| |
I årene 1991-93 tegnet Statens Banksikringsfond seg for aksjer for 1,3 mrd. kroner i Fokus Bank til en gjennomsnittlig kostpris på om lag 20,50 kroner pr. aksje. Statens Bankinvesteringsfond, som forvalter Sikringsfondets aksjer, gjennomførte i september og oktober 1995 et salg av disse aksjene. Salget ble gjennomført etter forretningsmessige kriterier, og med vekt på at Fokus Bank skulle få en spredt eierstruktur. Aksjene ble solgt til i alt 12.000 investorer. 45 % av aksjene i banken var etter salget eid av norske private og institusjonelle investorer. Til salgsprisen på 29 kroner pr. aksje oversteg etterspørselen det antall aksjer som skulle selges betydelig. Brutto salgsinntekt ble om lag 1,8 mrd. kroner. I statsbudsjettet for 1995 var salget av Sikringsfondets aksjer i Fokus Bank ikke medregnet i anslaget for tilbakeføring fra Statens Banksikringsfond, jf. kap. 5350 post 50. Salget bidrar til en oppjustering av dette anslaget. Oppjusteringen vil også bli omtalt i nysalderingen av statsbudsjettet for 1995. I tiden etter salget av Fokus Bank har bankens aksjer vært omsatt på Oslo Børs og i London til en pris som ligger noe over salgsprisen.
I tråd med retningslinjene for det statlige eierskapet i Kreditkassen og Den norske Bank vil de statlige eierandelene i disse bankene reduseres ned mot 50 % i inneværende stortingsperiode. Statens Bankinvesteringsfonds beholdning av grunnfondsbevis i Sparebanken NOR vil også bli solgt når markedsforholdene ligger til rette for det. Bankinvesteringsfondet har nå lagt opp til å selge aksjer i Kreditkassen allerede i inneværende år. Inntektsvirkningene av salget i 1995 vil også bli omtalt i nysalderingen av statsbudsjettet for 1995. I Gul bok anslo departementet en overføring fra Banksikringsfondet på 3,2 mrd. kroner i 1996. Under utarbeidelsen av dette anslaget la en teknisk til grunn at salg av aksjer i Kreditkassen først ville finne sted og gi budsjettvirkning for staten i 1996. Departementet antar nå at det også kan bli aktuelt å framskynde salg av deler av Sikringsfondets gjenværende aksjer fra 1997 til 1996 i forhold til de tekniske forutsetningene i Gul bok. Departementet har derfor valgt å opprettholde inntektsanslaget på 3,2 mrd. kroner i 1996. En understreker at dette er en teknisk og beregningsmessig budsjettforutsetning. Bankinvesteringsfondet vil velge tidspunkt for salg ut fra en vurdering av markedsutviklingen.
Komiteen tar dette til etterretning.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sine respektive merknader i B.innst.S.nr.I (1995-1996), avsnittet om salg av statlige bankaksjer, jf. s. 99 og 100.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
« Stortinget ber Regjeringen i
forbindelse med de forestående salg av statlige bankaksjer å legge til rette
for en størst mulig norsk eierandel og en størst mulig spredning av aksjer
blant privatpersoner. »
Disse medlemmer viser for øvrig til
sine tidligere respektive merknader når det gjelder omfang av aksjesalg i
Den norske Bank og Christiania Bank og Kreditkasse.
Komiteen viser til følgende forslag i B.innst.S.nr.I (1995-1996) fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre:
| « Regjeringen bes tilrettelegge salg av aksjer i Den norske Bank og Christiania Bank og Kreditkasse slik at det bidrar til å sikre størst mulig spredning av aksjene og med en viss rabatt til private investorer i forhold til institusjonelle investorer. » |
Komiteen viser til at forslag ikke ble
vedtatt av Stortinget.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader og forslag i finansinnstillingen der det ble foreslått å selge grunnfondsbevis og bankaksjer for 4 mrd. kroner og har merket seg at Regjeringen i salderingsproposisjonen legger opp til salg av bankaksjer tilsvarende 3,2 mrd. kroner.
Disse medlemmer vil gjenta sitt forslag fra finansinnstillingen og mener det også bør være aktuelt å selge grunnfondsbevis i Sparebanken NOR. Det vises for øvrig til egne merknader og saldering av stats- og trygdebudsjettet for 1996.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
« Stortinget ber Regjeringen selge
grunnfondsbevis og bankaksjer som Statens
Banksikringsfond/Bankinvesteringsfond eier, tilsvarende 4 mrd. kroner. »
Komiteens medlem fra Sosialistisk
Venstreparti og Rød Valgallianse er mot salg av statlige bankaksjer, særlig
etter innføring av EØS-avtalen som gjorde aksjer i finansinstitusjoner fritt
omsettelig. Dette vil undergrave et stabilt, langsiktig, nasjonalt
eierskap.
Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, vil understreke sitt prinsipielle syn om at bankene ikke skal være statseide, og mener at Regjeringen raskest mulig bør selge statens bankaksjer for på den måten å sørge for en full privatisering på banksektoren.
Sammendrag
Sparebanken Nord-Norge ble refinansiert gjennom diverse støttetiltak fastsatt i en avtale inngått 6. - 8. oktober 1989 mellom Sparebankenes sikringsfond, Norges Bank, Kredittilsynet og Finansdepartementet. Til tre av støttetiltakene var det knyttet vilkår om forrentning og tilbakebetaling. Dette gjaldt Sparebankenes sikringsfonds innbetaling på 500 mill. kroner til Sparebanken Nord-Norges grunnfond, sikringsfondets overtakelse av bankens ansvarlige lån på ca 100 mill. kroner, samt Norges Banks nedskrivning av sin fordring på Sparebanken Nord-Norge med 500 mill. kroner. Det er redegjort for avtalen og omstendighetene rundt denne bl.a. i St.meld. nr. 24 (1989-1990) og St.meld. nr. 13 (1994-1995) Kredittmeldingen 1993.
Sparebankenes sikringsfond ba i brev 7. september 1993 til Norges Bank, Kredittilsynet og Finansdepartementet om samtykke til endring av refinansieringsavtalen, slik at klausulene om forrentning og tilbakebetaling bortfalt. Norges Bank og Sparebankenes sikringsfond har uttrykt enighet om at verken Norges Bank eller Sparebankenes sikringsfond har krav på tilbakebetaling fra Sparebanken Nord-Norge i henhold til klausulene. Norges Bank viste likevel til at Sparebankens sikringsfond gjennom salg av sine grunnfondsbevis i Sparebanken Nord-Norge langt på vei ville få dekning for de midler de hadde tilført banken, og ba sikringsfondet om kompensasjon for å frafalle sitt vilkår. Norges Bank og Sparebankenes sikringsfond inngikk 26. januar 1994 en avtale om at Norges Bank skal motta en godtgjørelse på 40 mill. kroner for å frafalle sitt vilkår, hvorav 25 mill. kroner betales av sikringsfondet og 15 mill. kroner av Sparebanken Nord-Norge.
Kredittilsynet har tilrådet at departementet samtykker i at klausulene frafalles. Kredittilsynet har lagt vekt på at en fjerning av klausulene vil lette Sparebanken Nord-Norges mulighet til å skaffe ny ansvarlig kapital.
Departementet har vurdert spørsmålet om tolkningen av klausulene. Etter departementets syn er det etter avtalens ordlyd klart at Sparebanken Nord-Norge har en rett, men ikke en plikt til å tilbakebetale til Sparebankenes sikringfond. Etter ordlyden er det etter departementets syn uklart om Sparebanken Nord-Norge sto like fritt mht. å tilbakebetale beløpet på 500 mill. kroner til Norges Bank, eller om Norges Bank har et selvstendig krav på tilbakebetaling.
Departementet har kommet til at en, på
bakgrunn av avtalens uklare ordlyd, må legge avgjørende vekt på den
forståelsen av avtalen som Sparebankenes sikringsfond og Norges Bank er
enige om, og som også understøttes av uttalelser innhentet fra deltakerne
under refinansieringsforhandlingene. Departementet vil ikke reise
innvendinger mot at klausulene om forrentning og tilbakebetaling frafalles.
Departementet vil heller ikke reise innvendinger mot Norges Banks avtale med
sikringsfondet om en kompensasjon på 40 mill. kroner for å frafalle sin
klausul.
Komiteens merknader
Komiteen tar dette til etterretning.
Sammendrag
I Salderingsproposisjonen for 1992
sluttet Finansdepartementet seg til et forslag fra Statens Banksikringsfond
om ettergivelse av renter på Forretningsbankens sikringsfonds støttelån i
Banksikringsfondet. Formålet med ettergivelsen var å forhindre at
Forretningsbankenes sikringsfond akkumulerte rentegjeld. I tråd med denne
anbefalingen ga Stortinget under budsjettbehandlingen samtykke til at
Statens Banksikringsfond overfor Forretningsbankenes sikringsfond ettergir
ca 21,2 mill. kroner i renter, jf. B.innst.S.nr.II (1991-1992) vedtak XX.
En slik ettergivelse har ikke funnet sted. Bakgrunnen for dette er at
rentebelastningen for Forretningsbankenes sikringsfond i 1992 i ettertid
viste seg å være mindre enn avgiftsinnbetalingene til fondet, slik at det
ikke fant sted noen akkumulasjon av rentegjeld. Statens Banksikringsfond
har i brev 16. november 1995 til Finansdepartementet redegjort for dette. I
brev 6. november 1995 fra Forretningsbankenes sikringsfond til Statens
Banksikringsfond, som er vedlagt Banksikringsfondets brev til departementet,
oppsummeres Banksikringsfondets saksframstilling.
Komiteens merknader
Komiteen tar dette til etterretning.
Sammendrag
Stortinget samtykket 16. juni 1995 i
at Europaparlament- og Rådsdirektiv
94/19 om innskuddsgarantiordninger ble tatt inn i EØS-avtalens vedlegg
IX om finansielle tjenester, jf. St.prp. nr. 45 (1994-1995) og
Innst.S.nr.166
(1994-1995). Fristen for gjennomføring av EØS-reglene som svarer til
direktivet, ble satt til 1. juli 1995 også for EFTA-landene som deltar i
EØS. Det er nødvendig med enkelte lovendringer for å oppfylle
EØS-forpliktelsene fullt ut. Et utkast til lovendringer ble ved brev 1.
november 1995 forelagt Sparebankenes sikringsfond og Forretningsbankenes
sikringsfond for merknader. De to sikringsfondene har i fellesskap gått
imot at det nå fremmes et slikt forslag. Begrunnelsen for dette er i
hovedsak at de ønsker mer omfattende endringer, og at det heller raskt bør
fremmes en proposisjon basert på Banklovkommisjonens utredning om
sikringsfond. Departementet viser til at Banklovkommisjonens utredning om
sikringsfondsordninger m.v. ble overlevert Finansdepartementet 28. november
1995, og at den nå er sendt på høring. Departementet har ut fra en samlet
vurdering kommet til at en bør avvente behandlingen av Banklovkommisjonens
utredning før det fremmes forslag om endringer i sikringsfondsreglene.
Komiteens merknader
Komiteen tar dette til orientering.
Sammendrag
I forbindelse med at den svenske stat
ønsker å legge ut et obligasjonslån i norske kroner i Norge, har det vært
nødvendig å klargjøre om EØS-staters låneopptak i norske kroner tatt opp her
i landet reguleres av emisjonsforskriften etter penge- og kredittloven.
Finansdepartementet legger til grunn at slike låneopptak omfattes av
forskriften. Departementet har imidlertid unntatt EØS-stater fra enkelte av
forskriftens bestemmelser, og gitt Norges Bank kompetanse til å gjøre
ytterligere unntak knyttet til rapportering av slike låneopptak. For øvrig
viser en til at emisjonsforskriften er under revurdering, jf. omtale i
Nasjonalbudsjettet 1996.
Komiteens merknader
Komiteen tar dette til orientering.