B.innst.S.nr.13 (1995-1996)
Innstilling fra finanskomiteen om avgiftsvedtak for 1996. 5544

3. Nærmere om enkelte spørsmål knyttet til særavgiftene

3.1 Emballasjeavgifter

Sammendrag

       Regjeringen presenterte i St.meld. nr. 2 (1994-1995) Revidert nasjonalbudsjett et opplegg for økt innsamling og gjenvinning av emballasjeavfall basert på avtaler med næringslivet. I B.innst.S.nr.IV (1994-1995) sluttet finanskomiteen seg til Regjeringens opplegg og ba samtidig om å bli holdt løpende orientert. For en omtale av dette arbeidet vises til punkt 11.4 i St.prp. nr. 1 (1995-1996) Miljøverndepartementet.

       For de ulike emballasjeavgiftene (miljøavgift og grunnavgift) var det for 1994 til dels store avvik mellom budsjettert og faktisk inntekt. De budsjetterte inntektene stemmer overens med de faktiske inntektene for emballasjeavgiftene samlet, men for de enkelte emballasjeavgiftene er avvikene betydelige. Avvikene skyldes i hovedsak at Toll- og avgiftsdirektoratets føring av inntektene på de ulike avgiftene ikke har vært i samsvar med betegnelsen på avgiften. Dette forhold er nå rettet opp.

Komiteens merknader

       Komiteen har ingen merknader.

3.2 Uerholdelige fordringer

Sammendrag

       Etter gjeldende rettstilstand gis registrerte tilvirkere og importører rett til på nærmere angitte vilkår å få refundert avgift som er inkludert i en fordring som er blitt uerholdelig. Ordningen er, med unntak av ølavgiften, ikke direkte hjemlet i Stortingets avgiftsvedtak, men følger av forvaltningspraksis. Departementet anser ordningen prinsipielt uheldig fordi den bl.a. innebærer en fare for avgiftsmotiverte spekulasjoner, og den foreslås opphevet. Det er lagt vekt på at det er den avgiftspliktige, og ikke staten som bør være nærmest til å bære risikoen for økonomiske tap som skyldes virksomhetens kredittvurderinger, samt at de varene det gjelder faktisk forbrukes og dermed bør beskattes. I Ot.prp. nr. 51 (1994-1995) om lov om endringer i alkoholloven (ny bevillingsordning for engrossalg av alkoholholdig drikk m.v.) s. 60 ble ordningen varslet opphevet. Stortinget hadde ingen kommentarer til dette. For ølavgiftens vedkommende foreslås i tråd med dette at Stortingets avgiftsvedtak § 3 bokstav b, nr. 5 oppheves. For øvrig vil opphevelsen av ordningen ikke nødvendiggjøre vedtaksendringer. De provenymessige konsekvensene av å oppheve ordningen er vanskelige å anslå, men er for ølavgiften anslått til å representere om lag 12 mill. kroner pr. år.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag og viser for øvrig til komiteens merknader til ølavgiftene, jf. pkt. 5.3.3.

3.3 Avgiftsfrie tollagre

Sammendrag

       Flere av avgiftsvedtakene har fritak for varer som legges inn på transitt-/ frilager. Da disse begrepene ikke lenger benyttes, foreslås ordlyden endret. Forslaget innebærer ingen realitetsendring, og gjennomføres i avgiftsvedtakene for brennevin og vin m.m., alkohol i essenser m.v. som innføres, øl, engangsemballasje for drikkevarer, tobakkvarer, båtmotorer, mineralolje, smøreolje m.v., sjokolade- og sukkervarer m.m., alkoholfrie drikkevarer, sukker, m.m., kassetter og radio- og fjernsynsmateriell m.v.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag og viser for øvrig til sine merknader til de ovennevnte avgifter i denne innstilling.

3.4 Reisegods og forenklet fortolling

Sammendrag

       Reisende har i dag anledning til å innføre til Norge avgiftspliktige varer toll- og avgiftsfritt til personlig bruk dersom visse vilkår er oppfylt og innenfor nærmere fastsatte kvoter som enten er angitt i mengde eller verdi. Ordningen er omhandlet i reisegodsforskriften ( forskrift av 26. mai 1978 nr. 12 om tollfrihet for reiseutstyr og reisegods) som er hjemlet i tolltariffens innledende bestemmelser. Da denne ordningen representerer et unntak fra hovedregelen om at det skal svares avgift ved innførsel av avgiftspliktige varer, foreslås det å presisere rettstilstanden ved å innta hjemmelsgrunnlaget for fritaksordningen i samtlige av Stortingets avgiftsvedtak som omhandler varer som kan innføres som reisegods. Dette vil gjelde avgiftene på følgende varer: brennevin og vin m.m., øl, engangsemballasje for drikkevarer, tobakkvarer, båtmotorer, bensin, mineralske gasser, mineralolje, sjokolade- og sukkervarer m.m., alkoholfrie drikkevarer, sukker m.v., kassetter og radio- og fjernsynsmateriell m.v.

       For brennevin, vin, øl, tobakk og sjokolade er det i dag mulig å fortolle etter forenklede prosedyrer og avgiftssatser visse mengder av disse varene utover de avgiftsfrie kvoter, mot at det betales et fast beløp til staten. For å skape oversikt og klarhet i regelverket, foreslår departementet en bestemmelse som gir departementet fullmakt til å fastsette en forenklet avgiftsberegning for reisegods. Dette vil gjelde avgiftene på følgende varer: brennevin og vin m.m., øl, engangsemballasje for drikkevarer, tobakk og sjokolade- og sukkervarer. Forslaget er en presisering av eksisterende rettstilstand.

Komiteens merknader

       Komiteen har ingen merknader til Regjeringens forslag.

       Komiteen viser for øvrig til B.innst.S.nr.16 (1995-1996) vedrørende reisegodsforskriften.

3.5 Provenyvirkninger av forslagene til særavgifter

       Tabell 1 viser provenyvirkningene av forslaget til særavgiftsopplegg. Forslaget gir en reduksjon i inntektene på om lag 440 mill. kroner på årsbasis i forhold til et prisjustert opplegg. Inntektsreduksjonen skyldes at satsene på særavgiftene på enkelte spesielt grensehandelsutsatte varer foreslås holdt nominelt uendret på 1995-nivå i 1996, jf. omtale i kap. 1 i proposisjonen.

Tabell 1. Anslåtte endringer utover referansesystemet¹ av forslaget til særavgifter for 1996.