| |
I St.prp. nr. 3 (1994-1995) om endringer i tolltariffen som følge av GATT/WTO-avtalen er det i pkt. 2.1 omtalt at mange av tollsatsene på industrivarer blir svært lave som følge av tollreduksjonene i henhold til WTO-avtalen. Det påpekes i den sammenheng at slike satser bør kunne fjernes for industrivarer hvor det ikke foreligger beskyttelsesbehov.
Finansdepartementet vil foreta en nærmere vurdering av virkningen av å fjerne tollen helt på produkter med spesielt lave tollsatser, samt forsert nedtrapping av tollsatser utover forpliktelser som ligger i WTO-avtalen. Departementet vil komme tilbake til dette i tollavgiftsproposisjonen for 1997.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse,
har ingen merknader.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse mener at norske tollreduksjoner på importvarer må kombineres med forhandlinger om tilsvarende tollreduksjoner på norske eksportvarer.
Ensidige tollreduksjoner er et brudd med et sentralt handelspolitisk prinsipp. Disse medlemmer viser til at Norge har en omfattende samhandel med bl.a. USA og Japan og at det for bl.a. fisk og fiskeprodukter er viktig å få bedre markedsadgang i disse landene.
I Nasjonalbudsjettet for 1996 er det varslet at tollen på biler og bildeler vil bli foreslått fjernet, og at forslag til vedtak om dette vil bli fremmet i proposisjonen om tollavgifter.
I praksis er det i dag slik at kun kjøretøyer importert fra USA og Japan blir ilagt toll. For biler er tollsatsen pr. i dag 5,3 %, for busser 10,3 %, trucker 3,6 % og for tilhengere, semitrailere og trekkvogner for semitrailere 5 %. Deler til de ulike typer kjøretøyer har noe varierende tollsatser fra 0 til 8,1 %. Motorsykler har en tollsats på 22 %, men Finansdepartementet har med fullmakt fra Stortinget nedsatt tollsatsen for motorsykler som har motor med sylindervolum over 50 cm3 til 8 %.
Det synes ikke lenger grunnlag for å opprettholde toll på import av biler og bildeler. Norge har nærmest ingen produksjon av biler, og norsk bildelproduksjon er i all hovedsak eksportrettet. Dette, sammen med tollfriheten fra øvrige land, medfører at tollen ikke kan begrunnes med beskyttelse av norsk industri. Effekten av dagens toll er derfor i hovedsak fordyring av enkelte bilmerker og bildeler, samt vridning i importmønsteret i retning av frihandelsland.
Det foreslås at reduksjonen i tollsatser avgrenses til kap. 87 i tolltariffen, dvs. kjøretøyer samt deler og tilbehør dertil, unntatt rullende materiell for jernbaner og sporveier, med unntak av posisjonene 87.12 og 87.15. Det innebærer at også busser, motorkjøretøyer for transport av gods, motorkjøretøyer for spesielle formål, trucker, motorsykler, tilhengere, semitrailere og trekkvogner for semitrailere blir tollfrie.
Effekten av tollreduksjonen antas å medføre en svekkelse av 1996-budsjettet på om lag 140 mill. kroner. På årsbasis vil provenytapet være om lag 155 mill. kroner. Det vises til forslag til vedtak III.
Komiteens medlemmer fra
Arbeiderpartiet, slutter seg til forslag til vedtak IV, jf. proposisjonens
forslag til vedtak III.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen er enig i forslag om å fjerne tollen på biler. Disse medlemmer viser til at det her ikke er noe beskyttelsesbehov for Norge, samtidig som tollen er konkurransevridende fordi den diskriminerer bilimport fra enkelte land. Disse medlemmer finner det ønskelig at tollreduksjonen iverksettes så snart som mulig, for å unngå uheldige konsekvenser og vridninger av at kunder og forhandlere allerede har innrettet seg på den foreslåtte opphevelse av tollavgiften. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn foreslå at tollavgiften fjernes med virkning fra 15. november 1995.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
I Stortingets vedtak av 4. november 1994 Om tollavgifter for 1995 gjøres følgende endringer:
Tollsatsene i tolltariffens kap. 87
« Kjøretøyer samt deler og tilbehør dertil, unntatt rullende materiell for
jernbaner og sporveger » settes til 0 med unntak for posisjonene 87.12 og
87.15.
Endringen trer i kraft 15. november
1995. »
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til sine merknader under pkt. 4.1. Disse medlemmer går på denne bakgrunn imot forslaget til vedtak IV, jf. proposisjonens forslag til vedtak III, om en ensidig norsk fjerning av toll på biler og bildeler.
Sammendrag
For 1995 er det innvilget ca 400 søknader om tollettelser. Behandling av søknader om selektive tollettelser praktiseres etter retningslinjer som har vært forelagt Stortinget i de siste års proposisjoner om tollavgifter.
Stortinget vedtok i tilknytning til behandling av St.prp. nr. 1 (1990-1991) om tollavgifter at selektive tollettelser som er eldre enn 20 år skulle trekkes tilbake. Dette innebærer at tollettelser fra 1975-76 faller bort fra 1. januar 1996 for varenummer 64.01.1090., 64.01.9190., 64.01.9290. og 64.01.9990., for støvler og annet skotøy av gummi.
For importører som fortsatt ønsker
slike tollettelser vil i samsvar med gjeldende regelverk og praksis måtte
søke om dette på nytt med oppdaterte opplysninger om varene.
Komiteens merknader
Komiteen har ingen merknader.
Den norske OPT-ordningen (outward processing in textiles) trådte i kraft 1. januar 1992. I 1995 ble ordningen utvidet. I tillegg til den norske, nasjonale OPT-ordningen, ble det iverksatt en felles EFTA-ordning. Denne gir mulighet til tollfri handel mellom EFTA-land av ferdigvarer som er uteforedlet i land som to eller flere EFTA-land har inngått frihandelsavtale med. Ordningen er tidligere omtalt i de siste års stortingsproposisjoner om tollavgifter.
Det er gjennomført en økning av den mengde vare som tillates uteforedlet og det er foretatt en hensiktsmessig avgrensning av kravet til at bedriftene produserer « tilsvarende produkter ». Tidligere var antall plagg som en bedrift kunne uteforedle begrenset til 50 % av det antall bedriften hadde produsert av samme slags vare det foregående kalenderår. I den nye OPT-forskriften er prosentandelen hevet til 100 %. Begrepet « tilsvarende produkter » er utvidet til å omfatte et videre varespekter. Med dette vil ordningen omfatte varer på samme fremstillingstrinn og hele spektret av varer innen samme varekategori. OPT-ordningen omfatter alle varer under tekstilgruppen.
I tilfeller hvor uteforedlingen skjer i et land som to eller flere EFTA-land har frihandelsavtale med, vil ferdigvaren kunne innrømmes tollfrihet ved reeksport fra et EFTA-land til et annet EFTA-land.
Toll- og avgiftsdirektoratet har for året 1995 utstedt 10 tillatelser om uteforedling, de fleste fornyelser av tillatelser gitt til bedrifter for året 1994.
I henhold til tolltariffens innledende bestemmelser § 17 nr. 2 bokstav a, kan tollen for varer gjeninnført til Norge etter bearbeiding i utlandet settes ned ved at toll beregnes av varens fulle verdi, fratrukket den toll den utførte vare, med samme opprinnelse ville ha vært pålagt ved gjeninnførselstidspunktet. Enkelte konfeksjonsvarer er underlagt tollnedtrapping i frihandelsavtalene, mens visse metervarer er tollfrie. Det vises til omtale i proposisjonen om tollavgifter for 1994-95 avsnitt 7.2. Det er utarbeidet forskrift for disse varene. Etter denne vil fradragsbeløpet avkortes i samme utstrekning som tollavtrappingen for ferdigvaren i frihandelsavtalene.
Komiteen har ingen merknader.