|
Ordningen med råvarepriskompensasjon, som er en del av EØS-avtalen, EFTA-konvensjonen og den bilaterale frihandelsavtalen mellom Norge og EF, har frem tid 1. juli 1995 vært basert på bruken av variable avgifter som reflekterer forskjellen i prisen på den mengde råvarer som inngår i ferdigvaren. WHO-avtalen innebærer at de variable avgiftene gjøres om til tollsatser.
Gjennom EØS-avtalens Protokoll 3 søkte EFTA-landene å få preferansetollbetingelser for de variable avgiftene. Protokoll 3-forhandlingene var ikke sluttført da EØS-avtalen ble vedtatt. Nå er drøftingene om Protokoll 3 gjenopptatt, basert på de rammer WHO-avtalen setter. Siktemålet er å få en preferansetollavtale som vil sikre frihandelen med industrielt bearbeidede jordbruksvarer i EØS-området.
I påvente av en endelig forhandlingsløsning ble det eksisterende avgiftsnivå videre ført i form av tollsatser. Fra 4. oktober 1995 ble det iverksatt et nytt tollberegningssystem, et såkalt « matrisesystem ». Systemet vil i hovedtrekk tilsvare EUs system. Omleggingen medfører enkelte justeringer i tollsatsene i forhold til det tidligere avgiftsnivå. Matrisesystemet innebærer at fastsetting av toll vil skje etter hvor stort innhold ferdigvaren har av de enkelte råvarer som inngår i produktet. For varer som skal tollbelegges etter matrisesystemet må importøren derfor levere Statens Kornforretning resepter som forteller hvor meget og hvilke råvarer ferdigvaren inneholder.
Det forhandles med EU om en Protokoll 3-løsning. Dersom partene kommer til enighet, kan løsningen ta til å gjelde i 1996. Ved behandling av St.prp. nr. 59 (1994-1995) fikk Finansdepartementet fullmakt til å gjennomføre de tollmessige reguleringer som følge av omleggingen av RÅK-ordningen. For å kunne iverksette en ny ordning, herunder iverksette EØS-avtalens Protokoll 3, i budsjettåret 1996, finner departementet å måtte be Stortinget om fullmakt til gjennomføring av de tollmessige reguleringer, jf. forslag til vedtak V.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse,
slutter seg til forslag til vedtak VI, jf. proposisjonens forslag til vedtak
V.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader i Innst.S.nr.222 (1994-1995), pkt. 6.1. Disse medlemmer viser til at det tilligger Stortinget å fastsette tollsatsene og går derfor imot forslaget til vedtak VI, jf. proposisjonens forslag til vedtak V.
Sammendrag
Som følge av at Sverige, Finland og Østerrike ble EU-medlemmer har norsk eksport av fisk og landbruksvarer blitt ilagt EU-toll ved import til disse landene etter 1. januar 1995. Formålet med kompensasjonsforhandlingene har vært å sikre videreføringen av den tradisjonelle handelen mellom Norge og de tre tidligere EFTA-landene.
For bearbeidede landbruksvarer er det opprettholdt tollfrie kvoter inn til EU for året 1995, jf. vedlegg 4.1. Norge har opprettet tilsvarende tollfrie kvoter, jf. vedlegg 4.2. Man håper å komme frem til permanente løsninger for ovennevnte produkter innen 1. januar 1996.
For basis landbruksprodukter (ubearbeidede produkter) arbeides det med å opprette permanente tollkvoter. Disse tollkvotene ventes å bli endelig fastsatt i løpet av høsten.
For visse fiskeslag og fiskeprodukter
med norsk opprinnelse er det opprettet årlige kvoter for import til EU. For
1995 vil det bli gitt tollfrihet med tilbakevirkende kraft fra og med 1.
juli.
Komiteens merknader
Komiteen har ingen merknader.
Europeisk kumulasjon innebærer økte muligheter til fritt å kunne anvende materialer fra europeiske land og likevel oppnå preferansestatus innen frihandelsområdet for ferdigvaren. Sveriges, Finlands og Østerrikes EU-medlemskap har aktualisert spørsmålet om innføring av europeisk kumulasjon for de resterende EFTA-land. Det er i meldingen redegjort for arbeidet med å få til et slikt system.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Høyre og representanten Stephen Bråthen, har ingen
merknader.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse mener at nye avtaler må forelegges Stortinget, slik at det kan tas stilling til eventuelle endringer av tolltariffen.
Liechtenstein tiltrådet EØS-avtalen 1.
mai 1995. Liechtensteins tollunionsavtale med Sveits ga visse tekniske
vansker for de toll- og handelsrelaterte sider av EØS-avtalen. Anvendelse
av EØS-avtalen for Liechtenstein innebar at Liechtenstein måtte opprette en
tollpost på grensen mot Østerrike for tollklarering av varer. Den øvrige
importen og eksporten vil som tidligere håndteres av eller via Sveits.
Eksporten fra Liechtenstein under EØS-avtalen vil følge EØS-avtalens
bestemmelser om preferanseopprinnelse. Ved eksport etter EFTA-konvensjonen
eller øvrige frihandelsavtaler vil varene gis sveitsisk
preferanseopprinnelse som følge av Liechtensteins tollunionsavtale med
Sveits.
Komiteens merknader
Komiteen har ingen merknader.
Norge har iverksatt frihandelsavtaler med de sentral- og østeuropeiske landene (SØE-landene) samt Israel, Tyrkia og Færøyene i løpet av de siste år. Disse avtalene er både multilaterale EFTA-avtaler og bilaterale avtaler. En mer omfattende redegjørelse for frihandelsavtalene og deres betydning for samhandelen er gitt under avsnitt 2.2 i St.prp. nr. 1 (1993-1994) Om tollavgifter.
EFTA-avtalen med Tyrkia trådte i kraft den 15. april 1992. I løpet av perioden har Tyrkia gjort visse endringer i sitt importregime ved at tollsatsene på varer oppført på de såkalte 12-års og 22-års listene er redusert med henholdsvis 5 og 10 %. Det er antatt at den resterende tollen for opprinnelsesprodukter fra EFTA-land oppført på disse to listene vil bli fjernet i løpet av 1996.
Tyrkia og EU har fastlagt de endelige rammer for en tollunion. Begrepet tollunionavtale kan virke noe misvisende fordi avtalen i større grad har karakter av en utvidet frihandelsavtale. Det vil fortsatt være grensekontroll mellom EU og Tyrkia. Tyrkia vil fortsatt ha egne tollbestemmelser, men Tyrkia må harmonisere sin lovgivning i samsvar med EUs bestemmelser. Tyrkia er blant annet forpliktet til å føre samme handelspolitikk overfor tredjeland som EU. Det er gitt en 5 års overgangsperiode for denne forpliktelsen. Det vil fortsatt bli utstedt tyrkisk opprinnelsessertifikat ved eksport til Norge. Det er forventet at Tyrkia vil ta initiativ overfor EFTA slik at frihandelsavtalen mellom EFTA og Tyrkia justeres i samsvar med de forpliktelser Tyrkia har påtatt seg for å gjennomføre tollunionsavtalen med EU.
Frihandelsavtalen mellom EFTA og Israel trådte i kraft 1. januar 1993.
I St.prp. nr. 1 (1992-1993) Om tollavgifter avsnitt 2.2 omtales denne avtalens virkning blant annet for De palestinske selvstyreområder, tidligere omtalt som Vestbredden og Gaza-stripen. De materielle bestemmelsene i frihandelsavtalen er gjort gjeldende for de palestinske selvstyreområdene.
I EFTA-landenes frihandelsavtaler med de sentral- og østeuropeiske landene er bestemmelsene om tollrestitusjon suspendert inntil videre, jf. avsnitt 5.3 ovenfor. Det har i 1995, blant annet som følge av den høye inflasjonen i flere av de østeuropeiske landene, vært nødvendig å vedta endringer i regneenheten i frihandelsavtalenes bestemmelser om pengeverdier. Verdigrensene for fakturaerklæringer, småsendringer mellom privatpersoner og reisendes personlige bagasje er derfor justert.
Det er tidligere inngått en avtale mellom EF og Slovenia. EFTA-landene innledet derfor forhandlinger med Slovenia med sikte på inngåelse av en frihandelsavtale for å etablere mest mulig likebehandling med næringslivet i EU. Etter en kort forhandlingsrunde ble en frihandelsavtale med Slovenia undertegnet 23. juni 1995. En norsk bilateral handelsavtale (protokoll) med Slovenia for landbruksvarer ble undertegnet samtidig. Avtalene er tidligere behandlet av Stortinget og ble inntatt som vedlegg til St.prp. nr. 57 (1994-1995) Om samtykke til ratifikasjon av ein frihandelsavtale med tilhøyrande vedlegg og protokollar mellom EFTA og Slovenia. Avtalene ble for Norges vedkommende satt i verk fra 1. juli 1995. De preferansesatser som følger av de inngåtte avtaler med Slovenia, inngår som en del av den norske tolltariffen, jf. avsnitt 8.4.3 i proposisjonen.
Det har lenge vært EFTA-landenes intensjon å multilateralisere EFTA-landenes bilaterale avtaler med Estland, Latvia og Litauen slik at det etableres EFTA-avtaler også med disse land. EFTA-landene har utarbeidet utkast til avtaler med opprinnelsesprotokoller. De multilaterale avtalene vil gi muligheter for kumulasjon med opprinnelsesprotokoller. De multilaterale avtalene vil gi muligheter for kumulasjon med opprinnelsesprodukter fra andre EFTA-land, samt muligheter for tollfri handel internt i EFTA av varer med opprinnelse i de baltiske land. Det er usikkert når EFTA-avtalen kan ratifiseres. Finansdepartementet finner derfor å måtte be Stortinget om fullmakt til midlertidig å iverksette de tolladministrative tiltak som følger av frihandelsavtalen mellom EFTA og de tre baltiske land, Estland, Latvia og Litauen, jf. forslag til vedtak VII.
Komiteen slutter seg til forslag til vedtak VIII, jf. proposisjonens forslag til vedtak VII.
Sammendrag
Det har i perioden vært avholdt flere møter i EFTAs toll- og opprinnelseskomité (COCE) og 18-landskomiteen for EFTA-landene og EU. I tillegg er det også avholdt møter i den felles EØS-ekspertgruppen for tollspørsmål som rapporterer til EØS-underkomité I (fri bevegelse av varer), samt i den interne EFTA-arbeidsgruppen for tollspørsmål relatert til EØS-avtalen. I de sistenevnte komiteer deltar Sveits med observatørstatus. Arbeidet i de nevnte komiteer har vært preget av problemer som eksisterende frihandelsavtaler har skapt for etablert samhandel etter at Sverige, Finland og Østerrike forlot EFTA 31. desember 1994. Arbeidet med europeisk kumulasjon har i perioden hatt høy prioritet.
EFTAs underkomité for teknisk
assistanse og opplæring overfor tredjeland har fortsatt samarbeidet med
Eurocustoms, en sammenslutning av tollmyndighetene i EUs medlemsland om
opplæring av tolltjenestemenn i østeuropeiske land. Komiteen tilrettelegger
også EFTA-kurs i praktiseringen av tollbestemmelser i Øst-Europa, blant
annet Baltikum.
Komiteens merknader
Komiteen har ingen merknader.
Grensetollsamarbeidet med Sverige og Finland bygger på avtaler Norge inngikk med Sverige 28. oktober 1959 og med Finland 10. desember 1968. Etter at Sverige og Finland ble EU-medlemmer er det fra EU reist spørsmål om Sverige og Finland kan beholde sine grensetollavtaler med Norge. Spørsmålet er nå til vurdering i EUs organer. Både fra norsk, svensk og finsk side er det et klart ønske om å videreføre dette samarbeidet som blant annet er ressurssparende for alle parter.
Norge og EU har gjennom EØS-avtalens Protokoll 10 et visst samarbeid mellom respektive tollmyndigheter for å forenkle grensepasseringen.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Høyre og representanten Stephen Bråthen, har ingen
merknader.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse mener at resultatet av vurderingene av grensetollsamarbeidet må forelegges Stortinget før det foretas eventuelle endringer.
Sammendrag
Det europeiske samarbeidet om forenklinger og harmonisering av import- og eksportdokumenter og tollprosedyrer har vært under stadig utvikling siden EF/EFTA-konvensjonene trådte i kraft 1. januar 1988.
Det er i proposisjonen redegjort
nærmere for dette.
Komiteens merknader
Komiteen har ingen merknader.