B.innst.S.nr.II (1995-1996)
Innstilling fra finanskomiteen om Nasjonalbudsjettet for 1996 og om salderingen av Statsbudsjettet medregnet folketrygden for 1996.

6. Forslag i proposisjonen om endringer i departementets inntekter og utgifter

6.1 UTENRIKSDEPARTEMENTET

6.1.1 Kap. 100 Utenriksdepartementet - Kap. 121 Eksportfremmede tiltak

Handelspolitisk forum - styrking av eksportfremmende virksomhet

Sammendrag

       Den forestående omorganisering av Norges Eksportråd og samordningen i utenrikstjenesten av uteapparatet til ulike eksportfremmende virksomheter som i det vesentlige finansieres av det offentlige, vil gi Utenriksdepartementet nye samordningsoppgaver.

       Departementet vil gjennom omprioriteringer styrke innsatsen på det eksportfremmende felt. For å gi dette arbeidsfelt tilstrekkelig tyngde, er det behov for en ny stilling på ekspedisjonssjefsnivå som skal ha det samlede ansvar for departementets samordning av eksportfremmende virksomhet, og være et bindeledd til næringslivet på dette område.

       Det fremmes således forslag om å opprette en stilling som ekspedisjonssjef, samt å øke bevilgningen under kap. 100 Utenriksdepartementet, post 01 Lønn og godtgjørelser og post 11 Varer og tjenester med henholdsvis kr 450.000 og kr 250.000. Det samlede beløp, kr 700.000, foreslås dekket ved tilsvarende reduksjon av kap. 121 Eksportfremmende tiltak, post 70 Tilskudd, kan overføres.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, slutter seg til forslaget om opprettelse av stilling som ekspedisjonssjef under kap. 100, jf. forslag til vedtak III pkt. 1.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til de foreslåtte bevilgninger under kap. 100, post 01 (kr 450.000) og post 11 (kr 250.000). Flertallet viser til at post 11 som følge av generelt vedtak om innsparing, jf. pkt. 6.17, nedsettes med kr 150.000, dvs. at post 11 samlet forhøyes med kr 100.000.

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, vil ikke motsette seg at det opprettes en stilling som ekspedisjonssjef under kap. 100, jf. forslag til vedtak III pkt. 1. Dette medlem mener imidlertid at Utenriksdepartementet må finne dekning for lønnsmidlene innen egen budsjett. Dette medlem vil på denne bakgrunn gå imot forslagene om å øke post 01 og post 11 med totalt kr 700.000. Dette medlem vil imidlertid støtte forslaget om å reduksjon av post 11 med kr 150.000 som følge av generelt vedtak om innsparing.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       Komiteen viser når det gjelder forslaget om inndekning under kap. 121 post 70 med kr 700.000 til merknader under pkt. 6.1.2.

6.1.2 Kap. 101 Utenriksrepresentasjon

Ny stilling som miljøråd ved ambassaden i Beijing

Sammendrag

       Miljøproblemene i Kina er svært omfattende. Det er derfor av avgjørende betydning å få Kina aktivt med i arbeidet med internasjonale miljøkonvensjoner og tiltak om begrensing av utslipp av klimagasser, men også i arbeid knyttet til bevaring av artsmangfold og til problemstillingene omkring handel og miljø.

       Samarbeid med Kina på miljøområdet er prioritert under Regjeringens Asiaplan. Det er inngått en bilateral miljøvernavtale mellom Norge og Kina som legger grunnlaget for informasjonsutveksling og samarbeid om miljøspørsmål og temaer av betydning for såvel den nasjonale som den globale miljøutviklingen.

       Utviklingen av miljøsamarbeidet med Kina både på offentlig og privat side gjør det nødvendig å ha en egen medarbeider ved ambassaden i Beijing med miljø som spesialområde.

       Det fremmes derfor forslag om opprettelse av en tidsbegrenset stilling (2 år) som miljøråd ved ambassaden i Beijing. Utenriksdepartementets fullmakt til opprettelse av toårsengasjementer under kap. 177 Faglig bistand (jf. vedtak XIII i B.innst.S.nr.3 (1995-1996)), foreslås samtidig redusert fra 34 til 33, jf. vedtak III i denne proposisjonen. Videre foreslås bevilgningene under kap. 101 Utenriksrepresentasjon, post 11 Varer og tjenester økt med 0,7 mill. kroner, kap. 102 Særavtale i utenrikstjenesten, post 01 Lønn og godtgjørelser økt med 0,3 mill. kroner og kap. 143 Utenriksrepresentasjon 03-området, post 01 Lønn og godtgjørelser økt med 0,5 mill. kroner. Utgiftene på til sammen 1,5 mill. kroner foreslås dekket ved reduksjon av bevilgningene under kap. 1400 Miljøverndepartementet, post 11 Varer og tjenester, kap. 121 Eksportfremmende tiltak, post 70 Tilskudd og kap. 185 Til dekning av ymse hjelpetiltak, med 0,5 mill. kroner på hver post.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, slutter seg til forslaget om opprettelse av tidsbegrenset stilling (2 år) som miljøråd ved ambassaden i Beijing, jf. forslag til vedtak III pkt. 1. Flertallet slutter seg som følge av dette til forslag til vedtak III, pkt. 2.

       Komiteen slutter seg til de foreslåtte bevilgninger under kap. 101 post 11 (0,7 mill. kroner), kap. 102 post 01 (0,3 mill. kroner) og kap. 143 post 01 (0,5 mill. kroner). Komiteen viser til at kap. 101 post 11 som følge av generelt vedtak om innsparing, jf. pkt. 6.17, nedsettes med kr 200.000. Kap. 101 post 11 skal etter dette samlet forhøyes med kr 500.000.

       Komiteen viser når det gjelder den foreslåtte inndekning med kr 500.000 under kap. 1400 til merknader under pkt. 6.12.1.

Kap. 121 post 70

       Komiteen slutter seg til forslaget om nedsettelse av post 70 med kr 700.000, som inndekning under pkt. 6.1.1, samt den foreslåtte nedsettelse med kr 500.000 overfor, til sammen kr 1.200.000.

       Komiteen slutter seg videre til den foreslåtte inndekning, med 0,5 mill. kroner under kap. 185.

6.1.3 Kap. 116 Deltaking i internasjonale organisasjoner

Disponering av bonus fra IMO

Sammendrag

       Det foreslås at Norges tilgodehavende i IMO blir donert IMO, jf. forslag til vedtak IV i proposisjon.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak IV.

6.1.4 Kap. 118 Internasjonal bistand

Post 78 Nordisk investeringsprogram i Baltikum, kan overføres

Nordisk investeringsprogram i Baltikum

Sammendrag

       Det Baltiske Investerings Program (BIP) ble opprettet i mars 1992 for perioden 1. juli 1992 til 30. juni 1995 med sikte på å fremme investeringer i små og mellomstore bedrifter i de baltiske land. Programmet hadde som formål å kanalisere over 100 mill. ECU som teknisk assistanse og investeringer.

       En nordisk styringsgruppe, Baltikumutvalget, har utarbeidet en rapport om BIP.

       I rapporten foreslås det at det baltiske investeringsprogrammet videreføres i perioden 1996-1999 og programmets økonomiske ramme tilføres ECU 29 mill.

       For Norge vil forslagene til sammen medføre en bevilgning på knapt 50 mill. kroner over tre år. I tillegg vil det bli foretatt avsetninger til dekning av mulige tap i forbindelse med garantiordningen under NIB.

       En intensjonsavtale om iverksettelse av Det baltiske investeringsprogram ble undertegnet av de nordisk-baltiske finans-/økonomiministre i tilknytning til Nordisk Råds sesjon i Kuopio, og det tas sikte på at programmet trer i kraft i løpet av våren 1996.

       I tråd med ovenstående fremmes forslag om å bevilge 20 mill. kroner under kap. 118 Internasjonal bistand, post 78 Nordisk investeringsprogram i Baltikum, kan overføres. I tillegg foreslås at den norske stats garantiansvar overfor Nordisk Investeringsbank økes med ECU 5.850.000 (NOK 47.268.000 etter kurs 8,08), jf. forslag til vedtak V i proposisjonen.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag om bevilgning med 20 mill. kroner under kap. 118 post 78, samt forslag til vedtak V vedrørende statens garantiansvar overfor Nordisk Investeringsbank.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse går imot denne bevilgningen til Nordisk investeringsbank. Dette medlem er imot at staten garanterer for norsk næringslivs eventyr i utlandet og vil stemme imot forslag til vedtak V.

6.1.5 Kap. 2460 Garanti-Instituttet for Eksportkreditt

6.1.5.1 Norsk-russisk næringssamarbeid innenfor fiskerisektoren - Tapsfond, SUS/Baltikumordningen

Sammendrag

       Den nordvestrussiske fiskeflåte og den landbaserte fiskeindustri er i meget dårlig forfatning. På russisk side fører mangel på egenkapital og lånemuligheter til at interessante prosjekter mangler finansiering, noe som i stigende grad nødvendiggjør råstoffleveranser som betalingsmiddel.

       På norsk side vil utfordringene være knyttet til å fremme en utvikling i russisk fiskerinæring som er gjensidig fordelaktig for de to land.

       Det samarbeidsmønster som skisseres på fiskerisiden, vil i første rekke innebære en regulær garantirisiko under eksisterende garantiordninger. Den nye rammeavtalen som ble undertegnet 1. november 1995 mellom AS Eksportfinans og den russiske Vneshekonombank i Moskva åpner for finansiering av kapitalvarer under den etablerte SUS/Baltikum-ordningen med russisk motgaranti fra det føderale russiske finansministerium. Russerne opplyses å ville gi preferanse til eksportprosjekter bl.a. innen fiskerisektoren. Det er for tidlig å ha noen sikker formening om hvor stor denne åpningen i praksis vil vise seg å være for slike samarbeidsprosjekter. Mulighetene for å oppnå russisk statlig motgaranti vil kunne redusere risikoen på norsk side, men det vil fortsatt være behov for andre tiltak både fordi den nye motgarantiordningen er uprøvet og pga. en forventet betydelig økning i den totale norske kontraktsmasse overfor Russland.

       I de tilfeller det ikke oppnås russisk statlig motgaranti vil det eventuelt kunne være aktuelt å gå inn på garantiopplegg som krever belastning av tapsfondet under SUS/Baltikum-ordningen, jf. St.prp. nr. 1 (1994-1995) og B.innst.S.nr.6 (1994-1995). Det understrekes at det enkelte prosjekt må underlegges en konkret vurdering av GIEK i overensstemmelse med de retningslinjer som til enhver tid gjelder for ordningen.

       Tapsfondet under SUS/Baltikum-ordningen er bevilget med 50 mill. kroner i 1995, og Regjeringen har i statsbudsjettet for 1996 foreslått samme bevilgning. Det gir totalt sett muligheter for kreditter i størrelsesorden ca 120 mill. kroner i hvert av de to år. Å iverksette et fiskeripolitisk samarbeid som foreslått uten å øke tapsfondet vil tappe hele fondet og i praksis kraftig begrense muligheten for GIEK-garanti for annen eksport og investeringer i SUS/Baltikum-området. Interessen for slike garantier er stor, og etter hvert som norsk næringsliv etablerer seg på markedet i SUS/Baltikum-området vil denne interesse materialisere seg i garantier.

       En gradvis realisering av aktuelle prosjekter og usikkerheten med hensyn til prosjektenes størrelse og oppbygging, tilsier at en i første omgang tar sikte på en økning av tapsfondet på 50 mill. kroner i 1996. Regjeringen vil komme tilbake til spørsmålet om økning av tapsfondet i Revidert nasjonalbudsjett for så vidt angår tapsfondsbevilgningen for 1996 og for øvrig vurdere tapsfondets størrelse på vanlig måte i budsjettprosessen for de kommende år.

       Det foreslås at bevilgningen under kap. 2460 Garanti-Instituttet for Eksportkreditt, post 70 Tapsfond, SUS/Baltikum-ordningen økes med 50 mill. kroner, mot en reduksjon av kap. 118 Internasjonal bistand, post 73 Miljøtiltak i Øst-Europa, kan overføres med 35 mill. kroner og post 75 Prosjektsamarbeid overfor Øst-Europa, kan overføres med 15 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, slutter seg til den foreslåtte økning med 50 mill. kroner under kap. 2460, post 70 Tapsfond.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, viser til at Regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett for 1996 la opp til redusert bevilgning til Øst-Europa-arbeidet og at Stortingsflertallet nok en gang måtte plusse på Regjeringens budsjettforslag, denne gangen gjennom økning av bevilgningen til såvel miljøtiltak (50 mill. kroner) som til demokratitiltak (10 mill. kroner).

       Flertallet viser til at flertallet i Utenrikskomiteen i innstillingen om Handlingsprogrammet for Øst-Europa har understreket at det ikke bør legges opp til noen nedtrapping av Øst-Europa-bevilgningen nå og ønsker at den minst skal føres videre på det nå vedtatte nivå. Flertallet viser til at ved gjentatte budsjettbehandlinger har fremholdt at dette arbeidet er svært viktig både av hensyn til landene i øst, men også viktig for norske interesser, og har fremhevet at den norske innsatsen ikke er tilstrekkelig.

       Flertallet vil derfor gå imot Regjeringens forslag til reduksjoner under kap. 118 postene 73 og 75.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Rød Valgallianse slutter seg til de foreslåtte inndekningene under kap. 118 post 73 med 35 mill. kroner og post 75 med 15 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, vil vise til sin prinsipielle holdning til statlige garantier og går imot Regjeringens forslag.

6.1.5.2 Omleggingen av GIEK til forvaltningsbedrift - Riksrevisjonens antegnelser

Sammendrag

       Stortinget vedtok å omgjøre GIEK til forvaltningsbedrift fra 1. januar 1994, jf. St.prp. nr. 1 (1993-1994). Hensikten med omorganiseringen var å gjøre GIEK til et bedre eksportfremmende virkemiddel gjennom å gi instituttet større selvstendighet med hensyn til garantitilbud, premiesetting etc., og større ansvar for oppfyllelse av målsetninger og balansekrav. Det ble videre lagt vekt på at den økonomiske virksomheten i hvert av GIEKs fire virksomhetsområder: Forretningsdel, Samfunnsdel, Særskilte stortingsvedtak og Gammel portefølje, skulle holdes budsjett- og regnskapsmessig adskilt, bl.a. for å sikre at ingen av virksomhetsområdene blir subsidiert av de øvrige.

       Regjeringen anførte at GIEK hadde behov for en tilpasningsperiode for å få rammeverket til å fungere fullt ut og vinne erfaring med driften. Stortinget vedtok at GIEKs virksomhet innenfor de endrede rammevilkår skulle undergis en nærmere vurdering etter en treårs periode.

       Riksrevisjonens og departementets gjennomgang av GIEKs årsregnskap for 1994 og Riksrevisjonens antegnelser i den forbindelse, jf. Dok.nr.1 (1995-1996), har avdekket at de relevante stortingsdokumenter om GIEKs nye rammevilkår kan tolkes ulikt når det gjelder hvilke deler av instituttets virksomhet som omfattes av forvaltningsbedriftsformen. Regjeringen mener at det bare er Stortinget som kan avgjøre hvilken tolkning som er riktig, men vil inntil videre fastholde at den tolker GIEK som én forvaltningsbedrift bestående av de fire virksomhetsområdene Forretningsdel, Samfunnsdel, Gammel portefølje og Særskilte stortingsvedtak. Uavhengig av hva Stortingets avgjørelse blir, vil Regjeringen bidra til at Stortingets målsetninger med omleggingen av GIEK blir oppfylt. Riksrevisjonen har i den forbindelse i sine antegnelser påpekt at GIEKs nye og gamle virksomhet i 1994 ikke ble holdt godt nok adskilt. På dette punktet tar Regjeringen Riksrevisjonens kritikk til etterretning, og tiltak vil bli iverksatt for å sikre at Riksrevisjonens merknader blir hensyntatt.

       Regjeringen vil understreke at overgangen til forvaltningsbedrift innebærer at GIEKs styre har frihet til å fatte selvstendige avgjørelser innenfor de retningslinjer som er gitt av Stortinget, GIEKs vedtekter samt eventuelle andre bestemmelser fastsatt av Utenriksdepartementet. Dette medfører at departementet ikke skal kunne overprøve GIEKs beslutninger i enkeltsaker innenfor noen av virksomhetsområdene, gitt at retningslinjer og eventuelle særskilte bestemmelser for de enkelte garantiordninger følges. Dette gjelder for alle operative garantiordninger inklusive de særskilte stortingsvedtakene som SUS/Baltikum- ordningen, samt for Gammel portefølje. Det presiseres for ordens skyld at GIEK innenfor disse rammene generelt ikke har anledning til å foreta noen transaksjoner mellom virksomhet før og etter 1. januar 1994, dvs. mellom gammel og ny virksomhet. For gjenvinningsarbeidet under virksomhetsområdene Gammel portefølje og Særskilte stortingsvedtak har Utenriksdepartementet utarbeidet egne retningslinjer som GIEK forholder seg til, og departementet har lagt opp til et nært samarbeid med GIEK om dette arbeidet.

       GIEKs årsregnskap for 1994 avdekket også enkelte regnskapsmessige forhold og likviditetsoverføringer som er kritisert av såvel Riksrevisjonen som Utenriksdepartementet. Enkelte av disse forholdene skrev seg fra posteringsfeil, og hadde ingen sammenheng med tolkningen av de organisasjonsmessige sammenhenger. Andre disposisjoner var begrunnet i praktiske forhold omkring overgangen til ny organisasjonsmodell for GIEK fra 1994, samt kostnadsmessige hensyn for bedriften som helhet. Alle disse forholdene er eller vil bli avregnet og rettet opp så raskt som mulig, og det vil bli sett til at ingen av disposisjonene medfører subsidiering av noe virksomhetsområde. GIEK har innskjerpet sine kontrollrutiner, og det arbeides aktivt med forbedring av rutinene for rapportering, risikomåling, porteføljevurdering og regnskapsføring etter både regnskapsprinsippet og kontantprinsippet. Eksempelvis er de maskinelle kontrollfunksjonene i GIEKs saksbehandlerprogram forbedret, i tillegg til at manuell etterkontroll ved utsendelse av poliser og tilsagn er innskjerpet. Innleid internrevisjon har dessuten fått som spesialoppgave å kontrollere at garantiene føres under riktig ordning/regnskap. Revisjonsprogrammet for inneværende periode omfatter for øvrig evaluering av rapporteringsrutiner og regnskapsmetoder, spesielt forbundet med føring av langsiktige garantier etter bedriftsøkonomiske prinsipper. Et nytt moratoriesystem, som vil forbedre rapporteringsrutinene, er under utvikling.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til orientering. Komiteen viser for øvrig til kontroll- og konstitusjonskomiteens innstilling til Dok.nr.1 (1995-1996) vedrørende organiseringen av GIEK som forvaltningsbedrift.

6.1.6 Eksport av forsvarsmateriell til Sør-Afrika

Sammendrag

       FNs Sikkerhetsråd vedtok 25. mai 1994 (resolusjon nr. 919) enstemmig å oppheve våpenembargoen mot Sør-Afrika.

       Norge har sluttet seg til Sikkerhetsrådets vedtak. Ved kgl. res. av 3. juni 1994 ble det besluttet at forskriften om våpenembargo mot Sør-Afrika skulle oppheves. Opphevelsen av våpenembargoen innebar at alle norske sanksjonstiltak mot Sør-Afrika er avsluttet.

       På bakgrunn av ovenstående har Utenriksdepartementet besluttet at man fra sak-til-sak etter nøye vurdering vil kunne innvilge lisenser for eksport av forsvarsmateriell i varekategori B i Utenriksdepartementets retningslinjer.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.

6.2 KIRKE-, UTDANNINGS- OG FORSKNINGSDEPARTEMENTET

6.2.1 Kap. 221 Tilskudd til grunnskolen utenfor rammetilskuddet

Post 65 Tilskudd til undervisning for fremmedspråklige elever

Sammendrag

       Stortinget har ved behandlingen av B.innst.S.nr.12 (1995-1996) vedtatt å redusere kap. 221 post 65 med 20 mill. kroner i forhold til forslaget i St.prp. nr. 1 (1995-1996).

       Tilskuddet utbetales etterskuddsvis, slik at i 1996 utbetales tilskudd for skoleåret 1995-96, jf. St.prp. nr. 1 (1995-1996) for Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Departementet har fått fullmakt til å gi tilsagn om tilskudd for 1. halvår 1996 (2. halvdel av undervisningsåret 1995-96) etter de satser som gjelder for 2. halvår 1995 (1. halvdel undervisningsåret 1995-96), jf. B.innst.S.nr.12 (1994-1995). Med de tilsagn som etter dette er gitt, kan det i etterhånd ikke foretas endringer i tilskuddsreglene som gir redusert tilskudd til kommunene i 1996. Dersom omfanget av undervisning for fremmedspråklige elever skulle vise seg å bli større enn det bevilgningen nå gir rom for, vil Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om tilleggsbevilgning i løpet av budsjettåret.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og representanten Stephen Bråthen, tar dette til etterretning.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse viser til behandlingen av B.innst.S.nr.12 (1995-1996), hvor disse partier gikk inn for å øke bevilgningen til undervisningen til fremmedspråklige elever med 20 mill. kroner ut over Regjeringens forslag. Disse medlemmer mener det er alvorlig at norskkunnskapene er mangelfulle hos mange barn og unge i innvandrermiljøer. Disse medlemmer ser positivt på at Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med forslag om tilleggsbevilgning hvis omfanget av undervisningen blir større enn det bevilgningen gir rom for.

Post 67 Tilskudd til kommunale musikkskoler

Sammendrag

       Ved behandlingen av B.innst.S.nr.12 (1995-1996) ble det vedtatt en økning på post 67 med 4 mill. kroner, hvorav 2 mill. kroner til aktivitetsøkning. I St.prp. nr. 10 (1995-1996) er det fremmet forslag om tilleggsbevilgning for 1995 på 4 mill. kroner på denne posten. Dette er begrunnet med at det ikke var fastsatt tilsagnsrammer for skoleåret 1994-95, og at aktiviteten har vært høyere enn det bevilgningen gir rom for. For å kunne videreføre aktivitetsnivået og gi rom for den aktivitetsøkning Stortinget har forutsatt, fremmes det forslag om å øke bevilgningen for 1996 med 4 mill. kroner utover Stortingets foreløpige vedtak.

       Et flertall har i B.innst.S.nr.12 (1995-1996) gått inn for at tilskuddet skal utbetales uten forhåndsgodkjenning av timetallet inntil målet om at 30 % av grunnskoleelevene får et tilbud i musikkskolene er nådd. Regjeringen vil legge dette til grunn for bevilgningen, men finner at dette kan gjøres uten at bevilgningens formelle status endres ved at stikkordet overslagsbevilgning nyttes på posten.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 221, post 67, herunder at stikkordet overslagsbevilgning knyttes til posten.

       Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen vil vise til representanten Christiansens merknader vedrørende kommunale musikkskoler i B.innst.S.nr.12 (1995-1996) og på denne bakgrunn gå i mot forslag om å øke bevilgningen på denne posten.

6.2.2 Videregående opplæring

6.2.2.1 Små fag og landslinjer

Sammendrag

       Stortinget besluttet ved behandlingen av Innst.S.nr.216 (1994-1995) fra kommunalkomiteen om kommuneøkonomien 1996 m.v. å oversende Regjeringen nedenstående forslag uten realitetsvotering:

       I B.innst.S.nr.12 (1995-1996) bemerker flertallet i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen at det er kjent med at Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet vil legge fram en slik plan, senest i salderingsproposisjonen. Flertallet fremmet følgende innstilling: « Stortinget ber Regjeringen gjeninnføre ordningen med landslinjer fra og med skoleåret 1996-97. » Flertallet uttaler at det er kjent med at den etablerte gjesteelevrefusjonsordningen ikke sikrer driften ved disse linjene. Flertallets forslag ble vedtatt av Stortinget.

       Et sentralt mål med Reform 94 har vært å sikre arbeids- og næringsliv den kompetansen som det er behov for innenfor de ulike fagområder. I Innst.S.nr.216 (1994-1995) ber Stortinget om en plan for å ivareta kompetansen innen små fag og landslinjer. Regjeringen finner det nødvendig med en begrepsmessig avklaring før Stortinget fatter sitt endelige vedtak, jf. forslag til vedtak VII i proposisjonen. Det er særlig viktig å skille mellom små fag i betydningen få elever, og små fag i betydningen tidligere landslinjer.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen, viser til flertallsinnstillingen i B.innst.S.nr.12 (1995-1996), og vil gå imot Regjeringens forslag til vedtak VII.

       Flertallet konstaterer at Regjeringen ikke har fulgt opp henstillingen om å legge frem en plan for hvorledes de nasjonale forpliktelser til å opprettholde tilbud om små fag i videregående skole (landslinjer) skal ivaretas, jf. Innst.S.nr.216 (1994-1995). Flertallet konstaterer videre at ordningen med direkte oppgjør mellom fylkene for « gjesteelever » ikke fungerer etter hensikten slik at en rekke utdanningstilbud står i fare for å bli nedlagt. Flertallet viser til at « små » fag kan inndeles i to hovedgrupper: Særlig kostbare tilbud og tilbud på VK I- og VK II-nivå med mindre enn 100 - 150 elevplasser på landsbasis.

       Flertallet vil stå fast på Stortingets vedtak av 16. november 1995 om gjeninnføring av ordningen med landslinjer fra og med skoleåret 1996-97, jf. B.innst.S.nr.12 (1995-1996). Flertallet avviser på denne bakgrunn Regjeringens utkast til vedtak VII. Flertallet viser til at følgende tilbud er godkjent som særlig kostbare tilbud, jf. også St.prp. nr. 1 (1995-1996):

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, foreslår at 60 mill. kroner overføres fra kap. 572 post 60 Utgiftsutjevnende tilskudd til fylkeskommunene (på Kommunaldepartementets budsjett) til kap. 231 post 60 Tilskudd til diverse særlige kostbare kurstilbud (på KUFs budsjett). Flertallet legger med dette til grunn full statlig finansiering av særlig kostbare tilbud ved direkte tilskudd til de aktuelle skolefylkene.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen, ber Regjeringen komme tilbake med en nærmere gjennomgang av de tilbud som har mindre enn 100-150 elevplasser på landsbasis på VK I- og VK II-nivå. Flertallet forutsetter at det også for denne gruppen av tilbud skal være et nasjonalt ansvar som innebærer direkte oppgjør mellom Staten og skolefylkene fra og med skoleåret 1996-97.

       Flertallet vil i samsvar med dette fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen senest ved fremleggelse av Revidert nasjonalbudsjett våren 1996 komme tilbake med en nærmere gjennomgang av de tilbud i videregående opplæring som har mindre enn 100-150 elevplasser på landsbasis på VK I- og VK II-nivå, basert på direkte oppgjør mellom staten og de aktuelle skolefylkene fra og med skoleåret 1996-97. »

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, viser når det gjelder forslag om inndekning fra kap. 572 post 60 til merknader og forslag under pkt. 6.5.8.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen tar Regjeringens framlegg til etterretning og slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak VII.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget samtykker i at Stortingets foreløpige vedtak av 16. november 1995 om gjeninnføring av ordningen med landslinjer, jf. B.innst.S.nr.12 (1995-1996), utkast til vedtak XII, oppheves. »

       Disse medlemmer vil stemme imot flertallets forslag til bevilgning under kap. 231 post 60.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse mener at det er uforsvarlig å overføre penger fra det utgiftsutjevnende tilskuddet til fylkeskommunene i en situasjon hvor fylkene har alt for lite penger. På denne måten tar Regjeringa med den ene hånda og gir med den andre, samtidig som staten går med store overskudd og setter av kjempebeløp til oljefondet.

6.2.2.2 Ulike grupper « små » fag

Sammendrag

       Små fag er generelt fag med lavt elev-/lærlingtall.

       Felles for små fag er at de etter Reform 94 organiseres i et samarbeid mellom fylker (lands-/regiondekkende tilbud) og /eller elevene/lærlingene rekrutteres/formidles på tvers av fylkesgrensene. De tidligere landslinjene har hatt statlig finansiering.

       Et betydelig antall fag i videregående opplæring er små fag. For opplæring i skole, er det ca 40 VK I-kurs som har under 150 elever på landsbasis. Av de 25 fag som har avsluttende opplæring i skole (VK II) er ca 10 fag på under 100 elever på landsbasis. I tillegg er det flere titalls områder hvor skoler planlegger spesialiseringer innen en læreplans ramme, eksempelvis innen idrettsfag, musikk, dans og drama o.a. og som dermed blir av interesse på lands-/regionbasis.

       Av de ca 230 fagene under lov om fagopplæring i arbeidslivet er det ca 25 fag som har over 100 lærlinger, dvs. mer enn 200 fag må karakteriseres som små fag, herunder de 23 fagene som er fastsatt som « særløp » med 1 år i skole og resten i bedrift, og de 27 fagene som er fastsatt som verneverdige håndverksfag og som har under 5 lærlinger pr. år de siste årene. Både for fag som har fått avvik fra hovedmodellen med det tredje opplæringsåret i skole, til nå ca 10 fag (flytekniske fag, elektro-, automatiker- og automatiseringsfag), og der det ikke lykkes å skaffe lærlingplass og tilbudet må organiseres i skole, vil opplæringen måtte tilbys i et samarbeid mellom flere fylkeskommuner.

       Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet er meget opptatt av at kompetansen innen små fagfelt må bli opprettholdt. På det nåværende tidspunkt kan ikke departementet se at enkelte fagområder er mer utsatt enn tidligere. Dette gjelder også de fagområdene som har hatt landslinjestatus. Som nevnt tidligere, har enkelte av disse fagene fått utvidet kapasitet, jf. trebåtbygger og anleggsmaskinfører. Enkelte av disse fagene har også fått endret opplæringsstruktur.

       Ved å gjeninnføre landslinjeordningen, vil fylkeskommunene bli fratatt ansvaret for samarbeid om rekrutteringen til noen fagområder. Å sikre arbeids- og næringslivets behov for kompetanse innen det store antall små fag innen videregående opplæring, herunder de tidligere landslinjer, forutsetter helhetlig planlegging og forpliktende samarbeid mellom fylkeskommunene. Gjeninnføring av landslinjeordning kan generelt komme til å svekke fylkeskommuenes ansvar for at den nasjonale kompetansen innen små fag blir ivaretatt.

       Regjeringen går derfor inn for at gjeldende ordning med tilskudd til særlig kostbare kurstilbud inntil videre opprettholdes slik som foreslått i St.prp. nr. 1 (1995-1996) for Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, s. 70. Regjeringen vil i Revidert nasjonalbudsjett våren 1996 komme med en rapport om søkningen til små fag og redegjøre for om det er behov for særlige tiltak for skoleåret 1996/97.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen, viser til merknad under pkt. 6.2.2 foran.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen tar dette til etterretning.

6.2.2.3 Avvik fra hovedmodellen for enkelte fag

Sammendrag

       Det vises til Kirke-, utdannings- og forskningskomiteens merknad i B.innst.S.nr.12 (1995-1996) s. 17 om enkelte unntak fra hovedmodellen for fag under lov om fagopplæring i arbeidslivet.

       Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har, i enighet med de aktuelle parter, fastsatt avvik fra hovedmodellen for elektro- og elektronikkfag og automatiker- og automatiseringsfag.

       Følgende avviksmodell skal gjelde for elektriker, energimontør, energitekniker, heismontør, signalmontør og telekommunikasjonsmontør:

       Det 3. opplæringsåret kan gjennomføres

       Dersom opplæringen gjennomføres i bedrift, har bedriften ansvar for å sørge for både den praktiske og den teoretiske opplæringen i henhold til læreplanen for faget.

       Dersom opplæringen gjennomføres som VK II i skole, bør det avtales lengre utplasseringsperioder i bedrift(er). Det åpnes for at lærlingen kan starte med verdiskapning i bedrift i inntil ett år (etter VK I) og deretter gjennomfører VK II i skole.

       Den samme læreplanen skal legges til grunn om opplæringen gjennomføres i skole eller i bedrift.

       Følgende avviksmodell skal gjelde for serviceelektronikerfaget, automatiker- og automatiseringsfagene:

       For alle de avvik fra hovedmodellen som det er redegjort for over, er det en forutsetning at det skal være 3 års opplæringstid, og at økonomien som er fastsatt for opplæringstiden ligger fast.

       For alle fag med avviksmodell uten opplæringstid i bedrift, forutsettes det at arbeidstreningen i bedrift knyttes til læreplanen for faget.

Komiteens merknader

       Komiteen er tilfreds med den løsning departementet og partene har kommet fram til og tar dette til etterretning.

6.2.2.4 Kap. 231 Tilskudd til videregående opplæring utenfor rammetilskuddet

Post 62 Ekstratilskudd til økt elevtall i fylkeskommunale videregående skoler

Sammendrag

       Ved behandlingen av B.innst.S.nr.12 (1995-1996) bevilget Stortinget 20 mill. kroner til opprettelse av elevplasser innen videregående opplæring for elever uten rett. Forutsetningen for tilskudd er at omfangskravet på minimum 375 % er oppfylt i det aktuelle fylket.

       Ifølge omfangsforskriften har den enkelte fylkeskommune plikt til å ha et omfang på minimum 375 % av et gjennomsnittlig årskull, og det er dekning i den fylkeskommunale økonomien for dette. Innenfor omfangskravet bør det være godt rom for elever uten rett. Reform 94 er i en innføringsfase, og det har vært noen tilpasningsproblemer i forhold til voksne. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har derfor tatt initiativ til et prosjekt om « delkompetanse » for å stimulere til at de muligheter reformen har tilrettelagt for økt innsats overfor voksne tas i bruk, bl.a. gjennom komprimerte løp.

       Departementet mener det nå vil være uheldig å gå inn med et ekstra klassetilskudd. Dette innebærer (delvis) statlig finansiering av omfang utover 375 % og vil kunne påvirke fylkeskommunenes prioriteringer og oppfølging av omfangsforskriften.

       Det foreslås på denne bakgrunn at det ikke bevilges 20 mill. kroner til opprettelse av elevplasser for elever uten rett til videregående opplæring.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen, viser til at Regjeringen går imot å bevilge 20 mill. kroner til opprettelse av elevplasser i videregående opplæring til søker som ikke omfattes av den lovfestede retten til opplæring, i strid med hva et flertall i Stortinget gikk inn for i den foreløpige budsjettbehandlingen. Flertallet viser til at særlig kvinner har blitt stående uten utdanningstilbud. Flertallet vil understreke betydningen av at også voksne elever sikres muligheten til videre utdannelse, og går imot Regjeringens forslag.

       Flertallet går derfor imot Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen med 20 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 231 post 62 om nedsettelse av bevilgningen med 20 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

6.2.2.5 Kap. 232 Statlige skoler med undervisning på videregående nivå

Sammendrag

       Kirke-, utdannings- og forskningskomiteens flertall ber i B.innst.S.nr.12 (1995-1996), Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet avklare det offentliges behov for M/S Sjøveien. Det første kullet etter ny struktur, som ikke forutsetter opplæring på M/S Sjøveien, blir ferdige i 1998. For å ivareta den praktiske opplæringen i navigasjon i VK II, nautisk linje i 1997, må driften av M/S Sjøveien opprettholdes også skoleåret 1996/97.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.

6.2.2.6 Kap. 234 Tilskudd til lærebedrifter og lærlinger

Sammendrag

       Staten bidrar med midler til tiltak for å fremme inntak av lærlinger innenfor en tariffavsatt ramme på 25 mill. kroner. Disse midlene må brukes innen det statlige tariffområdet. Midlene skal tildeles av Administrasjonsdepartementet i samråd med avtalepartene. Pr. november 1995 har Administrasjonsdepartementet i samråd med avtalepartene behandlet og godkjent tiltak for ca 17 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.

       Komiteen viser til B.innst.S.nr.12 (1995-1996) der en enstemmig kirke-, utdannings- og forskningskomité uttrykker bekymring for at måltallene for nye lærlingekontrakter ikke nås og uttaler:

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, vil understreke dette og mener det på denne bakgrunn er lite tilfredsstillende at rammen på 25 mill. kroner ikke er benyttet fullt ut.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har for øvrig ingen merknader.

6.2.2.7 Kap. 239 Andre formål i videregående opplæring

Sammendrag

       Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet er bedt om å vurdere et engangstilskudd til Trafikkflygerskolen på Bardufoss. Departementet vil ikke tilrå at det gis et engangstilskudd til en skole som ikke faller inn under vanlige stønadsordninger eller lovverk i utdanningssystemet.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.

6.2.3 Kap. 240 Private skoler m.v.

Sammendrag

       Kirke-, utdannings- og forskningskomiteens flertall mener i B.innst.S.nr.12 (1995-1996) at det reelle elevtall i klassene må legges til grunn ved beregning av statstilskuddet til private videregående skoler (tilskuddsregel 4). Regjeringens forslag var basert på at tilskuddet regnes ut etter en forutsetning om fulle klasser. Med denne forutsetning innebar forslaget en økning i tilskuddet til de private videregående skolene på om lag 33 mill. kroner på årsbasis utover det som følger av kompensasjon for lønns- og prisvekst. Uten en slik forutsetning vil en nedgang i klasseoppfyllingen i offentlige skoler føre til høyere tilskudd pr. elev for private skoler, selv om klasseoppfyllingen her er uendret. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet anser dette som en utilsiktet virkning av tilskuddsreglene. Ved eventuelt å legge til grunn en forutsetning om å basere beregningene på gjennomsnittlig elevtall i klassene i den offentlige videregående skole, vil tilskuddene øke med ytterligere ca 27 mill. kroner. Dette innebærer at en rekke skoler eventuelt vil få en økning i tilskuddet i 1996 på til sammen over 35 % sammenlignet med vedtatt budsjett for 1995 (B.innst.S.nr.III). Regjeringen vil ikke foreslå å kutte andre steder i statsbudsjettet for 1996 for å gi en tilskuddsvekst til private videregående skoler av en slik størrelsesorden. En opprettholder derfor forslaget som innebærer en økning av tilskuddet på ca 33 mill. kroner. For skoler med paralleller i den offentlige videregående skolen (tilskuddsregel 4) gir dette følgende satser for tilskuddsgrunnlaget i 1996:

Tabell: Satser for tilskuddsregel 4:

Tilbud kr pr. elev

Studiekompetansegivende kurs, vanlige 35.920

Studiekompetansegivende kurs, spesielle 41.700

Yrkesfaglige studieretninger 55.430

Landbruksskoler 71.950

Gartnerskoler 81.200

       Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet vil gjøre oppmerksom på at forslaget i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (1995-1996) om full klasseoppfylling ikke gjelder de private grunnskolene. I påvente av gjennomgangen av tilskuddssystemet, er det ikke gjort noen endringer i tilskuddsordningen for de private grunnskolene. Det er derfor heller ikke foretatt reduksjon i tilskuddssatsene som følge av forutsetninger knyttet til felleskostnader på kommunenivå, eller forutsatt full klasseoppfylling.

       Et flertall i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen har i B.innst.S.nr.12 (1995-1996) bedt Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet vurdere felleskostnader på nytt som en del av beregningsgrunnlaget for de private skolene. Det utvalget Regjeringen har varslet oppnevning av, vil få i oppgave å vurdere hele tilskuddssystemet for private skoler, jf. § 26 i privatskoleloven. Også spørsmålet om felleskostnader og klasseoppfylling vil bli tatt opp. Departementet vil i den forbindelse også se på beregningsgrunnlaget for videregående skoler uten paralleller (bibelskoler og kunstskoler). Når det gjelder spørsmålet om omfordeling av tilskudd mellom de private grunnskolene vises det til pkt. 4 i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (1995-1996). Eventuell omfordeling mellom skolene er nært knyttet til utformingen av tilskuddssystemet. Spørsmålet om omfordeling kan ikke ses isolert, og må etter Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets vurdering knyttes til utvalgets gjennomgang av tilskuddssystemet. Privatskoleorganisasjonene vil bli tilbudt representasjon i utvalget.

       Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet mener at en ikke bør endre tilskuddsordningen for Rudolf Steiner-skolene før resultatene av det nevnte utvalgets arbeid foreligger. Det ville være uheldig om Steiner-skolene nå skulle få tilskudd etter en tilskuddssats som er for høy i forhold til det studietilbud skolene tilbyr.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, tar dette til etterretning og vil gå imot forslaget nedenfor om å øke bevilgningen under kap. 240 post 70.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen, viser til B.innst.S.nr.12 (1995-1996) hvor flertallet mener det reelle elevtall i klassene skal ligge til grunn for beregningene av tilskuddet til private skoler. I Innst.S.nr.60 (1995-1996) ble dette prinsipp lagt til grunn, og Stortinget stemte i tråd med dette prinsipp imot Regjeringens kuttforslag på dette kapittel. Disse medlemmer vil følge opp prinsippet som er lagt til grunn i tidligere budsjettbehandling, noe som innebærer en økning av tilskuddene med 27 mill. kroner.

       Disse medlemmer viser videre til B.innst.S.nr.12 (1995-1996) der flertallet ba om « at departementet gir alle Steinerskoler tilskudd etter satsen for « studiekompetansegivende kurs, spesielle » ». Disse medlemmer konstaterer at dette ikke er fulgt opp i salderingsproposisjonen, og foreslår å øke tilskuddene med ytterligere 1,9 mill. kroner.

       På denne bakgrunn vil disse medlemmer foreslå å øke kap. 240 post 70 med til sammen 28,9 mill. kroner.

6.2.4 Kap. 243 Statlige kompetansesentra for spesialundervisning

Sammendrag

       Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet vil i løpet av 1996 gjennomgå omstruktureringen av kompetansesentersystemet. Stortinget vil få seg forelagt dette som en egen melding. Ved behandlingen av B.innst.S.nr.12 (1995-1996) ble det bevilget 1,8 mill. kroner på kap. 243 post 11 til opprettelsen av 5 stillinger ved Senter for Atferdsforskning (SAF). Denne saken bør utstå til meldingen foreligger. De 5 nye stillingene foreslås derfor inndratt, og kap. 243 foreslås redusert med 1,8 mill. kroner, hvorav 0,3 mill. kroner som del av fordelingen av Stortingets reduksjon av lønns- og driftspostene på statsbudsjettet for 1996. Stortinget har også bedt Regjeringen om å etablere et styre for kompetansesentra for døve underlagt det landsdekkende styret for alle kompetansesentra. Slik Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet vurderer det, vil det være uheldig å opprette et slikt underliggende styre på et tidspunkt hvor hele kompetansesentersystemet skal gjennomgås. Rehabiliteringen av Ekne kompetansesenter bør også sees i sammenheng med denne gjennomgangen. Det foreslås på bakgrunn av dette at disse sakene utsettes til stortingsmeldingen foreligger, jf. forslag til vedtak VIII i proposisjonen.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til at Regjeringen ikke følger opp Stortingets vedtak om å bevilge 1,8 mill. kroner til oppretting av 5 nye stillinger ved Senter for Atferdsforskning. Flertallet går inn for å opprettholde Stortingets vedtak og går imot Regjeringens forslag om å redusere kap. 243 med 1,8 mill. kroner.

       Flertallet viser til at Stortinget i den foreløpige budsjettbehandling gikk inn for å at det opprettes et styre for kompetansesentra for døve underlagt det landsdekkende styret for alle kompetansesentra. Flertallet har merket seg at Regjeringen ikke har fulgt opp det en samlet komité har bedt om, og vil på denne bakgrunn gå imot Regjeringens forslag til vedtak VIII.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet tar Regjeringens framlegg til etterretning og slutter seg til forslag til vedtak VIII. Disse medlemmer slutter seg til den foreslåtte nedsettelse under kap. 243 med 1,8 mill. kroner. Disse medlemmer slutter seg til Regjeringens forslag om at det under kap. 243 inndras 5 stillingshjemler, jf. vedtak III, pkt. 1.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget samtykker i at Stortingets foreløpige vedtak av 16. november 1995 om etablering av et styre for kompetansesentra for døve, jf. B.innst.S.nr.12 (1995-1996), utkast til vedtak XV, oppheves. »

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen, viser til B.innst.S.nr.12 (1995-1996) hvor komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti ber om at Stortingets vedtak om rehabilitering av Ekne kompetansesenter blir videreført. Flertallet mener at dette må følges opp, og fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen sørge for at rehabiliteringen av Ekne kompetansesenter blir videreført. »

6.2.5 Kap. 261 Universitetet i Bergen

Post 21 Oppdragsvirksomhet

Sammendrag

       For å styrke den trygdeøkonomiske forskning som er etablert ved Universitetet i Bergen foreslås det opprettet en fast stillingshjemmel som forsker i gruppe I. Stillingen finansieres fra kap. 2600 Trygdeetaten.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til merknader under kap. 2600 Trygdeetaten.

6.2.6 Kap. 261 Universitetet i Bergen og kap. 263 Universitetet i Tromsø

Post 01 Lønn og godtgjørelser

Sammendrag

       I statsbudsjettet for 1994 ble bevilgningen til Universitetet i Bergen og Universitetet i Tromsø økt som følge av en inngått avtale mellom staten og hovedsammenslutningene om kompensasjon for bortfall av sjømannsfradrag for overenskomstlønnet skipspersonell.

       I forbindelse med behandlingen av Ot.prp. nr. 57 (1994-1995) besluttet Stortinget at sjømannsfradraget skulle gjeninnføres, jf. Innst.O.nr.77 (1994-1995). På denne bakgrunn foreslås bevilgningen i statsbudsjettet for 1996 under kap. 261 Universitetet i Bergen, post 01 Lønn og godtgjørelser redusert med kr 240.000 og bevilgningen under kap. 263 Universitetet i Tromsø, post 01 Lønn og godtgjørelser redusert med kr 390.000.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 261 post 01 og kap. 263 post 01.

6.2.7 Kap. 274 Statlige høgskoler

Post 11 Varer og tjenester

Sammendrag

       Eiendommer ved Høgskolen i Hedmark, avdeling for skogs- og utmarksfag, foreslås tatt inn i husleieordningen i staten. Kap. 274 post 11 foreslås derfor økt med 1,079 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

6.2.8 Kap. 281 Bygg og fellesutgifter for universiteter og høgskoler

Post 01 Lønn og godtgjørelser

Sammendrag

       Stortinget har i sitt foreløpige budsjettvedtak bevilget 50 mill. kroner ekstra på post 01, hvorav 40 mill. kroner er forutsatt benyttet til nye studieplasser. Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 10 mill. kroner som del av fordelingen av Stortingets reduksjon av lønns- og driftspostene på statsbudsjettet for 1996.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen, viser til at Stortinget bevilget 10 mill. kroner mer til nye studieplasser enn det som var nærmere disponert i merknader. Flertallet viser til behandlingen i B.innst.S.nr.12 (1995-1996), der flertallet, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, foreslår økte bevilgninger for å opprette studieplasser innenfor:

       Flertallet vil særlig understreke behovet for flere hovedfagsplasser og betydningen av forutsigbarhet for universitetene i planlegging og tilrettelegging av disse. På denne bakgrunn vil flertallet å gå imot Regjeringens forslag om å redusere posten med 10 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 281 post 01.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Post 30 Bygg, kan overføres

Sammendrag

       Ved behandlingen av B.innst.S.nr.12 (1995-1996) vedtok Stortinget følgende, jf. utkast til vedtak XIX:

       Basert på en kostnadsramme på 1.130 mill. kroner og et nettoareal på 38.000 km² foreslås det for 1996 en startbevilgning på 40 mill. kroner på kap. 281 post 30 til realfagbygget ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Midlene vil gå til videre prosjektering og planlegging av prosjektet, samt oppstart av byggearbeidene i 1996. Regjeringen vil i forbindelse med statsbudsjettet for 1997 komme tilbake til videre fremdrift for prosjektet.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om forhøyelse av bevilgninger under kap. 281 post 30 med 40 mill. kroner med sikte på oppstart av byggearbeidene i 1996.

6.2.9 Kap. 3283 Det norske meteorologiske institutt

Post 02 Salgsinntekter m.v. og post 03 Diverse inntekter

Sammendrag

       Det norske meteorologiske institutt kan i dag ikke benytte merinntektene av tilskuddet fra andre land til drift av værskipet « Polarfront ». Ved å gi muligheten for å benytte merinntektene, vil en øke incitamentet til en mer effektiv drift av værskipet. Det foreslås derfor å overføre de budsjetterte inntektene fra dette på kr 2.161.000 fra post 03 Diverse inntekter til post 02 Salgsinntekter m.v. som det er knyttet merinntektsfullmakt til.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

6.2.10 Forskning

Sammendrag

       Utredningsinstituttet for forskning og høyere utdanning er i dag en del av Norges forskningsråd, som er et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter. Det foreslås at Utredningsinstituttet for forskning og høyere utdanning omgjøres til stiftelse og således skilles ut fra Norges forskningsråd. Stiftelsens basisbevilgning vil som i dag komme fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet gjennom Norges forskningsråd. Av bevilgningen for 1996 kan nødvendig beløp brukes til stiftelseskapital, jf. forslag til vedtak VI i proposisjonen.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til forslag til vedtak VI.

6.2.11 Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning

Post 01 Lønn og godtgjørelser - Post 11 Varer og tjenester - Post 75 Særskilte tilretteleggingstiltak for utdanning i utlandet

Sammendrag

       Hoveddelen av kap. 291 post 71 og hele kap. 291 post 72 ble med St.prp. nr. 1 (1995-1996) flyttet til kap. 2410 ny post 75 Særskilte tilretteleggingstiltak for utdanning i utlandet. Stortinget har gitt sin tilslutning til dette. Tiltak under kap. 2410 post 75 blir etter dette administrert av Statens lånekasse for utdanning. Midler til Lånekassens administrering av tiltakene ligger i dag på post 75. Det vil imidlertid være mest hensiktsmessig at disse midlene bevilges over postene 01 og 11 sammen med resten av administrasjonsbudsjettet for Lånekassen. Det foreslås derfor at kr 500.000 på statsbudsjettet for 1996 overføres fra post 75 til postene 01 og 11, hvorav kr 350.000 til post 01 og kr 150.000 til post 11. Det foreslås i den forbindelse opprettet 1 ny fast stilling i gruppe II.

       Ved behandlingen av St.prp. nr. 51 (1994-1995), jf. Innst.S.nr.220 (1994-1995), vedtok Stortinget å øke bevilgningen på kap. 2410 post 11 på statsbudsjettet for 1995 med 7 mill. kroner til nødvendige omlegginger av EDB-systemer m v i forbindelse med forberedelsene til innføring av hyppigere innbetalinger. På statsbudsjettet for 1996 er det til videre forberedelser og iverksettelse av hyppigere innbetalinger beregnet et netto bevilgningsbehov på 13,2 mill. kroner. Ut fra dette foreslås det at rammen for kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning økes med 13,2 mill. kroner, hvorav 3,9 mill. kroner på post 01 og 9,3 mill. kroner på post 11. Det foreslås i den forbindelse opprettet 12 nye stillingshjemler i gruppe II. En av disse foreslås som fast stillingshjemmel, mens de resterende 11 hjemler foreslås som tidsbegrensede 4-års hjemler.

       Samlet sett foreslås det etter dette en økning av post 01 med 4,25 mill. kroner, en økning av post 11 med 9,45 mill. kroner og en reduksjon av post 75 med kr 500.000. Det foreslås opprettet til sammen 13 nye hjemler i gruppe II, hvorav 2 faste og 11 tidsbegrensede 4-årshjemler.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til forslaget om opprettelse av 13 stillingshjemler i gruppe II, hvorav 2 faste og 11 tidsbegrensede 4-årshjemler, jf. forslag til vedtak III, pkt. 1.

Post 01

       Komiteen slutter seg til forslaget om omdisponering av kr 350.000 fra post 75 til post 01. Komiteen slutter seg videre til forhøyelse av post 01 med 3,9 mill. kroner som del av rammeøkning i forbindelse med hyppigere innbetalinger. Til sammen forhøyes post 01 med 4,25 mill. kroner.

Post 11

       Komiteen slutter seg til den foreslåtte økning av post 11 med kr 150.000 med inndekning fra post 75.

       Komiteen slutter seg videre til forhøyelsen av post 1 med 9,3 mill. kroner som del av rammeøkning i forbindelse med hyppigere innbetaling. Til sammen forhøyes post 11 med 9,45 mill. kroner.

Post 75

       Komiteen slutter seg til forslaget om nedsettelsen av bevilgningen under post 75 med kr 500.000.

6.2.12 Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning

Post 70 Utdanningsstipend, overslagsbevilgning

Sammendrag

       Institutt for industridesign (IFID) ved Statens håndverks- og kunstindustrihøgskole i Oslo er vedtatt overført til Arkitekthøgskolen (AHO) fra og med undervisningsåret 1996/97. Dette er en naturlig følge av at IFID har et undervisningsprogram som på vesentlige punkter avviker fra det man finner i kunstakademier og kunsthåndverksskoler. IFID har selv i sin høringsuttalelse om « Kunstfaglige høgre utdanning i Oslo » ikke definert seg som kunstfaglig utdanning, og har videre fremholdt at industridesignstudenter må utdannes i miljøer som ikke er ensidig kunstnerrelatert, men næringslivsorientert. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har etter dette foreslått at retten til å søke kunstfagstipend for studenter ved instituttet skal falle bort fra undervisningsåret 1996/97, jf. St.prp. nr. 1 (1995-1996). Stortinget vedtok ved behandlingen av B.innst.S.nr.12 (1995-1996) at bortfall av kunstfagstipend for disse studentene kun skal gjelde studenter som starter utdanningen fra undervisningsåret 1996/97, og bevilget 1,1 mill. kroner til dette formålet.

       Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet anser det som urimelig at det praktiseres forskjellige regler for støtte til studenter på samme studium. Videre er utdanningen ved Institutt for industridesign innrettet mot næringslivets behov. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet kan derfor ikke se at utdanningen skiller seg vesentlig ut fra mange andre høgskoleutdanninger som det ikke har vært naturlig å gi rett til kunstfagstipend. Retten til å søke kunstfagstipend foreslås derfor tatt bort for alle studenter ved Institutt for industridesign fra undervisningsåret 1996/97. Kap. 2410 post 70 foreslås redusert med 1,1 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen, viser til B.innst.S.nr.12 (1995-1996) der komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti gikk inn for at bortfall av kunststipend gjelder studenter som starter utdanningen fra undervisningsåret 1996-97. Flertallet mener det er urimelig at studenter som er i utdanningsløpet skal fratas kunststipendet. Flertallet går inn for at Stortingets vedtak opprettholdes, og går imot Regjeringens forslag om nedsettelse med 1,1 mill. kroner under kap. 2410 post 70.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen tar Regjeringens redegjørelse til etterretning, og slutter seg til forslaget om nedsettelse av bevilgningen under kap. 2410 post 70 med 1,1 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

6.2.13 Den norske kirke

Sammendrag

       Av hensyn til behovet for et samlet opplegg for saldering av budsjettets utgiftsside, foreslås det å redusere kategori 07.90 Den norske kirke med 7,4 mill. kroner av de økte bevilgningene til kirkelige formål Stortinget har vedtatt ved behandlingen av B.innst.S.nr.12 (1995-1996). Reduksjonene fordeler seg som følger: Kirkemusikalsk arbeid ved de norske domkirkene -1 mill. kroner (kap. 294.11), tilskudd til Sjømannsmisjonen -3 mill. kroner, internasjonale medlemskontingenter -1 mill. kroner, 2 diakonstillinger - 0,1 mill. kroner (kap. 294.71), kirkehistorisk senter på Bømlo -1,8 mill. kroner, tilskudd til Norges kristne råd -0,2 mill. kroner (kap. 294.79) og kompetanseutvikling for prester -0,3 mill. kroner (kap. 295.70).

       Stortinget har ved behandlingen av B.innst.S.nr.12 (1995-1996) vedtatt en bevilgning på kr 600.000 under kap. 294 post 79, i forbindelse med omgjøring av to eksternt finansierte stillinger ved Kirkerådet til faste, ordinære stillinger. Da det her gjelder ordinære lønnsutgifter, skal utgiftene føres på kap. 294 post 01.

       Kap. 294 post 01 foreslås etter dette økt med kr 600.000, post 11 redusert med 1 mill. kroner, post 71 redusert med 4,1 mill. kroner, post 79 redusert med 2,6 mill. kroner og kap. 295 post 70 foreslås redusert med kr 300.000.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om ompostering av bevilgning til to stillinger til Kirkerådet fra kap. 294 post 79 til kap. 294 post 01 med kr 600.000.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, viser til flertallsinnstillingen i B.innst.S.nr.12 (1995-1996), og vil gå imot Regjeringens forslag om kutt for kategori 7.90 Den norske kirke med til sammen 7,4 mill. kroner. Flertallet går imot Regjeringens forslag under kap. 294 unntatt post 01 og dels post 79 og 295, og kan heller ikke støtte forslaget fra Regjeringen om å ta bort 2 stillingshjemler (diakoner).

       Flertallet har ingenting å bemerke til ompostering av to omgjorde stillinger ved Kirkerådet. Flertallet støtter således Regjeringens forslag under kap. 294 om å øke post 01 med kr 600.000 - post 79 reduseres med kr 600.000.

       Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet går imot forslaget om å redusere bevilgningen til sjømannsmisjonen og slutter seg for øvrig til Regjeringens forslag under kap. 294 og kap. 295. Disse medlemmer slutter seg videre til forslaget om å ta bort 2 stillingshjemler (diakoner) under kap. 294, jf. forslag til vedtak III, pkt. 1.

       Komiteens medlemmer fra Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 294 og kap. 295. Disse medlemmer slutter seg videre til forslaget om å ta bort 2 stillingshjemler (diakoner) under kap. 294, jf. forslag til vedtak III, pkt. 1.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen fremmer følgende forslag:

6.3 KULTURDEPARTEMENTET

6.3.1 Kap. 324 Teater- og operaformål

Sammendrag

       I forbindelse med Stortingets behandling av B.innst.S.nr.2 ble det vedtatt opprettet ny post 73 Operaen i Kristiansund med en bevilgning på 1 mill. kroner. Samtidig ble det forutsatt at bevilgningen til Operaen i Kristiansund under post 79 Ymse tiltak ble flyttet til den nye post 73. Regjeringen foreslår etter dette å øke kap. 324, post 73 med 3,41 mill. kroner mot at kap. 324, post 79 reduseres tilsvarende.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning, og slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 324 post 73 og post 79.

6.4 JUSTIS- OG POLITIDEPARTEMENTET

6.4.1 Kap. 61 Høyesterett

Sammendrag

       Justisdepartementet har i St.prp. nr. 18 (1995-1996) redegjort for forsinkelser i forbindelse med rehabiliteringen av Høyesteretts bygning og foreslått omdisponering av frigjorte midler.

       Arbeidet er komplisert, og innflytting er nå planlagt medio juni 1996. Dette innebærer at ca 4,5 mill. kroner som er bevilget for å dekke merutgifter til leie og drift i 5,5 måneder i 1996 vil bli frigjort.

       Foreløpige beregninger viser at det også i 1996 er behov for å øke rammen til drift og lønn under Høyesterett. Dette foreslås løst ved at ca 2,4 mill. kroner av de frigjorte midlene til leie og drift omdisponeres til lønn og drift. Det legges videre til grunn at det også i 1996 vil påløpe uforutsette merutgifter i forbindelse med rehabilitering av Høyesteretts bygning. Det er bl.a. behov for ekstra utvendig sikring av bygningen.

       Det foreslås at det i 1996 omdisponeres inntil 4,5 mill. kroner til nødvendig styrking av rammen til lønn og drift for Høyesterett og merbehov i forbindelse med rehabiliteringen av Høyesteretts bygning.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til orientering.

6.4.2 Regelstyrte utgifter/inntekter

Sammendrag

       For de regelstyrte utgiftene og for flere av inntektspostene er det vanskelig å anslå bevilgningsbehovet. De siste regnskapstallene for 1995 tyder på at det kan bli behov for å justere enkelte av bevilgningsforslagene for 1996, jf. foreslåtte endringer for 1995 i St.prp. nr. 18 (1995-1996). Erfaringsmessig er imidlertid usikkerheten stor og bevilgningsbehovet kan endre seg raskt. Justisdepartementet vil derfor avvente endelige regnskapstall for 1995 samt de første månedene i 1996 før man evt. kommer tilbake til Stortinget med forslag til bevilgningsendringer.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til orientering.

6.4.3 Kap. 418 Fri Rettshjelp

Sammendrag

       Stortinget vedtok i april 1995 endringer av lov om fri rettshjelp. Hovedformålet var å heve inntektsgrensene for fri rettshjelp slik at ordningen omfatter en større del av befolkningen. Videre tas det bl.a. sikte på å iverksette en omlegging av egenandelssystemet. Det ble i St.prp. nr. 1 (1995-1996) tatt sikte på at lovendringene og de nye forskriftene skulle iverksettes tidlig i 1996. Det er nå mest sannsynlig at endringene vil bli iverksatt senere i 1996.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.

6.4.4 Kap. 480 Svalbardbudsjettet

sammendrag

Gjenoppbygging av lokalene

       Kontorlokalene til Sysselmannen på Svalbard brant ned 6. november 1995, noe som bl.a. har medført at det vil bli ekstraordinære utgifter i 1996.

       Staten er selvassurandør og må følgelig bekoste gjenoppbyggingen.

       På grunn av den knappe tilgangen til lokaler på Svalbard, er det nødvendig å starte prosjekteringsarbeid og gjenoppbygging så raskt som mulig.

       Justisdepartementet foreslår en bevilgning på 22,4 mill. kroner i Svalbardbudsjettet under kap. 20, ny post 31 Kontorbygg Sysselmannen, kan overføres. Dersom den godkjente kostnadsrammen viser behov for endringer i bevilgningsforslaget, vil en komme tilbake til dette senere.

Sysselmannens utgifter

       Utgiftene omfatter bl.a. husleie av kontorer, boliger, lager og andre midlertidige lokaler, innredninger, garderobe, div. safe/hvelv til sikkerhetstjenesten, transporttjenester samt ekstraordinær overtid for 1995 som kommer til utbetaling i 1996. Justisdepartementet foreslår derfor å øke bevilgningsforslaget under kap. 5, post 11 i Svalbardbudsjettet for 1996 med 2,1 mill. kroner.

       Den totale utgifts- og inntektsrammen for Svalbardbudsjettet må dermed økes med 24,5 mill. kroner. Dette betyr at bevilgningsforslaget under kap. 480, post 50 i statsbudsjettet for 1996 må økes med 24,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 480 post 50.

6.4.5 Kap. 481 Sivilt beredskap

Sammendrag

       Et nylig avsluttet arbeid i Direktoratet for sivilt beredskap konkluderer med at det er nødvendig med oppgradering av et av de sentrale anleggene. Dette er utgifter som ikke var lagt inn i ordinært budsjettforslag for 1996.

       Det foreslås at det bevilges 1,75 mill. kroner til investeringer under kap. 481 post 46 i 1996.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 481 post 46.

6.5 KOMMUNAL- OG ARBEIDSDEPARTEMENTET

6.5.1 Kap. 500 Kommunal- og arbeidsdepartementet

Sammendrag

       Arbeidet med samiske spørsmål har økt i de senere år. Opprettelsen av Sametinget i 1989 har også medført en vesentlig styrking av det arbeidet Kommunal- og arbeidsdepartementet setter inn på dette området.

       På denne bakgrunn foreslår Kommunal- og arbeidsdepartementet at Seksjonen for samiske spørsmål omgjøres til en avdeling - Avdelingen for samiske spørsmål. Samtidig foreslås at embetet som avdelingsdirektør omgjøres til et embete som ekspedisjonssjef.

       I forbindelse med arbeidet med en stortingsmelding om innvandrerpolitikken og det flerkulturelle Norge foreslås tre 2-årshjemler overført fra Utlendingsdirektoratet til Kommunal- og arbeidsdepartementet fra 1. januar 1996. Videre foreslås henholdsvis 1 mill. kroner og 2 mill. kroner overført fra kap. 520 Utlendingsdirektoratet, post 01 Lønn og godtgjørelser og post 11 Varer og tjenester til kap. 500 Kommunal- og arbeidsdepartementet, post 01 Lønn og godtgjørelser og post 11 Varer og tjenester. For en nærmere begrunnelse for forslagene vises det til omtale under kap. 520 Utlendingsdirektoratet.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til forslaget om omgjøring av stilling som avdelingsdirektør til embete som ekspedisjonssjef, samt overføring av tre 2-årshjemler fra Utlendingsdirektoratet til Kommunal- og arbeidsdepartementet fra 1. januar 1996, jf. forslag til vedtak III, pkt. 1.

       Komiteen viser når det gjelder forslagene om omdisponering til merknader under pkt. 6.5.2, kap. 520.

6.5.2 Kap. 520 Utlendingsdirektoratet

Post 01 Lønn og godtgjørelser og post 11 Varer og tjenester

Sammendrag

       Regjeringen vil legge fram en stortingsmelding om innvandrerpolitikken og det flerkulturelle Norge. Arbeidet med en slik melding vil kreve en omfattende innsats i Kommunal- og arbeidsdepartementet.

       Regjeringen mener videre at det er av stor betydning å få i gang en bred diskusjon på arbeidsplasser, i bomiljøer, skoler, trossamfunn og frivillige organisasjoner om det flerkulturelle Norge. Det arbeides for tiden med å konkretisere hvordan dette arbeidet skal organiseres, men det er klart at også dette arbeidet vil kreve betydelige ressurser i Kommunal- og arbeidsdepartementet.

       Totalt sett vil arbeidet med en stortingsmelding, kombinert med de aktiviteter som er ønskelig for å få til en bred diskusjon om disse spørsmålene, kreve ressurser i Kommunal- og arbeidsdepartementet som går utover de foreslåtte rammer for 1996.

       Sett i lys av nedgangen i Utlendingsdirektoratets ressursbehov innenfor områdene mottak og bosetting mener Regjeringen at det ekstra ressursbehovet i Kommunal- og arbeidsdepartementet kan dekkes inn ved en omprioritering fra Utlendingsdirektoratet. Det foreslås derfor at tre av de tyve 2-årshjemlene som er foreslått gjenopprettet i Utlendingsdirektoratet fra 1. januar 1996 omprioriteres til Kommunal- og arbeidsdepartementet, og at henholdsvis 1 mill. kroner og 2 mill. kroner omprioriteres fra kap. 520 Utlendingsdirektoratet, post 01 Lønn og godtgjørelser og post 11 Varer og tjenester til kap. 500 Kommunal- og arbeidsdepartementet, post 01 Lønn og godtgjørelser og post 11 Varer og tjenester.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om omdisponering av tre 2-årshjemler fra Utlendingsdirektoratet til Kommunal- og arbeidsdepartementet, jf. forslag III, pkt. 1.

Bevilgninger kap. 500

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om økning av bevilgningen med 1 mill. kroner under post 01, jf. pkt. 6.5.1. Komiteen tar til etterretning at post 01 nedsettes med kr 177.000 som del av generell innsparing, jf. omtale under pkt. 6.17. Samlet forhøyelse av post 01 blir etter dette kr 883.000.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om økning av bevilgningen under post 11 med 2 mill. kroner, jf. pkt. 6.5.1.

Bevilgninger kap. 520

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om nedsettelse av bevilgningen under post 01 med 1 mill. kroner. Komiteen tar til etterretning at post 01 nedsettes med kr 138.000 som del av generell innsparing, jf. omtale under pkt. 6.17. Samlet nedsettelse av post 01 blir etter dette kr 1.138.000.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om at post 11 nedsettes med 2 mill. kroner, jf. pkt. 6.5.1.

6.5.3 Kap. 540 Sametinget

Post 01 Lønn og godtgjørelser, post 11 Varer og tjenester og post 53 Samisk språkråd

Sammendrag

       Post 01 foreslås økt med 282.000 kroner og post 11 med 50.000 kroner mot tilsvarende reduksjon av post 53 Samisk språkråd, for å finansiere en midlertidig prosjektlederstilling.

       I St.prp. nr. 1 (1995-1996) foreslås det at post 53 Samisk språkråd økes med til sammen 1,4 mill. kroner. Dette er midler som skal benyttes til revitalisering av samisk språk utenfor det samiskspråklige kjerneområdet.

       For å kunne nyttiggjøre seg denne økningen, ønsker Sametinget å engasjere en prosjektleder knyttet til planene som foreligger om tiltak for samisk språk i de ulike områder. Kommunal- og arbeidsdepartementet foreslår å imøtekomme Sametingets ønske om å øke post 01 med 282.000 kroner og post 11 med 50.000 kroner mot en tilsvarende reduksjon av post 53 Samisk språkråd, for å finansiere en midlertidig prosjektlederstilling. Det foreslås samtidig å opprette en 2-årshjemmel som prosjektleder.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, slutter seg til forslaget om omdisponering for å finansiere midlertidig prosjektlederstilling, samt opprettelse av 2-årshjemmel som prosjektleder, jf. forslag III, pkt. 1. Flertallet slutter seg til Regjeringens forslag om forhøyelse av post 01 med kr 282.000. Flertallet slutter seg til Regjeringens forslag om forhøyelse av post 11 med kr 50.000 mot tilsvarende innsparing under post 53. Flertallet tar til etterretning at post 11 nedsettes med kr 22.000 som del av generell innsparing, jf. omtale under pkt. 6.17. Samlet økning under post 11 blir etter dette kr 28.000.

       Komiteens medlem representanten Bråthen vil vise til sitt prinsipielle syn om at Sametinget bør avvikles. Dette medlem vil på denne bakgrunn gå i mot alle forslag til økning, men vil støtte forslag til reduksjon på kapittelets post 11 og post 53. Dette medlem ser heller ingen grunn til at det skal ansettes en særskilt kvinneprosjektleder og vil gå imot forslaget om å opprette en slik hjemmel.

Kvinneprosjektleder i Sametingets hovedadministrasjon

Sammendrag

       I forbindelse med Kommunal- og arbeidsdepartementets handlingsplan for likestilling anbefalte Sametingetsrådet i 1993 at det skulle opprettes en 3-årig kvinneprosjektlederstilling ved Sametingets administrasjon. Prosjektlederen vil tiltre stillingen i januar 1996.

       I forslaget til Statsbudsjett 1996 er det avsatt midler til kvinneprosjektlederstillingen ved at det er overført midler fra post 51 Samisk næringsråd til postene 01 og 11 uten at det ble foreslått opprettet tilhørende stillingshjemmel. Det foreslås derfor opprettet en 4-årshjemmel til dette formål.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, slutter seg til forslaget om opprettelsen av en 4-årshjemmel, jf. forslag til vedtak III, pkt. 1.

6.5.4 Kap. 551 Regional næringsutvikling i fylker og kommuner

Post 51 Regionale programmer for næringsutvikling

Sammendrag

       Kommunal- og arbeidsdepartementet foreslår å redusere bevilgningen med 7 mill. kroner da det fra 1995 er opprettet en egen post i Statsbudsjettet med formål å støtte tiltak som forbedrer vannkvaliteten. Midlene på kap. 551, post 51 kan bl.a. benyttes til å finansiere grunnlagsinvesteringer, herunder utbygging av vannverk. Tiltak som tidligere ble støttet over kap. 551, post 51 kan nå også støttes på kap. 552, post 54 Program for vannforsyning. Utbygging av vannverk vil imidlertid fortsatt kunne støttes over kap. 551, post 51.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag om nedsettelse med 7 mill. kroner under kap. 551 post 51.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre vil peke på at bevilgningene til regional næringsutvikling er så begrensede at det ikke er riktig å redusere disse. Disse medlemmer vil derfor stemme imot forslaget om en reduksjon på 7 mill. kroner under kap. 551 post 51.

       Komiteens medlemmer fra Rød Valgallianse vil stemme mot Regjeringens forslag om nedsettelse med 7 mill. kroner under kap. 551 post 51.

Post 55 Etablererstipendordningen

Sammendrag

       Det foreslås å redusere denne bevilgningen med 4 mill. kroner. Bevilgningen har økt fra 20 mill. kroner i 1990 til 126,7 mill. kroner i 1995.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 551 post 55.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at sysselsettingen på sikt bare kan holdes oppe ved at det er et tilstrekkelig antall av nyetableringer. « Etablererkulturen » er lite utviklet i Norge. Det vil være et negativt signal om Regjeringens forslag om reduksjon i Etableringsstipendordningen med 4 mill. kroner blir vedtatt. Dette vil derfor disse medlemmer stemme imot.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse vil stemme mot Regjeringens forslag.

6.5.5 Kap. 552 Nasjonale programmer og tiltak for regional utvikling

Post 53 Nasjonale programmer for regional utvikling

Sammendrag

       Det foreslås å redusere bevilgningen med 6 mill. kroner. I en oppgangskonjunktur bør næringslivet i distriktene være bedre i stand til å finansiere denne typen tiltak selv.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 552 post 53.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse mener at med den høye arbeidsledigheten vi fortsatt har her i landet er det feil å redusere bevilgninger som bidrar til opprettholdelse og nyskapning av arbeidsplasser. Disse medlemmer vil derfor stemme imot reduksjoner på 6 mill. kroner.

Post 56 Omstilling og nyskaping

Sammendrag

       Kommunal- og arbeidsdepartementet foreslår å redusere kap. 552, post 56 med 7 mill. kroner, for å omprioritere midlene til kap. 552, post 90 SIVA - innskuddskapital. Forslaget begrunnes i behovet for å videreutvikle SIVA innen omstillingsfeltet, og fordi det er ønskelig å utnytte den kompetanse som SIVA har på dette feltet.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til merknader under post 90 nedenfor.

Post 90 SIVA - innskuddskapital

Sammendrag

       I St.prp. nr. 12 (1995-1996) ble det foreslått å styrke SIVAs egenkapital ved å bevilge 8 mill. kroner til økt innskuddskapital i SIVA. Som oppfølging av dette foreslås det å bevilge 15 mill. kroner for 1996 under kap. 552, post 90 SIVA - innskuddskapital. Dette finansieres ved å redusere kap. 552, post 56 Omstilling og nyskaping med 7 mill. kroner og fra kap. 2425, post 51 Distriktsutviklingstilskudd med 8 mill. kroner.

       SIVA har store investeringsbehov for 1996, og disse er vesentlig større en investeringene både i 1994 og 1995. Dette skyldes prosjekter som i stor grad er planlagt gjennom flere år, samt relativt nye prosjekter som vil bli realisert i 1996. De to største prosjektene er Elkem Lista og 2. byggetrinn av forskningsparken i Tromsø. Spesielt viktig er Elkem Lista-prosjektet som vil sysselsette flere hundre personer innen produksjon av bildeler i aluminium. Totalt summerer prosjektene som planlegges gjennomført i 1996 seg til 230 mill. kroner.

       SIVAs nye innlånsystem omtales nærmere i avsnitt 1.2.5 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Kap. 552 post 56

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag om nedsettelse under post 56 med 7 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er behov for mer penger på denne posten som går til områder med ensidig næringsgrunnlag og som står overfor store omstillingsoppgaver. Disse medlemmer går derfor imot forslaget om å redusere bevilgningen med 7 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknader under post 90 nedenfor.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse vil stemme mot Regjeringens forslag.

Kap. 552 post 90

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under post 90 med 15 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad fra disse medlemmer under punkt 4.6 i denne innstilling. Disse medlemmer støtter forslaget under post 90, men går imot forslagene om inndekning under kap. 552 post 56 og kap. 2425 post 51.

       Komiteen viser for øvrig til merknader vedrørende SIVAS system for innlån under pkt. 4.6.

Kap. 2425 post 51

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag om nedsettelse av bevilgningen under post 51 med 35 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse går imot å redusere bevilgningene til distriktsutviklingstilskudd i SND. Ulike undersøkelser viser at det er et særlig potensiale i å øke sysselsettingen i små bedrifter. Disse medlemmer mener statsbankene har en viktig rolle for å støtte opp om nyskaping og utvikling i næringslivet. Det er derfor viktig at denne type banker har vilkår og virkemidler til å fylle denne oppgaven. Disse medlemmer mener derfor det er uheldig å redusere bevilgningene til distriktsutviklingstilskudd i ei tid der det er særlig viktig å gjøre norsk næringsliv mer allsidig, og dermed mindre avhengig av oljevirksomheten.

       Disse medlemmer vil dessuten understreke det særlige behovet for å støtte opp om næringsutvikling i Distrikts-Norge, bl.a. for å sikre mer stabil bosetting. Å redusere bevilgningene til distriktspolitiske tiltak er derfor ekstra negativt.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

       Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader og forslag ang. SND i B.innst.S.nr.8 (1995-1996).

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser for øvrig til merknader under kap. 552 post 90 foran.

6.5.6 Kap. 2425 Statens nærings-og distriktsutviklingsfond (SND) og fylkeskommunene

Post 51 Distriktsutviklingstilskudd

Sammendrag

       Det foreslås å redusere bevilgningen med 35 mill. kroner. Av dette foreslås det å omprioritere 8 mill. kroner til kap. 552, post 90 SIVA - innskuddskapital. Bevilgningsreduksjonen begrunnes i at det private bankvesen igjen fungerer normalt slik at næringslivet likevel har gode muligheter til å få finansiert sine prosjekter.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til merknader under pkt. 6.5.5, kap. 552 post 90 og kap. 2451 post 51.

Post 54 Tilskudd til tap på garantier

Sammendrag

       Under henvisning til at det private bankvesen fungerer normalt igjen slik at næringslivet har gode muligheter til å få finansiert sine prosjekter foreslås det å redusere bevilgningen med 6 mill. kroner.

       Bevilgningsforslaget for 1996 blir da 17,750 mill. kroner, og garantirammen 71 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, tar til etterretning at garantirammen under post 54 settes til 71 mill. kroner for 1996.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag om nedsettelse av bevilgningen under post 54 med 6 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet går imot å redusere garantirammen og bevilgningen til tilskudd til tap på garantier i SND. Disse medlemmer viser til behovet for egenkapital i bedriftene, og mener SND derfor i større grad må prioritere risikokapital. Senterpartiet mener derfor at tapsprosenten for distriktsrettede risikolån og garantier må økes til 40 prosent, og viser til sitt forslag om dette i B.innst.S.nr.8. Disse medlemmer mener at å redusere bevilgningen til tilskudd til tap på garantier er et skritt i feil retning i forhold til dagens behov.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til at det er behov for et omfattende statlig virkemiddelapparat i tillegg til private banker, ikke minst fordi statlige instanser kan ta andre økonomiske hensyn enn det som tilligger private banker. Disse medlemmer går derfor imot kuttet under post 54.

       Disse medlemmer understreker videre behovet for større vekt på samfunnsøkonomiske og langsiktige hensyn i retningslinjene for bruk av offentlige næringspolitiske virkemidler.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti viser til partiets merknader i finansinnstillingen og understreker behovet for en aktiv distriktspolitikk. På denne bakgrunn vil disse medlemmer gå mot en reduksjon i tapsprosenten for de distriktsrettede tiltakene.

6.5.7 Kap. 571 Utgiftsutjevnende tilskudd til kommunene

Post 60 Tilskudd

       Som følge av at anslaget for kommunenes skatteinntekter er oppjustert med 100 mill. kroner i både 1995 og 1996 og at de øremerkede overføringene til kommunene, som følge av Stortingets behandling, er økt med knapt 200 mill. kroner for 1996, foreslår Regjeringen et kutt i det utgiftsutjevnende tilskuddet til kommunene med 130 mill. kroner. Kuttet forslås fordelt etter andel frie inntekter (regnskapstall 1994).

       I St.prp. nr. 1 (1995-1996) ble det foreslått å legge det øremerkede tilskuddet til opphold ved leirskoler inn i inntektssystemet fra 1. januar 1996. Stortinget sluttet seg imidlertid ikke til Regjeringens forslag. Dette innebærer at det øremerkede tilskuddet på 24 mill. kroner gjeninnføres og rammetilskuddet reduseres tilsvarende.

       I St.prp. nr. 1 (1995-1996) ble det også varslet at ansvaret for kjøttkontrollen og deler av næringsmiddeltilsynet blir overført fra kommunene til staten fra 1. januar 1996. Det har vært forutsatt at budsjettvirkninger ville bli innarbeidet i forbindelse med salderingsproposisjonen. I denne proposisjonen foreslås det at kommunenes rammetilskudd reduseres med 35 mill. kroner som følge av endringen i ansvarsfordelingen. Landbruksdepartementet, Kommunal- og arbeidsdepartementet og Finansdepartementet vil etter samråd med Kommunenes Sentralforbund vurdere kommunenes utgifter til kjøttkontrollen på grunnlag av regnskapstallene for 1995. Eventuelle endringer vil bli forelagt Stortinget i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 1996.

       Det foreslås etter dette at kap. 571 post 60 reduseres med 189 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag om nedsettelse av det utgiftsutjevnede tilskuddet til kommunene med 130 mill. kroner, dernest med 24 mill. kroner som motpost til gjeninnføring av øremerket tilskudd for leirskoler, samt med 35 mill. kroner i forbindelse med at ansvaret for kjøttkontrollen overføres til staten fra 1. januar. Flertallet slutter seg til Regjeringens forslag om samlet nedsettelse av bevilgningen under kap. 571 post 60 med 189 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti vil peke på at Regjeringen i salderingsproposisjonen foreslår reduksjoner i kommunenes inntekter ved å redusere utgiftsutjevnende tilskudd til kommunene med 189 mill. kroner og til fylkene med 246 mill. kroner. En liten andel av disse reduksjonene skyldes tekniske forhold, det alt vesentlige er reelle reduksjoner i kommunenes og fylkeskommunenes økonomi.

       Disse medlemmer vil understreke at Stortinget gjennom behandlingen av fagbudsjettene har foretatt påplussinger både til kommuner og fylkeskommuner på bakgrunn av at det er et faktisk behov for midler for å løse viktige oppgaver. Bl.a. er det foretatt påplussinger for å bedre tilbudene innen helse- og sosialsektoren. Disse medlemmer vil understreke at mange av oppgavene som kommuner og fylkeskommuner skal løse henger nært sammen og at hensikten med rammebevilgningene er at det skal kunne foretas lokale prioriteringer. Dersom den reduksjon i rammeoverføringer som foreslås fra Regjeringen blir vedtatt, vil dette også ramme de sektorer som Stortinget har ønsket å styrke gjennom påplussingsforslagene.

       Disse medlemmer vil peke på at økningen i skatteinngang, som det blir vist til i salderingsproposisjonen, er veldig ulik fra kommune til kommune. Det vises til svar fra departementet datert 6. desember på spørsmål fra Senterpartiet, der det framgår at i f.eks. Hordaland er det ti kommuner som har en negativ skattevekst i tidsrommet januar til oktober 1995. Den reduksjonen som Regjeringen foreslår i overføringene til kommunesektoren, vil ramme kommuner med negativ skatteinngang spesielt hardt og flere av dem vil komme dårligere ut enn før Stortinget foretok sine påplussinger. For en stor del er dette kommuner som har det svært trangt fra før.

       Disse medlemmer vil også peke på det uheldige i at det foretas nedskjæringer i overføringene til kommunene på et tidspunkt da kommuner og fylkeskommuner allerede har avsluttet, eller er i ferd med å avslutte budsjettbehandlingen.

       Disse medlemmer vil peke på at hverdagen i svært mange kommuner og fylkeskommuner rundt om i landet viser at de økonomiske rammene er for trange til at også helt presserende oppgaver kan løses. Disse medlemmer vil også vise til at de frie inntektene for kommunene i salderingsproposisjonen vil øke med bare 150 mill. kroner mot 300 mill. kroner i kommuneøkonomiproposisjonen. Skatteendringer vedrørende kostgodtgjørelse fører til at kommunesektoren mister 80 mill. kroner i skatteinntekter.

       Disse medlemmer viser til at gebyrer forutsettes å øke med 130 mill. kroner mer enn forutsatt i Nasjonalbudsjettet for 1995 og 1996. Disse medlemmer vil understreke at dette er en meget uheldig utvikling og i strid med det flertallet i kommunalkomiteen har uttalt om at veksten i gebyrer skal være innen prisstigningen. En så sterk økning i gebyrinntektene er også et klart signal om trang kommuneøkonomi.

       Disse medlemmer vil derfor gå mot Regjeringens forslag om å redusere kap. 571 Utgiftsutjevnende tilskudd med 189 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet gjennom behandlingen av fagbudsjettene i Stortinget har foreslått påplussinger som til sammen ville ha tilført kommunesektoren over 2 mrd. kroner mer enn Regjeringens forslag dersom de var blitt vedtatt.

       Det viser ellers til at disse medlemmer foreslår påplussinger til kommunesektoren også gjennom behandlingen av salderingsproposisjonen, bl.a. til kommunale næringsfond, psykiatri og vertskommunetilskudd.

       Disse medlemmer viser til at Senterpartiet har støttet gjeninnføringen av øremerket tilskudd for leirskoler og støtter derfor en reduksjon i det utgiftsutjevnende tilskuddet på 24 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti gjennom den foreløpige budsjettbehandlingen har fremmet forslag om en betydelig økt innsats i kommunesektoren. Disse medlemmer viser videre til at Sosialistisk Venstreparti har støttet gjeninnføring av øremerket tilskudd for leirskoler, og støtter derfor en reduksjon i det utgiftsutjevnende tilskuddet på 24 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at Sosialistisk Venstreparti har gått imot at kjøttkontrollen skal overføres til staten og går imot den tilhørende budsjettendringen. Disse medlemmer går videre imot den øvrige reduksjonen under post 60, og fremmer på denne bakgrunn forslag om 154 mill. kroner høyere bevilgning enn Regjeringen.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til at det i mange kommuner er store økonomiske problemer. Disse problemene er i mange tilfeller økt, ved at skatteinngangen er dårligere enn for landsgjennomsnittet, samtidig som landsgjennomsnittets skattevekst legges til grunn for reduksjoner i skattøre og rammetilskudd. Disse medlemmer viser i den forbindelse til de åpenbare forskjeller i velferdstilbud mellom kommuner og til problemene som storbyene, og særskilt, Kristiansand, Trondheim og Bergen, har. Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn forslag om å øke bevilgningen til skjønnsmidler til fordeling etter behov til de kommuner hvor de økonomiske problemene er særlig store.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget gir Kommunal- og arbeidsdepartementet fullmakt til å fordele etter skjønn ytterligere 500 mill. kroner av inntektene til Skattefordelingsfondet for 1996 som tilskudd til kommune- og fylkeskommunebudsjettene for budsjett-terminen 1996. »

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke at det bildet som salderingsproposisjonen tegner av kommuneøkonomien er basert på makrobetraktninger og at det ikke gir noe inntrykk av hvor store problemer enkelte kommuner har med å holde oppe tjenestetilbudet til den aktuelle befolkning. En del av de større kommunene med betydelig tilflytting synes å ha så store problemer at det kan være nødvendig med særtiltak i 1996 forut for behandlingen av Rattsø-utvalgets utredning. Disse medlemmer viser til redegjørelsen i komiteen om de problemer flere storbyer har ved vedtak av budsjettet for 1996 og de problemer som er avdekket for en større gruppe av såkalte « lavinntektskommuner ».

       På denne bakgrunn vil disse medlemmer fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med fremleggelsen av Revidert nasjonalbudsjett vurdere behovet for særtiltak for økonomisk utjevning for enkelte kommuner eller kategorier av kommuner. Tiltakene bør baseres på vurdering av behovet for å opprettholde tjenestetilbudet og å løse pålagte oppgaver. »

       Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i hele budsjettbehandlingen har motsatt seg reduksjoner i kommunenes frie inntekter, enten disse framkommer gjennom skatteinngang eller fra de generelle overføringene. Venstre gikk imot alle forslag til reduksjoner i det lokale skattøre. Subsidiært har Venstre støttet de fleste av stortingsflertallets påplussinger i de øremerkede bevilgningene til kommunene.

       Dette medlem er skuffet over at Regjeringen som en konsekvens av bl.a. Stortingets bevilgninger nå reduserer de inntektsutjevnende tilskuddene til kommunene. Resultatet av disse omfattende justeringene blir i sum at de frie inntekters andel av kommunenes inntekter blir ytterligere redusert. Kommunenes situasjon er snart å ligne med desentraliserte statsfilialer. Dette bidrar ikke til å styrke det lokale selvstyret, eller oppslutningen om dette.

       Dette medlem ser for øvrig Regjeringens stadige innstramminger i kommunenes frie inntekter som en forskuttering av det arbeidet som utføres av Rattsø-utvalget, og vil på denne bakgrunn gå imot regjeringens forslag om reduksjoner i de inntektsutjevnende overføringene til kommunene.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til sine forslag under den foreløpige budsjettbehandlinga som samla innebar en styrking av kommunesektorens frie inntekter med 19,2 mrd. kroner og av øremerka tilskudd med til sammen 14,9 mrd. kroner. Dette medlem avviser alle forslag som svekker kommuneøkonomien.

       Regjeringas strategi er å undergrave velferdsstaten gjennom å sultefore kommunene. Dette medlems strategi er å styrke kommuneøkonomien for å kunne opprettholde og bygge ut velferdsstaten.

       Dette medlem har merket seg at Regjeringa får gjennomført sin politikk for å svekke kommuneøkonomien og holde de offentlige utgiftene nede med støtte fra skiftende flertall. Det største innhogget i kommunenes og fylkeskommunenes inntekter, reduksjon av skattøren, ble gjennomført med Senterpartiets støtte. Forslag om å styrke bl.a. eldreomsorg og skolesektoren ved økt rammetilskudd eller i form av øremerka tilskudd ble stemt ned av et flertall basert på Arbeiderpartiets og Høyres stemmer. Til tross for at alle opposisjonspartiene kan framstille seg sjøl som støttespillere for kommunene i en eller annen form, går Regjeringa seirende ut, og resultatet av det lange innfløkte spillet om kommuneøkonomien som har pågått i hele høst, er at kommunene får mindre, ikke mer.

       Dette medlem synes det er grovt at Regjeringa ikke engang kan godta den beskjedne påplussingen i øremerka tilskudd på 200 mill. kroner som fikk flertall i Stortinget i høst. Økningen gjaldt i hovedsak prisjustering av barnehagetilskuddene og en helt nødvendig styrking av psykiatrien fordi kommunene har blitt pålagt nye store oppgaver som følge av psykiatrireformen. Regjeringa vil ta tilbake de smulene stortingsflertallet har gitt, ved å inndra over 90 % av økningen - 189 mill. kroner i form av reduserte rammetilskudd. Dette forslaget vil sjølsagt både ramme tjenestetilbudet i kommunene generelt og de områdene stortingsflertallet spesielt har ønsket å styrke.

       I mange kommuner blir resultatet svikt i helt sentrale kommunale oppgaver som eldreomsorg og skole. Forholda i Bergen kommune er et spesielt grelt eksempel på dette.

       Økte gebyrinntekter brukes også som begrunnelse for Regjeringas kutt i rammetilskuddet. Her er det snakk om en ond sirkel. Den stramme kommuneøkonomien tvinger kommunene til å øke gebyrene, og økninga brukes som begrunnelse for å presse kommuneøkonomien enda hardere.

       Kuttet på 500 mill. kroner i sysselsettingstiltakene rammer kommunene. Dette budsjettvedtaket har Regjeringa akseptert uten å foreslå endringer i salderinga. Det er et faktum at svært mange kommuner løser helt nødvendige oppgaver innafor vedlikehold, eldreomsorg, barnehager og skolefritidsordninger ved hjelp av folk på tiltak. Dette medlem er mot den usunne tiltaksøkonomien og går primært inn for å bruke sysselsettingsmidlene til faste stillinger i kommunene. Men da det ikke ble flertall for forslag som ville gitt flere faste stillinger, stemte dette medlem mot å kutte sysselsettingstiltakene.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til den akutte krisesituasjonen i eldreomsorgen i Bergen. Den uverdige situasjonen for omsorgstrengende eldre i Bergen er blitt grundig dokumentert av Aksjonskomiteen Kamp for de eldre ved to møter med stortingsrepresentanter fra alle partier. Uttalelser fra rådmannen i Bergen og ansatte i pleie- og omsorgssektoren bekrefter også alvoret i situasjonen. Ifølge opplysningene fra Aksjonskomiteen Kamp for de eldre, vil det i 1996 være behov for en øremerket tilleggsbevilgning til eldreomsorgen i Bergen på 40 mill. kroner. Hvis det ikke sikres statlige tilleggsbevilgninger, vil 3 nye sykehjem med 114 sårt tiltrengte sykehjemsplasser blir stående uåpnet. Bergen kommune har 200 sterkt pleietrengende eldre mennesker i sykehjemskø. Bergen kommune har også vært tvunget til å redusere kraftig på tilbudet i åpen omsorg. Fra 1994-96 er ca 60 stillinger i åpen omsorg fjernet. Serviceboliger vil ikke få nødvendig oppfølging fra åpen omsorg. Antallet brukere av åpen omsorg er redusert med 1.000 personer - fra 8.300 til 7.300 brukere - i løpet av 1993-94. Dette skjer samtidig med at Bergen kommune får stadig flere eldre innbyggere.

       Disse medlemmer mener at den beste løsningen både for Bergen og andre kriserammede kommuner ville vært å øke det kommunale skattøret slik Aksjonskomiteen Kamp for de eldre i Bergen har oppfordret til.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse mener at siden det tvert imot er blitt flertall for å senke den kommunale skattøren, er det tvingende nødvendig å sikre en øremerket bevilgning som akutthjelp til omsorgstrengende gamle i Bergen kommune. Dette medlem er klar over at også andre kommuner har store udekkede behov i eldreomsorgen på grunn av den stramme kommuneøkonomien. En straksbevilgning for å møte den akutte krisa i Bergen vil kunne være et første skritt til å finne fram til effektive løsninger også for andre kriserammmede kommuner.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringa gå inn med strakstiltak for å løse den akutte krisa i eldreomsorgen i Bergen kommune. Strakstiltakene må som et minimum sikre åpning av 3 nybygde sykehjem. Strakstiltakene må sikre gjennomføring av vedtatte utbyggingsplaner for sykehjem og styrking av den åpne omsorgen. Stortinget ber Regjeringa komme tilbake til Stortinget tidlig i 1996 med en rapport om virkningen av strakstiltakene og situasjonen i eldreomsorgen i Bergen. »

       « Stortinget ber Regjeringa fremme forslag om en ekstrabevilgning til eldreomsorgen i kriserammede kommuner som ikke makter å opprettholde verdige forhold for sine pleietrengende gamle. »

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til B.Innst.S.nr.5 (1995-1996), det et flertall - alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet - uttalte følgende:

       Disse medlemmer viser til at enkeltkommuner tidligere har fått ekstraordinære tilskudd fra staten. Dette gjaldt f.eks. i 1992, da regjering og et enstemmig storting i forbindelse med behandlingen av B.innst.S.nr.IV (1991-1992), vedtok en ekstraordinær bevilgning på 75 mill. kroner i skjønnstilskudd til Oslo kommune. Disse medlemmer ber Regjeringa om å gjennomgå situasjonen for de nevnte kommuner og komme tilbake med forslag til Stortinget om ekstraordinære tiltak så snart som mulig.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til at kommunenes og fylkeskommunenes andel av 28 %-skatten på alminnelig inntekt har blitt stadig redusert gjennom flere år. For personlige skattytere har utviklingen vært slik:

       For upersonlige skattytere (aksjeselskaper m.v.) har utviklingen vært slik:

       I diskusjonen om dette gis det fra Regjeringens side inntrykk av at reduksjonen i den kommunale og fylkeskommunale skattøren har sitt motstykke i at det går desto mer tilbake i overføringer til dem som trenger det mest. F.eks. ble dette gjort i Finansdepartementets svar av 23. oktober 1995 til Senterpartiets stortingsgruppe. Der ble det sagt at dersom man ikke reduserte den kommunale skattøren med 0,5 %, ville det gi kommunene 1.350 mill. kroner mer i skatteinntekter, men til gjengjeld ville rammetilskuddene bli tilsvarende redusert.

       Sannheten er en helt annen: Regjeringen og stortingsflertallet har brukt de økte inntektene til Skattefordelingsfondet til å styrke statsbudsjettet, ved at statens eget bidrag til rammeoverføringene er blitt fjernet helt. Skattefordelingsfondet, som skulle stå for en omfordeling fra kommuner/fylkeskommuner med stor skatteinngang til dem med mindre skatteinngang, brukes nå i stedet til avlaste staten fullstendig for å bidra til rammeoverføringene.

       I tabell 1.5 i salderingsproposisjonen presenteres rammetilskuddene ( « Inntektssystemet ») i to poster: « Utgiftsutjevnende tilskudd » og « Generelt tilskudd ». Det siste er det samme som ofte kalles « Inntektsutjevnende tilskudd ».

       I tabeller fra Regjeringen kan det se ut som om det generelle tilskudd (det inntektsutjevnende tilskudd) er en del av statens overføringer. Det er ikke riktig. Det har hele tiden vært slik at dette tilskuddet kommer fra Skattefordelingsfondet - det er faktisk det som er den kommunale skatteutjevningen som er selve formålet til Skattefordelingsfondet iht. § 1 i lov om Skattefordelingsfondet.

       Den del av Skattefordelingsfondets utbetalinger som brukes i samsvar med formålsparagrafen, har falt sterkt - i takt med at inntektene til Skattefordelingsfondet har økt:

       Den delen av Skattefordelingsfondets utbetalinger som går til å styrke statsbudsjettet, har altså økt meget sterkt i disse årene. Den brukes til å finansiere en stadig større del av de utgiftsutjevnende tilskuddene:

       Dette viser at statens eget bidrag til rammeoverføringene til kommunesektoren nå er fjernet helt, ja - staten tar faktisk mer fra Skattefordelingsfondet enn det som legges inn i de utgiftsutjevnende tilskuddene. Dette er meget oppsiktsvekkende. I 1990 spyttet f.eks. staten inn mer enn 26,8 mrd. kroner, nå tar den i stedet ut en netto på 743 mill. kroner.

       Statens politikk overfor kommunene og fylkeskommunene er altså nå styrt av prinsippet om å mate hunden med dens egen hale.

6.5.8 Kap. 572 Utgiftsutjevnende tilskudd til fylkeskommunene

Post 60 Tilskudd

Sammendrag

       Som følge av at anslaget for fylkeskommunenes skatteinntekter er oppjustert med 200 mill. kroner i både 1995 og 1996 og at de øremerkede overføringene til fylkeskommunene, som følge av Stortingets behandling, er økt med 530 mill. kroner for 1996, foreslår Regjeringen et kutt i det utgiftsutjevnende tilskuddet til fylkeskommunene med 220 mill. kroner. Kuttet forslås fordelt etter andel frie inntekter (regnskapstall 1994).

       Videre har Stortinget forutsatt at den statlige finansieringsandelen for seks mindre helseinstitusjoner økes fra 70 % til 90 %, svarende til 26 mill. kroner, og at økningen finansieres ved en reduksjon av rammetilskuddene. Trekket foreslås fordelt etter faktiske utgifter.

       Det foreslås etter dette at kap. 572 post 60 reduseres med 246 mill. kroner, jf. også forslag til vedtak IX, X og XI i proposisjonen.

Komiteens merknader

       Komiteen viser når det gjelder forslag IX, X og XI til merknader under pkt. 6.6.3.

Regjeringens forslag om kutt i det utgiftsutjevnende tilskuddet til fylkeskommunene

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag om kutt i det utgiftsutjevnende tilskuddet til fylkeskommunene med 220 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse går imot Regjeringens forslag om reduksjon i det utgiftsutjevnende tilskuddet til fylkeskommunene med 220 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse finner det helt uforsvarlig å redusere rammetilskuddet til fylkeskommunene i en situasjon hvor fylkeskommunen har altfor lite penger til å løse oppgavene sine. Særlig innen helsesektoren er situasjonen uholdbar. Å late som om man øker den statlige finansieringsandelen for seks mindre helseinstitusjoner fra 70 % til 90 % blir helt hyklersk når fylkeskommunen samtidig trekkes for det samme beløpet. Hykleriet blir ikke mindre når vi vet at Regjeringa gjør alt for å unndra penger fra offentlig bruk til folks beste, for i stedet, via oljefondet, å investere pengene i utlandet.

Økning av statlig finansieringsandel for seks mindre helseinstitusjoner

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag om at kap. 572 post 60 nedsettes med 26 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse går imot at kap. 572 post 60 nedsettes med 26 mill. kroner. For inndekning vises til fraksjonsmerknader.

Inndekning av forslag under pkt. 6.2.2.1 om små fag og landslinjer, jf. kap. 231 post 60

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, viser til forslag under pkt. 6.2.2.1 om forhøyelse av kap. 231 post 60 med 60 mill. kroner. Flertallet foreslår at beløpet inndekkes fra kap. 572 post 60 og vil fremme forslag i samsvar med dette.

Forslag til bevilgning kap. 572 post 60

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen viser til merknader foran og fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader foran og fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til merknader foran og fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til merknader foran og vil stemme imot alle forslag til nedsettelser under kap. 572 post 60.

6.5.9 Kap. 581 Bolig- og bomiljøtiltak

Post 81 Tilskudd til gjeldssanering, kan overføres

Sammendrag

       Det vises til kommunalkomiteens omtale i B.Innst.S.nr.5 (1995-1996) av en gjeldsordning for byfornyede borettslag som er omdannet til sameier. Kommunal- og arbeidsdepartementet legger til grunn at denne ordningen i størst mulig grad skal ligne den gjeldsordningen som ble vedtatt for borettslagene. Dette innebærer at opprinnelige beboere, som har solgt med tap og fortsatt hefter for slik gjeld, også skal kunne få gjeldssanering. Det vises også til omtalen under kap. 2412, post 70.

       Det ble i 1994 bevilget 30 mill. kroner under kap. 581, post 81 Tilskudd til gjeldssanering, til en engangsordning med tilskudd til gjeldssanering for opprinnelige andelshavere som av økonomiske årsaker har fraflyttet byfornyede borettslag. Det er 11,5 mill. kroner igjen etter at denne ordningen ble gjennomført, og disse midlene er overførbare til 1996.

       Det foreslås at bevilgningen under kap. 581, post 81 Tilskudd til gjeldssanering også kan benyttes til tilskudd til gjeldssanering for opprinnelige andelshavere som av økonomiske årsaker har fraflyttet byfornyede borettslag omgjort til sameier og som kommer inn under gjeldsordningen for sameier i byfornyelsen.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, er enig i at bevilgningen under post 81 kan nyttes som ovenfor angitt.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen, viser til at det i 1994 under kap. 581 post 81 Tilskudd til gjeldssanering ble bevilget 30 mill. kroner til en engangsordning med tilskudd til gjeldssanering for opprinnelige andelshavere som av økonomiske årsaker har fraflyttet byfornyede borettslag. Det er 11,5 mill. kroner igjen på denne posten. Departementet foreslår at denne posten gjøres overførbar til 1996 og at samme ordning også skal gjelde for de andelshavere som kommer inn under ordningen for sameier i byfornyelsen. Flertallet er enige i dette.

       Flertallet viser i tillegg til Innst.S.nr.208 (1994-1995), B.innst.S.nr.5 (1995-1996) og Innst.S.nr.36 (1995-1996) hvor et flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, uttalte at den såkalte 30 mill. kroners ordningen også skal gjelde for de virkelige byfornyelsesofre som hadde søkt Husbanken om gjeldssanering innen utgangen av mai 1995, men som av ulike årsaker fikk avslag og som dermed fortsatt er tungt gjeldsbelastede byfornyelsesofre. Det vises til brev fra Husbanken av 18. juni 1995 til Fremskrittspartiets stortingsgruppe.

       Flertallet vil understreke at hensikten med 30 mill. kroners ordningen er å hjelpe de reelle byfornyelsesofrene, de som ble sittende med gjeld som var påført vedkommende gjennom vedtak de selv ikke hadde herredømme over og som de ikke hadde mulighet til å betjene. Når det gjelder de 28 personene som har dokumentert gjeld som overstiger det maksimale tilskuddet på 250.000 kroner, må disse 28 personene også få slettet gjelden ut over 250.000 kroner. Flertallet ber om at 30 mill. kroners ordningen også omfatter disse. Flertallet mener at de gjenstående 11,5 mill. kroner vil være nok til å hjelpe disse personene. Dersom det skulle bli behov for tilleggsbevilgning, ber flertallet om at Regjeringen kommer tilbake til dette i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse fremmer på denne bakgrunn forslag om å bevilge 7 mill. kroner under kap. 581 post 81 Tilskudd til gjeldssanering, med henvisning til de borettslagene som nå ikke er under gjeldssaneringsordningen, dvs. konkursrammede borettslag og ett borettslag som har innbetalt midler til innskudd uten at dette er godkjent som innskudd.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, vil vise til sitt prinsipielle syn om at det ikke er noen statlig oppgave å betale penger til en spesielt utvalgt gruppe mennesker som har kjøpt bolig uten å sette seg inn i kostnadene ved dette boligkjøpet. Dette medlem mener denne bruken av skattepenger overhodet ikke kan forsvares, og vil derfor søke å begrense pengesløsingen mest mulig. Dette medlem har merket seg at 11,5 mill. kroner på 1995-budsjettet er ubenyttet og vil bli overført til 1996. På den bakgrunn vil dette medlem i budsjettet for 1995 foreslå å redusere bevilgningen på dette området med 11,5 mill. kroner.

6.5.10 Kap. 2412 Den Norske Stats Husbank

Post 11 Varer og tjenester

Sammendrag

       For å dekke portoutgifter i forbindelse med utsendelse av varsel om terminforfall foreslås posten øket med 3,5 mill. kroner. Det vises til nærmere omtale under kap. 3574, post 06 Forvaltningsgebyr.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om forhøyelse av post 11 med 3,5 mill. kroner. Komiteen tar til etterretning at post 11 nedsettes med kr 167.000 i forbindelse med generell innsparing, jf. omtale under pkt. 6.17. Komiteen slutter seg etter dette til Regjeringens forslag om samlet økning under post 11 med kr 3.333.000.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag om nedsettelse av bevilgningen under kap. 3574 post 06 med 3,5 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at disse medlemmer støttet innføring av en rentemargin på 0,5 % i forbindelse med omleggingen av Husbankens låneordning. Disse medlemmer viser videre til at begrunnelsen for denne rentemarginen var å dekke administrative kostnader forbundet med bankens virksomhet. Disse medlemmer viser videre til at Husbanken siden 1986 har hatt et forvaltningsgebyr, og at dette i salderingsproposisjonen foreslås hevet fra 120 kroner til 135 kroner.

       Disse medlemmer mener Husbankens pris- og gebyrpolitikk må være underlagt strenge rammer, slik at banken i størst mulig grad kan opprettholdes som en bank for sosial og samfunnsmessig boligbygging. Disse medlemmer mener derfor Regjeringen må dokumentere den faktiske kostnadssituasjonen så snart det praktisk lar seg løse, for å underbygge behovet for å opprettholde både et rentepåslag og et administrasjonsgebyr. Disse medlemmer går på denne bakgrunn imot økningen av forvaltningsgebyret.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 1997 dokumentere de faktiske administrasjonsutgiftene knyttet til Husbankens utlånsvirksomhet, samt redegjøre for hvorvidt det er nødvendig å opprettholde både et rentepåslag og et forvaltningsgebyr. »

Post 70 Tilskudd til Husbankens risikofond

Sammendrag

       Det vises til kommunalkomiteens omtale i B.Innst.S.nr.5 (1995-1996) av en gjeldsordning for byfornyede borettslag som ble omdannet til sameier der flertallet forventet at Kommunal- og arbeidsdepartementet ville følge opp Stortingets vedtak om en slik ordning. Det vises også til omtalen under kap. 581, post 81.

       Det foreslås etablert en tidsavgrenset gjeldsordning som skal gjelde utbedrede borettslag omfattet av et byfornyelsesvedtak, og som er omgjort til sameier. Disse sameiene får lagt til grunn opprinnelig innskudd og fellesgjeld, inklusive husbanklån, som borettslaget har tatt opp før det ble omdannet til sameie. Ordningen forutsetter at husbanklån saneres ned til en gjeldsnorm på kr 5.060 pr. m², tilsvarende som for gjeldsordningen til borettslag. Det forutsettes at andre kreditorer på den opprinnelige fellesgjelden, må akseptere en innløsning av sine fordringer på maksimalt 10 prosent av fellesgjelden.

       Det foreslås bevilget 25 mill. kroner til å dekke de tap Husbanken kan få ved å gjennomføre en gjeldsordning for utbedrede borettslag omfattet av byfornyelsesvedtak og som er omgjort til sameier.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag om forhøyelse med 25 mill. kroner under kap. 2412 post 70.

       Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen vil stemme imot Regjeringens forslag.

Post 72 Rentestøtte

Sammendrag

       Det vises til komiteens forslag til vedtak i Innst.S.nr.40 (1995-1996) om at rentevilkårene på husbanklån med tilsagn før 1996 blir endret med virkning fra 1. juli 1996 slik at de blir i overensstemmelse med rentevilkårene for nye lån i Husbanken med tilsagn fra og med 1996, jf. St.prp. nr. 16 (1995-1996).

       Det foreslås bevilget 605 mill. kroner i rentestøtte for at husbanklån med tilsagn før 1. januar 1996 fra 1. juli 1996 skal kunne gå over på det nye systemet for rentefastsettelse i Husbanken som er skissert i St.meld. nr. 34 (1994-1995) Om Husbankens rentevilkår og subsidieprofil, jf. St.prp. nr. 16 (1995-1996).

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag om forhøyelse med 605 mill. kroner under kap. 2412 post 72.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad fra disse medlemmer under punkt 4.2 og 4.4 i denne innstillingen. Disse medlemmer viser til at disse partier har fremmet forslag om at renta skal senkes med virkning fra 1. januar 1996.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til egen merknad under pkt. 4.4.

       Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen vil stemme imot Regjeringens forslag.

6.5.11 Kap. 3574 Den Norske Stats Husbank

Post 06 Forvaltningsgebyr

Sammendrag

       Alle låntakere i Husbanken, bortsett fra de som har kjøpslån, betaler et årlig forvaltningsgebyr på 120 kroner uavhengig av antall terminer. Ved hvert varsel belastes i tillegg alle låntakerne for Husbankens utgift til porto ved utsendelse av varselet.

       Mens forvaltningsgebyret inntektsføres på Husbankens inntektskapittel og tilfaller statskassen, blir de refunderte portoutgiftene tillagt Husbankens driftsbudsjett. Dette er uheldig i forhold til prinsippet om bruttobudsjettering.

       Det foreslås derfor at portoutgiftene inngår i forvaltningsgebyret som settes til 135 kroner pr. år og at porto inkluderes i dette beløpet. Isolert sett vil endringen øke inntektene under kap. 3574, post 06 Forvaltningsgebyr med 3,5 mill. kroner i 1996. For å dekke portoutgiftene foreslås det å øke Husbankens utgiftskapittel tilsvarende.

       På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen under kap. 3574, post 06 Forvaltningsgebyr med 3,5 mill. kroner Det foreslås samtidig å øke bevilgningen under kap. 2412, post 11 Varer og tjenester med 3,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til merknader under pkt. 6.5.10.

6.5.12 Kap. 3574 Den Norske Stats Husbank

Post 08 Varslingsgebyr

Sammendrag

       Det påløper i dag ikke gebyrer ved mislighold på lån i Husbanken før saken går til inkasso. Dette kan medføre at Husbankens fordringer nedprioriteres i forhold til andre fordringer som er belagt med gebyr. For å motvirke dette, foreslås det å innføre gebyr på misligholdte husbanklån på 50 kroner ved 2. gangs varsel og 150 kroner ved 3. gangs varsel. Innføring av et varslingsgebyr vil være i samsvar med praksis i andre banker.

       På denne bakgrunn foreslås det under kap. 3574 Den Norske Stats Husbank opprettet en ny post 08 Varslingsgebyr med en bevilgning på 5 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 3574 post 08.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse viser til at Husbanken skal være en boligbank med sosial profil og at misligholdte lån som skyldes betalingsproblemer ikke bør belastes med varslingsgebyr selv om dette er vanlig praksis i andre banker. Disse medlemmer vil derfor stemme imot at dette innføres.

6.5.13 Kap. 590 Arbeidsmarkedsetaten

Post 01 Lønn og godtgjørelser

Sammendrag

       Reduksjonen i tiltaksnivået under de ordinære arbeidsmarkedstiltakene i forhold til opprinnelig planlagt nivå gir grunnlag for reduksjon i administrative ressurser i arbeidsmarkedsetaten tilsvarende 10 stillinger, eller 3,05 mill. kroner.

       Videre innebærer det at arbeidsmarkedsetaten kan frigjøre anslagsvis 20 stillinger til økt formidlingsinnsats samt arbeid med forebygging og bekjempelse av den høye langtidsledigheten. Dette vil bidra til å underbygge den anslåtte ledighetsnedgangen.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag om inndragning av 10 stillinger, jf. forslag til vedtak III pkt. 1, og nedsettelse med kr 3.050.000 under kap. 590 post 01. Flertallet tar til etterretning at post 01 nedsettes med kr 1.084.000 som del av generell innsparing, jf. pkt. 6.17. Flertallet slutter seg etter dette til Regjeringens forslag om samlet nedsettelse med kr 4.134.000 under post 01.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti vil peke på at det i dag er for liten kapasitet mange steder innen Arbeidsmarkedsetaten, og dette går ut over spesielt de langtidsledige. Når ekstraordinære arbeidsmarkedstiltak nå reduseres, vil dette skape ledig kapasitet innen Arbeidsmarkedsetaten. Disse medlemmer forutsetter at denne ledige kapasiteten settes inn slik at det kan gjøres en ekstra innsats i forhold til de mer arbeidskrevende formidlingsoppgavene.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti under den foreløpige budsjettbehandlingen har fremmet forslag om at bemanningen i Arbeidsmarkedsetaten skulle holdes på samme nivå som i 1995, og gikk imot forslag om redusert bemanning. Disse medlemmer støtter økt innsats til forebygging og bekjempelse av langtidsledigheten, men går imot den foreslåtte samlede nedbemanning av etaten. Disse medlemmer går på denne bakgrunn imot hele nedsettelsen under kap. 590 post 01.

Post 11 Varer og tjenester

Sammendrag

       Det vises til omtale under kap. 3590 Arbeidsmarkedsetaten, post 04 Salgsinntekter vedrørende kantinedrift. Kap. 590 Arbeidsmarkedsetaten foreslås justert i henhold til den foreslåtte endringen i bevilgningen under kap. 3590 Arbeidsmarkedsetaten.

       På denne bakgrunn foreslås bevilgningen under kap. 590 Arbeidsmarkedsetaten, post 11 Varer og tjenester redusert med 1,442 mill. kroner tilsvarende reduksjonen av inntektsanslaget under kap. 3590 Arbeidsmarkedsetaten, post 04 Salgsinntekter m.m.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om nedsettelse av post 11 med 1,442 mill. kroner. Komiteen tar til etterretning at post 11 i tillegg nedsettes med kr 293.000 som del av generell innsparing. Komiteen slutter seg etter dette til Regjeringens forslag om samlet nedsettelse av post 11 med kr 1.735.000.

6.5.14 Kap. 3590 Arbeidsmarkedsetaten

Post 04 Salgsinntekter m.m.

Sammendrag

       Bevilgningen under kap. 3590, post 04 Salgsinntekter m.m., er for 1996 på 2,242 mill. kroner etter Stortingets foreløpige vedtak. Av denne knytter om lag 2,04 mill. kroner seg til inntekter som følge av salg ved enkelte kantiner som etaten selv driver og 0,2 mill. kroner til øvrige salgsinntekter. Disse kantinene drives ved enkelte mindre enheter i etaten hvor grunnlaget for kommersiell drift ikke er tilstede. Variable utgifter til kantinedriften finansieres over kap. 590 Arbeidsmarkedsetaten, post 11 Varer og tjenester.

       I løpet av 1995 er driften ved et par av kantinene blitt nedlagt eller sterkt redusert. Dette medfører at etaten ikke vil få inntekter fra kantinedriften i størrelsesorden 2,04 mill. kroner i 1996.

       Det foreslås på denne bakgrunn å redusere kap. 3590 Arbeidsmarkedsetaten, post 04 Salgsinntekter m.m., med 1,442 mill. kroner til 0,8 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 3590 post 04. Komiteen viser for øvrig til merknader under pkt. 6.5.13.

6.5.15 Kap. 592 Spesielle arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede

Sammendrag

       I St.prp. nr. 12 (1995-1996) Om endringer i statsbudsjettet for 1995 har Kommunal- og arbeidsdepartementet foreslått å omprioritere 43,2 mill. kroner under kap. 592 fra post 71 Tilskudd til integrering av yrkeshemmede i ordinært arbeidsliv, til post 73 Tilskudd til investeringer i skjermede tiltak, for investering i 300 nye plasser under Arbeidsforberedende trening (AFT) og 600 nye plasser under Arbeidssamvirke i offentlig virksomhet (ASVO).

       For å sikre driftsmidler til de nye plassene vil det være nødvendig å foreta omdisponeringer til post 72 Tilskudd til drift av skjermede tiltak, også på budsjettet for 1996. Fordi en omdisponerer til tiltak med lavere månedsverkpris, kan bevilgningen under kap. 592 for 1996 samtidig settes ned med til sammen 40,8 mill. kroner.

       Isolert sett gir dette grunnlag for å nedsette kap. 592, post 70 Formidlingstiltak for yrkeshemmede, med 42,7 mill. kroner og post 71 Tilskudd til integrering av yrkeshemmede i ordinært arbeidsliv med 60,9 mill. kroner. Videre medfører forslaget at post 72 Tilskudd til skjermede tiltak isolert sett må styrkes med 62,8 mill. kroner.

       Lavere tiltaksgjennomføring enn planlagt i 2. halvår 1995 har medført et mindreforbruk av midler under kap. 592 på 160 mill. kroner når en har tatt hensyn til den foreslåtte omdisponeringen i 1995. Bevilgningen for 1996 kan dermed reduseres tilsvarende.

       Samlet foreslås bevilgningene for 1996 under kap. 592 nedsatt med 200,8 mill. kroner. Post 70 foreslås redusert med 74,7 mill. kroner og post 71 med 137,9 mill. kroner, mens post 72 foreslås styrket med 11,8 mill. kroner.

       Forslaget til bevilgningsendring vil ikke påvirke muligheten for å nå det planlagte tiltaksnivå for 1996. Det vil fortsatt være midler til å nå et gjennomsnittlig tiltaksnivå på 21.300 plasser.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til forslag om forhøyelse under post 72 med 11,8 mill. kroner.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag om nedsettelse under post 70 med 74,7 mill. kroner og post 71 med 137,9 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til sine merknader under pkt. 6.5.19 og kap. 6.6.9. Disse medlemmer forutsetter videre at nedsettelse av bevilgningene likevel medfører at personer som har behov for yrkesrettet attføring får det tilbud de har krav på.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse understreker behovet for en ekstraordinær satsing på å få yrkeshemmede integrert i arbeidsmiljøet, og går på denne bakgrunn imot Regjeringens forslag om kutt på post 70 og 71. Disse medlemmer støtter forslaget om økning under post 72.

6.5.16 Kap. 2541 Dagpenger

Post 70 Dagpenger

Sammendrag

       Utviklingen på arbeidsmarkedet har vært noe mer positiv enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet. Nye anslag for ledigheten i 1996, jf. avsnitt 1.3.3 i proposisjonen gir grunnlag for å anta at dagpengeutbetalingene vil reduseres sterkere enn antatt i Nasjonalbudsjettet. På dette grunnlag foreslås bevilgningen til dagpenger satt ned med 250 mill. kroner, jf. omtale i avsnitt 1.3.3 i proposisjonen.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag om nedsettelse med 250 mill. kroner under kap. 2541 post 70.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti viser til at utviklingen har vært noe mer positiv enn lagt til grunn i nasjonalbudsjettet når det gjelder utbetalingene av dagpenger. Regjeringen foreslås derfor at bevilgningen til dagpenger settes ned med 250 mill. kroner. Disse medlemmer peker på at dette viser at forslag om kutt i dagpengebevilgningen foreslått under behandlingen av fagbudsjettene ikke var så dramatiske som andre partier ville ha det til.

       Disse medlemmer mener det er grunnlag for ytterligere kutt i bevilgningene med 110 mill. kroner, som følge av disse partiers forslag om å stimulere næringslivet slik at sysselsettingen kan øke. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

6.5.17 Kap. 2542 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs m.v.

Post 70 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs m.v

Sammendrag

       Post 70 dekker lovbundne utgifter for staten i henhold til lov av 14. desember 1973 nr. 61 om statsgaranti for lønnskrav ved konkurs m.v.

       Antall åpnede konkurser på landsbasis viste en nedgang på ca 17 % fra 1993 til 1994. Utbetalingene over lønnsgarantiordningen har gått ned med ca 28 %, med en samlet utbetaling på ca 242 mill. kroner i 1994 mot 385 mill. kroner i 1993. Utviklingen gjennom 1995 viser en ytterligere nedgang i utbetalingene. For 1996 foreslås posten redusert med 50 mill. kroner til 300 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om nedsettelse med 50 mill. kroner under kap. 2542 post 70.

6.5.18 Kap. 2543 Ytelser til yrkesrettet attføring

Post 70 Attføringspenger

Sammendrag

       I St.prp. nr. 22 (1995-1996) er det foreslått å nedsette bevilgningen for 1995 på kap. 2543 Ytelser til yrkesrettet attføring, post 70 Attføringspenger med 430 mill. kroner. Forslaget har sammenheng med lavere gjennomsnittlig utbetaling i 1995, samt en lavere tilgang enn tidligere lagt til grunn.

       Utviklingen så langt i 1995 gir også grunnlag for å nedsette bevilgningen for 1996.

       Det foreslås på denne bakgrunn å redusere kap. 2543 Ytelser til yrkesrettet attføring, post 70 Attføringspenger, med 300 mill. kroner til 3.330 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag om nedsettelse med 300 mill. kroner under kap. 2543 post 70.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Rød Valgallianse viser til sine merknader under kap. 6.5.16 og kap. 6.6.9. Disse medlemmer viser til de innstramminger som er foretatt i forhold til uføretrygd, og som bl.a. innebærer at stadig flere grupper har krav på et tilbud om yrkesrettet attføring. Disse medlemmer vil peke på at et underforbruk av disse ytelser kan tyde på at ordningen med yrkesrettet attføring, som et ledd i den såkalte arbeidslinjen, ikke fungerer i praksis. Disse medlemmer vil advare mot en utvikling der stadig flere skyves utenfor velferdssystemet. Det er derfor viktig at både arbeidsmarkedsetaten og trygdeetaten følger opp sitt ansvar i forhold til yrkesrettet attføring. Disse medlemmer vil komme nærmere tilbake til dette spørsmålet i forbindelse med behandlingen av Velferdsmeldingen, St.meld. nr. 35 (1994-1995).

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknad fra disse medlemmer under kap. 592 i denne innstilling og går imot Regjeringens forslag om reduksjon under kap. 2543, post 70.

       Disse medlemmer viser til at Sosialistisk Venstreparti, som eneste parti, i Innst.S.nr.11 (1992-1993) gikk imot den foreslåtte ansvarsfordelingen mellom trygdeetaten og arbeidsmarkedsetaten.

       Disse medlemmer vil understreke at Sosialistisk Venstrepartis begrunnelse for et slikt standpunkt var at trygdeetaten på en bedre måte ville ivareta attføringsarbeidet enn arbeidsmarkedsetaten ville kunne gjøre.

6.6 SOSIAL- OG HELSEDEPARTEMENTET

6.6.1 Reduksjon av bevilgninger til forsøksvirksomhet utredninger, utviklingsprosjekter o.l.

Sammendrag

       Regjeringen foreslår at følgende kapitler og poster reduseres på Sosial- og helsedepartementets budsjett:

Sum 39.000

       Utgiftene til en del av tiltakene, prosjektene m.m. som er foreslått redusert blir noe lavere enn tidligere regnet med for 1996 bl.a. som følge av at noen prosjekter er forsinket og det tar lengre tid enn tidligere antatt før prosjektene kommer igang. I mindre grad fører reduksjonene til at prosjekter må utsettes.

       Når det gjelder tilskuddet til utskriving av unge funksjonshemmede fra aldersinstitusjoner og spesialsykehjem under kap. 673, post 62 så bygget bevilgningsforslaget i St.prp. nr. 1 på 70 mill. kroner på opplysninger fra SSB fra 1993. Norges Handikapforbund og Norsk Folkehjelp har imidlertid nå gjennomført en omfattende undersøkelse av unge funksjonshemmede i alders- og sykehjem. De opplysningene som foreligger viser at antallet personer som vil omfattes av opplegget er mindre enn tidligere antatt. Videre er en kjent med at selve planleggings- og tilretteleggingsprosessen for de individuelle tiltaksplaner for de som bor i sykehjem og aldershjem for en del av beboerne vil ta lengre tid enn opprinnelig forutsatt. Tildeling av midler må bygge på en kommunalt vedtatt plan for utbygging og tjenesteorganisering. Dette vil igjen medføre at man ikke kan påregne så mange kommunale vedtak i 1996 som opprinnelig forutsatt. Som følge av dette vil det bli et mindreforbruk på denne bevilgningen i 1996. Departementet tilrår derfor at bevilgningen settes ned med 9 mill. kroner.

Komiteens merknader

Kap. 603 post 21

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag.

Kap. 605 post 21

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag.

Kap. 673 post 62

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse vil vise til sosialkomiteens merknader i Innst.S.nr.11 (1995-1996) om utskriving av unge funksjonshemmede fra aldersinstitusjoner, slik at de uverdige forholdene for unge funksjonshemmede kan opphøre så raskt som mulig.

       Disse medlemmer vil i den forbindelse understreke departementets ansvar med å påse at kommunene raskest mulig utarbeider planer for utbygging og tjeneste-organisering, slik at unge funksjonshemmede kan få et annet og bedre tilbud i kommunen.

       Disse medlemmer kan ikke akseptere at kommunene nå bruker lang tid på å få vedtatt planer som ivaretar Stortingets klare forutsetning på dette område.

       Disse medlemmer mener derfor det vil være et uheldig signal overfor kommunene om Stortinget i utgangspunktet reduserer bevilgningen på post 62 til dette viktige formål neste år. De justeringer som eventuelt må gjøres som følge av manglende kommunale vedtak bør gjøres mot slutten av budsjettterminen 1996, og ikke forskutteres, med de signalvirkninger det kan få.

       Disse medlemmer vil gå imot gå imot å redusere kap. 673 post 62 med 9 mill. kroner.

Kap. 705 post 60 og post 71

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse viser til den generelle underdekningen av personell i helsevesenet. Disse medlemmer vil videre understreke de store problemer de nordligste fylker har med rekruttering og stabilitet av helsepersonell. Disse medlemmer kan ikke være med på en svakere innsats på dette området. Etter disse medlemmers oppfatning er det derimot behov for en langt sterkere innsats for å øke utdanningen av helsepersonell. Disse medlemmer vil stemme imot å redusere kap. 705 post 60 og 71 med til sammen 3,5 mill. kroner.

Kap. 719 post 61

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag.

Kap. 719 post 65

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse vil understreke rollen til det forebyggende helsevesenet. Disse medlemmer viser videre til sine merknader i B.Innst.S.nr.11 (1995-1996). Disse medlemmer vil stemme imot å redusere kap. 719 post 65 med 3 mill. kroner.

Kap. 720 post 62 og post 63

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre vil peke på at rehabilitering skal være et satsingsområde i årene framover. Disse medlemmer vil videre vise til at sykefraværet synes å øke igjen. Samtidig reduseres liggetiden på sykehusene. Det vil derfor være et økende behov for rehabilitering. Disse medlemmer viser videre til sine merknader i B.Innst.S.nr.11 (1995-1996). Disse medlemmer vil på denne bakgrunn stemme imot å redusere kap. 720 post 62 og post 63 med til sammen 5,5 mill. kroner.

Kap. 739 post 63

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, vil stemme imot å redusere kap. 739 post 63 med 8 mill. kroner.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, viser til B.Innst.S.nr.11 (1995-1996), der et flertall sørget for videreføring av bevilgninger til ventelisteprosjekter med 70 mill. kroner. Flertallet viser videre til sine merknader i B.Innst.S.nr.11 (1995-1996), der det bl.a. vises til at evalueringen av prosjektet til dels har vist betydelige innsparinger i sykepengeutbetalingene.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at utgiftene til tiltakene under kap. 739 Andre utgifter, post 63 blir noe lavere enn tidligere regnet med, og slutter seg til Regjeringens forslag om en reduksjon på denne posten på 8 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 2600 post 01 og post 21

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, viser til at kap. 2600 i tillegg til ovenfor foreslåtte nedsettelse med 2 mill. kroner også er forutsatt redusert som følge av generelt innsparingsvedtak med 4 mill. kroner, jf. vedlegg 1 Tabell 2, og pkt. 6.17. Samlet nedsettelse under kap. 2600 post 01 blir etter dette kr 6.000.000.

       Flertallet slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet slutter seg til Regjeringens forslag om nedsettelse av kap. 2600. Disse medlemmer vil peke på de lange behandlingstidene ved trygdekontorene. Disse medlemmer kan på denne bakgrunn ikke akseptere at reduksjonen i bevilgningene medfører reduserte bevilgninger i den ytre etat.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse går imot disse innsparingene i sosial- og helsesektoren. For inndekning viser dette medlem til egen fraksjonsmerknad.

6.6.2 Reduksjon i bevilgningene til den statlige helseforvaltning

Sammendrag

       Stortinget har i forbindelse med behandlingen av B.Innst.S.nr.11 (1995-1996) vedtatt en reduksjon i bevilgningene under kap. 700. Statens helsetilsyn og fylkeslegene med 5 mill. kroner under post 01 og post 11. Til sammen 10 mill. kroner. Under henvisning til omtalen i innstillingen foreslås reduksjonen fordelt som følger:

Kap. i 1.000 kr

Sum 10.000

       Denne fordelingen av reduksjonen medfører at bevilgningen under kap. 700 Helsetilsynet økes med 7,0 mill. kroner i forhold til Stortingets vedtak ved behandlingen av B.Innst.S.nr.11 (1995-1996). Bevilgningen til de øvrige institusjonene reduseres i samsvar med tabellen over.

       For disse institusjonene vil reduksjonen bety at det må holdes flere stillinger ledige av budsjetthensyn enn i 1995. Kapasiteten knyttet til arbeidet med utredninger, råd og veiledning må vurderes mht. mindre bruk til viktige tidsbegrensede oppdrag og engasjementer. For Helsetilsynet og fylkeslegene vil husleie og drift av bygninger utgjøre om lag halvparten av post 11, idet de fleste fylkeslegene nå er i Statens hus. Helsetilsynet arbeider med å redusere disse utgiftene.

Komiteens merknader

Generelt

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at stortingsflertallet ved behandlingen av sosialkomiteens budsjettinnstilling vedtok å redusere bevilgningen på kap. 700 med 10 mill. kroner. Denne reduksjonen har regjeringen nå foreslått fordelt på en rekke mindre institusjoner som i stor grad driver med forebyggende helsetiltak.

       Disse medlemmer kan ikke støtte de foreslåtte reduksjoner under kap. 710, 711, 712, 713, 715 og 716. Dette rammer institusjoner som allerede er pålagt produktivitetskutt som får betydning for virksomheten. Ytterligere reduksjon i bevilgningene vil innebære at aktiviteten må reduseres og ansatte sies opp.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse går imot disse innsparingene i sosial- og helsesektoren og viser for øvrig til egen fraksjonsmerknad.

Kap. 600 og 700

       Komiteen viser når det gjelder kap. 600 til merknader under pkt. 6.6.4.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 700.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre kan støtte at bevilgningen på kap. 600 reduseres med 1 mill. kroner, jf. pkt. 6.6.4, men resten av den vedtatte reduksjon på kap. 700 skal foretas slik Stortinget tidligere har vedtatt.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 710

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag om nedsettelse av kap. 710 med 3 mill. kroner, fordelt med 1,5 mill. kroner på post 01, 1 mill. kroner på post 11 og kr 500.000 på post 45.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sine generelle merknader foran under dette punkt, og vil gå imot den foreslåtte reduksjon under kap. 710 med 3 mill. kroner.

Kap. 711

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag om nedsettelse av kap. 711 med 1 mill. kroner, fordelt med kr 400.000 på post 01 og kr 600.000 på post 11.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sine generelle merknader foran under dette punkt, og vil gå imot den foreslåtte reduksjon under kap. 711 med 1 mill. kroner.

Kap. 7123

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag om nedsettelse av bevilgningen under kap. 712 med kr 750.000, fordelt med kr 400.000 på post 01 og kr 350.000 på post 11.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sine generelle merknader foran under dette punkt, og vil gå imot den foreslåtte reduksjon under kap. 712 med kr 750.000.

Kap. 713

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag om nedsettelse av post 01 med kr 150.000.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sine generelle merknader foran under dette punkt, og vil gå imot den foreslåtte reduksjon under kap. 713 med kr 150.000.

Kap. 715

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag om nedsettelse av kap. 715 med kr 650.000, fordelt med kr 350.000 på post 02 og kr 300.000 på post 11.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sine generelle merknader foran under dette punkt, og vil gå imot den foreslåtte reduksjon under kap. 715 med kr 650.000.

Kap. 716

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag om nedsettelse av bevilgningen under kap. 716 med kr 450.000, fordelt med kr 250.000 på post 01 og kr 200.000 på post 11.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sine generelle merknader foran under dette punkt, og vil gå imot den foreslåtte reduksjon under kap. 716 med kr 450.000.

6.6.3 Seks mindre helseinstitusjoner - Kap. 3737 Barnesykehus (Post 60 Refusjon fra fylkeskommuner) - Kap. 2711 Diverse tiltak i fylkeshelsetjenesten (Post 74 Tilskudd til spesielle helseinstitusjoner)

Sammendrag

       Som en oppfølging av Stortingets vedtak i forbindelse med helsemeldingen ble det i St.prp. nr. 1 foreslått at seks mindre helseinstitusjoner med landsomfattende opptak fra 1996 gis 70 % statlig og 30 % fylkeskommunal finansiering. Det gjelder de tre barnesykehusene Geilomo, Voksentoppen og Hokksund under kap. 737 og Glittreklinikken, Granheim lungesenter og Modum Bads nervesanatorium under kap. 2711 post 74 Spesielle helseinstitusjoner. Statens økte finansieringsandel på 79 mill. kroner er delvis dekket inn ved en reduksjon på 61 mill. kroner i det utgiftsutjevnende tilskuddet til fylkeskommunene (kap. 572 post 60). Reduksjonen er fordelt mellom fylkeskommunene etter faktisk bruk av institusjonene i 1993-94.

       Ved budsjettbehandlingen har Stortinget vedtatt at statens finansieringsandel økes fra 70 til 90 %, og at dette dekkes inn ved økt trekk (26 mill. kroner) fra fylkeskommunenes rammetilskudd.

       Et flertall i Stortinget (alle unntatt Arbeiderpartiet) går inn for at inndekning av statens refusjon skal dekkes ved trekk i rammetilskuddet, og at det samlede trekket på 87 mill. kroner skal fordeles uavhengig av tidligere forbruk. Et trekk uavhengig av tidligere forbruk og ikke etter fylkeskommunenes faktiske bruk av institusjonene i 1993-94, slik Regjeringen tidligere har lagt opp til, vil ha betydelige omfordelingseffekter. En slik trekkmåte innebærer at flere fylkeskommuner vil bli trukket for utgifter de aldri har vært belastet med ved bruk av institusjonene. Disse fylkeskommunene vil kunne tape relativt store beløp ved en slik trekkmåte sammenliknet med et trekk etter faktisk forbruk. Fylkeskommuner særlig i Øst-Norge vil på den annen side bli trukket for mindre beløp enn fylkeskommunenes faktiske bruk av institusjonene skulle tilsi. Regjeringen vil på bakgrunn av disse uheldige fordelingseffekter tilrå at det samlede trekket på 87 mill. kroner fra fylkeskommuner fordeles etter faktisk bruk av institusjonene, jf. forslag til vedtak X og XI i proposisjonen.

       Stortinget har ved behandlingen av B.Innst.S.nr.11 (1995-1996) også vedtatt at de 3 barnesykehusene skal finansieres over folketrygden, jf. vedtak XIII i innstillingen.

       Regjeringen foreslår bl.a. ut fra administrative forhold at de 3 barnesykehusene for 1996 finansieres med 90 prosent fra Staten og ikke fra folketrygden, jf. forslag til vedtak IX i proposisjonen.

       Sosial- og helsedepartementet vil i budsjettet for 1997 vurdere nærmere spørsmålet om trygdefinansiering. Økningen i statens finansieringsandel innebærer følgende endringer i statsbudsjettet for 1996 (1000 kroner):

       Kurdøgnprisen som fylkeskommunene skal betale blir kr 175 for Geilomo, kr 235 for Hokksund og kr 500 for Voksentoppen.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til forslag IX.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, går imot Regjeringens forslag til X og XI.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, viser til at Stortinget ved behandlingen av B.Innst.S.nr.11 (1995-1996) gikk imot at utgiftene til de nevnte barnesykehus og spesielle helseinstitusjoner skulle dekkes ved reduksjon i rammetilskuddene bare hos de fylker som har brukt institusjonene. En slik inndekning vil bety at en på en urimelig måte straffer de fylker som hittil har brukt disse institusjonene.

       Flertallet vil derfor stå fast på Stortingets foreløpige vedtak om at utgiftene for 1996 skal finansieres med kutt i rammene til fylkeskommunene uansett tidligere bruk av institusjonene, og vil stemme imot Regjeringens forslag til X og XI.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter seg til Regjeringens forslag X og XI. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I 1996 skjer inndekning av statens refusjon til Geilomo Barnesykehus, Voksentoppen senter for astma og allergi og Hokksund Barnesykehus ved tilsvarende kutt i rammene til fylkeskommunene etter tidligere bruk av institusjonene. Fra og med budsjettet for 1997 forutsettes statens refusjon til sykehusene finansiert uten kutt i rammene til fylkeskommunene. »

       « I 1996 skjer inndekning av statens refusjon til Glittreklinikken, Granheim lungesenter og Modum bads nervesanatorium ved tilsvarende kutt i rammene til fylkeskommunene etter tidligere bruk av institusjonene. Fra og med budsjettet for 1997 forutsettes statens refusjon til institusjonene finansiert uten kutt i rammene til fylkeskommunene. »

       Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen viser til de uavhengige representanters stemmegivning ved behandlingen av B.Innst.S.nr.11 (1995-1996). Dette medlem ser imidlertid det poeng som påpekes i proposisjonen i forhold til at fylker kan få et redusert tilskudd uten at de bruker disse tilbudene. Dette medlem vil opprettholde sin stemmegivning og derved gå imot X og XI i denne sammenheng, men ønsker at det i forbindelse med budsjettet for 1997 gis en orientering om hvordan bruken av institusjonene fordeler seg mellom fylkene.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om forhøyelse av bevilgningen under kap. 2711, post 74 Spesielle helseinstitusjoner med 17,7 mill. kroner.

       Komiteen viser, når det gjelder forslaget om nedsettelse med 26 mill. kroner under kap. 572 post 60, til merknader under pkt. 6.5.8.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om nedsettelse under kap. 3737 post 60 med 8,353 mill. kroner.

6.6.4 Kap. 600 Sosial- og helsedepartementet

Post 01 Lønn og godtgjørelser

Sammendrag

       Det foreslås ført opp kr 400.000 og opprettet en rådgiverstilling i Trygdeavdelingen for å styrke kompetansen på analyser og beregningsarbeid knyttet til arbeidsoppgaver i forbindelse med oppfølging av forslag i Velferdsmeldingen.

       Foran er kap. 600 foreslått redusert med kr 400.000 som følge av at Stortinget har vedtatt å redusere lønns- og driftsbevilgningene og med kr 1.000.000 som følge av foreslåtte reduksjoner i bevilgningen til den statlige helseforvaltning.

       Samlet foreslås posten således redusert med kr 1.000.000.

Komiteens merknader

Generelt lønns- og driftskutt, jf. pkt. 6.17

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 600 post 01 med kr 400.000 som del av det generelle kuttet i lønns- og driftsbevilgningene.

Opprettelse av stilling som rådgiver

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag om opprettelse av stilling som rådgiver under kap. 600, jf. forslag til vedtak III pkt. 1 og forslag om bevilgning i denne forbindelse med kr 400.000 under kap. 600 post 01.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Rød Valgallianse går imot opprettelse av en rådgiverstilling under kap. 600 post 01.

Del av reduksjon i bevilgningene til statlig helseforvaltning, jf. pkt. 6.6.2.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om nedsettelse av bevilgningen under kap. 600 post 01 med 1 mill. kroner som del av reduksjonen av bevilgningen til statlig helseforvaltning.

Forslag til bevilgninger under kap. 600 post 01

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til forslag om å bevilge 400.000 kroner for å opprette en rådgiverstilling i Trygdeavdelingen. Disse medlemmer går imot å opprette en ny stilling med arbeidsoppgaver knyttet til departementets arbeid med Velferdsmeldingen. Disse medlemmer stemmer derfor imot en økning av kap. 600 med 400.000 kroner. Disse medlemmers forslag til reduksjon på kap. 600 blir da på totalt 1,4 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag til endring på kap. 600 post 01:

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse vil stemme imot å bevilge 400.000 kroner til rådgiverstillig i Trygdeavdelingen, men for øvrig gå imot reduksjoner på 1,0 mill. kroner.

6.6.5 Kap. 760 Fylkeskommunenes helse- og sosialtjeneste

Post 65 Tilskudd til pasientbehandling, rehabilitering m.m. - Post 66 Helseregionale samarbeidstiltak

Sammendrag

       Ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 1 er det bevilget 10 mill. kroner til helseregionalt samarbeid under kap. 760, post 66. Bevilgningen er forutsatt blant annet å finansiere nettverkssamarbeid mellom sykehus innen regionene, samarbeids- og funksjonsfordelingstiltak mellom sykehus og helsenivåer, utredninger, forsøksvirksomhet og telemedisinske og andre IT-tiltak. Tiltakene skal være forankret i regionale helseplaner.

       For å gi mulighet til en noe større innsats på området foreslås bevilgningen forhøyet med 30 mill. kroner mot tilsvarende nedsettelse av post 65 Tilskudd til pasientbehandling, rehabilitering m.m.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, mener det er et sterkt behov for å styrke samarbeidet mellom de forskjellige sykehus og regioner, slik at pasientene får et best mulig tilbud samtidig som det søkes å få mest mulig helse ut av de pengene som bevilges. Flertallet vil derfor støtte Regjeringens forslag om å øke post 66 med 30 mill. kroner. Flertallet vil understreke at disse midlene må gå til tiltak som klart gir en bedring av pasientbehandlingen og/eller en bedre utnyttelse av behandlingskapasiteten, og ikke til administrative tiltak av noen art eller til planer som ikke har eksplisitte og konkrete mål som kan relateres til pasientbehandling. Det vil etter flertallets syn derfor ikke være aktuelt å bruke disse midlene på å utarbeide planer uten konkrete mål relatert til pasientbehandling og kapasitetsøkning.

       Flertallet er kjent med at det arbeides med tiltak som eksempelvis vil korte ned ventetiden til hjerteoperasjoner og mener dette er et godt eksempel på hva slags tiltak disse pengene bør bevilges til. Videre vil flertallet understreke at arbeid med telemedisinske tjenester og samarbeidstiltak mellom sentrale og andre mindre sykehus bør prioriteres. Flertallet vil som eksempel peke på muligheten for diagnostisering av svulster pr. telemedisinsk utstyr, hvor svulster kan diagnostiseres ved Radiumhospitalet samtidig som operasjonen utføres lokalt.

       Flertallet vil be om at det i forbindelse med budsjett for 1997 legges frem en oversikt for Stortinget om hvilke prosjekter disse midlene er blitt bevilget til.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter seg til den foreslåtte omdisponering av 30 mill. kroner fra post 65 til post 66.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen vil støtte Regjeringens forslag om å øke post 66 med 30 millioner kroner, men vil gå imot reduksjon av post 65.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse vil understreke behovet for å styrke det helseregionale samarbeidet i tråd med signalene i Innst.S.nr.165 (1994-1995).

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader i B.Innst.S.nr.11 (1995-1996), kap. 760 post 66 og vil på denne bakgrunn stemme imot den foreslåtte omposteringen.

Forslag til bevilgninger

Post 65

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, vil gå imot nedsettelsen av post 65.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter seg til Regjeringens forslag under post 65.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Post 66

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen slutter seg til Regjeringens forslag om forhøyelse av post 66 med 30 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil stemme imot Regjeringens forslag under post 66.

6.6.6 Kap. 2600 Trygdeetaten

Post 11 Varer og tjenester

       Bevilgningen foreslås økt med til sammen 1 mill. kroner til følgende to tiltak:

Kunnskap om stønadsforløp

       I de senere årene er det satt i verk ulike tiltak for å begrense forbruket av sosiale ytelser, blant annet gjennom å legge til rette for at flere kan fortsette i, eller tilbakeføres til ordinært arbeid i stedet for å forbli stønadsmottakere i lange perioder eller komme over på mer permanente stønadsordninger.

       For å få en bedre forståelse av hvilke sammenhenger som gjør seg gjeldende, og hvilke påvirkningsmuligheter og tiltak disse gir grunnlag for, har myndighetene de seinere år satset betydelig på ulike former for forsknings- og forsøksvirksomhet. Man har i denne sammenheng høstet en del erfaringer gjennom etableringen av KIRUT-databasen; en forløpsdatabase som inneholder opplysninger om et 10 prosent utvalg av den norske befolkning for årene 1989-1994 (vil bli utvidet til 1995). Forskning og utredning på databasen har brakt fram ny kunnskap om varighet i og overganger mellom stønadsordninger.

       Det foreslås nå å videreføre og styrke denne innsatsen ved å etablere en forløpsdatabase som skal dekke hele befolkningen og som foreløpig vil omfatte perioden 1992-2000. Ansvaret for etablering og drift av basen tenkes lagt til Statistisk sentralbyrå. Det skal skaffes til veie et datagrunnlag som gjør det mulig å studere hvordan personer kommer inn i trygdesystemet, og hvordan de beveger seg mellom ulike sosiale stønadsordninger og arbeidsmarkedet. Fordi datagrunnlaget omfatter hele befolkningen vil det bli mulig å gjennomføre analyser også på spesielt utsatte befolkningsgrupper. Dataene skal også kunne anvendes bl.a. til å bygge opp en trygdemodul til Folke- og boligtellinga 2000. Databasen skal ikke ha kontrollfunksjoner overfor enkeltpersoner.

       Arbeidet med prosjektet startet ved årsskiftet 1993/94, og vil pågå over en periode på åtte år. For å styrke dette arbeidet foreslås bevilgningen under kap. 2600 post 11. Varer og tjenester økt med 500.000 kroner.

Trygdeøkonomisk forskning

       Sosial- og helsedepartementet ser det som viktig å ivareta og videreutvikle den trygdeøkonomiske forskning som for få år siden ble etablert ved Institutt for økonomi, Universitetet i Bergen. Det er særlig viktig å styrke forskningen innen forløpsanalyse som gir mulighet for å belyse sammenhengen mellom inntektsgivende arbeid og trygd. For å sikre langsiktighet og stabilitet foreslås opprettet 1 fast forskerstilling som finansieres fra kap. 2600 Trygdeetaten. Forskerstillingen plasseres under kap. 261 Universitetet i Bergen. Bevilgningen under kap. 2600 post 11. Varer og tjenester foreslås økt med 500.000 kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om forhøyelse av bevilgningen under kap. 2600 post 11 med i alt 1 mill. kroner. Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om opprettelse av stilling som forsker under kap. 261 Universitetet i Bergen, jf. forslag til vedtak III pkt.1. Komiteen viser i denne forbindelse til pkt. 6.2.5.

6.6.7 Kap. 2650 Sykepenger

Sammendrag

       Bevilgningen under kapittelet foreslås økt med i alt 570 mill. kroner.

Post 70 Sykepenger for arbeidstakere m.v.

       Det opprinnelige budsjettanslaget for 1996 på 9.035 mill. kroner bygget på antagelser om 3,0 % økning i sykepengegrunnlaget, 1,5 % økning i sysselsettingen og 1,0 % økning i sykefraværet pr. sysselsatt (endring fra 1995 til 1996). Videre var det lagt til grunn en anslått årsutgift for 1995 på 8.630 mill. kroner på bakgrunn av regnskapsutviklingen 1. halvår 1995.

       På bakgrunn av utviklingen i 3. kvartal 1995, ser det nå ut til at utgiftene for 1995 kan anslås til om lag 8.850 mill. kroner, som er 220 mill. kroner mer enn det som ble lagt til grunn for 1996-budsjettet.

       Videre anslås sykefraværet nå å øke med 2,0 % fra 1995 til 1996. Anslaget for vekst i sykepengegrunnlaget og i sysselsettingen holdes uendret som i Nasjonalbudsjettet 1996 på hhv. 3,0 og 1,5 %

       De nye forutsetningene gir et nytt anslag for 1996 på om lag 9.450 mill. kroner.

       Ved behandlingen av St.prp. nr. 1 (1995-1996) Folketrygden vedtok Stortinget videre å redusere bevilgningen med 70,0 mill. kroner i forbindelse med en tilsvarende styrking av kap. 739 Andre utgifter, post 63 Tilskudd til utbygging av økt behandlingstilbud m.v. til videreføring av forsøksordningen med bruk av sykepenger til utvidelse av behandlingskapasiteten.

       Etter Regjeringens vurdering er det problematisk nå å redusere bevilgningen til sykepenger med begrunnelse i denne forsøksordningen. Dette fordi ordningen har vært etablert også i 1995 og således ligger inne i grunnlaget for beregningen av utgiftene til sykepenger for 1996.

       Bevilgningen for 1996 foreslås etter dette økt med 485 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om forhøyelse med 485 mill. kroner under kap. 2650 post 70.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen har merket seg at sykefraværet fortsetter å øke, og at varig nedgang i fraværet ikke er mulig å realisere uten en endring i sykelønnsordningen. Disse medlemmer viser til sitt forslag om endring i sykelønnsordningen ved behandling av St.prp. nr. 1, og finner det lite tilfredsstillende at det til tross for økende fravær ikke er flertall for virkemidler som kan få fraværet, og dermed utgiftene redusert.

Post 71 Sykepenger for selvstendige - Post 72 Sykepenger for statsansatte - Post 75 Feriepenger av sykepenger

Sammendrag

       Bevilgningen for 1996 foreslås økt med hhv. 40 mill. kroner under post 71, 30 mill. kroner under post 72 og 15 mill. kroner under post 75, til sammen 85 mill. kroner.

       Økningen skyldes høyere utgiftsanslag for 1995 og en noe større økning i sykefravær pr. sysselsatt enn lagt til grunn i 1996-budsjettet.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om bevilgning med 40 mill. kroner, 30 mill. kroner og 15 mill. kroner under kap. 2650, henholdsvis post 71, 72 og 75.

6.6.8 Kap. 2660 Uførhet

Post 74 Grunnstønad - Post 75 Hjelpestønad

Sammendrag

       På bakgrunn av utviklingen i utgiftene fram til oktober i år foreslås bevilgningen under post 74 Grunnstønad og post 75 Hjelpestønad økt med hhv. 15 mill. kroner og 50 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under post 74 og 75.

6.6.9 Kap. 2663 Medisinsk rehabilitering m.v.

Post 70 Rehabiliteringspenger

Sammendrag

       Utgiftene for 1995 anslås nå på bakgrunn av regnskapsutviklingen til og med 3. kvartal 1995 til 1.850 mill. kroner, som er 150 mill. kroner lavere enn det som ble lagt til grunn i 1996-budsjettet.

       Bevilgningen for 1996 foreslås dermed satt ned med 150 mill. kroner til 1.870 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under post 70.

Post 71 Attføringspenger i påvente av attføring - Post 72 Foreløpig uførestønad

Sammendrag

       På bakgrunn av utviklingen i utgiftene fram til oktober i år foreslås at bevilgningen under post 71 og post 72 økt med hhv. 35 mill. kroner og 75 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under post 71 og 72.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til flertallets vedtak i Attføringsmeldingen, St.meld. nr. 39 (1991-1992), der det ble fastslått at trygdeetaten skal ha hovedansvaret for attføringen, mens arbeidsmarkedsetaten skal ha ansvaret for tilrettelegging på arbeidsplassen og eventuell omstilling til annet arbeid. Mye tyder på at dette ikke er tilstrekkelig fulgt opp.

       Trygdeetaten, arbeidsmarkedsetaten og kommunenes helse- og sosialetat skal samarbeide om hvordan en best kan hjelpe den enkelte til et aktivt liv. Disse medlemmer peker på at undersøkelser vedrørende søkere som har fått avslag på krav om uføretrygd, viser at det er en viss overgang fra arbeidsmarkedsetatens ytelser til sosialhjelp. Denne praksis er i strid med Stortingets forutsetninger og må endres. Disse medlemmer vil ellers peke på at attføringsarbeidet ikke synes å bli prioritert i arbeidsmarkedsetaten, samtidig med at etaten skal betjene 140.000 arbeidsledige.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i Innst.S.nr.11 (1992-1993) gikk imot den foreslåtte ansvarsfordeling mellom Trygdeetaten og arbeidsmarkedsetaten.

6.6.10 Kap. 2670 Alderdom

Post 70 Grunnpensjon - Post 71 Tilleggspensjon

Sammendrag

       På bakgrunn av utviklingen i utgiftene i de tre første kvartaler i år og anslag for alderspensjonister i 1996 foreslås at bevilgningen under post 70 og post 71 økt med hhv. 110 mill. kroner og 40 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under post 70 og 71.

6.6.11 Kap. 2711 Diverse tiltak i fylkeshelsetjenesten m.v.

Post 70 Refusjon spesialisthjelp

Sammendrag

       Ved behandling av helsemeldingen sluttet Stortinget seg til forslaget om en omlegging av finansieringsordningen for private laboratorier og røntgeninstitutt. I budsjettforslaget for 1996 er det lagt inn en innsparing på 50 mill. kroner i denne forbindelse. Som redegjort for i Ot.prp. nr. 5 (1995-1996) , foreslås omleggingen gjennomført pr. 1. juli 1996. Innsparingen vil dermed få halvårsvirkning i 1996. Regjeringen vil i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 1996 komme tilbake til et bevilgningsforslag.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.

       Komiteen viser for øvrig til forslag til bevilgning under kap. 2711 post 74, jf. pkt. 6.6.3.

6.6.12 Kap. 2751 Medisiner m.v.

Sammendrag

Post 70 Legemidler

Refusjoner til legemidler og legehjelp

       I St.prp. nr. 1 (1995-1996) ble det varslet at Regjeringen ville fremme forslag om tiltak i forhold til folketrygdens refusjonsordninger for legemidler og privatpraktiserende leger i salderingsproposisjonen. Hensikten var å skape budsjettmessig rom for en videre satsning på sykehussektoren ved å iverksette tiltak på andre deler av helsebudsjettet som på noe sikt kan redusere utgiftsnivået med 300 mill. kroner på årsbasis.

       Folketrygden vil i 1995 utbetale om lag 2,1 mrd. kroner i refusjoner til privatpraktiserende allmennleger og legespesialister (inkludert private laboratorier og røntgeninstitutt) og nesten 3,7 mrd. kroner til legemidler (blåreseptordningen). Den sterke årlige veksten i folketrygdens utgifter til blant annet disse formålene binder opp betydelige ressurser, og gjør det vanskeligere å få til en ønsket prioritering av ressurser til sykehussektoren og andre helsetilbud i kommuner og fylkeskommuner.

       Av legerefusjonene går mer enn 400 mill. kroner til leger uten fylkeskommunal eller kommunal driftsavtale, dvs. til legevirksomhet som er unndratt offentlige prioriteringer. En vesentlig del av dette gjelder privat praksis utført av sykehusleger og kommunalt ansatte leger utenom deres faste arbeidstid. Som ledd i en omprioritering som kan gi en mer hensiktsmessig bruk av samfunnets helseressurser, tar Regjeringen sikte på å legge fram forslag til visse tiltak overfor avtaleløs praksis våren 1996. Det vises i den forbindelse til Stortingets vedtak ved behandling av Sosial- og helsedepartementets budsjett, jf. B.Innst.S.nr.11 (1995-1996):

       Regjeringen ser det slik at behovet for tiltak for en bedre fordeling av spesialister og bedre utnyttelse av den samlede spesialistkapasiteten bør prioriteres allerede i 1996. Stortingets vedtak vil derfor bli fulgt opp så snart som mulig, senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 1996.

       Utviklingen av nye og effektive, men også kostbare, legemidler gjør det mulig å behandle, forebygge og utsette flere sykdommer og aldersrelaterte svekkelser og lidelser, noe som bidrar til å øke presset på offentlige legemiddelbudsjetter. For at folketrygden også i fremtiden skal være i stand til å yte et godt tilbud på legemiddelområdet ser Regjeringen det som viktig og nødvendig å søke å forhindre en unødig økning i legemiddelprisene.

       Det har i flere år vært en sterk vekst i statens legemiddelutgifter, uten at hele økningen gir tilsvarende helsemessig nytte. Folketrygdens utgifter til legemidler har økt fra om lag 1,5 mrd. kroner i 1987 til anslagsvis 3,7 mrd. kroner i 1995, dvs. en økning på ca 147 % i perioden. For de første 10 månedene av 1995 steg utgiftene til legemidler forskrevet på blå resept med 13,3 % sammenlignet med året før. Utgiftsveksten skyldes i hovedsak at nye og dyre legemidler kommer på markedet og at utgiftene til disse refunderes. I tillegg har økt forbruk og alminnelig prisstigning på legemidler påvirket folketrygdens utgifter.

       Utgiftsveksten og ikrafttredelsen av EØS-avtalen har medført at Regjeringen de senere år har gjennomført en rekke tiltak på legemiddelområdet. I Revidert nasjonalbudsjett for 1994 la Regjeringen fram flere forslag om endringer, og i et vedlegg til statsbudsjettet for 1996 presenteres en samlet gjennomgang av legemiddelsektoren. Det redegjøres her bl.a. for nye arbeidsoppgaver på feltet, herunder opprettelsen av to utvalg. Det ene utvalget vil foreta en gjennomgang av rammevilkårene for aktørene i legemiddelomsetningskjeden, og det andre vil vurdere hvilke medisinsk-faglige og helsepolitiske premisser som skal ligge til grunn for offentlig refusjon av legemiddelutgifter.

       Sosial- og helsedepartementet vil i senere komme tilbake til konkrete forslag i tilknytning til de tiltak som ble varslet i ovennevnte vedlegg, herunder oppfølging av utvalgenes tilrådninger. I denne omgang omtales kun de tiltak som er aktuelle i forbindelse med statsbudsjettet for 1996.

       Regjeringen foreslår at det legges opp til uendrede priser på reseptbelagte legemidler i 1996. Lignende tiltak har vært gjennomført i en rekke EU-land tidligere.

       Legemiddelloven § 6 gir hjemmel til å gi forskrifter om prisfastsettelse. Den nåværende prisforskrift har imidlertid ingen bestemmelser om generelle vedtak for å hindre økte priser. Departementet arbeider derfor med en forskriftsendring som vil gi det formelle hjemmelsgrunnlag for et slikt vedtak. Med mindre det fremkommer vesentlige motargumenter i høringsrunden vil forskriftsendringen bli gjennomført. Som forutsetning for iverksettelsen av et slikt vedtak, har EØS-avtalen fastsatt prosedyrer for å unngå konkurransevridning.

       Gjeldende EØS-prosedyrer forutsetter en offentlig kunngjøring av generelle vedtak hvor hensikten er å hindre prisstigning, og at tiltaket følges opp av en bred økonomisk undersøkelse om hvorvidt det er grunnlag for å opprettholde tiltaket, gi prisøkninger eller kreve prisnedsettelse. Dette aktuelle EØS- direktivet stiller også krav om varsling og innsynsrett for de berørte aktører. Dette er krav som vil bli imøtekommet bl.a. ved høringsrunden for forskriftsendringen.

       Legemiddelprisene fastsettes i dag på AIP-nivå (apotekenes innkjøpspris), og et vedtak om å holde legemiddelprisene på dagens nivå vil derfor kunne berøre alle aktørene i legemiddelomsetningskjeden. Apotekene blir indirekte berørt ved at grunnlaget for avansepåslag kan bli lavere. I hvilken grad produsentene og grossistene berøres blir i større grad et forhandlingsspørsmål mellom aktørene. Sosial- og helsedepartementet forutsetter imidlertid at produsentene bærer en forholdsmessig andel av den økonomiske belastningen. Dersom denne forutsetningen ikke oppfylles vil departementet vurdere å gjeninnføre prisreguleringer direkte på produsentleddet.

       Videre vil helsemyndighetene følge nøye med i prisutviklingen på reseptfrie medisiner. I siste instans vil Sosial- og helsedepartementet kunne vurdere å gjeninnføre prisregulering også på reseptfrie legemidler.

       Regjeringens arbeid for å motvirke prisstigning på reseptbelagte legemidler vil gi en samlet innsparing i folketrygdens utgifter til legemidler på om lag 90 millioner kroner i 1996, forutsatt at tiltaket opprettholdes ut året. Innsparingen er knyttet til at en budsjettert prisøkning på 2,25 % på legemidler dermed ikke blir realisert.

       Tiltak som tar sikte på å hindre prisstigning på legemidler vil ikke representere noen urimelig økonomisk belastning for aktørene i legemiddelomsetningskjeden. Den internasjonale legemiddelindustrien, som forutsettes å bære størstedelen av de økonomiske konsekvensene av tiltaket, er en av verdens mest lønnsomme bransjer med en gjennomsnittlig profitt for de 10 mest lønnsomme legemiddelselskapene på over 30 % av omsetningen (Kilde: Scrip, januar 1995). Gjennomsnittlig fortjenestemargin for europeiske legemiddelselskaper ligger 76 % høyere enn den nest mest lønnsomme bransjen (Kilde: Kapital nr. 9/1995). Selskapene i Norge opptrer gjennomgående som representanter for de internasjonale morselskapene med hovedvekt på oppgaver knyttet til markedsføring og salg av legemidler.

       På bakgrunn av den beskjedne størrelsen av det norske legemiddelmarkedet vil ikke et tiltak for å hindre prisstigning på legemidler ramme viktige forskningsinteresser. Dersom tiltaket og de påfølgende økonomiske undersøkelsene får ytterligere økonomiske konsekvenser, vil departementet komme tilbake til dette.

       På bakgrunn av utviklingen i utgiftene fram til oktober 1995, og foreslåtte tiltak for å motvirke prisstigning som en regner med vil redusere utgiftene med 90 mill. kroner, foreslås at bevilgningen under kap. 2751, post 70 Legemidler økes med 140 mill. kroner for 1996.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til orientering.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens anslag til bevilgning under kap. 2751 post 70.

       Komiteen viser til usikkerheten omkring lovgrunnlaget og effekten av den foreslåtte prisstoppen. Komiteen forutsetter at departementet foretar en bred vurdering av de ulike spørsmål og virkemidler når det gjelder prisfastsettelsen på legemidler, bl.a. med sikte på å unngå en uheldig prisutvikling og også eventuelle virkninger for prisen på reseptfrie legemidler. Komiteen legger til grunn at Konkurransetilsynet gis anledning til å fremlegge sin vurdering. Komiteen ber om at Regjeringens vurdering forelegges Stortinget på egnet måte så snart som mulig.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse viser til eventuelle tiltak for en bedre fordeling av spesialister og bedre utnyttelse av den samlede spesialistkapasiteten. Disse medlemmer vil peke på at dette er et spørsmål som bør behandles av den respektive fagkomité. Disse medlemmer vil således be om at dette forelegges Stortinget som egen sak. Disse medlemmer viser for øvrig til sosialkomiteens B.Innst.S.nr.11 (1995-1996) .

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen har merket seg at Regjeringen varsler tiltak, senest i Revidert nasjonalbudsjett 1996, som kan gi en bedre fordeling av spesialister og en bedre utnyttelse av den samlede spesialistkapasiteten. Disse medlemmer støtter dette, men vil understreke at hensikten må være å øke tilbudet. Disse medlemmer vil minne om at Stortingets vedtok å be om en vurdering av konsekvensene ved refusjonsvedtaket for visse deler av landet, ikke visse tiltak overfor avtaleløs praksis som et ledd i en omprioritering slik departementet skriver.

       Disse medlemmer vil peke på at avtaleløs legepraksis utgjør et viktig supplement til den øvrige helsetjenesten, ikke minst innenfor psykiatri, og at den nødvendige styrkingen av sykehussektoren må komme i tillegg til dette viktige tilbudet som gis utenfor sykehus.

       Disse medlemmer viser til at disse partier har gått imot den omlegging av finansieringordningen for private laboratorier og røntgeninstitutt som Regjeringen har foreslått. Det vises i denne sammenheng til behandlingen av Innst.S.nr.165 (1994-1995) og Innst.O.nr.24 (1995-1996). Siden omleggingen nå er vedtatt i Odelstinget, finner ikke disse medlemmer det hensiktmessig å gå imot innsparingen på dette kapittel.

6.6.13 Kap. 2755 Helsetjeneste i kommunene

Post 70 Refusjon allmennlegehjelp

Sammendrag

       På bakgrunn av utviklingen i refusjonsutgiftene fram til og med september 1995 foreslås bevilgningen for 1996 redusert med 104 mill. kroner fra 1.504 mill. kroner til 1.400 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under post 70.

6.7 BARNE- OG FAMILIEDEPARTEMENTET

6.7.1 Kap. 845 Barnetrygd

Post 70 Tilskudd

Sammendrag

       Stortinget vedtok i forbindelse med behandlingen av B.innst.S.nr.2 å øke småbarnstillegget i barnetrygden med 2.590 kroner. Stortinget vedtok samtidig å øke bevilgningen til barnetrygd med 300 mill. kroner som følge av forslaget. Merutgiftene ved denne økningen er imidlertid beregnet til 316 mill. kroner (se omtale under kap. 1.2.2).

       Regjeringen foreslår derfor å øke bevilgningen under kap. 845 Barnetrygd, post 70 med 16 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til følgende brev fra Barne- og familieministeren av 14. desember 1995 til Arbeiderpartiets stortingsgruppe:

       Komiteen viser til at Stortinget gjennom behandlingen av B.innst.S.nr.2 (1995-1996) vedtok å øke småbarnstillegget til 7.702 kroner for hvert stønadsberettiget barn mellom 1 og 3 år. Småbarnstillegget deles ut hver måned, men det vedtatte tillegget lar seg ikke dele på 12. Komiteen foreslår derfor at småbarnstillegget settes til 7.692 kroner for 1996. Dette vil ha en budsjettmessig virkning på -1.219.000 kroner. Komiteen fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

       « For hvert stønadsberettigede barn mellom 1 og 3 år ytes et tillegg i barnetrygden på kr 7.692 pr. år. Tillegget ytes til og med den måned barnet fyller 3 år. For enslige forsørgere ytes tillegget for det faktiske antall barn under 3 år. »

6.7.2 Kap. 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet

Post 63 Særskilte tiltak, kan overføres

Sammendrag

       Som ledd i salderingen av Statsbudsjettet 1996 foreslås en reduksjon i bevilgningen på kap. 854, post 63 Særskilte tiltak, med 1 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag under post 63.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse går imot Regjeringens forslag til reduksjon under post 63, og viser til det store behovet for tiltak overfor utsatte barne- og ungdomsgrupper.

6.7.3 Kap. 856 Barnehager

Post 62 Utviklingsprogram i barnehagesektoren, kan overføres

Sammendrag

       Som ledd i salderingen av Statsbudsjettet 1996 foreslås en reduksjon i bevilgningen på kap. 856, post 62 Utviklingsprogram i barnehagesektoren, med 4 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under post 62.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser for øvrig til forslag om økt bevilgning til skolering, kunnskaps- og kompetanseutvikling av personalet i barnehagene under kap. 8 i denne innstilling.6.8 NÆRINGS- OG ENERGIDEPARTEMENTET

6.8.1 Kap. 920 Norges Forskningsråd

Post 70 Tilskudd, kan overføres

Sammendrag

       Som ledd i å dekke økninger av bevilgninger under kap. 934 Norges vassdrags- og energiverk, post 01 og 11 med til sammen 2,5 mill. kroner, foreslås bevilgningen til Norges Forskningsråd redusert med 1,5 mill. kroner, fra kr 987.246.000 til kr 985.746.000.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om nedsettelse av bevilgningen under kap. 920 post 70 med 1,5 mill. kroner. Komiteen viser, når det gjelder merknader til kap. 934, til pkt. 6.8.4.

6.8.2 Kap. 922 Norsk Romsenter

Post 70 Tilskudd, kan overføres

Sammendrag

       Som ledd i å dekke økninger av bevilgninger under kap. 934 Norges vassdrags- og energiverk, post 01 og 11 med til sammen 2,5 mill. kroner, foreslås bevilgningen til Norsk Romsenter redusert med 1 mill. kroner, fra 243 til 242 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om nedsettelse av bevilgningen under kap. 922 post 70 med 1 mill. kroner. Komiteen viser, når det gjelder merknader til kap. 934, til pkt. 6.8.4.

6.8.3 Kap. 930 Oljedirektoratet

Utvidelse av Oljedirektoratets bygg i Stavanger

       I Nærings- og energidepartementets budsjettproposisjon for 1996 er det gitt en omtale av utvidelsesplanene for Oljedirektoratets bygg i Stavanger. Prosjektet er foreslått gitt startbevilgning over kap. 2445 Statsbygg i 1996. Det er utarbeidet planer for et tilbygg på 2.500 m² brutto med en kostnadsramme på 30 mill. kroner.

       Ut fra ovennevnte planer og økonomisk ramme vil tilbygget ikke kunne fullføres helt ut til byggelinjen. Statsbygg og brukeren (Oljedirektoratet) har overfor departementet gitt uttrykk for fordelene ved at tomten utnyttes ut til byggelinjen når det først skal bygges. Det vil ikke være aktuelt å utvide bygget i denne retningen ved en senere anledning. Fullføring av tilbygget ut til byggelinjen vil medføre at nettoarealet øker med anslagsvis 200-300 m² (300-500 m² brutto). Utvidelsen vil dekke Oljedirektoratets nødvendige arealbehov.

       I forbindelse med utbyggingen er det nødvendig å forandre eksisterende resepsjon, lage varemottak for kantine og foreta ombygginger i eksisterende bygg på grunn av rokkeringer. Dette er det i følge Statsbygg ikke mulig å innpasse innenfor den økonomiske rammen for prosjektet på 30 mill. kroner. Ved en ny gjennomgang av prosjektet er det naturlig å ta hensyn til disse faktorene og se alle byggearbeidene i en naturlig sammenheng.

       Statsbyggs grovkalkyle for å utvide tilbygget ut til byggelinjen og Oljedirektoratets vurdering av nødvendige tilleggsarbeider medfører at prosjektet bør utvides med 5 mill. kroner. Oljedirektoratet har påtatt seg å dekke denne kostnadsøkningen over eget budsjett. I budsjettet for 1996 foreslås det omdisponert til sammen 2,5 mill. kroner fra kap. 930, post 11 og 45. Resterende 2,5 mill. kroner forutsettes omdisponert fra kap. 930, post 11 i budsjettet for 1997. Bevilgningene til utvidelse av tilbygget foreslås oppført på Oljedirektoratets budsjett, kap. 930, ny post 46 Ombygginger, utvidelser, ekstraordinært vedlikehold. Kostnadsøkningen inntas dermed ikke i beregningsgrunnlaget for kostnadsdekkende husleie, som vil være Statsbyggs byggeregnskap basert på en kostnadsramme på 30 mill. kroner.

Komiteens merknader

Kap. 930 post 11

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om omdisponering fra post 11 til ny post 46 med 1,5 mill. kroner. Komiteen tar i tillegg til etterretning at post 11 nedsettes med kr 300.000 som del av generelt innsparingsvedtak, jf. pkt. 6.17. Komiteen slutter seg etter dette til Regjeringens forslag om at post 11 nedsettes med i alt 1,8 mill. kroner.

Kap. 930 post 45

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om nedsettelse av post 45 med 1 mill. kroner.

Kap. 930 post 46 (ny)

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om bevilgning av 2,5 mill. kroner under post 46 (ny).

6.8.4 Kap. 934 Norges vassdrags- og energiverk

Post 01 Lønn og godtgjørelser

Sammendrag

       På bakgrunn av flommen sommeren 1995 ble det i statsråd 13. juli 1995 oppnevnt et utvalg for å foreta en gjennomgang av de ulike tiltakene som er av betydning i en flomsituasjon. Utvalget vurderer bl.a. systemet for flomvarsling og vannføringsprognoser og Norges vassdrags- og energiverks (NVEs) utøvelse av sine forvaltningsoppgaver på dette området under flommen, samt NVEs ansvar for planlegging, bygging og vedlikehold av flombygninger.

       Nærings- og energidepartementet ønsker primært å avvente Flomtiltaksutvalgets innstilling før det tas standpunkt til eventuell styrking av NVEs ressurser. Departementet mener likevel det er behov for en viss styrking av NVE allerede før den endelige utvalgsinnstillingen foreligger for å sikre at nødvendige tiltak blir gjennomført så fort som mulig. Det understrekes at dette gjelder tiltak som er nødvendige for å styrke beredskapen ved sentrale enheter i etaten, og ikke tiltak til utbedringer m.v. i forbindelse med flommen i sommer. Bevilgninger til dette er fremmet i St.prp. nr. 2 (1995-1996).

       NVE har etter flommen avdekket behov for å øke innsatsen mot vannføringsmålinger/ vannføringsdata. Dette er også i samsvar med delinnstillingen fra flomtiltaksutvalget. Det er på denne bakgrunn et klart behov for økte ressurser til dette området. Det er videre et klart behov for raskt å komme i gang med å styrke arbeidet med sedimentproblemer i forbindelse med flomsituasjoner. Flommen etterlot mange « åpne sår » i de berørte vassdragene som en eventuell neste flom kan grave videre i. Det er derfor satt i gang et eget overvåkingsprogram for dette området og behovet for nye stillinger er derfor meget stort.

       Nærings- og energidepartementet går på denne bakgrunn inn for at Norges vassdrags- og energiverk tilføres ytterligere 2 nye stillingshjemler i Hydrologisk avdeling, jf. forslag til vedtak. Det foreslås i den forbindelse å øke bevilgningsforslaget under kap. 934, post 01 Lønn og godtgjørelser med 0,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 934 post 01, samt forslag om opprettelse av 2 stillingshjemler, jf. forslag III, pkt. 1.

Post 11 Varer og tjenester

Sammendrag

       I forbindelse med flommen på Østlandet har NVE avdekket behov for nye målestasjoner for vannføring for på denne måten raskere å kunne gi flere og mer sikre prognoser. Flomtiltaksutvalget har i sin delinnstilling anbefalt at det opprettes nye automatiske målestasjoner, bl.a. for å få høyere presisjonsnivå i varslene. Etableringen vil måtte gå over flere år, men det er viktig at arbeidet med å installere målestasjoner kommer igang før en eventuell ny vårflom i 1996.

       Nærings- og energidepartementet vil på denne bakgrunn foreslå 2 mill. kroner til drift av nye vannføringsstasjoner.

       På bakgrunn av ovennevnte foreslås bevilgningsforslaget under kap. 934, post 11 Varer og tjenester økt med 2 mill. kroner i 1996.

       Økningene på post 01 og post 11 på til sammen 2,5 mill. kroner forutsettes inndekket ved å redusere tilskuddet til Norges Forskningsråd under kap. 920, post 70 med 1,5 mill. kroner og tilskuddet til Norsk Romsenter under kap. 922, post 70 med 1 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om forhøyelse av bevilgningen under post 11 med 2 mill. kroner. Komiteen viser, når det gjelder forslagene om inndekning, til merknader under pkt. 6.8.1 og 6.8.2.

Post 71 Refusjon av dokumentavgift, kan overføres

Sammendrag

       Refusjon av dokumentavgift kan gis ved sammenslåing av energiverk og ved omdanning av kommunale energiverk til aksjeselskap, jf. St.prp. nr. 1 (1986-1987) og St.prp. nr. 82 (1990-1991).

       I mindre saker kan refusjon avgjøres av Nærings- og energidepartementet innenfor rammen av vedtatt bevilgning på denne posten. Større refusjonssaker på dette feltet legges fram for Stortinget med forslag om tilleggsbevilgninger.

       Det er vanskelig å beregne bevilgningsbehovet i det enkelte år fordi mange av refusjonssakene, særlig de større, ofte tar lang tid slik at utbetalingen av refusjon kan gå over flere år. Dette har vært tilfelle for bl.a. Oslo Energi AS, Statkraft SF, Statnett SF og Sauda Energiverk A/S som fikk bevilget midler over statsbudsjettet for 1992 og 1993, jf. St.prp. nr. 78 og Innst.S.nr.240 (1992-1993). På grunn av tildels komplisert saksbehandling for enkelte av sakene, har det vært nødvendig å justere refusjonsgrunnlaget og følgelig har refusjonsutbetalingene derfor måtte bli forskjøvet til 1996. Deler av den opprinnelige bevilgningen for 1993, som er overførbar i de to påfølgende år, inndras pr. 31. desember 1995. Det er derfor nødvendig å gjenbevilge inntil 30 mill. kroner for å oppfylle gjenstående forpliktelser for refusjon av dokumentavgift.

       På dette grunnlag foreslår Nærings- og energidepartementet en tilleggsbevilgning på 30 mill. kroner under kap. 934, post 71 Refusjon av dokumentavgift på statsbudsjettet for 1996. Bevilgningsforslaget under posten økes dermed fra 5 til 35 mill. kroner.

       Forslaget vil ikke medføre svekkelse av budsjettbalansen fordi utgifter til refusjon av dokumentavgift motsvares av tilsvarende inntekter under kap. 5565 Dokumentavgift, post 70 Avgift. Kap. 5565, post 70 foreslås imidlertid i proposisjonen økt med 25 mill. kroner som følge av at reviderte anslag isolert sett gir en reduksjon på 5 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om økt bevilgning på 30 mill. kroner under kap. 934 post 71. Komiteen slutter seg videre til Regjeringens forslag om forhøyelse av bevilgningen under kap. 5565 post 70 med 25 mill. kroner.

Post 74 (ny) Tilskudd til avskrivning av lån til Haldenkanalen

Sammendrag

       I perioden 1987 til 1992 ga staten et årlig tilskudd på 1 mill. kroner til opprustning av Haldenkanalen. I budsjettbehandlingen for 1991 uttalte energi- og industrikomiteen følgende vedrørende Haldenkanalen, jf. omtale under kap. 1885, post 36 i B.innst.S.nr.8 (1990-1991):

       I budsjettbehandlingen for 1993 sluttet Stortinget seg til avtalen av 17. juli 1992 mellom staten og Haldenvassdragets Kanalselskap om tilskudd til opprustning av Haldenkanalen. Avtalen har en øvre økonomisk ramme på 6,5 mill. kroner som er bevilget over statsbudsjettet for 1993 og 1994. Det er til nå utbetalt til sammen 4,7 mill. kroner til kanalselskapet. Resterende del er forutsatt utbetalt i 1996 ut fra framdriften i opprustningsarbeidene. Ifølge avtalen opphører statens ansvar for opprustning av Haldenkanalen ved utbetaling av tilskuddet på inntil 6,5 mill. kroner. I tråd med forutsetningene i avtalen mellom staten og Haldenvassdragets Kanalselskap har selskapet inngått avtale med Østfold fylkeskommune og kommunene langs vassdraget som skal sikre den fremtidige driften av kanalselskapet. Avtalen mellom staten og kanalselskapet forutsetter også at partene skal diskutere eierinteressene i kanalen før siste del av tilskuddet utbetales.

       Staten eier i dag aksjer i Haldenvassdragets Kanalselskap med et samlet pålydende på kr 148.932 som utgjør ca 42 % av selskapets samlede aksjekapital. Aksjene er utstedt for statskassens tilskudd etter Stortingets beslutning av 20. april 1854 og 16. desember 1854. Aksjene er uprioriterte. Dette innebærer at staten først har krav på utbytte når de øvrige aksjonærer har fått 4 % utbytte på sine aksjer. Etter at inntektene av fløting av tømmer falt bort, har kanalen vært avhengig av årlige driftstilskudd. Det er lite sannsynlig at Haldenvassdragets Kanalselskap vil gå med regulert overskudd slik at staten vil motta utbytte på sine uprioriterte aksjer.

       Departementet er av den oppfatning at det framtidige ansvarsforhold bør synliggjøres ved at staten trer ut av sin eierrolle og at berørte kommuner og fylkeskommunen i sterkere grad blir representert på eiersiden i kanalselskapet. Departementet og selskapet har drøftet en skisse for hvordan kommunene og fylkeskommunen kan bli sterkere representert på eiersiden.

       På denne bakgrunn foreslås det at statens aksjer overdras vederlagsfritt til Østfold fylkeskommune, Halden kommune, Aremark kommune, Marker kommune og Aurskog-Høland kommune. Aksjene fordeles tilnærmet proratorisk med 1/5 på hver. Det anmodes om Stortingets godkjenning av den vederlagsfrie overdragelsen, jf. forslag til vedtak XV i proposisjonen.

       Det er videre en rekke bestemmelser i selskapets vedtekter som er knyttet opp til statens eierinteresser. Rettighetene staten har i henhold til vedtektene foreslås, i likhet med staten aksjer, overført til kommunene og fylkeskommunen. Etter at statens aksjer er overdratt til kommunene og fylkeskommunen må det utarbeides nye vedtekter som oversendes Nærings- og energidepartementet til godkjennelse.

       Ved St. vedtak 16. mai 1919 ble Kanalselskapet (den gang Fredrikshalds Kanalselskab) gitt et uoppsigelig rentefritt lån på kr 200.000 til ombygginger ved kanalen, jf. St.prp. nr. 80 og Innst.S.nr.153 (1919). Ved at staten nå sluttfører sitt engasjement i Haldenkanalen, synes det naturlig at ovennevnte lån innløses uten ytterligere utgifter for Kanalselskapet. Regjeringen foreslår at det rentefrie lånet på kr 200.000 slettes ved at det bevilges kr 200.000 over kap. 934 Norges vassdrags- og energiverk, ny post 74 Tilskudd til avskrivning av lån til Halden-kanalen.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til forslag til vedtak XV, forslaget om bevilgning av kr 200.000 under ny post 74, samt forslag om bevilgning med kr 200.000 under kap. 3934 ny post 90.

6.8.5 Kap. 946 Støtte til skipsbygging

Post 50 Overføring til fond for støtte ved skipskontrakter

Sammendrag

       Avtalen om normale konkurransevilkår i skipsbyggingsindustrien, den såkalte OECD-avtalen, vil etter alt å dømme ikke tre i kraft fra 1. januar 1996 som opprinnelig forutsatt. Dette har bakgrunn i forsinkelser når det gjelder partenes ratifisering av avtalen. EUs Ministerråd har av den grunn foreslått å forlenge det 7. skipsbyggingsdirektiv inntil 1. oktober 1996 dersom OECD-avtalen ikke skulle tre i kraft før dette tidspunktet. Dersom avtalen ikke er ratifisert av de øvrige avtalepartene før 1. juni 1996, vil EU-kommisjonen legge saken fram for Rådet for ny drøfting. Det tas således sikte på å forlenge anvendelsen av 7. skipsbyggingsdirektiv for EØS-området inntil OECD-avtalen trer i kraft.

       I USA har formannen i den komiteen som har primæransvaret for behandlingen av OECD-avtalen om skipsbygging i Representantenes hus meddelt at implementeringslovgivningen ikke vil komme på plass før i 1996.

       For å sikre norske skipsverft like konkurransevilkår som sine utenlandske konkurrenter, foreslår Regjeringen å forlenge dagens støtteordning for skipsbyggingsindustrien med någjeldende støttesatser eller de til enhver tid gjeldende maksimalsatser i henhold til EØS-bestemmelsene inntil OECD-avtalen iverksettes. Dagens støttesatser er for:

       Etter OECD-avtalens bestemmelser iverksettes avtalen 30 dager etter at siste part har ratifisert den. Det forutsettes at avtalens bestemmelse om ikke å yte støtte eller tilsagn om slik støtte til skip som leveres etter 31. desember 1998, fortsatt ligger fast.

       På denne bakgrunn foreslås det avsatt midler til et fond for støtte til skipskontrakter som inngås i 1996. Det foreslås bevilget 400 mill. kroner over kap. 946, post 50 Overføring til fond for støtte ved skipskontrakter.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag om bevilgning med 400 mill. kroner under kap. 946 post 50 nå og forutsetter at dersom OECD-avtalen ikke ratifiseres av de andre landene i løpet av første halvår, og avtalen således ikke kan tre i funksjon, må en komme tilbake til saken i Revidert nasjonalbudsjett våren 1996.

       Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen viser til at dette medlem ønsker full avvikling av skipsbyggingsstøtten, om nødvendig på ensidig basis. Dette medlem går således imot Regjeringens forslag om bevilgning med 400 mill. kroner under kap. 946 post 50.

6.8.6 Nytt kap. 966 Norsk Jern Eiendom as

Sammendrag

       På statsbudsjettet for 1991 fikk Næringsdepartementet fullmakt til å garantere overfor Norsk Jern Eiendom as (NJE) at selskapet holdes skadesløs for eventuelle fremtidige kostnader som følge av pålegg fra Statens forurensningstilsyn (SFT) knyttet til avfallsprodukter (tjære m.v.) som det avviklede selskapet Norsk Koksverk A/S har gravd ned på tomta til NJE. Garantien hadde en ramme på 10 mill. kroner og ble gjort gjeldende for fem år, dvs. til utgangen av 1995. Næringsdepartementet avga garantierklæring overfor NJE i tråd med ovennevnte.

       Som redegjort for i St.prp. nr. 1 (1995-1996), var det pr. 1. september 1995 ikke fremsatt krav om utbetalinger under miljøgarantien. NJE hadde imidlertid søkt om opphevelse eller forlengelse av tidsfristen med henvisning til at det var igangsatt undersøkelser for å få kartlagt forurensningsgraden og behovet for opprenskingsarbeider. I den foreliggende situasjonen fant Nærings- og energidepartementet det riktig å avvente resultatet av forundersøkelsen før man vurderte forlengelse av garantien utover 31. desember 1995 og behovet for utbetalingsfullmakt/bevilgning til innfrielse av garantiansvar på statsbudsjettet for 1996.

       Det har vært løpende kontakt mellom NJE og SFT siden 1994. På grunnlag av gjennomførte forundersøkelser og vann og jordprøver har SFT i brev ved utgangen av oktober 1995 gitt NJE generelt pålegg om å utarbeide program for grunnvannsovervåking innen utgangen av 1995. Endelig pålegg som gir grunnlag for konkrete tiltak, antas å bli gitt i 1996 når SFT har gjennomgått resultatene av overvåkingsprogrammet for grunnvann/overflatevann og andre forundersøkelser, bl.a. av massedeponier.

       Nærings- og energidepartementet forutsetter at det utarbeides tiltaksplan med kostnadsoverslag for nødvendige opprenskingsarbeider når SFTs endelige pålegg foreligger.

       Det forventes at rehabiliteringen av tomta vil ta 2-3 år. Ut fra dette går Regjeringen inn for å forlenge garantien med foreliggende ramme på 10 mill. kroner i tre år, dvs. til 31. desember 1998, jf. forslag til vedtak XIII i proposisjonen.

       Videre foreslås en fullmakt for Nærings- og energidepartementet til å utbetale refusjon til NJE uten bevilgning for å dekke utgifter NJE har/har hatt til forundersøkelser og gjennomførte tiltak, jf. forslag til vedtak XIV i proposisjonen. Nødvendige bevilgninger under garantien foreslås gitt i etterhånd (i nysalderingen for 1996). Tilsvarende utbetalings- og bevilgningsopplegg er etablert for miljøgarantien for Koksverktomta, jf. kap. 955, post 71 og garantioversikten i St.prp. nr. 1 (1995-1996).

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til forslag til vedtak XIII og XIV.

6.8.7 Kap. 990 Industri- og forsyningsberedskap

Post 11 Varer og tjenester

Sammendrag

       Det er fastsatt nye nasjonale planforutsetninger for den sivile beredskapsplanleggingen. I forlengelsen av dette er det nedsatt et utvalg som skal vurdere forskjellige sider ved matvareberedskapen. Utvalget skulle etter den opprinnelige tidsplanen fremlagt sin rapport for departementet i løpet av 1995. Det har blitt nødvendig å forskyve tidspunktet for avslutning av utvalgets arbeid til 1996.

       Under kap. 990 Industri- og forsyningsberedskap, er det i 1995 avsatt ca kr 600.000 til vedlikehold og rullering av beredskapslagre. Disse midlene var bl.a. tiltenkt rullering og supplering av fettlager i Nord-Norge. Som følge av at utvalgets arbeid er forskjøvet til 1996, vil det ikke være aktuelt å foreta endringer i forhold til matvarelagrene før konklusjonene av arbeidet foreligger og departementet har foretatt en vurdering av dette. Det er derfor behov for at midlene som er avsatt til dette arbeidet i 1995, i stedet kan disponeres i 1996.

       Staten har inngått avtale med en bedrift om lagring av batterier. Lageret rulleres uten utgifter for staten. Det er gitt et lån på kr 600.000 til bedriften som tilsvarer verdien på batterilageret. Som følge av flytting av bedriftens lager til Sverige har bedriften sagt opp avtalen med staten. Lånet er tilbakebetalt i 1995 og er inntektsført under kap. 3900, post 02 Ymse inntekter. Departementet har foreløpig ikke tatt stilling til videreføring av batterilageret. Det vil først bli gjort i 1996, og det er derfor ønskelig å disponere beløpet i 1996 til en eventuell videreføring av batterilageret eller andre prioriterte beredskapstiltak.

       På bakgrunn av ovennevnte foreslår departementet å øke bevilgningsforslaget under kap. 990, post 11 Varer og tjenester, med 1,2 mill. kroner i 1996. Økningen inndekkes ved tilsvarende innsparing i regnskapet for 1995 under kap. 990, post 11 og tilbakebetaling av lån som er inntektsført under kap. 3900, post 02.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til den foreslåtte forhøyelse av bevilgningen under kap. 990 post 11 med 1,2 mill. kroner.

6.8.8 Kap. 3934 Norges vassdrags- og energiverk

Post 90 (ny) Avskrivning av lån til Haldenkanalen

Sammendrag

       I forbindelse med at det rentefrie lånet på kr 200.000 til Haldenkanalen foreslås avskrevet med en utgiftsbevilgning under kap. 934, ny post 74 Tilskudd til avskrivning av lån til Haldenkanalen, foreslås tilsvarende beløp inntektsbevilget under kap. 3934 Norges vassdrags- og energiverk, ny post 90 Avskrivning av lån til Haldenkanalen.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til merknader under pkt. 6.8.4.

6.8.9 Fylkeskommunalt medeierskap i Jostedalen og Svartisen

Sammendrag

       Ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 72 (1983-1984) og St.prp. nr. 3 (1986-1987) ble Sogn og Fjordane fylkeskommune og Nordland fylkeskommune tilbudt medeierskap i Statskraftverkenes utbygginger i henholdsvis Jostedalsvassdraget og Saltfjell/Svartisen. De respektive andelene ble satt til 20 % for Sogn og Fjordane og 30 % for Nordland.

       Det ble ved stortingsbehandlingen ikke satt noen uttrykkelig frist for når avtale om medeierskap måtte være inngått. Ved behandlingen av B.innst.S.nr.9 (1993-1994) besluttet Stortinget at fylkeskommunenes rettigheter til medeierskap bortfalt dersom avtaler ikke var inngått innen 1. januar 1996.

       Begge fylkeskommunene har forhandlet med Statkraft SF uten å komme fram til avtaler om medeierskap.

       Departementet viser til komitémerknadene i B.innst.S.nr.9 (1993-1994) om at det er et rimelig krav at de berørte fylkeskommuner avklarer sine posisjoner innenfor en nærmere angitt tidsfrist. De spørsmål som gjenstår må kunne avklares i forhandlinger i løpet av få måneder. 6 måneders fristutsettelse bør derfor være tilstrekkelig, jf. forslag til vedtak XII i proposisjonen. Departementet vil foreslå at fylkeskommunenes rettigheter til medeierskap bortfaller dersom avtaler ikke er inngått innen 1. juli 1996.

       Begge fylkeskommuner har den senere tid tatt opp enkelte spørsmål med departementet for å få avklart forutsetningene for medeierskap. Felles for begge fylkeskommuner er spørsmålet om beregning av utbyggingskostnader. Stortinget har tidligere fastsatt rammene for en slik beregning.

       For Sogn og Fjordanes vedkommende vises til St.prp. nr. 72 (1983-1984), Om medeiendomsrett for Sogn og Fjordane fylkeskommune i statens vannkraftutbygginger i Leirdøla og Jostedalsvassdraget. Av proposisjonen fremgår at fylkeskommunen for sin rett til kraftuttak skal dekke en tilsvarende del av det enkelte kraftverks utbyggings- og driftskostnader. Dette var det samme vilkår som var satt for Rogaland fylkeskommunes medeierskap i Ulla-Førre, Hordaland fylkeskommunes medeierskap i Eidfjord og Nordland fylkeskommunes medeierskap i Kobbelv. Stortingets energi- og industrikomité hadde ingen merknader til dette, jf. Innst.S.nr.200 (1983-1984).

       For Nordland fylkeskommunes vedkommende ble en tilsvarende ramme lagt til grunn av Stortinget i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 3 (1986-1987). Samtykke til statsregulering for utbygging i Saltfjell/Svartisen, jf. Innst.S.nr.231 (1986-1987). Omdannelsen av Statkraft til statsforetak fra 1. januar 1992 endret ikke på denne forutsetning. Det vises til at departementet i St.prp. nr. 1 (1993-1994) på ny tok opp spørsmålet om beregning av utbyggingskostnadene ved medeierskap i Jostedalsvassdraget og Svartisen. I proposisjonen uttalte departementet at ved å gjøre bruk av retten til medeierskap påtar fylkeskommunen seg å betale en andel av alle medgåtte kostnader til bygging og drift fram til oppgjørstidspunktet. Samtidig får de krav på refusjon av en tilsvarende andel av verdien av nettoproduksjonen fra driftsstart og fram til oppgjøret finner sted. Energi- og miljøkomiteen hadde ingen merknader til denne presiseringen i proposisjonen, jf. B.innst.S.nr.9 (1993-1994).

       Spørsmålet om kompensasjon for vern av Gaularvassdraget for Sogn og Fjordanes vedkommende har tidligere vært tatt opp med Nærings- og energidepartementet. Departementet avslo i brev av 21. april 1995 Sogn og Fjordane fylkeskommunes krav om ytterligere kompensasjon for ikke-utbygging av Gaularvassdraget. I St.prp. nr. 130 (1981-1982) ble det foreslått å gi fylkeskommunen tilbud om deltagelse i statens prosjekt i Jostedalsvassdraget som kompensasjon for utsettelse og eventuelt bortfall av fylkeskommunens Gaularprosjekt. Sogn og Fjordane ble tilbudt 20 % i Jostedalsvassdraget og 35 % i statens kraftverk i Leirdøla, jf. St.prp. nr. 72 (1983-1984) og Innst.S.nr.200 (1983-1984). Kontrakt om medeierskap ble deretter inngått for Leirdøla. Hovedbegrunnelsen for kompensasjon var at fylkeskommunen og kommunene i fylket samlet eide lite av den utbygde vannkraften og ved vern av Gaularvassdraget ble denne tendensen ytterligere forsterket. Fylkeskommunen fikk en høyere andel i Jostedalsvassdraget fordi et mulig bortfall av Gaularvassdraget medførte en ytterligere skjev fordeling av kraftressursene. Ved fastsettelse av medeiendomsretten i Jostedalsvassdraget ble det dermed tatt hensyn til utsettelsen og eventuelt bortfall av Gaularprosjektet. Senere ble Gaularvassdraget varig vernet ved Stortingets behandling av Verneplan IV.

       Departementet er derfor av den oppfatning at Sogn og Fjordane fylkeskommune allerede har fått den kompensasjon som var lovet. Hovedregelen er ellers at fylkeskommuner ikke har krav på kompensasjon ved utsettelse og eventuelt avslag på en konsesjonssøknad eller ved vern av vassdrag.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om at det blir satt ny frist til 1. juli 1996 med hensyn til fylkeskommunalt medeierskap i Jostedalen og Svartisen.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, slutter seg til forslag til vedtak XII.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse vil peke på at kompensasjonen for utsettelsen og senere bortfallet av Gaularprosjektet, er forutsatt å være reell. Primært skal slik kompensasjon gis ved at fylkeskommunen får en andel av verdiskapningen fra vannkraften gjennom medeierskap. Om en på denne måten ikke lykkes i å oppfylle Stortingets intensjoner, ber disse medlemmer om at spørsmålet blir forelagt Stortinget på nytt.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet er uenige i at fylkeskommunenes rettigheter til medeierskap skal bortfalle dersom avtaler ikke er inngått innen 1. juli 1996 og vil derfor stemme imot forslag til vedtak XII.

6.8.10 Forenkling av skjemaveldet/oppgaveplikter for næringslivet

Sammendrag

       I næringsdebatten i Stortinget 26. oktober 1995 ble to framlegg med spørsmål om reduksjon av skjemaveldet for næringslivet vedtatt. Disse lyder som følger:

       Regjeringen legger stor vekt på å få gjennomført vesentlige reduksjoner i oppgavepliktene ( « skjemaveldet ») for næringslivet og har satt i gang et omfattende arbeid med sikte på å oppnå dette. Først etter etableringen av Enhetsregisteret i Brønnøysund er mulighetene til stede rent teknologisk for å få realisert en slik målsetting på en så systematisk og omfattende måte at det virkelig vil bety lettelser for næringslivet - og for det offentlige. Nærings- og energidepartementet satte derfor i 1994 i gang et større prosjekt, Oppgavepliktprosjektet, bl.a. på bakgrunn av innspill fra Næringslovutvalget og Statskonsult.

       Oppgavepliktprosjektet består av to hovedelementer. Det første elementet er utvikling av en database ved Brønnøysundregistrene. Databasen skal danne grunnlag for et register som vil gi en komplett oversikt over næringslivets oppgaveplikter. Det andre hovedelementet vil være arbeid med å utnytte registeret for å oppnå en effektiv samordning.

       Ved at Oppgavepliktregisteret bygger på og utnytter samordningsmuligheter i Enhetsregisteret, har departementet valgt å legge Oppgavepliktregisteret til Brønnøysund. Nedenfor gis en nærmere presentasjon av de to elementene Oppgavepliktregisteret består av.

       Databasen med oversikt over alle statlige oppgaveplikter er som nevnt under utvikling i Brønnøysund. Statskonsult har prosjektlederansvaret for arbeidet, og selve databasen utvikles av Allianse Informasjonssystemer AS som også utviklet datagrunnlaget for Enhetsregisteret. Prosjektet med oppbyggingen av databasen representerer en investering på mellom 9 og 10 mill. kroner for perioden 1994-96. Etter framdriftsplanen skal databasen være ferdig utviklet innen 1. mai 1996. Deretter skal registeret testes og data legges inn. Dette arbeidet vil være avsluttet i mai 1997 slik at registeret er driftsklart fra 1. juni 1997.

       For at Oppgavepliktregisteret til enhver tid skal være oppdatert, vil statlige innhenteretater bli pålagt en plikt til å melde fra når de utsteder nye eller endrer eksisterende oppgaveplikter. Ferdig utbygd vil databasen dermed gi en komplett oversikt over alle statlige oppgaveplikter som pålegges næringslivet. Innhenting av informasjon vil bli samordnet ved at det samarbeides for å unngå dobbeltrapportering.

       En effektiv samordning er nødvendig for at man skal kunne utnytte de mulighetene databasen gir. Et opplegg for slik samordning er under utarbeidelse. Oppfyllelse av målsettingen om vesentlige forenklinger både for næringsliv og myndigheter vil kreve samarbeid og disiplin hos statlige etater.

       Enkelte spørsmål av juridisk art knyttet til reglene om taushetsplikt og personvern er under avklaring.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til orientering.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Venstre vil understreke behovet for å avgrense skjemaveldet for næringslivet, og det store ansvaret Regjeringen har for å iverksette tiltak for dette. Det må bli færre rapporteringspunkt, skjema og datoer. Disse medlemmer støtter Oppgavepliktprosjektet, men vil understreke behovet for fortgang i å sette i verk ytterligere tiltak.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen vil vise til at arbeidet med å redusere oppgaveplikten for næringslivet overfor staten er viktig og bør prioriteres høyt i forvaltningen. Disse medlemmer vil understreke at dette er et arbeid som går langt utover etableringen av oppgavepliktregisteret. Disse medlemmer vil vise til at Statskonsult i september utga rapporten « Fra regelproduksjon til oppgaveplikt » som pekte på en rekke forhold i arbeidsformene i departementet som bidrar til å øke næringslivets oppgaveplikt. En av rapportens hovedkonklusjoner er at kravene til konsekvensutredninger av regelforslag er tilstrekkelige hvis de bare var blitt fulgt opp i statsadministrasjonen. Rapporten sier bl.a.:

       Disse medlemmer mener det ikke er tilfredsstillende at næringslivet blir påført ekstra kostnader fordi statsforvaltningen ikke følger egne instrukser for regelutforming. Disse medlemmer vil be Regjeringen iverksette tiltak for å kvalitetssikre regelutformingsarbeidet i departementene.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti viser til at det i forbindelse med den næringspolitiske debatt i Stortinget 26. oktober etter forslag fra Kristelig Folkeparti ble vedtatt å be Regjeringen nedsette en gruppe til å arbeide med forenkling av dagens oppgaveplikt med særlig vekt på å lette den administrative belastningen på mindre bedrifter. Disse medlemmer vil vise til at dette også naturlig bør sees i sammen med forberedelsene av den nye aksjelov for private selskaper. Disse medlemmer ønsker at dette arbeid blir gitt høy prioritet fra Regjeringens side.

6.9 FISKERIDEPARTEMENTET

6.9.1 Kap. 1000 Fiskeridepartementet - Forslag om opprettelse av ny stilling som ekspedisjonssjef

Sammendrag

       Fiskeridepartementet vil opprette en egen avdeling for kystforvaltning. Området Kystforvaltning er under utvikling, og utgjør et viktig element innenfor samferdselspolitikken. Oppgavene krever engasjement på høyt ledernivå, og den nye avdelingen vil ha ansvaret for Kystverket. Det foreslås derfor opprettet en ny hjemmel som ekspedisjonssjef under kap. 1000, mot inndragning av en stillingshjemmel under kap. 1070 som ikke lenger er i bruk. Det foreslås videre at bevilgningen under kap. 1000, post 01 økes med kr 430.000 og at bevilgningen på post 11 Varer og tjenester økes med kr 70.000.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om omdisponering av hjemmel, jf. forslag til vedtak III, pkt. 1.

Post 01

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om bevilgning på kr 430.000 i forbindelse med omdisponering av stillingshjemmel. Komiteen tar til etterretning at post 01 nedsettes med kr 22.000 som del av generelt innsparingsvedtak. Komiteen slutter seg etter dette til Regjeringens forslag om samlet nedsettelse under post 01 med kr 408.000.

Post 11

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om økning av bevilgningen under post 11 med 70 mill. kroner. Komiteen tar til etterretning at post 01 nedsettes med kr 15.000 som del av generelt innsparingsvedtak. Komiteen slutter seg etter dette til Regjeringens forslag om samlet nedsettelse under post 11 med kr 55.000.

6.9.2 Kap. 1021 Drift av forskningsfartøyene - Kompensasjon for bortfall av sjømannsfradrag

Sammendrag

       I statsbudsjettet for 1994 fikk Havforskningsinstituttet en rammeøkning til dekning av utgifter knyttet til kompensasjon for bortfall av sjømannsfradraget for overenskomstlønnet skipspersonell.

       Spørsmålet om sjømannsfradrag ble forelagt Stortinget i vårsesjonen jf. Ot.prp. nr. 57 (1994-1995) Endringar i skattelovgjevninga og Innst.O.nr.77, og det ble besluttet at sjømannsfradraget skulle gjeninnføres. På bakgrunn av dette foreslås en reduksjon i bevilgningen under kap. 1021 Drift av forskningsfartøyene.

       Det alt overveiende av denne kompensasjonen, nærmere bestemt 80 %, er knyttet til overenskomstlønnet skipspersonell som lønnes over kap. 1021 Drift av forskningsfartøyene, post 01 Lønn og godtgjørelse, mens det resterende av kompensasjonen er knyttet til overenskomstlønnet skipspersonell som lønnes over post 21 Spesielle driftsutgifter. På bakgrunn av dette foreslår Fiskeridepartementet at bevilgningen under kap. 1021 Drift av forskningsfartøyene, post 01 Lønn og godtgjørelser reduseres med 2,6 mill. kroner. Videre blir det fremmet forslag om at kap. 1021 Drift av forskningsfartøyene, post 21 Spesielle driftsutgifter reduseres med 0,7 mill. kroner i statsbudsjettet for 1996 mot en tilsvarende reduksjon av oppdragsinntektene under kap. 4021 Drift av forskningsfartøyene, post 01 Oppdragsinntekter.

Komiteens merknader

Kap. 1021 post 01

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om at post 01 nedsettes med 2,6 mill. kroner. Komiteen tar til etterretning at post 01 dessuten nedsettes med kr 36.000 som del av generelt innsparingsvedtak, jf. pkt 6.17. Komiteen slutter seg etter dette til Regjeringens forslag om at post 01 nedsettes med 2,636 mill. kroner.

Kap. 1021 post 21 og kap. 4021 post 01

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om nedsettelse av post 21 med 0,7 mill. kroner, mot tilsvarende nedsettelse av kap. 4021 post 01.

6.9.3 Kap. 1023 Fiskeri- og havbruksforskning

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

       Midlene under denne posten skal dekke tilskuddet til Havbeiteprogrammet PUSH, samt driftsutgifter tilknyttet Ernæringsinstituttets oppdragsvirksomhet. Bevilgningen til PUSH foreslås redusert med 600.000 kroner og tilskuddet for 1996 vil etter dette ligge på 11,4 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om nedsettelse med kr 600.000 under post 21.

6.9.4 Kap. 1050 Diverse fiskeriformål

Post 73 Kvinnerettede og kompetansehevende tiltak

Sammendrag

       Midlene på denne posten forvaltes av Fiskerinæringens Kvinneutvalg og Fiskerinæringens Felles Kompetansestyre. For 1996 foreslås at det gis fullmakt til å gi tilsagn for inntil 3 mill. kroner ut over gitt bevilgning under kap. 1050, post 73 Kvinnerettede og kompetansehevende tiltak, jf. forslag til vedtak XVI i proposisjonen. Samtidig foreslås bevilgningen under kap. 1050, post 73 Kvinnerettede og kompetansehevende tiltak redusert med 3 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse, slutter seg til forslaget til tilsagnsfullmakt, jf. forslag til vedtak XVI.

       Flertallet slutter seg til Regjeringens forslag om nedsettelse av bevilgningen under post 73 med 3 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse går imot å redusere bevilgningene til kvinnerettede og kompetansehevende tiltak med 3 mill. kroner, og går imot vedtak XVI.

6.9.5 Kap. 1065 Fyrtjenesten - Flytting av stillingshjemler

Sammendrag

       Riksrevisjonen har påpekt en rekke forhold knyttet til økonomistyringen i Kystverket, jf. Dok.nr.1 (1995-1996), og på bakgrunn av dette har Fiskeridepartementet i løpet av 1995 iverksatt en rekke tiltak med sikte på å forbedre økonomiforvaltningen. Et viktig tiltak i den forbindelse vil være å legge til rette for en mer realistisk budsjettering for derigjennom å unngå omposteringer.

       I Fiskeridepartementets St.prp. nr. 1 (1995-1996) er driftspostene under kap. 1060 Kystadministrasjon foreslått styrket med om lag 2 mill. kroner. Utfra erfaringer fra inneværende år, vil dette ikke fullt ut skape grunnlag for budsjettmessig dekning av den reelle aktiviteten som i dag utgiftsføres under dette kapitlet. I forbindelse med salderingen foreslås derfor at to stillingshjemler, hvorav en i stillingskode 1085 avdelingsingeniør og en i stillingskode 1087 overingeniør knyttet til elektrokontoret i Kystdirektoratet, overføres fra kap. 1060 Kystadministrasjon til kap. 1065 Fyrtjenesten. De to stillingene er direkte operativt rettet og ivaretar oppgaver forbundet med elektrotekniske nyinstallasjoner, løpende vedlikehold og beredskapsarbeider i fyr- og merketjenesten. Samlede lønnsutgifter er beregnet til 550.000 kroner.

       Lønnsutgifter forutsettes dekket av den ordinære driftsbevilgningen under kap. 1065 Fyrtjenesten, og det foreslås en omdisponering fra post 11 Varer og tjenester på 550.000 kroner til en styrking av post 01 Lønn og godtgjørelser.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til forslaget om omdisponering av to stillingshjemler, jf. forslag til vedtak III, pkt. 1 og forslaget om omdisponering av 550.000 kroner fra post 11 til post 01 under kap. 1065.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om økning av bevilgningen under post 11 med 3,5 mill. kroner til dekning av utgifter til opprustning av fartøyer, jf. pkt. 6.9.5.

       Komiteen tar til etterretning at post 01 nedsettes med kr 100.000 og post 11 med kr 53.000 som del av generelt innsparingsvedtak, jf. pkt. 6.17. Komiteen slutter seg etter dette til Regjeringens forslag om forhøyelse med kr 450.000 under post 01 og forhøyelse med kr 2.897.000 under post 11.

6.9.6 Kap. 1065 Fyrtjenesten - Makeskifte fartøyer - avtale mellom Kystverket og Statens Kartverk

Sammendrag

       Fiskeridepartementet og Miljøverndepartementet har på bakgrunn av kontakt mellom Kystverket og Statens Kartverk vedrørende avtalefesting av et makeskifte for fartøyer knyttet til de to institusjonene, kommet fram til følgende løsning:

       Avtalen som foreligger vil føre til en mer behovstilpasset tilgjengelig fartøykapasitet for de aktuelle institusjonene. Videre vil avtalen for staten samlet sett bidra til en bedre og mindre kostnadskrevende løsning enn en løsning der hver etat opererer på egen hånd. Avtalen vil blant annet innebære at Statens Kartverk ikke trenger å gå til anskaffelse av et nytt fartøy til bruk for sjøkartlegging i blant annet Svalbard-regionen.

       Fartøyene krever en del opprustning for å tilpasses bruk for nye formål. Samlet sett vil Fiskeridepartementet ha behov for 6 mill. kroner til dette formål. På bakgrunn av dette foreslås en økning i statsbudsjettet for 1996 på 3,5 mill. kroner under kap. 1065 Fyrtjenesten, post 11 Varer og tjenester til dekning av deler av disse utgiftene. Utover dette vil Miljøverndepartementet over sitt budsjett dekke 2,5 mill. kroner av utgiftene knyttet til opprustning av de to oljevernfartøyene.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til merknader under pkt. 6.9.5 har for øvrig ingen merknader.

6.9.7 Kap. 1070 Elektroniske navigasjonshjelpemidler - Kontrollfunksjon ved Loran-C stasjonen i Bø i Vesterålen

Sammendrag

       I Fiskeridepartementets St.prp. nr. 1 (1995-1996) ble Stortinget orientert om at det har vært forsinkelser i arbeidet med utvikling av et kontrollsenter i Brest i Frankrike, og at Styringskomiteen i det nordvesteuropeiske navigasjonssystemet (NELS) på denne bakgrunn har gått inn for at det opprettes et kontrollsenter i Bø i Vesterålen.

       Samlet sett innebærer forslagene i denne forbindelse følgende endringer under kap. 1070 Elektroniske navigasjonshjelpemidler: Post 11 Varer og tjenester reduseres med 2,5 mill. kroner, Post 70 Tilskudd til utbygging og drift av Loran-C økes med totalt 1,771 mill. kroner, hvorav 0,8 mill. kroner er en omdisponering fra post 11 Varer og tjenester, og 971.000 kroner er utgifter forbundet med kontrollstasjonen i Bø i Vesterålen, som vil dekkes opp av tilsvarende inntekter på kap. 4070 Elektroniske navigasjonshjelpemidler, post 01 Refusjoner NELS.

Komiteens merknader

Kap. 1070 post 11

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om nedsettelse av kap. 1070 post 11 med 2,5 mill. kroner. Komiteen tar til etterretning at post 11 dessuten nedsettes med kr 25.000 som del av generelt innsparingsvedtak, jf. omtale under pkt. 6.17.

       Komiteen slutter seg etter dette til Regjeringens forslag om nedsettelse av post 11 med i alt 2,525 mill. kroner.

Kap. 1070 post 70

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om økning under post 70 med 0,8 mill. kroner (omdisponering fra post 11). Komiteen slutter seg videre til forslaget om økning av bevilgningen under post 70 med kr 971.000 som følge av økte inntekter under kap. 4070. Komiteen slutter seg etter dette til Regjeringens forslag om økt bevilgning med 1,771 mill. kroner under post 70.

6.9.8 Kap. 1070 Elektroniske navigasjonshjelpemidler

Post 71 Tilskudd til Personellutgifter - Omega senderstasjon

Sammendrag

       Midlene under denne posten går til dekning av lønnsutgifter på Omega-stasjonen på Brattland. Stasjonen drives på grunnlag av avtale inngått mellom Norge og USA. Telenor er ansvarlig for driften av stasjonen, mens personellutgiftene dekkes over Fiskeridepartementets budsjett. Bevilgningen for 1996 foreslås redusert med 200.000 kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om nedsettelse med kr 200.000 under post 71.

6.10 LANDBRUKSDEPARTEMENTET

6.10.1 Kap. 1126/4126 Norges veterinærhøgskole

Sammendrag

       I forbindelse med Stortingets behandling av B.innst.S.nr.12 (1995-1996) ble det vedtatt å redusere kap. 1126 Norges veterinærhøgskole, post 11 Varer og tjenester med 1,5 mill. kroner samtidig som inntektskapittel 4126, post 03 Klinikkinntekter ble økt med tilsvarende beløp. I konsekvens innebærer dette at institusjonen både får lavere driftsbudsjett og høyere inntektskrav. Med grunnlag i innstillingen fra flertallet i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen som forutsatte at høgskolens totalbudsjett ikke skal berøres av endringen, foreslås det en økning av kap. 1126 post 11 med 3 mill. kroner. Dette vil føre til at virksomheten får 1,5 mill. kroner høyere driftsbudsjett enn foreslått i St.prp. nr. 1 (1995-1996) samtidig som inntektskravet til virksomheten blir økt tilsvarende.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 1126.

       Komiteen tar til etterretning at kap. 1126 post 11 i tillegg er satt ned med kr 108.000 som del av generelt innsparingsvedtak, jf. merknader under pkt. 6.17. Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om at samlet bevilgning under post 11 etter dette blir kr 2.892.000.

       Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen vil påpeke at utgangspunktet for representanten Christiansens stemmegivning på dette punktet under behandlingen av B.innst.S.nr.12 (1995-1996) var et ønske om en innsparing på 1,5 mill. kroner. Dette medlem vil derfor opprettholde forslaget om reduksjon på 1,5 mill. kroner på utgiftssiden, men gå inn for at inntektskapittel 4126 post 03 reduseres med 1,5 mill. kroner og fremmer følgende forslag:

6.10.2 Kap. 1151 Til gjennomføring av reindriftsavtalen

Post 79 Kompensasjon for merverdiavgift på snøscooter

Sammendrag

       Reindriftsnæringens årlige samlede snøscooterkostnader er ifølge totalregnskapet for reindriftsnæringen for 1993 omtrent 13,5 mill. kroner. Sammenlignet med avgiftsreglene for varebiler, gir gjeldende avgiftssatser en merkostnad på omtrent 2,1 mill. kroner for reindriftsnæringen. Det foreslås at reindriftsnæringen årlig skal få tilbakeført et beløp i denne størrelsesorden fra staten gjennom en refusjonsordning.

       Ordningen er tenkt forvaltet av Reindriftsadministrasjonen. Ordningen vil tre i kraft fra 1. juli 1996. Merverdiavgiftskompensasjonen for 1996 er beregnet til 1,05 mill. kroner (halvårsvirkning). Beløpet foreslås bevilget over kap. 1151 Til gjennomføring av reindriftsavtalen, post 79 Kompensasjon for merverdiavgift på snøscooter, men beløpet forutsettes å komme i tillegg til reindriftsavtalen.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til merknader under pkt. 3.5 Merverdiavgift på snøscootere/generell kompensasjonsordning og går imot forslaget til bevilgning under kap. 1151 ny post 79. Komiteen viser til forslag om nedsettelse av inntekter under kap. 5521 Merverdiavgift under pkt. 3.1.

6.10.3 Kap. 2411 Statens Landbruksbank

Post 71 Rentestøtte

Sammendrag

       I Innst.S.nr.40 (1995-1996) gikk kommunalkomiteen inn for at rentevilkårene på husbanklån med tilsagn før 1996 skal gå over til det nye utlånssystemet i Husbanken fra 1. juli 1996. Regjeringen foreslo i Nasjonalbudsjettet 1996 at disse lånene skulle gå over til det nye utlånssystemet 1. januar 1997. Boliglånene i Landbruksbanken følger renten på tilsvarende lån i Husbanken, og en foreslår at overgangstidspunktet også framskyves til 1. juli 1996 for disse lånene. Dette er anslått å medføre et økt rentestøttebehov i Landbruksbanken på 18 mill. kroner i 1996 i forhold til St.prp. nr. 1 (1995-1996) Statsbudsjettet.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 2411 post 71.

6.10.4 Kap. 5651 Aksjer i selskap under Landbruksdepartementet

Post 80 Utbytte

Utbytte fra Statkorn Holding AS

Sammendrag

       Regjeringen viser til B.innst.S.nr.8 (1995-1996), hvor Stortinget har øket kravet til utbytte fra Regjeringens opprinnelige forslag på 30 mill. kroner til 280 mill. kroner. Landbruksdepartementets foreløpige prognoser til regnskapsmessig årsoverskudd, totalbalanseverdier m.v. innad i Statkorn-konsernet, viser imidlertid at et slikt utbyttekrav ikke vil være i tråd med aksjelovens bestemmelser for utbytte. Etter Regjeringens oppfatning er et utbyttekrav på 280 mill. kroner, som utgjør vel 31 % avkastning på bevilget egenkapital, for øvrig ikke i samsvar med hva som kan forventes som realistisk avkastning på statlig investert egenkapital i statsaksjeselskap. Regjeringen er videre av den oppfatning at avkastningen på investert egenkapital i statlige foretak bør følge de avkastningskrav som stilles i alternative, private virksomheter.

       På bakgrunn av ovennevnte gjør Regjeringen et revidert framlegg om utbyttekrav for Statkorn Holding AS på 80 mill. kroner, hvilket utgjør nesten 9 % av bevilget egenkapital. Regjeringen er av den oppfatning at et strengere krav til utbytte hverken foretaksøkonomisk eller konsernøkonomisk kan forsvares, særlig i lys av at en fortsatt er inne i konsernets første driftsår uten revisorbekreftet regnskapsmateriale å forholde seg til. Regjeringen vil likevel med dette skjerpe kravet til utbytte og legge opp til å trekke inn størstedelen av morselskapets årsresultat (etter skattekostnad) for 1995 til dekning av utbytte. Dersom det endelige frigjorte årsresultatet for morselskapet vil avvike fra den resultatprognose som nå foreligger, vil statsråden i Landbruksdepartementet som generalforsamling i selskapet, ta høyde for dette ved den endelige fastsettelsen av utbytte på generalforsamling når endelig revisorbekreftet årsresultat, balanseregnskap m.v. for morselskapet og den øvrige del av konsernet foreligger.

       Regjeringen vil i sakens anledning for øvrig vise til St.prp. nr. 15 (1995-1996), hvor en over kap. 5472 post 80 for 1995 har budsjettert med en særskilt prisutjevningsavgift fra Statkorn-konsernet på i alt 122 mill. kroner ved salg av bokført matkorn på lager bl.a. for at statsaksjeselskapet ikke skal få salgsfortrinn under den nye markedsordningen for korn, jf. også St.prp. nr. 61 (1994-1995). Isolert sett bidrar denne særskilte prisutjevningsavgiften, alt annet likt, til at det regnskapsbaserte årsoverskuddet i morselskapet reduseres tilsvarende. Prisutjevningsavgiften reduserer, alt annet likt, det foretaksøkonomiske behovet for å ta tilsvarende mer i utbytte.

       Samlet bevilgning over kap. 5651 post 80 foreslås med dette justert fra 285,105 mill. kroner til 85,105 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet fremmer i forståelse med departementet, forslag om at utbytte fra Statkorn Holding AS økes fra 85 mill. kroner til 235 mill. kroner. Disse medlemmer legger til grunn at kravet til utbytte kan oppfylles innen rammen av aksjelovens bestemmelser. Disse medlemmer ber videre departementet komme tilbake til Stortinget med en bred orientering om Statkorn Holding ASs virksomhet, egenkapitalsituasjon, utbyttepolitikk m.v. i løpet av våren 1996 bl.a. med utgangspunkt i regnskapsresultatene for første driftsår.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen tar til etterretning at departementet under sluttbehandlingen av salderingsproposisjonen har kommet til at det nå er både mulig og lovlig å øke utbyttekravet til Statkorn Holding AS. Disse medlemmer vil støtte en økning av utbyttet fra 85 til 235 mill. kroner.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen forutsetter en delvis tilbakebetaling av det ansvarlige konvertible lånet til Statkorn Holding AS i 1996. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet støtter Regjeringens forslag om et utbyttekrav for Statkorn Holding A/S på 85 mill. kroner, mot 35 mill. kroner i Regjeringens opprinnelig forslag. Disse medlemmer tar til etterretning at Regjeringen ikke finner å kunne følge opp Stortingets foreløpige vedtak om å øke utbyttet med 200 mill. kroner utover det forslag som nå fremmes. Disse medlemmer vil bemerke at bokført egenkapital ved konstitueringen var på 900 mill. kroner. Som en følge av at bl.a. råvarelageret ble overtatt til verdensmarkedets priser, er den reelle egenkapitalen langt større.

       Disse medlemmer vil på denne bakgrunn støtte Regjeringens forslag til utbytte, men vil samtidig foreslå at 200 mill. kroner av egenkapitalinnskuddet i Statkorn Holding A/S tilbakeføres Staten.

       Disse medlemmer vil fremme følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 5651 post 80.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

6.10.5 Diverse reduksjoner

Sammendrag

       Det foreslås reduksjoner i en del kapitler og poster under Landbruksdepartementet på til sammen 10 mill. kroner.

       En foreslår 3 mill. kroner i reduserte driftsutgifter under departementet. Reduksjonen foreslås fordelt proratarisk mellom departementet og underliggende etater og institusjoner, med unntak av virksomhetene innenfor matvarekvalitet, dyrehelse og plantehelse samt de to vitenskapelige høgskolene NLH og NVH som skjermes i denne forbindelse. Dette innebærer en reduksjon på vel 0,4 % i de aktuelle virksomheters driftsbudsjetter (postene 01 og 11). For enkelthets skyld er hele reduksjonen fordelt på post 11. I tillegg kommer som foran omtalt en generell reduksjon i statsetatenes driftsbudsjetter på samlet 50 mill. kroner, som for Landbruksdepartementets område innebærer knapt 0,1 % i alle driftsbudsjetter.

       Videre foreslås en reduksjon i bevilgningen til den kommunale landbruksforvaltningen på 5 mill. kroner og til sammen 2 mill. kroner i bevilgningene under kap. 1140 til miljørettet prosjektarbeid og konkurransestrategier for norsk mat. Når det gjelder overføringen til den kommunale landbruksforvaltningen, bør denne kunne effektiviseres på lik linje med statlig landbruksforvaltning. En reduksjon på 5 mill. kroner vil gi en sammenlignbar utvikling i perioden 1994-1996 i bevilgningen til landbruksforvaltningen i kommunene og landbruksavdelingene hos fylkesmennene.

       Det foreslås på dette grunnlag følgende endringer:

Kap. 1100 post 11, reduseres med kr 337.000

Kap. 1102 post 11, reduseres med kr 1.106.000

Kap. 1102 post 60, reduseres med kr 5.000.000

Kap. 1103 post 11, reduseres med kr 60.000

Kap. 1130 post 11, reduseres med kr 95.000

Kap. 1135 post 11, reduseres med kr 423.000

Kap. 1136 post 11, reduseres med kr 163.000

Kap. 1140 post 77, reduseres med kr 1.000.000

Kap. 1140 post 78, reduseres med kr 1.000.000

Kap. 1145 post 11, reduseres med kr 457.000

Kap. 1146 post 11, reduseres med kr 167.000

Kap. 2411 post 11, reduseres med kr 192.000

Komiteens merknader

Kap. 1100 post 11

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag foran om å nedsette kap. 1100 post 11 med kr 337.000. Flertallet tar videre til etterretning at post 11 nedsettes med kr 72.000 som del av innsparingsvedtak, jf. merknad under pkt. 6.17. Flertallet slutter seg til Regjeringens forslag om at kap. 1100 post 11 etter dette nedsettes med kr 409.000.

Kap. 1102 post 11

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag om at kap. 1102 post 11 nedsettes med kr 1.106.000. Flertallet tar til etterretning at post 11 i tillegg til dette nedsettes med kr 237.000 som del av generelt innsparingsvedtak, jf. pkt. 6.17. Flertallet slutter seg etter dette til Regjeringens forslag om nedsettelse av kap. 1102 post 11 med i alt kr 1.343.000.

Kap. 1102 post 60

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag om at kap. 1102 post 60 nedsettes med kr 5.000.000.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre vil understreke behovet for en aktiv landbruksetat ute i kommunene, og går derfor imot forslaget om å redusere bevilgningene med 5 mill. kroner.

Kap. 1103 post 11

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag om at kap. 1103 post 11 nedsettes med kr 60.000. Flertallet tar i tillegg til dette til etterretning at post 11 nedsettes med kr 13.000 som del av innsparingsvedtak, jf. merknader under pkt. 6.17. Flertallet slutter seg etter dette til Regjeringens forslag om at kap. 1103 post 11 nedsettes med kr 73.000.

Kap. 1130 post 11

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag om at kap. 1130 post 11 nedsettes med kr 95.000. Flertallet tar i tillegg til dette til etterretning at post 11 nedsettes med kr 21.000 som del av generelt innsparingsvedtak, jf. merknader under pkt. 6.17. Flertallet slutter seg etter dette til Regjeringens forslag om at kap. 1130 post 11 nedsettes med i alt kr 116.000.

Kap. 1135 post 11

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag om at kap. 1135 post 11 nedsettes med kr 423.000. Flertallet tar til etterretning at post 11 i tillegg til dette nedsettes med kr 90.000 som del av generelt innsparingsvedtak, jf. merknader under pkt. 6.17. Flertallet slutter seg etter dette til Regjeringens forslag om at kap. 1135 post 11 nedsettes med i alt kr 513.000.

Kap. 1136 post 11

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag om at kap. 1136 post 11 nedsettes med kr 163.000. Flertallet tar til etterretning at post 11 i tillegg nedsettes med kr 35.000 som del av generelt innsparingsvedtak, jf. merknader under pkt. 6.17. Flertallet slutter seg etter dette til Regjeringens forslag om at kap. 1136 post 11 nedsettes med i alt kr 198.000.

Kap. 1140 post 77

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag om at kap. 1140 post 77 nedsettes med kr 1.000.000.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet går imot å redusere bevilgningen til kap. 1140 post 77 med 1 mill. kroner.

Kap. 1140 post 78

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag om at kap. 1140 post 78 nedsettes med kr 1.000.000.

Kap. 1145 post 11

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag om at kap. 1145 post 11 nedsettes med kr 457.000. Flertallet tar til etterretning at post 11 i tillegg nedsettes med kr 98.000 som del av generelt innsparingsvedtak, jf. merknader under pkt. 6.17. Flertallet slutter seg etter dette til Regjeringens forslag om at kap. 1145 post 11 nedsettes med i alt kr 555.000.

Kap. 1146 post 11

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag om at kap. 1146 post 11 nedsettes med kr 167.000. Flertallet tar til etterretning at post 11 i tillegg nedsettes med kr 35.000 som del av generelt innsparingsvedtak, jf. merknader under pkt. 6.17. Flertallet slutter seg etter dette til Regjeringens forslag om at kap. 1146 post 11 nedsettes med i alt kr 202.000.

Kap. 2411 post 11

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag om at kap. 2411 post 11 nedsettes med kr 192.000. Flertallet tar til etterretning at post 11 i tillegg nedsettes med kr 41.000 som del av generelt innsparingsvedtak, jf. merknader under pkt. 6.17. Flertallet slutter seg etter dette til Regjeringens forslag om at kap. 2411 post 11 nedsettes med i alt kr 233.000.

6.10.6 Oppfølging av Innst.S.nr.48 (1995-1996) Om flomskader på Østlandet

Sammendrag

       Ved omprioritering innenfor jordbruksavtalen, jf. kap. 1150, vil Regjeringen sørge for at Katastrofefondet for planteproduksjon m.m. har en egenkapital på 50 mill. kroner fra 1. januar 1996. Det vises i denne sammenheng til Innst.S.nr.48 (1995-1996) Om flomskader på Østlandet.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.

6.11 SAMFERDSELSDEPARTEMENTET

6.11.1 Kap. 1310 Flytransport (jf. kap. 4310)

Post 70 Tilskudd til innenlandske flyruter

Sammendrag

       Tilskuddet til Widerøes Flyveselskap AS for 1996 er nå fastlagt i tilskuddsforhandlingene mellom selskapet og Samferdselsdepartementet. For 1996 er det avtalt et tilskuddsbeløp på 277 mill. kroner Dette er en reduksjon i forhold til det beløp som lå til grunn for St.prp. nr. 1 (1995-1996).

       For 1996 er det foreløpig satt av 10 mill. kroner til rutedrift på Fagernes lufthavn, Leirin. Beløpet er en rent budsjetteknisk videreføring basert på dagens tilskuddsordning, idet det foreløpig er usikkert hvordan anbudsruteordningen vil slå ut budsjettmessig.

       Samferdselsdepartementet foreslår en reduksjon av den foreløpige bevilgningen på kap. 1310, post 70 Tilskudd til innenlandske flyruter, med 28,6 mill. kroner til 287 mill. kroner Reduksjonen foreslås i sin helhet omdisponert til kap. 1311, post 60 Tilskudd til ikke-statlige flyplasser, jf. omtale nedenfor.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om nedsettelse av kap. 1310 post 70 med 28,6 mill. kroner.

6.11.2 Kap. 1311 Tilskudd til ikke-statlige flyplasser

Sammendrag

       Det vises til Samferdselsdepartementets forslag om reduksjon av den foreløpige bevilgningen på kap. 1310, post 70 Tilskudd til innenlandske flyruter. Det foreslås at 28,6 mill. kroner omdisponeres til kap. 1311, post 60 Tilskudd til ikke-statlige flyplasser, og anvendes til følgende tiltak:

Helikopterlandingsplass på Værøy

       I St.prp. nr. 1 (1995-1996) er det redegjort for planarbeidet med ny helikopterlandingsplass på Værøy. I denne forbindelse regnet departementet med ferdigstilling av landingsplassen sommeren 1997.

       I B.innst.S.nr.14 (1995-1996) understreker komiteen at det har tatt lang tid med å få til en permanent helikopterlandingsplass på Værøy, og ber om at planleggingsarbeidet forseres.

       Samferdselsdepartementet vil vise til at en foreløpig er tidlig i prosjekteringen av landingsplassen og at det derfor knytter seg usikkerhet til framdriften av prosjektet. En regner likevel med at det vil være mulig å ferdigstille landingsplassen på Værøy allerede høsten 1996. Dette forutsetter imidlertid at det ikke oppstår forsinkelser mht. videre planleggingsarbeid og utbygging. Det foreløpige kostnadsanslaget for landingsplassen er svært usikkert, men er fremdeles som i St.prp. nr. 1 (1995-1996) anslått til 5,5 mill. kroner.

       På grunnlag av dette foreslår Samferdselsdepartementet at en for 1996 avsetter 5,5 mill. kroner på kap. 1311 til dette formålet.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Ny flyplass i Båtsfjord

Sammendrag

       I St.prp. nr. 1 (1995-1996) viser Samferdselsdepartementet til at en har bedt Luftfartsverket arbeide videre med å prosjektere en ny flyplass på fjellet øst for Båtsfjorddalen. I B.innst.S.nr.14 (1995-1996) forutsetter komiteen at ny flyplass på Båtsfjord innpasses tidligst mulig i planperioden 1998-2007 slik at det ikke blir opphold i flyrutedriften til Båtsfjord når flyrutedriften på dagens flyplass senest må opphøre 1. april 2000.

       Samferdselsdepartementet vil peke på at ferdigstilling innen 1. april 2000 forutsetter at en allerede i 1996 må komme i gang med planleggingen av tiltaket.

       Det foreslås for 1996 avsatt kr 600.000 på kap. 1311 til dette formålet.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, vil gå imot Regjeringens forslag.

Reasfaltering av Mehamn lufthavn

Sammendrag

       Mehamn lufthavn har vært utsatt for telehiv og setninger som følge av dårlige masser og overvannproblemer. Dreneringsarbeider måtte derfor utføres i 1994/95. Effekten av disse arbeidene har vært gode, men utbedring av setningsskader og reasfaltering av rullebanen gjenstår.

       Samferdselsdepartementet foreslår at en for 1996 setter av 4,2 mill. kroner på kap. 1311 til å fullføre tiltaket på flyplassen.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Utvidelse av driftsbygg og ekspedisjonsbygg på Florø lufthavn

Sammendrag

       Grunnet vekst i trafikken på Florø lufthavn ble det i 1993/94 gjennomført utvidelse av driftsbygg og ekspedisjonsbygg til en totalkostnad på 12 mill. kroner Investeringstiltakene ble dekket av Flora kommune. Da en del av investeringene kan relateres direkte til kortbanetrafikken, foreslår Samferdselsdepartementet at det for 1996 avsettes 1,2 mill. kroner på kap. 1311 til delvis refusjon av tiltakene.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Legging av slamasfalt på Svolvær lufthavn

       Banedekket på Svolvær lufthavn er i svært dårlig forfatning. Samferdselsdepartementet foreslår at det på kap. 1311 avsettes 0,9 mill. kroner til legging av slamasfalt på flyplassen.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Asfaltering av Hasvik lufthavn

Sammendrag

       Samferdselsdepartementet fikk i St.prp. nr. 53 (1994-1995) Stortingets samtykke til å la Hasvik kommune forskuttere utgifter til asfaltering av rullebanen ved Hasvik lufthavn, mot refusjon over bevilgningen på kap. 1311 i 1996. Basert på et tidligere anslag for prosjektkostnad ble det i St.prp. nr. 1 (1995-1996) satt av 5 mill. kroner på kap. 1311 til dette formålet. Asfalteringen er nå foretatt og endelig prosjektkostnad viser seg å bli om lag 6,8 mill. kroner.

       Samferdselsdepartementet foreslår at det på kap. 1311 avsettes 1,8 mill. kroner til dekning av merbehovet i tilknytning til asfalteringen av Hasvik lufthavn.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Nedbetaling av statlige forpliktelser etter driftstilskuddsordningen

Sammendrag

       Ved inngangen til 1995 heftet det ved de regionale flyplassene en statlig avtalefestet forpliktelse på om lag 63 mill. kroner. Denne forpliktelsen framkommer gjennom driftstilskuddsordningen, fastsatt av Samferdselsdepartementet 20. januar 1982, som kommunenes forskutterte andel av investeringsutgiftene, med tillegg for påløpte renter. Det er pr. i dag ikke mulig å ha endelig oversikt over hva den statlige forpliktelsen vil utgjøre ved statlig overtakelse av de regionale flyplassene, da dette avhenger av godkjent prosjektkostnad på nye investeringer og faktisk rente- og avdragsrefusjoner i resten av 1995 og i 1996.

       Samferdselsdepartementet anser det som hensiktsmessig at en forut for statlig overtakelse av de regionale flyplassene fom. 1997, nedbetaler noe av den statlige forpliktelsen ovenfor disse plassene. En slik nedbetaling vil redusere de framtidige statlige avdrags- og renteutgifter i tilknytning til driftstilskuddsordningen.

       Samferdselsdepartementet foreslår at en for 1996 anvender 14,4 mill. kroner på kap. 1311 til nedbetaling av statlige forpliktelser i tilknytning til driftstilskuddsordningen.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Oppsummering pkt. 6.11.2

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag om økning av kap. 1311 post 60 med 28,6 mill. kroner.

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, viser til merknad under « Ny flyplass i Båtsfjord » foran og fremmer følgende forslag:

6.11.3 Kap. 1322 post 30 Riksveganlegg

Sammendrag

       I forbindelse med Stortingets behandling av Samferdselsdepartementets budsjett for 1996 ble det blant annet gjort vedtak om å redusere kap. 1322, post 30 Riksveganlegg, med 80 mill. kroner. (I innstillingen er det angitt dekning for dette beløpet på prosjektnivå.) Samtidig ble det gjort vedtak om å tilføre diverse vegprosjekter til sammen 57 mill. kroner. Dette beløpet må dekkes av midlene innen bevilgningen på post 30.

       I tillegg foreslås det at post 30 Riksveganlegg reduseres med ytterligere 25 mill. kroner. Dette innebærer at det må foretas reduksjoner på prosjektnivå på til sammen 82 mill. kroner som fremgår av nedenstående tabell:

Mill. kroner

E6 i Østfold - 20

Rv 257 Sjoa i Oppland - 10

Rv 23 Oslofjordforbindelsen, Buskerud - 10

E18 Nordre Vestfold i Vestfold - 20

Rv 1/7 Trekantsambandet/Hardangerbrua i Hordaland - 22

       Med en reduksjon på 20 mill. kroner for E6 i Østfold vil det gjenstå 63,3 mill. kroner for 1996. Arbeidet vil likevel bli lagt opp slik at rasjonell framdrift sikres.

       Forslaget om en reduksjon på 20 mill. kroner for E18 Nordre Vestfold må ses i sammenheng med at anlegget vil få overført midler fra 1995.

       Gjennom Stortingets reduksjon på 80 mill. kroner ble rv 1/7 Trekantsambandet/ Hardangerbrua i Hordaland redusert med 40 mill. kroner. Med forslaget om en ytterligere reduksjon på 22 mill. kroner er det 18 mill. kroner i statlige midler igjen til prosjektene i 1996. En reduksjon har ikke noe å si for framdriften da det er tilstrekkelig med bompengemidler gjennom innkreving av forhåndsbompenger.

       For de øvrige prosjektene vil reduksjonen føre til noe senere oppstart.

Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter seg til Regjeringens forslag til reduksjon i bevilgningene til fem angitte vegprosjekter.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Høyre vil gå imot forslaget om å redusere bevilgningene på følgende prosjekt:

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at de i finansinnstillingen foreslo en vesentlig styrking av midlene til riksveianlegg. Disse medlemmer mener at en slik satsing er riktig ut i fra en samfunnsøkonomisk vurdering. Med denne begrunnelse vil disse medlemmer gå imot Regjeringens forslag til reduksjoner på prosjektnivå.

       Disse medlemmer vil i tillegg til rv 257, E18 og rv 1/7 gå imot reduksjonen på

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til at disse medlemmer har gått imot bygging av Hardangerbrua. Disse medlemmer viser videre til at Regjeringen i salderingsproposisjonen fremmer forslag om å kutte på bevilgningen til denne bruforbindelsen, og fremmer på denne bakgrunn forslag om også å kutte restbevilgningen på 18 mill. kroner.

       Disse medlemmer viser til rv 1, Os, hvor det nå er oppstått betydelig uenighet om trasevalget. Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn forslag om å redusere bevilgningen til dette prosjektet med 10 mill. kroner.

       Disse medlemmer viser videre til forslag fra Sosialistisk Venstreparti om å redusere bevilgningen til rv 13 Høgsfjordprosjektet, og fremmer forslag om å redusere denne bevilgningen med 10,5 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti vil gå imot den foreslåtte reduksjon på 20 mill. kroner til E18 i Vestfold.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Rød Valgallianse, viser til at det berørte kommunestyret i Frogn har gått i mot den foreslåtte reguleringsplanen for utbygging av tverrforbindelsen over Oslofjorden. Disse medlemmer vil i påvente av den videre behandling at også den resterende bevilgning på 14,9 mill. kroner til planlegging og prosjektering av tverrforbindelsen stilles i bero.

       Disse medlemmer vil på denne bakgrunn ta opp forslag om å fjerne den etter regjeringens kuttforslag gjenstående bevilgningen til rv 27 Oslofjord-forbindelsen på budsjettet for 1996.

       Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen vil gå imot forslaget om å redusere bevilgningene på følgende prosjekt:

Oppsummering av standpunkter kap. 1322 post 30:

Forslag til endringer i bevilgningene til nærmere angitte vegprosjekter:

E6 i Østfold

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Stephen Bråthen, fremmer følgende forslag:

       « Bevilgningen til vegprosjektet E6 i Østfold nedsettes med 20 mill. kroner på statsbudsjettet for 1996. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen vil stemme imot flertallets forslag vedrørende E6 i Østfold.

Rv 257 Sjoa i Oppland

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Høyre, vil fremme følgende forslag:

       « Bevilgningen til vegprosjektet rv 257 Sjoa i Oppland nedsettes med 10 mill. kroner på statsbudsjettet for 1996. »

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Høyre vil gå imot forslagene ovenfor vedrørende nedsettelse av bevilgningen til rv 257 Sjoa i Oppland.

Rv 23 Oslofjord-forbindelsen

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og representanten Stephen Bråthen, fremmer følgende forslag:

       « Bevilgningen til vegprosjektet rv 23 Oslofjord-forbindelsen, Buskerud, nedsettes med 10 mill. kroner på statsbudsjettet for 1996. »

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Rød Valgallianse fremmer følgende forslag:

       « Bevilgningen til vegprosjektet rv 23 Oslofjord-forbindelsen, Buskerud, nedsettes med 24,9 mill. kroner på statsbudsjettet for 1996. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil stemme imot forslagene ovenfor om nedsettelse av bevilgningene til Oslofjord-forbindelsen, Buskerud.

E6 Nordre Vestfold i Vestfold

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Rød Valgallianse, fremmer følgende forslag:

       « Bevilgningen til vegprosjektet E6 Nordre Vestfold i Vestfold nedsettes med 20 mill. kroner på statsbudsjettet for 1996. »

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og representanten Stephen Bråthen vil stemme imot flertallets forslag vedrørende nedsettelse av bevilgningen til vegprosjektet E6 Nordre Vestfold i Vestfold.

Rv 1/7 Trekantsambandet/Hardangerbrua i Hordaland

       Komiteens flertall medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen, fremmer følgende forslag:

       « Bevilgningen til vegprosjektet rv 1/7 Trekantsambandet/Hardangerbrua i Hordaland nedsettes med 22 mill. kroner på statsbudsjettet for 1996. »

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Høyre vil stemme imot forslagene om nedsettelse av bevilgningen til rv 1/7 Trekantsambandet/Hardangerbrua i Hordaland.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse fremmer følgende forslag:

       « Bevilgningen til vegprosjektet rv 1/7 Trekantsambandet/Hardangerbrua i Hordaland nedsettes med 40 mill. kroner på statsbudsjettet for 1996. »

E18 Ørje/Riksgrensen-Mellby i Østfold - E18 i Aust-Agder - E18 i Vest-Agder

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og representanten Stephen Bråthen vil peke på at punkt XIV i samferdselskomiteens B.innst.S.nr.14 (1995-1996) ikke oppnådde flertall i Stortinget.

       Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Rød Valgallianse, vil stemme imot forslaget foran om forhøyelsen av bevilgningene til E18 Ørje/Riksgrensen-Mellby i Østfold, E18 i Aust-Agder og E18 i Vest-Agder.

Rv 1 Os - Rv 13 Høgsfjord

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse fremmer følgende forslag:

       « Bevilgningen til vegprosjektene rv 1 Os og rv 13 Høgsfjord nedsettes med henholdsvis 10 mill. kroner og 10,5 mill. kroner på statsbudsjettet for 1996. »

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, vil stemme imot forslaget ovenfor vedrørende rv 1 Os og rv 13 Høgsfjord.

De enkelte fraksjoners forslag til bevilgning under kap. 1322 post 30

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Venstre fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, fremmer følgende forslag:

6.11.4 Konsekvensutredning av tunnel gjennom Gamlebyen - endret budsjettering

Sammendrag

       Det er i St.prp. nr. 1 (1995-1996) foreslått bevilget 12 mill. kroner på kap. 1350 Statsbanenes kjøreveg, post 31 Konsekvensutredning av tunnel gjennom Gamlebyen. Samferdselsdepartementet vil med dette foreslå at den del på 2,4 mill. kroner som Samferdselsdepartementet selv skal disponere, blir bevilget over kap. 1300 Samferdselsdepartementet, ny post 21 Spesielle driftsutgifter, mot tilsvarende reduksjon av kap. 1350, post 31. Det vises for øvrig til tilsvarende forslag om deling av 1995-bevilgningen som er fremlagt og begrunnet i St.prp. nr. 24 (1995-1996) Om endra løyvingsvedtak m.v. for 1995 under Samferdselsdepartementet.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om at 2,4 mill. kroner omdisponeres fra kap. 1350 post 31 til kap. 1300 ny post 21.

6.11.5 Vedtak om salg av eiendommer, aksjer o.l. under NSB - presisering

Sammendrag

       Ved behandlingen av B.innst.S.nr.14 (1995-1996) gjorde Stortinget bl.a. følgende foreløpige budsjettvedtak:

       Samferdselsdepartementet antar at Stortinget med dette vedtaket ikke har hatt til hensikt å endre gjeldende ordning for regnskapsføringen ved salg av eiendommer, aksjer m.v. Denne innebærer at en del av salgsinntekten går til å nedskrive salgsobjektets bokførte verdi, jf. omtale under kap. 5451, post 32, på s. 153 i St.prp. nr. 1 (1995-1996), fra Samferdselsdepartementet. Det blir etter dette salgsgevinsten som skal nyttes til investeringer i materiell, utstyr og stasjoner. Uten en slik nedskriving vil det på passivasiden i trafikkdelens balanse stå igjen gjeld som ikke har sin motstykke i anleggsaktiva i balansen. Den ekstraordinære nedskrivingen fungerer som et avdrag på det langsiktige statslånet til NSBs trafikkdel og reduserer dermed trafikkdelens renteutgifter.

       Såfremt Stortinget ikke har anmerkninger til overstående forståelse, antas det ikke nødvendig å endre det foreløpige vedtaket.

Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet tar Regjeringens redegjørelse til etterretning og viser til sine merknader i budsjettinnstillingen fra samferdselskomitéeen.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Rød Valgallianse, viser til vedtaket angående salg av eiendommer, aksjer, o.l. i B.innst.S.nr.14 (1995-1996) og viser til sine merknader i budsjettinnstillingen fra samferdselskomiteen. NSB kan i 1996 selge slik at nettoverdien av salget er på om lag 300 mill. kroner og at disse midlene skal benyttes til investering i materiell, utstyr og stasjoner i Trafikkdelen.

       Flertallet fremmer følgende forslag:

       « Statsbanene kan i 1996 selge eiendommer, aksjer, o.l. slik at nettoverdien av salget er på omlag 300 mill. kroner. Statsbanene skal nytte disse midlene til investeringer i materiell, utstyr og stasjoner i Trafikkdelen. Dette vedtak erstatter vedtak V Jernbaneformål, pkt. 2 i B.innst.S.nr.14 (1995-1996). »

6.11.6 Kap. 1650, post 89.3 Kontolån - tilleggsgodtgjørelse til Postbanken

Sammendrag

       Postbanken har i 1994 og 1995 mottatt tilleggsgodtgjørelse ut over vanlige gebyrer for de betalingstjenestene for staten som ikke omfattes av konsernkontoordningen. Regjeringen varslet i St.prp. nr. 1 (1995-1996) for Finansdepartementet at en ville komme tilbake til en eventuell tilleggsgodtgjørelse i 1996 til Postbanken i forbindelse med salderingsproposisjonen.

       En har kommet til at spørsmålet om tilleggsgodtgjørelse for Postbanken bør vurderes i sammenheng med den gjennomgang av regler for å likestille banker i tjenestetilbudet til staten som er varslet i Nasjonalbudsjettet 1996. Det fremmes derfor ikke forslag om tilleggsgodtgjørelse til Postbanken (ut over ordinære gebyrer) for betalingstjenester utenfor konsernkontoordningen.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til orientering.

6.11.7 Kap. 2452 Postverket

Post 24 Driftsresultat

Sammendrag

       Ved behandlingen av Innst.S.nr.159 (1993-1994) vedtok Stortinget at alle medlemsvirksomhetene i Statens pensjonskasse som betaler arbeidsgiverandel bør få denne aktuarielt beregnet.

       Statens Pensjonskasse har nå beregnet arbeidsgiverandelen for Postverket. Resultatet av beregningen gir en premiesats på 5,5 % av innskuddsgrunnlaget. Denne satsen inkluderer i tillegg til den ordinære pensjonsordningen, også AFP-ordningen, som er beregnet å utgjøre 0,7 % av innskuddsgrunnlaget, samt administrasjonsutgifter. Fastsettelsen av en aktuarielt beregnet arbeidsgiverandel vil føre til en betydelig mindreutgift for Postverket, ettersom arbeidsgiverandelen som betales i dag er fastsatt til 8 % av innskuddsgrunnlaget.

       Administrasjonsdepartementet vil fastsette den beregnede arbeidsgiverandelen for Postverket med virkning fra 1. januar 1996. Mindreutgiften for Postverket i 1996 er beregnet til ca 104 mill. kroner. For ikke å svekke budsjettbalansen foreslås en tilsvarende reduksjon i kap. 2452, post 24 Driftsresultat, som dermed endres fra -101 mill. kroner til -205 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 2452, post 24.

6.11.8 Kap. 5491, post 30 Avskrivninger

Sammendrag

       Opplegget i forbindelse med utskilling av reisebyråvirksomheten i NSB som eget aksjeselskap, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 9 , innebærer at avskrivningene i NSB reduseres med 8 mill. kroner. Dette medfører en tilsvarende reduksjon av inntektsbevilgningen på kap. 5491, post 30.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om nedsettelse med 8 mill. kroner under kap. 5491, post 30.

6.12 MILJØVERNDEPARTEMENTET

6.12.1 Kap. 1400 Miljøverndepartementet

Post 11 Varer og tjenester

Sammendrag

       Det vises til omtale under Utenriksdepartementets budsjett kap. 101 Utenriksrepresentasjon vedrørende opprettelse av en tidsbegrenset stilling (2 år) som miljøråd ved ambassaden i Beijing. 0,5 mill. kroner av utgiftene foreslås dekket ved en rammeoverføring fra kap. 1400, post 11 Varer og tjenester til Utenriksdepartementets budsjett, jf. omtale under kap. 101.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om nedsettelse med 0,5 mill. kroner under post 11 som rammeoverføring til kap.101.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, tar til etterretning at post 11 nedsettes med 0,4 mill. kroner som del av generelt innsparingsvedtak, jf. pkt. 6.17.

       Flertallet slutter seg til Regjeringens forslag om effektiviseringskutt under post 11 med 1,1 mill. kroner, jf. pkt. 6.12.2.

       Flertallet viser til at samlet nedsettelse under post 11 etter dette blir 2 mill. kroner.

6.12.2 Kap. 1400 - 1471

Samlet effektiviseringskutt på miljøvernforvaltningens driftsposter.

Sammendrag

       Det foreslås et profilert effektiviseringskutt på totalt 8,5 mill. kroner under miljøvernforvaltningens driftsposter. I beregningsgrunnlaget er kap. 1406 Miljøvernavdelingene ved fylkesmannsembetene og lønnsandelen hos Statens kartverk holdt utenfor. Videre er kun ordinære driftsutgifter under Statens forurensningstilsyn tatt med. Kuttene er videre profilert ved bl.a. at den største andelen av kuttet i forhold til beregningsgrunnlaget er tatt på kap. 1400 Miljøverndepartementet. Det vises særlig til merknad fra komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti som vil vurdere å fremme forslag om reduserte bevilgninger under kap. 1400 i forbindelse med salderingen.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til følgende spesifiserte oversikt over effektiviseringskutt under kap. 1400-1471, jf. finansministerens brev til Stortinget 6. desember 1995:

       Komiteen viser når det gjelder kap. 1400 post 11 og kap. 1465 post 21, til merknader under henholdsvis pkt. 6.12.1 og 6.12.6.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse, slutter seg til de øvrige forslag til effektiviserings- og driftskutt ovenfor.

       Flertallet viser til at kap. 1401 post 11 etter dette nedsettes med kr 400.000 og kap. 1422 post 11 nedsettes med i alt kr 2.200.000.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet er enig i at det skal settes iverk effektiviseringskutt i departementenes bevilgninger i forbindelse med salderingen for 1996, og viser til merknad og forslag under punkt 8 i innstillingen. Disse medlemmer er imot at det skal kuttes i underliggende etater, og går derfor imot Regjeringens forslag til kutt i post 11 under kap. 1401-1471, jf. ovenstående oversikt.

       Disse medlemmer støtter reduksjonen under kap. 1465 post 21 med 1,65 mill. kroner, jf. pkt. 6.12.6.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti går imot kuttet under kap. 1422, post 11.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti kan ikke støtte Regjeringens forslag om effektiviseringskutt under kap. 1422, post 11, kap. 1427, post 11, kap. 1441, post 11 og kap. 1470, post 11. Disse medlemmer vil stemme mot Regjeringens forslag til kutt på disse kapitlene og postene. Ut fra dette blir disse medlemmers effektiviseringskutt på 4,3 mill kroner.

6.12.3 Kap. 1406 Miljøvernavdelingene ved fylkesmannsembetene

Post 01 Lønn og godtgjørelser - Post 11 Varer og tjenester

Sammendrag

       I forbindelse med behandlingen av B.innst.S.nr.9 (1995-1996) vedtok Stortinget å øke kap. 1406, post 70 Tilskudd til kalking og lokale fiskeformål med 30 mill. kroner. En så stor økning av tilskuddsmidler forutsetter økte administrative ressurser for å sikre kvaliteten i planlegging og iverksetting av faglige tiltak. Det foreslås at 1,5 mill. kroner av økningen under kap. 1406, post 70 Tilskudd til kalking og lokale fiskeformål med 30 mill. kroner blir overført til post 01 Lønn og godtgjørelser og post 11 Varer og tjenester med henholdsvis kr 700.000 og kr 800.000 til ivaretakelse av administrative utgifter i tilknytning til den økte kalkingsvirksomheten. Midlene skal benyttes til å sikre kvaliteten i planlegging, koordinering, iverksetting og oppfølging av tiltak i forbindelse med bl.a. kultivering, vassdragsplanlegging, effektstudier og dokumentasjon.

       Regjeringen foreslår samtidig at bevilgningen på kap. 1406, post 70 gjøres overførbar, jf. forslag til romertallsvedtak XVII i proposisjonen.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 1406 post 01 (700.000 kroner), 11 (800.000 kroner) og 70 (-1.500.000 kroner), samt forslag XVII.

6.12.4 Kap. 1410 Miljøvernforskning

Post 71 Miljøforskningsavtale Norge - EU

Sammendrag

       Regjeringen foreslår følgende presisering av teksten under kap. 1410, post 71 Miljøforskningsavtale Norge - EU:

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, tar dette til etterretning.

6.12.5 Kap. 1441 Statens forurensningstilsyn

Post 61 Tilskudd til kommunale tiltak for avfall og spesialavfall

Sammendrag

       Posten foreslås redusert med 3,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag under post 61.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader i B.innst.S.nr.9 (1995-1996) og går imot at denne posten reduseres med 3,5 mill. kroner.

6.12.6 Kap. 1442 Vannmiljø-, avfalls- og spesialavfallstiltak

Post 63 Tilskudd til kommunale vannmiljø- og avløpstiltak

Sammendrag

       Tilskudd til kommunale vannmiljø- og avløpstiltak foreslås redusert med 3 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag under post 63.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader i B.innst.S.nr.9 (1995-1996) og går imot å redusere bevilgningen under denne posten med 3 mill. kroner.

Post 70 Tilskudd til avfallsminimering og spesialavfallssystemet m.m.

Sammendrag

       Finanskomiteen ga i sin innstilling til avgiftsproposisjonen for 1994 uttrykk for at et nasjonalt gjenvinningssystem for engangsglass måtte sikres. I salderingsproposisjonen for 1994 foreslo Regjeringen derfor en midlertidig støtte til glassgjenvinning. Denne støtten ble delvis gitt PLM Moss Glassverk, som i 1994 var eneste nasjonale kjøper av renset glasskår fra Norsk Glassgjenvinning AS. I tillegg fikk Norsk Glassgjenvinning AS tilskudd til utvikling av nye anvendelsesområder for glasset for å sikre avsetning for returglasset på lengre sikt. Støtten ble i utgangspunktet ikke foreslått videreført for 1995, jf. omtale i salderingsproposisjonen for 1995.

       I desember 1994 sto imidlertid PLM Moss Glassverk AS i fare for å bli nedlagt. I sin innstilling til salderingsproposisjonen ba derfor finanskomiteen Regjeringen vurdere hvordan ombruks- og gjenvinningssystemet for glass kunne sikres, herunder forbindelsen til og avhengigheten av glassproduksjon i Moss. Regjeringen la opp til å frita glass fra grunnavgiften, og notifiserte dette i henhold til statsstøtteregelverket i EØS-avtalen, til ESA 9. januar 1995. Regjeringens opplegg resulterte i at PLM Moss Glassverk AS foretok investeringer med sikte på fortsatt drift. 31. oktober 1995 fattet imidlertid ESA et negativt vedtak mht det notifiserte avgiftsfritaket.

       PLM Moss Glassverk AS er fremdeles en sentral kjøper av glass fra Norsk Glassgjenvinning AS. For å sikre gjenvinningssystemet for glass, er det under kap. 1442, post 70 behov for ytterligere 12 mill. kroner i 1996. Økningen vil gå til tilskudd til PLM Moss Glassverk AS investeringer i en ny ovn i 1995, en investering som var nødvendig for å sikre langsiktig drift av glassverket. Det endelige tilskuddsbeløpet må være i overensstemmelse med EØS-regelverket for statsstøtte. Ovnen som det gis investeringsstøtte til, kan ikke selges eller flyttes uten Miljøverndepartementets godkjennelse.

       På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen under kap. 1442, post 70 Tilskudd til avfallsminimering og spesialavfallssystemet m.m. med 12 mill. kroner i 1996, fra 62,2 mill. kroner til 74,2 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 1442 post 70.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen viser til merknader og forslag under kap. 3.4. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn gå imot Regjeringens forslag til tilskudd til PLM Moss Glassverk.

6.12.7 Kap. 1465 Statens kjøp av tjenester i Statens kartverk - Kap. 2465 Statens kartverk

Post 21 Betaling for statsoppdraget

Sammendrag

       I statsbudsjettet for 1994 fikk Statens kartverk en rammeøkning til dekning av utgifter knyttet til kompensasjon for bortfall av sjømannsfradrag for overenskomstlønnet skipspersonell.

       Spørsmålet om sjømannsfradrag ble forelagt Stortinget i vårsesjonen jf Ot.prp. nr. 57 (1994-1995) Endringar i skattelovgjevinga og Innst.O.nr.77 (1994-1995). Det ble besluttet at sjømannsfradraget skulle gjeninnføres og at lønnskompensasjonen skulle falle bort. På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen under kap. 1465 Statens kjøp av tjenester i Statens kartverk, post 21 Betaling for statsoppdraget reduseres med 2,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag om nedsettelse av bevilgningen under kap. 1465 post 21 med 2,5 mill. kroner. Flertallet slutter seg videre til Regjeringens forslag om effektiviseringskutt, jf. pkt. 6.12.2, med 1,65 mill. kroner under post 21. Flertallet slutter seg etter dette til Regjeringens forslag om at post 21 nedsettes med 4,15 mill. kroner.

       Flertallet slutter seg etter dette også til Regjeringens forslag om tilsvarende endringer under kap. 2465 Statens kartverk post 24 Driftsresultat.

6.12.8 Kap. 1470 Internasjonalt samarbeid, tiltak for luftmiljø og polarforvaltning

Post 73 Miljøtiltak til nikkelverkene på Kola

Sammendrag

       I 1993 ble det fra norsk side funnet nødvendig å legge inn en andel av støttemidlene i prosjektutviklingen, til dekning av de prosjektkostnader som påløper forut for kontraktsinngåelse. Det ble derfor avsatt 30 mill. kroner under kap. 1470, post 73 Miljøtiltak til nikkelverkene på Kola i 1993. Dersom det blir inngått kontrakt, vil denne støtten bli innkalkulert i det samlede støttebeløp.

       Det bevilgede støttebeløp på 30 mill. kroner har vært overført til 1995, og det er til nå disponert 19,8 mill. kroner til prosjektutviklingen. Kontraktsforhandlingene er i gang og siktemålet er at de skal være avsluttet innen årets utgang. Dette er imidlertid, slik situasjonen er i Russland, beheftet med en viss usikkerhet. Prosjekteringen er inne i en avsluttende fase, men en må være forberedt på at kostnader kan påløpe også på nyåret.

       Selskapene har søkt om ytterligere 4 mill. kroner til dekning av de tekniske kontraktsforberedelsene som er planlagt i 1995. Prosjekteringsarbeidet som gjenstår tar særlig sikte på å sikre at de tekniske vilkårene for et akseptabelt miljøresultat vil være innebygget i prosjektet. Det ventes å gjenstå 6,2 mill. kroner ved utgangen av inneværende år. Disse midlene er ikke lenger overførbare, jf. reglementet om overføring av midler.

       For å sikre at det på nyåret gjenstår midler til å dekke kostnader som ennå kan påløpe, anmodes det om at restbeløpet tilsvarende 6,2 mill. kroner gjenbevilges i statsbudsjettet for 1996.

       På bakgrunn av ovennevnte foreslås det at 6,2 mill. kroner gjenbevilges på kap. 1470, post 73 Miljøtiltak til nikkelverkene på Kola i 1996.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 1470 post 73.

Post 75 Støtte til internasjonale miljøtiltak og nasjonale energi- og transporttiltak

Sammendrag

       Posten foreslås redusert med 5 mill. kroner i 1996.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag under post 75.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse mener Norge må ha en aktiv rolle i internasjonalt miljøvernarbeid.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader i B.innst.S.nr.9 (1995-1996) og går imot å redusere denne posten reduseres med 5 mill. kroner.

6.13 ADMINISTRASJONSDEPARTEMENTET

6.13.1 Kap. 1542 Tilskudd til Statens Pensjonskasse og Pensjonsordningen for apoteketaten

       Ved behandlingen av Innst.S.nr.159 (1993-1994) vedtok Stortinget at alle medlemsvirksomhetene i Statens Pensjonskasse som betaler arbeidsgiverandel bør få denne aktuarielt beregnet.

       Statens Pensjonskasse har nå beregnet arbeidsgiverandelen for Postverket. Beregningene gir en premiesats på 5,5 %, mens nåværende arbeidsgiverandel utgjør 8 % av innskuddsgrunnlaget. Endringen fører til mindreinntekter for Statens Pensjonskasse på 104 mill. kroner. Det foreslås derfor at kap. 1542 Tilskudd til Statens Pensjonskasse og Pensjonsordningen for apoteketaten, post 01 Lønn og Godtgjørelser økes med 104 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om forhøyelse med 104 mill. kroner under kap. 1542 post 01.

6.13.2 Kap. 5445 Statsbygg

Utvidelse av husleieordningen

Sammendrag

       Ordningen med husleiebetalingen for statlige etater som har lokale i Statsbyggs bygninger ble innført med virkning fra 1. januar 1993. I Administrasjonsdepartementets St.prp. nr. 1 (1995-1996) foreslås ordningen utvidet til i alt å omfatte en eiendomsmasse på ca 305.000 kvadratmeter. Eiendommen Evenstad i Hedmark benyttes av Høyskolen i Hedmark. Den er tidligere overtatt av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet og er foreløpig ikke omfattet av husleieordningen. Eiendommen tilfredsstiller de kriterier som er lagt til grunn ved utvidelsen av husleieordningen, og det er enighet mellom berørte departementer at Statsbygg overtar forvaltningsansvaret for eiendommen Evenstad. Husleiekompensasjonen for Høgskolen i Hedmark, avdeling for skogs- og utmarksfag er anslått til å utgjøre 1,079 mill. kroner.

       Administrasjonsdepartementet foreslår derfor at kap. 5445 Statsbygg, post 39 Avsetning til investeringsformål økes med 1,079 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om forhøyelse med 1,079 mill. kroner under kap. 5445 post 39.

6.14 FINANS- OG TOLLDEPARTEMENTET

6.14.1 Bygningsmessige tiltak ved Det kongelige slott

Sammendrag

       I St.prp. nr. 1 (1995-1996) for Finansdepartementet ble det gjort rede for status i arbeidet med ekstraordinære bygge- og vedlikeholdstiltak ved Det kongelige slott. Det ble i den forbindelse opplyst at en har funnet det mest hensiktsmessig at det utarbeides et nytt og utvidet byggeprogram, og at kostnadsrammen og budsjettkonsekvensene ved nytt byggeprogram, foreløpig anslått til 140-150 mill. kroner, deretter vil bli lagt fram for Stortinget.

       Det nye byggeprogrammet er nå ferdig utarbeidet, og revidert kostnadsramme utgjør til sammen 149 mill. kroner, dvs. en utvidelse med 64 mill. kroner i forhold til vedtatt byggeprogram på 85 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 9 (1994-1995). I tillegg er det i perioden 1991-94 bevilget til sammen 72 mill. kroner under Statsbyggs budsjett (kap. 2445) til flere enkeltstående prosjekter.

       Utvidelsen av byggeprogrammet er bl.a. relatert til branntekniske krav, ventilasjonsanlegg, antikvariske forhold, belysning samt funksjoner knyttet til kongeboligen.

       Kostnadsrammen for vedtatt byggeprogram på 85 mill. kroner er fordelt med 25 mill. kroner i 1995, 45 mill. kroner i 1996 og 15 mill. kroner i 1997. Utgifter knyttet til utvidelse av byggeprogrammet (ovennevnte 64 mill. kroner) vil bli foreslått bevilget over Statsbyggs budsjett (kap. 2445) i 1997 og 1998, fordelt med 35 mill. kroner i 1997 og 29 mill. kroner i 1998.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til orientering.

6.14.2 Kap. 1600 Finans- og tolldepartementet

Oppfølging av overføringer i statsbudsjettet

Sammendrag

       Det har i de senere årene vært store endringer i utgiftsbildet i skolesektoren, helsesektoren og omsorgssektoren, og det forventes at denne utviklingen vil vedvare også i de nærmeste årene. For å styrke Finansdepartementets arbeid med helse- og sosialrelaterte problemstillinger foreslås det derfor opprettet en stilling som rådgiver. Utgiftene i denne forbindelse vil utgjøre 0,5 mill. kroner i 1996.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, slutter seg til forslaget om opprettelse av stilling som rådgiver, jf. forslag til vedtak III, pkt. 1.

Videreføring av arbeidet mot økonomisk kriminalitet

Sammendrag

       Tiltak mot økonomisk kriminalitet er et viktig satsingsområde for Finansdepartementet. I tillegg til at departementet gjennom sitt ansvar for skatte- og avgiftsområdet og tilsynet med finansnæringen er berørt av ulike former for økonomisk kriminalitet, er også ledelsen av et eget statssekretærutvalg mot økonomisk kriminalitet lagt til Finansdepartementet.

       For å styrke samordningen av Finansdepartementets arbeid på dette området foreslås opprettet en fast stilling som rådgiver.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, slutter seg til forslaget om opprettelse av stilling som rådgiver, jf. forslag til vedtak III, pkt. 1.

Arbeidet med nye skatteregler for kraftforetak

Sammendrag

       Finansdepartementet arbeider for tiden med en proposisjon om nye skatteregler for kraftforetak. Proposisjonen er planlagt fremmet i løpet av høstsesjonen 1995.

       Ved overgang til nye skatteregler for kraftforetak er det viktig å få etablert skattemessige åpningsbalanser. Det vil være nødvendig å foreta særskilte beregninger for å kunne etablere skattemessige åpningsbalanser for disse kraftverkene.

       For å danne grunnlaget for slike beregninger må gjenanskaffelseskostnadene beregnes. Utgiftene forbundet med et slikt arbeid i 1996 vil utgjøre 1,1 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Oppsummering av bevilgningsforslag under kap. 1600

Sammendrag

       Oppført beløp i statsbudsjettet for 1996 under kap. 1600 Finans- og tolldepartementet, post 01 Lønn og godtgjørelser og post 11 Varer og tjenester, foreslås forhøyet med henholdsvis 0,5 mill. kroner og 1,1 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen tar til etterretning at bevilgningen under post 11 nedsettes med kr 150.000 som følge av generelt innsparingsvedtak, jf. pkt. 6.17. Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om at bevilgningen under post 11 etter dette forhøyes med kr 950.000.

6.14.3 Kap. 1610 Toll- og avgiftsdirektoratet - toll- og avgiftsetaten

Sammendrag

       Som følge av EØS-avtalen vil det fra 1. januar 1996 tre i kraft ny bevillingsordning for tilvirkning og engrossalg av alkohol, samt en omorganisering av A/S Vinmonopolet, jf Ot.prp. nr. 51 (1994-1995) og St.prp. nr. 49 (1994-1995). Ordningen innebærer bl.a at Vinmonopolets monopol på import og engrossalg oppheves. Toll- og avgiftsetaten vil i denne forbindelse overta Vinmonopolets kontroll av avgift på alle typer alkohol med unntak av teknisk sprit.

       Det er foreløpig noe usikkert hvor ressurskrevende dette arbeidet vil bli for Toll- og avgiftsetaten før søknadene om bevillinger er ferdigbehandlet i første halvdel av 1996. Det forventes imidlertid å ville foreligge et betydelig kontroll- og informasjonsbehov. En vil komme nærmere tilbake til dette i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 1996.

       Det er imidlertid allerede nå behov for å oppruste Toll- og avgiftsetatens laboratorium. Kostnadene i denne forbindelse vil utgjøre 1,0 mill. kroner. På denne bakgrunn foreslås at oppført beløp i statsbudsjettet for 1996 under kap. 1610 Toll- og avgiftsdirektoratet - toll- og avgiftsetaten, post 11 Varer og tjenester, økes med 1,0 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag om forhøyelse av bevilgningen under kap. 1610 post 11 med 1 mill. kroner.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, tar til etterretning at kap. 1610 nedsettes med kr 800.000 som følge av generelt innsparingsvedtak, jf. omtale under kap. 6.17. Flertallet slutter seg etter dette til Regjeringens forslag om at post 11 forhøyes med netto kr 200.000.

       Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen viser til at toll- og avgiftsetaten gjennom å overta kontroll og avgift på alle typer alkohol med unntak for teknisk sprit, rent faktisk avlaster Vinmonopolet som i dag har denne oppgaven. Kostnader både til drift og investeringer som følge av dette bør derfor fullt ut dekkes ved tilsvarende reduksjoner i Vinmonopolets budsjett.

       Dette medlem går med bakgrunn i dette imot at post 11 forhøyes med kr 200.000.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, viser for øvrig til forslag til bevilgning under kap. 1610 ny post 21, jf. kap. 8.

6.14.4 Kap. 1615 Skattefogdkontorene

       Omstillingsarbeidet beregnes å bli omfattende. Departementet foreslår en foreløpig bevilgning på 3,6 mill. kroner under kap. 1615, post 11, til prosjektarbeid i de første 5 måneder av 1996. En vil komme tilbake med en nærmere omtale av prosjektet og et samlet kostnadsoverslag for 1996 i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag om forhøyelse med 3,6 mill. kroner under kap. 1615 post 11. Flertallet tar til etterretning at post 11 nedsettes med kr 250.000 som følge av generelt innsparingsvedtak, jf. omtale under pkt. 6.17. Flertallet slutter seg etter dette til Regjeringens forslag om at bevilgningen under post 11 føres opp med en forhøyelse på 3,350 mill. kroner.

       Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen mener det innen skatteetaten finnes et betydelig uutløst effektiviseringspotensiale, og kan ikke se behov for ytterligere bevilgninger under kap. 1615. Dette medlem finner dessuten Regjeringens knappe omtale og tynne begrunnelse for behovet for en merbevilgning lite tillitvekkende.

       Dette medlem går med bakgrunn i dette mot at post 11 forhøyes med netto 3,350 mill. kroner.

6.14.5 Kap. 1650 Innenlandsk statsgjeld, renter m.v.

Post 89 Renter og provisjon m.m., overslagsbevilgning

Sammendrag

       Bevilgningen foreslås økt med 75 mill. kroner, på grunn av økt innenlandsk opplåning i forhold til det som ble lagt til grunn for bevilgningsforslaget i Gul bok 1996.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om forhøyelse med 75 mill. kroner under kap. 1650 post 89.

6.14.6 Kap. 1651 Innenlandsk statsgjeld, avdrag

Post 90 Avdrag overslagsbevilgning

Sammendrag

       Bevilgningen foreslås redusert med 5.500 mill. kroner. Reduksjonen skyldes førtidig tilbakebetaling i 1995 av et langsiktig kontolån til statskassen med forfall i 1996, samt tilbakekjøp av deler av et obligasjonslån som forfaller i 1996. Overtagelsen av obligasjoner for 5 mrd. kroner ble avtalt med Norges Bank 30. november etter at banken i det siste har kjøpt tilbake deler av verdipapirer. S 459 med forfall 28.2.96. På grunn av usikkerheten om oppkjøpets størrelse var denne overtagelsen ikke innarbeidet i budsjettet, jf. også at posten er foreslått som overslagsbevilgning. På bakgrunn av at det nå er klarlagt at en vil overta og nedskrive deler av det aktuelle lånet, har en funnet det riktig å innarbeide dette i avdragskapitlet. Oppkjøpet vil føre til en faseforskyvning i statens renteutgifter, dvs. en økning i rentebetalingene i 1995 og en reduksjon i 1996. På bakgrunn av at dette tilbakekjøpet skjedde samtidig med avslutningen av arbeidet med Salderingsproposisjonen, har en ikke fått innarbeidet disse virkningene i budsjettet. Kap. 1650, post 89 Renter og provisjon m.m. på innenlandsk statsgjeld blir gitt som overslagsbevilgning og den aktuelle endring ligger innenfor den sikkerhetsmargin som knytter seg til endringer i statens finansieringsopplegg, herunder eventuelle oppkjøp i 1996, og utviklingen i rentenivået. Denne usikkerheten gjelder også for renteinntektene fra statens foliokonto i Norges Bank under kap. 5605 post 86.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning og slutter seg til Regjeringens forslag om nedsettelse av kap. 1651 post 90 med 5,5 mrd. kroner.

6.14.7 Kap. 1660 Utenlandsk statsgjeld, renter m.m.

Post 88 Renter og provisjon m.m., overslagsbevilgning

Sammendrag

       Bevilgningen foreslås redusert med 93 mill. kroner. Reduksjonen skyldes i hovedsak reduserte renteutgifter som følge av tilbakekjøp av USD lån i 1995 og i tillegg endringer i renter og valutakurser i forhold til det som ble lagt til grunn for bevilgningsforslaget i Gul bok 1996.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om nedsesttelse med 93 mill. kroner under kap. 1660 post 88.

6.14.8 Kap. 1661 Utenlandsk statsgjeld, avdrag

Post 92 Avdrag, overslagsbevilgning

Sammendrag

       Bevilgningen foreslås redusert med 161 mill. kroner. Reduksjonen skyldes endringer i valutakurser i forhold til det som ble lagt til grunn for bevilgningsforslaget i Gul bok 1996.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 1661 post 92.

6.14.9 Kap. 2309 Tilfeldige utgifter

Sammendrag

       I Gul bok for 1996 er det under kap. 2309, post 11, foreslått bevilget ca 4.200 mill. kroner. Beløpet står som motpost til tilleggsbevilgninger og overskridelser i terminen.

       Ved behandlingen av B.innst.S.nr.12 (1995-1996) vedtok Stortinget at studielånsrenta skal settes ned med 1 prosentpoeng for alle lån fra 1. januar 1996. Dette medfører en merutgift i 1996 på om lag 370 mill. kroner. Ved fastsettelsen av beløpet på kap. 2309 ble det tatt høyde for at det kunne bli aktuelt å sette ned renten på studielån i forbindelse med inntektsoppgjørene for 1996. Dette ble det redegjort for i finanstalen. På denne bakgrunn foreslås at bevilgningen på kap. 2309, post 11 settes ned med 370 mill. kroner ved salderingen av budsjettet.

       I Gul bok for 1996 og Sosialdepartementets fagproposisjon for 1996 ble det redegjort for at Regjeringen vil gjennomgå ulike deler av helsebudsjettet med sikte på å skape budsjettmessig rom for videre satsing på sykehussektoren. Spesielt på folketrygdens refusjonsordninger til leger/spesialister og legemidler vil det være mulig å gjennomføre utgiftsreduksjoner. Det ble anslått at det vil være mulig å iverksette tiltak som på noe sikt reduserer utgiftsnivået med en samlet effekt på årsbasis på 300 mill. kroner. Det ble på denne bakgrunn innarbeidet en reduksjon på 50 mill. kroner på posten for legemidler på blå resept (kap. 2751 post 70) og 250 mill. kroner på Ymseposten.

       Det er nå utarbeidet forslag til tiltak som oppfyller provenymålsettingen og som kan gjennomføres i løpet av neste år. I denne proposisjonen foreslås tiltak som gir en innsparing på 90 mill. kroner. Regjeringen vil komme tilbake med en konkretisering av ytterligere innsparingsforslag i løpet av første halvår 1996. Det vises til nærmere omtale under pkt. 2.3.6 Sosial- og helsedepartementet. Dette medfører at det i forbindelse med salderingen av budsjettet kan tilbakeføres 40 mill. kroner til kap. 2309.

       I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 8 (1995-1996) Om støttetiltak for fiskerinæringa for 1996 er det foreslått bevilget 70 mill. kroner til gjennomføring av fiskeriavtalen for 1996. Som følge av dette foreslås kap. 2309 redusert tilsvarende.

       Som en del av den generelle inndekning av utgiftsøkningen etter fremleggelsen av Gul bok, reduseres kap. 2309 med 200 mill. kroner.

       Samlet foreslås bevilgningen under kap. 2309, post 11, redusert med 600 mill. kroner til ca 3.590 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag om nedsettelse av bevilgningen under kap. 2309 post 11 med 599,665 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til at dette medlem under Stortingets behandling av B.innst.S.nr.8. Tillegg 2 vil foreslå å øke bevilgningen til Fiskeriavtalen for 1996 med 45 mill. kroner. Dette er i samsvar med kravet fra Norges Fiskarlag da forhandlingene ble brutt. Dette medlem foreslår i samsvar med dette en tilsvarende mindre reduksjon på kap. 2309 Tilfeldige utgifter.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

6.14.10 Kap. 2430 Lån til statsbankene

Post 90 Lån til statsbankene

Sammendrag

       Samlet bevilgning til utlån til statsbankene foreslås nedjustert med 320 mill. kroner i forhold til bevilgningsforslaget i Gul bok 1996. Dette skyldes først og fremst at utlån til SIVA er skilt ut og overført på ny post 94, jf. omtale nedenfor. I tillegg er anslag på utlån i Lånekassen for utdanning nedjustert med 80 mill. kroner som følge av økningen i stipendandelen i Lånekassen med 2 prosentpoeng fra undervisningsåret 1996-97.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om nedsettelse av post 90 med 319,8 mill. kroner.

Post 92 Lån til SND

Sammendrag

       Lån til SND foreslås oppjustert med 16 mill. kroner i forhold til bevilgningsforslaget i Gul bok. Endringen skyldes i hovedsak at Lånekassen for aviser forutsettes å bli innlemmet i SND fra 1. januar 1996, jf. omtale under kap. 5326.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag om forhøyelse med 16,1 mill. kroner under post 92.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse viser til at disse medlemmer gikk imot at Lånekassen for aviser innlemmes i SND fra 1. januar 1996.

Post 94 Lån til Selskapet for industrivekstanlegg (SIVA)

Sammendrag

       Utlån til SIVA under ny post 94 foreslås satt til 460 mill. kroner. Dette innebærer en oppjustering av anslaget på lån til SIVA med 220 mill. kroner siden Nasjonalbudsjettet 1996. Det nye anslaget er basert på forutsetninger om at SIVA fra 1.1.1996 bare har anledning til å låne av staten, jf. forslag til romertallsvedtak XVIII i denne proposisjonen. Det legges til grunn rammen for SIVAs samlede gjeld i 1996 er 870 mill. kroner. SIVAs samlede gjeld vil ved utgangen av 1995 være om lag 670 mill. kroner. I tillegg til at samlet gjeld kan øke med 200 mill. kroner, gir rammen for brutto utlån rom for at SIVA kan refinansiere lån fra det ordinære kredittmarkedet med innlån fra staten på til sammen 260 mill. kroner. En har forutsatt ett års løpetid på de nye innlånene.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om at ny post 94 føres opp med bevilgning på 460 mill. kroner. Komiteen viser for øvrig til merknader under pkt. 4.6 og pkt. 6.14.13 kap. 4635.

6.14.11 Kap. 4610 Toll- og avgiftsdirektoratet - toll- og avgiftsetaten

Ekspedisjonsgebyr

Sammendrag

       I St.prp. nr. 13 (1995-1996) er det fremmet forslag om nedsettelse av vedtatt bevilgning for 1995 under kap. 4610, post 12 Ekspedisjonsgebyr. Bakgrunnen er at stadig flere benytter seg av Toll- og avgiftsetatens EDB-baserte fortollingssystem framfor å deklarere « manuelt », samt at ekspedisjonstiden er utvidet.

       Det forventes ingen vesentlige endringer i antall ekspedisjonsgebyrer i 1996 i forhold til i 1995. På denne bakgrunn foreslås at oppført beløp i statsbudsjettet for 1996 under kap. 4610 Toll- og avgiftsdirektoratet - toll- og avgiftsetaten, post 12 Ekspedisjonsgebyr, nedsettes med 4,7 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om nedsettelse med 4,7 mill. kroner under kap. 4610 post 12.

Forsøksordningen på Værnes - Fritak for gebyr utenfor tollvesenets ekspedisjonstid

Sammendrag

       I samsvar med St.prp. nr. 1 (1995-1996) er det foretatt en nærmere vurdering av konsekvensene for Værnes lufthavn av forslaget om omlegging av systemet for privatrekvirert overtid (bl.a. endring av gebyrsatsene).

       Det anslås at inntektene av gebyrer for privatrekvirert overtid ved Værnes lufthavn, bl.a. basert på justerte gebyrsatser, vil utgjøre 0,75 mill. kroner i 1996, mot 1,1 mill. kroner i 1995. Næringslivets kostnader forventes med dette å bli redusert med over 30 % innenfor den foreslåtte ordningen.

       Finansdepartementet vil også foreta en nærmere vurdering av ordningen med gebyrer knyttet til transportmidler i fast rute for personbefordring, i forbindelse med statsbudsjettet 1997. For å ha et bedre og utvidet beslutningsgrunnlag innfører Finansdepartementet en prøveordning med fritak for gebyr ved Værnes lufthavn. Ordningen skal gjelde i ett år fra og med 1. januar 1996.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.

6.14.12 Kap. 4620 Statistisk sentralbyrå

Sammendrag

       I St.prp. nr. 13 (1995-1996) er det fremmet forslag om nedsettelse av bevilgningen i statsbudsjettet for 1995 under kap. 4620 Statistisk sentralbyrå, post 04 Tvangsmulkt, som følge av færre ilagte tvangsmulkter i 1995 enn forventet.

       Det forventes ikke vesentlige endringer i antall ilagte tvangsmulkter i 1996 i forhold til 1995. På denne bakgrunn foreslås at oppført beløp i statsbudsjettet for 1996 under kap. 4620 Statistisk sentralbyrå, post 04 Tvangsmulkt, nedsettes med 3,0 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om nedsettelse av bevilgningen under kap. 4620 post 04 med 3 mill. kroner.

6.14.13 Kap. 4635 Låne- og garantiprovisjoner

Sammendrag

       Samlet bevilgning under kap. 4635 foreslås redusert med 2,7 mill. kroner. Reduksjonen skyldes dels at SND har tatt opp mindre lån i statskassen enn tidligere antatt, og dels at SIVA som en følge av det nye innlånssystemet skal gå over til å betale låneprovisjon etterskuddsvis (som SND). Anslag på låneprovisjon i 1996 for SIVA settes derfor til null.

       Det vises i denne sammenheng til forslag til romertallsvedtak XVIII i proposisjonen.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om nedsettelse med 2,7 mill. kroner under kap. 4635, fordelt med kr 116.000 på post 72, kr 283.000 på post 73 og 2,3 mill. kroner på post 74. Komiteen viser når det gjelder merknader til vedtak XVIII til pkt. 4.6 foran. Komiteen viser for øvrig til merknader under pkt. 6.14.10 kap. 2430 post 94.

6.14.14 Kap. 5326 Statens lånekasse for aviser

Sammendrag

       I forbindelse med behandlingen av Nasjonalbudsjettet for 1996 ga flertallet i finanskomiteen støtte til forslaget om å innlemme Lånekassen for aviser i SND fra 1. januar 1996. Familie-, kultur- og administrasjonskomiteen har gitt enstemmig tilslutning til forslaget. I forslaget til saldering av statsbudsjettet for 1996 er det derfor lagt inn bevilgninger for tilbakeføring av Lånekassens kapital til staten, samtidig som utlånsmassen overføres til SND.

       Det akkumulerte overskuddet på til sammen 21,9 mill. kroner inntektsføres med 6,102 mill. kroner på nytt kapittel 5326 Statens lånekasse for aviser, ny post 01 Overskudd. 15,818 mill. kroner føres på samme kapittel, ny post 02 Konvertering lån, SND. Tilbakeføringen av den kontante delen av grunnfondet på 10 mill. kroner skjer på samme kapittel, ny post 90 Tilbakebetaling grunnfond. Bevilgningen på post 02 motsvarer den nominelle verdien av Lånekassens utlån. Utlånene blir samtidig overført til SND, mot en oppskriving av statens lån til SND, bevilget over kap. 2430, post 92 (jf. omtale under kap. 2430). En legger til grunn at eventuelle tap som påløper på disse lånene vil dekkes ved løpende bevilgninger etter hvert som tapene blir konstatert.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om bevilgning med 6,102 mill. kroner under ny post 01, 15,818 mill. kroner under ny post 02 og 10 mill. kroner under ny post 90.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse viser til at disse medlemmer gikk imot at Lånekassen for aviser innlemmes i SND fra 1. januar 1996.

       Disse medlemmer viser for øvrig til pkt. 4.7 og pkt. 6.14.10.

6.14.15 Kap. 5330 (nytt) Norges Kommunalbank

Sammendrag

       Det foreslås at 1.100 mill. kroner av Kommunalbankens fondskapital (reservefondet) tilbakeføres statskassen under ny post 70 Tilbakeføring av fondskapital. Det vises til nærmere omtale i kapittel 1.2.5 i proposisjonen.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag. Komiteen viser for øvrig til merknader under pkt. 4.5.

6.14.16 Kap. 5340 Lån til statsbankene

Sammendrag

       Det foreslås at bevilgningen på posten økes med 7,6 mill. kroner i forhold til bevilgningsforslaget i Gul bok 1996. Oppjusteringen skyldes oppjustert avdragsinngang i Lånekassen for utdanning. Dette mer enn oppveier nedjusteringer som følge av at anslåtte tap og avskrivninger på til sammen 360 mill. kroner i Lånekassen for utdanning og Fiskarbanken er overført til kap. 5341, post 90.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om bevilgning med 7,6 mill. kroner under kap. 5340 post 90.

6.14.17 Kap. 5341 Avdrag på utestående fordringer

Sammendrag

       Bevilgning under kap. 5341 post 90 Tap og avdrag i statsbankene foreslås oppjustert med knapt 360 mill. kroner i forhold til bevilgningsforslaget i Gul bok 1996. Dette skyldes at tap og avskrivninger i Lånekassen for utdanning og Fiskarbanken nå er overført til kap. 5341, post 90. Tidligere ble dette tatt med under kap. 5340 post 90. Kap. 5340 post 90 inneholder fra før ekstraordinære avdrag i Lånekassen for utdanning. Under post 91 Alminnelige fordringer, post 94 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, risikolåneordningene og post 96 Industrifondet, avdrag på valutalån, foreslås bevilgningsforslagene forhøyet med henholdsvis 0,3 mill. kroner, 0,3 mill kroner og 4,0 mill. kroner i forhold til Gul bok 1996.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om forhøyelse av bevilgningen under kap. 5341 post 90 med 359,9 mill. kroner, post 91 med kr 300.000, post 94 med kr 300.000 og post 96 med kr 4.000.000.

6.14.18 Kap. 5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift

Post 30 Avskrivninger

Sammendrag

       I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 9 (1995-1996) er avskrivninger under kap. 2451 Statsbanenes trafikkdel foreslått redusert med 8 mill. kroner. Av denne grunn foreslås bevilgningen under kap. 5491, post 30 satt ned med samme beløp.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til samferdselskomiteens B.innst.S.nr.14 (1995-1996). Komiteen viser for øvrig til merknader under pkt. 6.11.8.

6.14.19 Kap. 5601 Renter fra statsbankene

Sammendrag

       Renter fra statsbankene foreslås nedjustert med til sammen 206 mill. kroner i forhold til bevilgningsforslaget i Gul bok 1996. Årsaken er at faktiske tall for utlån og avdrag hittil i 1995 tyder på lavere netto utlånsvekst i flere av statsbankene enn tidligere lagt til grunn. I tillegg har en i noen grad nedjustert renteforutsetningene for SND lån av staten.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 5601.

6.14.20 Kap. 5603, post 80 Renter av statens faste kapital

Sammendrag

       Rentesatsen for lån til forvaltningsbedrifter fastsettes fom. 1994 på grunnlag av gjennomsnittlig rente på 5-års statsobligasjoner i 12-månedersperioden 1.10. to år før budsjettåret til 30.9. året før budsjettåret. For nærmere omtale vises til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 7 (1993-1994).

       I beregningen av renter av statens faste kapital i forvaltningsbedriftene i St.prp. nr. 1 (1995-1996) ble det foreløpig lagt til grunn rentesatsen for 1995 på 6,2 %. Finansdepartementet har nå fastsatt renten for 1996 til 7,3 % på grunnlag av gjennomsnittlig rente på 5-års statsobligasjoner i perioden 1.10.94 - 30.9.95. Den fastsatte renten medfører en økning av renteinntektene under kap. 5603, post 80 anslått til kr 2.643.000. Renteendringen medfører tilsvarende endringer på underpostnivå i forvaltningsbedriftenes driftsbudsjetter. Det er imidlertid ikke behov for bevilgningsendringer på post 24 Driftsresultat under den enkelte forvaltningsbedrift.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om forhøyelse av bevilgningen under kap. 5603 post 80 med kr 2.643.000.

6.14.21 Kap. 5605 Renter av statens kontantbeholdning

Sammendrag

       Renteinntekter under kap. 5605 foreslås oppjustert med 520 mill. kroner i forhold til bevilgningsforslaget i Gul bok 1996. Oppjusteringen kan tilskrives høyere renteinntekter på 570 mill. kroner under post 86 Av statskassens foliokonto i Norges Bank. Gjennomsnittlig innestående på statens foliokonto i Norges Bank vil i 1996 bli høyere enn tidligere lagt til grunn bl.a. som følge av bedret budsjettbalanse både i 1995 og 1996. Post 83 Alminnelige fordringer er nedjustert med 50 mill. kroner på bakgrunn av regnskapstall hittil i år.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 5605 post 83 og 86.

6.15 FORSVARSDEPARTEMENTET

6.15.1 Fredsavtalen om Bosnia-Hercegovina

Sammendrag

       Som en følge av fredsavtalen om Bosnia-Hercegovina, vil Norge delta i en felles NATO-styrke for å gjennomføre avtalen. Regjeringen fremmet en egen proposisjon om det norske engasjementet 8. desember 1995, St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 11 (1995-1996).

Komiteens merknader

       Komiteen viser til Forsvarskomiteens innstilling til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 11 (1995-1996), til pkt. 9.3 i denne innstilling og til pkt. 3.2.4 i komiteens innstilling til St.prp. nr. 27 (1995-1996) Ny saldering av statsbudsjettet for 1995, Innst.S.nr.100 (1995-1996).

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter seg til Regjeringens forslag til inndekning med unntak av forslaget om å redusere bevilgningene til bistandsformål med 190 mill. kroner i 1996. Disse medlemmer viser til at utgifter til engasjementet i Bosnia-Hercegovina er en ekstraordinær utgift som kan motsvares av engangsinntekter. Disse medlemmer viser til sine forslag om at utbyttet fra Den norske stats oljeselskap AS (Statoil) og Statkorn Holding AS økes for 1996 og at dette inngår som finansiering av engasjementet i Bosnia-Hercegovina.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet går imot at deler av Bosnia-Hercegovina-aksjonen skal finansieres gjennom reduksjoner i bistandsbudsjettet for 1995 og 1996. Disse medlemmer slutter seg til forslaget om å finansiere 565 mill. kroner over forsvarsbudsjettet. Disse medlemmer mener at de resterende 310 mill. kroner kan finansieres ved å redusere overskuddet på statsbudsjettet, siden dette er en ekstraordinær utgiftspost.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyres merknader og forslag til behandlingen av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 11 om Bosnia-Hercegovina-aksjonen. Høyre går der imot at denne viktige innsatsen skal dekkes ved å redusere investeringene i forsvarsmateriell med 300 mill. kroner. Høyre anviser en alternativ inndekning med 200 mill. kroner gjennom å avvikle UNIFIL innsatsen fra april 1996. Som det fremgår av disse medlemmers fraksjonsmerknad (kap. 10.4) dekkes de resterende 100 mill. kroner gjennom Høyres totale budsjettopplegg i denne salderingsinnstillingen.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener det er rimelig å finansiere den militære operasjonen innen de rammer som er bevilget over forsvarsbudsjettet for 1996, og viser til at disse medlemmer har fremmet forslag om kutt på 1996-budsjettet. Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn forslag om at de 310 mill. kroner Regjeringen foreslår bevilget over bistandsbudsjettet også finansieres over kap. 1760 Store nyanskaffelser.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti går imot at 310 mill. kroner av Bosnia-aksjonen dekkes av u-hjelpen som er ment til hjelp for verdens fattigste land. Siden dette er en engangsoperasjon vil Kristelig Folkeparti dekke dette ved et økt salg av bankaksjer/grunnfondsbevis som det er godt grunnlag for. Når det gjelder den øvrige inndekning av Bosnia-aksjonen vises det til forsvarskomiteens behandling der Kristelig Folkeparti støtter denne del av finansieringen ut fra den forutsetning at denne viktige aksjonen skjer uten at forsvarets innkjøp eller virksomhet i Norge blir berørt i 1996. Det vises til eget forslag.

       Komiteens medlem fra Venstre viser til B.innst.S.nr.7 Tillegg nr. 1 (1995-1996) fra forsvarskomiteen. I denne forbindelse vil dette medlem uttrykke sin fulle støtte til Norges deltagelse i NATOs implementeringsstyrke (IFOR) i forbindelse med gjennomføringen av fredsavtalen for Bosnia-Hercegovina. Fredsavtalen som nylig ble undertegnet i Paris er et gledelig lyspunkt i et lite ærerikt kapittel i Europas samtid. Det er å håpe at norske styrker gjennom sin deltagelse i IFOR kan bidra til at fredsavtalen gir grunnlag for stabilitet og en varig positiv utvikling, og at fredsslutningen innebærer en slutt på lidelsene for folkene på Balkan. En sterk norsk deltagelse i IFOR er også et uttrykk for vilje og evne til å støtte opp om den rolle NATO er gitt i forbindelse med gjennomføringen av fredsavtalen.

       Dette medlem slutter seg til hoveddelen av opplegget for finansiering av Norges deltagelse. Det forutsettes imidlertid at overføring av 300 mill. kroner fra kap. 1760 ikke får konsekvenser for investeringene i forsvaret i 1996, og at det skjer en tilbakeføring på 1997-budsjettet som sikrer de planlagte investeringer også i 1997.

       Dette medlem går imot Regjeringens forslag om å finansiere deler av den norske IFOR-styrken ved å kutte 310 mill. kroner i bistandsbevilgningene. Det er et feil signal å gi til omverdenen om et ressursstrekt land som Norge ikke er i stand til å finne annen inndekning enn det som er bevilget til innsats i fattige land.

       For alternativ inndekning viser dette medlem til sitt opplegg for salderingen av statsbudsjettet, presentert i egen merknad i denne innstilling.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse ser den norske deltakelsen i den NATO-ledede invasjonsstyrken i Bosnia i sammenheng med Stortingets prinsippvedtak 6. desember 1994 i saken om « Bruk av norske styrker i utlandet ». Flertallet sa da et prinsipielt ja til at norske militære styrker kan brukes til krigsoppdrag hvor som helst i verden, også når det gjelder operasjoner « uten formelt mandat fra FN eller KSSE » (som nå er omdøpt til OSSE). Sitatet er fra Forsvarskomiteens innstilling ( Innst.S.nr.23 (1994-1995) ) som også omtalte militære utenlandsoppdrag i regi av Vestunionen. En enstemmig komité mente at « Norges assosierte medlemsskap i VEU gir mulighet for norsk deltagelse også i VEU-operasjoner », mens det var et flertall som slo fast at « muligheten for dette holdes åpen » også for VEU-operasjoner uten godkjenning fra FN eller KSSE. En militær operasjon som er « uten formelt mandat fra FN » har det tidligere vært vanlig å omtale som angrepskrig i norsk offentlig debatt. Dette medlem finner grunn til å understreke at forsvarsminister Kosmos språkkonsulenter har funnet ut at det heretter skal hete fredsoperasjoner.

       Dette medlem mener at Regjering og Storting nå i raskt tempo forlater den « gamle » eller tradisjonelle forsvarstenkinga som sa at Norge bare skal ha et defensivt militært forsvar av eget territorium, og at dette også kunne omfatte deltakelse i felles forsvarsstyrker i NATO-regi. Til erstatning for dette får vi nå en utadvendt, imperialistisk militær tenking og planlegging, der større og større del av norske « forsvars »-bevilgninger blir bundet opp militære utrykningsstyrker som om få år kan komme til å operere hvor som helst på kloden, der Norges imperialistallierte har bruk for det.

       Etter dette medlems syn må ikke den utbredte fortvilelsen folk føler over de lidelsene sivilbefolkninga er utsatt for i krigen i tidligere Jugoslavia, føre til at vi godtar den stadig raskere imperialistiske omlegginga av hele det norske forsvaret. Dette er bakgrunnen for at Rød Valgallianse sier nei til å sende norske soldater til NATOs invasjonsstyrke i Bosnia og oppfordrer norske soldater til å ikke melde seg til denne styrken.

       Dette medlem vil påpeke at:

       Dette medlem mener at Norge i stedet bør bidra til å styrke de folkelige kreftene i ulike deler av tidligere Jugoslavia som arbeider for fredelig løsning og mot de lederne som har drevet fram krigen og påført sine egne folk så store lidelser. Det finnes mange muligheter til å gi konkrete handslag til fredskreftene og sivilbefolkninga i tidligere Jugoslavia.

       Dette medlem vil peke på at norske militære styrker - bl.a. fra 335-skvadronen - allerede er sendt til den nye NATO-styrkens operasjonsområde og er satt under fremmed kommando før Stortinget har fattet vedtak om eventuell norsk deltakelse.

       Dette går klart fram av proposisjonen der Regjeringen opplyser at NATOs faste råd godkjente operasjonsplanen med tilhørende engasjementsregler 1. desember i år, og videre sier at « samtidig ble det sendt ut aktiviseringsordre til de styrker som skal settes inn i området forut for utplasseringen av IFORs hovedstyrke. De tre norske C-130 Hercules transportfly og noe stabspersonell inngår i denne styrken. » (Side 1.) Det opplyses videre at « IFORs engasjementsregler gir styrken blant annet anledning til å bruke makt både i selvforsvar og for å sikre at partene retter seg etter ordre fra IFORs øverstkommanderende. » (Side 3.) Regjeringen sier samme sted at « IFOR-styrkene må dermed være forberedt på å møte motstand, spesielt på lokalt plan ».

       NATOs IFOR-styrke i Bosnia er en styrke som er utrustet for regulær krigføring og skiller seg på avgjørende vis fra de ulike slags fredsbevarende FN-operasjoner som Norge har deltatt i siden Stortinget i 1964 fattet vedtak om å opprette en beredskapsstyrke for fredsbevarende FN-oppdrag. Også Regjeringen bekrefter denne vesensforskjellen i et brev datert 12. desember 1995 fra finansministeren til Rød Valgallianses Stortingsgruppe:

       Admiral Leighton Smith, NATOs øverstkommanderende på Sørflanken, gir en litt mer direkte beskrivelse i et intervju med Reuter som er gjengitt i Arbeiderbladet 13. desember:

       Samme dag uttalte Arbeiderpartiets leder, Thorbjørn Jagland, til NTB at denne NATO-operasjonen er « den største humanitære operasjonen noensinne i Europa ».

       Forsvarskomiteen sier i sin innstilling av 14. desember at « komiteen vil særlig understreke behovet for å kunne operere i pansrede kjøretøyer » og opplyser at « komiteen har merket seg at forsikringen for personellet er vesentlig forbedret ».

       Sammen med disse merknadene fra forsvarskomiteen betyr finansministerens påpeking av at den NATO-ledede styrken kan « bruke makt også når man føler seg truet og når det er nødvendig for å gjennomføre mandatet », kort og enkelt at norske soldater nå deltar i en flernasjonal, NATO-ledet styrke i Bosnia som har klar instruks om å « skyte først » når soldaten sjøl eller den som har kommandoen på stedet, finner dette nødvendig. Det betyr at sjansen er stor for å bli innblanda i regulære krigshandlinger på fremmed jord, med tap i form av drepte og sårede på begge sider.

       Dette medlem mener at den raske oppstarten på norske troppeforflytninger til NATOs nye operasjonsområde må sees på bakgrunn av den stille, glidende omlegginga som er på gang både når det gjelder hele den norske forsvarspolitikken og den militære ressursbruken. På lang sikt er den gradvise innføringa av nye prinsipper for norsk militærpolitikk og militær ressursbruk enda viktigere enn innholdet i den konkrete militæroperasjonen i Bosnia. Offisersbladet berører slike spørsmål, når det på bakgrunn av det siste årets utvikling og forslaget som Regjeringa har lagt fram om å lovfeste adgang til å beordre yrkesbefal til krigsinnsats i utlandet skriver at « satsingen ser ut til å endre vårt forsvar fra et invasjonsforsvar til et intervensjonsforsvar ». (Offisersbladet nr. 8/95)

       Grunnloven har i § 25 to bestemmelser som gjelder bruk av norske militære styrker i utlandet, og som nok begge var ment å forhindre en utvikling i retning av et « intervensjonsforsvar ». Den første sier om « Rigets Land- og Sømagt » at « den maa ikke overlades i fremmede Magters Tjeneste ». Denne bestemmelsen hadde fra starten av til formål å hindre at deler av det norske forsvaret ble stilt til rådighet for andre stater på en slags leiesoldatsbasis. Da regjeringen i 1951 fremmet forslag om at Norge skulle slutte seg til NATOs felles kommandosystem ble denne bestemmelsen bl.a. kommentert slik fra Justisdepartementet:

       Senere er denne Grunnlovsbestemmelsen nyfortolket etter Regjeringens skiftende behov. Med deltakelse i NATOs IFOR-styrke i Bosnia - hvor det ikke lenger er « Norges sak det gjelder » - vil denne bestemmelsen være nesten tømt for innhold. Deltakelse i ren angrepskrig er den eneste typen militæraksjon under fremmed kommando som Regjering og Stortingsflertall enda ikke har erklært å være forenlig med denne grunnlovsbestemmelsen. Så raskt som norsk militærpolitikk endres nå, er det grunn til å frykte at det kan være et tidsspørsmål før også dette skjer.

       Den andre bestemmelsen i samme Grunnlovsparagraf slår fast at « Landeværnet (...) maa aldrig uden Storthingets Samtykke, bruges udenfor Rigets Grenser ».

       Denne absolutte bestemmelsen - som strengt formelt ikke gjelder hele forsvarsstyrken - er bakgrunnen for at det er vanlig praksis at Stortinget fatter særskilt vedtak før norske styrker kan sendes til deltakelse i nye fredsbevarende FN-oppdrag. Dette var også bakgrunnen for en uttalelse fra saksordfører Johan J. Jacobsen da Stortinget 6. desember 1994 fattet sitt prinsippvedtak om Bruk av norske styrker i utlandet (Forsvarskomiteens Innst.S.nr.23 (1994-1995)). Saksordfører Jacobsen ordla seg slik i et innlegg som gjaldt norsk deltakelse i FN-godkjente militære oppdrag:

       Så sent som 3. august 1995 uttalte forsvarsminister Jørgen Kosmo seg helt i tråd med dette, da han kommenterte et forslag fra Sosialistisk Venstrepartis leder Erik Solheim om å sende norske styrker til krigsinnsats i Bosnia allerede på dette tidspunktet. Kosmo hadde flere grunner til å avvise dette, og sa bl.a. at « det vil kreve en ny Stortingsbehandling ».

       Det er dette prinsippet Regjeringen nå er i ferd med å omgå eller uthule ved å sørge for at norske mannskaper sendes ut av landet og stilles til rådighet for IFOR-styrken på grunnlag av NATOs aktiviseringsordre før Stortinget har fattet vedtak.

       Dette medlem mener derfor at Regjeringa nå bruker NATOs Bosnia-operasjon til å flytte svært viktige konstitusjonelle merkesteiner. Hvis denne framgangsmåten blir godtatt, så har Regjeringa fått gjennomslag for at Grunnloven ikke er til hinder for at Regjeringen kan sende norske militære styrker til krigsinnsats under fremmed kommando i utlandet, uten at Stortinget først har tatt standpunkt til om Norge bør delta i de krigshandlingene det handler om i hvert enkelt tilfelle. Hvis dette blir godtatt, kan det få skjebnesvangre følger i en framtidig spent internasjonal situasjon. Dette medlem vil i den sammenheng peke på at hensikten med Norges bidrag til NATOs utrykningsstyrke - som består av infanteri-, fly- og marinestyrker - er at den skal ha så høyt beredskapsnivå at den skal kunne være i aksjon i det aktuelle krigsområdet på få dagers varsel. Statssekretær Brekke i Forsvarsdepartementet har gått så langt som å si at dette er en « utrykningsstyrke som skal være klar til innsats på timers varsel ». (VG 20. juli 1994). For at utrykningsstyrken skal kunne brukes i samsvar med denne målsettinga, er det åpenbart behov for den pågående oppmykinga av grunnlovskravet om Stortingsvedtak før troppene sendes ut av landet.

       Dette medlem finner grunn til å nevne at det bare er drøyt 13 måneder siden forsvarsminister Jørgen Kosmo i Stortinget blankt avviste muligheten for at norske soldater kunne bli sendt til utlandet for å drepe og dø for allierte stormaktsinteresser. Forsvarsministeren brukte følgende ord i debatten om forsvarsbudsjettet for 1995:

       Dette medlem konstaterer at det bare gikk et drøyt år fra disse bombastiske statsrådsord ble uttalt i Stortinget og til de første norske soldatene ble sendt til krigstjeneste i utlandet for å videreføre og forsvare de stormaktsinteressene som kommer til uttrykk gjennom Dayton-avtalen.

       Dette medlem har prøvd å få klarhet i om Regjeringen har brukt de hemmelige møtene i den utvidete utenrikskomiteen til å klarere omgåelsen av grunnlovens bestemmelse i dette tilfellet. Utenriksminister Godal svarte 12. desember et klart « ja » på spørsmål fra dette medlem om det å sende norske styrker til Bosnia-operasjonen var forelagt den utvidede utenrikskomiteen. I brev av 13. desember 1995 til komiteens leder Haakon Blankenborg ba dette medlem om svar på to spørsmål:

       I svarbrevet av 15. desember skriver komitéleder Haakon Blankenborg bl.a.:

       Dette medlem kan ut fra dette ikke trekke annen konklusjon enn at Regjeringen gjennom forannevnte hemmelige konsultasjoner har skaffet seg ryggdekning for å sende første del av den norske Bosniastyrken ut av landet før Stortinget fatter vedtak slik Grunnloven krever.

       På denne bakgrunn vil dette medlem fremme følgende forslag:

       « Norske styrker skal ikke delta i den NATO-ledede IFOR-styrken som er oppretta for å gjennomføre Dayton-avtalen med hjelp av massiv innsats fra utenlandske militære styrker i Bosnia. »

6.16 STATENS PETROLEUMSFOND

6.16.1 Kap. 2800/5800 Statens petroleumsfond

Sammendrag

       I 1996 vil det med de forutsetningene som er lagt til grunn ved salderingen, for første gang bli avsatt midler i Statens petroleumsfond. Nedenfor gis det en kort redegjørelse for hvordan kap. 2800/5800 er tenkt håndtert budsjett- og regnskapsmessig i denne nye situasjonen.

Kap. 2800 Statens petroleumsfond, post 50 Overføring til fondet

       Kap. 2800, post 50 er definert som statens netto kontantstrøm fra all petroleumsvirksomhet. Hele denne kontantstrømmen skal etter loven overføres til Statens petroleumsfond. Kap. 2800, post 50 er således en utgift for statsbudsjettet og en inntekt for fondet.

       Dette opplegget innebærer ingen vesentlige endringer i forhold til dagens praksis. Opprettelsen av kap. 2440, post 31 Prosjekter under vurdering i statsbudsjettet for 1996 vil innebære at kap. 2800 endres sjeldnere enn før.

Kap. 5800 Statens petroleumsfond, post 50 Overføring fra fondet

       Kap. 5800, post 50 er beløpet som tilbakeføres fra Statens petroleumsfond til statsbudsjettet. Kap. 5800, post 50 er således en inntekt for statsbudsjettet og en utgift for fondet. Midler tilbakeføres til statsbudsjettet etter eksplisitte budsjettvedtak i Stortinget. I Gul bok har Regjeringen foreslått at et beløp lik det oljekorrigerte underskuddet tilbakeføres til statsbudsjettet.

Statens petroleumsfond

       Overføringene til og fra Statens petroleumsfond finner sted 31. desember på basis av vedtakene i nysalderingen for kap. 2800 og kap. 5800. Eventuelle endringer i de faktiske oljeinntektene under kap. 2800 etter nysalderingen vil medføre at det blir nødvendig å overføre midler til eller fra fondet etter utløpet av budsjetterminen i samsvar med statsregnskapets endelige tall. Dette forutsettes å skje ved en avregning i ettertid uten renteberegning mellom Statens petroleumsfond og statsregnskapet.

Bevilgningsendringer i salderingsproposisjonen

       Bevilgningen på kap. 2800, post 50 foreslås redusert med 101 mill. kroner som følge av reduserte skatteinntekter. Bevilgningen på kap. 5800, post 50 foreslås redusert med 2.115 mill. kroner som følge av at det oljekorrigerte underskuddet reduseres med dette beløpet, jf. pkt. 2 under kap. 5800 ovenfor.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, tar redegjørelsen foran til etterretning.

       Flertallet viser til at et flertall i B.innst.S.nr.I (1995-1996) la til grunn at hele overskuddet på Statsbudsjettet for 1996 skal avsettes til oljefondet.

       Flertallet viser til de respektive partiers merknader i B.innst.S.nr.I og til merknader og forslag under den foreløpige behandling, samt i denne innstilling.

       Flertallet tar til etterretning det resultat som følger av behandlingen i denne innstilling. Flertallet viser til at budsjettet for 1996 etter dette viser et oljekorrigert underskudd på kr 36.899.055.000 før overføring fra Statens Petroleumsfond, kap. 5800. Flertallet foreslår i samsvar med dette at kap. 5800 bevilges med kr 36.899.055.000.

       Dersom behandlingen i Stortinget gir et annet resultat enn i denne innstilling, legger flertallet til grunn at bevilgningen under kap. 5800 endres tilsvarende, dvs. slik at overskudd før lånetransaksjoner blir 0.

       Flertallet fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til sine respektive alternative forslag til anvendelse av statsbudsjettets overskudd. Disse medlemmer har lagt til grunn at hele beløpet under kap. 2800 tilbakeføres under kap. 5800.

       Disse medlemmer viser til sine respektive forslag som alternative anvendelser av statsbudsjettets overskudd. Disse medlemmer viser til at det ikke er flertall for disse forslagene og tar derfor subsidiært flertallets forslag under kap. 5800 til etterretning.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen om å gjennomføre produksjonsbegrensninger på norsk sokkel, slik at samlet oljeproduksjon i 1996 reduseres med 10 % i forhold til de prognoser Regjeringen har lagt til grunn for St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 10 (1995-1996). »

       Disse medlemmer vil videre understreke behovet for internasjonale forhandlinger med siktemål å få i stand forpliktende avtaler om å redusere oljeproduksjonen.

       Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen om å innlede forhandlinger med andre oljeproduserende land med sikte på forpliktende avtaler om å redusere oljeproduksjonen. »

       Disse medlemmer fremmer dessuten følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener oljeutvinningstempoet må reduseres av hensyn til miljø, økonomi og næringsliv. Senterpartiet ønsker ressurssparing framfor finanssparing. Senterpartiet foreslår derfor ulike tiltak for å redusere utvinningen av olje, og viser til Senterpartiets merknader og forslag i B.innst.S.nr.I (1995-1996) og fraksjonsmerknaden i denne innstillingen.

       Disse medlemmer viser til at petroleumsloven gir myndighetene hjemmel til å påby endring av godkjent produksjonsforløp for felt på norsk kontinentalsokkel, jf. lov av 22. mars 1985 nr. 11 § 20 5. ledd. Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn forslag om at petroleumsloven brukes i 1996 for å pålegge oljeselskapene å redusere produksjonen med 10 % i forhold til de prognoser Regjeringen har lagt til grunn for Nasjonalbudsjettet for 1996.

       Disse medlemmer viser til at i følge brev fra Finansdepartementet av 18. oktober 1995, som svar på spørsmål fra Senterpartiets stortingsgruppe, vil en reduksjon av oljeproduksjonen med 10 % i 1996, innebære et inntektstap for staten i 1996 på 7,5 mrd. kroner i forhold til Regjeringens opplegg. Senterpartiet foreslår dessuten å bruke 310 mill. kroner av det foreslåtte overskuddet til å dekke deler av bevilgningen til Bosnia-styrken, jf. behandlingen av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 11 (1995-1996).

       Ifølge St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 10 (1995-1996) (Salderingsproposisjonen) beregner Regjeringen å overføre 12,6 mrd. kroner til Statens petroleumsfond i 1996. Med Senterpartiets opplegg vil overskuddet før avsetning til fond ut fra disse forutsetningene bli 4,814 mrd. kroner for 1996.

       Disse medlemmer ser ikke et petroleumsfond, administrert av Norges Bank, som en hensiktsmessig forvaltning av statens overskudd fra oljevirksomheten.

       Disse medlemmer foreslår i stedet at det opprettes et Statens aksje- og forvaltningsfond (Fondet for norsk eierskap), med formål å sikre norsk eierskap i næringslivet. Statens overskudd av oljevirksomheten overføres dette fondet. Under hensyntagen av forsvarlig sikkerhet, legges det opp til en god avkastning av fondets kapital. Fondet opprettes som en egen økonomisk og juridisk enhet, med styre valgt av Stortinget og med eget sekretariat.

       Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringa om å opprette et Statens aksje- og forvaltningsfond (Fondet for norsk eierskap), med formål å sikre norsk eierskap i næringslivet. Statens overskudd av oljevirksomheten overføres dette fondet. Under hensyntagen av forsvarlig sikkerhet, legges det opp til en god avkastning av fondets kapital. Fondet opprettes som en egen økonomisk og juridisk enhet, med styre valgt av Stortinget og med eget sekretariat. »

       Disse medlemmer fremmer dessuten følgende forslag:

       Disse medlemmer foreslår at overføringene til Statens aksje- og forvaltningsfond (Fondet for norsk eierskap) finner sted 31. desember på basis av vedtakene i nysalderinga, for kap. 2800 og kap. 5800, jf. for øvrig Regjeringens forslag til behandling av Statens petroleumsfond.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at disse medlemmer i B.innst.S.nr.I (1995-1996) fremmet forslag om en annen disponering av statsbudsjettets overskudd enn Regjeringen foreslo.

       Disse medlemmer legger til grunn at Norges oljeutvinningstempo er for høyt i et langsiktig og kortsiktig perspektiv. Det høye oljeutvinningstempoet bidrar til en rask uttapping av ikke-fornybare ressurser, høyt forbruk av fossile brensler, omfattende utslipp, lavere energipriser og en ensidig næringsstruktur. Disse medlemmer fremmet derfor forslag om:

i tillegg til avsetning på det tradisjonelle petroleumsfondet. Denne sammensetningen av sparingen vil gi mindre miljøbelastning og bidra til utvikling av fastlandsvirksomhet generelt og energiutvikling spesielt.

       Disse medlemmer viser til at Regjeringens anslag for overskuddet er oppjustert med 2 mrd. kroner fra Nasjonalbudsjettet til Salderingsproposisjonen og til at Regjeringen nå foreslår 12,6 mrd. kroner satt av på petroleumsfondet.

       Disse medlemmer fremmer i denne innstilling forslag om

       Disse medlemmer mener dette er en mer helhetlig disposisjon av statsbudsjettets overskudd enn utelukkende å investere i utenlandske finansobjekter. Disse medlemmer viser til at denne disponeringen av overskuddet innebærer alternative former for sparing, med unntak av forslaget om gjenoppbygging i det tidligere Jugoslavia. Dette må, på sin side, vurderes som et humanitært håndslag og som et bidrag til å trygge freden i Europa.

       Disse medlemmer viser til forslag andre steder i denne innstillingen og til fraksjonsmerknad fra disse medlemmer.

       Disse medlemmer viser til at det i prinsippet er likegyldig i hvilke objekter statens formue plasseres, forutsatt at avkastningen er lik. Disse medlemmer viser til at det høye oljeutvinningstempoet i Norge gir staten betydelige budsjettoverskudd i årene som kommer og mener at noe av denne formuesoppbyggingen bør brukes til å investere i norske selskaper. Disse medlemmer viser i den forbindelse til at eierskap gjenstår som det mest effektive styringsmiddel, etter liberaliseringen av kapitalbevegelsene.

       Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn forslag om at 3 mrd. kroner av overskuddet på statsbudsjettet for 1996 investeres i et fond for aksjekjøp i norske bedrifter og fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen om å opprette et fond for aksjekjøp i norske bedrifter. Fondet opprettes med 3 mrd. kroner og skal investeres med sikte på langsiktig eierskap. Investeringene skal ha en lav risikoprofil og avkastningen skal føres tilbake fondet for videre investeringer. »

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti viser til finansinnstillingen der partiet ga sin prinsipielle tilslutning til opplegget for Statens petroleumsfond og har merket seg at det i salderingsproposisjonen er lagt opp til en ytterligere avsetning til fondet i 1996 slik at beløpet blir 12.712 mrd. kroner dersom skatte- og inntektene blir som forutsatt. Disse medlemmer viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett for 1996 la opp til at den langsiktige avsetning i fondet skulle være om lag 11,9 mrd. kroner og det vil også være målet ved partiets opplegg ved salderingen av stats- og trygdebudsjettet.

       Disse medlemmer viser til sine fraksjonsmerknader i denne innstilling der det fremgår at Kristelig Folkeparti har en bedret balanse takket være bl.a. større salg av bankaksjer og en lavere lete-/investeringstakt i Nordsjøen.

       Dette sammen med den styrkete inntektsside i salderingsproposisjonen gjør at det etter Kristelig Folkeparti sitt opplegg blir en vesentlig større varig avsetning på Statens petroleumsfond i 1996. Etter disse medlemmers forslag reduseres det oljekorrigerte underskuddet med 3.796,63 mill. kroner i forhold til Gul bok og behovet for overføring fra Statens petroleumsfond tilsvarende.

       Disse medlemmer foreslår:

       Det betyr at det av kr 49.211.500.000 som i Regjeringens forslag er tilført fondet gjenstår kr 14.306.130.000 som varig avsetning.

       Komiteens medlem fra Venstre viser til sine fraksjonsmerknader i B.innst.S.nr.I. Venstres alternativ innebar et forslag om økning av petroleumsfondet med kr 9.346.000.000. Etter at Venstres forslag har hatt en slem tendens til å få flertallet mot seg i årets budsjettbehandling, fremsettes ikke forslaget til økning av oljefondet her.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse mener at Regjeringa tegner et narrebilde når den gir inntrykk av at det først er i 1996 at det er opparbeidet overskudd som kan settes på bok. I nasjonalbudsjettet opplyste Regjeringa sjøl at den norske statens nettoformue 1. januar i år var på hele 236 mill. kroner.

       På mystisk vis har antatt overskudd i 1996 vokst med 2 mrd. kroner siden oktober, og Regjeringa vil nå sette av 12,6 mrd. kroner på oljefondet. For å få til dette kreves det en del nedskjæringer. Regjeringa skjærer skamløst i fylker og kommuners budsjett til gamle, barn og syke. Etter dette medlems mening er oljefondet et skalkeskjul for å holde penger tilbake fra det offentliges budsjetter i Norge, for i stedet å investere dem i imperialistiske prosjekter i utlandet.

6.17 REDUKSJON AV DRIFTSBEVILGNINGENE - OPPFØLGING AV STORTINGETS VEDTAK

Sammendrag

       Ved behandlingen av B.innst.S.nr.2 (1995-1996), fattet Stortinget følgende vedtak:

       I proposisjonen er det foreslått reduksjoner på budsjettets driftsutgifter i tråd med dette forslaget. I tabellen nedenfor er det gitt en oversikt over hvordan reduksjonen fordeler seg på departementet. I tabell 2 i vedlegg 1 til proposisjonen er det gitt en fordeling av reduksjonene på kapittel og post.

Tabell: Reduserte driftsbevilgninger fordelt på departementene (mill. kroner)

Utenriksdepartementet 1,4

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 10,3

Kulturdepartementet 0,6

Justisdepartementet 6,8

Kommunal- og arbeidsdepartementet 2,2

Sosial- og helsedepartementet 5,6

Barne- og familiedepartementet 0,2

Nærings- og energidepartementet 0,7

Fiskeridepartementet 0,9

Landbruksdepartementet 1,3

Samferdselsdepartementet 1,5

Miljøverndepartementet 0,7

Administrasjonsdepartementet 0,8

Finans- og tolldepartementet 3,9

Forsvarsdepartementet 13,1

Sum 50,0

Komiteens merknader

       Komiteen viser til de nevnte driftskutt i tabell 2 i vedlegg 1 til proposisjonen. Komiteen viser til at enkelte av de kapitler hvor det er foreslått driftskutt også er omfattet av andre bevilgningsforslag i proposisjonen med omtale foran i dette kapittel.

       Komiteen viser til merknader under de aktuelle punkter foran i denne forbindelse.

       Komiteen tar nedenfor stilling til de øvrige forslag til driftskutt.

       Regjeringen har i proposisjonen foreslått følgende fordeling av driftskutt under Utenriksdepartementet:

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag ovenfor.

       Regjeringen har i proposisjonen foreslått følgende fordeling av driftskutt under Kulturdepartementet:

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag om driftskutt under Kulturdepartementet.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse vil stemme imot de foreslåtte driftskutt under Kulturdepartementet.

       Regjeringen har i proposisjonen foreslått følgende fordeling av driftskutt under Justisdepartementet:

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, går imot Regjeringens forslag til driftskutt under Justisdepartementet.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 410 og kap. 440.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Regjeringen har i proposisjonen foreslått følgende fordeling av driftskutt under Kommunal- og arbeidsdepartementet:

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Regjeringen har foreslått følgende fordeling av driftskutt under Sosial- og helsedepartementet, Barne- og familiedepartementet, Nærings- og energidepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Samferdselsdepartementet, Administrasjonsdepartementet og Finans- og tolldepartementet:

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag til fordeling av kutt i driftsbevilgningene under de ovenfor refererte kapitler.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse vil stemme imot de foran refererte kutt i driftsbevilgningene.

       Regjeringen har foreslått følgende fordeling av kutt i driftsbevilgningen under Forsvarsdepartementet:

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Høyre og Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag til fordeling av driftskutt under Forsvarsdepartementet.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre og Rød Valgallianse vil stemme imot de ovenfor refererte forslag til driftskutt under Forsvarsdepartementet.

       Regjeringen har foreslått følgende driftskutt under Statsbankene:

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 2414.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse vil stemme imot kutt i driftsbevilgningene under kap. 2414.

Andre merknader og forslag vedrørende driftskutt

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet under den foreløpige budsjettbehandlingen stemte imot forslaget om generelt kutt i 01- og 11-poster. Disse medlemmer viser til at Regjeringen foreslår til dels store kutt i budsjettposter hvor Stortinget økte bevilgningene i den foreløpige budsjettbehandlingen. Disse medlemmer vil gå imot foreslåtte kutt under Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, Kulturdepartementet, Justisdepartementet, Miljøverndepartementet og Forsvarsdepartementet. Disse medlemmer viser, når det gjelder de forslag til kutt som er omtalt foran i innstillingen, til sine merknader under det enkelte punkt.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener det er rom for effektiviseringstiltak i departementene og fremmer følgende forslag:

       « Lønns- og driftsbevilgningene i departementenes sentralforvaltning reduseres med 30 mill. kroner. Regjeringen gis fullmakt til å fordele reduksjonen på de enkelte departementene. Det forutsettes at det ikke foretas reduksjoner i Justisdepartementet og Forsvarsdepartementet. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen vil vise til at de i sitt budsjettforslag fremmet forslag om en betydelig styrking både av forsvaret og politi og lensmannsetaten. Disse medlemmer vil derfor gå imot et generelt kutt på 01 og 11 postene på disse departementers budsjett utover kutt på administrative funksjoner i departementene.

       Disse medlemmer støtter likevel forslag om å kutte totalt 50 mill. kroner på 01 og 11 postene på de øvrige departementer og støtter derfor de innsparinger som Regjeringen har foreslått der hvor det ikke fremgår annet av denne innstilling.

       Disse medlemmer vil derfor foreslå følgende:

       « Regjeringen får fullmakt til å redusere postene 01 og 11 med ytterligere 75 mill. kroner med unntak for Justisdepartementets og Forsvarsdepartementets budsjetter. »

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti under den foreløpige budsjettbehandlingen har stemt imot forslaget om et generelt kutt i 01- og 11-postene. Disse medlemmer viser til at Regjeringen foreslår reduksjoner på budsjettposter hvor Stortinget har økt bevilgningene under den foreløpige budsjettbehandlingen. Disse medlemmer vil gå imot foreslåtte kutt under Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, Kulturdepartementet, Justisdepartementet og Miljøverndepartementet. Disse medlemmer viser til sine merknader under det enkelte punkt i denne innstillingen.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til at dette medlem under den foreløpige budsjettbehandlingen gikk imot den generelle innsparingsfullmakten på 50 mill. kroner. Dette medlem har derfor foran gått imot Regjeringens forslag til fordeling av innsparingen.