| |
Sosial- og helsedepartementets samlede budsjettforslag for 1996 er på 124.945 mill. kroner. Dette svarer til om lag 13 % av forventet brutto nasjonalprodukt for 1996. Folketrygdens utgifter utgjør om lag 87 % av de samlede utgiftene i Sosial- og helsedepartementets budsjettforslag.
Utgiftene over Sosial- og helsedepartementets budsjett øker reelt med om lag 2 1/4 % fra vedtatt budsjett for 1995 (B.innst.S.nr.III) til 1996, dvs. med ca 2 3/4 mrd. kroner. Tar en hensyn til tilleggsbevilgninger i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, representerer Regjeringens forslag en reell økning av utgiftene på Sosial- og helsedepartementets budsjett med ca 2 1/4 mrd. kroner fra 1995 til 1996. Folketrygdens G-regulerte ytelser og utbetalinger til sykepenger står for knapt 1,1 mrd. kroner av realveksten.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, lederen, Bjørnstad, Bæivi, Hornslien, Kristoffersen og Wennevold Osflaten, vil understreke at de overordnede målene for helse- og sosialpolitikken er å skape og vedlikeholde et helse- og sosialtilbud som skal være tilgjengelig for alle uavhengig av alder, bosted og kjønn. Det må skapes sikkerhet for at alle får nødvendig hjelp, og samtidig må spesielt de svakeste i samfunnet ivaretas. På samme tid vil disse medlemmer understreke nødvendigheten av at alle bidrar til fellesskapet etter evner og mulighet.
Arbeidslinja innebærer både en forpliktelse for den enkelte til å delta og et gjensidig ansvar for fellesskapet arbeidsgiver m.v. til å legge til rette for at den enkelte kan yte. Det er en klar sammenheng mellom levestandard og arbeid, både fordi arbeid i seg selv sikrer en høyere inntekt, men også fordi arbeid er en viktig del av det sosiale fellesskap. Derfor er det sentralt å legge til rette for at flest mulig kan være i arbeid. Arbeid er et gode både for den enkelte og for samfunnet gjennom bidraget til fellesskapet. På samme tid er det et overordnet mål i ethvert velferdssamfunn å sikre dem som ikke har mulighet til å være i arbeid, over kort tid eller på permanent basis.
Felleskapets goder er imidlertid avhengig av en sterk og stabil økonomi. Den generelle økonomiske politikken som føres, har derfor stor betydning for utviklingen av velferdsgodene.
Norsk helse- og sosialvesen står overfor en rekke utfordringer som blant annet er synliggjort i Helsemeldinga som ble behandlet i juni 1995 og Velferdsmeldinga som ble lagt fram samme måned. Behovene for helse- og sosialytelser øker, samtidig som vi aldri har brukt så mye penger på helse- og omsorgsarbeid som nå.
Disse medlemmer mener derfor det er gledelig at helse- og sosialsektoren er av de områdene som blir vesentlig styrket i budsjettet for 1996. Disse medlemmer ser dette som en generell erkjennelse av at det fortsatt er udekkede behov og uløste oppgaver innen dette området. Likevel er det viktig å poengtere at veksten på denne sektoren har sine begrensninger, og at det derfor er nødvendig å prioritere innen helse- og sosialområdet på både statlig, fylkeskommunalt og kommunalt nivå.
Norske sykehus har gjennomgått en sterkt effektivisering. Behandlingen av Helsemeldinga synliggjorde at samarbeid mellom sykehus, på tvers av faggrenser og på de ulike nivåer, må styrkes for å yte enda bedre tilbud til pasientens beste. En overordnet offentlig politikk er det som best kan sikre at ressursene utnyttes til alles beste og etter en rimelig fordeling.
Tilbudene til eldre har behov for styrking, både som en følge av det eksisterende tilbudet og som et resultat av økningen i antallet eldre. Disse medlemmer mener derfor det er riktig å videreføre styrkingen av tiltak for eldre som ble startet i budsjettet for 1994. Budsjettforslaget innebærer en videreføring av investeringsmidler til sykehjem og omsorgsboliger. Dette er et høyt prioritert område med den forventede økningen i antall eldre og pleietrengende. Disse medlemmer vil også vise til at en rekke andre tiltak for eldre foreslås styrket, som tilskuddet til frivillighetssentraler, tilskudd til omsorgstjenester og bostøtten til pensjonister med høye bokostnader og lave pensjoner.
Sykehusene er også et område som får et ekstra løft i budsjettet for 1996. I tråd med behandlingen av Helsemeldinga (St.meld. nr. 50 (1994-1995)) er det behov for en økt satsing innen en rekke områder på sykehussektoren. Disse medlemmer viser til at hoveddelen av de 550 mill. kroner i økte ressurser i forhold til budsjett for 1995 til sykehusene skal benyttes til økt pasientbehandling blant annet ved å avsette 100 mill. kroner til stimuleringsmidler for de sykehusene som innfrir ventetidsgarantien. 100 mill. kroner er også avsatt til forventet økning i refusjon for poliklinisk behandling.
Disse medlemmer vil peke på den satsingen som gjøres for psykiatrien. I budsjettet for 1995 ble for første gang midler til kommunene og fylkeskommunene øremerket til psykiatriske formål. Dette blir forsterket i budsjettet for 1996. Det psykiske helsevern har vært et forsømt område i norsk helsevesen. Disse medlemmer understreker derfor betydningen av den tverrpolitiske og faglige enigheten om nødvendigheten av de tiltakene som nå settes i verk, på dette området. Her er det mangel både på behandlingsplasser på alle nivåer, polikliniske tjenester og ikke minst helhetlig planlegging fra statlig til fylkeskommunalt og kommunalt nivå. Disse medlemmer ønsker å påpeke nødvendigheten av helhetlige og gjennomtenkte planer slik at en ikke i det godes tjeneste innen dette kompliserte faglige området iverksetter flere tiltak og bevilger midler på en slik måte at det ikke kommer pasientene til gode. Parallelt med dette må vi også utdanne nok fagfolk.
Disse medlemmer har merket seg at det fortsatt er uløste oppgaver og behov for mer penger til dette området. For budsjettåret 1996 vil det være riktig å styrke både fylkeskommunene og kommunene slik at de kan ivareta sin oppgave på en tilfredsstillende måte.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Gløtvold, Kvalbukt og Viken, viser til behandlingen av Helsemeldinga der alle partier hadde målsetting om å redusere køene for medisinsk behandling og var innstilt på å øke bevilgningene til helsevesenet for å oppnå dette. Disse medlemmer vil videre vise til at Senterpartiet under behandlingen av Dok.nr.8:55 (1994-1995) fikk tilslutning til at utdanningskapasiteten for leger og legespesialister må økes, og at staten skulle ha et større ansvar for utdanningen av legespesialister.
Det må arbeides bevisst for å sikre tilgangen på fagpersoner til de ulike oppgavene i helse- og sosialtjenestene. Disse medlemmer mener det er nødvendig med en nasjonal plan for utdanning av helsepersonell, slik at det blir et rimelig forhold mellom tilbud og etterspørsel av fagpersoner. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett for 1996 fremmer forslag om en økt satsing på utdanning av helsepersonell på totalt 140 mill. kroner utover Regjeringens framlegg. Senterpartiets forslag er fordelt på følgende områder:
| - | 40 mill. kroner for å øke utdanningen av helsepersonell, derav 75 nye studieplasser for leger, 12 nye studieplasser på 1. avdeling og 12 nye studieplasser på 2. avdeling ved embetsstudiet i psykologi. Videre foreslår Senterpartiet økt opptak på andre studieretninger med mangel på personell som fysioterapeuter, sykepleiere, vernepleiere og spesialistutdanning av sykepleiere etc. |
| - | 40 mill. kroner for å øke kompetansen innen psykisk helsevern. Senterpartiet mener det bl.a. er en forutsetning for å bedre tilbudet i psykisk helsevern i kommunene. Disse medlemmer mener det må satses på utdanningsopplegg som muliggjør kombinasjon mellom utdanning og arbeid. |
| - | 20 mill. kroner for å styrke utdanningen av legespesialister. Det er bl.a. stor mangel på spesialister i psykiatri, røntgen, laboratoriefag og anestesi. |
| - | 40 mill. kroner i økte bevilgninger til regionsykehusene for å styrke utdanning og forskning. Økning i studietallet innebærer en ekstrabelastning på regionsykehusene. Senterpartiet mener det er nødvendig å styrke regionsykehusene slik at de bedre kan ivareta sin viktige funksjon som universitetssykehus. |
Disse medlemmer mener det er viktig å få belyst behovene for økte ressurser i form av økonomiske midler og kompetanse, før vedtaket om utvidet ventetidsgaranti settes i verk. En utvidelse av ventetidsgarantien vil fordre økte ressurser til helsesektoren. Økt samarbeid mellom sykehusene er nødvendig for at kapasiteten skal bli best mulig nyttet, og slik at pasientene skal få behandling på det nivået deres sykdom krever.
Disse medlemmer vil understreke den viktige funksjonen lokalsykehusene har for å sikre befolkningen i hele landet en rimelig grad av trygghet for medisinsk hjelp i kritiske situasjoner. Disse medlemmer finner den usikkerhet som er knyttet til enkelte lokalsykehus, svært uheldig, og vil påpeke at lokalsykehusenes funksjon må styrkes. Avansert utstyr blir stadig billigere og må derfor bli tilgjengelig også ved mindre sykehus.
Utviklingen innen medisin går i retning av at behandlinger som før krevde store og avanserte inngrep, i dag kan gjøres poliklinisk. Denne utviklingen vil gi et bedre samfunnsøkonomisk behandlingstilbud. Men denne utviklingen vil etter disse medlemmers oppfatning kreve en større innsats innen rehabilitering og oppfølging fra kommunehelsetjenesten. Sykehjemmene må rustes opp til dette formålet.
Med et godt utbygd helsevesen i kommunene vil flere oppgaver kunne løses lokalt. Disse medlemmer mener det er nødvendig med en sterkere innsats innen kommunehelsetjenesten, med spesiell vekt på det forebyggende helsearbeidet. Skolehelsetjenesten har en spesielt viktig funksjon i forhold til forebygging av psykiske lidelser. Med så høyt selvmordstall blant unge må dette arbeidet oppprioriteres.
Senterpartiet mener det er behov for et krafttak for å bedre tilbudet innen psykisk helsevern. Senterpartiet foreslår 300 mill. kroner i økte bevilgninger til psykisk helsevern utover Regjeringens framlegg. Disse medlemmer vil understreke betydningen av å bedre tilbudet innen psykisk helsevern i kommunene. Disse medlemmer mener at arbeidet med å utarbeide kommunale planer for psykisk helsevern må intensiveres, og at ansvarsforholdet mellom kommune og fylke må avklares gjennom egen lov om psykisk helse.
Pengene og kompetansen innen psykiatrien er i dag i stor grad bundet til institusjonene, mens pasientene er i sitt hjemmemiljø mesteparten av tiden. Det er stor mangel på oppfølging og tilrettelegging i kommunene. En styrking av det psykiatriske hjelpetilbudet i kommunene vil lette presset på institusjonene.
Disse medlemmer mener det videre er viktig å sørge for at kommunene har gode økonomiske rammebetingelser for å kunne å gi et godt tilbud til sine innbyggere, ikke minst innen pleie og omsorgssektoren. Disse medlemmer vil bl.a. peke på at utbyggingen av sykehjemsplasser ikke står i forhold til behovet. Senterpartiet mener det er viktig at alle som ønsker enerom, får det, men utbyggingen av enerom må ikke gå på bekostning av økning i antall sykehjemsplasser. Disse medlemmer er glad for at det blir utarbeidet forskrifter for minstestandarder i eldreomsorgen, og vil i den sammenheng understreke betydningen av at kommunenes økonomiske rammer må sees i sammenheng med de krav som blir stilt.
Disse medlemmer mener at det er flere som må få omsorgslønn for sin innsats overfor pleietrengende familiemedlemmer. Deres innsats er uvurderlig og representerer et godt tilbud for den pleietrengende. Disse medlemmer vil understreke betydningen av det frivillige omsorgsarbeidet. Innføringen av 3 pensjonspoeng for omsorg av barn og for omsorg av pleietrengende eldre og funksjonshemmede har betydd en oppgradering av omsorgsarbeidet. Disse medlemmer mener at ordningen med pensjonspoeng ved omsorgsarbeid må gi de samme rettigheter ved uførhet.
Disse medlemmer viser til det positive frivillige arbeidet som blir utført gjennom frivillighetssentralene. Disse medlemmer ønsker å styrke det frivillige arbeidet gjennom økt og permanent statlig støtte til frivillighetssentralene.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Gabrielsen og Høegh, vil understreke at det er en fellesoppgave av første rang å gi trygghet ved sykdom, alderdom og bortfall av inntekt. Den offentlige innsatsen må i langt større grad konsentreres om dette. Dersom dette skal bli mulig, må helsevesenet være i stadig forandring og forbedring, og velferdsordningene tilpasses dagens og morgendagens behov.
Disse medlemmer mener derfor det er viktig å stimulere til økonomisk vekst for å opprettholde og utvikle tilfredsstillende helse- og velferdsordninger. Det må på alle områder føres en politikk som gjør at det lønner seg å arbeide både for kvinner og menn. Disse medlemmer vil peke på at såvel sykelønnsordningen som en del av støtteordningene for enslige forsørgere bør justeres, men vil for øvrig komme tilbake til en nærmere vurdering av andre velferds- og trygdeordninger i forbindelse med behandlingen av Velferdsmeldingen.
Disse medlemmer mener Regjeringens budsjettforslag for 1996 ikke i tilstrekkelig grad gir helsevesenet mulighet til å gjøre jobben sin. Uten økte ressurser og en annen organisering og finansiering vil problemene bare øke. Disse medlemmer vil gjøre Norge til ett helserike ved å la pasientenes behov ligge til grunn for organisering og dimensjonering av helsetilbudet. Dagens rammefinansiering gir ikke det likeverdige helsetilbudet i hele landet som alle ønsker. Dersom en del av pengene følger pasienten i et system med fritt sykehusvalg, vil pasientens sykdom, ikke bosted eller alder, være avgjørende. Disse medlemmer vil legge avgjørende vekt på at finansieringsordningene i helsevesenet stimulerer til rasjonell drift og økt aktivitet. Et aktivitetsbasert system kombinert med en nasjonal sykehusplan vil medføre at helsemilliardene utnyttes bedre, øke kvaliteten på behandlingen og medføre at pasientenes behov for behandling vil styre utviklingen.
Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen forventer stadig effektivisering av sykehusbudsjettene, mens utgiftene til helseadministrasjon fortsetter å vokse. Mens det opprettes nye stillinger i departementet, forventes det at helsepersonellet skal behandle stadig flere innenfor de samme rammene. Disse medlemmer kan ikke støtte en slik utvikling, og legger frem en rekke forslag for å øke ressursene til direkte pasientbehandling og rehabilitering, samtidig som det foreslås å redusere utgiftene til administrativ utredning, samt unødvendig statistikk- og kontrollvirksomhet.
Disse medlemmer foreslår blant annet:
| - | 300 mill. kroner i ekstra bevilgninger til somatiske sykehus |
| - | 200 mill. kroner i ekstra bevilgninger til psykiatrien |
| - | 170 mill. kroner overført fra sykepenger til aktiv behandling |
| - | 185 mill. kroner i reduserte bevilgninger til sentral administrasjon og forsøksprosjekter |
| - | reduserte bevilgninger til administrasjon i trygdeetaten og administrasjon av tekniske hjelpemidler |
| - | styrking av budsjettposter for rehabilitering, frivillig arbeid, opplysningsarbeid og en rekke andre formål. |
Disse medlemmer mener det er den lange ventetiden i det offentlige helsevesenet som er hovedgrunnen til at folk søker til private helsetilbud. Mennesker fra alle samfunnslag søker hjelp ved private klinikker og sykehus for å unngå lang sykemelding, attføring, uføretrygding eller arbeidsledighet. Disse medlemmer mener en blanding av et offentlig hovedansvar og en privat supplerende eller alternativ innsats i helse- og sosialsektoren bidrar til å gjøre det totale helsetilbudet større og gir derved større trygghet og valgfrihet for den enkelte.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti, Sortåsløkken, har merket seg at til tross for kraftig vekst i norsk økonomi, legger Regjeringa opp til at aktiviteten i offentlig sektor ikke skal økes.
Dette medlem kan ikke se at dette er en riktig politisk prioritering i en tid der det fortsatt er store og uløste oppgaver innen helse-, trygde- og sosialsektoren.
Dette medlem vil i den forbindelse spesielt nevne den fortsatt store svikten i eldreomsorgen, manglende tilbud i psykiatri, en lite tilfredsstillende rusmiddelomsorg, skammelig lave minstepensjoner og fortsatt brudd på ventetidsgarantien.
Sosialistisk Venstreparti ønsker å videreføre et budsjettopplegg også for 1996 som innebærer en større satsing på viktige områder i velferdsstaten, områder som i dag ikke tilstrekkelig blir prioritert.
Dette medlem legger avgjørende vekt på at velferdsstaten stiller opp når helsa svikter og man har behov for nødvendig behandling, pleie og omsorg. Et godt utviklet helse- og sosialvesen, uavhengig av bosted, alder, kjønn, inntekt og sosial status, er en viktig helsepolitisk målsetting.
Regjeringas budsjettopplegg for 1996 legger ikke opp til en økonomisk ramme som innebærer at disse oppgavene og mål blir løst på en god og tilfredsstillende måte.
Sosialistisk Venstreparti vil derfor fremme forslag om at kommunenes frie og øremerkede inntekter øker med i alt 5,2 mrd. kroner i 1996 utover Regjeringas opplegg. Av dette er går over 1,3 mrd. kroner til øremerking av viktige oppgaver innen helse- og sosialsektoren.
Dette medlem vil spesielt framheve behovet for en flerårig satsing på psykiatrien og vil derfor ta initiativ til at det blir utarbeid en egen handlingsplan på dette område.
Skal man løse problemene i helsevesenet, er det viktig at utdanningskapasiteten for viktige helseprofesjoner øker. Sosialistisk Venstreparti går derfor inn for å styrke utdanninga av legespesialister og viktige yrkesgrupper i psykiatrien med hele 60 mill. kroner neste år.
Videre avsetter Sosialistisk Venstreparti 400 mill. kroner for å styrke økonomien til minstepensjonister, enslige forsørgere og uføre med særtillegg. En økning av minstepensjonen med 1.000 kroner i 1996 er et viktig skritt for å bedre økonomien til noen av de gruppene som etter siste levekårsundersøkelse viser seg å være taperne i levekårsutviklinga.
Dette medlem viderefører også kampen mot Forskjells-Norge og en politikk som går ut på å innføre stadig nye og økte egenandeler på nødvendige medisiner og helsetjenester. Dette er en politikk som først og fremst rammer dem som er syke. En slik usolidarisk politikk vil Sosialistisk Venstreparti gå imot.
Dette medlem mener at viktige og nødvendige helsetjenester i prinsippet bør finansieres over skatteseddelen - ikke belastes den enkelte bruker.
I en tid der Regjeringa og stortingsflertallet legger opp til at « sykdomsskatten » øker, ønsker Sosialistisk Venstreparti å bygge den ned.
Dette medlem vil i den forbindelse vise til at Sosialistisk Venstreparti avsetter hele 125 mill. kroner til å redusere egenandelstaket på frikort til 800 kroner. Dette innebærer en reduksjon på ca 400 kroner i forhold til Regjeringas opplegg.
Dette medlem vil videre vise til at Sosialistisk Venstreparti avsetter 660 mill. kroner øremerket eldreomsorgen for neste budsjettermin. Dette er nødvendig om ikke de eldre pleie- og omsorgstrengende på nytt skal bli kasteball i en debatt mellom de politiske partiene om hvem som er best i eldreomsorgen.
Regjeringas forslag til bevilgninger, både når det gjelder de øremerka tilskuddene og kommunenes frie inntekter, er ikke tilstrekkelig for å innfri de løfter som ble gitt av de politiske partier i valgkampen. Foruten en betydelig styrking av kommuneøkonomien må også de øremerkede tilskuddene videreføres om man skal kunne innfri de politiske mål man har satt seg for en god og verdig eldreomsorg.
Dette medlem vil for øvrig vise til sine merknader under de enkelte kapitler i innstillinga og til merknader og forslag om viktige mål og prinsipper om helsepolitikken i Innst.S.nr.165 (1994-1995).
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti, Svarstad Haugland, vil understreke at helse- og omsorgssektoren står overfor en rekke store utfordringer som krever økte bevilgninger i årene framover. Den enkeltes behov for nødvendig hjelp fra helse- og sosialtjenestene må settes i fokus. Det er et viktig mål at alle skal ha rett til helsehjelp uavhengig av personlig økonomi, alder og bosted.
Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjettforslag for 1996 har prioritert tiltak for eldre og syke. Samlet foreslås det en økt innsats på dette området med ca 1, 8 mrd. kroner. Dette vil bety flere sykehjemsplasser og enerom, heving av standarden i sykehjemmene, bedre utbygde hjemmetjenester, kortere sykehuskøer, behandlingstilbud til flere psykiatriske pasienter og mer rettferdig pensjon for gifte pensjonister i forhold til samboere.
Dette medlem vil understreke målet om at alle eldre med pleiebehov skal få den nødvendige hjelp, den dagen behovet er der. Fortsatt er både tilbudene om hjemmetjenester og institusjonstilbudene for dårlig utbygd i mange kommuner. Det er heller ikke akseptabelt at 15-16.000 eldre må bo på flersengsrom. Enerom til alle som ønsker det, er en viktig rettighet for de eldre. Kristelig Folkeparti vil også lovfeste minstestandarder i eldreomsorgen. Det burde være en selvfølge at alle eldre i institusjoner får dekket sine grunnleggende behov for mat og hygiene, og at de får mulighet til å stå opp og legge seg ut fra individuelle ønsker.
Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti vil øke innsatsen i eldreomsorgen med 500 mill. kroner utover Regjeringens forslag. Tilskuddet til omsorgstjenestene i kommunene foreslås økt med 200 mill. kroner. Dette vil kunne brukes til å bedre tjenestestandarden i sykehjemmene og til utbygging av flere hjemmetjenester. Tilskuddet til nye sykehjems- og omsorgshjemsplasser og til ombygging til enerom på Kommunaldepartementets budsjett foreslås økt med 300 mill. kroner. Dette vil gi rom for ca 2.500 nye plasser i tillegg til de 3.000 Regjeringen har foreslått. Kristelig Folkeparti mener det må gis tilskudd til alle nye sykehjems- og omsorgshjemsplasser som bygges. Det gjelder også om det totalt sett ikke blir flere plasser, fordi flersengsrom samtidig gjøres om til enerom.
Dette medlem mener eldreinstitusjoner som er opprettet for å ivareta spesielle gruppers behov med hensyn til f.eks. kosthold og leveregler, må få mulighet til å bestå. Dette gjelder i dag særlig to institusjoner - en for jøder og en for adventister. Det vil bli foreslått 5 mill. kroner til dette.
Dette medlem vil ha slutt på forskjellsbehandlingen av gifte og samboende pensjonister. Ved behandlingen av finansinnstillingen ble det fremmet forslag om å lovfeste at samboende pensjonister ikke skal ha rett på høyere ytelser enn gifte. Med samboende menes da par som lever i ekteskapslignende forhold. I denne innstillingen fremmes forslag om å øke grunnbeløpet for ektepar fra 0,75 G til 0,8 G med virkning fra 1. mai 1996. Dette er første skritt i en opptrapping av grunnpensjonen for gifte pensjonister.
Dette medlem vil understreke at da Stortinget behandlet Helsemeldingen i vår, var det bred enighet om å bruke mer penger på helse. Dette er bare i liten grad fulgt opp i Regjeringens budsjettforslag. Sykehusene må settes i stand til å bygge opp kapasiteten for å kunne innfri de nye ventetidsgarantiene. Kristelig Folkeparti foreslår 400 mill. kroner utover Regjeringens forslag til sykehussektoren. Når fylkene får tildelt midler, må det legges til grunn at bevilgningene videreføres i årene framover, slik at sykehusene får mulighet til å planlegge på sikt.
Dette medlem er skuffet over at Regjeringen ikke har prioritert psykiatrien sterkere i budsjettet. Dette samsvarer dårlig med de signaler Arbeiderpartiet ga i valgkampen. Situasjonen innen psykisk helsevern er svært alvorlig. Mange alvorlig syke mennesker får ikke nødvendig hjelp, og blir avvist for behandling. Institusjonsplassene må opprettholdes. Kristelig Folkeparti vil øke innsatsen i psykiatrien med 400 mill. kroner utover Regjeringens forslag.
Dette medlem vil gå imot Regjeringens forslag om å øke egenandelstaket i 1996.
Dette medlem vil legge til rette for at flere unge funksjonshemmede kan flytte ut av eldre-institusjoner i 1996. Bevilgningen til dette formål foreslås økt med 30 mill. kroner, slik at totalt 100 mill. kroner settes av til dette formål. Dette vil bety at ca 150 flere unge funksjonshemmede kan få mulighet til å flytte inn i tilrettelagt bolig i 1996 utover de 350 Regjeringen har lagt opp til.
Dette medlem vil peke på at en rekke av de tilbudene som gis innen helse- og sosialsektoren, er drevet i regi av organisasjoner og private. Kristelig Folkeparti mener det er viktig å opprettholde slike aktiviteter og styrke innsatsen på dette området. Det foreslås derfor å øke bevilgningene til forskjellige slike tiltak. Her kan nevnes edruskapsarbeid i regi av avholdsorganisasjonene, alkoholfrie miljøtilbud i kommunene, Evangeliesentrene, Kirkens SOS og opptreningsinstitusjoner.
Dette medlem mener det er viktig å styrke innsatsen for å forebygge svangerskapsavbrudd og vil gå imot Regjeringens forslag om å redusere bevilgningene til AAN-kontorene. Det vil også bli foreslått en bevilgning på 10 mill. kroner som kommunene kan søke støtte fra til abortforebyggende arbeid, f.eks. mødrehjem, avlastningstiltak og rådgivningstjenester.
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet, Alvheim, viser til at Fremskrittspartiets helse- og omsorgspolitikk er trukket opp i Dok.nr.8:54 (1990-1991) og i partiets generelle merknader i Innst.S.nr.165 (1994-1995) vedrørende Helsemeldingen.
Dette medlem vil fortsatt hevde at et godt og trygt samfunn å leve i er betinget av at dette samfunnet er i stand til å gi nødvendig kvalitetsmessig, likeverdig behandlings- og omsorgstilbud til alle til rett tid og på rett sted uavhengig av alder, kjønn, personlig økonomi og bosted. Dette medlem viser til at også dette er målsettingen i Nasjonal helseplan. Dette medlem mener imidlertid at skal helse- og omsorgsvesenet kunne oppfylle sine prioriterte oppgaver, må det skjermes for konkurranse om ressurser fra andre samfunnsområder. Det må etter dette medlems mening være behovene i helse- og omsorgsvesenet som styrer ressurstilgangen. Dette medlem vil derfor beklage at verken Regjeringen eller Stortingets flertall har vært villig til å legge om den nåværende helsepolitikk verken når det gjelder organisering eller eierforhold, og ikke minst finansiering.
Dette medlem finner det særdeles skuffende at til tross for lovnaden i Helsemeldingen fra departementet om å øke ressurstilgangen til helse- og omsorgsvesenet så er dette ikke på noen måte fulgt opp i det foreliggende forslag til statsbudsjett.
Med den bevilgningstakten det legges opp til i det foreliggende forslaget, inklusive de minimale påplusninger som er gjort av de øvrige partiene, vil vi fortsatt måtte ha helse- og omsorgskøer i overskuelig fremtid.
Det foreliggende statsbudsjett er ingen gladmelding til de 270.000 til dels alvorlig syke mennesker som i dag står i helsekø, og heller ingen gladmelding til de 15.000 eldre og syke som frister en uverdig tilværelse med utilfredsstillende omsorg og pleie grunnet mangel på institusjonsplasser.
Med den relativt gode økonomien Norge i dag har, burde det med vilje fra Stortinget være mulig å fjerne de vesentligste av sykehuskøene i løpet av en toårsperiode om tilstrekkelig bevilgning hadde blitt gitt.
Dette medlem reagerer på og stiller seg uforstående til at Stortinget er ganske raus med overføringer både til inn- og utland, men er ikke villig til å ivareta behovene for egne borgere som er i en meget vanskelig livssituasjon på grunn av mangelfull behandling og omsorg.
Dette medlem stiller seg uforstående til at enkelte politiske partier stiller seg negative til fortsatt økonomisk vekst i landet. Dette fordi det etter dette medlems skjønn nettopp er ytterligere vekst i samfunnsøkonomien som gjør det mulig å opprettholde og utbygge vårt velferdssamfunn.
Det er også særdeles viktig sett fra dette medlems synspunkt at forholdene på en langt bedre måte legges til rette for å utvikle det innenlandske næringsliv slik at det blir attraktivt å etablere og utbygge nye arbeidsplasser i Fastlands-Norge. Dette medlem vil videre poengtere at de store oljeinntektene som landet har hatt de seneste år, om ikke så altfor mange år vil bli redusert og til slutt utebli, og dette medlem vil videre uttale at Fremskrittspartiet ikke synes at de store oljeinntektene har vært disponert på en slik måte at man har noe å falle tilbake på når disse inntektene avtar. De store oljeinntektene har også i en viss grad vært en hemsko for en videre utvikling og utbygging av fastlandsindustrien. Dette medlem ser positivt på at det nå legges opp til oljefond.
Fremskrittspartiet har i sitt Dok.nr.8:54 (1990-1991) beskrevet og fremmet forslag om hvordan helsevesenet bør omorganiseres og finansieres, men har dessverre fått liten tilslutning i Stortinget for dette. Dette medlem vil hevde at med den nåværende organisering og finansiering av helsevesenet vil landet i overskuelig fremtid fremdeles ha betydelig lange helse- og omsorgskøer, køer som man ikke finner i vestlige land det er naturlig å sammenligne seg med. Fremskrittspartiet mener at Norge må samles til ett helserike med enhetlig ansvar både for utbygging, drift og finansiering, slik at det er mulig å gi den enkelte behandlings- og pleietrengende likeverdige tilbud over hele landet.
Internt i våre sykehus må mer av de tilstillede midler brukes direkte på pasientbehandling og rehabilitering, og ikke som i dag benyttes til unødvendige sterke administrative oppbygginger i våre sykehus. I våre sykehus bør det være en enhetlig medisinsk ledelse som tar ansvar for den behandling som skal gis til den enkelte pasient.
De nye ulike organisasjonsplanene som utarbeides, medfører så langt dette medlem har kjennskap til, en utstrakt og unødvendig møtevirksomhet i sykehusene som tar uforholdsmessig lang tid, og som direkte går utover pasientbehandlingen.
Norsk helsevesens organisasjon og administrasjon er å betrakte som det reneste lappverk hvor man stadig må tilsette nye mennesker i administrasjonen for i det hele tatt å kunne følge med på alle de ulike tiltak, prosjekter, omstillingsmidler osv. som både Helsemeldingen og det foreliggende statsbudsjettforslaget legger opp til. Dette medlem mener at altfor store ressurser medgår til ulike prosjektarbeider, omstillingsmidler, strukturmidler etc., midler som med fordel kunne ha vært brukt i den direkte pasientbehandling.
Den finansieringsform som Norge fortsatt holder fast ved, men som de fleste andre vestlige land har forlatt, er rasjonering på helsetjenester, og dette er en medvirkende årsak til å skape helsekøene i den forstand at sykehusene ikke får mulighet til å utnytte sin kapasitet maksimalt. Det synes for dette medlem som det er viktigere for det enkelte sykehus å holde budsjettbalansen enn å behandle flest mulig pasienter.
I de fleste sykehus blir den faglige kapasitet og moderne medisinsk utstyr kun utnyttet noen få timer på dagen fordi det ikke er budsjettdekning for å utnytte personalet og utstyret maksimalt, noe som pasientene ville profittere på.
Rigorøse bestemmelser om at eksempelvis leger ikke får benytte utstyr og lokaliteter i våre sykehus på sin fritid mot en rimelig godtgjørelse, er også medvirkende årsak til at ventelistene bare øker og øker ved de aller fleste sykehus.
Dette medlem viser i denne forbindelse til at Fremskrittspartiet i forkant av behandlingen av Helsemeldingen hadde ni omfattende helsehøringer i noen av våre største byer hvor man møtte leger, sykepleiere, hjelpepleiere og annet helsepersonell samt brukerorganisasjoner som Norsk Pensjonistforbund, FFO og Norsk Pasientforening. Alle ga inntrykk av at den nåværende helseorganisering ikke ivaretar pasientenes interesser, og at finansieringsordningene burde legges om slik at sykehusene fikk anledning til maksimal utnyttelse av de ressurser som ligger i våre sykehus. Dette krever imidlertid etter dette medlems mening en lovendring hvor Staten overtar det fulle og hele ansvar for helsevesenet, både organisatorisk og driftsmessig, og ikke minst for finansieringen gjennom folketrygden. I en slik modell bør finansieringen overføres til folketrygdens helsedel, og de respektive trygdekontorene bør få ansvar for utbetalingene direkte til det enkelte sykehus etter en på forhånd fastsatt kurpris.
Dette medlem vil hevde at det må være mangel på kunnskap når Sosial- og helsedepartementet fremdeles, og særlig i Helsemeldingen, snakker om økt effektivisering ved norske sykehus. For de som kjenner driftsforholdene ved de fleste norske sykehus, vet at effektiviseringen nå har nådd en grense hvor det går på kvaliteten løs for behandlingen, og på helsen løs for personalet. Liggetiden er begrenset til et uforsvarlig minimum, og dette bekreftes av at det blir et stadig økende antall reinnleggelser etter meget kort tid. Dette gjelder somatikken så vel som psykiatrien, og kanskje i størst grad innen psykiatrien. Det er for dette medlem ganske uforståelig at Sosial- og helsedepartementet i St.meld. nr. 50 (1993-1994) legger opp til å nedlegge et betydelig antall lokale, vel fungerende sykehus, til tross for at norsk helsevesens største problem er manglende behandlingskapasitet.
Dette medlem har kjennskap til at de psykiatriske sengeplassene ved sentralsykehusene i løpet av de siste 10 år er mer enn halvert. Dette har ført til at innleggelse i psykiatriske institusjoner i dag skjer på meget strenge og til dels uforsvarlige kriterier, og liggetiden ved de gjenværende psykiatriske avdelinger er nå brakt ned på et minimum som fører til betydelige reinnleggelser, og som skaper problemer for pasientenes pårørende og pasientenes nærmiljø. De fleste ansvarlige psykiatriske avdelingsoverlegene ved våre psykiatriske sykehus har i lang tid ropt et varsko for denne utviklingen, men dette medlem kan ikke se at Sosial- og helsedepartementet verken i Helsemeldingen eller i det foreliggende forslag til statsbudsjett har tatt disse signalene på alvor. Det er kun beskjedne påplusninger til psykiatrien i det foreliggende forslaget til statsbudsjett. Riktignok er dette medlem gjort kjent med at departementet vil komme tilbake til Stortinget med en melding vedrørende psykiatrien, men dette tar vanligvis lang tid, og i mellomtiden har vi ca 40-50.000 psykiatriske pasienter som ikke får en forsvarlig behandling, og særlig ikke en tilstrekkelig oppfølging etter behandling i institusjon.
I det foreliggende statsbudsjett vil Fremskrittspartiet prioritere følgende områder:
| 1. | Fremskrittspartiet vil øke bevilgningen til helsetjenesten med 1.000 mill. kroner som øremerkes til pasientbehandling og rehabilitering for å opprettholde driftsnivået fra 1994 ved de somatiske sykehus. |
| 2. | Fremskrittspartiet tar på alvor de signalene som kommer fra samtlige ansvarlige fagfolk innen den psykiatriske helsetjeneste om den krise som en i dag har med manglende behandlingstilbud for ca 40-50.000 psykiatriske pasienter, og vil derfor foreslå at 500 psykiatriske sengeplasser gjenopprettes ved de fylkeskommunale sentralsykehus, og foreslår en tilleggsbevilgning på 500 mill. kroner til dette. |
| 3. | Regionsykehusene sliter fortsatt med meget vanskelig økonomi, og nedslitt utstyr. Fremskrittspartiet har derfor funnet det nødvendig å øke bevilgningen til disse med 100 mill. kroner. |
| 4. | Fremskrittspartiet vil ha slutt på de uverdige forhold som er avdekket innen eldreomsorgen, både den åpne omsorg og institusjonsomsorgen, og særlig finner Fremskrittspartiet det totalt uakseptabelt at ca 15.000 akutt eldre syke pleietrengende fremdeles står i institusjonskø. Partiet vil derfor foreslå en øremerket bevilgning på 300 mill. kroner til den kommunale helsetjeneste for å ivareta eldreomsorgen på en bedre måte enn tilfellet er i dag. |
| 5. | Fremskrittspartiet vil igjen fremme forslag om å bedre levestandarden og livssituasjonen for våre minstepensjonister, og foreslår tilleggsbevilgninger på i alt 1.900 mill. kroner slik at særtillegget økes med kr 5.000 i året. |
| 6. | Fremskrittspartiet vil også under denne budsjettbehandlingen ta opp igjen sitt tidligere forslag om å fjerne den forskjellsutbetalingen i pensjonsutbetaling mellom gifte pensjonister og samboende pensjonister, dog slik at pensjonistektepar får utbetalt en individuell pensjon slik samboende i dag får, og foreslår at denne forskjellsbehandlingen avvikles over to år. Til dette formål foreslår partiet en tilleggsbevilgning på 1 600 mill. kroner. |
| 7. | Fremskrittspartiet vil også i dette statsbudsjett fremme forslag om innføring av to karensdager i sykelønnsordningen med påfølgende 80 % sykepengeutbetaling. Utbetaling av sykelønn er en betydelig utgiftspost for folketrygden, og Fremskrittspartiet mener derfor at mennesker som sporadisk har behov for helsetjeneste, og som er i fast, lønnet arbeid bør kunne ta de to første fraværsdagene på egen kappe. Dette medlem viser ellers til de særmerknader partiet har til de ulike budsjettkapitler og til de kapitler hvor Fremskrittspartiet er sammen med andre partier, både når det gjelder tilleggsbevilgninger og reduksjoner av utgifter. |