B.innst.S.nr.13 (1995-1996)
Innstilling fra finanskomiteen om avgiftsvedtak for 1996. 5544

2. Merverdiavgift og avgift på investeringer m.v. (kap. 5521)

2.1 Merverdiavgift - Til I § 1

Sammendrag

       Merverdiavgift er en avgift som betales ved innenlandsk omsetning og uttak av varer og tjenester fra avgiftspliktig virksomhet. Avgift oppkreves også ved innførsel. Avgiften omfatter alle varer og tjenester som er nærmere angitte i lov av 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift.

       Merverdiavgiften ble fra 1. januar 1995 hevet fra 22 til 23 %. Satsen foreslås holdt uendret for 1996. Det foreslås heller ikke endringer i avgiftsgrunnlaget for 1996.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til I § 1.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til sine merknader i B.innst.S.nr.I (1995-1996) og foreslår at merverdiavgiften reduseres til 15 % for basismatvarene ost, melk, kjøtt, fisk og fiskeprodukter, mel og melvarer, poteter, grønnsaker, frukt og bær.

       Disse medlemmer tar opp følgende forslag:

« I § 1 skal lyde:

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti viser til finansinnstillingen der det framgår at Kristelig Folkeparti vil fremme forslag om gradert merverdiavgift (lavere matmoms) i forbindelse med at Stortinget behandler spørsmålet om å momsbelegge deler av tjenestesektoren.

2.2 Merverdiavgift - Til I § 2

Sammendrag

       Under denne paragrafen foreslår Regjeringen å videreføre ordlyden i Stortingets avgiftsvedtak for 1995.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til I § 2.

2.3 Ulike spørsmål knyttet til merverdiavgiften

Sammendrag

       I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 9 (1994-1995) Saldering av statsbudsjettet medregnet folketrygden, ble det varslet at Finansdepartementet ville vurdere å innføre et system for å begrense eventuell konkurransevridning mellom statlig og privat sektor som følge av at det ikke betales merverdiavgift for egenregivirksomhet i statlig sektor. For en nærmere omtale av dette spørsmålet vies til Gul bok for 1996 kap. 2.4.8.

       I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 9 (1994-1995) Saldering av statsbudsjettet medregnet folketrygden, ble det vist til at Regjeringen ville arbeide videre med sikte på å utvide grunnlaget for merverdiavgiften uavhengig av EU-medlemskap. Finansdepartementet utreder nå mulige økonomiske og næringsmessige konsekvenser ved en eventuell utvidelse av grunnlaget. Vurderingene tar bl.a. utgangspunkt i forslagene som ble fremmet i NOU 1990:11 Generell merverdiavgift på omsetning av tjenester og høringsuttalelsene til denne.

       Bakgrunnen for dette arbeidet er bl.a. at merverdiavgiftsplikten bør være mest mulig generell ut fra hensynet til en mer effektiv ressursutnyttelse. En større grad av likebehandling av varer og ulike tjenestegrupper vil trekke i en slik retning. Samtidig vil et mer generelt system kunne redusere de administrative kostnadene og i større grad bidra til å hindre avgiftsunndragelser og avgiftsmotiverte tilpasninger. Slike betraktninger ligger også til grunn for at de fleste øvrige OECD-land har et bredere avgiftsgrunnlag enn Norge. Utvidelse av skattegrunnlaget og derved en større grad av likebehandling, var også et hovedprinsipp som lå til grunn for Skattereformen av 1992 vedrørende bedrifts-, kapital- og personbeskatningen. Et bredere merverdiavgiftsgrunnlag vil også muliggjøre lavere satser.

       Finansdepartementet tar sikte på å legge fram en lovproposisjon om speilvending av merverdiavgiftsloven og utvidelser av merverdiavgiftsgrunnlaget i løpet av 1996.

       Etter gjeldende regelverk regnes snøscootere som personkjøretøy. Dette medfører at det ikke gis fradragsrett for inngående merverdiavgift for anskaffelse av slike. Det er ikke ønskelig eller hensiktsmessig å gjøre noen endringer i forhold til merverdiavgiftsregelverket på dette området.

       Regjeringen ønsker imidlertid å gi en viss kompensasjon for denne mervediavgiftsbelastningen for reindriftsnæringen. Den nærmere budsjettmessige håndtering av dette vil bli omtalt i salderingsproposisjonen.

Komiteens merknader

       Komiteen viser, når det gjelder spørsmålet om evt. konkurransevridning mellom statlig og privat sektor som følge av at det ikke betales merverdiavgift for egenvirksomhet i statlig sektor, og evt. utvidelse av merverdiavgiftsgrunnlaget, til de respektive partiers merknader i B.innst.S.nr.I (1995-1996).

       Komiteen viser til at den har til behandling et privat forslag om bruk av snøscooter i reindriftsnæringen ( Dok.nr.8:98 (1994-1995) ). Dette dokumentet ble 20. september 1995 oversendt finansministeren til uttalelse. Komiteen viser til hans brev av 5. oktober 1995 til komiteen. Komiteen har merket seg at Regjeringen i salderingsproposisjonen vil komme tilbake til spørsmålet om en viss kompensasjon for den merverdiavgiftsbelastningen reindriftsnæringen har på sin snøscooterbruk. Komiteen vil be om at det i samme forbindelse også vurderes en likebehandling av næringer. Komiteen viser til at snøscooter benyttes i et visst omfang også i bl.a. reiselivsnæringen og i skogbruket.

2.4 Investeringsavgift - Til II §§ 1-9 og § 11

       Investeringsavgiften er en særskilt avgift på anskaffelse av og arbeid på driftsmidler. Avgiftspliktige er næringsdrivende som er registrert etter merverdiavgiftsloven, og det er et vilkår for avgiftsplikt at den næringsdrivende har fradragsrett for inngående merverdiavgift. Etter gjeldende regelverk er det en rekke unntak fra avgiftsplikten f.eks. for driftsmidler til bruk ved fabrikkmessig produksjon av varer.

       Investeringsavgiften beregnes etter en sats på 7 %. Satsen foreslås holdt uendret for 1996.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag til II §§ 1-9 og § 11.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti viser til at investeringsavgiften framstår som en rent fiskal avgift. En tilsvarende avgift eksisterer ikke i andre land. Investeringsavgiften skal svares av alle som er avgiftspliktige etter lov om merverdiavgift og ilegges anskaffelse av og arbeid på driftsmidler. Disse medlemmer viser til at denne avgiften isolert bidrar til mindre nyinvesteringer og til at deler av norsk næringsliv dermed kan få en konkurranseulempe i forhold til utenlandsk næringsliv.

       Disse medlemmer viser til at Regjeringen legger opp til en gjennomgang av formuesskatten i forbindelse med eiendomsutvalgets innstilling, hvor målene er å bidra til større nøytralitet og likebehandling når det gjelder verdsettelse, taksering og beskatning av ulike formuesobjekter. Disse medlemmer mener det vil være naturlig å vurdere investeringsavgiftens framtidige omfang og utforming i forbindelse med en slik bredere vurdering av rammebetingelsene for investeringer i Norge.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener at investeringsavgiften burde være en beskatning på investeringer for å motvirke at arbeidskraft ble erstattet av kapital. Slik investeringsavgiftsordningen er innrettet i dag, fungerer ikke avgiften etter intensjonen. Disse medlemmer viser til at bl.a. driftsmidler til bruk under fabrikkmessig vareproduksjon er unntatt fra investeringsavgift, mens driftsmidler til bruk i mer håndverksmessig vareproduksjon ilegges investeringsavgift. Disse medlemmer viser videre til at systemet er svært komplisert og ofte framstår som ulogisk.

       Disse medlemmer mener på denne bakgrunn at investeringsavgiftsordningen bør legges om og forenkles slik at intensjonen med avgiften oppfylles.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen legge fram for Stortinget et forslag til en forenkling og omlegging av investeringsavgiften, slik at den kun ilegges investeringer der kapital og arbeidskraft er reelle alternativer. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader i B.innst.S.nr.I (1995-1996) hvor disse medlemmer redegjorde for sitt alternative budsjett for 1996.

       Disse medlemmer viser til at investeringsavgiften er en særnorsk avgift som rammer investeringene og sysselsettingen i Fastlands-Norge. Disse medlemmer understreker at avgiften i særlig grad rammer arbeidsintensiv virksomhet.

       Disse medlemmer foreslår å redusere investeringsavgiften med 1,5 %.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

§ 1 skal lyde:

       Fra 1. januar 1996 skal det betales 5,5 % avgift etter bestemmelsene i lov av 19. juni 1969 nr. 67 om avgift på investeringer m.v. »

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til at Norge gjennom et EU-medlemskap ville vært forpliktet til å avvikle investeringsavgiften. Disse medlemmer viser til at Regjeringa foreslo en reduksjon av investeringsavgiften i statsbudsjettet for 1995, men at stortingsflertallet i behandlingen av salderingsproposisjonen for 1995 avviste denne ensidige EU-tilpasningen, og i stedet vedtok en generell nedsettelse av arbeidsgiveravgiften på 0,2 % Disse medlemmer viser til at en nedbygging og fjerning av investeringsavgiften vil ha to hovedfunksjoner:

       For det første vil staten miste årlige inntekter i størrelsesorden 5 mrd. kroner som på sikt enten vil foreslås dekkes inn gjennom nedskjæringer på andre områder i budsjettet, eller gjennom økte avgifter på andre områder. En slik betydelig inntektsreduksjon på statsbudsjettet vil også stenge for reduksjoner som kan ha betydelig sysselsettingseffekt - f.eks. en ytterligere generell nedsettelse av arbeidsgiveravgiften.

       For det andre vil en nedsettelse og fjerning av investeringsavgiften favorisere investeringer framfor mer arbeidsintensiv virksomhet. Sammen med at skattesystemet favoriserer kapital gjennom flat beskatning på 28 % mens lønnsarbeid skattlegges progressivt til 50 % og er pålagt arbeidsgiveravgift, vil en slik endring i avgiftssystemet vri incentivene i motsatt retning av det disse medlemmer går inn for, nemlig ytterligere i retning av å erstatte manuelt arbeid med maskiner.

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, viser til sine merknader i B.innst.S.nr.I (1995-1996) hvor det fremgår at dette medlem går inn for full avvikling av den særnorske investeringsavgiften fra og med 1. januar 1996. Dette medlem vil således stemme imot II §§ 1-11.

2.5 Investeringsavgift på hogstutstyr - Til II § 10

       Som nevnt ovenfor, er driftsmidler til bruk under fabrikkmessig vareproduksjon unntatt fra plikten til å svare investeringsavgift. Gjeldende regelverk er fortolket slik at bl.a. skogsentreprenørers anskaffelser av « fabrikkmessige » skogsmaskiner som feller, kapper og kvister trær ikke er investeringsavgiftspliktige, mens anskaffelser av hogstutstyr av mer manuell eller lettere maskinell art er avgiftspliktige. Videre er « fabrikkmessige » skogsmaskiner som anskaffes av skogeiere etter gjeldende regelverk belagt med investeringsavgift. Det eksisterer m.a.o. både et skille mellom ulike typer hogstutstyr og mellom ulike næringsdrivende. Det siste har sin bakgrunn i at innføringen av fritaket for investeringsavgift på driftsmidler til bruk under fabrikkmessig vareproduksjon ved Stortingets beslutning i 1978 var ett av flere tiltak som ble begrunnet ut fra målsetninger om å styrke norsk industris konkurranseevne. Sett i sammenheng med at primærnæringene allerede hadde omfattende fritak, besluttet Stortinget å holde primærnæringene utenfor denne fritaksordningen.

       Virkningene av gjeldende regelverk om investeringsavgift på hogstutstyr kan være uheldige og resulterer i en forskjellsbehandling. Regjeringen foreslår derfor nå å fjerne denne avgiftsmessige forskjellsbehandlingen, både mellom ulike typer hogstutstyr og mellom ulike næringsdrivende. Det foreslås på denne bakgrunn at hogstutstyr til bruk for felling, kvisting, kapping o.l. av skog fritas for investeringsavgift i 1996. Det foreslås videre at Finansdepartementet kan fastsette nærmere bestemmelser om avgrensning, utfylling og gjennomføring av fritaket.

       Forslaget er av Landbruksdepartementet anslått å ha relativt liten provenymessig betydning.

       Videre vil det i forbindelse med arbeidet i Grønn Skattekommisjon blant annet bli vurdert hvorvidt dagens skatte- og avgiftsregler virker inn på tilpasningene i skogbruket. Kommisjonens utredning vil foreligge i juni 1996.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til sine merknader under pkt. 3.4.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, slutter seg for øvrig til Regjeringens forslag til II § 10.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til at det er svært uheldig at hogstmaskiner unntas for investeringsavgift samtidig som utstyr som krever mer manuell arbeidsinnsats i skogsdrift er pålagt avgift. Disse medlemmer ønsker at avgiftssystemet skal oppmuntre til mer manuell skogsdrift. Disse medlemmer mener imidlertid at Regjeringas forslag om å ikke innføre investeringsavgift på hogstmaskiner, men i stedet foreslå å utvide fritaket til også å gjelde andre typer hogstutstyr, ikke vil ha den tiltenkte effekt fordi fritak for investeringsavgift på hogstmaskiner vil utgjøre betydelige beløp, mens fritak for annet - og langt billigere hogstutstyr - vil utgjøre ubetydelige lettelser. Landbruksdepartementet anslår at forslaget vil ha en relativt liten provenymessig betydning.

       Disse medlemmer går på denne bakgrunn imot Regjeringas forslag, og fremmer i stedet følgende:

       « Stortinget ber Regjeringa om å legge fram forslag for å gjeninnføre investeringsavgift på hogstmaskiner, men innføre fritak for investeringsavgift for andre typer hogstutstyr. »

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, viser til sin merknad foran under pkt. 2.4.

2.6 Regjeringens bevilgningsforslag

Sammendrag

       Inntekten fra merverdi- og investeringsavgiften er anslått til 90,9 mrd. kroner for 1996. Investeringsavgiften utgjorde i 1994 i underkant av 6 % av totale innbetalinger fra merverdi- og investeringsavgift.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til forslaget til bevilgning under kap. 5521 post 70.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til sine merknader og sitt forslag under pkt. 3.1 og fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader og forslag foran og fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, viser til sin merknad under pkt. 3.4. foran og fremmer følgende forslag til nytt bevilgningsvedtak:

2.7 Forslag fra mindretall

Forslag fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse:

Forslag 2

       Stortinget ber Regjeringa om å legge fram forslag for å gjeninnføre investeringsavgift på hogstmaskiner, men innføre fritak for investeringsavgift for andre typer hogstutstyr.

Forslag fra Senterpartiet:

Forslag 3

I § 1 skal lyde:

Forslag 4

       Stortinget ber Regjeringen legge fram for Stortinget et forslag til en forenkling og omlegging av investeringsavgiften, slik at den kun ilegges investeringer der kapital og arbeidskraft er reelle alternativer.

Forslag 5

Forslag fra Høyre:

Forslag 6

§ 1 skal lyde:

       Fra 1. januar 1996 skal det betales 5,5 % avgift etter bestemmelsene i lov av 19. juni 1969 nr. 67 om avgift på investeringer m.v.

Forslag 7

Forslag fra representanten Stephen Bråthen:

Forslag 8

2.8 Komiteens tilrådning til avgiftsvedtak

       Komiteen rår Stortinget til å gjøre slikt

Om merverdiavgift og avgift på investeringer m.v. for budsjetterminen 1996.

I.

§ 1.

§ 2.

       Unntaket i merverdiavgiftslovens § 5 første ledd nr. 2 gjelder ikke for omsetning av Postverkets bilbudtjenester. Departementet kan gi nærmere bestemmelser om avgrensing av avgiftsplikten.

II.

§ 1.

       Fra 1. januar 1996 skal det betales 7 % avgift etter bestemmelsene i lov av 19. juni 1969 nr. 67 om avgift på investeringer m.v.

§ 2.

       Avgift skal ikke betales av bygninger, anlegg og andre driftsmidler til bruk

       Departementet avgjør med bindende virkning hva som skal anses som «fabrikkmessig produksjon» og «bergverk».

§ 3.

       Bestemmelsene i § 2 gjelder ikke for

       Unntatt fra bestemmelsen i første ledd bokstav c er produksjon av damp og varmt vann som prosessvarme og produksjon av mottrykkskraft til egen bruk som nevnt i § 2. Det samme gjelder utnyttelse av spillvarme i den utstrekning spillvarmen kommer fra driftsmidler som nevnt i § 2.

§ 4.

       Fiskere er fritatt for å svare avgift ved anskaffelse av linebruk, nøter, snurrevad, trål av alle slag og garn for sjøfiske.

§ 5.

       Avgift skal ikke betales av kommunale kloakkrenseanlegg og kloakkledningsnett.

§ 6.

       Avgift skal ikke betales av pålagte miljøinvesteringer i kommunale avfallsbehandlingsanlegg. Det skal heller ikke betales avgift av driftsmidler til bruk ved lokale mottaksanlegg og det sentrale behandlingsanlegg for miljøfarlig spesialavfall.

§ 7.

       Det skal ikke betales avgift av arbeid på bygninger og faste anlegg i Finnmark og Nord-Troms. Fritaket gjelder også varer som inkorporeres i bygning eller fast anlegg i forbindelse med slikt arbeid.

§ 8.

       Avgift skal ikke betales av nærmere angitte tilskuddsberettigede energiøkonomiseringstiltak.

§ 9.

       Det skal ikke betales avgift av lastebiler og trekkbiler for semitrailere. Det skal heller ikke betales avgift av tilhengere hovedsakelig innrettet for transport av gods til bruk for slike kjøretøyer.

       Fritaket i første ledd gjelder ikke for kjøretøyer som ikke er registrert for bruk på offentlig veg.

§ 10.

       Det skal ikke betales avgift av hogstutstyr til bruk for felling, kvisting, kapping o.l. i forbindelse med avvirking av skog.

§ 11.

       Departementet kan

2.9 Komiteens tilrådning til bevilgningsvedtak

       Komiteen viser til komiteens tilrådning til avgiftsvedtak foran. I tråd med forslaget kan det føres opp 90,9 mrd. kroner som inntekt under kap. 5521 post 70 for 1996.

       Komiteen rår Stortinget til å gjøre slikt

       På statsbudsjettet for 1996 bevilges under: