| |
Ved behandlingen av St.prp. nr. 59 (1994-1995) om endringer i tollavgifter for landbruksvarer ble det foretatt en del nye oppdelinger i tolltariffen. Det ble samtidig lagt opp til at ytterligere oppdelinger skulle vurderes på grunnlag av erfaringene man gjorde med det nye importregimet for landbruksvarer.
Det er i proposisjonen redegjort for behovet for nye oppdelinger. Nye oppdelinger av en rekke posisjoner vil måtte vurderes i den grad det er nødvendig for å sikre en bedre gjennomføring av det tollbaserte importregimet. Det påregnes imidlertid at nye oppdelinger for enkelte varer vil kunne være utredet slik at de kan inntas i tolltariffen for 1996. De fleste endringer vil ikke medføre endringer i tollsatsen. For enkelte av endringene vil det imidlertid være ønskelig med en nedsettelse av tollsatsen. Dette gjelder i første rekke varer som ikke har vært omfattet av det tidligere kvantitative importvernet og derfor bør skilles ut på egne tollposisjoner med lavere tollsatser. Finansdepartementet finner derfor å måtte be om fullmakt til å iverksette de nye inndelinger og nye tollsatser som anses nødvendige i budsjettåret, jf. forslag til vedtak VI.
I Salderingsproposisjonen for 1995, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 9 (1994-1995) ble det lagt til grunn at kronetollsatser skal benyttes som hovedprinsipp for beregningen av tollen for landbruksvarer. Med hjemmel i endringsfullmakten i tolltariffens innledende bestemmelser § 9 er det foretatt visse endringer i tollberegningsgrunnlaget for enkelte varer fra kronetollsatser (spesifikk tollsats) til prosenttollsats (verditollsats). Endringene omfatter varer under tolltariffens kap. 06, trær og andre planter, samt enkelte grønnsaker. Under disse kapitlene i tolltariffen finnes et stort antall varer med ulik sats på samme tollposisjon. Prosenttollsatser gir derfor et mer presist beskyttelsesnivå. Samtidig er tollsatsene for disse varene relativt sett lavere slik at prosenttollsats blir lettere å anvende.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse,
slutter seg til forslag til vedtak VII, jf. proposisjonens forslag VI.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til at det tilligger Stortinget å fastsette tollavgiftene, på samme måte som de andre avgifter og skatter. Disse medlemmer er enige i behovet for ytterligere oppdelinger i tolltariffen, men mener at Regjeringen bør legge fram forslag for Stortinget dersom det viser seg nødvendig å foreta ytterligere oppdelinger, kombinert med eventuelle endringer i tollsatser. Disse medlemmer går på denne bakgrunn imot forslaget til vedtak VII, jf. proposisjonens forslag VI.
Ved behandlingen av St.prp. nr. 59 (1994-1995), jf. Innst.S.nr.222, vedtok Stortinget i henhold til WTO-avtalen å gjennomføre reduksjonene i tollsatsene for landbruksvarer til « år 2000 nivå ». Det fremgår imidlertid av St.prp. nr. 59 (1994-1995), avsnitt 4, at selv med en slik reduksjon i tollsatsene vil importpris tillagt toll for de aller fleste produkter ligge over norske priser. For å sikre at suppleringsimport ikke i uønsket grad slår ut i forbrukerprisene er det derfor nødvendig å ha et system med administrative tollnedsettelser.
I Innst.S.nr.222 (1994-1995), avsnitt 4.1.1, viser flertallet i komiteen, alle unntatt medlemmer fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen til:
| « at den fundamentale omlegging av norsk importvern fra et system basert på kvantumsregulering til tollbasert vern aktualiserer bl.a. forholdet til Grunnlovens § 75 ». |
Utgangspunktet i Grunnlovens § 75 a er at kompetansen til å fastsette toll tilligger Stortinget. Tollsatsene for alle typer varer fastsettes derfor årlig ved Stortingets plenarvedtak om toll, på samme måte som de andre avgifter og skatter. Vedtaket er utformet som en tariff med tollsatser for de enkelte vareslag samt en rekke materielle bestemmelser, blant annet om fritak fra tollplikten, inntatt i tolltariffens innledende bestemmelser.
Finansdepartementet har forelagt de forfatningsrettslige spørsmål som reises av Finanskomiteens flertall i Innst.S.nr.222 (1994-1995) for Justisdepartementets lovavdeling. I brev av 4. september 1995 redegjør Justisdepartementet for forholdet mellom Grunnlovens § 75 a og Stortingets delegasjon av beskatningsmyndighet. Justisdepartementets brev følger som utrykt vedlegg. Det uttales bl.a. følgende:
| « Etter vår mening kan det nå legges til grunn at Stortingets adgang til delegasjon av beskatningsmyndighet må fastlegges etter de samme retningslinjer som gjelder for adgangen til delegasjon av lovgivningsmyndighet. I teorien er oppfatningen av gjeldende rett at det i utgangspunktet må kreves en positiv begrunnelse for delegasjon, men at det heller ikke kreves særlig mer. Mest aktuelt vil det være at delegasjon begrunnes i behovet. » |
Det følger av dette at det vil være behovet som antas å måtte tillegges vekt ved vurderingen av i hvilken utstrekning det er hensiktsmessig med delegering til departementet eller den institusjon departementet bemyndiger. I avsnitt 3.2.1 og 3.2.2 gis en nærmere beskrivelse av behovet for generelle og individuelle tollnedsettelser.
For såvidt gjelder behovet for delegasjon slutter Finanskomiteen seg i innstillingen til at den løpende administrering av tollvernet må bygge på delegering til departementet og den institusjon departementet bemyndiger. I tolltariffens innledende bestemmelser § 5 fikk Kongen fullmakt til å foreta tollnedsettelser for landbruksvarer, se St.prp. nr. 3 (1994-1995), side 6. Fullmakten er siden delegert til Landbruksdepartementet som har videredelegert denne til Statens Kornforretning, jf. kgl. res. av 23. desember 1994 og 30. juni 1995.
Det fremgår videre av foredraget til nevnte kgl. res. at praktiseringen av kompetansen etter tolltariffens innledende bestemmelser § 5 (administrative nedsettelser) skal følge de retningslinjer som er presentert for Stortinget, bl.a. i St.prp. nr. 59 (1994-1995) og som Stortinget har gitt sin tilslutning til. Regjeringen legger vekt på at administrative nedsettelser skal begrenses til produktgrupper og situasjoner hvor det er reelt behov for dette. Videre legges det vekt på at retningslinjene blir klare og forutsigbare for brukerne. Samtidig antas behovet for administrative tollnedsettelser å bli gradvis redusert, bl.a. gjennom nye oppdelinger som er omtalt i avsnitt 3.1.
Retningslinjer for de administrative nedsettelser fremgår av Landbruksdepartementets forskrift som trådte i kraft 1. oktober 1995. Forskriften omhandler både generelle og individuelle nedsettelser. Gjennom forskriften har man søkt å forenkle praktiseringen av de administrative tollnedsettelser innenfor de rammer som tidligere er forelagt Stortinget. Det tas imidlertid sikte på ytterligere forenklinger og en harmonisering til det øvrige tollregelverket. Behovet for generelle og individuelle nedsettelser vil også bli mindre hvis dagens høye tollsatser reduseres.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse,
tar dette til etterretning.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse vil understreke at det tilligger Stortinget å fastsette tollsatsene. Delegering av myndighet til å fastsette tollsatsene, vil derfor innebære en ny praksis.
Disse medlemmer mener det ikke er noen begrunnelse for delegasjon at det foreligger et behov, unntatt i de tilfeller hvor det er nødvendig med midlertidige tollnedsettelser for å sikre nødvendig markedstilgang av varer.
Disse medlemmer vil påpeke at
delegering av myndighet til å fastsette tollsatsene, vil innebære at
tollsatsene blir fastsatt ut fra hva departementet finner hensiktsmessig til
enhver tid.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Rød Valgallianse vil understreke at en slik praksis er i strid med Grunnlovens ånd og bokstav.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
« Endringer i tolltariffen skal
fastsettes av Stortinget, i henhold til Grunnloven § 75a. »
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil stemme imot forslag VI og VII i innstillingen.
Etter tolltariffens innledende bestemmelser § 5 kan Kongen fastsette generelle tollnedsettelser for landbruksvarer. Generelle tollnedsettelser gis for et varenummer i tolltariffen og gjelder for alle importører.
I perioden etter 1. juli 1995 har det vært foretatt en del generelle administrative tollnedsettelser. På grunn av den relativt korte perioden det nye systemet har vært i funksjon, er det vanskelig å si noe generelt om hvor stort omfanget av slike generelle tollnedsettelser vil bli framover. Av hensyn til forutsigbarhet er det ønskelig med færrest mulig tollendringer i løpet av året. Det er likevel grunn til å understreke at det pga koblingen mellom tollnivået og jordbruksavtalens målpriser, vil det alltid være nødvendig med visse tollendringer.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Høyre og representanten Stephen Bråthen, har ingen
merknader.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse viser til St.prp. nr. 59 (1994-1995), pkt. 4.1.1, hvor det bl.a. heter:
| « Individuelle tollnedsettelser kan etter nærmere fastsatte retningslinjer innrømmes i følgende tilfeller: |
| - | Når det foreligger underdekning for vedkommende vare i markedet. » |
Disse medlemmer viser videre til Innst.S.nr.222 (1994-1995), pkt. 4.1.2, hvor det heter:
| « Flertallet i komiteen, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, slutter seg til at generelle tollnedsettelser vurderes når det er underdekning av alle varer innenfor ett tollvarenummer. Dersom det ikke er underdekning av alle varer innenfor ett tollvarenummer innrømmes individuelle tollnedsettelser for en angitt mengde i en angitt periode etter søknad. Det vises for øvrig til proposisjonens opplisting av tilfeller hvor individuelle tollnedsettelser kan innrømmes. » |
Disse medlemmer viser til § 6 i Forskrift om administrative tollnedsettelser for landbruksvarer, fastsatt av Landbruksdepartementet 29. september 1995, hvor det heter:
| « Administrative tollnedsettelser under jordbruksavtalens målprissystem skal være generelle og uten kvantitative begrensninger. » |
Disse medlemmer vil peke på at nevnte forskrift legger opp til generell tollnedsettelse, selv om det ikke er underdekning av alle varer innenfor ett tollvarenummer. Dette vil føre til en negativ ubalanse i et marked som er regulert etter jordbruksavtalens bestemmelser. Disse medlemmer vil påpeke at dette er i strid med den ovenfor gjengitte flertallsmerknad i Innst.S.nr.222 (1994-1995). Disse medlemmer mener derfor at nevnte forskrift må endres slik at den blir i samsvar med det stortingsflertallet har uttalt.
Sammendrag
Individuelle tollnedsettelser kan innrømmes etter søknad fra enkeltimportører.
Departementet vil på sikt vurdere
nærmere fremtidig struktur for administrasjon av individuelle
tollnedsettelser, herunder hvordan Statens Kornforretning og Toll- og
avgiftsdirektoratets forvaltningsansvar kan samordnes på en mest mulig
hensiktsmessig måte.
Komiteens merknader
Komiteen har ingen merknader.
Tollkvotene som følge av EØS-avtalen administreres av Toll- og avgiftsdirektoratet. Tollkvoter som er opprettet i henhold til øvrige handelsavtaler, administreres av Statens Kornforretning. Ved behandlingen av St.prp. nr. 59 (1994-1995), ble det fastsatt fordelingsmetode for kvotene som etter WTO-avtalen er opprettet for å sikre ny minimum markedsadgang. Kvotene administreres av Statens Kornforretning.
Retningslinjer for fordeling av de nye WTO markedsadgangskvotene vil bli gitt ved forskrift.
Det ble ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 59 (1994-1995) bestemt at GSP-kvotene inntil videre skal fordeles til importører ut fra tidligere import. Fordelingen fastsettes etter gjennomsnittlig import i prøveperioden 1992 til 1994. Kvoteandelen som gjenstår etter fordeling til importører som tidligere har hatt import fordeles etter søknad. De øvrige kvotene er fordelt på samme måte som tidligere, jf. vedlegg 5 til St.prp. nr. 59 (1994-1995).
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmet fra Rød Valgallianse, har ingen merknader.
Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til at Rød Valgallianse i november 1994 - som eneste parti i Stortinget - stemte mot at Norge skulle slutte seg til den nye avtalen som Verdens Handelsorganisasjon (WTO) og tre andre beslektede avtaler som forplikter Norge til å innrette handelen med andre stater etter markedsliberalistiske prinsipper. En del av de endringene i tollreglene som Regjeringen nå foreslår er en oppfølging av dette stortingsvedtaket som Rød Valgallianse var uenig i. Ut fra dette vil dette medlem stemme mot bl.a. innstillingens pkt. II, når det gjelder paragraf 3, nr. 2 og 3 og paragraf 4.
Sammendrag
Med hjemmel i tolltariffens innledende bestemmelser § 5 er det innført en ordning med innenlands bearbeiding av landbruksvarer fra 1. juli 1995, se også St.prp. nr. 59 (1994-1995), avsnitt 4.1.3. Denne ordning er innført i hovedsak for å erstatte bortfall av ordningen med eksportrestitusjon for visse landbruksvarer, den såkalte RÅK-ordningen. På sikt vil det bli vurdert om ordningen skal gjøres generell for alle landbruksvarer. Ordningen administreres av Toll- og avgiftsdirektoratet og Statens Kornforretning i samarbeid.
Ordningen må holdes adskilt fra den generelle ordning som fremgår av tolltariffens innledende bestemmelser § 14 nr. 10 bokstav b.
Medio august 1995 er det innkommet 16
søknader om bevilling til innenlands bearbeiding.
Komiteens merknader
Komiteen har ingen merknader.
Sammendrag
Det foreslås at administrative
tollnedsettelser som har en viss langsiktighet innarbeides i tolltariffen.
Med dette vil behovet for nedsettelser i løpet av året kunne reduseres. Det
vises for øvrig til omtalen i avsnitt 4.4 i St.prp. nr. 59 (1994-1995).
Forslag til vedtak er gitt i vedtak I.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til forslag til vedtak II vedlegg 1.3, jf. proposisjonens forslag til vedtak I.