|
Sammendrag
Importen av landbruksvarer som har
fått GSP-behandling har økt med 56 % i første halvår 1995 sammenlignet med
første halvår 1994 (utregningen er basert på importtall for hele 1994, med
forutsetning om lik GSP-import i første og annet halvår 1994). Dette kan ha
sammenheng med endringer i rammebetingelsene for importen av landbruksvarer
fra GSP-landene. Endringene skyldes både omleggingen til et tollbasert
importvern fra 1. januar 1995 og innføringen av den midlertidige
GSP-ordningen fra 10. januar 1995. Det bør imidlertid ikke trekkes for
klare konklusjoner basert på denne korte tidsperioden, ettersom det også vil
være mange andre faktorer som påvirker utviklingen av importen. Det er også
viktig å peke på at importvolumet er relativt lite slik at selv små
absolutte endringer kan gi store prosentvise utslag.
Komiteens merknader
Komiteen har ingen merknader.
Ved iverksetting av GATT/WTO-avtalen, ble det norske importregimet for landbruksprodukter endret til et importvern basert på tollsatser. Det ble samtidig iverksatt en ny midlertidig GSP-ordning for landbruksvarer med virkning fra 10. januar 1995, jf. omtalen i avsnitt 2.3.10 i Salderingsproposisjonen 1995, St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 9 (1994-1995).
Det ble med virkning fra 1. juli 1995 foretatt en justering og utvidelse av GSP-ordningen slik som beskrevet i avsnitt 5 i St.prp. nr. 59 (1994-1995) Om endringer i tollavgifter for landbruksvarer. Det ble etablert et system for overvåking av innførsel av sensitive GSP-varer, det vil si GSP-varer som direkte konkurrerer med norsk produksjon. Departementet vil vurdere hvorledes GSP-ordningen mest hensiktsmessig kan reguleres i tolltariffens innledende bestemmelser og vil komme tilbake til dette senere.
Med hjemmel i kgl. res. av 30. juni 1995, og Finansdepartementets delegasjon av samme dato, iverksatte Toll- og avgiftsdirektoratet den 30. juni 1995 en forskrift om overvåkningsordning for sensitive landbruksvarer fra utviklingsland. Ordningen innebærer at det må søkes om innførselstillatelse for import av de berørte varer. Slik tillatelse gis automatisk.
Fra MUL-land (de minst utviklede land) omfatter den automatiske lisensieringen korn, mel, fôrvarer og kjøtt. Fra ordinære u-land omfattes kjøtt, sensitive grønnsaker og frukt. Hensikten med lisensieringen er å holde en løpende oppdatert oversikt over handel med disse varene innenfor GSP-ordningen. Ordningen forvaltes av Toll- og avgiftsdirektoratet. Det er fastsatt indikative tak for import av proteinkraftfôr, karbohydratkraftfôr og matkorn fra de minst utviklede landene. For de andre varene foretas en løpende overvåkning av importen. Det er for tidlig å vurdere lisensieringssystemet, da ordningen har vært virksom i relativt kort tid.
Ved behandlingen av GSP-ordningen ba Stortinget i Innst.S.nr.222 (1994-1995), Regjeringen å identifisere nye produkter og nye leverandørland. Arbeidet har allerede pågått en tid. Regjeringen arbeider imidlertid nå med en ny strategi i regi av NORAD for å sette de fattigste u-landene bedre i stand til å utnytte den utvidete markedsadgang omleggingen av den norske GSP-ordningen har gitt. Det tas blant annet sikte på å bistå med produkttilpasning av GSP-varene slik at de kan oppfylle de kriterier og kvalitetskrav som er nødvendig for å få innpass i det norske markedet og ellers i markeder i industrilandene. Det er videre arbeidet med å identifisere konkurransedyktige leverandører og produsenter i noen MUL-land, med sikte på å få i stand økt import til Norge. Dette gjelder Namibia, Zambia, Uganda, Tanzania og Madagaskar. Aktuelle produkter er kjøtt og kjøttvarer, hermetiske grønnsaker, honning og avskårne blomster.
NORIMPOD, NORADs kontor for fremme av import fra utviklingsland, har konstatert en viss økning i interessen for GSP-ordningen generelt, og da spesielt i forhold til import fra MUL-land. NORIMPOD har også aktivt gått ut med informasjon til aktuelle forhandlere.
Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, mener at ovennevnte forslag bør følges opp av Regjeringa slik at lokal produksjon, verdiskapning og videreforedling utvikles slik at verdiskapningen kommer folk flest i det angjeldende land til gode, og ikke ytterligere fører til ensidig råvareeksport som kan favorisere internasjonale konserner.
Flertallet fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringa, i
forbindelse med Revidert Nasjonalbudsjett for 1996, legge fram en vurdering
av hvordan importen til Norge fra MUL-land, eller land med
eksportrettigheter som MUL-land, har utviklet seg både når det gjelder
omfang og foredlingsgrad. »
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse vil peke på at Stortinget i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 59 (1994-1995), jf. Innst.S.nr.222 (1994-1995), vedtok følgende:
| « Stortinget ber Regjeringen sette i gang et arbeid overfor MUL-land for å identifisere nye produkter, og nye leverandørland. Dette arbeidet må kobles til prosjekt- og produktutvikling slik at varer med en viss bearbeidingsgrad blir importert. Det bør vurderes å koble bistandsmidler til produktutvikling og handel med bearbeidede varer. » |
Disse medlemmer vil påpeke at det utfra proposisjonens pkt. 6.2, synes som om Regjeringen arbeider med å følge opp bare deler av vedtaket.
Disse medlemmer har tidligere tatt til
orde for at Norges handlefrihet utenfor EU og dermed også EUs tollunion, bør
brukes til å opprette bilaterale handelsavtaler f.eks. med land i Det
sørlige Afrika.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Rød Valgallianse vil videre understreke at den norske listen over MUL-land skal være i samsvar med FNs liste over MUL-land. I « Report of the Committee for Development Planning: Criteria for identifying the least developed countries, 79th plenary meeting 20/12.1991 », ble Botswana fjernet fra MUL-listen med tre års overgangstid (pkt. 7). Dette ble videre fulgt opp i møte 12.-14. januar 1994.
I henhold til « Committee for
Development Planning. Report on the twenty-ninth session, 12-14. januar
1994, Economic and Social Council, Official Records, 1994, supplement
No.2 » er heller ikke Namibia definert som MUL-land.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til det arbeidet som er påbegynt bl.a. i regi av NORIMPOD for å identifisere nye produkter og nye leverandørland. Disse medlemmer mener dette arbeidet må videreføres og intensiveres. Når det gjelder valg av importørland, vises det til merknad fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre i Innst.S.nr.222 (1994-1995) hvor det bl.a. heter:
| « Disse medlemmer mener man på samme måte i en overgangsperiode bør tillate import fra Zimbabwe og Botswana etter samme regler som for MUL-landene. Disse medlemmer vil vise til at innenfor det arbeidet som er lagt ned for å øke importen fra u-land har Norge spesielt prioritert SADCC-landene. Mye av dette arbeidet kan gå tapt hvis det ikke gis gode importvilkår noen år til. Disse medlemmer mener en slik overgangsordning kombinert med utvidete kvoter er den beste måten å ivareta det arbeidet som er nedlagt tidligere. |
| Disse
medlemmer viser til sine merknader i B.innst.S.nr.II hvor de tok til orde for
å utvikle bilaterale handelsavtaler nettopp med de land Norge har gitt utstrakt
utviklingsbistand til, slik at man ivaretar handelsmulighetene deres når den
økonomiske vekst kommer i gang. Disse medlemmer ber Regjeringen ta et slikt initiativ. »
|
Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen, har ingen merknader.
I løpet av 1995 er den norske GSP-ordningen utvidet til å omfatte Bhutan. Bhutan skal anses som et MUL-land. Sør-Afrika ble inkludert i den norske GSP-ordningen 6. mai 1994. Preferansesystemet trådte i kraft for Sør-Afrika med virkning fra 1. januar 1995. Sør-Afrika blir i den norske GSP-ordningen å regne som et ordinært u-land, med de bestemmelser for vareomfanget som dette innebærer.
Slovenia er som følge av etableringen av en frihandelsavtale med EFTA-landene, tatt ut av den norske GSP-ordningen.
Forskriften om den norske tollpreferanseordningen overfor u-land er under revisjon. EU har fra 1. januar 1995 innført såkalt giverlandsinnhold i opprinnelsesreglene i sin GSP-ordning. Giverlandsinnhold innebærer at det er tillatt med bruk av innsatsmaterialer fra det preferansegivende landet i produksjonen av ferdigvaren i u-landet. For fortsatt å kunne akseptere ordningen med såkalte erstatningssertifikater, det vil si opprinnelsesbevis utstedt i EU for GSP-varer som videresendes til Norge, bør den norske forskrift om GSP-ordningen revideres. Bruk og aksept av erstatningssertifikater forutsetter like opprinnelsesregler i EUs GSP-ordning og i den tilsvarende norske. Det vurderes derfor om det skal inntas bestemmelser om giverlandsinnhold i den norske GSP-ordningen.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Senterpartiet og Rød Valgallianse, har ingen merknader.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Rød Valgallianse mener at vurderingen om det skal inntas bestemmelser om giverlandsinnhold i den norske GSP-ordningen, må framlegges for Stortinget.
Stortinget vedtok i forbindelse med behandlingen av Innst.S.nr.222 (1994-1995):
| « Stortinget ber Regjeringen om å legge fram en vurdering av prøveordningen med auksjonering av GSP-kvotene. Inntil vurderingen er behandlet av Stortinget skal historiske kvoter gjelde for GSP-import. » |
Regjeringen mener auksjon er en god måte å fordele tollkvoter på. Sammenlignet med fordeling etter historisk import vil auksjon hindre at kvotegevinst bare tilfaller eksisterende importører. Auksjon vil innebære at eksisterende og nye importører gis like muligheter for import. Departementet erkjenner imidlertid at det har vært visse problemer med dette auksjonsprinsippet i prøveordningen bl.a. pga. den utforming ordningen hadde. Det er ingen grunn til å anta at auksjonsordningen i seg selv fører til redusert import. Verdien av kvotene vil avspeile seg i auksjonsprisen. Basert på erfaringer som er vunnet ved bruk av auksjon tidligere er det Regjeringens syn at det er fullt mulig å etablere en effektiv auksjonsordning. Det tas derfor sikte på at GSP-kvotene på samme måte som WTO-kvotene for minste markedsadgang mest hensiktsmessig bør underlegges auksjonsprinsippet for fordeling av kvotene.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Senterpartiet og representanten Stephen Bråthen, viser til
Regjeringens vurdering i proposisjonen og slutter seg til at GSP-kvotene, på
samme måte som WTO-kvotene for minste markedsadgang, mest hensiktsmessig
foreløpig bør fordeles gjennom auksjon. Flertallet vil senere vurdere
auksjonsprinsippet etter å ha fått mer erfaring med hvordan systemet
fungerer.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Rød Valgallianse vil vise til sine merknader i Innst.S.nr.222 (1994-1995) om bruk av auksjonsprinsippet som grunnlag for tildeling av kvoter under GSP-ordningen.
Disse medlemmer vil vise til at Regjeringens redegjørelse for erfaringene med auksjonsprinsippet bekrefter at kvoteutnyttelsen og derved importen fra utviklingsland har falt etter innføringen av auksjonsprinsippet ble innført. Disse medlemmer mener at importen fra utviklingsland bør øke og at stabilitet og forutsigbarhet med hensyn til kvoter er viktig både for importører og eksportører. Erfaringene fra 1994 hvor en ny importør fikk tilslag på en stor del av kvotene, men ikke maktet å bygge opp kontakter for levering fra u-land, ei heller å få innpass på det norske markedet, viser at det er behov for større langsiktighet i handelsforbindelser enn det auksjonsordningen legger opp til.
Disse medlemmer vil vise til at tildeling av kvoter for 1995 først ble gjennomført i september måned. Det er derfor usikkert om de som har fått tildelt kvoter i 1995 vil ha mulighet til å benytte disse. Disse medlemmer mener derfor 1995-kvotene må tillates å oppfylles innen juni 1996 uten at dette går på bekostning av kvoter for 1996.
Disse medlemmer mener derfor
historiske kvoter bør være utgangspunkt for tildeling av GSP-kvoter i
fremtiden, men at nye kvoter utover dagens ramme kan tildeles etter
auksjonering, men at auksjonen da bør være for tildelinger over flere år.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre viser også til at auksjonsordningene er gjenstand for debatt i WTO-sammenheng og at dette spørsmålet ennå ikke er avklart i WTO. Disse medlemmer mener det er uheldig om det norske regelverket skulle være omstridt i forhold til WTO-reglene på dette området.
Disse medlemmer viser til at departementet hevder at auksjonsordningene kan fjerne en kvotegevinst for importørene gjennom en mer effektiv konkurranse. Dette forutsetter imidlertid at det eksisterer en slik gevinst. Disse medlemmer kan imidlertid ikke se at departementet påviser dette utover en teoretisk sannsynliggjøring. Konkurransen på verdensmarkedet for landbruksvarer tilsier at importørenes gevinst er svært moderat.
Disse medlemmer mener at det i dagens markedssituasjon er viktigere å etablere gode handelskanaler og sikre vareleveranser inn til Norge framfor å fokusere på mulige kvotegevinster med begrenset omfang. Å benytte etablerte handelskanaler over tid, vil gjøre u-landsimporten lettere. Å tildele kvotene etter auksjonsprinsippet bringer inn en usikkerhet i leveringene og sikrer ikke en tilstrekkelig kontinuitet som kan gjøre det mulig for u-landsvarene å vinne markedsandeler.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
« Stortinget ber Regjeringa, i
forbindelse med Revidert Nasjonalbudsjett for 1996, legge fram en vurdering
av hvordan importen til Norge fra MUL-land, eller land med
eksportrettigheter som MUL-land, har utviklet seg både når det gjelder
omfang og foredlingsgrad. »
« Finansdepartementet gis fullmakt til å tildele GSP-kvotene etter historisk import. »