kontroll med EOS-tjenestene, vedtatt høsten 1994, jf. Innst.O.nr.11 (1994-1995), følger at kontrollen skal foretas av et kontrollutvalg oppnevnt av Stortinget.

       Stortinget har vedtatt instruks om utvalgets virksomhet, sammensetning, funksjonsperiode og sekretariat, jf. Innst.S.nr.150 (1994-1995). Det heter her at kontrollutgiftene skal dekkes over Stortingets budsjett. Godtgjørelse til utvalgets medlemmer og sekretariat fastsettes av Stortinget.

       Det foreslås at det i alt bevilges 2.365.000 kroner til Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste.

       Kontrollutvalgets oppgaver er å føre regelmessig tilsyn med den virksomhet som EOS-tjenestene utfører, undersøke alle klager og av eget tiltak ta opp alle saker og forhold som det ut fra formålet finner riktig å behandle. Hovedformålet er å ivareta den enkeltes rettssikkerhet.

       Det skal avgis årlig melding til Stortinget om utvalgets virksomhet, og ellers gis innberetning ved behov.

       Utvalget skal ha 7 medlemmer medregnet leder og nestleder. I tillegg er det nødvendig med et eget sekretariat, som bør bestå av sekretariatsleder og kontormedarbeider, muligens i deltidsstilling. Fellestjenester, tekniske tjenester, regnskapsføring m.v. vil bli utført av Stortingets administrative apparat.

       Det foreslås at det opprettes en stilling som sekretariatsleder og en stilling som saksbehandler/kontormedarbeider. Under denne posten på i alt 1,27 mill. kroner dekkes også godtgjørelse til utvalgets medlemmer, kompensasjon for inntektstap for personer som blir innkalt til utvalget, og honorarer til sakkyndige og andre bistandspersoner.

Kap. 51 Riksrevisjonen

       Riksrevisjonen ledes av et kollegium som består av fem stortingsvalgte revisorer, og har som Stortingets kontrollorgan en uavhengig stilling i forholdet til forvaltningen. Etaten er organisert i fem revisjonsavdelinger og en administrasjonsavdeling. Hovedoppgavene er å revidere statsregnskapet, revidere og desidere regnskapene fra den underordnede forvaltning (spesialregnskapene), revidere stiftelser, føre kontroll med tilskudd, offentlige fond m.v. og føre kontroll med statsrådens myndighetsutøvelse når det gjelder forvaltningen av statens eierinteresser i statsbedrifter, aksjeselskaper, statsbanker, enkelte organer m.v. organisert ved særskilt lov og enkelte stiftelser. Riksrevisjonen skal videre kontrollere at regnskapsføringen er tilfredsstillende og informere Stortinget om større økonomiske og prinsipielle saker som Riksrevisjonen har behandlet.

       I tillegg til revisjons- og kontrolloppgavene skal Riksrevisjonen veilede og orientere forvaltningen i spørsmål som angår regnskap og økonomi, bl.a. for å medvirke til at regnskapet innrettes på en måte som gir forvaltningen et godt grunnlag for kontroll og styring av virksomheten.

       Stortinget blir årlig tilsendt Dok.nr.1 - konstitusjonelle antegnelser til forrige års statsregnskap og enkelte andre saker, Dok.nr.2 - melding om Riksrevisjonens virksomhet og Dok.nr.3 - konstitusjonelle antegnelser eller enkeltsaker som legges fram særskilt.

       Riksrevisjonens hovedmål er å gjennomføre en målrettet og forsvarlig revisjon, slik at det med rimelig grad av sikkerhet kan sies at statens midler blir brukt og forvaltet på en økonomisk forsvarlig måte i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger.

       Riksrevisjonen er pr. 31. desember 1995 organisert med 440 stillingshjemler. For 1996 foreslås det opprettet 3 stillinger, to renholdere og en betjent, i forbindelse med overgang til bruk av egne renholdere og innføring av en skjerpet sikkerhets- og adgangskontroll.

       Riksrevisjonen har etter Stortingets beslutning gitt økonomisk bistand til revisjonsopplæring i utviklingslandene gjennom INTOSAI Development Initiative (IDI) i årene 1990-95. Det er stilt instruktører til disposisjon ved gjennomføring av revisjonsseminarer i flere utviklingsland. En forlengelse av avtalen er under vurdering, og det fremmes forslag om samme beløp som for 1995.



oversikt første neste


Sist oppdatert 7. nov 2005 av Stortingets administrasjon