| |
Komiteen ser at for å oppnå optimal effekt av den kompetanse og de øvrige ressurser som settes inn i forskningen generelt, kan det være behov for visse organisatoriske endringer i den hensikt å få så slagkraftige enheter som mulig.
I Innst.S.nr.231 (1991-1992), jf. St.meld. nr. 43, understreket komiteen at det ville være en viktig oppgave å utvikle en organisering av instituttene på en slik måte at ressursene ble best mulig utnyttet, og som gjør instituttene til tjenlige institusjoner for anvendt forskning overfor departementene, næringslivet og for samfunnet i sin helhet.
Komiteen vil videre vise til Innst.S.nr.192 (1992-1993), jf. St.meld. nr. 36, der en enstemmig komité sluttet seg til departementets forslag om en mer koordinert politikk overfor instituttene, herunder et samlet og strategisk ansvar for instituttsektoren lagt til Norges forskningsråd.
Komiteen viste den gang til at Norge skilte seg relativt klart ut i internasjonal sammenheng med en oppsplittet instituttsektor, og da spesielt i Osloregionen.
Komiteen uttalte at man så positivt på at det ble satt i gang et arbeid med sikte på å skape større enheter innen instituttsektoren.
Det ble lagt vekt på følgende punkter i dette arbeidet fra komiteens side:
| - | økt samarbeid mellom de ulike enhetene |
| - | mobilitet og nettverk |
| - | faglig styrking av institutter gjennom sammenslåing/lokalisering |
| - | kvalitetssikring gjennom løpende vurdering og evaluering |
Komiteen har merket seg at Landbruksdepartementet på denne bakgrunn har tatt initiativ til en omorganisering innen landbruksforskningen.
Komiteen viser til at det i NOU 1994:16 , Den grønne grein på kunnskapens tre, ble trukket opp en rekke vurderinger og konklusjoner om ansvaret for utdanningspolitikken og om NVH og NLH's framtidige rolle og oppgave. En sentral problemstilling knytter seg til på hvilken måte en skal omstrukturere Ås-miljøet med sikte på å få et kvalitativt godt fagmiljø som styrker NLH's rolle som ansvarlig utøver av forskningsbasert undervisning.
Komiteen forutsetter at så vel Landbrukshøgskolen som Veterinærhøgskolen trekkes med på en slik måte at en endring i organiseringen også bidrar positivt til den forskningsbaserte undervisningen ved høgskolene. Ved siden av de statlige instituttene, antar komiteen at også de frittstående instituttene trekkes med i helhetsvurderingen.
Her bør det også etter komiteens mening spesielt vurderes på hvilken måte Forskningsparken i Ås og VESO best kan medvirke.
Komiteen forutsetter at en omorganisering vil ta sikte på å skape økt slagkraft gjennom bl.a. tverrfaglighet, samordning og optimal ressursutnyttelse, og at også det samspillet som er etablert mellom høyere undervisning, forskning, rådgivning og det praktiske jordbruk blir styrket. Dette med sikte på å øke kvaliteten gjennom hele produksjonskjeden i landbruket.
Komiteen antar også at organiseringen tar sikte på å sette instituttene bedre i stand til å delta i internasjonale forskningsprogram og til å påta seg internasjonale oppdrag.
Komiteen mener derfor at Regjeringen bør legge frem en egen sak om organisering og samordning av høgre utdanning og forskning innen landbrukssektoren med sikte på iverksetting 1. januar 1997.
Komiteen antar at også følgende vil være utredet i en slik sak:
| - | Alternative måter å organisere landbruksforskningen på, som både ivaretar hensiktsmessige og nødvendige samarbeidsformer mellom instituttene, og den forskningsbaserte undervisningen |
| - | En utfyllende utredning om hvilke oppgaver som tillegges en eventuell overbygning for instituttene |
| - | Hvilke organisatoriske inngrep som gjøres for å sikre at instituttenes oppgaver og etablerte særlige kompetanser skal kunne opprettholdes under en ny organisasjonsform |
| - | Hvordan best sikre de forvaltningsmessige og diagnostiske oppgaver bl.a. SVL og VESO er tillagt |
| - | På hvilken måte basismidlene er tenkt kanalisert ut til instituttene |
Komiteen forutsetter at
omorganiseringen ikke reiser tvil om Forskningsrådets rolle og funksjon som
den overordnede rådgivende, forskningsstrategiske og sentralt finansielle
institusjon innen landbruksforskningen.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, legger til grunn at Norges landbrukshøgskole og Norges veterinærhøgskole overføres Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet med virkning fra 1. januar 1997.
Uansett organisasjonsform eller
bevilgningsordninger for forsøksenhetene, forutsetter komiteen at
høgskolenes drift og styring av disse ikke svekkes.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
meiner at spørsmålet om kva for departement forskinga innan
landbrukssektoren og dei vitskaplege høgskulane NVH og NLH skal knytast til,
blir teke stilling til når saka kjem tilbake til Stortinget for ny
handsaming.
Komiteens medlem representanten
Christiansen mener prinsipielt at store deler av den forskningen som i dag
skjer innen landbrukssektoren, ikke burde være noen prioritert
forskningsoppgave for Norge. Dette medlem mener i stedet at det burde
satses mer på forskning på områder hvor vi har klare komparative fortrinn -
eksempelvis innen fiskeriforskning. Dette medlem vil i denne sammenheng
vise til sine merknader og forslag i
B.innst.S.nr.12
(1995-1996). Dette medlem tar imidlertid til etterretning at disse
forslagene ikke har noen støtte i Stortinget for øvrig, og vil derfor ikke
fremme sine primærsynspunkt som forslag i denne sammenheng. Når
stortingsflertallet har besluttet at det skal drives landbruksforskning i
den størrelsesorden som er vedtatt, er dette medlem imidlertid opptatt av at
de midlene som brukes på forskningen skal benyttes på en best mulig måte.
Dette medlem vil derfor på dette grunnlag slutte seg til komiteens
innstilling slik det fremkommer ovenfor.
Komiteen finner det ikke riktig å opprette eget budsjettkapittel for utredningen, men vil overføre de 2,5 mill. kroner som foreløpig er avsatt under kap. 1137 Norges forskningsråd, jf. omtale i St.prp. nr. 1, til kap. 1100 Landbruksdepartementet.