B.innst.S.nr.12 (1995-1996)
Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 1996 vedkommende Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, Nærings- og energidepartementet, Fiskeridepartementet og Landbruksdepartementet.

II. Komiteens merknader

       Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets budsjett omfatter programkategoriene administrasjon, grunnskole, videregående opplæring, andre tiltak i utdanningen, annen voksenopplæring, høgre utdanning, forskning, stipend og sosiale formål, samt Den norske kirke. Samlet budsjettforslag for dette departement er 24.972,146 mill. kroner. Tillegg nr. 1 til budsjettproposisjonen gjelder grunnlaget for økt statstilskudd til private skoler.

       Under Nærings- og energidepartementets programkategori forskning og utvikling er Norges forskningsråd oppført med 987,246 mill. kroner.

       Fiskeridepartementets programkategori forskning og utvikling er oppført med 537,710 mill. kroner.

       Landbruksdepartementets programkategori utdanning og forskning m.m. er oppført med 938,184 mill. kroner. Tillegg nr. 2 til budsjettproposisjonen gjelder omorganisering av høgre utdanning og forskning på landbruksområdet og vil bli behandlet i egen innstilling, jf. innledende merknader ovenfor.

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kari Brudevoll, Kjell Engebretsen, Ottar Kaldhol, Trond Mathisen, Marit Nybakk og Oddbjørg Ausdal Starrfelt, fra Senterpartiet, Jørgen Holte, Sigurd Manneråk og Rita H Roaldsen, fra Høyre, Jan Tore Sanner og Siri Frost Sterri, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, fra Kristelig Folkeparti, lederen Jon Lilletun, samt representanten Ellen Chr. Christiansen, har i det følgende generelle merknader til Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets budsjett, og videre merknader til de enkelte kapitler under dette departementet for så vidt angår kirke og utdanning, og under Landbruksdepartementet for så vidt angår høgskoler. Deretter følger generelle merknader til Regjeringens forskningspolitikk og merknader til forskningskapitlene under hhv. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, Nærings- og energidepartementet, Fiskeridepartementet og Landbruksdepartementet.

       Hva angår budsjettkapitler som ikke er særskilt omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag.

       Forslag til bevilgningsvedtak fra mindretall er uttrykt i forhold til Regjeringens utkast til vedtak, ikke til komitéflertallets innstilling.

       Komiteen vil før finanskomiteen avgir innstilling til Stortinget om saldering av statsbudsjettet for 1996, fremme egne innstillinger om forslagene til omorganisering av forskningssektoren. Dette vil gjelde forslag om omorganisering av de sosialpolitiske forskningsinstitutter i Oslo, jf. vedlegg 1 i St.prp. nr. 1 Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, og forslag til omorganisering av de utenrikspolitiske forskningsinstitutter i Oslo-regionen, jf. vedlegg II i samme proposisjon og kap. 285 Tilskudd til forskningsformål, post 70 Private forskningsinstitusjoner for så vidt angår Norsk senter for internasjonale studier (NOSIS), som er oppført med 2 mill. kroner. Videre vil det samtidig bli avgitt innstilling om forslag til omorganisering av høgre utdanning og forskning på landbruksområdet, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 Landbruksdepartementet, der 2,8 mill. kroner foreslås omdisponert fra kap. 1137 Norges forskningsråd til nytt kap. 1138 Anvendt landbruksforskning.

A. Kirke og utdanning

KIRKE-, UTDANNINGS- OG FORSKNINGSDEPARTEMENTET

ADMINISTRASJON

       Departementets budsjettforslag under denne programkategorien innebærer en økning på 2,1 % i forhold til 1995 når en ser bort fra tekniske overføringer av midler fra kap. 221, 239 og 244. Forslaget innebærer uendret aktivitetsnivå. Departementet vil fortsette arbeidet med å videreutvikle rutiner for kvalitetssikring og resultatrapportering, der de statlige utdanningskontorene vil ha viktige oppgaver.

Kap. 200 Kirke, utdannings- og forskningsdepartementet

       Departementets budsjettforslag innebærer samme aktivitetsnivå som i 1995. Post 21 Spesielle driftsutgifter omfatter bl.a. utgifter til 20 opplæringsråd, Rådet for fagopplæring i arbeidslivet (RFA) og Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG). Til sistnevnte er det avsatt 1,5 mill. kroner.

       Komiteen har registrert at departementet har hatt ein stor aktivitet i 1994-95 både kva gjeld saker fremja for Stortinget, aktivitetar knytta til utgreiingssaker og einskildsaker.

       Komiteen viser til B.innst.S.nr.12 (1994-1995) hvor komiteen ber departementet vurdere å avsette midler til FUG som egen post på budsjettet. Komiteen viser videre til at departementet i budsjettforslaget anser dette som lite hensiktsmessig uten nærmere begrunnelse. Det fremgår at 1,5 mill. kroner er avsatt til FUG. Komiteen forutsetter at FUGs funksjoner, bruk av departementets fellestjenester og arbeidsvilkår ikke svekkes. Komiteen vil be departementet i samarbeid med FUG vurdere ulike modeller som innebærer at FUG kan få en friere stilling. Komiteen vil i henhold til anvisning fra departementet i brev av 30. oktober 1995 foreslå at det opprettes nye lønns- og driftsposter under kap. 229 Andre formål i grunnskolen, og at midler avsatt til FUG overføres fra kap. 200 til kap. 229 postene 01-11.

       Komiteen fremmer ut fra dette slik innstilling:

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til brev av 30. oktober 1995 fra departementet hvor det framgår at utgiftene til utgivelse av tidsskriftet Schola vil overstige inntektene med 0,4 mill. kroner. Disse medlemmer mener det skulle være en forutsetning da tidsskriftet startet, at det etter en innkjøringsperiode skulle gå i balanse. Disse medlemmer mener det nå bør kunne kreves, og vil foreslå post 11 redusert med 0,4 mill. kroner.

       Disse medlemmer viser videre til nødvendigheten av å redusere de totale offentlige utgiftene, og vil foreslå at postene 01-11 reduseres med 12 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem representanten Christiansen mener det ligger store urealiserte effektiviseringsgevinster i det offentlige byråkratiet. Dette medlem vil derfor foreslå en redusert bevilgning til departementet for på den måten å tvinge frem en rasjonalisering. Departementet vil også få mindre oppgaver dersom de nedenstående forslagene dette medlem setter frem får flertall, noe dette medlem tar hensyn til i sitt forslag.

       Dette medlem vil derfor samlet redusere kap. 200 med 15 mill. kroner. Departementet gis selv fullmakt til å fordele kuttet.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 203 Statens utdanningskontorer

       Departementets budsjettforslag forutsetter at virksomheten holdes på samme nivå som i 1995. Midler til administrasjon av eksamen og tilskudd til studieopphold i utlandet er overført fra kap. 239.

       For å sikra likeverdige tilbod over heile landet ser komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti, det som viktig at dei statlege kontora har god oversikt over utdanningstilbod i både offentleg og privat regi i fylka. Fleirtalet støttar at det i denne samanheng vert lagt vekt på resultatrapportering, tilsyn og kontrolloppgåver både i høve til offentlege og private skular.

       Fleirtalet sluttar seg til proposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Christiansen viser til at Statens utdanningskontorer har et sentralt ansvar når det gjelder evaluering av skolen og kontroll av skolens resultater. Disse medlemmer mener at den instans som har ansvaret for evaluering og kontroll av skolen skal ha en uavhengig posisjon i forhold til departementet. Disse medlemmer viser til sine merknader i Innst.S.nr.15 (1995-1996). På denne bakgrunn vil disse medlemmer be om at dette spørsmålet vurderes i forbindelse med den stortingsmeldingen Regjeringen skal legge frem om vurdering i skolen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til resultatmål for 1996 og vil igjen påpeke at ordinære tilsyns- og kontrolloppgaver neppe bør være av de oppgaver som sterkest bør prioriteres. Derimot har disse medlemmer merket seg det arbeidet som pågår for resultat- og tilstandsrapportering. Disse medlemmer vil understreke betydningen av dette arbeidet som ved omlegging fra regelstyring til sterkere målstyring i skolen vil gi viktige og nødvendige tilbakemeldinger til beslutningstakere på ulike forvaltningsnivåer.

       Disse medlemmer viser videre til sine merknader senest i B.innst.S.nr.12 (1994-1995) og vil redusere kapitlet med 8 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem representanten Christiansen viser til at kontoret vil få et redusert ansvarsområde som følge av de nedenstående forslag fra dette medlem, samt sine tidligere merknader under kap. 200 vedr. utgifter til offentlig administrasjon. På bakgrunn av dette vil dette medlem redusere bevilgningene til dette kapittel med 10 mill. kroner.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Fengselsundervisning

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, mener at skoletilbud i norske fengsler bør være en høyt prioritert oppgave. Flertallet viser til at Statens utdanningskontorer er tillagt det nasjonale samordningsansvaret for fengselsundervisningen.

       For å sikre en systematisk oppfølging ber flertallet departementet vurdere om fengselsundervisningsenheten ved Statens utdanningskontor i Hordaland bør styrkes med flere stillinger. Flertallet ber departementet komme tilbake med dette.

Kap. 206 Samisk utdanningsråd

       Departementet foreslår bevilgning på om lag samme nivå som i 1995. Bevilgning til samiske læremidler er overført fra kap. 221 og 244.

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Christiansen, slutter seg til proposisjonen.

       Komiteens medlem representanten Christiansen viser til sine merknader i B.innst.S.nr.12 (1994-1995) og går inn for at dette kapittel reduseres med 2 mill. kroner.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

GRUNNSKOLEN

       Programkategorien gjelder statlige bevilgninger til grunnskolen utenfor rammetilskuddet som gis over Kommunal- og arbeidsdepartementets budsjett, og som utgjør størstedelen av overføringene til grunnskolen.

       Departementet vil våren 1996 ha utarbeidet nytt læreplanverk for grunnskolen basert på Stortingets behandling av St.meld. nr. 29 (1994-1995) og høringsuttalelsene til forslaget til ny læreplan.

       Komiteen viser til at Stortinget fattet vedtak om de økonomiske rammene knyttet til opplæringstart for 6-åringer og 10-årig grunnskole i forbindelse med behandlingen av kommuneøkonomiproposisjonen for 1996. I den forbindelse ble også gjennomføringstidspunktet for reformen fastsatt til skoleåret 1997-98. Komiteen viser i den forbindelse til partienes ulike merknader i Innst.S.nr.216 (1994-1995).

       Komiteen viser videre til at Stortinget har behandlet prinsipper og retningslinjer for 10-årig grunnskole. I den forbindelse viser komiteen til partienes merknader i Innst.S.nr.15 (1995-1996).

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til Innst.S.nr.15 (1995-1996):

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og representanten Christiansen, viser til skolens formålsparagraf hvor samarbeidet mellom hjem og skole tillegges stor vekt. Understrekningen av samarbeidet med foreldrene er en konkretisering av foreldrerettens bærende idé om at det er foreldrene som har hovedansvaret for oppdragelse og opplæring. Skolen skal være en hjelp for foreldrene i denne oppgaven.

       Flertallet viser til at en rekke forskningsrapporter fra flere land fremhever at økt engasjement blant foreldre er med på å skape et bedre læringsmiljø for elevene. Flertallet mener at foreldre må gis medbestemmelse i skolen. Denne medbestemmelsen kan sikres på ulike måter. Graden av medbestemmelse avhenger både av hvor mye beslutningsmyndighet som er delegert til skolen, og hvordan beslutningsprosessen er på den enkelte skole. Flertallet er kjent med at det allerede i dag drives forsøk med betydelig foreldreinnflytelse i mange kommuner. Flertallet mener at det er naturlig å vurdere ulike modeller for foreldreinnflytelse i forbindelse med reformarbeidet i grunnskolen. Flertallet vil be om at det legges frem en egen sak for stortinget som systematiserer de erfaringer som er gjort i Norge og i andre land (med vekt på de nordiske land) for å fremme økt foreldreengasjement og sikre foreldrene medbestemmelse i skolen.

Nytt kap. 220 Rammetilskudd

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og representanten Christiansen viser til at det i forbindelse med ny arbeidstidsavtale i skoleverket ble besluttet at elevenes undervisning skulle fordeles på flere undervisningsdager. Undervisningsåret ble økt fra 37 til 38 uker i grunnskolen. Dette skjedde uten at antall undervisningstimer for elevene ble økt. Disse medlemmer vil foreslå at antall undervisningstimer i grunnskolen 1. til 9. klasse utvides med én uketime pr. klassetrinn fra og med høsten 1996. Inntil saldering er foretatt foreslås tidligere kap. 220 gjenopprettet og beløpet bevilget over kap. 220 post 60.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 221 Tilskudd til grunnskolen utenfor rammetilskuddet

       Departementet har for 1996 i samsvar med Innst.S.nr.216 (1994-1995) fra kommunalkomiteen om kommuneøkonomien 1996 m.v., lagt inn tilskudd til grendeskoler (post 64) og til leirskoleopphold (post 66) i inntektssystemet (kap. 571 post 60). Videre er de samiske styrkingstiltakene samlet på en ny post 68, mens bevilgningen til produksjon av samiske læremidler er overført til Samisk utdanningsråd (kap. 206).

Tilskudd til virkemiddeltiltak i Nord-Norge (post 60)

       Departementet har i St.prp. nr. 4 (1995-1996) foreslått ny virkemiddelordning for skoleverket i Nord-Norge for tidsrommet 1. august 1996 - 31. juli 1998.

       Komiteen viser til Innst.S.nr.34 (1995-1996) om dette.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer i tråd med sitt syn i Innst.S.nr.34 (1995-1996) følgende forslag:

       Komiteens medlem representanten Christiansen vil avvikle ordningen med tilskudd til virkemiddeltiltak i Nord-Norge og foreslår at det ikke bevilges midler over denne posten. Dette medlem fremmer således følgende forslag:

Tilskudd til Fjellheimen leirskole (post 62)

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Christiansen, slutter seg til bevilgningsforslaget.

       Komiteens medlem representanten Christiansen mener dette tiltaket hører hjemme under Sosialdepartementets område. Videre mener dette medlem at en finansiering av denne institusjonen bør foretas etter stykkprisprinsippet. Dette medlem vil derfor foreslå at bevilgningen strykes på post 62 og overføres sosialbudsjettet.

       Dette medlem fremmer følgende forslag.

Tilskudd til skolefritidsordninger (post 63)

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, mener at skolefritidstilbudet skal være et faglig forsvarlig tilbud. Flertallet viser til at skolefritidsordningene er lagt opp svært forskjellig fra kommune til kommune. Dette gjelder både innhold, kvalitet og foreldrebetaling. Flertallet mener det skal være rom for lokale tilpasninger, men mener likevel det er behov for retningslinjer for skolefritidsordningene. Slike retningslinjer bør bl.a. inneholde krav til kvalifisert leder og de fysiske lokaler for ordningene.

       Flertallet er enig i at utgiftene til skolefritidsordninger skal bæres av stat, kommune og foreldre. Flertallet viser til Finansdepartementets brev av 24. oktober 1995 der det uttales:

       Flertallet vil slå fast at skolefritidsordningen ikke kun skal kunne finansieres med statstilskudd og foreldrebetaling, men at det er en forutsetning at kommunene bidrar til finansieringen. Dette er nødvendig for å sikre at egenandelen på foreldrebetalingen ikke overskrider andelen for statstilskuddet.

       Flertallet mener det er uheldig med for store variasjoner i egenandel for foreldre mellom kommunene. Flertallet vil derfor be departementet legge til rette for at det innføres en hjemmel for et maksimaltak på foreldrebetaling.

       Flertallet slutter seg til bevilgningsforslaget.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil gradvis avvikle den statlige støtten til fritidsordningene, samtidig som antall timer på barnetrinnet øker. Funksjonshemmedes rett til å delta på lik linje med andre barn, må sikres gjennom støtteordninger.

       Disse medlemmer vil redusere tilskuddet til skolefritidsordninger med 145 mill. kroner og fremmer derfor følgende forslag:

       Komiteens medlem representanten Christiansen mener skolefritidsordninger bør være frivillige og fullt ut betalt av foreldrene. Dette medlem mener videre kommunene i langt større grad bør satse på at disse tilbudene gjøres private. Skolen bør evt. bidra med lokaler som kan leies av private organisasjoner eller privatpersoner til drift av slikt tiltak. Dette medlem vil gå imot å bevilge penger til dette formålet og vil foreslå at bevilgningen på 232 mill. kroner strykes.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Grendeskoler (post 64)

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og representanten Christiansen, viser til merknad i Innst.S.nr.15 (1995-1996):

       Flertallet slutter seg for øvrig til bevilgningsforslaget.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti er uenig i at det øremerkede tilskuddet til grendeskoler skal innarbeides i rammetilskuddet. Kommuner med en spredt skolestruktur blir rammet svært hardt av gjeldende kostnadsnøkkel for tildeling av rammetilskudd, som bygger på den såkalte Agdermodellen. I tillegg til at noen kommuner blir rammet, gir skolekretsinndelingen som ligger til grunn for modellen, svært tilfeldige utslag. Heller ikke spørsmålet om spåkdeling er det tatt høyde for i Agdermodellen.

       Disse medlemmer viser til at flertallet i komiteen ved en rekke anledninger har uttrykt bekymring for utslagene av kostnadsnøkkelen. Disse medlemmer konstaterer at det ikke er politisk flertall for å endre kostnadsnøkkelen før Rattsø-utvalgets innstilling blir avgitt. På denne bakgrunn er det svært viktig at det øremerkede tilskuddet blir opprettholdt inntil ny gjennomgang av inntektssystemet blir foretatt.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Tilskudd til undervisning for fremmedspråklige elever (post 65)

       Komiteen viser til partienes merknader i Innst.S.nr.15 (1995-1996).

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, med subsidiær støtte fra Høyre og representanten Christiansen, vil redusere kap. 221 post 65 med 20 mill. kroner, og fremmer slik innstilling:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at økt satsing på norskopplæring for barn med fremmedspråklig bakgrunn var et av disse partiers konkrete forslag ved behandlingen av St.meld. nr. 14 (1994-1995) Om levekår og boforhold i storbyene. Disse medlemmer mener det er svært alvorlig at norskkunnskapene er mangelfulle hos mange barn og unge i innvandrermiljø. Felles språk er en forutsetning for kommunikasjon og reell integrering. Disse medlemmer viser til at disse partiene i Innst.S.nr.208 (1994-1995) foreslo å øke det statlige tilskuddet til tospråklig undervisning i alle grunnskoleklasser der andelen elever med fremmedspråklig bakgrunn er 40 % eller mer - dette for å kunne øke kvaliteten på undervisningen.

       Som en oppfølging av dette foreslår disse medlemmer å øke bevilgningen til morsmålsopplæring/tospråklig undervisning med 20 mill. kroner, og fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Christiansen mener at det skal være en prioritert offentlig oppgave å sørge for at fremmedspråklige elever snarest mulig lærer seg best mulig norsk, slik at de vil være i stand til å fungere i det norske samfunnet. Det er dessverre slik at mange fremmedspråklige elever går ut av norsk grunnskole uten å ha tilstrekkelige norskkunnskaper til å kunne konkurrere på det norske arbeidsmarkedet eller til å kunne fortsette på den videregående skolen.

       På denne bakgrunn vil komiteens medlemmer fra Høyre foreslå at tilskuddet til ekstra norskopplæring økes med 10 mill. kroner.

       Disse medlemmer vil imidlertid peke på at det ikke bør være noen offentlig oppgave å bekoste undervisning i fremmedspråklige elevers morsmål. Disse medlemmer fremmer derfor forslag om å fjerne det statlige tilskuddet til morsmålsopplæring, slik at posten reduseres med 139,702 mill. kroner.

       Disse medlemmer viser videre til at tilskudd til opplæring for barn i asylmottak også omfatter morsmålsopplæring. Disse medlemmer fremmer derfor forslag om å redusere dette tilskuddet med 10,298 mill. kroner.

       Samlet for post 65 fremmer disse medlemmer følgende forslag:

       Komiteens medlem representanten Christiansen mener det ikke er noen offentlig oppgave å bekoste morsmålsundervisning for fremmedspråklige elever.

       Dette medlem vil på denne bakgrunn fjerne støtten til morsmålsopplæring på 139,7 mill. kroner. Dette medlem ønsker imidlertid å bruke i underkant av 40 mill. kroner av disse midlene til styrket norskopplæring og vil derfor redusere posten med 100 mill. kroner.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Tilskudd til leirskoleopphold (post 66)

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Christiansen, viser til at målsettingen er at alle klasser i norsk grunnskole skal få anledning til ett leirskoleopphold. På grunn av den økonomiske situasjonen i mange kommuner, og det faktum at ikke alle kommuner har leirskole, er det fare for at målsettingen ikke blir oppfylt hvis ikke bevilgningen til leirskoleopphold er øremerket. Flertallet foreslår derfor en øremerket bevilgning på 24 mill. kroner til dette formål.

       Flertallet viser for øvrig til B.innst.S.nr.5 (1995-1996).

       Flertallet fremmer følgende innstilling:

       Komiteens medlem representanten Christiansen slutter seg til departementets forslag.

Tilskudd til kommunale musikkskoler (post 67)

       Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke representanten Christiansen, viser til sine merknader i B.innst.S.nr.12 (1994-1995):

       Fleirtalet meiner at inntil målet om at minst 30 % av grunnskuleelevane får eit tilbod i musikkskulane, skal det statlege tilskotet utbetalast utan førehandsgodkjenning av timetalet. Dette inneber at framlegget for 1995-96 vert omgjort til omlagløyving.

       Fleirtalet reknar med at det også i 1996 vert oppretta nye musikkskular, og vil på bakgrunn av det auke post 67 med 2 mill. kroner.

       Fleirtalet føreset at dette arbeidet kan utførast av Norsk Musikkskoleråd i samarbeid med dei statlege utdanningskontora.

       Fleirtalet er godt nøgd med at musikkskulen på Svalbard får statleg tilskot som andre kommunale musikkskular.

       Fleirtalet viser til Innst.O.nr.36 (1993-1994) der komitéflertallet, alle unntatt representanten Christiansen, uttalte:

       Fleirtalet vil understreke dette og ber departementet følgje opp flertallet si henstilling.

       Et flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, er innforstått med at en mindre del av bevilgningene går til seminar/kurs for elever på høyere musikalsk nivå.

       Dette flertallet vil øke posten ytterligere med 2 mill. kroner til videreføring av igangsatte utviklingsprosjekt og nye samarbeidsprosjekt i regi av Norsk Musikkskoleråd. Flertallet forutsetter at disse midlene ikke benyttes som del av ordinær bevilgning til drift av musikkskoler.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Høyre foreslår:

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at det har vært en gledelig utvikling i omfanget av musikkskoletilbud i kommunenes regi. Imidlertid er økonomien i kommunene svært forskjellig. Disse medlemmer mener at tilskuddsordningen bør økes for å bidra til og sikre at alle kommuner kan etablere et kommunalt musikkskoletilbud. Disse medlemmer foreslår at statlig tilskudd settes til 33 1/3 % og bevilger i tillegg 11,3 mill. kroner til dette formålet.

       Disse medlemmer fremmer ut fra dette følgende forslag:

       Komiteens medlem representanten Christiansen ser det ikke som noen offentlig oppgave å finansiere kommunale musikkskoler. Den opplæring som i dag gis i musikkskolene er meget givende for den delen av grunnskoleelevene som deltar, og det burde derfor være foreldrene til disse elevene som dekket utgiftene.

       Dette medlem er klar over at skolekorps og skoleorkestre i mange kommuner er blitt en integrert del av musikkskolens virksomhet. Dette medlem mener disse bør skaffe seg sine inntekter på egenhånd gjennom frivillig innsats og gjennom bidrag fra lokalt næringsliv. Dette medlem vil derfor foreslå at statlig støtte til musikkskolevirksomheten blir avviklet fra og med skoleåret 1996-97, og vil derfor redusere posten med 38 mill. kroner.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       Komiteens innstilling blir etter dette en økning på 2 mill. kroner over post 67.

Det samiske utdanningsområdet (post 68)

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Christiansen, slutter seg til bevilgningsforslaget.

       Komiteens medlem representanten Christiansen vil vise til sine merknader vedr. det samiske opplæringsområdet under kap. 206.

       Dette medlem vil på denne bakgrunn redusere bevilgningene til dette formålet med 5 mill. kroner og fremmer følgende forslag:

Pensjonsinnskudd i Statens Pensjonskasse (post 69)

       Komiteen slutter seg til bevilgningsforslaget.

Kap. 222 Statens grunnskoler og grunnskoleinternat

       Departementet har overført 5,35 mill. kroner til inntektssystemet (kap. 571 post 60) som kompensasjon for overføring av bygningsmessig drift av internatene i Karasjok, Sør-Varanger og Gamvik til kommunene.

       Departementet vil i samarbeid med berørte kommuner i Finnmark arbeide for at elever på barnetrinnet ikke trenger å bo på internat. Det vil imidlertid fortsatt være aktuelt med innlosjering av grunnskoleelever når foreldre av språklige, kulturelle eller andre grunner ønsker at deres barn skal gå på spesielle skoler langt fra hjemstedet. Det er oppnevnt en arbeidsgruppe som skal lage et forslag til en helhetlig plan for undervisning i hele det sørsamiske området. Departementet vil komme tilbake til eventuell videre drift av sameskolen for Midt-Norge når dette utvalget har avgitt uttalelse.

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Christiansen, slutter seg til proposisjonen og viser for øvrig til Innst.S.nr.14 (1995-1996) (om grunnskoleinternat).

       Flertallet viser til at spørsmålet om overføring av tilsatte til kommunene Karasjok og Gamvik, vil bli tatt opp i forhandlingene mellom staten og de berørte kommunene. Flertallet forutsetter at staten behandler dette på samme måte som ved de statlige kompetansesentrene.

       Komiteens medlem representanten Christiansen viser til tidligere merknader om effektivisering av administrasjon og innkjøp og vil foreslå at dette kapittel reduseres med 3 mill. kroner.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 228 Kvalitetsutvikling i grunnskolen

Etterutdanning (post 21)

       Post 21 vert auka med 50 mill. kroner til tiltak som er knytt til etterutdanning i samband med innføringa av grunnskulereforma.

       Komiteen meiner at auke i løyvinga til etterutdanning gir mogelegheiter for ei kvalitetsprega og relevant etterutdanning, og meiner dette vil styrke gjennomføringa av grunnskulereforma.

       Komiteen meiner det vil vere naudsynt med auka løyvinger til dette formålet til reformen er gjennomført.

       Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Høgre og representanten Christiansen, sluttar seg til løyvingsframlegget.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti mener at gode muligheter til etterutdanning for lærere er en forutsetning for kvalitetsforbedringer i skolen. I tillegg medfører 6-åringsreformen og innføring av 10-årig grunnskole en økt innsats for etterutdanning. Disse medlemmer foreslår en økning i bevilgningen til dette formål med 25 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre konstaterer at departementet nå etter gjentatt press fra bl.a. Høyre har innsett behovet for en langt sterkere satsing på etterutdanning av undervisningspersonalet i grunnskolen. Disse medlemmer er derfor tilfreds med den betydelige økningen som foreslås. Disse medlemmer forutsetter at dette bevilgningsnivået vil bli videreført i flere år fremover, og vil peke på at innføring av grunnskolereformen vil gjøre det nødvendig. Disse medlemmer vil imidlertid etterlyse en mer samlet nasjonal plan for etterutdanning av lærere slik bl.a. disse medlemmer har bedt om flere ganger. Disse medlemmer vil be om at dette senest legges frem i forbindelse med budsjettforslag for 1997.

       Komiteens medlem representanten Christiansen mener det er viktig at etterutdanning knyttet opp mot grunnskolereformen prioriteres i 1996 sammen med tiltak som kan sikre at lærerne i skolen holder mål i større grad enn det den siste tids skriverier i media bærer bud om. Dette medlem mener områder som miljø og utvikling bør bortprioriteres og at annet forsknings- og utviklingsarbeid i størst mulig grad bør utestå til grunnskolereformen er i gang høsten 1997.

Skolebygg for 6-åringar (post 61)

       På post 61 er det for 1996 gjort framlegg om 200 mill. kroner for tilskot til investeringar i skulebygg for 6-åringar.

       Komiteen mener at skyssgrensen for 6-åringene og småskoletrinnet for øvrig bør settes til 2 km fra reformen kommer i gang og viser for øvrig til Innst.S.nr.15 (1995-1996).

       Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Høgre og representanten Christiansen, viser til fleirtalsinnstillinga i Innst.O.nr.36 (1993-1994) når det gjeld økonomi.

       Fleirtalet viser vidare til Innst.S.nr.216 (1994-1995), jf. St.prp. nr. 58 (1994-1995):

       Eit fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Høgre og representanten Christiansen, viser vidare til:

       Komiteen sine medlemer frå Arbeidarpartiet viser vidare til at investeringstilskot til skulebygg for 6-åringar skal sikre ei tilstrekkeleg utbygging av undervisningslokale fram til skulestart for 6-åringar i 1997.

       Komiteen viser til at Stortinget har fattet vedtak om at alle merutgifter til investering, drift, skyss og skolefritidsordning i forbindelse med 6-års reformen skal kommunene ha full dekning for. Komiteen viser til at det er stor usikkerhet om hvordan Stortingets vedtak skal følges opp og innfris omkring i kommunene. Usikkerheten knyttes både til organisering og finansiering av reformen. Dette skader reformarbeidet, og komiteen mener det derfor er nødvendig å avklare hvilke økonomiske ressurser kommunene har krav på.

       En viktig forutsetning for at denne reformen skal bli vellykket, er at kommunene får den nødvendige informasjon både om organisering og finansiering, slik at langsiktig planlegging blir mulig. Komiteen har inntrykk av at dette ikke er tilfellet. Komiteen mener at informasjonen må bedres, og hver kommune må få en fullstendig plan over hvordan finansieringen skal skje, og hvilke økonomiske rammer som vil bli overført fra staten.

       Komiteen fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen utarbeide en detaljert og fullstendig plan over hvordan finansieringen av grunnskolereformen skal skje, hvor det fremgår oversikt over de statlige overføringene til kommunen, hva angår investering, drift, skolefritidsordninger og skyss for den enkelte kommune. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og representanten Christiansen viser til at det i departementets brev av 30. oktober 1995 til Høyres stortingsgruppe fremgår at investeringstilskuddet på kr 20.000 pr. 6-åring blir gitt til nybygg (tillegg til eksisterende bygg, nytt skolebygg eller kjøp av bygg) som omfatter eller frigir undervisningslokaler til 6-åringer. Departementet presiserer at bare ombygninger som gir en arealutvidelse, utløser tilskuddet. Departementet viser også til at stimuleringstilskudd kan utbetales til nye plasser for 6-åringer, og at disse midlene kan brukes til tilpasninger av eksisterende bygg og uteområder. En forutsetning for å motta slikt tilskudd er at plassene tas i bruk i 1996.

       Flertallet vil be departementet utvise fleksibilitet i forhold til de to tilskuddsordningene for å stimulere til en mest mulig rasjonell utnyttelse av eksisterende bygningsmasse i kommunene.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti mener at stortingsflertallet er i ferd med å gjennomføre en underbudsjettert 6-åringsreform.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Innst.S.nr.216 (1994-1995). Dette medlem erkjenner imidlertid at det er flertall for gjennomføring av reformen i 1997, men vil understreke at økonomien i reformen må styrkes. Dette bør skje på følgende måte:

       Stortingsflertallet har lagt til grunn at investeringskostnader på 2,9 mrd. kroner knyttet til reformen, skal utbetales i årlig amortiseringsstøtte over 30 år på 230 mill. kroner.

       Dette medlem mener at 2,9 mrd. kroner er for lavt beløp for å dekke kommunenes reelle kostnader. Dette medlem vil be om at departementet i løpet av 1996 innhenter rapporter fra kommunene på reelle kostnader knyttet til nybygg og ombygginger/forbedringer av eksisterende lokaler. På dette grunnlag kan Stortinget i budsjettet for 1997 ta stilling til totalrammen for kommunens utgifter og kostnader knyttet til investering. På dette grunnlag kan det fastsettes et fast årlig nivå for amortiseringsstøtte til kommunene, basert på kommunenes reelle merutgifter knyttet til reformen.

       Departementet foreslår 200 mill. kroner til investeringstilskudd, som fordeles med kr 20.000 pr. 6-åring i nybygde lokaler i perioden 1991-97. Tilskuddet er et forskudd som går til fratrekk fra amortiseringsstøtten.

       Dette medlem er kjent med at mange kommuner venter med igangsetting av tiltak, fordi de frykter at ordningen med forskottert investeringstilskudd fører til at de som setter i gang tidlig i prosessen, vil komme dårligere ut etter 1997. Dette medlem mener det er behov for et investeringstilskudd til kommunene, både som en « gulrot » for igangsettelse og for å redusere kapitalbehovet til investeringene. Dette medlem vil foreslå at det bevilges 200 mill. kroner mer enn det Regjeringen har lagt til grunn, dvs. 400 mill. kroner til et investeringstilskudd som en engangsbevilgning. Dette medlem vil fordele 350 mill. kroner til kommunene både ved behov for nybygging og utbedringer av lokaler.

       Dette medlem mener at kommuner som har gjort i stand lokaler før 1. januar 1996, bør få et tilskudd til utbetaling i statsbudsjettet for 1997.

       Departementet har ikke beregnet kostnader knyttet til utbedring og erverv av uteareal som følge av reformen.

       Dette medlem vil foreslå at det avsettes en pott på 50 mill. kroner som kommunene kan søke for utstyr, tilrettelegging og eventuelt erverv av utearealer.

       Dette medlem viser til at spørsmålet om arbeidsplasser til de ansatte ikke er berørt hverken av departement eller Hervik-utvalget. Dette medlem ber departementet foreta en vurdering av disse forhold og komme tilbake i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.

       Dette medlem vil fremme følgende forslag:

       Komiteen er tilfreds med at departementet gjør entreprenørskap og ressursforståelse hos ungdom for at flere kan være med å skape nye arbeidsplasser, til et et sentralt utdanningsmål. Det er positivt at departementet vil gjøre entreprenørskap og utvikling av elevbedrifter til en ordinær del av virksomheten i grunnskole og videregående skole. Komiteen viser i denne forbindelse til det som er sagt i B.innst.S.nr.12 (1994-1995) om videreutvikling av arbeidet med entreprenørskap og Distriktsaktiv skole, og ber om at den nødvendige styrking av sekretariatets budsjett for 1996 sikres innen rammen av kap. 228 og kap. 238.

Kap. 229 Andre formål i grunnskolen

       Komiteen viser til merknader og forslag under kap. 200 ovenfor, og vil foreslå at det opprettes nye lønns- og driftsposter for Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG). Komiteen går inn for at det bevilges 1,5 mill. kroner til dette formål, fordelt på postene (nye) 01 og 11.

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Christiansen, viser til at omlag halvparten av de norske skolene er udelte eller fådelte skoler. For disse skolene gjør Landslaget for udelte og fådelte skoler (LUFS) en god jobb i utviklingen av « fådelt-pedagogikk » gjennom seminarer og nettverksbygging. Flertallet ser positivt på LUFS' arbeid, og foreslår et tilskudd til virksomheten i LUFS med kr 250.000 over post 70.

       Flertallet mener at det er behov for å utvikle et koordinerende sekretærsamarbeid mellom Statens utdanningskontor i fylkene og Norsk Musikkskoleråd, og går inn for å øke bevilgningen over post 70.8 med 1 mill. kroner.

       Eit fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti, viser til Innst.S.nr.15 (1995-1996) (om grunnskolemeldingen):

       Et annet flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, vil understreke viktigheten av å trekke frivillige organisasjoner med i det holdningsskapende arbeidet i skolen. En rekke organisasjoner gjør allerede i dag et betydningsfullt arbeid på dette området.

       Dette flertallet viser i den forbindelse til det verdifulle arbeidet Lions Quest Foundation sammen med Rusmiddeldirektoratet utfører med sitt holdningsskapende undervisningsopplegg « Det er mitt valg ». Siden 1988 har Lions Quest Foundation finansiert og administrert dette undervisningsopplegget for 4.-6. klasse. Dette flertallet er kjent med at det er utarbeidet et tilsvarende opplegg for 1.-3. klasse og at Lions Quest Foundation er villig til også å administrere dette, men at det vil kreve at staten bidrar med finansiering.

       På denne bakgrunn vil dette flertallet gå inn for at det avsettes 3 mill. kroner til Lions Quest Foundation - « Det er mitt valg I » for 1.-3. klasse.

       Komiteens medlem representanten Christiansen har merket seg at Lions Quest Foundation ønsker å sette i gang et prosjekt for 1.-3. klasse av samme type som undervisningsopplegget « Det er mitt valg » som organisasjonen i dag driver sammen med Rusmiddeldirektoratet for elever i 4.-6. klasse. Dette medlem er kjent med at en slik igangsetting forutsetter en bevilgning på 3 mill. kroner.

       Dette medlem mener prinsipielt at Stortinget ikke bør innføre en praksis med bevilgning av midler til enkeltprosjekter over statsbudsjettet. Dette fordi Stortinget hverken vil kunne sørge for en kontroll av bruken av midler som bevilges, eller kunne se søknader fra forskjellige prosjekter i en helhetlig sammenheng og foreta helhetlige prioriteringer. Dette medlem ser imidlertid at det fra tid til annen finnes prosjekter som bør få slik støtte. Dette medlem mener derfor det burde opprettes en egen post på et egnet budsjettkapittel hvor det kunne settes av midler til søknader om prosjektmidler fra frivillige organisasjoner. Dette bør omfatte prosjekter innenfor hele sektoren. Dette medlem vil be departementet komme tilbake med forslag om hvor en slik post kan opprettes i forbindelse med salderingsproposisjonen og vil antyde at det settes av en sum på 5 mill. kroner på en slik post.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Christiansen viser til departementets brev av 30. oktober 1995 hvor det fremgår at det fra 1996 legges opp til forsøk med ny modell for avvikling av de skriftlige prøvene og sensur, basert på sju fylker inndelt i tre regioner. Disse medlemmer finner dette interessant spesielt med tanke på å få en mest mulig lik objektiv bedømmelse av elevenes prestasjoner ved eksamen. Disse medlemmer imøteser derfor departementets vurderinger på bakgrunn av erfaringer med disse forsøkene.

       Disse medlemmer viser til proposisjonen som understreker at « Målene er å utvikle de sentrale prøvene, avgangsprøvene og de normerte prøvene i grunnskolen, slik at de fremmer kvalitet og utvikling i undervisning og læring ». Disse medlemmer vil legge til at det må være et mål at prøvene skal kunne si noe om hvordan det faglige nivå utvikler seg over tid. Det innebærer at de faglige krav som stilles må være tilnærmelsesvis like.

       Komiteens medlem representanten Christiansen mener at støtten til Norsk skolehagelag, Det norske hageselskap og støtten til Norsk Musikkskoleråd bør strykes. Dette medlem vil videre foreslå å stryke de resterende bevilgningene under post 70 slik at reduksjonen totalt blir på 2, 991 mill. kroner.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       Komiteens innstilling blir etter dette en samlet økning av kap. 229 på 5,75 mill. kroner, hvorav 1,5 mill. kroner over post 01/11 og 4,25 mill. kroner over post 70.

VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

       Programkategorien gjelder bevilgninger til videregående opplæring som ikke omfattes av rammetilskuddet over Kommunal- og arbeidsdepartementets budsjett. Departementet vil opprettholde aktiviteten under denne kategorien på om lag samme nivå som i 1995. Forslaget til redusert bevilgning har i det vesentlige tekniske årsaker.

       Departementet gir i proposisjonen en vurdering av Reform 94 og iverksettingsperioden 1994-98. Av områder som bør følges med oppmerksomhet de nærmeste årene, nevnes situasjonen for voksne opplæringssøkere, gjennomføringen av læreplanene, tilrettelegging for inntak av lærlinger og tilbudene for ungdom som er i kontakt med oppfølgingstjenesten. I budsjettet for 1996 foreslår departementet å videreføre tilskuddene til etterutdanning, utstyr og lærebøker på samme nivå som i 1995, jf. kap. 238, og å stimulere til flere lærlingkontrakter ved å innføre et driftstilskudd til opplæringskontorer f.o.m. høsten 1996, jf. kap. 234.

       Komiteen viser til at Reform 94 har en iverksettingsperiode på fire år, fra 1994 til 1998. Komiteen vil understreke at reformen så langt har vært vellykket i den forstand at ungdom med rettighet har kommet inn i skole eller i arbeid. Det vises til at av totalt 52.510 rettshavere i skoleåret 1994-95 har 3.375 fått bistand fra oppfølgingstjenesten.

       Komiteen vil spesielt fremheve at reformen har bidratt til at andelen ungdom i yrkesfaglige studieretninger har økt betydelig. For 1995 fordeles elevene tilnærmet 50/50 på yrkesfag og allmennfag. Dette er svært positivt.

       Komiteen mener at selv om erfaringene med reformen så langt er positive, er det på en del områder, herunder elektro- og automatikere, behov for endringer. Dette gjelder bl.a. spørsmålet om unntak fra hovedmodellen for enkelte fag knyttet til teorimengde og læretidens lengde. Komiteen ber departementet i samarbeid med partene i arbeidslivet å sette fortgang i arbeidet med å finne løsninger. En ber om at dette arbeidet avsluttes innen statsbudsjettet salderes og at Stortinget blir orientert om løsningen. Dersom partene ikke kommer fram til tilfredsstillende løsninger på gjenværende problemer, vil det bli fremmet forslag til løsning under salderingen i Stortinget.

       Komiteens medlemmer fra Høyre er kritisk til deler av Reform 94. Disse medlemmer har ved flere anledninger pekt på at ulike sider ved reformen truer kvaliteten og det faglige nivå i den videregående skolen:

       Disse medlemmer viser til at Høyre har fremmet en rekke forslag for å øke mangfoldet og sikre at Reform 94 skal være en kvalitetsreform, og er glad for at flertall på Stortinget har støttet flere av Høyres forslag. Disse medlemmer vil fortsette arbeidet for å styrke det faglige nivå i alle deler av videregående opplæring og fortsatt motarbeide alle tendenser i retning av å gjøre den videregående skole til mer « enhetsskole ».

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Christiansen, viser til at antall lærlingeplasser for kvinner har hatt et stabilt lavt nivå i årene 1991-94. For menn er det et høyere nivå og en stigende kurve i utviklingen av antall lærlingeplasser de samme årene. Kjønnsfordelingen til de enkelte grunnkurs 1994-95 er svært skjev.

       Flertallet mener det er en utfordring framover at Reform 94 også fremmer likestilling.

       Flertallet støtter derfor departementet i at det vil rette oppmerksomhet mot kjønnsforskjeller i videregående skole, og at dette bl.a. gjøres gjennom et eget prosjekt.

       Et annet flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, er kjent med at en del fylker slår sammen klasser på de yrkesfaglige studieretningene i de teoretiske allmennfag. Dette er uheldig spesielt for teorisvake elever. Dette flertallet ber departementet gjøre rede for hvordan fylkene praktiserer opplæring i teoretiske fag i forbindelse med statsbudsjettet for 1997.

       Dette flertallet viser til de utfordringer videregående skole har som følge av ungdoms rett til 3-årig videregående opplæring og at nærmere hele ungdomskullet starter på videregående utdanning. Dette flertallet mener dette skaper økt behov for tilrettelagt opplæring for den enkelte elev. Det må være et mål å gjøre den videregående skole så fleksibel at individuelle behov knyttet til læringsprosessen kan imøtekommes. Det kan være mulighet for å bruke lengre tid enn normert, spesialpedagogiske tiltak og tilrettelegging av teknisk utstyr. Dette flertallet minner om at oppfølgingstjenesten har fått dette ansvaret, og mener departementet må følge utviklingen nøye for å kontrollere at elevene får sine rettigheter oppfylt, at fylkene gir elevene et adekvat tilbud og fortløpende vurdere tiltak som kan støtte opp om oppfølgingstjenestens oppgave og mål.

Kap. 231 Tilskudd til videregående opplæring utenfor rammetilskuddet

       Komiteen viser til at de fleste bevilgningene til Reform 94 går inn i rammetilskuddet til fylkeskommunene. Komiteen ber departementet følge opp at fylkeskommunene opprettholder en dekningsgrad på minimum 375 %, og at bevilgningene opprettholdes på 1992-nivå. Komiteen viser til at voksne har problemer med å få plass på videregående utdanning. Dette går spesielt ut over kvinner som ønsker å ta utdanning. Elever som ikke har rett til videregående utdanning, må være sikret å få fullført sin utdanning innenfor Reform 94. Dette er spesielt viktig i forhold til lærlingeplasser.

       Komiteen ber departementet finne løsninger slik at voksne elever uten rett kan få videregående utdanning.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til et forslag fremmet under behandlingen av kommuneøkonomiproposisjonen for 1996, hvor Regjeringen ble bedt om å utarbeide en plan for hvorledes de nasjonale forpliktelser til å opprettholde tilbud om små fag (landslinjer) skal ivaretas. Flertallet er kjent med at departementet vil legge fram en slik plan, senest i salderingsproposisjonen.

       Flertallet er videre kjent med at den etablerte gjesteelevrefusjonsordningen ikke sikrer driften ved disse linjene. Antall elever som blir tatt opp fra andre fylker enn hjemfylket, er sterkt redusert. Flertallet viser til at de fleste fag som tidligere kom inn under ordningen med landslinjer er avhengig av elever fra andre fylker for å opprettholde sitt tilbud.

       Flertallet mener at disse linjene gir et viktig utdanningstilbud som samfunnet har behov for. Flertallet ser derfor med bekymring på den vanskelige situasjonen for disse linjer, og fremmer følgende innstilling:

       « Stortinget ber Regjeringen gjeninnføre ordningen med landslinjer fra og med skoleåret 1996-97. »

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ber departementet følge utviklingen av særlig kostbare tilbud etter den nye finansieringsformen. Dette for å sikre at det ikke finner sted en utilsiktet nedbygging totalt.

       Komiteens medlem representanten Christiansen vil understreke at problemet med finansieringen av små fag enkelt kunne løses ved å innføre en statlig stykkprisfinansiering av den videregående skolen - evt. med en høyere stykkpris for spesielt kostbare utdanningsløp. På den måten ville alle elever uavhengig av fylkesgrenser og bosted kunne velge skole og kurs fritt uten at dette medfører økonomisk merbelastning for fylkene. I den sammenheng vil dette medlem vise til tidligere merknader om organisering av den videregående skole i B.innst.S.nr.12 (1993-1994).

Ulike grupper

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Christiansen, viser til at en rekke unge som ikke omfattes av retten til videregående opplæring, har blitt stående uten opplæringstilbud i videregående skole. Flertallet vil understreke betydningen av at unge mennesker sikres muligheten til videre utdannelse. Det er spesielt bekymringsfullt at en stor del av dem som blir stående uten et ønsket opplæringstilbud, er kvinner.

       Et flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, vil foreslå at det bevilges 20 mill. kroner til opprettelse av elevplasser innen videregående opplæring, for denne gruppen. Dette flertallet vil understreke at en forutsetning for at penger kan bevilges er at dekningsgraden på 375 % er oppfylt i det aktuelle fylke, og fremmer slik innstilling:

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, mener at også studieorganisasjonene må kunne få en del av disse midlene når de kan tilby en kompetansegivende opplæring tilsvarende videregående opplæring.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Christiansen vil igjen understreke viktigheten av at fremmedspråklige elever behersker norsk. Disse medlemmer mener derfor at ressurser til språkopplæring av disse elevene bør konsentreres om norskopplæring. Disse medlemmer vil vise til at bevilgningene under post 65 kan benyttes både til norskundervisning og til morsmålsundervisning.

       Disse medlemmer vil fremme følgende forslag for å sikre at midlene for fremtiden kun går til å bedre elevenes kunnskaper i norsk:

       « Midler til språkopplæring av fremmedspråklige elever bevilget over kap. 231 post 65 skal kun benyttes til undervisning som bedrer elevens kunnskaper i norsk. »

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil understreke betydningen av oppdatert materiell og utstyr til reformen i videregående opplæring. Dette medlem vil foreslå at posten økes med 15 mill. kroner.

Fengselsundervisning

       Komiteen har registrert den oppfølging departementet har foretatt og er i gang med når det gjelder komiteens merknad om en vurdering av fremtidig organisering av fengselsundervisningen og hvordan budsjettansvaret best kan ivaretas, jf. B.innst.S.nr.12 (1993-1994).

       Komiteen viser til proposisjonen som understreker at « Justisdepartementet i samarbeid med Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet skal utrede en ordning med helhetlig fengselsprioritering av undervisningstiltak mellom de forskjellige soningsanstaltene ». Komiteen ber om at det sees på samspillet mellom de eksisterende tilbud i skoleverket, oppfølgingstjeneste etc. slik at de som soner, også har et tilbud om skolering etter endt soning, selv om de faller utenfor kriteriene i Reform 94. Komiteen vil peke på behovet for differensiering av undervisningsopplegget ut fra den enkeltes situasjon, motivasjon og forutsetninger.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, mener at undervisning som ikke er kompetansegivende, kan være viktig for integreringen i samfunnet etter endt soning. I tillegg er denne undervisning av stor betydning for miljøet og det sosiale fellesskap i fengslene, som gir mulighet for en mer aktiv soningsform og er personlig utviklende for den enkelte. Flertallet viser for øvrig til merknad under kap. 203.

Kap. 232 Statlige skoler med undervisning på videregående nivå

       Departementets forslag til redusert bevilgning er en følge av at tidligere ekstraordinær bevilgning til sikkerhetsopplæring for fiskere er tatt ut, samt mindre behov for nyanskaffelser ved Norges brannskole.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, viser til budsjettframlegget for 1995 hvor departementet antok at M/S Sjøveien kunne avvikles allerede etter skoleåret 1995-96. Departementet viser i framlegget for 1996 til at det er behov for å opprettholde videregående kurs II - gammel struktur - enda et år.

       Flertallet ber departementet avklare det offentliges behov for M/S Sjøveien.

       Et flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, ber departementet påse at arbeidsgivers plikter i henhold til informasjon etc. blir fulgt opp overfor skipets mannskap.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet forutsetter at fartøyets virksomhet avvikles så snart det er mulig.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, er kjent med at Norges brannskole har 12 typer kurs med fra 2 til 6 ukers varighet. Flere av disse kursene arrangeres med flere paralleller pr. år. I tillegg finnes en rekke spesialkurs og brevkurs. Elevtallet ved skolen er 2.746 elever og ikke 1.489 som proposisjonen beskriver. Flertallet er kjent med at krav om sikkerhet til utstyr og materiell medfører store utgifter til vedlikehold.

       Flertallet ber departementet følge denne utviklingen nøye med hensyn til behov for vedlikeholdsstillinger.

       Komiteens medlem representanten Christiansen mener midler til prosjekter og utredninger som departementet finner behov for å gjøre enten må kunne finansieres over post 11, eller at departementet finner rom for dette på sitt eget budsjett.

       Dette medlem vil derfor gå inn for å fjerne bevilgningen foreslått til post 75 og vil fremme følgende forslag:

       Dette medlem har merket seg at det er inngått en særavtale med Finnmark fylke vedr. overføringen av Statens fagskole for fiskeindustrien til Finnmark fylkeskommune. Dette medlem vil understreke at når den avtalte 3-års perioden utgår, bør bevilgningene til denne skolen legges inn i rammetilskuddet på lik linje med det som har skjedd for andre tilsvarende tilfeller.

Kap. 234 Tilskudd til lærebedrifter og lærlinger

       Departementet mener det er viktig med ytterligere etablering av opplæringsringer og opplæringskontorer. Budsjettforslaget innebærer at det fra høsten 1996 også skal gis driftstilskudd til opplæringskontorer for å nå målet om at det skal inngås 17.000 nye lærlingkontrakter hvert år fra høsten 1996. Bedrifter i offentlig sektor må i større grad enn tidligere forplikte seg til å tegne lærlingkontrakter. Gjenstående læreplaner for opplæring i bedrift skal være ferdige før høsten 1996.

       Tilskuddet til bedrifter som tar inn lærlinger er nedjustert med om lag 97 mill. kroner for å tilpasse denne regelstyrte bevilgningen til prognoser for 1996. 5 mill. kroner til drift av opplæringsringer er overført til det utgiftsutjevnende tilskuddet til fylkeskommunene (kap. 572, 60).

       Komiteen vil uttrykke bekymring for at måltallene for nye lærlingekontrakter fra høsten 1996 ikke vil bli nådd og peke på viktigheten av at måltallene for nye lærlingekontrakter fra høsten 1996 må oppfylles. Det vises til at det i en rekke fylker er stor avstand mellom behov og inngåtte kontrakter. I tillegg er det også avstand mellom tilbudet av lærlingeplasser og den utdanning som ungdom velger. Komiteen er gjort kjent med at situasjonen mange steder omtales som prekær.

       Komiteen registrerer at offentlig sektor svikter sitt ansvar for å inngå lærlingekontrakter, det gjelder både kommuner, fylkeskommuner og statlige virksomheter. Komiteen vil også peke på de ulike bransjenes ansvar for egen rekruttering.

       Komiteen ber departementet om å påvirke statlig virksomhet til å inngå lærlingekontrakter. Der departementet kan gi pålegg om dette, ber komiteen om at det blir gjort dersom ikke situasjonen bedrer seg innen 31. desember 1995.

       Komiteen ser med bekymring på at lærlingeordningen får vanskelige vilkår i fylkeskommunene. Selv om det selvsagt er fylkeskommunenes ansvar å framskaffe tilstrekkelig antall plasser i 1996, vil staten i denne overgangsfasen bidra med 25 mill. kroner for å sikre en vellykket gjennomføring av Reform 94. Midlene er en engangsoverføring.

       Komiteen mener at det er viktig at arbeidet med å skaffe tilstrekkelig antall lærlingeplasser gis den nødvendige prioritet. Komiteen registrerer at departementet bebuder å innføre driftstilskudd til opplæringskontorene fra og med høsten 1996.

       Komiteen mener at opplæringskontor og opplæringsringer bør behandles likt mht. tilskuddsnivå og ber departementet sørge for det i forbindelse med budsjettet for 1997.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at en samlet komité bl.a. i Innst.O.nr.80 (1992-1993) understreket det offentliges medansvar for å få opprettet lærlingeplasser i offentlig sektor. Flertallet viser til at det i kommunal sektor er et stort behov for å oppkvalifisere ansatte til veiledere for lærlinger. Dette vil være helt nødvendig for å ta inn lærlinger høsten 1996. Flertallet mener at det i en overgangsperiode må være mulig for kommunene å bruke ordningen med utdanningsvikariat under praksisperioder for ansatte som ikke har tilstrekkelig allsidig praksis for å kunne avlegge fagprøve etter § 20 i lov om fagopplæring i arbeidslivet. Dette innebærer at det i den perioden en ansatt får nødvendig praksis for å kunne gå opp til fagprøve, tas inn en arbeidsledig for vedkommende.

       Flertallet fremmer følgende utkast til vedtak:

       « Stortinget ber Regjeringen om at det i en overgangsperiode gjøres mulig å bruke ordningen med utdanningsvikariat for å ta yrkesteori og nødvendig praksis for å ta fagbrev etter § 20 i lov om fagopplæring i arbeidslivet. »

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet ser på lærlingetilskuddet som en viktig motivasjon for bedriftene til å ta imot lærlinger. Disse medlemmer er kjent med at lærlingetilskuddet ikke er prisjustert i årets budsjett. Disse medlemmer foreslår derfor å forhøye lærlingetilskuddet på kr 53.000 med 2 % og vil gå inn for en økt bevilgning på 18 mill. kroner i Kommunalkomiteens budsjett.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti mener at bedriftene må få bedre informasjon og opplysning for å være i stand til å ta imot lærlinger. Disse medlemmer ønsker derfor å styrke tilskuddet til opplæringskontorene.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet foreslår å øke tilskuddet til opplæringskontorene med 20 mill. kroner og fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Christiansen viser til at Høyre har fremmet en rekke forslag for å styrke fagopplæringen, jf. bl.a Dok.nr.8:43 (1993-1994). Disse medlemmer vil minne om at en viktig forutsetning for at Reform 94 skal lykkes, er at måltallet for antall lærlingekontrakter nås. Disse medlemmer frykter at bedriftene ikke ser det som attraktivt nok å ta inn lærlinger og at den kommunale sektor og staten ikke prioriterer dette spørsmålet høyt nok. Disse medlemmer vil derfor understreke betydningen av at departementet løpende vurderer ulike virkemidler som kan øke antall lærlingeplasser.

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti foreslår å øke tilskuddet til opplæringskontorene med 10 mill. kroner, og fremmer følgende forslag:

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, mener det er et problem at læreplanene for et stort antall fag fremdeles ikke foreligger. Dette skaper problemer for inngåelse av intensjonsavtaler om lærlingplasser, spesielt ettersom slike avtaler ofte kommer inn samtidig som bedriften søker om godkjenning som lærebedrift. Flertallet er kjent med at dette representerer et stort problem i forhold til de fag hvor det vil bli vesentlige endringer i læreplanen som følge av reformen. I slike fag er det inntil læreplanen foreligger umulig å godkjenne nye bedrifter samtidig som det er umulig å si om bedrifter som var godkjent etter gammel ordning fremdeles kan godkjennes. Flertallet mener departementets arbeid med læreplanene må intensiveres.

       I tillegg vil flertallet påpeke at læreplanene for en rekke særløpsfag, eksempelvis gipsmaker, enda ikke er klare, til tross for at de var forutsatt å gjelde fra høsten 1995. Dette fører til at elever i disse fagene fremdeles får opplæring etter gammel ordning. Flertallet mener dette er meget uheldig.

       Komiteen mener det er nødvendig å innføre et system for kvalitetssikring av fag- og yrkesopplæring på nasjonalt nivå for å nå de kvalitative mål i Reform 94 innen fagopplæringen. Komiteen viser til at det nå er et prøveprosjekt med tittelen « Kvalitetssikret opplæring - Elevbok/lærlingebok » i gang i ett fylke. Dette prosjektet har utgangspunkt i et felles prosjekt mellom NHO og LO. Dette prøveprosjektet tar for seg elevenes opplæring fra første dag i skole og fram til avlagt fagprøve. Hovedmålet er at eleven selv kan følge opplæringen i fagområdet med utgangspunkt i læreplanen i et planlagt og evaluert løp.

       Komiteen vil peke på at « elev/lærlingeboken » er elevens egen eie og følger eleven fra skolen og over som lærling i bedrift for å kvalitetssikre den videre opplæringen som på samme måte i skolen.

       Komiteen ser positivt på slike prøveprosjekt, og ber departementet med bakgrunn i erfaringene fra prosjektet, å medvirke til at slike kvalitetssikringssystem blir etablert snarest mulig.

Kap. 235 Statlige videregående skoler i landbruksfag og naturbruk

       Departementets forslag til redusert bevilgning har sammenheng med fylkeskommunal overtakelse av skoler og nedleggelse av skogskolen i Nissedal.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, har merket seg at landbruksmaskinførerkurset på Vikeid er foreslått nedlagt etter skoleåret 1995-96. Flertallet har mottatt signaler fra Nordland fylkeskommune om at det vil bli fremmet sak med spørsmål om overtakelse av skolen for politisk behandling i fylkestinget. Flertallet forutsetter at dette blir gjort. Flertallet ber derfor departementet om at skolen opprettholdes også skoleåret 1996-97 for å gi Nordland fylkeskommune den nødvendige tid til omstilling av skolen.

       Komiteens medlem representanten Christiansen vil vise til representanten Bråthens merknader i finansinnstillingen vedr. kutt i subsidiene til landbruket. Dette medlem mener at Norge snarest mulig bør gjennomføre omfattende reformer innen landbrukssektoren, noe som vil medføre færre og større produsenter. Dette medlem mener derfor det vil være uhensiktsmessig å opprettholde utdanningskapasiteten på dette området, og vil derfor fremme forslag om at bevilgningene til disse skolene blir trappet noe ned med 4 mill. kroner fordelt mellom post 01 og post 11. Videre vil dette medlem gå imot den særbehandlingen av Sogn og Fjordane som ligger inne i post 60 og vil i den sammenheng vise til sine merknader i forbindelse med Innst.S.nr.159 (1994-1995).

       Dette medlem vil redusere denne posten med 4 mill. kroner og fremmer følgende forslag:

Kap. 238 Kvalitetsutvikling i videregående opplæring

       Departementet foreslår å videreføre bevilgningene med en reduksjon på 0,9 %. Kapitlet gjelder etterutdanning av lærere, ledelsesutvikling, arbeid med læreplaner, metodiske veiledninger og retningslinjer for avvikling av eksamen, fag og svenneprøver, FoU, evaluering og andre tiltak knyttet til Reform 94.

       Komiteen er kjent med at etterutdanningen i forbindelse med Reform 94 er kommet seint i gang, og at det er stor forskjell mellom fylkene på hvordan planene blir iverksatt. Departementet må følge opp at planene blir gjennomført slik at det pedagogiske personell får den nødvendige kompetanse og at kvaliteten på Reformen blir sikret. Komiteen mener at omfanget på etterutdanningen må opprettholdes på et høyt nivå inntil hele reformen er gjennomført.

       Komiteen viser til at departementet under resultatmål for 1996 skriver:

       Komiteen vil understreke at også Stortinget skal gis en slik tilbakemelding i de årlige budsjettene.

       Komiteen mener at en viktig forutsetning for forsvarlig gjennomføring av Reform 94 er at undervisningspersonalet har nødvendig kompetanse. Kompetanseoppbygging er særlig viktig i reformens innkjøringsfase.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, vil øke innsatsen til etterutdanningsformål med 10 mill. kroner og fremmer slik innstilling:

       Komiteens medlem representanten Christiansen mener omfanget av FoU-arbeid i den videregående skolen bør reduseres, og at de prosjektene som gjennomføres, knyttes opp mot skolens kjerneoppgaver. Prosjekter som kan sies å være knyttet til områder som er prioritert ut fra hva som er « politisk korrekt » for tiden - så som miljøprogrammene - skal slik dette medlem ser det, ikke prioriteres.

Kap. 239 Andre formål i videregående opplæring

       Tilskuddet til Røde Kors Nordisk United World College er flyttet fra kap. 249 og foreslås økt med vel 7 mill. kroner. Utdanningsprogrammet LEONARDO er overført fra kap. 281 med 23 mill. kroner. Enkelte administrasjonsoppgaver er overført til Statens utdanningskontor. Eksamensgebyret for privatister foreslås økt til kr 210 ved førstegangs eksamen og kr 420 ved senere eksamensavleggelser. Departementet foreslår å videreføre driftstilskuddet til de enkelte særlig kostbare kurstilbud for 1996, men legger inn en mindre reduksjon av tilskuddet til utstyr. Tilskuddet til språkopplæring for fremmedspråklige elever foreslås økt med 5 mill. kroner. Tilskuddet til opplæring i fengslene og tilskudd til utstyr m.v. i forbindelse med Reform 94 foreslås videreført, det siste med samme kronebeløp som i 1995.

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Christiansen, er kjent med at det gis trafikkflygerutdanning ved « Norwegian aviation college » på Bardufoss. Flertallet ber departementet vurdere å gi et engangstilskudd for å sikre den fremtidige driften ved skolen. Flertallet viser til at det er stor søknad til utdanningen, og at elevene må reise til USA for å ta en tilsvarende utdanning.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er kjent med at byrådet i Oslo arbeider med å styrke skolesektoren, bl.a. i Oslo indre øst. Disse medlemmer er videre kjent med at dette også omfatter tiltak i grunnskolen og planer om bygging av en ny videregående skole innenfor de rammer Oslo disponerer. Disse medlemmer vil understreke fylkeskommunenes og kommunenes selvfølgelige rett og plikt til selv å vurdere og prioritere hvilke tiltak som skal settes i verk på skolesektoren.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Innst.S.nr.208 (1994-1995) om levevilkår i storbyene der det ble foreslått en handlingsplan for skolesektoren i Oslo Indre Øst. Dette bl.a. fordi dette området har den laveste rekruttering til videregående opplæring i hele landet. Dette medlem fremmer på denne bakgrunn forslag om å bevilge 17 mill. kroner til tiltak i grunnskolen og videregående skole for å bedre rekrutteringen til videregående og høyere utdanning.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Christiansen viser til at det i proposisjonen understrekes at « Eksamen i den videregående skole er et viktig styringsinstrument for å skape kvalitet og utvikling i læring og undervisning ». Disse medlemmer vil be departementet om å legge til grunn at avgangsprøvene i den videregående skolen i hovedsak skal være sentralgitte. Disse medlemmer ønsker et system med standardiserte prøver som gjør det mulig å sammenligne resultatene fra det ene året til det andre, og sammenligne resultatene fra en skole med en annen. Disse medlemmer vil be om at Stortinget årlig orienteres om hvordan det faglige nivå utvikler seg.

       Komiteens medlem representanten Christiansen vil påpeke at det ikke er noen offentlig oppgave å sørge for at skolebarn får gå på kino. Subsidiering av kino- og filmvirksomhet kan og skal ikke være noen prioritert oppgave på undervisningsbudsjettet.

       Dette medlem vil derfor foreslå å fjerne bevilgningen til Skolefilmutvalget og fremmer følgende forslag:

Diverse tilskudd (post 75)

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at studentorganisasjonen AIESEC Norge i samarbeid med UNESCO gjennomfører et prøveprosjekt rettet mot den videregående skole for økt kulturforståelse og redusert fremmedfrykt blant unge. Disse medlemmer vil foreslå å øke post 75 med kr 100.000 som øremerkes dette formål.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem representanten Christiansen vil vise til sine merknader under kap. 229. Dette medlem mener prosjektet fremstår som interessant, men vil på prinispielt grunnlag gå imot at Stortinget skal gå inn på bevilgninger av denne typen.

       Dette medlem mener at de områdene som bevilgningene over post 75 er ment å dekke, må ses i sammenheng med hva som ellers skal prioriteres i skoleverket, og vil gå imot at disse områdene på denne måten skal få særtilskudd.

       Dette medlem vil derfor foreslå å fjerne bevilgningene på denne posten og fremmer følgende forslag:

ANDRE TILTAK I UTDANNINGEN

       Programkategorien omfatter bl.a. tilskudd til private skoler i Norge og i utlandet, utgifter til kompetansesentra for spesialundervisning, til læremidler og gjennomføring av plan for IT i utdanningen.

Kap. 240 Private skoler m.v.

       Departementets budsjettforslag innebærer en økning på 9,7 % i forhold til 1995. Alle tilskudd, også til landbruks- og gartnerskoler, er samlet under post 70. Da mange søknader er ufullstendige, har departementet utarbeidet et veiledningshefte for søkere. Dersom forutsetningene for godkjenning innfris, vil Montessori-skolen i Drøbak, Møre ungdomsskole og Framnes kristne vidaregåande skule få tilskudd fra 1996.

       Departementet har avsluttet en undersøkelse av kostnadsnivået i offentlige skoler som utgangspunkt for beregningen av statstilskuddet til private skoler (Tilskuddsregel 4, 7 og 9 i privatskoleloven § 26), og fremmet Tillegg nr. 1 til budsjettproposisjonen om dette. For de private videregående skolene viser undersøkelsen at kostnadene i de offentlige skolene er høyere enn det som er lagt til grunn for gjeldende tilskuddssatser. Departementet foreslår derfor å øke statstilskuddet til de private videregående skolene. Inkludert en omlegging i beregningen av tilskuddsgrunnlaget utgjør økningen om lag 30 mill. kroner på årsbasis. I tillegg er det lagt inn kompensasjon for forventet prisstigning for 1995 til 1996 til de private videregående skolene, som for de private grunnskolene og øvrige skoler som får statstilskudd etter privatskoleloven. Økningen i tilskuddssatsene som følge av kostnadsundersøkelsen foreslås gjort gjeldende fra 1. august 1995.

       Departementet har i brev 26. oktober 1995 til komiteen meddelt at det foreligger en beregningsfeil i Tillegg nr. 1 til budsjettproposisjonen. En kontrollgjennomgang av beregningsmaterialet for nye tilskuddssatser på grunnlag av kostnadsundersøkelsen viser at tre av satsene under Tilskuddsregel 4 må justeres, jf. kap. 240, post 70.3. Oppjusteringen av satsen utgjør ca 3 mill. kroner. I betraktning av at det er usikkert hvilket elevtall som vil utløse statstilskudd i 1996, antar departementet at en økning i ovennevnte sats kan foretas uten å endre det framlagte bevilgningsforslaget. Departementet vil på vanlig måte om nødvendig komme tilbake til bevilgningen i 1996-terminen når antall tilskuddsberettigede elever og dermed anslaget over tilskuddsbehovet er bedre klarlagt.

       Departementet meddeler i Tillegg nr. 1 at det tar sikte på å oppnevne et utvalg til å gjennomgå tilskuddssystemet for private skoler.

       Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemet frå Sosialistisk Venstreparti, ser private skular som eit positivt og verdifullt supplement til den offentlege skulen. Med grunnlag i gjeldande lov om private skular skal det vera rom for slike skular.

       Fleirtalet har i budsjetthandsamingane dei siste åra bede om ei oppdatert kostnadsundersøking som grunnlag for å vurdere nivået på dei økonomiske tilskota til private skular. Fleirtalet er glad for at denne no endeleg føreligg som eige tillegg til proposisjonen.

       Et flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og representanten Christiansen, mener kostnadsundersøkelsen bidrar til å klargjøre premissene for statsstøtten til private skoler, og dette flertallet legger vekt på at undersøkelsen bekrefter tidligere utsagn om at støtten til private skoler ikke har stått i et rimelig forhold til offentlige skoler av samme type.

       Dette flertallet har merket seg at tilleggsproposisjonen har som viktige forutsetninger at man legger fulle klasser istedenfor reelt elevtall til grunn for utrekningene. Videre er felleskostnadene i grunnskolen på kommunenivå og ved videregående utdanning på fylkesnivå holdt utenfor normalsatsene.

       Dette flertallet er enig i at en del av fellesutgiftene ikke påløper de private skolene. Dette flertallet vil likevel peke på at andre deler av disse utgiftene må skolene selv dekke, f.eks. utgifter til inntak av elever, endel etterutdanning av lærere, lønnsutbetaling, styrevirksomhet m.m. Dette flertallet mener derfor fellesutgiftene bør vurderes på nytt som en del av beregningsgrunnlaget.

       Dette flertallet vil vise til B.innst.S.nr.12 (1991-1992) hvor komiteen sa:

       Dette flertallet mener derfor det reelle elevtall i klassene må legges til grunn for beregningene.

       Dette flertallet er tilfreds med at « det er relativt godt samsvar mellom det samlede tilskuddsnivå og kostnadene i offentlige grunnskoler ». Dette flertallet er enig i at satsene for grunnskolen videreføres slik departementet foreslår. Likevel mener dette flertallet at departementet bør vurdere felleskostnadene på nytt også for grunnskolene.

       Dette flertallet er også kjent med at undersøkelser viser at det burde være en bedre omfordeling mellom skolene. Dette flertallet ber om at departementet i samarbeid med friskoleorganisasjonene foretar en gjennomgang med tanke på en riktigere fordeling i løpet av kommende år.

       Dette flertallet har merket seg at satsene for videregående skoler uten paralleller (bibelskoler og kunstskoler) kun er justert med prisstigning og ikke mot kostnadsutviklingen i andre videregående skoler. Dette flertallet ber departementet se nærmere på dette i lys av at f.eks. lønnsstigningen har vært høyere enn prisstigningen.

       Dette flertallet viser til det som står om regel-2-skoler hvor det heter at:

       Dette flertallet vil i denne forbindelse minne om det komiteen sa i B.innst.S.nr.12 (1994-1995):

       Dette flertallet understreker at det i den bebudede meldingen om omstrukturering av spesialundervisningen må holdes fast på at disse skolene er friskoler med landsomfattende opptak.

       Dette flertallet har merket seg at Regjeringen vil oppnevne et utvalg til å gjennomgå tilskuddssystemet for alle private skoler. Dette flertallet viser til at Rudolf Steinerskolen i Bergen i 1990 fikk tilskudd etter sats for håndverk og industri, grunnkurs (sats C) fordi denne satsen var bedre i samsvar med kostnaden forbundet med å realisere Steinerskolens læreplan. Dette flertallet er kjent med at de øvrige Steinerskoler søkte om likebehandling i 1991 og fikk avslag i mai 1995 under henvisning til den kompetansen skolen gir. Dette flertallet mener at en fortsatt forskjellsbehandling av Steinerskolene er uheldig.

       Dette flertallet har videre merket seg at departementet nå skiller mellom to kategorier studiekompetansegivende kurs, vanlige og spesielle, og at den tidligere oppdeling i grunnkurs og videregående kurs på yrkesfaglig studieretning er falt bort.

       I påvente av at utvalget som Regjeringen vil oppnevne, foretar den endelige plassering av de ulike skolene i tilskuddskategori, vil dette flertallet be om at departementet gir alle Steinerskoler tilskudd etter satsen for « studiekompetansegivende kurs, spesielle ».

       Dette flertallet vil be departementet komme tilbake i salderingsproposisjonen med justeringer av tilskuddet til private skoler på bakgrunn av disse merknader.

       Dette flertallet vil videre foreslå å øke tilskuddet til privatskoleorganisasjonene med kr 200.000 (post 75).

       Dette flertallet er kjent med at Steinerskolene og Montessoriskolene har fått spesielle problemer med overgangen til 10-årig grunnskole. Dette gjelder særlig spørsmålet om tilbudet til 6-åringer skal lokaliseres til skolen eller til barnehagen. Dette flertallet mener at private skoler som er godkjent som pedagogiske alternativer må gis stor grad av frihet når det gjelder dette spørsmålet.

       På denne bakgrunn vil dette flertallet fremme følgende utkast til vedtak:

       « Stortinget ber Regjeringen sørge for at private skoler som er godkjent etter privatskolelovens § 3 b, som faglig pedagogiske alternativ, gis stor grad av frihet i spørsmål om lokalisering av opplæringstilbudet for 6-åringer. »

       Dette flertallet viser Innst.S.nr.220 (1994-1995), hvor komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Bråthen uttalte:

       Dette flertallet konstaterer at grunnlaget for den kritikk som ligger i den refererte merknaden, fortsatt er til stede. Dette flertallet viser til at det i mange tilfeller kan gå to år fra departementet mottar en søknad om etablering av en privat skole, til søknaden er endelig behandlet. I tillegg går det ofte ett år fra godkjenning gis og skolen starter opp, til skolen får statstilskudd. Dette flertallet mener at hovedregelen skal være at skolene gis tilskudd fra det tidspunkt skolen starter opp.

       Dette flertallet viser til at Drøbak Montessori-skole er godkjent av departementet og startet opp høsten 1995. Etter forslag fra departementet vil skolen først få tilskudd fra høsten 1996. Dette flertallet vil foreslå at tilskudd gis fra 1. januar 1996, og foreslår derfor å øke tilskuddet med kr 402.225.

       Dette flertallet viser videre til at Norges Toppidrettsgymnas skoleåret 1995-96 har ca 500 elever, og at planlagt elevtall høsten 1996 vil være 540 elever. Fra og med høsten 1996 vil skolen være fullt utbygget. Dette flertallet viser til at departementet i brev av 25. juli 1995 til Norges Toppidrettsgymnas (NTG) har satt et tak som vil innebære at skolen må redusere til 450 elever fra høsten 1996. Dette taket er satt til tross for at departementet har akseptert en gradvis økning i elevtallet ved NTG. Dette flertallet vil derfor foreslå at Norges Toppidrettsgymnas gis tilskudd (kr 2.494.350) til 540 elever fra og med skoleåret 1996-97, og foreslår derfor å øke tilskuddet til NTG med kr 2.494.350.

       Dette flertallet mener at toppidrettsavdelingen ved Wang Handelsskole og Gymnas skal likebehandles med Norges Toppidrettsgymnas når det gjelder tilskuddssats. Dette flertallet vil foreslå å øke bevilgningen til Wang Toppidrett med 2,03 mill. kroner. Dette flertallet vil for øvrig komme tilbake til dette spørsmål når departementets evaluering av tilskuddssatsene foreligger.

       Dette flertallet fremmer etter dette samlet følgende innstilling:

       Komiteen sine medlemer frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti meiner at heimelen i privatskulelova som gjev høve til å etablere private skular som har parallellar i det offentlege, burde opphevast som ein fylgje av Reform 94. Desse medlemene tek til orientering at fleirtalet ynskjer å oppretthalde denne heimelen. Desse medlemene seier seg nøgd med at Regjeringa tek sikte på å oppnemne eit utval til å vurdere tilskotssystemet for alle kategoriar private skular, og at dette utvalet skal vurdere kva satsar skulane får.

       Desse medlemene er bekymra over aukinga i talet på privatskular, ettersom denne utviklinga gradvis vil føre til eit brot med enheitsskuletanken. Desse medlemene understreker verdien av at barn med forskjellig bakgrunn og livssyn lærer seg å fungere saman i gjensidig respekt.

       Desse medlemene understreker at det private skuleverket berre skal vere eit supplement, og at skulenes pedagogikk skal representere eit klårt alternativ til det offentlige skuleverket, jf. Steinerskolene.

       Desse medlemene er spesielt kritisk til utviklinga av private vidaregåande skular som har paralleller i den offentlege skulen. Desse medlemene er òg betenkt over etableringa av fleire religiøse privatskuler.

       Komiteen sine medlemer frå Arbeidarpartiet stør elles St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (1995-1996) Om statstilskott til private skular, og ser det som rimeleg at støtte pr. elev rekna ut frå at klassa er fyld opp med 30 elevar, men reknar med at òg dette vert vurdert av det omtalte utvalet.

       Desse medlemene støttar løyvingsframlegget i proposisjonen, med dei korreksjonane i tre av satsane under tilskotsregel 4 som framgår av statsråden sitt brev 26. oktober 1995 til komiteen, trykt som vedlegg til innstillinga.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti har merket seg at NOU 1995:18 « Ny lovgivning om opplæring » anbefaler at privatskoleloven skal innlemmes i grunnskoleloven. I forbindelse med behandlingen av ny grunnskolelovgivning vil dette medlem komme tilbake med forslag til begrensinger av etablering av privatskoler.

       Dette medlem tar departementets forslag til etterretning.

Kap. 243 Kompetansesentra for spesialundervisning

       Departementet vil, når omstruktureringen av spesialundervisningen 1992-95 er gjennomført, evaluere hele kompetansesentersystemet og gi Stortinget en samlet oppsummering og vurdering av veien videre. Et sentralt tema i meldingen vil være på hvilken måte staten, på tvers av departementene, kan bidra til et helhetlig tilbud til funksjonshemmede lokalt og motvirke utvikling av parallelle tjenestetilbud.

       Komiteen viser til at departementet varsler en evaluering av hele kompetansesystemet, og at oppfølgingen av evalueringen vil stå sentralt i departementets arbeid i 1996. Komiteen mener det er svært viktig at det blir lagt frem en stortingsmelding som gir en oppsummering og en vurdering av det videre arbeidet på dette området.

       Komiteen viser til B.innst.S.nr.12 (1994-1995) hvor komiteen gikk inn for at Senter for leseforskning og Senter for adferdsforskning skulle organiseres under Høgskolen i Stavanger. Komiteen sa videre:

       Komiteen viser videre til behandling av Revidert nasjonalbudsjett Innst.S.nr.220 (1994-1995):

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, har merket seg at så ikke har skjedd. Flertallet er kjent med at man har definert behovet ved institusjonen til å være mellom 13 og 15 stillinger. I dag har institusjonen 8 stillinger. Flertallet foreslår på denne bakgrunn å opprette 5 stillinger (4 faglige og 1 kontorteknisk) som skal gå til atferdsforskning ved SAF og bevilger 1,8 mill. kroner til dette formål.

       Flertallet fremmer følgende innstilling:

       Komiteen er nøgd med at det er stilt inntil 4 stillingsheimlar til disposisjon for Høgskulen i Stavanger av heimlar som tidlegare var knytta til Senter for leseforsking og Senter for atferdsforsking.

       Komiteen ser det som naturleg at Høgskulen i Stavanger gjer sine eigne prioriteringar når det gjeld eventuelt auka innsats innafor høgskulen.

       Komiteen viser til Innst.O.nr.66 (1993-1994) hvor komiteen anbefalte opprettet et styre for kompetansesentra for døve underlagt styre for alle kompetansesentra og med tilsvarende representasjon. Komiteen vil påpeke at et faglig utvalg underlagt et landsdekkende styre for alle kompetansesentra kun vil være et rådgivende organ og ikke tilfredsstiller komiteens krav om et eget styre. Komiteen mener et landsdekkende styre vil få store problemer med å stille ulike krav opp mot hverandre hvor det kan være divergerende interesser innbyrdes mellom døveskolene og mellom døveskolene og andre kompetansesentra. Komiteen vil derfor be om at komiteens ønske om eget styre for døveskolene blir etterkommet, og at departementet stiller midler til rådighet for dette styret, som gjør det mulig å ivareta alle de nye oppgavene som døveskolene har fått. Komiteen vil på denne bakgrunn fremme følgende utkast til vedtak:

       « Stortinget ber Regjeringen etablere et styre for kompetansesentra for døve underlagt det landsdekkende styret for alle kompetansesentra. »

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at departementet vil utsette utbyggingen av Ekne kompetansesenter inntil det er foretatt en evaluering av hele kompetansesystemet.

       Flertallet viser til behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett for 1995, hvor et flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen, ber om at arbeidet med rehabiliteringen av Ekne kompetansesenter blir realisert i samsvar med det Stortinget har uttalt i Innst.S.nr.160 (1990-1991).

       Flertallet ber om at Stortingets vedtak om rehabilitering om rehabilitering av Ekne kompetansesenter blir videreført.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil derfor gå inn for en startbevilgning på 2 mill. kroner under kap. 2445 i B.innst.S.nr.2 (1995-1996), Administrasjonsdepartementets budsjett.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og representanten Christiansen vil vise til merknader i Innst.S.nr.220 (1994-1995) - Revidert nasjonalbudsjett. Disse medlemmer vil avvente en stortingsmelding om status for de statlige kompetansesentrene. Inntil videre forutsetter disse medlemmer at Stortingets vedtak i Innst.S.nr.160 (1990-1991) står fast.

Kap. 244 Nasjonalt læremiddelsenter

       Departementet peker på at utdanningsreformene vil medføre store utfordringer på læremiddelområdet de nærmeste årene. Noe økning foreslås i budsjettet for 1996, for en del også inntektene. Av tilskuddet til lærebøker m.v. er 1,5 mill. kroner overført til Samisk utdanningsråd, jf. kap. 206.

       Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke representanten Christiansen, syner til at Stortinget på grunnlag av B.innst.S.nr.12 (1994-1995) auka løyvingane til Nasjonalt læremiddelsenter med 5 mill. kroner for å dekka auka trong for tilpassa læremiddel. Fleirtalet er glad for at dette er fulgt opp i proposisjonen, og at løyvinga i år ligg på nokonlunde same nivå som vedtak i fjor.

       Fleirtalet vil be departementet føreta ei kartlegging av meirkostnader ved utgiving av parallellutgåver og finna fram til ordninger som gjev flest mogleg slike utgåver innanfor dei løyvde ressursane.

       Fleirtalet vil òg peika på dei moglegheitane som ligg i parallellutgåver av elektroniske læremiddel, og vil be om at det vert vurdert å setja i gong ei utgreiing om dette.

       Fleirtalet forutset at parallellutgåver til nye læremiddel i samband med iverksetting av 10-årig grunnskole er klare frå hausten 1997.

       Komiteens medlemer frå Arbeidarpartiet sluttar seg til løyvingsframlegget.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti ser det som viktig at elever med spesielle behov får et tilpasset undervisningsmateriell. På grunn av nye utdanningsreformer, og i forbindelse med integrering av funksjonshemmede i ordinær skole vil det være et økt behov for tilpassede læremidler. Dette gjelder elever med ulike funksjonshemminger som blinde/svaksynte, døve/hørselshemmede og elever med psykisk utviklingshemming.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at det i 1995 ble produsert 36 lydbøker for videregående skole. Ni av disse er på nynorsk. Disse medlemmer mener det er viktig å styrke lydbokproduksjon, spesielt for nynorske bøker.

       Disse medlemmer fremmer på bakgrunn av dette følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader i B.innst.S.nr.12 (1994-1995) og merknader og forslag i Innst.S.nr.15 (1995-1996) når det gjelder oppheving av den statlige godkjenningsordningen av læremidler. Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

       « Den statlige godkjenningsordningen for læremidler oppheves. »

       Komiteens medlem representanten Christiansen viser til sine merknader og sitt forslag i Innst.S.nr.15 (1995-1996) om avvikling av Nasjonalt læremiddelsenter. Dette medlem vil følge dette forslaget opp i denne forbindelse og foreslå at senteret avvikles i løpet av en 6 måneders periode. Dette medlem erkjenner at det kan være problematisk å avskaffe all støtte til utvikling av lærebøker så å si over natten, og vil derfor foreslå å opprettholde en bevilgning til utvikling av lærebøker og læremidler for særskilte elevgrupper for 1996, men forutsetter at denne typen tilskudd avvikles i sin helhet fra 1997. Dette medlem vil videre understreke at den støtten som opprettholdes, ikke skal brukes til produksjon av parallellutgaver og viser i så måte til sine merknader i forbindelse med B.innst.S.nr.12 (1994-1995).

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 249 Andre tiltak i utdanningen

       Departementet regner med samme bevilgningsomfang som i 1995 for fotokopiering i skoleverket og for tilskudd til privateide skole- og kirkebygg. Norges Røde Kors Nordisk United World College er overført til kap. 239.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og representanten Christiansen, viser til at Regjeringen viderefører bevilgningene og satsene fra 1995. Flertallet viser til B.innst.S.nr.12 (1994-1995) der Stortinget vedtok å utvide ordningen til også å omfatte lokale forsamlingshus eid av frivillige organisasjoner. Det er nå stor aktivitet for å bygge nye skoler og kirkebygg, og flertallet er kjent med at flere søknader ikke blir imøtekommet. Flertallet vil videre vise til at skolestart for 6-åringer også får konsekvenser for friskolenes virksomhet, og flere skoler får behov for økte arealer for å kunne gi disse elevene et tilbud.

       Flertallet har merket seg at tilskuddsordningen i dag bare gjelder nybygg av skoler og kirker. I dagens eiendomsmarked vil flertallet peke på at kjøp av lokaler kan være et vel så godt økonomisk og praktisk alternativ. Flertallet mener tilskuddsordningen også bør åpnes for kjøp av lokaler til skoler og kirkebygg, men forutsetter at støtten ikke tildeles samme bygg flere ganger hvis det ikke er snakk om reell utvidelse av areal.

       Flertallet fremmer følgende utkast til vedtak:

       « Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at ordningen med tilskudd til private skole- og kirkebygg også kan benyttes til kjøp av lokaler. »

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti foreslår å øke post 73 med 5 mill. kroner og fremmer følgende forslag:

Plan for IT i utdanningen

       Departementet har utarbeidet en 4-årig handlingsplan for informasjonsteknologi i utdanningen med 1996 som første år. Planen består av 31 tiltak som departementet vil arbeide med i planperioden. For hvert år vil det bli utarbeidet detaljplaner, samtidig som handlingsplanen ajourføres i lys av utviklingen på IT-området. Institusjoner og organisasjoner skal innenfor eksisterende ressurser og virkemidler rette sin virksomhet inn mot realiseringen av de mål som ligger i planen. I tillegg er det for 1996 avsatt i alt 33 mill. kroner til oppfølging av IT-planen, hvorav 23 mill. kroner som disposisjonsbevilgning over kap. 249 og 10 mill. kroner til særskilt oppfølging av IT-planen innenfor høgre utdanning over kap. 281.

       Departementet har under utarbeidelse en detaljert plan for gjennomføringen av konkrete tiltak og prosjekter innen 1996. Hovedområdene igangsettelse av prosjekter omfatter systematisk kartlegging av hva som finnes av kunnskap, erfaringer og behov på området, utvikling av nye elektroniske læremidler, IT for funksjonshemmede og etablering av informasjonsbrønner under en felles ramme som i handlingsplanen blir kalt Det norske bokskapet, med innhold innenfor norsk kultur, forskning og samfunnsliv. Det vil videre bli satset på målrettede prosjekter som kan bidra til kompetanseoppbygging i bruk av IT ved lærerutdanningsinstitusjonene og på samarbeidstiltak knyttet til etter- og videreutdanning av lærere og instruktører.

       Komiteen er nøgd med at IT-planen er fulgt opp med ei løyving på 23 mill. kroner for 1996. Komiteen vil minna om at det når det gjeld bruk av IT, både er kjønnsmessige, sosiale og geografiske skilnader, og ber om at det vert teke i bruk verkemiddel med målsetjing å utjamna desse skilnadene.

ANNEN VOKSENOPPLÆRING

       Departementet vil gjennomgå hvordan opplæringen for voksne fungerer i dag og fremme forslag til organisasjonsformer som kan være tjenlige i framtiden. Målet er å organisere et mer tilpasset, målrettet og helhetlig system for utvikling av kompetanse i arbeids- og næringsliv og å fremme en bedre bruk av de ressurser som anvendes i bedriftene og utdanningssystemet. Det må derfor også planlegges for bedre samspill og klarere arbeids- og ansvarsdeling mellom private og offentlige institusjoner og organisasjoner som er engasjert i voksenopplæring. Samarbeidet mellom ulike offentlige etater innen voksenopplæring vil også bli gjennomgått. Folkehøgskolens utvikling og framtidige plass i utdanningssystemet vil bli vurdert særskilt som ledd i dette arbeidet. Resultatet av dette arbeidet vil bli lagt fram i forbindelse med Langtidsprogramperioden 1997-2000.

       Læreplanene for grunnskoleopplæring for voksne vil bli tilpasset de nye læreplanene for grunnskolen og egne prøver for voksne til grunnskoleeksamen bli evaluert.

       Virkningene av Reform 94 for voksne blir evaluert. Det vil bli satset på å stimulere fylkeskommunene til å tilby opplæring tilpasset voksne, spesielt med modulbaserte og komprimerte løp. Videre vil det gis muligheter til å bygge delkompetanse sammen til en full yrkes- eller studiekompetanse og å utnytte de utvidete privatistordningene. Departementet vil også stimulere til bruk av § 20-ordningen innenfor fagopplæringen, spesielt innenfor de nye fagene.

       Når det gjelder norskundervisning for fremmedspråklige, vil departementet legge til rette for noe mer fleksibel bruk av bevilgningen med hensyn til den enkeltes timeramme. Departementet tar sikte på at alle fremmedspråklige fra 1996 skal avslutte den grunnleggende opplæringen med en prøve som gir dokumentasjon på deres norskferdigheter.

       Departementet har i sitt budsjettforslag for 1996 prioritert voksnes læring ved å heve bevilgningene til nyskapning ved forsøks- og utviklingsarbeid, mens bevilgningen til studieforbundene er redusert.

       Komiteen sier seg fornøyd med at departementet har startet med å gjennomgå hvordan opplæringen for voksne fungerer i dag og vil fremme forslag til organisasjonsformer som kan være tjenlige i framtiden og sikre en kvalitativt god, helhetlig og koordinert satsing på voksenopplæring i et livslangt læringsperspektiv.

       Komiteen mener at den neste reformen i skolesektoren må være knyttet til grunnutdanning og etter- og videreutdanning av voksne.

       Komiteen vil komme tilbake til dette spørsmålet bl.a. under behandlingen av Dok.nr.8:71 (1994-1995) om lovfestet rett til etter- og videreutdanning i inntil 10 % av arbeidstiden.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, vil også vise til LOs handlingsplan for etter- og videreutdanning som gir mange gode innspill for å tilpasse etter- og videreutdanning til arbeidslivets forventede behov for kompetanse og voksnes behov for opplæring.

       Et flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil understreke at 90-årene stiller nye krav til utdanning og kunnskap. I Norge har vi i dag et relativt høyt utdanningsnivå, som det er viktig å opprettholde. Kompetanse og utdanning er blitt en stadig viktigere ressurs, og de som har tilgang til denne ressursen, vil bli vinnere på arbeidsmarkedet.

       Den viktigste utfordringen for fremtiden blir fordelingen av kunnskap og kompetanse. En av de gruppene som ser ut til å tape, er de som en gang har fått en utdanning, men som ikke har fått oppdatert denne i tråd med utviklingen.

       Mange bedrifter bruker store ressurser på utdanning og oppgradering av sine ansatte, mens andre bruker svært lite. Et kjennetegn for utviklingen i arbeidsmarkedet er økt fleksibilitet. Kjernen av fast ansatte blir mindre, mens antallet med mindre trygge arbeidsplasser øker.

       Dette flertallet vil påpeke at oppbygging av kompetanse for den enkelte arbeidstaker er et av de viktigste tiltakene for å hindre de verste utslag av utsilingsmekanismene i arbeidsmarkedet.

       Det er ofte slik at de arbeidstakerne som får flest tilbud om videre- og etterutdanning, er de som jobber i de minst konkurranseutsatte bedriftene og i de bedrifter der lønnskostnadene utgjør en relativt liten del av de totale kostnadene. Det er også på disse områdene en finner den laveste arbeidsledigheten. Det er derfor et paradoks at de som har de tryggeste arbeidsplassene, er de som blir mest påkostet med tanke på etter- og videreutdanning.

       Økt kompetanse i arbeidsstokken er et konkurransefortrinn i en internasjonal økonomi. Den enkelte bedrift eller virksomhet styrker sin konkurranseevne ved å ha en relativt høyt utdannet eller oppdatert kompetanse blant personell.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Christiansen mener at det er viktig med en gjennomgang av strukturen på opplæringstilbudet for voksne og en nærmere vurdering av ansvarsforholdene når det gjelder etter- og videreutdannelse. Disse medlemmer vil understreke at det tilbudet som i hovedsak finansieres av det offentlige i større grad må tilpasses arbeidsmarkedets behov, og gi formell kompetanse. Disse medlemmer mener at mer hobbypreget opplæring i større grad finansieres av den enkelte deltager. Disse medlemmer vil be om at det legges frem en egen sak om voksenopplæring. I den forbindelse finner disse medlemmer det også naturlig at det foretas en vurdering av om de ulike opplæringsinstitusjonene og studieforbundene forskjellsbehandles.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser i den forbindelse til at Arbeidernes Opplysningsforbund, som eneste studieforbund, har hatt godkjenning som kursarrangør med generell eksamensrett på linje med videregående skoler, AMO-sentra og yrkesopplæringsnemndene.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener at spørsmålet om rettighetsfesting av etter- og videreutdanning i sterkere grad bør fokuseres i årene framover. Dette medlem er skeptisk til en utvikling der en stor del av etter- og videreutdanning skal overlates til studieforbundene fordi det i svært ulik grad er kompetansegivende og innebærer en egenbetaling som gjør at mange utelukkes. Dette medlem mener det bør settes i gang et arbeid for å styrke det offentlige skoleverk med sikte på å kunne gi voksenelever grunnopplæring eller etter- og videreutdanning.

       For øvrig viser komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, til forslag under kap. 231 om ekstraklasser for voksne elever som ikke er rettighetshavere i Reform 94. Det er avsatt 20 mill. kroner til dette formålet.

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Innst.S.nr.220 (1994-1995) der Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse ba Regjeringen vurdere å fremme i statsbudsjettet for 1996 et lærebokstipend på omkring 1000 kroner til elever som startet på grunnkurs i videregående opplæring skoleåret 1994/95 som delvis kompensasjon for merutgifter ved kjøp av læremidler som følge av Reform 94. Dette medlem vil peke på at ett årskull får spesielt store utgifter til lærebøker som følge av Reform 94 og innføring av ny struktur og nye læreplaner. Dette er utgifter som dette årskullet får i alle sine 3 år i videregående opplæring, og ekstrautgiftene sammenlignet med andre årskull blir betydelige.

       Dette medlem vil vise til at et forslag om å vurdere et slikt lærebokstipend ble nedstemt i Stortinget under behandling av Innst.S.nr.220 (1994-1995). Dette medlem konstaterer at problemstillingen heller ikke er omtalt i budsjettproposisjonen. Dette medlem har heller ikke registrert stor interesse fra andre partier som gjør det mulig å få forslaget vedtatt. Dette medlem vil imidlertid fortsette arbeidet for å få gitt en dekning av merkostnadene for ett årskull unge knyttet til innføringen av Reform 94, men fremmer ikke nå forslag om et lærebokstipend.

Kap. 250 Statens ressurs- og voksenopplæringssenter og norskopplæring for fremmedspråklige voksne

       Departementet foreslår å videreføre bevilgningen fra 1995. Det legges opp til å øke timetallet for søkere med svak utdanningsbakgrunn og å få i gang nye samarbeidsprosjekter med større offentlige bedrifter.

       NOU 1995:12 Opplæring i et flerkulturelt Norge, er til høring. Vurdering av tiltak for bedre organisering av undervisningen for fremmedspråklige på ulike nivåer i utdanningssystemet blir et viktig arbeid i 1996. Departementet vil i den forbindelse legge spesiell vekt på tilrettelegging av undervisning for innvandrerkvinner. Departementet tar sikte på i 1996 å innføre obligatorisk avslutningsprøve i norsk for samfunnskunnskap for fremmedspråklige voksne.

       Komiteen viser til at det i utredningen « Opplæring i et flerkulturelt Norge » foreslås en rekke tiltak for bedre organisering av undervisningen for fremmedspråklige på ulike nivå i utdanningssystemet. Å vurdere om og hvordan tiltakene bør iverksettes, blir et viktig arbeid i 1996.

       Komiteen legger vekt på tilrettelegging av undervisning for innvandrerkvinner med mangelfulle norskkunnskaper. Tiltaket for innvandrerkvinner må også sees i sammenheng med prosjektet om samordnet innsats for fremmedspråklige i Oslo.

       Resultatene fra et prosjekt der en bl.a. følger opp deltakere som tidligere har gjennomført den grunnleggende opplæringen i norsk med samfunnskunnskap for å se på deres karrieremuligheter etter undervisningen, vil foreligge ved årsskiftet 1995-96. Foreløpige resultater viser at både lærere og deltakere mener at norskferdigheter er helt nødvendig for å bli integrert i samfunnet.

       Komiteen viser til at det er stort behov for norskopplæring blant mange fremmedspråklige. Felles språk er en forutsetning for kommunikasjon og reell integrering. Komiteen ser derfor alvorlig på at norskkunnskapene er mangelfulle spesielt hos mange kvinner i innvandrermiljøene.

       Komiteen mener at det må legges spesiell vekt på tilrettelegging av undervisning for innvandrerkvinner med mangelfulle norskkunnskaper.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti og representanten Christiansen vil derfor foreslå å øke bevilgningen med 5 mill. kroner til norskopplæringskurs.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til at det er større etterspørsel etter norskopplæring enn det som kan tilbys. Det er en felles erkjennelse av at det å beherske norsk er vesentlig for å bli integrert i det norske samfunn. Det bør derfor være et mål at de som ønsker opplæring skal få det. Flertallet vil be departementet komme tilbake med forslag til økte rammer for norskundervisning slik at dette målet kan nås.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og representanten Christiansen vil påpeke at organiseringen av norskundervisningen for fremmedspråklige bør gjennomgås. Disse medlemmer vil bl.a. peke på at tilbudet i større grad enn i dag må differensiere både i forhold til ulike innvandrergrupper og i forhold til deltagernes ulike kunnskapsnivå.

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Christiansen, viser til at Gerhard Schøning skole står i fare for å bli nedlagt. Dette vil være svært uheldig, fordi skolen gir videregående opplæring til voksne elever og særlig voksne kvinner.

       Flertallet ber departementet medvirke til at dette ikke skjer og vurdere om Gerhard Schøning skole bør bli en statlig voksenopplæringsinstitusjon.

       Komiteens medlem representanten Christiansen vil vise til tidligere merknader vedr. effektivisering av administrasjon og innkjøp og går inn for å redusere post 01, post 11 og post 21 med til sammen 4 mill. kroner.

       Dette medlem vil fremme følgende forslag:

       Dette medlem vil videre vise til sitt forslag i innstilling om flyktningmeldingen hvor dette medlem gikk inn for at flyktninger som befinner seg i flyktningmottak i Norge, bør gis opplæring i norsk fra første dag - både fordi motivasjonen på dette tidspunktet trolig er meget høy, og fordi flyktninger vil ha godt av å kunne bruke ventetiden til noe positivt og utviklende - særlig fordi stortingsflertallet nekter dem å aktivisere seg på andre områder, eksempelvis ved å arbeide.

Kap. 251 Voksenopplæring i studieforbundene

       Departementet foreslår å redusere overslagsbevilgningen til studiearbeid med 5,7 % i forhold til 1995, noe som utgjør gjennomsnittlig vel kr 4 i redusert statstilskudd pr. time. Tilskuddet vil bli fordelt på samme måte som i 1995.

       Departementet vil i samarbeid med studieforbundene bl.a. bedre dokumentasjonsgrunnlaget for opplæringen og integrere studieforbundenes aktiviteter i en framtidig plan for kompetanseheving for voksne. Overgang til ny godkjenningsordning for studieforbund blir avsluttet innen 31. desember 1996.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til generelle merknader om voksenopplæring og vil understreke voksenopplæringsorganisasjonenes bidrag når det gjelder å sikre både grunnutdanning og etterutdanning for voksne.

       Flertallet viser særskilt til behovet for norskopplæring for innvandrere og etterutdanning for kvinner.

       Flertallet vil derfor øke kap. 251 med 8,2 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til nødvendigheten av å redusere de totale offentlige utgiftene, og vil foreslå å redusere post 70 med 55 mill. kroner og å redusere post 71 med 10 mill. kroner. Disse medlemmer viser for øvrig til at flertallet under kap. 231, post 62 foreslår en bevilgning på 20 mill. kroner til elevplasser for unge som ikke omfattes av retten til videregående opplæring, og at studieorganisasjonene skal kunne få del i disse midlene når de kan tilby en tilsvarende kompetansegivende opplæring.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem representanten Christiansen mener at all voksenopplæring som gis offentlig støtte, må være opplæring som gir økt formell kompetanse i den form at den fører frem til en godkjent eksamen. Undervisning som kan betraktes helt eller delvis som en fritidssyssel, bør etter dette medlems mening dekkes fullt ut av den enkelte deltager. Dette medlem vil foreslå å avvikle all støtte til sistnevnte type virksomhet.

       Med en så radikal reduksjon av støtten mener dette medlem det vil være mindre behov for administrasjon av tiltakene. På grunn av dette vil dette medlem foreslå å redusere post 70 med 110 mill. kroner, å redusere post 71 med 30 mill. kroner og å redusere post 72 med 2 mill. kroner.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 252 Fjernundervisning

       Departementets bevilgningsforslag forutsetter at aktiviteten videreføres på om lag samme nivå som i 1995.

       Komiteen viser her til merknad om utdanningsstøtte til fjernundervisningsstudenter under kap. 2410.

Kap. 253 Folkehøgskoler

       Departementet viderefører i sitt budsjettforslag tilskuddsbeløpene fra 1995, med en liten økning av tilskuddet til tre skoler i Nord-Norge som er godkjent som folkehøgskolelignende tiltak.

       Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke representanten Christiansen, vil peike på folkehøgskolen si rolle som ein folkeleg, fri og allmenndannande skole, og vil understreke behovet for å ha eit skuleslag som kan gi unge eit tilbod der personleg modning og utvikling står sentralt.

       Fleirtalet har merka seg at elevtilgangen er god til tross for at kompetansespørsmålet framleis er uavklart.

       Fleirtalet viser til B.innst.S.nr.12 (1994-1995), der komiteen ba om at det snarast blir lagt fram ei melding om folkehøgskulen slik at ein får drøfta skuleslaget si rolle og elevane si formelle verdsetting.

       Eit fleirtal, medlemene frå Senterpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti, viser til at verdsetting av kompetanse har vore drøfta sidan 1984 utan meir avklaring, og at stadig fleire unge stiller krav om at eit folkehøgskoleår må vektleggast anten med konkuransepoeng eller i form av vekttal. Det er og viktig at folkehøgskulen får ei formell utteljing for dei elevane som ikkje skal vidare i til dømes høgskulesystemet.

       Eit anna fleirtal, alle unnateke Arbeidarpartiet, vil ut frå dette be om at departementet legg fram ei eiga melding om folkehøgskulen slik at Stortinget i vårsesjonen 1996 får høve til å avklare skuleslaget sin plass i vårt utdanningssystem. Dette fleirtalet fremjer slikt utkast til vedtak:

       « Stortinget ber Regjeringa legge fram ei eiga melding i vårsesjonen 1996, med sikte på å avklare folkehøgskulane sin plass i utdanningssystemet. »

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ser det som ønskelig at folkehøgskolenes framtid bør drøftes i forbindelse med egen sak om voksenopplæringen.

       Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke representanten Christiansen, vil elles vise til merknad i budsjettinnstillinga for 1995 der følgjande vart sagt:

       Fleirtalet føreset at departementet legg til rette for ein slik lik praksis.

       Fleirtalet vil på nytt understreke folkehøgskolen si rolle i å leggje til rette for eit tilbod om forkurs for u-landstudentar og vil vise til Innst.S.nr.144 (1994-1995) der følgjande vart sagt:

       Fleirtalet ber om at departementet legg til rette for dette gjennom kvoteprogrammet, og at desse elevane òg får tilbod om studiestøtte.

       Flertallet viser til Innst.S.nr.144 (1994-1995) hvor komiteen behandlet kvoteprogrammet for studenter fra utlandet. I denne sammenheng gikk et flertall inn for at det i profesjonsutdanninger som kommunalplanlegging, sosialfag, økonomisk-administrativ utdanning undervises på norsk, og at det blir gitt støtte til norsk undervisning, gjerne i form av intensive innføringskurs. En enstemmig komité gikk inn for at søkere som hovedregel bør rekrutteres gjennom en intensjonsavtale mellom lærestedet i Norge og en institusjon i hjemlandet.

       Flertallet er kjent med at utdanningsinstitusjonene i Norge jobber hardt for å få i stand avtaler med læresteder i u-land og Øst-Europa. Flertallet er videre kjent med at lærestedene i økende grad tilbyr intensive norskkurs i forkant og under studiene.

       Et flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, mener det er en fordel at det er en og samme institusjon som tilbyr både fagstudium og eventuelt innføringskurs i norsk når det er egnet. En slik organisering gjør det enklere å inngå bindende avtaler mellom læresteder og gir økt forutsigbarhet og trygghet for studenten.

       Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, er kjent med at Folkehøgskulerådet har teke opp med departementet justering av basistilskot og det elevavhengige tilskotet etter § 17 i Lov om folkehøgskolar. Fleirtalet rekna med at departementet vil klare opp i dette og legge til grunn det lova krev av justering av satsane med utgangspunkt i løns- og kostnadsutviklinga.

       Fleirtalet viser til proposisjonen som peikar på at Folkehøgskolerådet er tildelt viktige oppgåver som er delegert frå departementet.

       Fleirtalet ser dette som positivt og vil styrke dette samarbeidet ved å auke løyvinga under post 75.2 med 0,2 mill. kroner og fremmar fylgjande forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til nødvendigheten av å redusere de totale offentlige utgiftene, og vil foreslå å redusere post 60 og post 70 med til sammen 30 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem representanten Christiansen mener at også folkehøgskoler i stor grad er en form for tilbud som kan regnes som hobbypreget, i og med at den ikke gir noen formell kompetanse eller fører frem til noen eksamen. Dette medlem mener derfor dette tilbudet bør likebehandles med andre former for kurstilbud, og at støtten derfor bør trappes ned. Dette medlem vil derfor foreslå å redusere post 60 med 10 mill. kroner, post 70 med 80 mill. kroner og post 75 med 4 mill. kroner.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 255 Forskning, utvikling og diverse tilskudd

       Departementets budsjettforslag innebærer en økning på 30 % i forhold til 1995, som i alt vesentlig gjelder departementets utviklingsarbeid. Departementet vil fortsette arbeidet med å prøve ut modeller for regional samordning av utdanningstilbud for voksne i samarbeid med fylkeskommuner, universitet, høgskoler og andre, og stimulere til prosjekter i den forbindelse. Andre prosjekter gjelder bl.a. evaluering av Reform 94 for voksne og prosjekter knyttet til dokumentasjon av delkompetanse, realkompetanse og etter- og videreutdanning.

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Christiansen, viser til at det også foregår en betydelig kvinnerelatert forskning ved kvinneuniversitetet på Løten. Flertallet mener det må settes av 1 mill. kroner over post 70.7 i forskningsmidler til kvinneuniversitetet, og fremmer slik innstilling:

       Komiteens medlemmer fra Høyre mener at partene i arbeidslivet selv skal bære kostnadene ved kurs for demokrati på arbeidsplassen, og foreslår derfor å fjerne støtten på 5 mill. kroner. Disse medlemmer vil videre foreslå å fjerne støtten på 0,5 mill. kroner til Kornhaug fredssenter.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser videre til at det innenfor høgskolesektoren er mange ledige studieplasser innen ingeniørutdanningen. Dette medlem mener at det som et ledd i en strategi for etter- og videreutdanning bør vurderes å omdisponere studieplasser og undervisning fra grunnutdanning til etter- og videreutdanning. Det vises til at den teknologiske utvikling gjør at mange ingeniører og sivilingeniører må regne med å omstille seg 3-4 ganger i sin yrkeskarriere. Dette medlem mener på denne bakgrunn det bør gjøres ett forsøk med å omdisponere ledige studieplasser i ingeniørutdanningen til etter- og videreutdanning. Dette bør iverksettes relativt raskt før de regionale høgskolene bygger ned kompetansen og at utstyr m.v. utdateres. Dette er også ordninger som kan benyttes på andre skoler eller fag der det er ledig kapasitet. Det avsettes 20 mill. kroner til dette formålet.

       På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

       Komiteens medlem representanten Christiansen ønsker ikke å støtte offentlige bevilgninger til særlige utviklingstiltak i Finnmark, reisestipend, kvinneuniversitetene, Kornhaug fredssenter og kurs for representanter for tilsatte i arbeidslivet og vil foreslå å redusere post 70 tilsvarende. Med de få bevilgningene som da gjenstår mener dette medlem at de gjenstående oppgavene kan ivaretas innenfor departementets eget budsjett. Dette medlem foreslår derfor en reduksjon på post 01 med 3 mill. kroner, post 11 med 1,3 mill. kroner og post 70 med 9,53 mill. kroner.

       Dette medlem vil fremme følgende forslag:

HØGRE UTDANNING

       Lov om universiteter og høgskoler trer i kraft 1. januar 1996. Departementet vil bare gi overgangsregler der det er strengt nødvendig av hensyn til forsvarlig saksbehandling eller der det foreligger andre tungtveiende grunner.

       Departementet legger i proposisjonen fram en rekke statistiske opplysninger om studenttall, kandidattall, opptakstall, vekttall m.v. Måltallet for 1996 på 165.954 studenter, hvorav 11.609 ved private høgskoler, er et foreløpig anslag. Departementet vil senest i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett for 1996 komme tilbake til spørsmålet om fastsettelse av opptakstall ved universiteter og høgskoler høsten 1996.

       Samordnet opptak (SO) innebærer fra 1995 at søkerne oppgir inntil 15 prioriterte studieønsker og får ett tilbud om studieplass. Fra 1996 skal også universitetene og de vitenskapelige høgskolene delta i SO.

       Departementet ser det som en hovedutfordring å legge til rette for at flere studenter når sine studiemål på normert tid, og at kvaliteten på utdanningen holdes på et høyt nivå. Institusjonene må arbeide systematisk med kvalitetsutvikling og andre tiltak for å oppnå jevn studieprogresjon, gode studieresultater og bedre ressursutnyttelse. Omprioritering og forskyvning av studiekapasitet som følge av søkning og antatt langsiktig kompetansebehov i arbeidslivet er nødvendig. Evalueringsopplegg og vurderingsrutiner for både undervisningsmåtene og studieoppleggene må utarbeides.

       Pilotprosjektet for nasjonale evalueringer av utvalgte fagområder ved universiteter og høgskoler blir avsluttet høsten 1996, og departementet vil da ta stilling til eventuell videreføring. For å heve kvaliteten på selve undervisningen er institusjonene pålagt å sette i gang studentevaluering av undervisningen. Et viktig tiltak for å bedre progresjonen i hovedfagsstudiene er avtaler mellom student og lærested. Med den store tilveksten av nye studenter mener departementet at studentenes krav på veiledning skal være tidsbegrenset til normert tid for det aktuelle hovedfaget. Departementet legger ellers vekt på tiltak for å få bedre personalpolitikk, internasjonalisering bl.a. ved at flere studenter tar et høyere grads studium i utlandet, og entreprenørskap, bl.a. ved at universiteter og høgskoler tilfører kompetanse til dem som ønsker å starte opp ny virksomhet.

       Når det gjelder Norgesnettet, mener departementet det er viktig å trekke opp et mønster for arbeidsdeling og samarbeid som kan danne grunnlag for beslutninger om etablering av nye tilbud og utbygging eller nedbygging av studiekapasitet. Etableringen av et Norgesnett krever på den ene siden tettere samarbeid mellom institusjonene og på den andre klarere arbeidsdeling. Både overgangs- og innpasningsordninger mellom institusjonene er en forutsetning for at Norgesnettet skal fungere etter intensjonene. På bakgrunn av forslag fra planleggingsgrupper ved hver enkelt høgskole har departementet gitt tilbakemelding om de statlige høgskolenes videre arbeid med utvikling av egen fagprofil innenfor Norgesnettet. Retningsgivende for dette arbeidet er det satsningsområde eller den knutepunktfunksjonen som høgskolen har fått tildelt, dessuten de prioriteringer som er gitt, når det gjelder forskyvning av studiekapasitet mellom ulike studier i forhold til søkning og antatt langsiktig behov i arbeidslivet. Det er videre nedsatt fire utvalg som skal gi tilråding om arbeidsdeling og spesialisering innen lærerutdanning, ingeniør- og maritim utdanning, sosial- og helsefagutdanning og økonomisk-administrativ utdanning. I tillegg er universitetene bedt om å komme med forslag til spesialisering og arbeidsdeling seg imellom.

       I det videre arbeidet med å utvikle studietilbudet ved universiteter og høgskoler må institusjonene legge vekt på at eventuelle nye studietilbud passer inn i institusjonenes fagprofil og støtter opp om eventuelle knutepunktfunksjoner som den enkelte institusjon har ansvaret for. I denne sammenheng må det vurderes å nedlegge studier der søkningen er svak, eller nedbygge kapasitet på studier som ikke lenger har like høy prioritet. Dette gjelder både for de enkelte institusjonene og i nasjonal sammenheng.

       I budsjettforslaget for 1996 prioriterer departementet å videreføre nåværende aktivitet. Midler til 5.198 studieplasser opprettet i 1995 er videreført, likeledes er 520 nye stillinger opprettet i denne forbindelse. Departementet foreslår dessuten å opprette 200 nye oppdragsstillinger i 1996 for økt oppdragsvirksomhet innenfor forskning og undervisning. Generelt mener departementet at andelen av oppdragsvirksomheten ved institusjonene som blir inntektsført over statsbudsjettet, må øke. Dette gjelder særlig fagområder som er etterspurt i samfunns- og næringsliv. Departementet legger vekt på at oppdragsvirksomheten skjer i ryddige former og i samsvar med de regler og retningslinjer som gjelder for slik virksomhet. Det samme gjelder for samarbeid mellom institusjoner i universitets- og høgskolesektoren og stiftelser eller selskap.

       Departementet mener grunnforskningsinstitusjonene bør medvirke til samordning av kostbare utstyrsinvesteringer i samarbeid med Norges forskningsråd. Investeringer i vitenskapelig utstyr må vurderes i forhold til institusjonenes plass i Norgesnettet. Departementet vil i 1996 vurdere å gjennomføre belastningsundersøkelser med et utvalg institusjoner for å få et bedre bilde av hvordan bl.a. lokaler og infrastruktur utnyttes i sektoren. Institusjonens totale virksomhet må drives effektivt og rasjonelt slik at ressursene i størst mulig grad kommer den faglige primærvirksomheten til gode. Departementet arbeider med å utbygge ordninger med budsjettildeling etter oppnådde resultater ved institusjonene i sektoren.

       Departementet vil i 1996 foreslå ny organisering av BIBSYS og sammen med Kulturdepartementet drøfte nærmere problemer knyttet til studielitteratur for lesehemmede og i samarbeid med Barne- og familiedepartementet utarbeide en handlingsplan for økt førskolelærerdekning, jf. kap. 274. Landbruksdepartementet vil legge fram et tillegg til budsjettproposisjonen om overføring av forvaltningsansvaret for Norges landbrukshøgskole og Norges veterinærhøgskole.

UNIVERSITETENE

       I forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett for 1995 ble det vedtatt nasjonal åpning av de tradisjonelt åpne studier ved de historisk-filosofiske, matematisk-naturvitenskapelige og samfunnsvitenskapelige fakultetene. 4.500 nye studieplasser ble opprettet i den forbindelse. Departementet kommer tilbake til opptakskapasiteten ved universitetene senest i Revidert nasjonalbudsjett.

       Ordningen med studieforberedende tiltak som ble avsluttet våren 1995, skal videreføres innenfor universitetenes egne budsjettrammer. Prøveordningen med tre-termins studieordning blir videreført på studier der gjennomføringen har vært god.

       Departementet mener at det faglige samarbeidet med de statlige høgskolene og andre høgskoler, bl.a. gjennom professor II-stillinger og doktorgradsutdanning, må videreføres i 1996.

       Departementet har ved fordelingen av budsjettrammene til universitetene lagt vekt på å tilpasse kapasiteten ved det enkelte universitet til utdanningskapasiteten nasjonalt. Det er videre lagt til rette for at virksomhetene skal ha god kvalitet. I tillegg til rammen på institusjonskapitlene, er det satt av en sentral bevilgning som skal fordeles på bakgrunn av dokumenterte resultater, jf. kap. 281.

       Midler til norskkurs for flyktninger er lagt inn i universitetenes budsjettrammer.

       Departementet tar sikte på å bygge opp virksomheten ved Universitetsstudiene på Svalbard (UNIS) slik at det blir ca 70 studenter på lavere grads nivå og ca 30 på hovedfagsnivå. Det er lagt inn midler i budsjettet for 1996 til 25 studieplasser ved hvert av de fire universitetene til UNIS.

       Komiteen antar at det utarbeides en langsiktig plan for Universitetsstudiene på Svalbard, hvor bl.a. måltall fremgår.

Kap. 260 Universitetet i Oslo

       Departementets budsjettforslag for 1996 innebærer en økning på 7,6 %. De pedagogiske fagmiljøene foreslås samlet i ett utdanningsvitenskapelig fakultet ved universitetet fra 1. januar 1996.

       Komiteen vil igjen understreke den viktige rollen Universitetet i Oslo har i Norgesnettet som landets eldste og største universitet. Dette innebærer bredde i tilbudet samtidig som institusjonen har et særlig ansvar for å ivareta utdannings- og grunnforskningsoppgaver på små fagområder.

       Komiteen har med interesse merket seg at det ved universitetet, som det første i landet, opprettes et utdanningsvitenskapelig fakultet fra 1. januar 1996 som innebærer en samling av de pedagogiske fagmiljøene. Komiteen imøteser en nærmere beskrivelse av det nye fakultetets oppgaver og fagområder i neste års fremleggelse av Regjeringens budsjettforslag.

       Komiteen viser til sine merknader i B.innst.S.nr.12 (1994-1995) når det gjelder utstyrssituasjonen i naturvitenskapelig forskning ved universitetene og hvor det spesielt pekes på at Universitetet i Oslo har en eldre utstyrspark enn de øvrige universitetene.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, er tilfreds med å konstatere at universitetet prioriterer innsats for å forbedre studiegjennomføringen og vil peke på at med en vekttallsproduksjon pr. registrert student på 12,49 i 1994 bør det være mulig å komme betydelig høyere.

       Flertallet vil, som departementet, understreke at tiltak som kan forbedre studiegjennomføringen, må ha høy prioritet.

       Et flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser for øvrig til sine merknader og forslag under kap. 281 om bl.a. flere studieplasser på hovedfagsnivå.

       Et annet flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og representanten Christiansen, viser til proposisjonen hvor det fastslås fra departementets side at det i 1994 ble avlagt nærmere 900 færre årseksamener på lavere grad enn året før, dvs. en reduksjon på 6,7 %, og at departementet finner denne utviklingen uheldig særlig sett på bakgrunn av at studenttallet samtidig har økt. Universitetet har i brev av 18. oktober 1995 til komiteen imøtegått dette og mener departementet har benyttet ikke-sammenlignbare tall når en slik konklusjon trekkes. Universitetet mener at når sammenlignbare data benyttes, har det foregått en økning i vekttallsproduksjonen med 3,23 % og at vekttallsproduksjonen pr. registrert student har økt fra 12,40 til 12,49 i samme periode.

       Dette flertallet viser til at departementet i et brev av 6. november 1995 imøtegår dette ved å vise til at informasjonen i proposisjonen bygger på Database for statistikk om høyere utdanning (DBH) hvor definisjonene for DBH er utviklet i et nært samarbeid mellom departementet og institusjonene.

       Dette flertallet vil for sin del bemerke at hvis slik statistikk skal ha interesse og kunne brukes, er det avgjørende at departementet og institusjonene i fellesskap må bli enige om de felles kriterier som må ligge til grunn for beregningene. Dette flertallet vil be departementet medvirke til at dette skjer, slik at statistiske opplysninger kan bli en del av de målingsinstrumenter beslutningstakerne kan benytte som grunnlag for viktige prioriteringer og vedtak.

       Komiteens medlem representanten Christiansen mener innkjøpsrutinene ved universitetet bør gjennomgås med sikte på innsparinger. Dette medlem vil foreslå en reduksjon av post 11 på 4 mill. kroner. Videre vil dette medlem ikke støtte innkjøp av eiendom i Athen. Dette medlem fremmer følgende forslag:

Bygg

       Når det gjelder bygg ved Universitetet i Oslo, jf. kap. 281, konstaterer komiteen at det foreslås en bevilgning på 45 mill. kroner til nytt byggetrinn tre ved de prekliniske institutter og en bevilgning på 10 mill. kroner til universitetsbibliotekbygget. I et brev av 30. oktober 1995 viser departementet til at forsinkelser i byggeplanene for nytt universitetsbibliotek har oppstått på grunn av behandling i Oslo kommune av alternative forslag til trafikkløsninger til og forbi Blindernområdet. Statsbygg har utarbeidet forslag til ny reguleringsplan for hele Blindernområdet bl.a. fordi UB-tomten er uregulert. Komiteen vil påpeke at vedtak om byggestart for nytt UB ble gjort i Stortinget våren 1991, jf. Innst.S.nr.230 (1990-1991). Komiteen finner det uheldig at Oslo kommune har bidratt til å forsinke byggestart for dette viktige byggeprosjektet og vil be departementet i samarbeid med Oslo kommune snarest medvirke til at de uavklarte spørsmålene blir tilfredsstillende løst og at byggearbeidet igangsettes.

       Komiteen vil også minne om sine merknader i B.innst.S.nr.12 (1994-1995) når det gjelder behovet for renovering av Urbygningen med Gamle festsal og Midtbygningen med Aulaen. Komiteen vil be departementet komme tilbake til spørsmålet om å avsette midler til videre renoveringsarbeider ved disse sentrumsbygningene og vil peke på at også Riksantikvaren og Byantikvaren sterkt anbefaler å videreføre renoveringsarbeidene.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og representanten Christiansen, viser videre til at departementet ikke har handlet i samsvar med komiteens beslutning om å omdisponere 10 mill. kroner fra kap. 281 post 30.1.7, jf. B.innst.S.nr.12 (1994-1995), til igangsetting av renovering av ZEB-bygningen i 1995, jf. også Innst.S.nr.220 (1994-1995). Disse medlemmer er lite tilfreds med dette, spesielt på bakgrunn av at Finansdepartementet i brev av 18. mai 1995 godkjente et kostnadsoverslag for dette prosjektet på 85,7 mill. kroner, jf. opplysninger i et brev av 30. oktober 1995 fra departementet. Disse medlemmer konstaterer at departementet ikke foreslår midler avsatt til dette i 1996.

       Disse medlemmer vil be departementet komme tilbake ved fremleggelse av salderingsproposisjonen med omtale av fremdriftsplan for renoveringsarbeidene og med forslag til bevilgning for 1996, jf. forsalg under kap. 281.

       Komiteens medlem representanten Christiansen vil peke på at reguleringsplanen for nytt universitetsbibliotek ved Universitetet i Oslo enda ikke er lagt frem for politisk behandling i Oslo kommune. Dette betyr at saken ikke blir ferdigbehandlet i Oslo Bystyre før på nyåret. Dette medlem vil vise til at det allerede er bevilget 36 mill. kroner til dette prosjektet, og er tvilende til om det vil være nødvendig å bevilge de resterende midlene over budsjettet for 1996, i og med at byggestart først blir våren. Dette medlem vil derfor redusere post 30 med 10 mill. kroner og be departementet ta disse midlene inn i budsjettet for 1997 eller eventuelt komme tilbake til dette i Revidert nasjonalbudsjett.

Kap. 261 Universitetet i Bergen

       Departementets budsjettforslag for 1996 innebærer en økning på 11,9 %.

       Komiteen har merket seg den sentrale rolle Universitetet i Bergen har for høyere utdanning, forskning og næringsvirksomhet på Vestlandet.

       Komiteen viser til at Universitetet i Bergen fikk opprettet 118 nye studieplasser i hovedfagene, til helsefagene og til praktisk-pedagogisk utdanning i forbindelse med statsbudsjettet for 1995. I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett fikk universitetet 1.000 nye studieplasser på lavere grad for å følge opp Stortingets vedtak om åpen adgang til tre fakulteter. I budsjettet for 1996 er denne utvidelsen på i alt 1.118 ført videre med 896 plasser.

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Christiansen, mener dette vil skape problem både kapasitetsmessig og finansielt. Flertallet viser også til at de store opptakskullene de siste årene fortsatt fører til økt press på hovedfagene.

       Flertallet er tilfreds med at Griegakademiet ble opprettet i 1995. Dette er viktig for å skape et samlet miljø for musikkfaglig, musikkvitenskapelig og musikkpedagogisk utdanning i Bergen.

       Et flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser for øvrig til sine merknader og forslag under kap. 281 om bl.a. flere studieplasser på hovedfagsnivå.

Bygg

       Når det gjelder bygg ved Universitetet i Bergen, jf. kap. 281, viser komiteen til at departementet foreslår 3 mill. kroner til videreføring av planarbeidet for nytt bygg for prekliniske fag ved Universitetet i Bergen.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, mener bygget er nødvendig for å løse de betydelige arbeidsmiljøproblemer som eksisterer i nåværende lokaler, og fordi de prekliniske fag trenger mer plass etter utvidelsen av studentopptaket til 120 pr. år. De nåværende bygninger er dimensjonert for et årlig studentopptak på 80.

       På denne bakgrunn vil komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti understreke at saken må følges opp med midler til oppstarting av byggearbeidet i statsbudsjettet for 1997.

       Komiteen er tilfreds med at Trygdekassegården blir ferdigstilt for det psykologiske fakultet, og at ny telefonsentral blir tatt i bruk ved sluttbevilgninger i 1996.

Kap. 262 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

       Departementet vil fastlegge organiseringen av Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i overensstemmelse med Stortingets vedtak og på bakgrunn av en utvalgsinnstilling om fagprofil og organisasjonsmodell som vil foreligge 15. oktober 1995. Stortinget vil bli holdt orientert.

       Departementets budsjettforslag for 1996 innebærer en økning på 12,1 %. Bevilgningene til Kunstakademiet i Trondheim og tidligere Trøndelag Musikkonservatorium er innarbeidet i NTNUs rammer. Departementet legger opp til at innpassing av Voksenpedagogisk institutt i NTNU blir vurdert i sammenheng med etablering av ny struktur.

       Fra høsten 1996 blir det igangsatt permanent profesjonsstudium i psykologi etter ny struktur med 6 års normert studietid, inklusiv eksamen philosophicum. Departementet har ikke funnet å kunne prioritere en økt bevilgning under post 46 til ombygging knyttet til dette profesjonsstudiet i 1996.

       Komiteen forutsetter at Stortinget gis nødvendig orientering om fremdrift, organisering og utvikling ved NTNU.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og representanten Christiansen, peker på det relativt store arbeidet som ligger fremfor Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, som en nyskapning innen høyere utdanning og forskning i Norge.

       Selv om denne nyskapningen springer ut av institusjoner med lang og solid faglig tradisjon, vil det i en omstillingsprosess være behov for visse ressurser utover det ordinære driftsbudsjett.

       Komiteen vil peke på at utvikling av tverrfaglighet er et av nøkkelbegrepene ved NTNU. Styrking av tverrfaglighet forutsettes å skje såvel innenfor undervisning som innen forskning. Det er videre lagt til grunn at nye studenter skal gis tilbud i fellesemner, som skal bidra til en felles forståelse mellom teknologi/naturvitenskap og samfunnsfag/humaniora/medisin.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, ønsker å stille ekstra midler til rådighet i 1996 som en engangsbevilgning for bl.a. å sikre dette.

       Flertallet forutsetter imidlertid at de ekstra midler som legges inn må kunne disponeres fritt av institusjonen i den hensikt å kunne etterkomme den fagprofil og den organisasjonsmodell som departementet fastlegger, og fremmer innstilling om å øke bevilgning med 10 mill. kroner på post 01/11.

       Et flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser for øvrig til sine merknader og forslag under kap. 281 om bl.a. flere studieplasser på hovedfagsnivå.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Høyre viser til Innst.O.nr.40 (1994-1995) og må ta til etterretning flertallets beslutning om at Universitetet i Trondheim fra årsskiftet vil fremstå under nytt navn og ny profil ved en omorganisering og formell nedleggelse av de enheter som i dag utgjør universitetet. Disse medlemmer er enig i at mye gjenstår for å fullføre de endringer som vil kreves som en konsekvens av flertallets vedtak. Disse medlemmer forutsetter at universitetets egne synspunkter på Underdal-utvalgets innstilling vil bli tillagt stor vekt i dette omorganiseringsarbeidet.

       Disse medlemmer vil påpeke at « flaskehalsene » på hovedfagsnivå også vil være et problem for Universitetet i Trondheim uavhengig av flertallets vedtak i Innst.O.nr.40 (1994-1995).

       Komiteens medlem representanten Christiansen vil vise til tidligere dokumentasjon av at utgiftene ved Universitetene i Trondheim og Tromsø er merkbart høyere enn ved de andre universitetene sammenholdt med antall studenter. Dette medlem mener videre at den sammenslåingen som trer i kraft fra 1996, burde gjøre det mulig med innsparinger innen administrasjon og mener dette bør forutsettes i budsjettet for neste år. Dette medlem er imidlertid klar over at det kan argumenteres for at kostnadene kan bli noe høyere det første året ved en omorganisering, og vil derfor ikke foreslå noen innstramninger.

Bygg

       Når det gjelder bygg ved Norges teknisk-naturvitenskapelig universitet, jf. kap. 281, viser komiteen til B.innst.S.nr.12 (1994-1995) der en enstemmig komité uttaler:

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og representanten Christiansen, viser til Innst.O.nr.40 (1994-1995) der « flertallet mener at et nødvendig skritt for å realisere visjonene for NTNU er å få reist et nytt og hensiktsmessig realfagbygg på Gløshaugen ».

       Flertallet viser til at kostnadsoverslag og romprogram for realfagbygget forelå først 6. oktober 1995, og derfor ikke kunne være med i Regjeringens sluttbehandling av statsbudsjettet for 1996.

       På denne bakgrunn mener flertallet at Regjeringen må komme tilbake i salderingsproposisjonen med forslag om byggestart i 1996, omfang av og framdriftsplan for bygging av nytt realfagbygg i Trondheim ved framleggelse av salderingsproposisjonen, jf. utkast til vedtak under kap. 281.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til B.innst.S.nr.12 (1994-1995) hvor flertallet, alle unntatt Senterpartiet, bl.a. fastslo at byggestart for realfagbygg er gitt i 1995. Disse medlemmer viser videre til at Regjeringen i salderingsproposisjonen mente prosjektet måtte underkastes vanlig byggesaksbehandling og i medhold av bevilgningsreglementets § 9 ikke kunne akseptere byggestart i 1995. Disse medlemmer viser til at finanskomiteen med noe ulik begrunnelse forutsatte at Regjeringen kom tilbake til byggesaken i Revidert nasjonalbudsjett for 1995, jf. B.innst.S.nr.II (1994-1995). Disse medlemmer viser til at Regjeringen i St.prp. nr. 51 (1994-1995) om omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet for 1995 opplyste at kostnadsramme for realfagbygget er under arbeid, og at kostnadsramme for bygget vil være klar innen fremleggelse av Regjeringens forslag til statsbudsjett for 1996. I Innst.S.nr.220 (1994-1995) forutsatte flertallet, alle unntatt Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen, at prosjektarbeidet for realfagbygget skal være fullført i 1995 innenfor de rammer som er bevilget, mens Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen tok proposisjonens redegjørelse til etterretning.

       Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen overhodet ikke omtaler verken kostnadsramme etter byggestart for realfagbygget i forslag til statsbudsjett for 1996, men viderefører prosjekteringsbevilgningen på 7 mill. kroner i 1996. På spørsmål fra Høyres stortingsgruppe bekrefter departementet i brev av 30. oktober 1995 at Finansdepartementet i brev av 3. oktober 1995 har godkjent et kostnadsoverslag for prosjektet Realfagbygg ved Universitetet i Trondheim på 1,13 mrd. kroner. Disse medlemmer vil påpeke at Regjeringen gjennom sin omtale av saken i Revidert nasjonalbudsjett har bidratt til å skape forventinger om at saken ville bli fremmet med forslag om byggestart i 1996, og er lite tilfreds med at fremdrift i behandling av kostnadsoverslag ikke har vært tilrettelagt bedre for å innfri disse forventningene Regjeringen selv har skapt. Dette er heller ikke i samsvar med de forutsetninger Stortinget har lagt til grunn. Disse medlemmer forutsetter på denne bakgrunn at Regjeringen kommer tilbake ved saldering av budsjettet med en total gjennomgang og fremdrift i byggetid av saken og med forslag til byggebevilgning for 1996. Disse medlemmer vil fastslå at Høyre for sin del er beredt til å godkjenne prosjektet og avventer derfor Regjeringens forslag. Disse medlemmer viser på denne bakgrunn til forslag under kap. 281.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ser ingen saklig grunn til å utsette vedtak om byggestart for Realfagbygget ved NTNU til salderingen. Dette medlem viser i den forbindelse til flertallsmerknader i B.innst.S.nr.12 (1994-1995) og Innst.S.nr.220 (1994-1995) om Revidert nasjonalbudsjett for 1995. Det vises også til Innst.O.nr.40 (1994-1995), der Realfagbygget lå inne som et premiss i vedtaket om realisering av NTNU.

       Dette medlem viser til at departementet legger til grunn en prosjekteringsbevilgning også for 1996, og vil foreslå at bevilgningen omgjøres til en startbevilgning, jf. forslag under kap. 281.

Kap. 263 Universitetet i Tromsø

       Departementets budsjettforslag for 1996 innebærer en økning på 11,4 %. Det er lagt inn midler til videre oppbygging av farmasistudiet og til Rådet for høgskoleutdanning i Nord-Norge.

       Komiteen registrerer at det nå settes av midler fra Apotekavgiftsfondet til nytt bygg for farmasistudiet, slik at dette nå kan realiseres.

       Komiteen vil understreke den betydning Universitetet i Tromsø har for høyere utdanning og forskning i Nord-Norge, og dermed også for næringsvirksomheten i landsdelen.

       Komiteen er videre kjent med at universitetet er i ferd med å starte opp faget dokumentasjonsvitenskap, samtidig som Norges forskningsråd har vedtatt et eget program for biblioteksforskning.

       Med dette nye faget vil Universitetet i Tromsø sikte seg inn mot utdanning på høyt nivå for bibliotek- og informasjonsmedarbeidere.

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Christiansen, ber departementet vurdere om Universitetet i Tromsø kan tillegges et knutepunktansvar for dokumentasjonsvitenskap og biblioteksforskning.

       Flertallet merker seg at universitetet har lagt vekt på å følge opp sitt spesielle ansvar overfor det samiske samfunn gjennom utarbeidelse av en offensiv og ressurskrevende handlingsplan, som bl.a. omfatter begynneropplæring i samisk språk.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, er kjent med at Universitetet i Tromsø har søkt om å opprette faget religionsvitenskap fra 1. januar 1996. Over tid tar man sikte på å gjøre faget til et fullverdig universitetsstudium med eksamener av høyere grad. Fagets profil er ment rettet mot nordnorske emner, f.eks. samisk religion/kristendomsforståelse, som gjør studiet særlig aktuelt for landsdelen.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser for øvrig til sine merknader og forslag under kap. 281 om bl.a. flere studieplasser på hovedfagsnivå.

       Komiteen viser til oppbyggingen av psykologi og farmasistudiet i Tromsø, og vil i den sammenheng påpeke det store behovet for rekrutteringsstipend.

       Komiteens medlem representanten Christiansen vil vise til merknader under kap. 262 og redusere kap. 11 med 5 mill. kroner. Dette medlem fremmer følgende forslag:

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Christiansen, merker seg også at det foreslås lagt inn nødvendige midler til videre prosjektering av bygg for jus-, samfunnsfag- og psykologistudiet. Flertallet er tilfreds med at disse nybyggene nå ser ut til å kunne realiseres, og antar at fremdriften gis den prioritet som lokalsituasjonen ved universitetet betinger.

       Flertallet pekte i B.innst.S.nr.12 (1994-1995) på at man var kjent med den særlig vanskelige situasjonen universitetet har når det gjelder lokaler, og at undervisningen foregår spredt rundt i leide arealer over et stort område på Tromsøya. Flertallet forstår at dette er en situasjon som hverken er gunstig for universitetets forvaltning eller for undervisningen og forskningen.

       Utover dette har flertallet ingen merknader, og slutter seg til bevilgningsforslaget.

VITENSKAPELIGE HØGSKOLER

       Forvaltningsansvaret for Norges landbrukshøgskole og Norges veterinærhøgskole foreslås i Tillegg nr. 2 til proposisjonen overført til Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet fra 1. januar 1997. Forslaget vil bli behandlet i egen innstilling.

Kap. 264 Norges handelshøyskole

       Komiteen viser til at Norges handelshøyskole besitter et svært høyt faglig nivå innen fagområder som både er ettertraktet og samfunnsmessig viktige. Dette innebærer at institusjonen har mange inntektsbringende oppdrag, hvorav det meste kanaliseres via stiftelser. For budsjettåret 1995 var inntekter ved oppdrag satt til 6,6 mill. kroner, mens forventet resultat ved regnskapsavslutningen er 9,0 mill. kroner.

       I budsjettforslaget for 1996 er det oppført 10,6 mill. kroner, mens komiteen mener at institusjonens inntektspotensiale ligger noe høyere.

       Komiteen fremmer derfor følgende innstilling:

       Komiteen slutter seg ellers til bevilgningsforslaget.

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Christiansen, merker seg at den prosentvise andelen kvinner av studentmassen ved Norges handelshøyskole er økt fra 33 % til 35 % (1993 til 1994), og antar at arbeidet med å få opp kvinneandelen ytterligere intensiveres ved institusjonen.

Kap. 265 Arkitekthøgskolen i Oslo

       Komiteen slutter seg til proposisjonen.

Kap. 268 Norges idrettshøgskole

       Komiteen slutter seg til proposisjonen.

Kap. 269 Norges musikkhøgskole

       Komiteen har registrert med tilfredshet at Norges musikkhøgskole og Østlandske musikkonservatorium er blitt enig om organisatoriske løsninger og en sammenslåing innen rammen av lov om universiteter og høgskoler. Sammenslåingen skal gjøres gjeldende fra 1. januar 1996.

       Komiteen slutter seg til bevilgningsforslaget.

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Christiansen, vil vise til det komiteens flertall uttalte i merknader i B.innst.S.nr.12 (1994-1995):

       Flertallet vil igjen understreke behovet for felles lokaler og vil be departementet i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett fremme forslag til løsninger som innebærer samlokalisering.

KUNSTFAGLIGE HØGSKOLER

       Departementet vil i 1996 organisere de høyere kunstutdanningene i nye institusjoner med større faglig bredde og sterkere fagmiljø. Det blir opprettet nye kunsthøgskoler i Oslo og Bergen, hvor de kunst- og designfaglige utdanningene vil være samlet. Den nye kunsthøgskolen i Oslo vil omfatte Statens kunstakademi, Statens kunst- og håndverksskole og de tre scenekunsthøgskolene. Institutt for industridesign vil bli overført til Arkitekthøgskolen i Oslo. I Trondheim vil musikk- og billedkunstutdanningene bli samorganisert med NTNU. I Oslo vil konservatorieutdanningen bli samorganisert med Norges musikkhøgskole.

       Som følge av dette er kap. 266, kap. 267 og kap. 271 slått sammen til nytt kap. 273 Statlige kunstfaghøgskoler i budsjettforslaget for 1996. Bevilgningen til Kunstakademiet i Trondheim er overført til kap. 262 NTNU. Fram til 1. august 1996 vil bevilgningen under kap. 273 bli stilt til disposisjon for Statens kunstakademi, Statens håndverks- og kunstindustriskole, Statens balletthøgskole, Statens operahøgskole, Statens teaterhøgskole, Vestlandets kunstakademi og Statens høgskole for kunsthåndverk og design. Etter 1. august 1996 vil bevilgningen bli stilt til disposisjon for den nye kunstfaghøgskolen i hhv. Oslo og Bergen og for Arkitekthøgskolen i Oslo hva angår bevilgningen til nåværende Institutt for industridesign ved Statens håndverks- og kunstindustriskole.

Kap. 273 Statlige kunstfaghøgskoler

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til B.innst.S.nr.12 (1993-1994) og B.innst.S.nr.12 (1994-1995), der det samme flertallet ber om at samlokaliseringen av de kunstfaglige høgskolene blir lagt til indre Oslo øst utfra et byutviklingsperspektiv.

       Et flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser videre til Innst.S.nr.208 (1994-1995), jf. St.meld. nr. 14, der et flertall fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti uttaler:

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, slutter seg til proposisjonen.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at Stortinget ved behandlingen av St.meld. nr. 40 (1990-1991) ba om en utredning av kunsthøgskolenes fremtidige organisatoriske plassering. Som et resultat av utredningsarbeidet er det tilslutning til at det opprettes nye sammenslåtte kunsthøgskoler i Bergen og Oslo. Flertallet viser til at utredningsutvalgene mener to forhold må være på plass for å sikre en vellykket omorganisering: Oppbygging av den nødvendige administrative infrastrukturen og snarlig tilretteleggelse for samlokalisering.

       På denne bakgrunn vil komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti foreslå at det bevilges midler til to direktørstillinger.

       Disse medlemmer vil be departementet legge fram planer om hvilke ressurser som skal stilles til rådighet ved omorganiseringen av kunstfaghøgskolene i revidert nasjonalbudsjett. I den forbindelse vil disse medlemmer be om at det settes av midler til tilretteleggelse/prosjektering av samlokaliseringen av de nye kunsthøgskolene i Bergen og Oslo.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem representanten Christiansen vil vise til sine merknader i Innst.S.nr.12 (1994-1995) på kap. 271, kap. 266 og kap. 267. Dette medlem vil igjen påpeke det faktum at arbeidsmarkedet for mange av de utdanningene disse skolene tilbyr er meget trangt, og mener således at antall studieplasser bør reduseres. Dette medlem tror videre at disse miljøene i Norge er så små at det bør vurderes om ikke studentene ville vært mer tjent med å ta sin utdanning i utlandet. Dette medlem vil foreslå en reduksjon av kap. 273 på 8 mill. kroner og gi skolen selv anledning til å fordele kuttet mellom post 01 og 11. Dette medlem fremmer følgende forslag:

STATLIGE HØGSKOLER M.V.

Kap. 274 Statlige høgskoler

       Departementets budsjettforslag innebærer en økning på 4,7 %. Dette har sammenheng med omorganiseringen av musikkutdanningene, idet midler er overført fra dette kapittel til kap. 261, 262 og 269. Videre er Bergen Arkitekt Skole overført til kap. 282.

       Bevilgninger til bygg for høgskolene føres på kap. 2445 under Administrasjonsdepartementet.

       Komiteen vil vise til at grunnlaget for arbeidsfordelingen og knutepunktfunksjonene innen høyere utdanning, herunder de ulike institusjonenes rolle, ble lagt i Innst.S.nr.230 (1990-1991), jf. St.meld. nr. 40.

       Komiteen vil videre vise til at oppgavefordelingen mellom universiteter, vitenskapelige høgskoler og statlige høgskoler ble ytterligere understreket i Innst.O.nr.40 (1994-1995), jf. Ot.prp. nr. 85. Komiteen viser til at lovinnstillingen tillegger de statlige høgskoler en rolle i vårt nasjonale FoU-system.

       Den nye loven om universiteter og høgskoler trer i kraft 1. januar 1996. Komiteen vil understreke at disse innstillingene og den nye loven trekker opp de politiske og strategiske mål for de statlige høgskolenes virksomhet.

       Komiteen vil vise til at de enkelte medlemmer av hovedstyret i NFR ikke oppnevnes som representanter for enkelte institusjoner, men som ressurspersoner. Komiteen er likevel av den oppfatning at det ved oppnevning av medlemmer tas hensyn til bredden i høyere utdanning.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti vil understreke at i loven trekkes opp de politiske og strategiske mål for de statlige høgskolers virksomhet. Spesielt vil disse medlemmer peke på hovedprinsippet om at all høgre utdanning skal være forskningsbasert. Dette kommer klart til uttrykk i § 2 hvor det bl.a. heter:

       Disse medlemmer mener dette tillegger de statlige høgskoler en stor og viktig rolle i vårt nasjonale FoU-system.

       Disse medlemmer mener at for de statlige høgskoler blir det et viktig utviklingsmål å videreutvikle og oppruste disse til aktivitet innen forskning og utvikling. Skal dette målet nås, mener disse medlemmer det vil være nødvendig med et tettere samarbeid mellom høgskolene og Norges forskningsråd. Gjennom dialog og gjensidig informasjon vil det gjennom slikt samarbeid kunne utvikles både gode strategiske mål og tiltak for utvikling av forskningsdelen ved høgskolene.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, vil vise til merknader i Innst.O.nr.40 om at studier på hovedfagsnivå også skal kunne gis ved statlige høyskoler, og at det i slike tilfeller skal legges avgjørende vekt på hva den faglige kvalitet i institusjonen kan tilby på det aktuelle fagområdet.

       Flertallet vil vise til at flere høyskoler nå får anledning til å gi tilbud om hovedfag, men at flere høyskoler har problemer med å finansiere disse studiene særlig i startfasen. Flertallet mener at når et hovedfagstilbud er godkjent, bør tilbudet fullfinansieres på lik linje med andre etablerte hovedfagstilbud f.eks. på universitetene.

       Komiteen viser til komiteens understrekning i B.innst.S.nr.12 (1994-1995):

       Komiteen er kjent med at Høgskolestiftelsen på Kjeller med bakgrunn i komiteens merknader og stortingets bevilgning har igangsatt videreutdanningsstudium i miljø- og energiteknikk, samt utviklet og igangsatt nytt studium i miljørettet helsevern i samarbeid med Høgskolen i Akershus.

       Komiteen har merket seg at det arbeides med å utvikle et nytt videreutdanningstilbud i lokalsamfunnsutvikling i samarbeid med Høgskolen i Akershus.

       På denne bakgrunn vil komiteen foreslå at det bevilges 800.000 kroner til utvikling og igangsetting av et slikt studietilbud og fremmer slik innstilling:

       Komiteen viser til at innen sykepleierutdanningen er følgende videreutdanninger i høgskolesystemet: Videreutdanning i psykiatrisk helse, jordmorutdanning, helsesøsterutdanning, videreutdanning i sykepleie til eldre og kronisk syke. De utdanninger som er igjen i sykehussystemet er videreutdanning i: onkologisk sykepleie, pediatrisk sykepleie, anestesisykepleie, operasjonssykepleie og intensivsykepleie.

       Komiteen ser argumenter både for og imot at en samordning av etter- og videreutdanningen innen sykepleie bør innlemmes i høgskolesektoren. Departementet bes i samarbeid med andre aktuelle departementer komme tilbake til Stortinget med en vurdering av dette forholdet.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, mener at 3-årige helsepersonellutdanninger på høyskolenivå bør få full uttelling i vekttall etter « vekttall pr. år »-prinsippet. Selv om blant andre sykepleierutdanningen har et stort innhold av praksis, mener flertallet at praksiselementet er en viktig del av profesjonsutdanningen, og bør ikke komme til fratrekk i en vekttallssammenligning med andre helsefaglige profesjonsutdanninger innen høgskolesystemet. Flertallet ber departementet komme til Stortinget med en klargjøring av dette i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 1996.

       Når lov for universiteter og høgskoler trer i kraft 1. januar 1996, vil høgskolene være pålagt å drive forskning. Det er ikke satt av noe midler til dette over KUFs budsjett. Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil foreslå at det etableres et forsknings- og utviklingsprogram for høgskolesektoren. Programmet bør gå over 5 år. Dette medlem legger til grunn en årlig bevilgning på 25 mill. kroner.

       Dette medlem vil foreslå at bevilgningene til drift i høgskolesektoren økes med 60 mill. kroner for å videreføre nivået i inneværende år.

       Dette medlem vil foreslå at det etableres 1.000 nye studieplasser i høgskolesektoren i 1996. Disse studieplassene skal prioriteres til fag som har underkapasitet på utdannet personale. Dette dreier seg i første rekke om førskolelærere, allmennlærere, sykepleiere, fysioterapi og vernepleierutdanningen. Det settes av 60 mill. kroner til dette formålet.

       På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Christiansen, viser til at Norsk Dukketeaterakademi fra 1996 blir en del av Høgskolen i Østfold. Flertallet viser i denne forbindelse til behovet for en overgangsordning mens utdanningen innen figurteater ble utredet. Flertallet er fornøyd med at det tas sikte på å starte en treårig grunnutdanning i figurteater fra høsten 1996.

       Flertallet har merket seg at departementet vil ta opp 12 studenter hvert annet år til grunnutdanningen slik at det over tid blir 20 studenter i snitt i utdanningen. Flertallet har merket seg at departementet legger til grunn et kostnadsnivå tilsvarende det som gjelder for andre kunstfaglige utdanninger, og er enig i dette.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at høyskoleutdanninga på Sandane i Sogn og Fjordane nå er en del av Høgskolen i Sogn og Fjordane. I forbindelse med Innst.S.nr.160 (1990-1991) uttalte komiteen:

       Disse medlemmer viser til dette og de problemer høyskoleutdanninga i Sandane har hatt for å få midler til driften av sin virksomhet. I B.innst.S.nr.12 (1990-1991) konstaterte komitéflertallet (Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet) at det fortsatt var nødvendig for Stortinget å gi tilleggsbevilgning til tross for komitéflertallets uttalte ønske om å finne en permanent organisering og finansiering av virksomheten.

       Disse medlemmer konstaterer at Stortingets ønske aldri ble fulgt helt opp, og vil på denne bakgrunn uttale at disse medlemmer mener det fortsatt skal drives høgskoleutdanning på Sandane. Disse medlemmer vil derfor foreslå å bevilge kr 500.000 til dette formålet.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti viser også til at høgskoleutdanningen på Sandane har et kompetent miljø for utdanning av vernepleiere. Da det fortsatt er behov for ny og mer kompetanse innen dette fagområdet, mener disse medlemmer det er naturlig at nye studieplasser innen vernepleie blir lokalisert til høyskoleutdanningen på Sandane.

Bygg og lokaler

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Christiansen, viser til at Høgskolen i Tromsø, Avdeling for kunstfag, har svært utilstrekkelige lokaler. Skolens lokaler utgjør bare 39 % av det godkjente arealet for elevmassen. Flertallet er kjent med at det er vanskelig å leie lokaler til musikkundervisning fordi det kreves lydisolering m.m. Tilleggsbygget er ferdig prosjektert og klart til byggestart.

       Et flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, ønsker en byggebevilgning på 10 mill. kroner til Høgskolen i Tromsø, Avdeling for kunstfag, og viser til at partiet vil fremme forslag om dette under kap. 2445 i B.innst.S.nr.2 (1995-1996).

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Christiansen, vil understreke behovet for utbygginger ved Høgskolen i Nord-Trøndelag, Levanger.

       Et flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, forutsetter at Statsbyggs planer om byggestart i 1997 og ferdigstilling i 1998 blir realisert. Dette innebærer at departementet fremmer forslag om byggestartbevilgning i forbindelse med statsbudsjettet for 1997.

Kap. 280 Riksbibliotektjenesten

       Komiteen er nøgd med at det er framdrift i arbeidet med å vurdera framtidig oppgåvetildeling mellom Nasjonalbiblioteket, Riksbibliotektenesten og Statens bibliotektilsyn. Komiteen vil imidlertid peike på at lokaliseringa av Nasjonalbiblioteket i Oslo er avhengig av framdriften i byggingen av nytt universitetsbibiliotek på Blindern. Komiteen viser til merknader under kap. 281.

       Komiteen sluttar seg til løyvingsframlegget.

BYGG OG FELLESTILTAK

       Bevilgningsforslag til byggeprosjekter ved universitetene og de vitenskapelige høgskolene blir fremmet under kap. 281, mens bevilgninger til utstyr ved disse institusjonene blir ført under de enkelte institusjonskapitlene. Bevilgningsforslag til bygg i høgskolesektoren blir fremmet under kap. 2445 under Administrasjonsdepartementet, mens forslag til utstyrsbevilgning for disse byggene fremmes under kap. 274. Bevilgningsforslagene til prosjektering av nye bygg i høgskolesektoren og begrunnelsene for disse omtales under kap. 274.

Kap. 281 Bygg og fellesutgifter for universiteter og høgskoler

       Komiteen er enig i at det i tillegg til rammen på institusjonskapitlene blir satt av en sentral bevilgning som skal fordeles etter dokumenterte resultater. Komiteen forutsetter at kriteriene for å utløse midler over denne sentrale posten er forutsigbare og ikke gjenstand for fortolkninger.

       Komiteen er kjent med at flere av institusjonene innen høgre utdanning har inntekter fra egne fonds, stiftelser og legater o.l. og fra eksterne kilder. Komiteen vil be departementet komme tilbake til Stortinget med en samlet oversikt over egenkapital og inntektskilder.

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Christiansen, viser til Innst.O.nr.40 (1994-1995) hvor komiteen ga støtte til en fortsatt lovforankring av den frie eksamensretten, jf. § 40 nr. 1, og at retten skal utvides til også å gjelde de statlige høgskolene. Flertallet viser videre til et brev av 30. oktober 1995 fra departementet hvor det fremgår at det i budsjettforslaget er avsatt 8 mill. kroner til avvikling av eksamen for privatister. Flertallet er tilfreds med dette og vil advare mot at adgangen for institusjonene til å kreve eksamensavgifter for privatistene blir tatt i bruk på en slik måte at det kan undergrave den frie eksamensretten. Flertallet vil be departementet overvåke dette nøye.

       Komiteens medlem representant Christiansen mener det er urimelig at privatister tvinges til å betale semesteravgift og vil i denne sammenheng vise til sine merknader i Innst.S.nr.101 (1993-1994). Dette medlem er skeptisk til eksamensavgift så lenge denne ordningen opprettholdes.

Post-doc-stillinger

       Komiteen vil vise til at Norges forskningsråd i dag har enerett på post-doc-stillinger. Komiteen mener imidlertid at det er gode grunner for at også universitetene skal kunne tildeles slike stillinger.

       Komiteen vil på denne bakgrunnen be departementet raskt vurdere hvordan universitetene kan bli tildelt post-doc-stillinger.

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Christiansen, vil særlig peke på behovet for post-doc-stillinger for å sikre at kvinner med ferdig doktorgrad og fullført forskningsstipend går videre i det akademiske systemet. Flertallet vil vise til at kjønnsfordelingen i vitenskapelige stillinger fremdeles er skjev. Det gjelder ikke minst toppstillinger. Flertallet vil videre vise til Innst.O.nr.40 (1994-1995) jf. Ot.prp. nr. 85, ny lov om universiteter og høgskoler, der det åpnes for muligheten for å opprette stillinger spesielt for kvinner.

       Flertallet vil for øvrig peke på at post-doc-stillinger vil være et viktig virkemiddel for å sikre en spredning av vitenskapelig kvalifiserte kandidater, bl.a. til Universitetet i Tromsø.

Studieplasser

       Komiteen viser til Innst.S.nr.220 (1994-1995) og Stortingets vedtak om nasjonal åpning av de tradisjonelt åpne universitetsstudiene. Innenfor rammen av tilleggsbevilgningen på 135 mill. kroner ble det opprettet 4.500 nye studieplasser ved universitetene høsten 1995.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, konstaterer at Regjeringen foreslår videreføring av 3.500 av de nye studieplassene ved universitetene for 1996, og vil komme tilbake til spørsmålet om fastsettelse av opptakstall høsten 1996 ved fremleggelse av Revidert nasjonalbudsjett våren 1996. Flertallet forutsetter at Stortingets vedtak om nasjonal åpning av tradisjonelt åpne universitetsstudier ligger fast. Flertallet ber videre om at Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett våren 1996 oppretter studieplasser innen vernepleie, fysioterapi, radiografer, sykepleie, økning i utdanningskapasiteten av spesialsykepleiere og andre fagområder der det er stor mangel på fagpersonell f.eks. førskolelærere og allmennlærere.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til de betydelige løft som er gjort de senere år for å lette adgangen til universitetene, bl.a. gjennom nasjonal åpning av de tradisjonelt åpne studier. Det er systematisk åpnet flere studieplasser, og er i løpet av de senere år øket med ca 45.000.

       Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen foreslår videreføring av de fleste studieplassene for 1996, men vil komme tilbake til spørsmålet om opptakstall for universitetene og høgskolene senest ved fremleggelse av Revidert nasjonalbudsjett.

       Disse medlemmer vil vise til Innst.O.nr.40 (1993-1994) jf. Ot.prp. nr. 85 (1993-1994) , der et flertall gikk inn for å tilbakeføre myndigheten til å beslutte adgangsbegrensning fra departementet til Stortinget.

       Disse medlemmer forutsetter at departementet, slik lovverket bestemmer legger frem en melding tidlig i 1996 slik at Stortinget får anledning til en prinsipiell gjennomgang av spørsmålet om adgangsregulering. Her vil disse medlemmer ta stilling til spørsmålet om videreføring av ordningen med åpning av de historisk/filosofiske, de samfunnsvitenskaplige og de matematisk/naturvitenskaplige fakultetene.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til det subsidiære forslaget fra flertallet om å bevilge 40 mill. kroner til studieplasser på medisin, psykologi og hovedfag. Dette medlem vil fremheve nødvendigheten av forutsigbarhet i sektoren, derfor vil det i tillegg bli fremmet forslag om studieplasser på lavere grad og hovedfag ved universitetene og høgskolene.

       Dette medlem viser til at departementet nå legger opp til 1.000 færre studieplasser enn det som var lagt til grunn i revidert nasjonalbudsjett. For å videreføre åpningen av fakultetene og for å sikre forutsigbarhet for universitetene vil dette medlem foreslå at det opprettes 1.000 flere studieplasser ved universitetene i 1996 enn det Regjeringen legger til grunn.

       Dette medlem vil foreslå at det bevilges 67,5 mill. kroner til omlag 500 studieplasser på hovedfag for å sikre at laudgarantien opprettholdes.

       Dette medlem er kjent med at den økonomiske situasjon som følge av sammenslåingene på høgskolesektoren fremdeles er vanskelig. Høgskolesektoren vil derfor ha høy prioritet framover. I forbindelse med årets budsjett foreslås det en bevilgning på 60 mill. kroner for å videreføre satsingen fra revidert nasjonalbudsjett for inneværende år.

       Dette medlem viser til at det er for lav utdanningskapasitet på en rekke fag i høgskolesektoren. Dette dreier seg i første rekke om førskolelærerutdanningen, sykepleierutdanningen og andre helsefaglige retninger. Dette medlem foreslå at det bevilges 60 mill. kroner til studieplasser innenfor disse fagene.

       Komiteens medlem representanten Christiansen viser til sine merknader i Innst.O.nr.40 (1994-1995) og til representanten Bråthens merknader i Revidert nasjonalbudsjett for 1995, hvor dette medlem går imot at universitetsstudiene skal være åpne. Dette medlem ønsker derfor at universitetene fra høsten 1997 igjen lukker sine studier.

       Dette medlem mener således at antall studieplasser er høyt nok, men at en del av de studieplassene som i dag finnes på lavere nivå ved universitetet bør overføres til høyskolesektoren slik at utdanningskapasiteten innen helse- og undervisningsfag kan økes. Dette medlem ønsker også å kanalisere en større andel av universitetenes ressurser mot hovedfag. Videre mener dette medlem at kapasiteten på medisinstudiene bør søkes utvidet.

       Komiteen vil be om at økt utdanningskapasitet til profesjonsstudier innen lærer- og førskoleutdanning og helsefagutdanning blir prioritert.

Hovedfag

       Komiteen vil understreke at situasjonen med stort press på hovedfag vil vedvare. Det er derfor nødvendig med en gjennomgang av situasjonen og en strategi for å møte dette. Komiteen vil be departementet legge fram en egen sak om hovedfagsutdanningen ved universitetene. I denne forbindelse er det også relevant med en vurdering av fremtidig arbeidsmarked for høyt utdannede.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til Innst.S.nr.12 (1994-1995) hvor komiteen uttrykker bekymring over problemet med avvisning av søkere til hovedfagsstudier. Flertallet er forundret over at dette « flaskehalsproblemet » ikke er kommentert fra departementets side, som innebærer at universitetene fastsetter urimelig strenge karaktergrenser for opptak for en del fag.

       Et annet flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til sitt subsidiære forslag nedenfor om 40 mill. kroner til oppretting av nye studieplasser . De økte bevilgningene skal gå til å opprette:

       Flertallet vil fremme utkast til vedtak i samsvar med dette:

       «Stortinget ber Regjeringen for studieåret 1996-97 innenfor rammen av 40 mill. kroner opprette 75 studieplasser ved embetsstudiet i medisin, 12 studieplasser på 1. avdeling og 12 studieplasser på 2. avdeling ved embetsstudiet i psykologi og nye studieplasser på hovedfag for å løse « flaskehalser ». »

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og representanten Christiansen viser til at det sterkt økende antall studenter sammen med en viss endring i studieatferd har ført til større press mot studieplasser på hovedfagsnivå ved universitetene.

       Studier på dette nivået er ressurskrevende for institusjonene, og det blir viktig å finne balansen mellom behovet for størst mulig opptak på den ene siden, og en best mulig veiledning av studentene på den andre.

       Disse medlemmer mener at universitetene må allokere ressurser og studieplasser mot hovedfag.

       I forbindelse med Ot.prp. nr. 85 (1993-1994) , jf. Innst.O.nr.40 (1993-1994), diskuterte Stortinget spørsmålet om lovregulering av opptaket til hovedfag. Disse medlemmer mener at det må etableres et system som sikrer studentene en betydelig grad av forutsigbarhet når det gjelder opptak til hovedfag.

       Dette oppnås etter disse medlemmers oppfatning best gjennom at det settes et karakterkrav som garanterer opptak. Andre modeller - som eksempelvis køordninger - har vist seg å være lite hensiktsmessige. Dette er blitt praktisert ved bl.a. psykologistudiet og har ført til lange ventelister og følgelig lange venteperioder for studentene. Det oppstår uoversiktlighet, og fører til misbruk av både ressurser og tid for så vel studenter som for institusjonen.

       Disse medlemmer er kjent med at det ved enkelte institusjoner nå praktiseres en « hovedfagsgaranti » der karakteren 2,7 sikrer plass.

       Disse medlemmer ser at det ved enkelte institutter kan være behov for å sette strengere grenser, men mener at som hovedregel bør karakteren 2,7 sikre plass til hovedfag.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til flertallsmerknader ovenfor. For å skape mest mulig forutsigbarhet i studiesituasjonen for studentene ønsker disse medlemmer å medvirke til at universitetene kan gi en laudgaranti for opptak til hovedfagsstudier. Disse medlemmer vil understreke betydningen av at institusjonene allerede nå kan planlegge og tilrettelegge for økt opptak, og ønsker på denne bakgrunn 10 mill. kroner bevilget til dette formål, jf. forslag nedenfor.

Rekruttering, studiekvalitet og gjennomstrømming

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det heller ikke i budsjettet for 1996 foreslås midler til rekrutteringsstillinger. Disse medlemmer mener det er behov for en forsterket innsats knyttet til rekruttering spesielt på bakgrunn av det presset som er på høyere nivå i utdanningssektoren. Å etablere flere rekrutteringsstillinger gir langsiktig gevinst for det totale læringsmiljøet og gjennomstrømmingen og berederer grunnen for at flere studenter kan komme inn på hovedfag.

       Disse medlemmer vil også vise til at en stor andel vitenskapelig ansatte går av med pensjon i løpet av de neste 10-15 år. Dette betyr at mange stillinger vil bli stående ledig hvis en ikke fortsetter et systematisk arbeid for nyrekruttering av vitenskapelig personell.

       Disse medlemmer mener at generasjonsskiftet ved universitetene vil gi en mulighet til å bedre kvinneandelen i de vitenskapelige stillingene.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil sette av 10 mill. kroner til rekrutteringsstipend, jf. forslag nedenfor.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil foreslå at det settes av 20 mill. kroner til rekrutteringsstipend, og at 10 mill. kroner av dette avsettes til rekrutteringsstipend for kvinner.

       Dette medlem vil understreke betydningen av å sette inn tiltak for å bedre gjennomstrømmingen ved universitetene. Dette medlem mener at studieforbedrende tiltak vil være det mest effektive virkemiddel for å bedre gjennomstrømmingen og vil sette av 20 mill. kroner til dette. Dette medlem viser til forslag nedenfor.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Christiansen viser til arbeidet for å bedre studiekvalitet og gjennomstrømning i høyere utdanning. Disse medlemmer har merket seg arbeidet med opprettelse av avtaler mellom student og lærested som et viktig tiltak for å bedre progresjonen i hovedfagsstudiene. Disse medlemmer har stor tro på slike kontrakter, men vil understreke at det forutsetter grundig oppfølging fra partene.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, vil imidlertid advare mot forsøk på å detaljstyre tiltakene fra departementets side og viser i den sammenheng til at departementet ønsker at retten til veiledning skal være tidsbegrenset til normert tid for studiet. Flertallet mener institusjonene selv må ha stor frihet i å utvikle avtaler som fastslår rettigheter og plikter. Flertallet vil minne om behovet for gjennomgang av de ulike studier for å få et bedre samsvar mellom fastsatt normert studietid, institusjonenes praktiske gjennomføring og Lånekassens betingelser for utdanningsstøtte.

Forslag samlet

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og representanten Christiansen slutter seg til departementets bevilgningsforslag under post 01 og fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer som sitt primære forslag en økning av post 01 med til sammen 50 mill. kroner:

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti foreslår her å bevilge 10 mill. kroner særskilt til hovedfag og 40 mill. kroner til studieplasser, jf. utkast til vedtak XVIII.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet foreslår her å bevilge 10 mill. kroner til rekrutteringsstipend og 40 mill. kroner til studieplasser, jf. utkast til vedtak XVIII.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer som sitt primære forslag 187,5 mill. kroner til studieplasser på høyere og lavere grad, 20 mill. kroner i rekrutteringsstipend og 20 mill. kroner til studieforbedrende tiltak, samt 40 mill. kroner til studieplasser, jf. utkast til vedtak XVIII.

       Som sitt subsidiære forslag fremmer komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, forslag om å øke post 01 med 40 mill. kroner til studieplasser, jf. utkast til vedtak XVIII. Flertallets innstilling blir etter dette:

Bygg (post 30)

       Når det gjelder bygg for universitetsbiblioteket, nytt byggetrinn tre ved de prekliniske institutter og renovering av ZEB-bygningen, samt Urbygningen med gamle festsal og Midtbygningen med Aulaen, vises også til merknader under kap. 260 Universitetet i Oslo.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og representanten Christiansen viser til merknader under kap. 260 og fremmer følgende forslag:

       Når det gjelder Trygdekassegården og planarbeidet for nytt bygg for prekliniske fag ved Universitetet i Bergen, vises til merknader under kap. 281 Universitetet i Bergen.

       Når det gjelder bygg Norges teknisk-naturvitenskapelig universitet, viser komiteen til B.innst.S.nr.12 (1994-1995) der en enstemmig komité uttaler:

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til partienes merknader under kap. 262 og fremmer følgende utkast til vedtak:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om byggestart i 1996, omfang av og framdriftsplan for bygging av nytt realfagbygg i Trondheim i salderingsproposisjonen. »

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ser ingen saklig grunn til å utsette vedtak om byggestart for Realfagbygget ved NTNU til salderingen. Dette medlem viser i den forbindelse til flertallsmerknader i B.innst.S.nr.12 (1994-1995) og Innst.S.nr.220 (1994-1995) om revidert nasjonalbudsjett for 1995. Det vises også til Innst.O.nr.40 (1994-1995), der Realfagbygget lå inne som et premiss i vedtaket om realisering av NTNU.

       Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

       « Prosjekteringsbevilgningen for Realfagbygget ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet omgjøres til byggestartbevilgning for 1996. »

       Komiteens medlem representanten Christiansen vil vise til sine merknader under kap. 260 og fremme følgende forslag:

Store nyanskaffelser (post 45)

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til B.innst.S.nr.12 (1994-1995) der en enstemmig komité uttaler:

       Dette medlem viser til at situasjonen ved institusjonene er alvorlig fordi det er store utskiftingsbehov, samtidig som flere fag tar i bruk vitenskapelig utstyr. Den aktuelle brukstid for vitenskapelig utstyr er kort, og den teknologiske utviklingen går så raskt at institusjonene må ha avansert utstyr for å kunne drive forskning på høyt internasjonalt nivå.

       På denne bakgrunn vil dette medlem fremme følgende forslag:

PRIVAT HØGSKOLEUTDANNING M.V.

       Departementet vil fremme en lovproposisjon om endringer i privathøgskoleloven. Proposisjonen vil ta opp spørsmål som gjelder samarbeidsstruktur, godkjenningsordning m.m., men også endringer av teknisk art som følge av ny lov om universiteter og ny høgskolestruktur.

Kap. 282 Privat høgskoleutdanning

       Departementet har i forslaget til fordeling av bevilgningen under dette kapittel lagt vekt på å unngå at betydelige variasjoner i studenttallet ved institusjoner over kort tid skal gi store økonomiske konsekvenser for institusjonene, og viser i den forbindelse til Innst.O.nr.58 (1985-1986) .

       Departementet har videre lagt vekt på å harmonisere tilskuddsprosentsatsene for studier som er sammenlignbare, slik at en forskjellsbehandling av institusjoner som tilbyr sammenlignbare studier unngås.

       Komiteen vil minne om sin merknad i B.innst.S.nr.12 (1994-1995) hvor departementet ble bedt om å foreta en vurdering av BIs rolle i det norske utdanningssystemet og komme tilbake til Stortinget med en slik sak.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og representanten Christiansen, har merket seg at departementet mener komiteens merknader i Innst.O.nr.40 (1994-1995) vedrørende private høgskolers mulighet til å delta i Norgesnettet, ikke er gjennomførbare uten endringer i lovgivningen. Flertallet vil presisere at flertallets merknad ikke hadde som utgangspunkt at departementet skulle styre de private høgskolene, men at disse høgskolenes forskning og utdanninger skulle regnes med ved utformingen av Norgesnettet og tildeling av knutepunkt - etter søknad. Flertallet kan ikke se at dette krever endringer av Privathøgskoleloven. Flertallet er for øvrig kjent med at slike søknader allerede foreligger i departementet.

       Videre har flertallet merket seg at departementet varsler en lovproposisjon om endringer i Privathøgskoleloven ut fra spørsmål vedr. samarbeidsstruktur, godkjenningsordning m.m. og ut fra behov for endringer av teknisk art som følge av ny lov om universiteter og høgskoler samt ny høgskolestruktur. Flertallet ser at det kan være nødvendig å fange opp den nye situasjonen gjennom en presisering av enkelte punkter i Privathøgskoleloven, men vil understreke at flertallet fremdeles er av den oppfatning av Privathøgskoleloven gir en god ramme for virksomheten ved de private høgskolene, og at flertallet således ikke støtter en totalt ny vurdering av loven. Når det gjelder de ovennevnte presiseringene, vil flertallet for øvrig be om at proposisjonen legges frem for Stortinget i løpet av våren 1996.

       Komiteen sine medlemer frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Innst.O.nr.40 (1994-1995) der komiteen uttalte at:

       Disse medlemmer er opptatt av at private høgskoler skal kunne få både plikter og rettigheter knyttet til dette. Disse medlemmer er kjent med at det nå ikke fins noen lovhjemmel for å kunne pålegge private høgskoler slike oppgaver. Disse medlemmer ber departementet vurdere disse spørsmålene nærmere.

       Komiteens flertall, alle unntatt Arbeiderpartiet, er videre gjennom brev fra høgskolen Dronning Mauds Minne blitt gjort kjent med at skolen har kapasitet for et økt studenttall, slik at totaltallet fra høsten 1996 kan bli 699 studieplasser. Flertallet ser at det i forbindelse med grunnskolereformen og det mål Stortingets flertall har satt i forhold til barnehageutviklingen er stort behov for førskolelærere, og vil støtte utvidelsen av studieplasser til 699 og foreslår en økning av bevilgningen til skolen på 1,2 mill. kroner.

       Flertallet vil vise til B.innst.S.nr.12 (1994-1995) hvor flertallet enstemmig gikk inn for en økning av bevilgningen til Barratt Dues Musikkinstitutt for 1995 som en del av en etappevis økning opp til 72 studieplasser på årsbasis fra høsten 1996. Flertallet ønsker å følge opp dette og går inn for en økning med 4 studieplasser fra høsten 1996 utover departementets forslag på 68. Flertallet vil videre peke på at Barratt Dues Musikkinstitutt er eneste skole i landet med en faglærerutdanning for musikkbarnehage- og førskoletrinnet, samtidig som instituttet utdanner musikkpedagoger. Flertallet vil peke på at det, sett i sammenheng med både grunnskolereformen og stortingsflertallets fastsatte mål for musikkskolevirksomheten, vil være økende behov for slik kompetanse.

       Flertallet har merket seg at departementet understreker viktigheten av at en forskjellsbehandling av institusjoner som tilbyr sammenlignbare studier unngås. Flertallet vil peke på at andre private høgskoler som gir en utdanning som utfyller de offentlige utdanningstilbudene, eksempelvis Dronning Mauds Institutt, får en tilskuddsprosent på 100 i tillegg til et særskilt husleietilskudd. Flertallet vil peke på at også Barratt Dues Musikkinstitutt gir en utdanning som utfyller de offentlige tilbudene. Flertallet mener derfor det er argumenter som taler for at også denne institusjonen bør ha en tilskuddsprosent på 100 og vil legge inn midler for dette i budsjettet for 1996. Flertallet vil i henhold til ovennevnte øke tilskuddet til Barratt Dues Musikkinstitutt med 1,636 mill. kroner.

       Flertallet ber departementet komme tilbake med en vurdering av tilskuddsprosenten til Barratt Dues Musikkinstitutt for å sikre lik behandling mellom institusjoner som tilbyr sammenlignbare studier i forbindelse med budsjettet for 1997.

       Et flertall, representanten Christiansen med subsidiær støtte fra Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, er kjent med at Norsk Lærerakademi (NLA lærerhøgskolen) i brev av 10. juli 1995 har fått foreløpig eksamensrett for allmennlærerutdanning med oppstart fra høsten 1996. Dette flertallet er videre kjent med at målet i løpet av tre år er en skole med totalt 300 studieplasser, med oppstart av 100 studieplasser fra høsten 1996. Dette flertallet ser positivt på opprettelsen av et privat lærerutdanningstilbud som kan være et alternativ og supplement til det offentlige tilbudet. Dette flertallet vil gå inn for at skolen fra høsten 1996 får et tilskudd for 100 studieplasser og vil avsette 2,5 mill. kroner til dette. Dette flertallet vil videre be departementet i forbindelse med budsjett for 1997 fremme forslag om statstilskudd til NLA lærerhøgskolen ut fra en sammenligning med andre livssynshøgskoler som gir flerårige yrkesrettede utdanninger.

       Dette flertallets samlede påplussing i henhold til ovenstående beløper seg til 5,336 mill. kroner, og dette flertallet vil fremme følgende innstilling:

       Dette flertallet, og her som primærstandpunkt for alle, viser til at departementet foreslår en egen sats for praktikumstudentene ved Menighetsfakultetet. Dette flertallet vil vise til at MF bruker innsamlede midler til å finansiere denne delen av presteutdanningen. Dette flertallet er enig med departementet som ønsker å beregne statsstøtten til praktikumsundervisningen ved MF på grunnlag av kostnadene til drift og lønn ved Det praktisk-teologiske seminar. Dette flertallet viser til brev fra MF til komiteen som påpeker at studenttallet ved praktikumsstudiene er et annet enn det departementet har lagt til grunn ved utregning av støtten, og at støtten ut fra dette måtte økes. Senere er dette flertallet gjort kjent med at en kan forvente et lavere studenttall på teoretikum ved MF. Dette flertallet mener en støttesats for praktikumstudenter på MF tilsvarende kostnadene ved Det praktisk-teologiske seminar ikke vil utløse noe økt bevilgningsbehov. Dette flertallet mener departementet bør øke satsene ved praktikumstudiet ved MF slik at likhet sikres, og dekke kostnadene innenfor institusjonens antydede budsjettramme.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Norsk Lærerakademi (NLA), vitenskapelig høgskole har søkt om tilskudd for 600 studenter. Disse medlemmer vil påpeke at det fortsatt er stor forskjell mellom det faktiske studenttall og det antall det gis statstilskudd for. Disse medlemmer ber om at studenttallet økes til 540, og bevilger 1 mill. kroner til dette i tillegg til bevilgningene nevnt ovenfor:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til flertallsmerknadene om Dr. Maud og Barratt Due og fremmer følgende forslag:

Kap. 283 Det norske meteorologiske institutt

       Komiteen ser det som viktig at de ulike funksjoner som værobservasjoner, værvarsling, klimaforskning og miljøovervåking, blir opprettholdt ved Det norske meteorologiske institutt. Dette er viktig av hensyn til sikkerhet både til havs og på fastlandet. Komiteen mener det er viktig at det tas i bruk ny teknologi for å gi varslingen bedre kvalitet. Komiteen ber departementet ta initiativ til at det blir utarbeidet en plan for utbyggingen og finansieringen av værradar. Komiteen antar dette kan gi grunnlag for sikrere observasjoner og at utsendelsen av varsler kan tilpasses behovet.

       Komiteen ber departementet vurdere etablert en refusjonsordning i samarbeid med andre berørte fagdepartement slik at DNMI får dekt merutgifter ved utsending av storm- og kulingvarsler.

       Komiteen ber departementet komme med en nærmere redegjørelse om virksomheten ved Det norske meteorologiske institutt i forbindelse med neste års statsbudsjett.

STIPEND OG SOSIALE FORMÅL

       Departementet vil med budsjettforslaget for 1996 og i senere års budsjettproposisjoner følge opp Innst.S.nr.101 (1993-1994), jf. St.meld. nr. 14 om studiefinansiering og studentvelferd. Målsettingen er en finansierings- og velferdsordning som bidrar til å sikre lik rett til utdanning, et bedre læringsmiljø og effektivt studiearbeid. De viktigste virkemidlene i denne sammenheng er rentefritak i studietiden, en høy stipendandel og en sosial tilbakebetalingsordning. Departementet vil arbeide for at stipendandelen på sikt skal utgjøre 30 % av støtten for studenter over aldersskillet. Opptrappingen må skje innenfor de rammer som det finanspolitiske opplegget setter.

       Departementet vil arbeide videre med ordninger for å bedre studieprogresjonen, både gjennom tiltak overfor institusjonene og på studiefinansierings- og studentvelferdsområdet. Bruken av stipend, bonus og avskrivninger vil bli vurdert særskilt.

       Departementet tar sikte på å fremme en ny lov om studentsamskipnader i 1996 som vil knytte studentsamskipnadenes virksomhet nærmere opp til sentrale målsettinger for utdanningsinstitusjonene.

       Komiteen viser til at Norge har lange tradisjoner med at norske studenter tar utdanning ved utenlandske læresteder. For tiden deltar ca 1.800 studenter årlig i utvekslingsprogrammer som innebærer at en del av utdanningen tas ved utenlandske læresteder, mens ca 9.000 studenter tar hele utdanningsløpet i utlandet. Komiteen viser videre til at to departementalt nedsatte arbeidsgrupper har uttrykt ønske om en tredobling av antall utvekslingsstudenter, mens antallet gradsstudenter burde forbli konstant. Komiteen viser samtidig til at komiteen har fastslått at økt satsing på kortere studieopphold og høyere grads studier ikke må gå på bekostning av satsingen på hele gradsstudier på lavere nivå, jf. Innst.S.nr.230 (1990-1991) og Innst.S.nr.101 (1993-1994). Komiteen mener det bør foretas en systematisk gjennomgang av norsk utdanningspolitikk vedrørende studier i utlandet, og vil be departementet fremlegge en stortingsmelding i løpet av 1996 bl.a. basert på følgende elementer:

       Komiteen vil på denne bakgrunn fremme følgende utkast til vedtak:

       « Stortinget ber Regjeringen fremlegge en melding om studentutveksling og studier i utlandet i løpet av 1996. »

Kap. 291 Studier i utlandet og sosiale formål for elever og studenter

       Departementet vil i forbindelse med ny lov om studentsamskipnader arbeide videre med grenseoppgangen mellom utdanningsinstitusjon og studentsamskipnad. Herunder vil det bli utarbeidet klarere målsettinger for studentsamskipsnadenes virksomhet. Departementet arbeider med en reforhandling av avtalene om reisemoderasjon og tar sikte på å komme tilbake med en redegjørelse for resultatet i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 1996.

       Departementet foreslår en tilsagnsramme som gir rom for 325 nye studentboligenheter i 1996. Dette tilsvarer aktivitetsnivået for ordinære studentboliger i 1994 og 1995. Tilskuddet til sosial- og rådgivningstjeneste foreslås økt fra 1 til 2 mill. kroner. Overslagsbevilgningen til nordiske og internasjonale stipend samt hoveddelen av midlene til tilrettelegging for studier i utlandet er overført til kap. 2410.

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Christiansen, viser til proposisjonen hvor departementet varsler at forslag til ny lov om studentsamskipnader vil bli sendt Stortinget i løpet av 1996. Flertallet vil minne om at Stortinget våren 1994 behandlet St.meld. nr. 14 (1993-1994), jf. Innst.S.nr.101 (1993-1994). Flertallet mener det nå haster med å få klarlagt rammevilkårene for samskipnadenes virksomhet og vil be departementet medvirke til at Stortinget kan behandle saken i løpet av inneværende sesjon.

Tilskudd til lengre reiser (post 70)

       Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke representanten Christiansen, sluttar seg til proposisjonen.

       Komiteens medlem representanten Christiansen går inn for å fjerne tilskuddet for lengre reiser fra 1. juli 1996. Dette medlem er av den oppfatning av denne ordningen i dag virker mer som et subsidie av NSB enn av studentene. Dette medlem er overbevist om at studenter som bor langt hjemmefra, vil kunne planlegge sine hjemreiser på en slik måte at de kan nyte godt av de rabattordninger som i dag finnes for alle reisende. Dette medlem fremmer følgende forslag:

Studier i utlandet (post 71)

       Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og representanten Christiansen, sluttar seg til proposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at AIESEC Norge som medlem av den uavhengige internasjonale studentorganisasjonen AIESEC ønsker å opprette kontakt og samarbeid med Kina som ennå ikke er medlemsland i organisasjonen. Disse medlemmer vil foreslå post 71 økt med kr 75.000 som øremerkes til dette formål.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem representanten Christiansen viser til sin merknad under kap. 229 og gjentar sin prinsipielle motstand mot å innta denne typen særbevilgninger på statsbudsjettet. Dette medlem mener dette tiltaket på lik linje med andre tiltak frivillige organisasjoner søker om støtte til bør vurderes av departementet i en helhet.

Studentbarnehageplasser (post 73)

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Christiansen, slutter seg til proposisjonen.

       Komiteens medlem representanten Christiansen viser til sine merknader vedrørende studentbarnehager i Innst.S.nr.101 (1993-1994). Dette medlem ønsker ikke særordninger for barnehager for bestemte grupper i befolkningen og går derfor inn for å avvikle støtten til studentbarnehager.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Velferdsarbeid (post 74)

       Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke representanten Christiansen, sluttar seg til proposisjonen.

       Komiteens medlem representanten Christiansen er prinsipielt imot tvunget medlemskap i elev- og studentsamskipnader og vil omgjøre disse til selveiende stiftelser basert på frivillig medlemsskap og fremmer derfor følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til endring av lov om studentsamskipnader slik at disse kan omgjøres til selveiende stiftelser med frivillig medlemskap. »

       Dette medlem mener de offentlige midlerr som i dag går til å subsidiere ulike velferdstiltak i form av tilskudd til studentsamskipnader eller til ulike interesseorganisasjoner med unntak av ANSA, heller bør overføres studentene i form av økt stipend. På den måten vil studentene selv kunne bestemme hvilke former for velferdstiltak de ønsker. Dette medlem vil imidlertid opprettholde tilskuddet til studenthelsetjenesten. Dette medlem vil videre opprettholde tilskuddet til ANSA fordi dette medlem oppfatter at organisasjonen ivaretar en rekke oppgaver overfor norske studenter i utlandet som det offentlige tar seg av innenlands.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Studentboliger (post 75)

       Komiteen sitt fleirtal, alle unntatt representanten Christiansen, ser på studentbustader som det viktigaste velferdstiltaket. Fleirtalet konstaterer at det i budsjettet er føreslått ei tilsegnsramme som gjev rom for 325 bustader.

       Høve til å skaffa bustad som student varierer frå studiestad til studiestad. Det avheng av innbuartal i høve til studenttal, bustadmasse og private huseigarar sin vilje til å leiga ut. Fleirtalet har registrert at tilhøva i Tromsø ennå er prekære, og ber om at Studentsamskipnaden i Tromsø også i 1996 vert prioritert ved tildeling av nye bustader. Fleirtalet vil peike på at studentsamskipnaden for Oslo og Akershus har eit dårleg tilbod på studentbustader, med ein dekningsgrad som er blant dei lågaste i landet. Fleirtalet er kjent med at OAS har søkt KUF om midlar til konkrete byggeprosjekt. I løpet av 1995 og 1996 vil fleire utdanningsinstitusjonar slutta seg til samskipnaden. Utan stønad til fleire studentbustader vil situasjonen bli ytterlegare forverra. På denne bakgrunnen vil fleirtalet gå inn for at OAS blir tildelt 130 studentbustader i 1996. Fleirtalet har og inntrykk av at presset på bustader er sterkt på mindre stader med relativt mange studentar, og ber om at dette vert vurdert ved tildeling.

       Eit fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, sluttar seg til proposisjonen.

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil peike på at ved fleire studiestader i landet er det stort behov for nye studentbustader.

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet vil auke løyvinga til nye studentbustader med 10 mill. kroner slik at ein kan starte bygging av ytterligare 60 nye studentbustader i 1996.

       Desse medlemer foreslår:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil øke bevilgningen til nye studentboliger med 20 mill. kroner slik at en kan starte bygging av ytterligere 125 nye studentboliger i 1996.

       Dette medlem foreslår:

       Komiteens medlem representanten Christiansen viser til departementets forslag om å bygge ytterligere studentboliger. Dette medlem mener boliger er noe som bør ivaretas av markedet. Videre vil dette medlem peke på at det offentlige selv legger hindringer i veien for etablering av billige boalternativer slik som eksempelvis i Oslo kommune, hvor det tidligere sosialistiske flertallet i bystyret har forbudt byggingen av ettroms leiligheter - noe som har ført til at prisen på denne typen boliger har skutt i været. Dette medlem mener det offentlige skal ligge unna boligmarkedet og vil ikke være med på å bevilge penger til bygging av nye studentboliger. Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning

       Departementets budsjettforslag gjelder kalenderåret 1996, men med fullmakt til Lånekassen om å kunne gi tilsagn om støtte for undervisningsåret 1996/97 etter de satsene som blir fastsatt for 2. halvår 1996. Departementet legger til grunn en økning av kostnadsnormen (grunnbeløp + botillegg) på 2 % for undervisningsåret 1996/97. Dette tilsvarer forventet prisstigning fra 1995 til 1996. Budsjettforslaget har videre som forutsetning at aldersgrensene for behovsprøve mot forsørgerinntekt og formue skal være de samme for undervisningsåret 1996/97 som i 1995/96, og at behovsprøvingstabellen for søkere under aldersgrensene for behovsprøve skal justeres om lag i takt med inntektsutviklingen fra 1993 til 1994.

       Departementet mener en ordning med flere terminforfall enn dagens to vil kunne gi en del tilbakebetalere bedre økonomisk styring og trolig vil kunne redusere betalingsproblemene. Departementet tar sikte på å innføre en ordning med kvartalsvise innbetalinger fra 1. juli 1996. Eventuell ytterligere økning av antall terminforfall vil bli vurdert i forbindelse med statsbudsjettet for 1997.

       Departementets forslag til nedsatt bevilgning for 1996 skyldes i hovedsak at den ekstraordinære bevilgningen i 1995 på 2 mrd. kroner til tap på utlån er redusert til 210 mill. kroner. Departementet foreslår innført en ordning med støtte til én årlig hjemreise i forbindelse med kvoteordningen som gir studenter fra u-land og Øst-Europa støtte fra Lånekassen. Ordningen med utdanningsstøtte til privatister foreslås videreført, likeledes ordningen med ettergivelse av lån etter fullføring av langvarige studier. For psykologistudenter foreslår departementet å videreføre gebyrstipend i utlandet og rentefritak for dem som står i kø for profesjonsstudiet i Norge. Departementet har opprettet en egen post for særskilte tilrettelegging for utdanning i utlandet, bl.a. informasjonstiltak, ved overføring av midler fra kap. 291. Bevilgningen til Fulbright-stipend til norske studenter i USA på master- og doktorgradsnivå foreslås økt.

       Departementet fremmer en egen proposisjon om virkemiddeltiltak for skoleverket i Nord-Norge. Årlig ettergitt utdanningslån for låntakere som er bosatt i og utøver et yrke i Finnmark eller i en av de 7 virkemiddelkommunene i Nord-Troms, foreslås her redusert fra 10 til 8 % i 1996.

       Komiteen sluttar seg til at kostnadsnormen vert auka med 2 % for undervisningsåret 1996/97.

       Komiteen vil imidlertid påpeke at prisutviklingen for utenlandsstudentene i mange land kan være svært forskjellig fra den departementet har lagt til grunn på 2 % Komiteen ber departementet om å se på en ordning hvor reguleringen av støttebeløpet til utenlandsstudentene foretas i forhold til prisutviklingen i det land de studerer.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, vil imidlertid minne om merknader fra komiteens flertall, Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, i Innst.S.nr.101 (1993-1994), hvor departementet bes vurdere nærmere utarbeidelse av et årlig « studentbudsjett ». Flertallet vil be departementet gjennomføre dette og legge frem en vurdering av kostnadsutviklingen for elever og studenter i forbindelse med fremleggelse av forslag til statsbudsjett for 1997.

       Komiteen sine medlemer frå Arbeidarpartiet syner til St.prp. nr. 1 når det gjeld studielånsrenta, og vil slutta seg til framlegg om at nedsett rente med 1 % vert å sjå som ein del av hovudtariffoppgjeret mellom partane våren 1996, der staten går inn som ein tredjepart.

       Komiteen viser til Innst.S.nr.101 (1993-1994) hvor komiteen ga tilslutning til departementets ønske om å likestille fjernundervisning med ordinær undervisning som støtteberettiget utdanning gjennom Lånekassen. Komiteen er derfor forundret over at ordningen ennå ikke har trådt i kraft og at dette heller ikke ligger inne i Regjeringens budsjettforslag for 1996. Komiteen vil på denne bakgrunn fremme følgende utkast til vedtak:

       « Stortinget ber Regjeringen innføre lånerett i Statens lånekasse for utdanning for fjernundervisningsstudenter fra studieåret 1996/97 og komme tilbake til økonomisk oppfølging i Revidert nasjonalbudsjett. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Christiansen viser til at departementet har avslått søknad fra Hudpleieakademiet om at elevene skal gis rett til å søke om lån og stipend i Statens lånekasse for utdanning. Disse medlemmer er kjent med at elevene ved Den Franske Kosmetologskolen som tilbyr en tilsvarende utdannelse, med tilsvarende studieavgift, har rett til å søke om lån og stipend i Lånekassen. Disse medlemmer viser til at dette spørsmålet er forelagt Konkurransetilsynet som i brev til Administrasjonsdepartementet av 6. mars 1995, konkluderes med:

       Konkurransetilsynets konklusjon støttes av Administrasjonsdepartementet, som i brev av 27. april 1995 skriver:

       Disse medlemmer vil be om at elevene ved Hudpleieakademiet sikres rett til å søke om lån og stipend i Statens lånekasse for utdanning.

       Komiteen er oppteken av at Lånekassa yter studentar og tilbakebetalarar rask og god service og ventar at arbeidet med modernisering av informasjons- og saksbehandlingssystema vil bidra til dette.

       Komiteen vil understreke at det offentlige utdanningsstøttesystemet er et svært viktig virkemiddel for å nå utdanningspolitiske mål. Komiteen viser til Innst.S.nr.101 (1993-1994) hvor komiteen bl.a. understreket behovet for mest mulig forutsigbarhet også for studenter om de økonomiske betingelsene knyttet til studiesituasjonen. Komiteen erkjenner samtidig at de ulike ordninger Statens lånekasse administrerer, har gitt et komplisert regelverk som gjør det vanskelig for elever og studenter å orientere seg om hvilke rettigheter og forpliktelser de har overfor Lånekassen. Dette kan dels skyldes for dårlig informasjon og dels at regelverket er for komplisert. Komiteen vil be departementet gjennomgå Lånekassens regelverk og vurdere mulighetene for forenklinger.

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Christiansen, forutsetter imidlertid at den sosiale profilen i ordningene ivaretas for å nå de overordnede utdanningspolitiske målsetningene.

       Komiteens medlemmer fra Høyre regner med at resultatet av en slik gjennomgang med sikte på enklere regelverk også vil kunne gi effektiviseringsgevinster og gjøre det mulig for Lånekassen å forbedre sin informasjon overfor sine kunder.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det er store ressursproblemer ved Statens lånekasse for utdanning. Dette fører til at servicen blir dårligere enn det som er akseptabelt for denne viktige institusjonen. Dette medlem vil foreslå at det etableres 11 nye stillinger ved Lånekassens regionale kontorer. Dette medlem vil også understreke nødvendigheten av god informasjon til Lånekassens kunder, bl.a. for å forebygge mislighold av lån. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Utdanningsstipend (post 70) - Støtte under aldersskillet

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Christiansen, mener at det et mål at videregående opplæring på sikt skal fullfinansieres ut fra en behovsprøving.

       Flertallet viser til at elever med lån fra videregående skole utgjør en meget høy andel av misligholdte lån i Lånekassen. Det er videre slik at kandidater med lån fra videregående opplæring kan få svært høyt lånevolum etter en høyere grads utdanning og i enkelte tilfeller er lånetilsagn stoppet før en høyere grad er ferdig fordi lånevolumet er for høyt til å kunne betjenes.

       Som en følge av Refom 94 er det flere borteboende elever i videregående opplæring enn tidligere. For å oppnå lik rett til utdanning mener flertallet at det er spesielt viktig at borteboere får økt stipendandel. Dette har også betydning for distriktsbosettingen.

       Flertallet vil be departementet etablere en ordning med behovsprøvd fullstipendiering for elever under aldersskillet i videregående opplæring. Ordningen bør gjelde borteboende elever og hjemmeboende elever fra lavinntektsgrupper. Flertallet vil be om at arbeidet med å få etablert en opptrappingsplan for en slik ordning gis prioritet i de kommende statsbudsjetter.

       Et flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og representanten Christiansen, viser til at de elevene som går på godkjente tilbud i utlandet og får dette innpasset som en del av sin videregående utdanning, i dag ikke får utdanningsstipend. Eksempler på slike utdanningsordninger finnes ved Danielsen videregående skole og Ulsrud videregående skole. Dette flertall mener disse elevene må komme på linje med elever under aldersskillet som får utdanningsstipend når de bor borte fra hjemmet. Dette flertall mener departementet bør iverksette en forsøksordning som kan gi elevene i disse ordningene utdanningsstipend.

       Dette flertallet vil be Regjeringen, om nødvendig, komme tilbake i Revidert nasjonalbudsjett dersom forsøket fører til et merbevilgningsbehov.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil komme tilbake til denne saken ved behandling av stortingsmelding om studier i utlandet.

       Komiteens medlem representanten Christiansen viser til sine merknader i Innst.S.nr.101 (1993-1994).

Utdanningsstipend (post 70) - Støtte over aldersskillet

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til Innst.S.nr.10 (1993-1994) der et flertall av Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti ønsker en opptrapping av stipendandelen til 30 % senest ved start på studieåret 1997-98. Flertallet vil slå fast at dette målet ligger fast.

       Flertallet viser videre til B.innst.S.nr.12 (1994-1995) hvor et flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, sørget for å øke stipendandelen til 24 % fra studieåret 1995-96. Flertallet konstaterer at Regjeringens forslag ikke innebærer ytterligere økning av stipendandelen.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil holde fast på sin tidligere målsetting om 30 % stipend for elever og studenter over aldersskillet og vil se stipendøkning for 1996 innenfor et helhetlig økonomisk opplegg.

       Disse medlemmer slutter seg til proposisjonen og fremmer følgende forslag:

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet og Høyre, med subsidiær støtte fra Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, vil øke stipendandelen til 26 % fra studieåret 1996-97.

       Et flertall, medlemmene fra Høyre, med subsidiær støtte fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, vil på denne bakgrunn øke post 70 med 90 mill. kroner og viser samtidig til forslag om reduksjon med 2 mill. kroner under post 72 fordi rentestøttebehovet vil bli lavere.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil foreslå at stipendandelen for elever og studenter over aldersskillet økes med 3 % for å nå målsetningen om 30 % stipendandel innen 1997. Disse medlemmer støtter subsidiært forslaget fra Senterpartiet og Høyre om 2 % økning.

       Komiteen viser til at det i dag ikke gis utdanningspolitisk støtte til Freshman-året som det første året av en fireårig Bachelorutdanning, ved universiteter i USA, mens det gis slik støtte til tilsvarende utdanning i Canada og Skottland. Komiteen finner en slik forskjellsbehandling underlig og vil be departementet i forbindelse med fremleggelse av melding om studier i utlandet vurdere dette nærmere.

       Komiteens medlem representanten Christiansen vil vise til sine merknader i Innst.S.nr.101 (1993-1994), hvor dette medlem skisserte en ny modell for studiefinansiering. Denne modellen baserer seg på at all støtte til studentene gis i form av et økt stipend og at alle andre former for støtte/subsidier avvikles. Videre vil dette medlem innføre en ordning med tap av stipend ved faglig forsinkelse i tråd med det forslaget Regjeringen fremmet i Sak 1 - 1993-94.

       Den modellen dette medlem tenker seg vil medføre at en student vil kunne få en stipendandel på rundt 46 % når modellen er helt gjennomført.

       Dette medlem har dessverre ikke hatt mulighet til å beregne hvor stor stipendandel dette medlems forslag til budsjett for 1996 vil bety i og med at svar på spørsmål som ble sendt departementet den 23. oktober av ulike grunner ikke er blitt besvart før samme dag som innstillingen skal avgis.

       Dette medlem er av den oppfatning at de fleste særstipendier bør avskaffes, og at pengene i stedet bør legges inn som en økning av det generelle utdanningsstipendet. På den måten vil alle, uavhengig av hva de velger å studere, ha krav på den samme støtten fra staten. Dette medlem går derfor inn for å fjerne ordningene med flyktningstipend, kunstfagstipend, fødselsstipend og tiltaksstipend og vil fremme forslag om dette:

       « Ordningene med flyktningstipend, kunstfagstipend, fødselsstipend og tiltaksstipend avvikles. De innsparte midlene brukes til å øke det generelle utdanningsstipendet. »

       Videre vil dette medlem vise til sine merknader under kap. 291 og vise til at de midlene som spares inn der overføres til økning av utdanningsstipendet. Videre går dette medlem inn for å innføre en ordning med tap av stipend ved faglig forsinkelse fra og med 1996 - noe departementet har opplyst vil ha et proveny på 10-20 mill. kroner. Dette medlem finner det noe overraskende at departementet ikke kan anslå virkningen mer presist, i og med at dette er et forslag departementet selv tidligere har kommet med men ikke fått flertall for i Stortinget. Dette medlem har imidlertid valgt å legge middelverdien - 15 mill. kroner - til grunn. Dette medlem fremmer følgende forslag:

       « Det innføres en ordning med tap av stipend ved faglig forsinkelse fra og med 1996. »

       Dette medlem vil videre peke på sine forslag under kap. 291 og forslag på andre poster på dette kapitlet, noe som gir rom for en økning av utdanningsstipendet på 558,173 mill. kroner. Dette medlem vil fremme følgende forslag:

Utdanningsstipend (post 70) - Studenter fra Øst-Europa og u-land

       Komiteen sitt fleirtal, alle unntatt representanten Christiansen, vil vise til at Stortinget på bakgrunn av Innst.S.nr.144 (1994-1995) vedtek å be Regjeringa auke kvoten for studentar frå Aust-Europa til 300.

       Et flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, forutsetter at Regjeringen om nødvendig kommer tilbake i Revidert nasjonalbudsjett med forslag om økte bevilgninger for å følge opp vedtaket.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og representanten Christiansen viser til at flere elever og studenter fra utviklingsland har fått avslag på sine visumsøknader for å gå på skole i Norge. Disse medlemmer mener den behandling norske myndigheter gir studenter og elever særlig fra utviklingsland, er svært summarisk og står dårlig til kravet om individuell behandling. Det er heller ikke samsvar med ønsket om å la ungdom fra Øst-Europa og utviklingsland få ta sin utdanning i Norge. Disse medlemmer ber derfor departementet utvirke en endret praksis i Utlendingsdirektoratet (UDI) for denne søkergruppen.

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti vil følgje dette opp og gjer framlegg om å auke løyvinga på post 70 med 7 mill. kroner til dette jf. nedenfor.

       Desse medlemene gjekk i same innstilling i tillegg inn for å auke kvoten på u-landsstudentar til 1.200. Desse medlemene vil gjere framlegg om å auke kvoten for u-landsstudentar med 300 til 900 og gjer framlegg om å auke løyvinga på post 70 med 13 mill. kroner til dette jf. nedenfor.

Utdanningsstipend (post 70) - Kunstfagstipend

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at Institutt for Industridesign er overført til Arkitekthøgskolen i Oslo fra og med undervisningsåret 1996-97. Som en konsekvens av endret innretning av utdanningen faller studentenes rett til å søke kunstfagstipend bort fra samme tidspunkt. Dette flertall mener det er urimelig at studenter som er i utdanningsløpet nå skal fratas kunstfagstipendet. Dette flertall vil be om at bortfall av kunstfagstipend gjelder for studenter som starter utdanningen fra undervisningsåret 1996-97.

       Dette flertallet går inn for å øke post 70 med 1,1 mill. kroner til dette.

Utdanningsstipend (post 70) - Forslag samlet

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, går inn for å øke post 70 med 1,1 mill. kroner til kunstfagstipend, jf. ovenfor.

       Et flertall, medlemmene fra Høyre med subsidiær støtte fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, vil øke stipendandelen til 26 % og post 70 med 90 mill. kroner til dette, jf. ovenfor.

       Innstilling fra et flertall blir etter dette:

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter proposisjonen og viser til forslag foran.

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet vil auke stipendandelen til 26 %, og auke post 70 med 90 mill. kroner til dette, med 20 mill. kroner til studentar frå Aust-Europa og u-land og med 1,1 mill. kroner til kunstfagstipend, jf. ovenfor.

       Desse medlemene sitt primære forslag blir etter dette:

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil øke stipendandelen til 27 % og øke post 70 med 135 mill. kroner til dette, med 20 mill. kroner til studenter fra Øst-Europa og u-land og med 1,1 mill. kroner til kunstfagstipend, jf. ovenfor.

       Disse medlemmers primærforslag blir etter dette:

       Komiteens medlem representanten Christiansen, vil samlet øke post 70 med kr 558.173.000 og viser til merknad og forslag foran om dette.

Andre stipend (post 71)

       Komiteens flertall, alle unnateke representanten Christiansen, seier seg nøgd med at forslaget om støtte til ei årleg heimreise for studentar frå u-land og Aust-Europa er følgt opp.

       Et flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og representanten Christiansen, viser til flertallets ønske om egen stortingsmelding om studentutveksling og studier i utlandet og vil komme tilbake til de ulike ordningene for utenlandsstudentene i den forbindelse.

       Dette flertallet slutter seg til bevilgningsforslaget under post 71.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Høyre ønsker en omlegging og utvidelse av dagens reisestøtteordning for utenlandsstudenter utenfor Norden basert på følgende elementer:

       Disse medlemmer viser til at departementet i et brev av 30. oktober 1995 anslår merkostnaden på årsbasis til 7 mill. kroner og ved innføring fra høsten 1996 til 6 mill. kroner i 1996. Disse medlemmer vil fremme forslag i samsvar med dette og foreslår post 71 øket med 6 mill. kroner til dette formål.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       «Stortinget ber Regjeringen innføre en reisestøtteordning for utenlandsstudenter utenfor Norden fra studieåret 1996-97, basert på to tur-returreiser årlig gitt som stipend fratrukket egenandel som for reiser innenlands og med studentprisbillett på fly som grunnlag for beregning av stipendet. »

       Disse medlemmer viser til at en omlegging av reisestøtteordningen for utenlandsstudenter, jf. merknader og forslag ovenfor, vil innebære en omfordeling som i praksis innebærer at samlet støttebeløp til studenter i USA vil bli redusert. Disse medlemmer vil derfor øke gebyrstipendet til kr 48.500 fra studieåret 1996-97. Disse medlemmer legger til grunn at en slik økning av gebyrstipendet medfører redusert tilleggsstipend. Disse medlemmer foreslår å øke post 71 med 6 mill. kroner til dette formål.

       Disse medlemmer vil etter dette samlet fremme følgende forslag:

Rentestønad (post 72)

       Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti, med subsidiær støtte frå Høgre, vil redusere studielånsrenta med 1 prosentpoeng, til 6,5 % for lån som er yngre enn 7 år, og til 7,5 % for dei eldste, og gjer framlegg om å auke løyvinga på post 72 med 370 mill. kroner til dette.

       Fleirtalet gjer etter dette slik innstilling:

       « Studielånsrenta settes fra 1. januar 1996 til 6,5 % for lån som er yngre enn 7 år, og til 7,5 % for lån som er eldre enn 7 år. »

       Eit fleirtal, medlemene frå Senterpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, vil vise til at reduksjon av studielånsrenta vil bety ein stor bedring for mange familiar sin økonomi. Ein slik reduksjon er eit virkemiddel frå staten si side i arbeidet for eit moderat hovudtariffoppgjør i 1996.

       Dette fleirtalet ynskjer å prioritere dei som er i etableringsfasen. Dette er ei gruppe som i tillegg til vanlege etableringskostnader har store studielån. Tal frå Statens lånekasse for utdanning viser ein klar auke i gjeldsnivået ved avslutta utdanning. Denne gruppa av låntakarar har heller ikkje nytt godt av den auke i stipendandelen som Stortinget har vedteke dei siste åra.

       Et annet flertall, medlemmene fra Senterpartiet, med subsidiær støtte fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til sine merknader og forslag under post 70 ovenfor og foreslår som innstilling at posten blir redusert med 2 mill. kroner som følge av stipendøkning.

       Komiteens innstilling blir etter dette at post 72 økes med 370 mill. kroner til senket studielånsrente og reduseres med 2 mill. kroner som følge av stipendøkning, jf. post 70. Samlet innstilling blir dermed en økning av post 72 på 368 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til generelle merknader under kap. 291 og vil be om at nedsatt studierente vurderes som statens tilbud ved det kommende hovedtariffoppgjøret.

       Disse medlemmer slutter seg til proposisjonen og fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i finansinnstillingen ba Regjeringen følge opp Statbankutvalgets innstilling ( NOU 1995:11 ). I Statbankutvalgets innstilling heter det på side 140:

       Disse medlemmer mener studielånsrenten bør bestemmes av statens innlånskostnad, pluss et påslag for administrasjonskostnader. Samtidig bør det åpnes for valg av rentebindingstid på studielån i Statens lånekasse for utdanning. Disse medlemmer vil peke på at dette systemet er det samme som det Regjeringen foreslår innført for lån i Husbanken i St.meld. nr. 34 (1994-1995). Når Regjeringen ikke ønsker å innføre den samme renteberegningen for låntakere i Lånekassen betyr dette også at Regjeringen aksepterer den meget uheldige sosiale profilen i dagens låneordning. Nå er situasjonen at ressurssterke låntakere kan refinansiere sitt studielån i boliglånsmarkedet for en lavere rente, mens ressurssvake låntakere sitter igjen med et studielån med høy rente.

       Disse medlemmer vil understreke at en omlegging av rentefastsettelsen i Statens lånekasse for utdanning i tråd med disse medlemmers forslag vil sikre at renten i Lånekassen til enhver tid vil ligge under renten for pantesikrede boliglån i det ordinære kredittmarkedet, fordi låntakerne drar nytte av statens kredittverdighet ved rentefastsettelsen. Når dette kombineres med å åpne for valg mellom fast og flytende rente vil låntakerne kunne sikre seg mot risikoen for fremtidige renteøkninger.

       Disse medlemmer viser til sine merknader og forslag under post 70 som gir en reduksjon i bevilgningen på 2 mill. kroner og til forslaget om en omlegging av rentefastsettelsen som gitt en rimelig fordeling av låntakerne på ulike rentebindingstider gir en økning i bevilgningen på 407 mill. kroner. På denne bakgrunn vil disse medlemmer fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om regler for rentefastsettelse for studielån i Statens lånekasse for utdanning i tråd med innstillingen fra Statbankutvalget ( NOU 1995:11 ). »

       Disse medlemmer konstaterer imidlertid at Høyres forslag ikke vil oppnå flertall. Disse medlemmer vil derfor gjennom subsidiær stemmegivning støtte forslaget fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti ovenfor om å senke renten på alle lån i Lånekassen med 1 % fra 1. januar 1996.Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti går inn for å øke stipendandelen med 3 %, altså 1 % mer enn det, det blir flertall for. Disse medlemmers primære forslag innebærer et redusert bevilgningsbehov over kap. 72 på 3 mill. kroner:

       Komiteens medlem representanten Christiansen vil vise til sin prinsipielle holdning om at all støtte til studenter bør gis i form av stipend. Dette medlem mener derfor at ordningen med rentefritak i studietiden bør avvikles, og vil gå inn for at alle lån som tas opp fra 1996 belastes med rente også i studietiden. De innsparingene dette medfører overføres til et økt utdanningsstipend. Når det gjelder fastsettelse av renten for lån i Lånekassen vil dette medlem vise til sine merknader og forslag i Innst.S.nr.101 (1993-1994).

       Dette medlem vil fremme følgende forslag:

Avskrivninger (post 73)

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, sluttar seg til proposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Christiansen viser til sine merknader i Innst.S.nr.101 (1993-1994) og til sine merknader og forslag senest i B.innst.S.nr.12 (1994-1995) når det gjelder INTB-ordningen. Disse medlemmer vil foreslå ordningen avviklet fra 1. januar 1996 og foreslår posten redusert med 23 mill. kroner som en følge av dette.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Ordningen med maksimalgrense på innbetalingenes andel av inntekter ved tilbakebetaling av utdanningslån oppheves fra 1. januar 1996. »

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at ordningen med inntektsavhengig tilbakebetaling er for dårlig. Dette medlem viser til merknader og forslag i Innst.S.nr.101 (1993-1994) om en obligatorisk ordning med inntektsavhengig tilbakebetaling.

       Dette medlem tar til etterretning at det ikke er flertall i Stortinget for å gjøre endringer i dagens INTB-ordning og vil komme tilbake til spørsmålet om omlegging av tilbakebetalingen på et senere tidspunkt.

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Christiansen, viser til Innst.S.nr.34 (1995-1996) der flertallet går imot reduksjon i ordningen med ettergivelse av studielån i Finnmark og Nord-Troms. Dette har ikke budsjettvirkning for 1996 fordi ettergivelsen skjer på etterskudd. Flertallet vil på denne bakgrunn slå fast at ordningen med 10 % ettergivelse av studielån avgrenset til kr 16.500 pr. år i 10 år fortsatt skal gjelde etter 1. januar 1996.

Særskilte tilretteleggingstiltak for utdanning i utlandet (post 75)

       Komiteen sluttar seg løyvingsframlegget.

DEN NORSKE KIRKE

       Departementets budsjettforslag for Den norske kirke representerer en videreføring av aktivitetsnivået fra 1995. Blant departementets viktigste innsatsområder i 1996 er gjenreisningen av Erkebispegården i Trondheim og den nye utformingen av Vestfrontplassen ved Nidaros domkirke. Opplysningsvesenets fond vil få vesentlig økte inntekter i 1996. Dette gir rom for å styrke større vedlikeholdsarbeider ved prestegårdene. På bakgrunn av fjorårets budsjettinnstilling redegjør departementet for den kirkelige bemanningen i proposisjonen og i vedlegg til denne.

       Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, ser den kristne kulturarven som eit fundament for felles identitet i folket vårt, for folk si tru og livsoppfatning, og for framvokster og vidareutvikling av etiske verdiar og haldningar i samfunn, familie og arbeidsliv. Den norske Kyrkje feira i 1995 sitt 1000 årsjubileum, og har med si verksemnd sett sterkt preg på livsnormer, førestillingar, språk, kunst m.m.

       Fleirtalet viser til at Den norske kyrkja framleis har eit solid fotfeste i det norske folk og samfunn. Som folkekyrkje femner ho menneske i alle aldrar og i ulike livssituasjonar og møter dei med forkynning, opplæring, rettleiing, omsorg og fellesskap. Fleirtalet ønskjer at kyrkja skal ha eit best mogleg utgangspunkt for å møte utfordringane som misjonerande, vedkjennande og diakonal kyrkje i tider prega av sterke endringsprosessar. Kyrkja må gjennom styringsorgana sine framleis arbeide vidare med å kombinere truskap mot eige læregrunnlag med ønskje om å vera ei vidtfemnande og kulturåpen folkekyrkje.

       Fleirtalet viser til at vi er inne i eit økumenisk kvinnetiår. Fleirtalet har i tidlegare budsjettinnstillingar peika på ansvaret kyrkja har for å følgje opp kvinnetiåret med auka likestilling på alle nivå i kyrkjeleg samanheng. Fleirtalet vil understreke dette på nytt, og samtidig peike på at det må visast gjensidig respekt for ulike teologiske oppfatningar og kyrkjelyden sitt syn.

       Fleirtalet viser til at departementet har kome med framlegg om ny kyrkjelov. I arbeidet med lova vil fleirtalet ha som overordna mål å organisere styringsansvar og tilhøvet til kommuneforvaltninga på ein måte som gjer Den norske kyrkja synleg og sentral i folk sin kvardag i lokalsamfunnet. Fleirtalet meiner det er viktig å gi kyrkja rammevilkår som gjer det mogleg for kyrkja å utføre sine oppgåver og nå sine mål.

       Fleirtalet vil i samband med gjennomføringa av ny kyrkjelov, peike på at det vil vera eit stort behov for kompetanseutvikling for alle stillingar i kyrkja, m.a. vil det vera behov for styrking av kyrkjevergeutdanninga. Kyrkjevergane vil få ei sentral rolle etter den nye lova. Men den nye lova aukar også krava til dei andre stillingane i kyrkja. Difor blir det viktig å legge tilhøva til rette for generell etterutdanning og skulering i kyrkja sitt arbeide etter den nye lova.

       Fleirtalet vil også peike på at dersom Kirkens Arbeidsgiverforening (KA) vil få fleire oppgåver som følge av den nye lova, særskilt i startfasen, vil fleirtalet be departementet vurdere dei ulike behova, og kome attende til Stortinget i Revidert nasjonalbudsjett 1996 med forslag til naudsynte løyvingar.

       Komiteens medlemer frå Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti er overraska over at løyvingane frå Innst.S.nr.220 (1994-1995) ikkje er ført vidare, og er skuffa over at departementet ikkje har foreslått nye stillingar til kyrkja.

       Komiteen sitt medlem frå Sosialistisk Venstreparti og representanten Christiansen sluttar seg i hovudsak til det føregåande, men ser den norske kulturarven og felles etiske haldningar og verdisyn som i stor grad samanfallande i og utanfor Den norske Kyrkja.

       Desse medlemene vil understreka at eit skilje mellom kyrkje og stat er ei ynskjeleg målsetjing.

       Komiteens medlem representanten Christiansen viser for øvrig til sine merknader i B.innst.S.nr.12 (1994-1995).

Kap. 294 Kirkelig administrasjon

       Departementets forslag innebærer en videreføring av aktivitetsnivået. Det er tatt hensyn til bispedømmemøter i 1996. Departementet foreslår at staten deltar i finansieringen av restaureringsarbeider ved Oslo domkirke. Bevilgning til samiske oversettelser av Bibelen foreslås.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at bevilgningene til kirkelig administrasjon ble øket i Innst.S.nr.220 (1994-1995), men at disse ikke er ført videre i budsjettforslaget for 1996. Flertallet mener disse bevilgningene på 3 mill. kroner må opprettholdes for å føre aktivitetsnivået videre, og vil foreslå at Kirkerådets organer, særlig Samisk kirkeråd økes med 1 mill. kroner, kirkens arbeid blant nordmenn i utlandet (Sjømannsmisjonen) økes med 1 mill. kroner og at internasjonale medlemskontingenter økes med 1 mill. kroner.

       Flertallet viser til Innst.S.nr.91 (1993-1994) der komiteen pekte på behovet for en opptrapping av kirkens virksomhet blant nordmenn i utlandet. Flertallet vil derfor foreslå en ytterligere økning av bevilgningen over post 71.1 til Sjømannsmisjonen med 3 mill. kroner, slik at bevilgningene til Sjømannsmisjonen øker med 4 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

       Flertallet mener videre at det bør bevilges 1,8 mill. kroner til et kirkehistorisk senter på Bømlo. Dette for å føre videre den markering av Den norske kirkes 1000-årsjubileum som skjedde i 1995, men da knyttet til et eget kirkehistorisk senter på stedet.

       Flertallet viser også til det verdifulle arbeid Norges Kristne Råd (NKR) utretter for økumenisk samarbeid i Norge. For å gi NKR mulighet til å videreføre sitt arbeid, vil flertallet foreslå en bevilgning på 0,2 mill. kroner til NKR som egen post.

       Flertallet vil også vise til det viktige og fine kirkemusikalske arbeid som skjer ved domkirkene. Denne virksomheten er viktig for gudstjenestelivet i domkirkene samtidig som det er en viktig kulturfaktor i sine nærmiljø. Flertallet ser på den kirkemusikalske aktivitet som et vesentlig bidrag til norsk kulturliv. Virksomheten drives i stor utstrekning på frivillig basis i regi av domkirkemenighetene og av domkirkenes ansatte. Denne frivillighet er det viktig å opprettholde. Likevel ser flertallet behovet som dette miljøet har for økonomisk støtte for å drive dette omfattende arbeid videre. Derfor vil flertallet foreslå en bevilgning på 1 mill. kroner til det kirkemusikalske arbeidet ved de norske domkirkene.

       Flertallet mener tilskuddet bør gis i form av en styrking av driftsbevilgningen til bispedømmerådene (post 11). Fordelingen av bevilgningen mellom bispedømmene bør skje ut fra omfanget av virksomheten ved den enkelte domkirke.

       Flertallet viser til at man i 1994 opprettet 2 stillinger i Mellomkirkelig Råd som hjemlede stillinger. Disse er i dag midlertidige, inntektsavhengige hjemler. Flertallet foreslår å omgjøre disse stillingene til faste konsulentstillinger, noe som medfører økte bevilgninger på 0,6 mill. kroner.

       Flertallet har merket seg det positive sosiale og diakonale arbeid kirken gjør i mange menigheter. Fortsatt er det store behov for slikt arbeid rundt om i nærmiljøene. Flertallet vil peke på at en diakonstilling utløser frivillig innsats fra 3 personer, og finner dette svært positivt. Flertallet legger vekt på at mange menigheter ønsker å få soknediakoner i sin virksomhet. Derfor foreslår flertallet å opprette 14 diakonstillinger fra 1. august 1996, og øke bevilgningene med kr 700.000 til dette formålet.

       Flertallet fremmer etter dette følgende innstilling om å øke kap. 294 med til sammen 10,3 mill. kroner.

       Komiteens medlem representanten Christiansen mener også kirken bør foreta en grundig gjennomgang av muligheten for å spare penger gjennom effektivisering av administrasjon og innkjøp. Dette medlem vil videre peke på at enkelte kostnader ventelig blir mindre i 1996. Dette medlem vil eksempelvis her nevne kurs og opplæring for menighetsrådene ettersom disse medlemmene må antas i stor del å ha fått sin opplæring. Dette medlem vil foreslå en reduksjon på 7 mill. kroner på dette kapittel og mener kirken selv bør ha fullmakt til å fordele reduksjonen mellom postene 01, 11 og 21. Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 295 Presteskapet

       Departementets forslag innebærer en videreføring av aktivitetsnivået. Posten for kompetanseutvikling foreslås økt med 1 mill. kroner til etter- og videreutdanningstiltak og til kurs- og informasjonsopplegg i forbindelse med gjennomføringen av de foreslåtte endringer i kirkelovgivningen. Et nytt stipend forbeholdt leke medlemmer av kirkelige råd, Sunniva-stipendet, foreslås innstiftet.

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Christiansen, er glad for at departementet har lagt ved statistikk over den kirkelige bemanning, men finner ikke at departementet har foretatt noen vurdering av de statistiske opplysninger. Flertallet har merket seg at bemanningen i kirkene i de andre nordiske land er bedre enn i Norge. Flertallet vil på denne bakgrunn be departementet utarbeide en opptrappingsplan for den kirkelige bemanning.

       Flertallet viser til at det er opprettet flere prestestillinger de siste årene. Likevel er behovene store, og forskjellene er betydelige i den geistlige betjening. Spesielt er det behov for styrket bemanning i de folkerike områdene.

       På denne bakgrunn vil et flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, foreslå 14 nye prestestillinger fra 1. august 1996. Av disse stillingene skal en stilling benyttes til å betjene psykisk utviklingshemmede, en stilling være målrettet mot arbeid blant døve, og en stilling benyttes til arbeid blant studenter.

       Flertallet viser også til det store undervisningsbehov kirken har knyttet til dåpsopplæring, konfirmasjon og skolering av frivillige medarbeidere. Kateketene utgjør en viktig ressurs for kirken i disse oppgavene. Derfor foreslår flertallet å opprette 7 nye kateketstillinger fra 1. august 1996.

       Flertallet viser til det behov som er til stede for kompetanseutvikling mellom de kirkelige ansatte. Selv om denne posten (post 70) er økt med 1 mill. kroner i departementets forslag, vil denne økningen bli mest brukt til skolering knyttet til innføringen av den nye kirkeloven. Derfor er behovet for midler til generell kompetanseheving blant kirkens ansatte fortsatt udekket. Flertallet foreslår derfor å øke bevilgningen til kompetanseheving (post 70) med kr 300.000.

       Flertallet vil etter dette øke bevilgningene med til sammen kr 3.290.000 til presteskapet:

       Komiteens medlem representanten Christiansen mener det også på dette området bør foretas en grundig gjennomgang med sikte på å finne innsparingsmuligheter innen administrasjon. Dette medlem mener videre at etterutdanning bør dekkes innenfor de vanlige budsjettene, og er imot at det skal bevilges særlige stipender fra statens side. Evt. kirkelige stipender bør finansieres av kirken selv gjennom innsamlede midler eller over de ordinære budsjettene. Dette medlem vil således foreslå å kutte tilskuddene over post 70 og å redusere post 01 med 15 mill. kroner. Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 297 Nidaros domkirke m.m.

       Departementet har for 1996 ført opp 40 mill. kroner til gjenreisningen av Erkebispegården og 11 mill. kroner til museal innredning. Videre foreslås en ny stilling knyttet til et nytt liturgisk senter i Erkebispegården. For 1996 foreslås 20 mill. kroner til rehabilitering av nye lokaler for Nidaros domkirkes restaureringsarbeider (NDR), til arkeologiske utgravninger og nyutforming av Vestfrontplassen. Fullføringen av disse arbeidene innen 1997 har en kostnadsramme på 36,95 mill. kroner.

       Komiteen er tilfreds med framdriften av gjenreisningen av Erkebispegården og registrerer at dette arbeid kan avsluttes de første månedene i 1997 og vil dermed kunne være en verdig del av feiringen av byjubileet samme år.

       Komiteen har også merket seg framdriften i arbeidet med utforming av Vestfrontplassen.

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Christiansen, har ingen merknader til bevilgningsforslaget.

       Komiteens medlem representanten Christiansen har merket seg at de arkeologiske utgravningene ved Erkebispegården blir avsluttet i 1995. Dette medlem mener det etterarbeidet som skal pågå frem til 1998 i regi av Riksantikvaren gjennom katalogisering og systematisering av funnene, bør dekkes av Riksantikvaren direkte. Dette medlem vil i denne forbindelse vise til representanten Bråthens merknader og forslag i Innst.S.nr.160 (1994-1995). Dette medlem mener Riksantikvaren bør ha et økonomisk ansvar for alle de prosjektene etaten setter i gang, og mener den nåværende ordningen hvor kostnadene spres rundt på en mengde forskjellige budsjettkapitler fører til at Riksantikvaren helt slipper å prioritere mellom ulike prosjekter. Dette medlem vil derfor ikke bevilge penger til dette over post 46. Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 299 og 3299 Fondene under Opplysningsvesenets fond

       De budsjetterte inntektene for Opplysningsvesenets fond i 1996 skal i sin helhet disponeres til felleskirkelige prosjekter og ivaretakelse av fondets eiendommer. Prioritert med en økning på 11 mill. kroner er oppgradering av presteboliger og andre bygninger, samt miljørettede tiltak.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og representanten Christiansen, vil be om at en ved disposisjonen av avkastningen av fondene i større grad tilgodeser behov for sikring av kirker.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil komme tilbake til dette ved behandling av Ot.prp. nr. 68 (1994-1995) .

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Christiansen, vil understreke at den ser på prestegårdene som en meget verdifull kulturhistorisk skatt som er viktig å bevare for ettertiden. Flertallet registrerer derfor med tilfredshet at årets bevilgning til vedlikehold er økt betydelig.

       Av resultatmålene for 1996 går det fram at prestegårdenes betydning som kulturbærer og miljøfaktor skal kartlegges samtidig som fondets ansvar for å ivareta disse tradisjoner skal klargjøres. Flertallet vil be departementet komme tilbake til resultatet av dette arbeidet i forbindelse med budsjettet for 1997.

       Flertallet viser for øvrig til at departementets forslag til ny lov om Opplysningsvesenets fond, Ot.prp. nr. 68 (1994-1995) , er til behandling i komiteen.

       Flertallet har ingen merknader til bevilgningsforslaget.

       Komiteens medlem representanten Christiansen viser først til sine merknader vedr. Riksantikvaren under kap. 297. Dette medlem vil peke på at den samme problemstillingen gjelder i forhold til pålegg fra Riksantikvaren. Videre mener dette medlem at det offentlige sitter på en altfor stor eiendomsmasse, og at det offentlige i større grad enn foreslått bør avhende bygninger og eiendommer. Dette medlem mener på bakgrunn av dette at det er rom for å stramme inn bevilgningene over dette kapitelet og vil foreslå at det reduseres med 10 mill. kroner. Dette medlem vil fremme følgende forslag:

Kap. 2475 Opplysningsvesenets fonds skoger

       Komiteen har ingen merknader.

LANDBRUKSDEPARTEMENTET

UTDANNING OG FORSKING

       Noregs landbrukshøgskole (NLH) og Noregs veterinærhøgskole (NVH) skal på sine område dekkje samfunnet sitt behov for høgre utdanning og eksamensretta etter- og vidareutdanning. Dei vitskaplege høgskolane skal gi utdanning fram til høgaste nivå innafor sine spesialfelt, og ha ansvar for grunnforsking og forskarutdanning innafor felta. Utdanninga skal gi kandidatane kompetanse til å vere med å løyse aktuelle og langsiktige oppgåver i forvaltning og knytt til bruk av naturressursar, og arbeide for den vidare utviklinga av landbruks- og bygdenæringane.

       Departementet legg vekt på at dei vitskaplege høgskolane vidareutviklar og styrkjer samarbeidet med institusjonar nasjonalt og internasjonalt for å sikre relevans, kvalitet og effektivitet i verksemda. Samarbeidet under nemninga « Nordisk Landbruksuniversitet » (NOVA) skal medverke til betre nordisk samarbeid og utveksling innafor kandidatutdanning, forskarutdanning og forsking.

       Departementets forslag i Tillegg nr. 2 til proposisjonen om m.a. organisering av den høgre landbruksutdanninga vil bli handsama i ei eiga innstilling.

       Den nasjonale utdanningspolitikken er gjeven nærare omtale under programkategorien Høgre utdanning under KUF ovanfor, Regjeringa sin forskingspolitikk og Landbruksdepartementet sine forskingskapittel under overskrifta Forsking nedanfor.

Kap. 1124 Noregs landbrukshøgskole

       Departementet legg ikkje opp til auke i studentopptaket ved Noregs landbrukshøgskole (NLH) i 1996. Det totale talet på studieplassar ved NLH vil auke med 160 i 1996 pga. auke i studenttalet kvart år i perioden 1991-94. Departementet legg vekt på at høgskolen innafor både forsking og undervisning held fram med naudsynte omprioriteringar av ressursane, slik at kandidatane kan styrkje kompetansen sin innafor nye og utvida arbeidsområde og samfunnssektorar. Særleg vekt blir lagt på å styrkje innslaget av økonomi og samfunnsfag.

       NLH skal være ein utdannings- og forskingsinstitusjon på internasjonalt universitetsnivå. Departementet ser det som viktig å prioritere grunnforskinga høgt. Høgskolen skal vidare prioritere arbeidet med forskingsformidling til landbruksnæringa, næringslivet elles og allmenta.

       Departementet ber om fullmakt til i 1996 å inngå kontrakt med Stiftelsen Årungen Bro- og padlesenter om feste uten godtgjørsle av areala knytta til Årungen Rostadion i 40 år. Spørsmålet om festeavgift kan takast opp til vurdering etter 5 år.

       Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke representanten Christiansen, ser det som viktig at NLH får utvikle seg til ein utdannings- og forskingsinstitusjon på internasjonalt universitetsnivå, og som ved å utdanne kandidatar og forskarar gjer landet i stand til å utvikle kunnskap som sikrar ein berekraftig bruk av naturen.

       Fleirtalet har merka seg at gjennomstrøyminga av studentar er høg og har halde seg oppe sjølv om studenttalet har auka med 40 % sidan 1990.

       Eit fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, har og merka seg at NLH har som mål å vere ein leiande institusjon for etter- og vidareutdanning innafor definerte satsingsområde, og at ein gjennom Senter for etter- og vidareutdanning har utvikla tilbod og etablert samarbeid om eksamensbasert etter- og vidareutdanning for andre fagområder.

       Dette fleirtalet er kjend med at til tross for veksande tal utdanna studentar og forskarar er andelen av ordinære midlar over statsbudsjettet til NLH gått ned frå 75 % i 1992 til 67 % i 1994.

       Dette fleirtalet viser til B.innst.S.nr.12 (1994-1995) der fleirtalet i komiteen uttaler:

       Dette fleirtalet er blitt kjend med at skal bygningsmassen gjerast i stand slik lov og føreskrifter krev innan 10 år, vil det, så langt dette fleirtalet kjenner til, utløyse eit behov på 18 til 25 mill. kroner pr. år.

       Dette fleirtalet ser behovet for dette og vil auke løyvinga under post 46 med 5 mill. kroner og fremmar fylgjande innstilling:

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Christiansen viser til merknader nedenfor og fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader i B.innst.S.nr.12 (1994-1995) og vil redusere bevilgningen over post 01/11 med 5 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem representanten Christiansen vil understreke at de ressursene som i dag brukes på utdanning, bør kanaliseres med en prioritering av de behov som fremtidens næringsliv og offentlig virksomhet vil ha med hensyn til faglig kompetanse og ekspertise. Dette medlem vil videre peke på at landbrukssektoren representerer en utgiftspost på statsbudsjettet med et tosifret milliardbeløp. Dette medlem mener landbrukssektoren i fremtiden må reduseres i omfang, og at antall produsenter må reduseres. I den sammenheng ser dette medlem det som naturlig at deler av den virksomheten som i dag foregår ved Landbrukshøgskolen reduseres. Dette medlem vil derfor redusere bevilgningene over post 01 med 15 mill. kroner med fullmakt til institusjonen til å fordele kuttet mellom post 01 og 11. Dette medlem ønsker ikke å bevilge mer penger til byggearbeider ved institusjonen av annen karakter enn rent vedlikehold før en slik gjennomgang er ferdig, og vil derfor stryke bevilgningen over post 33, jf. forslag ovenfor. Dette medlem vil fremme følgende forslag:

Kap. 1126 og 4126 Noregs veterinærhøgskole

       Departementet viser til at Noregs veterinærhøgskole (NVH) utfrå eit høgt fagleg nivå skal utdanne veterinærar og anna helsepersonell som er skikka til å løyse framtidige utfordringar knyttet til dyrehald, viltlevande dyr, dyr i akvatiske miljø, arktiske dyr, matvareproduksjon og miljø. NVH må definere si eiga rolle i samspel med andre universitets-, høgskole- og institusjonsmiljø i dei endringsprosessane som norsk landbruk og næringsmiddelindustri står overfor. Departementet peiker på at NVH har ei viktig rolle i kvalitetssikringa av primærproduksjonen, førebyggjande helsearbeid og buskapsdiagnostikk. Innafor dyrevern er det viktig at NVH styrkjer undervisninga og har kompetanse til å gi råd i samband med forvaltningsvedtak.

       Departementet legg i 1996 opp til ei vidareføring av auken med 8 studieplassar ved NVH, slik at det i 1996 blir teke opp 56 studentar. I tillegg vidarefører ein oppkjøp av 15 studieplassar i utlandet og opptak av 14 dyrepleiarar. Departementet arbeider med planer om eit nytt klinikkbygg på NVH.

       Komiteen vil vise til at NVH si verksemd skal leggje grunnlaget for ei god dyrehelse, eit forsvarleg dyrehald og trygge matvarer.

       Komiteen har merka seg at NVH har tilnærma 100 % fullføringsgrad og har eit høgt studenttal. Også i år er det teke opp 56 veterinærstudentar og 14 dyrepleiarar slik at det samla studenttal utgjer over 400 inklusive forskarutdanninga.

       Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke representanten Christiansen, viser til budsjettproposisjonen for 1995 der departementet stadfesta at det har vore arbeidd med planer om eit nytt klinikkbygg, noko departementet kort kommenterer i budsjettframlegget for 1996.

       Fleirtalet vil peike på at det synest som eit høgt tal studentar må arbeide under svært vanskelege forhold i klinikkar til produksjonsdyr som var dimensjonerte for eit årleg studentopptak på 15 studentar pr. kull.

       Fleirtalet ser behov for ei sterkare framdrift av denne saka og ber departementet om at ein i revidert nasjonalbudsjett orienterer om kva framdrift planen med nytt klinikkbygg har.

       Fleirtalet har festa seg ved departementet si evaluering av forskinga ved NVH som syner ein høg internasjonal kvalitet.

       Et flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og representanten Christiansen, har merket seg at regnskapet for institusjonen for 1994 viser klinikkinntekter på 6,58 mill. kroner. Dette flertallet mener det er naturlig å forutsette at man for 1996 vil kunne oppnå en tilsvarende sum. Dette flertallet vil derfor foreslå å redusere bevilgningen over post 11 med 1,5 mill. kroner samtidig som kap. 4126 post 03 økes tilsvarende, slik at totalbudsjettet for institusjonen ikke berøres.

       Dette flertallet fremmer følgende forslag:

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet er kjend med at behovet for vitskapleg utstyr er viktig for ein institusjon som syner ein forskingsaktivitet med så høg internasjonal kvalitet og relevans. For å stimulere ei slik utvikling vil desse medlemene auke løyvinga under post 11 med 3 mill. kroner og fremmar fylgjande forslag:

B. Forskning

REGJERINGENS FORSKNINGSPOLITIKK

       Regjeringen vil gi høy prioritet til forskning, men legger vekt på at økningen i FoU-innsatsen de nærmeste årene i hovedsak bør skje i privat sektor. Den offentlige innsatsen bør i stor grad benyttes på en slik måte at den utløser privat innsats. For den offentlig finansierte forskningen følger prioriteringene St.meld. nr. 36 Forskning for fellesskapet, jf. Innst.S.nr.192 (1992-1993).

       Norges forskningsråd (NFR) skal være en rådgiver for Regjeringen i forskningspolitiske spørsmål. Dette stiller store krav til utvikling til et godt kunnskapsgrunnlag for forskningspolitikken og til rådets uavhengighet og evne til å foreta helhetlige vurderinger i forhold til sine finansieringskilder. Forskningsrådet må styrke sin rådgiverrolle og sitt strategiske arbeid. Det er også en utfordring for forskningsrådet å utvikle en helhetlig organisasjon som kan fremme et nærmere samarbeid mellom de ulike områdene, og ivareta fagområder og forskningsinstitusjoner også på tvers av områdene.

       Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har som forvalter av Forskningsrådet et særlig ansvar for å koordinere styringssignaler mellom departementer og forskningsråd. Utfordringen består dels i å etablere mer ensartede styringsformer, som kan gi NFR tilstrekkelig handlingsrom og samtidig tilfredsstille departementenes behov som ansvarlige for sine sektorer.

       Komiteen vil slutte seg til Regjeringens prioritering av forskning. Komiteen vil understreke at kunnskap spiller en stadig større rolle både for den enkeltes livskvalitet og muligheter i arbeidslivet og for samfunnets evne til å øke verdiskapingen og sikre sysselsettingen. Komiteen vil videre understreke behovet for forskning som grunnlag for politiske beslutninger. Komiteen mener FoU-innsatsen må styrkes, både i offentlig regi og i næringslivet. Utviklingen er preget av dyptpløyende strukturelle endringer i familie- og samfunnsliv, noe som stiller store krav til økt kompetanse, faglig innsikt og evne til kreativitet og nytenkning.

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Christiansen, vil understreke betydningen av forskning både for å motvirke nye ulikheter som følge av nye rammevilkår som endrete familiestrukturer og som innsats- og konkurransefaktor for å skape arbeid og trygghet for alle.

       Komiteen mener forskningsmiljøene på en vesentlig måte bidrar til å bygge opp den kompetansen landet trenger for å møte nye utfordringer. Komiteen vil videre understreke at forskningen gjennom kritiske analyser kan virke frigjørende for enkeltmennesker og samfunnsgrupper. Komiteen vil samtidig peke på at forskningsmiljøene har et viktig ansvar for å samarbeide med andre miljøer om både utvikling og formidling av forskningsprosjekter og resultater til beste for samfunnsutviklingen.

       Komiteen vil vise til at den frie grunnforskningen har en egenverdi. Komiteen mener det er viktig med den store studenttilveksten institusjonene har hatt de siste årene å sikre grunnforskningens kvalitet og vilkår ved universiteter og høgskoler. Komiteen vil vise til at det påligger universitetene og myndighetene et stort ansvar i den forbindelse.

       Komiteen vil understreke betydningen av å få til en bedre integrering mellom grunnforskning og anvendt forskning og vil påpeke det ansvar Norges forskningsråd (NFR) har.

       Komiteen viser til Innst.S.nr.192 (1992-1993), jf. St.meld. nr. 36, og vil understreke at NFR også har et ansvar for å bidra til å øke den relative andelen av forskning i næringslivet. Det er en utfordring for NFR som strategisk organ både å bidra til kunnskapsoverføringer til bedriftene og legge grunnlaget for nyskaping. I dag er det for liten knoppskyting i form av nye produkter og virksomheter basert på spisskompetanse i kunnskapsmiljøene. Komiteen vil vise til Innst.S.nr.192 (1992-1993), der komiteen bl.a. mener det bør utvikles forsøksordninger med økonomiske mobilitetsincentiver for å sikre en utveksling av forskerne mellom næringslivet og forskningsinstitusjonene.

       Etter komiteens mening må også næringslivet føle et selvstendig ansvar for å engasjere seg sterkere i forskning og produktutvikling og skape industrielle samarbeidsstrukturer som styrker nyskapningsprosessen.

       Komiteen mener forskningsmiljøene må bidra til å sikre at teknologien både kommer til nytte i folks hverdag og som grunnlag for næringsutvikling og ny industrireising.

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Christiansen, vil understreke forskningsmiljøenes medansvar for at de teknologiske innovasjonene ikke skaper nye ulikheter i samfunnet basert på kunnskap.

       Komiteen vil vektlegge Norgesnettet for høyere utdanning og forskning, som skal bidra til økt tilgjengelighet til kompetansesentra, offentlig kunnskap, bibliotek, forskningsinstitusjoner og høyere utdanningsinstitusjoner. Komiteen vil vise til at universitetene og høyskolene skal samvirke med arbeidslivet og øvrige forskningsmiljø i utviklingen av egen regions kultur og næringsliv.

       Komiteen har merket seg at retningslinjene for streng finansiering av forskningsinstituttene skal følges opp, med sikte på å fremme kvalitet, relevans og mer ensartede rammevilkår. Komiteen har videre merket seg at NFR skal bidra med det faglige grunnlaget for å gjennomføre retningslinjene, bl.a. gjennom systematiske instituttevalueringer.

       Komiteen vil understreke satsingen på norske deltakere i det internasjonale forsknings- og utdanningsarbeidet, bl.a. gjennom EUs fjerde rammeprogram. Komiteen slutter seg til målet om å tilføre ny kunnskap til norsk industri gjennom rammeprogrammet, i tillegg til prosjekter innen miljøvern, helse, arbeidsmarked og utdanning.

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Christiansen, vil påpeke at EUs rammeprogrammer i dag ikke omfatter humanistisk forskning. Flertallet vil be departementet arbeide for at humanistisk forskning blir prioritert i EUs forsknings- og utdanningsarbeid.

       Flertallet er enig med departementet at andelen grunnforskning i Norge er for lavt, og forutsetter at dette blir ytterligere prioritert framover. Flertallet merker seg at vitenskapelig utstyr er gammelt både ved universiteter og i høgskolesektoren og at Norges forskningsråd vil bli bedt om å arbeide videre med en strategi for vitenskapelig utstyr. Flertallet forutsetter at departementet i den forbindelse fremmer bevilgningsforslag som gjør at strategien kan realiseres.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til resultater fra en undersøkelse MMI har foretatt for NHO, slik det sto gjengitt i Næringslivets Ukeavis av 3. november 1995:

       Disse medlemmer viser til at disse partier har foreslått innført en ordning med overprisavskrivning for FoU-virksomhet for bedriftene, men må konstatere at det så langt ikke er mulig å få flertall for dette i Stortinget. Disse medlemmer vil med henvisning til så vel omtale i proposisjonen om problemer med for lav deltakelse fra næringslivets side i forskning som til komiteens merknader i innstillingen, henstille til Regjeringen å foreta en fornyet gjennomgang av sin holdning til overprisavskrivning som virkemiddel for økt næringslivsinnsats i FoU-virksomhet.

KIRKE-, UTDANNINGS- OG FORSKNINGSDEPARTEMENTET

FORSKNING

Kap. 285 Tilskudd til forskningsformål

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Christiansen, slutter seg i hovedsak til de mål og forskningspolitiske prioriteringer som kommer fram i proposisjonen. Flertallet har særlig merket seg at departementet vil ha et spesielt ansvar for kvalitet og fornyelse i grunnforskningen, effektiv forskerrekruttering, mer effektive forskningsmiljøer innen samfunnsforskning og styrket deltakelse i internasjonalt forskningssamarbeid for å fremme kvalitet og utbytte.

       Komiteen vil vise til vedlegg II i St.prp. nr. 1 fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet om omorganisering av de utenrikspolitiske forskningsinstitutter i Oslo-regionen, inkludert Fridtjof Nansens Institutt (FNI), Institutt for Fredsforskning (PRIO), Europaprogrammet og Senter for Internasjonal Klimapolitikk (CICERO). Komiteen vil fremme en egen komitéinnstilling om de utenrikspolitiske og de sosialpolitiske instituttene. Forslag om 2 mill. kroner over kap. 285 er derfor unntatt behandling i foreliggende innstilling.

Norges forskningsråd (post 52 og 55)

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Christiansen, konstaterer at Norges forskningsråd (NFR) er i ferd med å finne sin form etter en krevende omorganiseringsprosess. Flertallet vil vise til sine merknader i B.innst.S.nr.12 (1994-1995) , og vil understreke hvor viktig det er at NFR er gitt tid og handlingsrom til å utvikle seg til å bli et sterkt strategisk forskningspolitisk organ.

       Flertallet har merket seg at flere departementer er opptatt av å styrke kvinnerettet forskning, og vil be om at det øremerkes 2 stillinger over Forskningsrådets budsjett til sekretariatet for kvinneforskning.

       Flertallet vil slutte seg til departementet si målsetting om å skape meir like rammevilkår i instituttsektoren og gjer framlegg om at dei regionale forskningsinstitutta blir gitt moglegheit til å arbeide med strategiske instituttprogram og viser til det som er sagt under kap. 920.

       Med tanke på å nå de mål som loven pålegger de statlige høgskolene mht. forskningsbasert undervisning, mener flertallet at departementet i samarbeid med høgskolene og NFR bør vurdere å sette i verk et eget tiltaksprogram for dette formål. Et slikt program kan f.eks. omfatte programmer der høgskolene får et større ansvar der en har klart å aktivisere regionalt næringsliv. Videre kan bl.a. et slikt tiltaksprogram omfatte oppdateringsprogrammer, spesielle programmer, forskningsstipender og stipendiatordninger. Flertallet vil be departementet komme tilbake til dette spørsmålet i Revidert nasjonalbudsjett.

       Flertallet viser ellers til kommentarer under kap. 274 om sammensetningen av de styrende organer i NFR.

       Flertallet vil vise til at det er svært stort behov for investeringer i vitenskaplig utstyr og mener at tidsrettet utstyr også er avgjørende for utdanningsfunksjonen.

       Et flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, viser til ulike merknader under kap. 281 post 45 om dette.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser i tilegg til forslag under kap. 274 og 281.

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti vil også i år peike på at nivået på grunnløyvinga til dei regionale stiftingane framleis er låg, og vil auke løyvinga under post 52 med 5 mill. kroner.

       Desse medlemene fremjer følgjande forslag:

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti vil at Forskningsrådet sterkare skal ta del i dette arbeidet og vil auke den øyremerka løyvinga til vitskapleg utstyr under post 52 med 10 mill. kroner frå 25 til 35 mill. kroner i 1996.

       Desse medlemene fremjer slikt forslag:

       Komiteens medlem representanten Christiansen mener den forskningen som ikke dreier seg om grunnforskning, i langt større grad burde ivaretas av dem som drar mest nytte av den - i første rekke næringslivet. Dette medlem tror den tradisjonen vi har i Norge hvor det offentlige finansierer store deler av forskningen virker som en sovepute. Dette medlem erkjenner at det å skape et høyverdig forskningsmiljø er en svært kostbar oppgave som vanskelig kan ivaretas av næringslivet og private alene. Dette medlem vil imidlertid vise til at mange andre land har en langt høyere andel privat finansiering av forskningen enn det Norge har. Dette er et tankekors.

       Dette medlem ser på forskningsmiljøene ved høyskolene og universitetene som nyttige både for faglig stimulans og oppdatering av lærerkreftene og som impulsgivere til undervisningen. En like viktig forutsetning er at undervisningsinstitusjonene har en nær dialog med representanter for det praktiske liv.

       Dette medlem mener at bevilgningene til forskning må strammes inn, og at det i større grad må legges vekt på at forskningen foretas i samarbeid med næringslivet på de områder dette er naturlig. Dette medlem mener videre at man fra Norges forskningsråds side må ha en mer kritisk gjennomgang i forhold til hvilke prosjekter som finansieres. Videre mener dette medlem at Forskningsrådet må være overadministrert. Dette medlem vil peke på at Forskningsrådet, dersom man ser bort fra husleiekostnadene som er i underkant av 23 mill. kroner, bruker 120 mill. kroner til ren administrasjon. Dette medlem finner dette helt uakseptabelt, og mener det snarest må foretas en gjennomgang av dette slik at kostnadene kan reduseres. I første omgang vil dette medlem foreslå å redusere administrasjonen med 20 %

       Dette medlem vil på bakgrunn av dette foreslå å redusere bevilgningene over post 52 med 100 mill. kroner og over post 55 med 24 mill. kroner.

Norges forskningsråd (post 52 og 55) - Alternativ Framtid

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Christiansen viser til sine merknader og forslag senest i B.innst.S.nr.12 (1994-1995). Disse medlemmer er uenig i at prosjektet skal videreføres i tre år og vil foreslå at prosjektet nå avsluttes og at midlene, 5 mill. kroner, trekkes inn.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Prosjekt Alternativ Framtid avsluttes. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem representanten Christiansen viser til forslag ovenfor om å redusere post 52 med 100 mill. kroner.

Norges forskningsråd (post 52 og 55) - Chr Michelsens Institutt

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Christiansen, viser til et brev fra departementet av 27. oktober 1995 hvor det fremgår at Chr. Michelsens Institutt (CMI) har mottatt kr 400.000 for 1995 og at departementet tar sikte på å videreføre dette bevilgningsnivået for 1996. Flertallet viser til partienes merknader i B.innst.S.nr.12 (1994-1995).

       Flertallet vil som en konsekvens av dette foreslå at post 52 reduseres med 1 mill. kroner, og at post 70 økes med 1 mill. kroner øremerket menneskerettighetsforskningen ved Chr. Michelsens Institutt. Flertallet vil komme tilbake til bevilgning til Chr. Michelsens Institutt til samme formål for 1995 i forbindelse med varslet proposisjon om tilleggsbevilgninger for 1995.

       Flertallet fremmer følgende innstilling:

Norges forskningsråd (post 52 og 55) - Senter for ny økonomi

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at Senter for ny økonomi (SNØ) driver viktig informasjonsarbeid om ny økonomi og bærekraftig utvikling. SNØ er en av de viktigste institusjoner i Norge som har som hovedformål å drive systematisk tverrpolitisk folkeopplysning om bærekraftig økonomi. Flertallet vil på denne bakgrunn at bevilgningen til SNØ økes med kr 100.000 innenfor bevilgningsrammen slik at bevilgningen til SNØ til sammen utgjør kr 500.000.

Private forskningsinstitusjoner (post 70)

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, med subsidiær støtte fra Høyre, viser til sin merknad om Chr Michelsens Institutt under post 52 ovenfor og fremmer følgende innstilling:

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til B.innst.S.nr.12 (1994-1995) og foreslår å stryke bevilgningen til FAFO med 4,187 mill. kroner. Disse medlemmer vil videre redusere bevilgningene til ISF og Prio med 1 mill. kroner til 8,509 mill. kroner. Instituttene bør etter disse medlemmers syn kunne øke den eksterne finansieringen. Disse medlemmer viser videre til flertallets merknad under post 52 og 70 om Chr Michelsens Institutt, og vil i tråd med denne øke post 70 med 1 mill. kroner. Disse medlemmer vil etter dette samlet redusere post 70 med 4,187 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem representanten Christiansen mener private forskningsinstitusjoner bør klare seg uten faste overføringer fra det offentlige. Dette medlem mener disse instituttene på samme måte som andre tjenesteytere bør selge sine forskningstjenester i markedet og på den måten finansiere sin egen virksomhet. Dette medlem ser det som naturlig at statens bidrag til instituttene kommer i form av finansiering av prosjekter enten gjennom Forskningsrådet eller direkte fra departementet. Dette medlem vil derfor gå inn for en rask nedtrapping av tilskuddet - med 50 % reduksjon for 1996 og med bortfall av tilskudd totalt fra 1997. Dette medlem fremmer følgende forslag:

Senter for internasjonal klimapolitikk (post 72)

       Komiteens medlem representanten Christiansen mener at internasjonal klima- og energipolitisk forskning ivaretas godt nok gjennom den forskning som skjer ved andre forskningsinstitutter og i andre land. Vi er et lite land og det er naturlig at vi ikke driver forskning på alle mulige områder, men at vi i større grad konsentrerer oss om noen få vi kan satse skikkelig på. Dette medlem foreslår således å avvikle Cicero og fremmer følgende forslag:

Kap. 287 Statlige forskningsinstitutter

       Komiteen vil vise til vedlegg II i St.prp. nr. 1 fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet om omorganisering av de utenrikspolitiske forskningsinstitutter i Oslo-regionen, inkludert Norsk Utenrikspolitisk Institutt. Komiteen vil fremme egen komitéinnstilling om de utenrikspolitiske og de sosialpolitiske instituttene.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader i B.innst.S.nr.12 (1994-1995) og vil redusere kapitlet med 8 mill. kroner. Instituttene bør etter disse medlemmers syn kunne øke den eksterne finansieringen.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem representanten Christiansen vil vise til at de statlige forskningsinstituttene på lik linje med de private bør klare seg uten faste overføringer fra det offentlige. Dette medlem vil vise til sine merknader under kap. 285 post 70. Dette medlem mener imidlertid at de statlige instituttene bør kunne tilpasse seg noe raskere enn de private. Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 288 Internasjonale vitenskapelige samarbeidstiltak

       Komiteen viser til resultatrapporten for 1994 som bekrefter bred deltagelse fra Norges side. Komiteen er enig med departementet i at det er en prioritert oppgave fullt ut å utnytte de muligheter som ligger i medlemskapet i de internasjonale grunnforskningsorganisasjonene og et sentralt mål for 1996 å opprettholde og helst øke antallet norske stipendiater, gjesteforskere og fast vitenskapelige ansatte ved disse.

       Komiteen har merket seg departementets ambisiøse mål om norske deltagere i alle delprogrammer og norske koordinatorer for flest mulig prosjekter innen EUs rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling, og vil understreke Forskningsrådets viktige oppgave med å hjelpe fram norske søkere og prosjekter. Komiteen er enig med departementet i at økonomisk støtte til norsk deltagelse fra programmets budsjett bør være minst på samme nivå som Norges bidrag til rammeprogrammet. Komiteen slutter seg til proposisjonens bevilgningsforslag.

NÆRINGS- OG ENERGIDEPARTEMENTET

FORSKNING OG UTVIKLING

Kap. 920 Norges forskningsråd

       Komiteen vil vise til de generelle merknadene om forskning og til omtale av Norges forskningsråd (NFR) under kap. 285.

       Komiteen vil videre vise til at bevilgningene til NFR over kap. 920 skal være relevante for næringsutvikling eller ressursforvaltning. Komiteen har i den forbindelse merket seg at departementet legger vekt på å få til et sterkere samarbeid mellom brukerstyrt næringsforskning og mer langsiktig forskning og kompetanseoppbygging.

       Komiteen vil gi sin tilslutning til den støtten som kanaliseres til brukerstyrte programmer for å stimulere til samarbeidsprosjekter mellom næringsliv og kunnskapsmiljøer. Komiteen vil særlig understreke både grunnbevilgningene til og finansieringen av de strategiske programmene ved forskningsinstituttene.

       Komiteen vil understreke at anvendelsen av menneskelige ressurser og kunnskap vil være avgjørende for utviklingen av samfunnet fram mot tusenårsskiftet. Forskning og utvikling er en nødvendig forutsetning for å øke verdiskapningen. Kravene til kunnskap og kvalitet økes både til produkter, profesjonalitet, ledere og arbeidstakere.

       Komiteen vil vise til at både nyetableringer og styrking av eksisterende industri betinger en strategi og en evne til å handle ved å kombinere kunnskap med utnyttelsen av eventuelle fortrinn gjennom konkret handling.

       Komiteen vil vektlegge samarbeid mellom forskningsmiljøer, næringsliv og myndigheter.

       Komiteen mener at ordningen med offentlige forsknings- og utviklingskontrakter bør utvikles videre. Komiteen vil vise til at dette er kontakten der det inngås en avtale mellom en offentlig etat og en norsk bedrift, der bedriften påtar seg å utvikle et produkt som skal dekke et behov for utstyr i angjeldende etat. Komiteen vil understreke offentlige forsknings- og utviklingskontrakters betydning både for produktutviklingen i en bedrift og for bedriftens konkurranseevne i et større marked.

       Komiteen vil peke på at de statlige høyskolene skal stå for anvendt forskning i sine respektive regioner i nært samarbeid med regionale forskningsstiftelser og det lokale næringsliv.

       Komiteen deler departementets vurdering av at NFR samarbeider nært med Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND), Statens veiledningskontor for oppfinnere, veiledningstjenesten, Patentstyret og andre relevante offentlige organer, slik at næringslivet møter et oversiktlig og effektivt offentlig virkemiddelapparat.

       For å styrke forskning og produktutvikling i den enkelte bedrift, vil komiteen gi uttrykk for at det er nødvendig at myndighetene stimulerer til økt FoU-engasjement i næringslivet.

       Komiteen mener det er nødvendig for næringsutviklingen at bedriftene bruker en større andel av verdiskapningen til forskning.

       Komiteen slutter seg for øvrig til departementets forskningspolitiske prioriteringer.

       Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke representanten Christiansen, vil vise til behovet for å skape fleire arbeidsplassar, både i privat næringsliv og i offentlig sektor. Moglegheitene for vekst i verdiskaping og sysselsetting er størst i småbedriftene.

       Fleirtalet vil som ledd i dette styrke tiltak som stimulerer forskningsmiljøet til langsiktig faglig utvikling med sikte på å gi norsk næringsliv eit best mogleg tilbod.

       Fleirtalet vil og peike på den viktige ressurs dei regionale forskningsinstitutta representerer. Desse institutta gjer eit viktig arbeid for næringsliv og offentlige sektor og utgjer eit viktig strategisk bindeledd mellom regionar og det nasjonale og internasjonale kunnskapssystem.

       Fleirtalet meiner at dei regionale stiftingane også blir gitt moglegheit til å arbeide med strategiske instituttprogram frå 1996.

       Eit fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet og Høgre, sluttar seg til løyvingsframlegget i proposisjonen:

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti vil peike på at for høgt oljeutvinningstempo kan føre til press på fastlandsøkonomien i form av løns- og prisvekst. Oljeverksemda har også trekt til seg fagfolk, forskning og investeringar slik at anna konkuranseutsett næringsliv er blitt svekka.

       Desse medlemene ynskjer ein mangfoldig næringsstruktur for å stå betre rusta når sysselsettinga i oljesektoren og oljeinntektene går ned.

       Disse medlemmer ønsker framfor en satsing på programmer innen atomforskning heller å øke innsatsen innen forskning og utvikling av fornybare energikilder. Disse medlemmer vil derfor redusere bevilgningene til Institutt for energiteknikk med 30 mill. kroner.

       Disse medlemmer forutsetter at IFE kan opprettholde den øvrige virksomhet i Halden, og mener NFR må delta aktivt for å sikre en positiv omstillingsprosess ved institusjonen.

       Videre vil disse medlemmer under henvisning til ønsket om å satse på nye fornybare energikilder av hensyn til en bærekraftig utvikling og framtidig energiproduksjon, øke innsatsen innen NYTEK-programmet for Effektive og fornybare energikilder med 15 mill. kroner (kap. 920, post 70.3.1. Energi- og vassdragssektoren). Disse medlemmer mener at det innen denne sektoren også skulle ligge til rette for næringsutvikling og framtidig sysselsetting i pakt med de tradisjoner Norge har som energinasjon.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti med subsidiær støtte fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet og Kristelig Folkeparti vil styrke arbeidet med strategiske program og gjer i tillegg til endringane for IFE og NYTEK under post 70 framlegg om å auke løyvinga til underpost 70.2 Strategiske program ved universitet og forskningsinstitutt med 25 mill. kroner til kr 265.246.000:

       Komiteens medlem representanten Christiansen vil vise til sine generelle merknader under kap. 285 Tilskudd til forskningsformål samt til sine merknader i B.innst.S.nr.12 (1994-1995) og vil på bakgrunn av disse foreslå en reduksjon av bevilgningene på denne posten med 107 mill. kroner. Dette medlem fremmer følgende forslag:

FISKERIDEPARTEMENTET

FORSKING

Kap. 1020 Havforskingsinstituttet

       Komiteen er kjend med at Havforskingsinstituttet gjer eit viktig arbeid for å skaffe kunnskap om fiskebestanden sin tilstand og framtidig utvikling, og at dette er eit avgjerande underlag for fastlegging av dei årlege totale kvotane som vert fordelte.

       Komiteen er kjend med at i tillegg til den forvaltningsretta forskinga driv instituttet eit viktig forskingsarbeid innafor fiskeri-, miljø- og havbruk som på sikt kan betre kvaliteten og lønsemda i heile fiskerinæringa.

       Komiteen vil understreke at fiskerinæringa er viktig med sikte på å auke verdiskapinga og styrke sysselsettinga i landet.

       Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke Høgre, vil derfor be departementet om at Havforskingsinstituttet i framtidige budsjett blir sett betre i stand, både gjennom drift og utvikling av kompetanse, til å møte veksten av oppgåver i sektoren.

       Fleirtalet har ingen merknad til bevilgningsforslaget.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser for øvrig til sine merknader i B.innst.S.nr.12 (1994-1995) og vil redusere bevilgningene på post 30 med 10 mill. kroner. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 1021 Drift av forskingsfartøya

       Komiteen viser til sin merknad i B.innst.S.nr.12 (1994-1995) der ein ba departementet leggje fram ein plan for rederiverksemda og vurdere om den samla flåten står i forhold til det samla behovet.

       Komiteen har merka seg at departementet vil etablere ei eiga rederiverksemd som ledd i å vurdere kostnadseffektiviteten i flåten.

       Komiteen vil be departementet kome tilbake med resultat av ulike tiltak i samband med budsjettet for 1997.

       Komiteen har ingen merknad til bevilgningsforslaget.

Kap. 1023 Fiskeri- og havbruksforsking

       Komiteen vil peike på at det innanfor fiskeri- og havbruksnæringa framleis er eit stort potensiale som kan utløyse auka verdiskaping og styrkje sysselsettinga i landet.

       Komiteen vil vise til B.innst.S.nr.12 (1994-1995) der komiteen peika på behovet for auka innsats innanfor fiskeindustri og marked. Gjennom dei prioriteringane som er gjorde synes komiteen at innsatsen på foredling og produktutvikling kjem lite fram.

       Komiteen viser til at tyngda av løyvingane til fiskeri- og havbruksforskinga blir fordelt gjennom Noregs forskingsråd si verksemd.

       Komiteen vil spesielt understreke det ansvar område Bioproduksjon og Foredling har for forskinga retta mot marine spørsmål, og forventar at auka foredling av fisk som råstoff må framstå meir tydeleg som satsingsområde.

       Komiteen har merka seg at hovudaktiviteten til Noregs forskingsråd på denne sektoren ber preg av programsatsing og vil peike på at betydeleg næringsverksemd er blitt til som fylgje av den såkalla frie forskinga.

       Komiteen vil sjå det som ein fordel for næringa at området Bioproduksjon og Foredling vil setje av midlar også til frie prosjekt.

       Komiteen har merka seg at ein del av budsjettauken skal gå til forvaltningsrelevant tang- og tareforsking. Komiteen er samd i at ei slik satsing er naudsynt for å få ei forsvarleg hausting av denne ressursen, samstundes som ein gjennom forsking kan leggje til rette for verdiskaping.

       Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke representanten Christiansen, har ingen merknad til løyvingsforslaget.

       Komiteens medlem representanten Christiansen vil vise til at Norge som fiskerinasjon har stor nytte av de nyvinninger som skjer gjennom forskningsmessige gjennombrudd innenfor sektoren. I motsetning til landbruksforskning mener dette medlem at fiskeriforskning bør prioriteres høyt.Dette medlem vil derfor gå inn for å øke bevilgningene på dette kap. med 5 mill. kroner og fremmer følgende forslag:

LANDBRUKSDEPARTEMENTET

FORSKNING

Kap. 1130 Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning

       Komiteen registrerer at det vil være et satsningsområde for instituttet å styrke den nasjonale kompetansen innenfor områdene ny næringsutvikling og bygdeutvikling, og at aktiviteten vil bli trappet opp når det gjelder utvikling og analyse av ulike driftskombinasjoner mellom landbruksbasert virksomhet og andre aktiviteter.

       Komiteens flertall, alle unntatt Sosialistisk Venstreparti, ser instituttet som et viktig instrument i den omleggingen av norsk landbruk som vil være nødvendig i årene fremover.

       Et flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, har ellers ingen merknader og slutter seg til bevilgningsforslaget.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader i B.innst.S.nr.12 (1994-1995) og foreslår at bevilgningene reduseres med 6,5 mill. kroner. Disse medlemmer regner med at oppdragsinntektene under kap. 4130 kan økes. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem representanten Christiansen viser til sine merknader under kap. 1124. Dette medlem er av den oppfatning at Norge som et lite land ikke kan prioritere alle typer forskning. Dette medlem mener videre at det ikke er naturlig at landbruksforskning skal være et prioritert offentlig område for forskning, og mener tvertimot at det offentlige bør prioritere forskning som er viktig i forhold til de næringsgrener som er viktig for norsk handel totalt sett. Dette medlem mener i så måte at fiskeriforskning burde prioriteres og at landbruksforskningen burde bygges ned i den grad denne sistnevnte forskningen ikke dekkes av inntekter utenfra. Dette medlem vil således gå inn for å reduseres bevilgningene over dette kap. med 6 mill. kroner og fremmer følgende forslag:

Kap. 1135 Norsk institutt for planteforskning

       Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke representanten Christiansen, vil vise til at institusjonen Planteforsk er strukturert i forskningssenter med hovedansvar for bestemte innsatsområder. Ullensvang forskingssenter med avdelingn på Voss og Leikanger har fått nasjonalt hovedansvar for innsatsområdet frukt og bær.

       Fleirtalet er kjend med at det sidan 1986 har vore arbeidd med planar for ny drifts- og administrasjonsbygning i Ullensvang.

       Fleirtalet er også kjend med at styret for Planteforsk har prioritert denne saka på topp og at både Hordaland fylkesting og Ullensvang kommune til saman har gitt tilsagn om 3 mill. kroner på ei kostnadsramme på 19 mill. kroner. Fleirtalet er og kjend med at departementet har bede dei regionale myndigheitene vurdere ei delfinansiering på 6 mill. kroner som ein føresetnad for statleg tilskott.

       Fleirtalet vil be om at departementet orienterer Stortinget i samband med Revidert nasjonalbudsjett om kva framdrift saka har og kva plan departementet har for finansiering av den nye bygningen.

       Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti, slutter seg til løyvingsframlegget.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader i B.innst.S.nr.12 (1994-1995) og foreslår bevilgningene redusert med 13 mill. kroner på post 01/11 og med 7 mill. kroner på post 31. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem representanten Christiansen vil vise til sine merknader under kap. 1124 og kap. 1130. Dette medlem vil på denne bakgrunn gå inn for å redusere bevilgningene til instituttet med 40 mill. kroner. Dette medlem ser det ikke som naturlig å utvide kapasiteten ved å utføre ytterligere bygningsarbeid, og vil derfor gå imot utbyggingen ved Svanhovd miljøsenter. Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 1136 Norsk institutt for skogforskning m.m.

       Komiteen har merket seg at instituttet blant sine satsningsområder skal identifisere, beskrive og vurdere hvordan mangfoldet og ressursene i skogen kan benyttes til ulike formål, og hvilken rolle skogen og skogsdriften skal ha i samfunnsutviklingen.

       Komiteen antar at driften av våre enorme skogsarealer vil være en vekstnæring, gitt at samfunnets totale kompetanse innen de aktuelle områdene ligger på et høyt nivå. Komiteen ser at instituttet her vil spille en betydelig rolle.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, har ellers ingen merknader og slutter seg til bevilgningsforslaget.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader i B.innst.S.nr.12 (1994-1995) og foreslår bevilgningene redusert med 18 mill. kroner. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem representanten Christiansen vil til tross for at NISKs virksomhet åpenbart utfører en del nyttig arbeid, bør man i større grad hente inn inntekter fra privat sektor også til den vanlige driften og redusere omfanget av offentlig støtte. Dette medlem vil derfor foreslå en reduksjon på kap. 1136 med 10 mill. kroner og fremmer følgende forslag:

Kap. 1137 Norges forskningsråd

       Komiteen ser Forskningsrådets rolle som fagdepartementets rådgiver i forskningspolitiske spørsmål, og den rolle Forskningsrådet spiller gjennom å initiere, finansiere, koordinere og evaluere den forskning som er nødvendig for fagdepartementets mål for de forskjellige sektorer.

       Komiteen forutsetter at arbeidet med å skape en bedre kopling mellom forskning og næringsutvikling videreutvikles.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, har ellers ingen merknader og slutter seg til bevilgningsforslaget.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine forslag til reduksjoner under kap. 1130, 1135 og 1136 og mener det av hensyn til å stramme inn i de offentlige utgiftene må prioriteres strengt også innenfor offentlig innsats i forskningssektoren. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn foreslå bevilgningene redusert med 25 mill. kroner. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem representanten Christiansen vil vise til sine merknader under kap. 1124 og kap. 1130. Dette medlem vil på denne bakgrunn gå inn for en sterk reduksjon av forskningsinnsatsen på dette området og foreslår en halvering av bevilgningen. Dette medlem fremmer følgende forslag: