| |
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigvald Oppebøen Hansen, Dagny Gärtner Hovig, Tom Thoresen og Rita Tveiten, fra Senterpartiet, Jorid Avdem og Edvard Grimstad, fra Høyre, Børre Rognlien og Petter Thomassen, fra Sosialistisk Venstreparti, Kjellbjørg Lunde, fra Kristelig Folkeparti, Dag Jostein Fjærvoll, og fra Fremskrittspartiet, Arve Lønnum, har merket seg at budsjettforslaget for Stortinget er i overensstemmelse med Presidentskapets forslag.
Budsjettreduksjonen på ca 45,5 mill. kroner i forhold til 1995-budsjettet har i hovedsak sammenheng med at bevilgninger til ombygginger, utvidelse og ekstraordinært vedlikehold er redusert fordi store oppgaver er ferdigstillet i 1995, herunder ferdigstillelsen av Nedre Vollgt. 20. Dessuten er bevilgningen til Lund-kommisjonen redusert fra 8,2 mill. kroner til 1,1 mill. kroner. Komiteen tar til etterretning at Lund-kommisjonen forventes å avlevere rapport til Stortinget ved årsskiftet 1995/96.
Budsjettforslaget inneholder i alt 30
nye stillinger, hvorav 21 nye saksbehandlere/kontorstillinger til
partigruppene som følge av økende arbeidsmengde. Komiteen anser økningen i
antallet nye stillinger på ett år for å være høy, og regner med at den
samlede administrasjon i Stortinget i årene som kommer ikke vil ekspandere i
samme grad som for 1996. Komiteen er enig i at det er viktig å legge
arbeidsforholdene godt til rette for representantene, og at dette best kan
skje ved at partigruppene får den nødvendige frihet til selv å bestemme
hvordan de økede bevilgninger best kan nyttes til ulike typer
gruppetjenester.
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet mener bemanningen i gruppesekretariatene er mer enn rikelig og går derfor mot den økning i bemanningen som er foreslått av flertallet. Dette vil medføre en besparelse i forhold til budsjettforslaget på ca kr 5.000.000. Dette medlem fremmer derfor eget forslag om en reduksjon av bemanningen i forhold til det foreliggende forslag.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
Kap. 41 | Stortinget |
| 01 | reduseres med kr 5.000.000 og bevilges med | kr 207.689.000
|
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti har videre merket seg at Regjeringen og departementene har tatt i bruk ny teknologi, bl.a. ved å gjøre meldinger og proposisjoner tilgjengelig på ODIN - en base for offentlig dokumentasjon og informasjon på Internet. Disse medlemmer stiller seg positive til dette og mener det bidrar til å øke allmennhetens tilgjengelighet til informasjon om myndighetenes virksomhet.
Disse medlemmer vil peke på at muligheten til å ta i bruk og kommunisere gjennom ny teknologi også stiller de enkelte stortingsgrupper overfor nye utfordringer. Disse medlemmer mener at stortingsgruppene må gis anledning til service overfor publikum på samme måte som Regjeringen og departementene.
Disse medlemmer vil på denne bakgrunn
anmode Stortingets presidentskap om å vurdere hvordan en slik service kan
utvikles for stortingsgruppene med virkning fra 1996, og fremme forslag om
nødvendige bevilgninger og/eller foreta omdisponeringer i størrelsesorden 2
mill. kroner til dette formål.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet viser til at tilskudd til partigruppene på Stortinget er oppført med i alt 17,67 mill. kroner i budsjettforslaget. Disse midlene er fordelt proporsjonalt på gruppene, men slik at et fast grunntilskudd sikrer de mindre gruppene et forholdsvis større tilskudd enn de større pr. representant.
Disse medlemmer viser til at partigruppene har forholdsvis stor frihet i hvordan disse midlene kan benyttes.
Disse medlemmer viser videre til at midler under post 01 i tillegg kan benyttes under post 70, med en tilsvarende fleksibilitet.
Disse medlemmer ser positivt på at
partigruppene tar ny teknologi i bruk for kommunikasjon, men antar at slike
prioriteringer må foretas av den enkelte partigruppe innenfor det generelle
tilskuddet til gruppene.
Komiteen viser videre til at Stortinget har vedtatt en prøveordning med åpne komitéhøringer med virkning fra 1. desember 1995. Komiteen går ut fra at Presidentskapet vil komme tilbake med eventuelle forslag for å ivareta de økonomiske konsekvenser av prøveordningen.
Komiteen registrerer at informasjonen i budsjettforslaget - særlig hva angår begrunnelsen for nye stillinger - er blitt mer utfyllende enn tidligere, og at dette er i tråd med komiteens synspunkter. Komiteen mener likevel at det i kommende budsjettforslag bør arbeides videre med disse spørsmål i samme retning.
Komiteen viser for øvrig til sine bemerkninger i budsjettinnstillingen for 1994 og 1995.
Komiteen slutter seg til budsjettforslaget.
Komiteen har merka seg at budsjettframlegget for Stortinget sin ombodsmann for forvaltninga er i samsvar med Presidentskapet sitt framlegg.
Budsjettframlegget inneheld 3 nye stillingar, der den eine, ei rådgjevarstilling, er omgjering til fast stilling.
Komiteen sluttar seg til grunngjevinga for desse stillingane og sluttar seg til budsjettframlegget.
Komiteen viser til bakgrunnen for forslaget, og har for øvrig ingen merknader.
Komiteen slutter seg til budsjettforslaget.
Komiteen viser til brev av 17. oktober 1995 fra Riksrevisjonen til Stortinget, der Riksrevisjonen foreslår at Riksrevisorkollegiets medlemmers godtgjørelse fastsettes som en del av den til enhver tid gjeldende godtgjørelse for Riksrevisjonens leder, og at det dermed vil være Stortinget som fastsetter godtgjørelsen for hele Riksrevisjonskollegiet. Det foreslås at godtgjørelsen settes til 11 % av den til enhver tid gjeldende godtgjørelse til Riksrevisjonens leder.
Brevet fra Riksrevisjonen har følgende ordlyd:
| « I brev av 29. september 1972 til Stortinget, tok Riksrevisjonen blant annet opp spørsmålet om å forhøye godtgjørelsen til riksrevisorene med unntak av Riksrevisjonens leder (formann). Reguleringen skulle skje etter retningslinjene for bistillingsgodtgjørelse. Forslaget ble vedtatt, jf. B.innst.S.nr.2 (1972-1973). |
| Reguleringen av godtgjørelsen til riksrevisorene (unntatt lederen) har fulgt oppgjøret i forhandlingene om hovedtariffavtale mellom staten og hovedsammenslutningene vedrørende « særlige lønnstillegg og godtgjørelse for ekstraverv ». |
| Den siste regulering av godtgjørelsen er foretatt pr. 1. september 1991. I hovedtariffavtalene for staten for perioden 1. mai 1992 til 30. april 1994 og for perioden 1. mai 1994 til 30. juni 1996 er det i begge tilfeller fastsatt at særlige lønnstillegg m.v. ikke skal reguleres. |
| Riksrevisjonens leders godtgjørelse følger de regler som til enhver tid gjelder for høyesterettsdommere. Riksrevisjonen ser det som prinsipielt uheldig at godtgjørelse til det øvrige kollegium baserer seg på det generelle lønnsoppgjør og vil foreslå at det øvrige kollegiets godtgjørelse fastsettes som en del av den til enhver tid gjeldende godtgjørelse for Riksrevisjonens leder. Godtgjørelsen bør fastsettes i forhold til arbeidsmengden. Antall møtedager for kollegiet har de siste årene ligget mellom 15 og 19 dager. Dersom en stipulerer forberedelser til 10-12 dager, vil samlet arbeidsmengde bli ca 30 dager i året. Med dette utgangspunkt vil godtgjørelsen kunne fastsettes til 10-12 % av den til enhver tid gjeldende godtgjørelse for leder. Dermed vil det være Stortinget som fastsetter godtgjørelsen for hele Riksrevisorkollegiet. |
| Umiddelbart vil en slik regulering medføre at godtgjørelsen går noe opp. Selv etter en regulering som beskrevet, vil godtgjørelsen ikke komme opp på det nivå den eksempelvis hadde i siste halvdel av 1970-tallet og første del av 1980-årene. I dette tidsrom utgjorde godtgjørelsen til de fire riksrevisorene i underkant av 14 % av godtgjørelsen til Riksrevisjonens leder, mens den i dag er ca 9 %. |
| Riksrevisjonen
vil med bakgrunn i foranstående foreslå følgende: |
| « Riksrevisorkollegiets
medlemmers godtgjørelse settes til 11 % av den til enhver tid gjeldende godtgjørelse
til Riksrevisjonens leder. » » |
Komiteen viser til at utgiftene forbundet med denne endringen er små, og forutsetter at de dekkes innenfor Riksrevisjonens eget budsjett.
Komiteen slutter seg til dette forslaget.
Komiteen viser for øvrig til brev fra Riksrevisjonen av 13. oktober, vedrørende forslag om at refusjonsordningen for enkelte institusjoner under statens forretningsdrift avvikles, og at post 01 Refusjon av reviderte etater i kap. 3051 strykes i budsjettforslaget. Komiteen vil komme tilbake til forslaget på et senere tidspunkt.
Komiteen slutter seg til budsjettforslaget.