B.innst.S.nr.II (1995-1996)
Innstilling fra finanskomiteen om Nasjonalbudsjettet for 1996 og om salderingen av Statsbudsjettet medregnet folketrygden for 1996.

4. Statsbankene

4.1 STATSBANKENES RAMMER

       Komiteen tar til etterretning de allerede fastsatte lånerammer i statsbankene for 1996.

4.2 STATSBANKENES RENTESATSER

       Komiteen tar til etterretning de allerede fastsatte rentesatser i statsbankene for 1996.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at disse partier i innstillingen om endringer i Husbanken, Innst.S.nr.5 (1995-1996), foreslo å senke renta på Husbanklånene allerede fra 1. januar 1996.

4.3 STATENS LÅNEKASSE FOR UTDANNING

Sammendrag

       I tråd med Stortingets foreløpige budsjettvedtak til Nasjonalbudsjettet 1996 foreslår Regjeringen at rentesatsen på lån i Statens lånekasse for utdanning reduseres med 1 prosentpoeng fra 1. januar 1996. Dette medfører isolert sett 370 mill. kroner i økt rentestøtte til Statens lånekasse for utdanning i 1996. Renten på lån som har vært rentebærende i mindre enn 7 år, vil etter dette bli 6,5 %, mens lån som har vært rentebærende i 7 år eller mer vil få 7,5 % rente. Regjeringen følger videre opp Stortingets beslutning om å øke stipendandelen fra 24 til 26 % fra og med undervisningsåret 1996-97, jf. omtale i kapittel 2 under kapittel 2410. Økningen i stipendandelen medfører at anslåtte innvilgninger i Lånekassen for utdanning i 1996 reduseres med om lag 80 mill. kroner i forhold til anslaget i Nasjonalbudsjettet 1996.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.

4.4 HUSBANKEN

Sammendrag

       Kommunalkomiteen går i B.Innst.S.nr.5 (1995-1996) inn for at overgangstidspunktet til det nye utlånssystemet i Husbanken for lån som er innvilget før 1996 settes til 1. juli 1996. Regjeringen la i Nasjonalbudsjettet 1996 til grunn at disse lånene skulle gå over til det nye utlånssystemet 1. januar 1997. Regjeringen følger opp komiteens innstilling vedrørende overgangstidspunkt. Boliglånene i Landbruksbanken følger renten på tilsvarende lån i Husbanken. En legger til grunn at overgangstidspunktet framskyves til 1. juli 1996 også for disse lånene. Når en legger dagens rentenivå til grunn er det rimelig å anta at en betydelig andel av låntakerne vil velge flytende rente ved overgangen til det nye systemet. En framskyving av overgangstidspunktet til 1. juli 1996 er på dette grunnlaget beregnet å medføre et økt rentestøttebehov i henholdsvis Husbanken og Landbruksbanken i 1996 på 605 mill. kroner og 18 mill. kroner i forhold til Nasjonalbudsjettet 1996.

       I Innst.S.nr.40 (1995-1996) anmodes Regjeringen om å vurdere om låntakere i Husbanken skal få anledning til å kombinere fast og flytende rente slik at en andel av lånet har fast rente og den resterende andelen flytende rente. Regjeringen vil komme tilbake til dette i Revidert nasjonalbudsjett 1996.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad fra disse medlemmer under punkt 4.2, og viser til at disse partier har fremmet forslag om at renta skal senkes med virkning fra 1. januar 1996.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse vil peke på at det som nå er fullført, er ei styrt avvikling av Husbanken som en allmenn boligbank for alle. Rød Valgallianse har slåss mot denne avviklinga og vil fortsatt slåss for å gjenreise en sosial boligpolitikk i Norge.

4.5 KOMMUNALBANKEN

Sammendrag

       I forbindelse med flommen på Østlandet ble det fastsatt en særskilt utlånsramme for flomskadelån i Kommunalbanken. Etter framleggelsen av Nasjonalbudsjettet 1996 har det ikke kommet informasjon som endrer inntrykket av at etterspørselen etter slike lån er svært lav. Det vurderes derfor ikke å være grunnlag for å foreslå noen ny ramme for 1996 for slike lån.

       Kommunalbanken har i dag en egenkapital som er langt høyere enn det som er nødvendig for den virksomhet som drives. Bankens egenkapital består av grunnfond, reservefond og risikofond. Ved utgangen av 1994 var grunnfondet på 2.350 mill. kroner, reservefondet på 1.830 mill. kroner og risikofondet på 89 mill. kroner. Det ga banken en kjernekapital på 4.269 mill. kroner og en kapitaldekning på 80 %. Gjennomsnittlig kapitaldekning i forretnings- og sparebankene var til sammenlikning om lag 12 %. Kommunalbanken yter i det vesentlige utlån til kommunene. Slike utlån er sikre, og ved beregningen av kapitaldekningen anvendes derfor en vekt på 20 % for slike utlån.

       Grunnfondet er dannet ved innskudd av statsmidler i Kommunalbanken. Med unntak av 20 mill. kroner som staten har innbetalt kontant, har resten av grunnfondet, 2.330 mill. kroner, sitt motstykke i rentebærende lån fra Kommunalbanken til staten ved at Kommunalbanken har kjøpt grunnfondsobligasjoner utstedt av staten. Grunnfondsobligasjonene er i prinsippet evigvarende, og ordningen er således reelt sett å anse som et « fordringsbytte » mellom staten og Kommunalbanken. Staten kan ikke kreve grunnfondet tilbake før banken er avviklet og dens forpliktelser dekket.

       Det kan legges opp et risikofond ved at det foretas et prosentvis fradrag i hvert enkelt lån. Risikofondet har vært uendret siden 1992. Reservefondet er opparbeidet på bakgrunn av tidligere års overskudd i Kommunalbanken.

       § 3 i Kommunalbankloven gir adgang til at deler av bankens reservefond etter Stortingets vedtak kan overføres statskassen. Det forutsettes i Ot.prp. nr. 7 (1992-1993) at reservefondet etter en overføring av kapital til statskassen kan anses som tilstrekkelig til å tjene sitt formål. Størrelsen på reservefondet må altså ses i forhold til bankens virksomhet og størrelsen på den samlede ansvarlige kapital.

       Det er etter Regjeringens syn ikke behov for så stor egenkapital i Kommunalbanken. Dette må ses i sammenheng med at bankens innlån er statsgaranterte og at bankens låntakere, som i hovedsak er kommunene, er svært kredittverdige. En lavere egenkapital vil videre bidra til at banken lettere kan oppnå tilfredsstillende avkastning målt i forhold til størrelsen på egenkapitalen. En reduksjon av Kommunalbankens reservefond vil samtidig bety at statens mulighet til å motta utbytte fra banken reduseres.

       Regjeringen foreslår at 1.100 mill. kroner av bankens reservefond overføres statskassen, jf. omtale i kapittel 2 (kap. 5320). Dette vil styrke inntektssiden av statsbudsjettet i 1996 tilsvarende. Kommunalbankens risikoveide kapitaldekning vil fortsatt være meget høy, anslagsvis 60 %. Minstekravet i finansnæringen ellers er 8 %.

       Kommunalbankloven § 10 siste ledd sier at bankens lånemidler og innskudd ikke må overstige det 10-dobbelte av grunnfondet med tillegg av inntil en halvdel av bankens andre fond. I tillegg fastsettes det ved vedtak i Stortinget en garantiramme for bankens innlån. En vil senere vurdere om den foreslåtte overføringen av reservefondet bør medføre at en justerer bankens garantiramme, og videre om det er påkrevet å foreta andre endringer i lys av nevnte bestemmelse i kommunalbankloven. En vil komme tilbake til disse spørsmålene senere.

       En har merket seg finanskomiteens uttalelse i B.innst.S.nr.I (1995-1996):

       En overføring av deler av reservefondet legger etter departementets syn ikke noen føringer for arbeidet med en eventuell omdanning av banken. En slik overføring vil ikke utelukke noen av de alternativer en kan se for seg, inkludert videreføring av dagens organisering. Regjeringen vil om kort tid komme tilbake til Stortinget med spørsmålet om en eventuell omdanning av Kommunalbanken.

       I Nasjonalbudsjettet 1996 ble det lagt fram forslag om å innføre en garantiprovisjon på Kommunalbankens innlån. Satsen ble foreslått satt til 0,25 %. En har etter nærmere vurdering kommet til å ville foreslå at garantiprovisjonen settes til 0,15 % av bankens innlån. Innføring av en garantiprovisjon vil først gi budsjettmessige virkninger for staten i 1997.

       Det ble i Nasjonalbudsjettet 1996 lagt til grunn at garantiprovisjonen skal beregnes på bakgrunn av gjennomsnittet av bankens samlede innlån ved inngangen og utgangen av året. En har kommet til at det kan være mer hensiktsmessig at garantiprovisjonen beregnes ut fra gjennomsnittet av bankens innlån ved utgangen av hver måned, slik at beregningsgrunnlaget for 1996 utgjøres av gjennomsnittet ved utgangen av hver måned fra desember 1995 til desember 1996. Grunnlaget for garantiprovisjonen i SND beregnes på denne måten. En slik justering vil ikke ha budsjettmessige konsekvenser.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, tar dette til etterretning og slutter seg til forslag til vedtak XIX vedrørende garantiprovisjon på Kommunalbankens innlån.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse vil stemme mot forslag til vedtak XIX.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse viser til merknad i B.innst.S.nr.I (1995-1996), side 50, hvor disse medlemmer:

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser videre til at stortingsflertallet høsten 1992 vedtok å inndra 2 mrd. kroner fra Kommunalbankens egenkapital. I salderingsproposisjonen for 1996 foreslår Regjeringen at ytterligere 1,1 mrd. kroner overføres til statskassen fra Kommunalbankens reservefond.

       Disse medlemmer går imot denne tapping av egenkapital, som vil svekke Kommunalbankens stilling og soliditet.

       Regjeringens forslag innebærer at egenkapitalen reduseres fra 4,269 mrd. kroner til 3,169 mrd. kroner. I løpet av de siste tre år har staten derved tatt ut kapital fra Kommunalbanken på 3,1 mrd. kroner. Totalt sett er egenkapitalen halvert gjennom inndragning av reservefondsmidler.

       Disse medlemmer gikk i forbindelse med finansinnstillingen mot at Kommunalbanken skulle omorganiseres. Disse medlemmer fastholder dette standpunkt.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti viser til at kommunesektoren har et lånebehov knyttet til finansiering av nyinvesteringer på omkring 9 mrd. kroner pr. år. I tillegg refinansierer sektoren årlig eksisterende lån for minst et tilsvarende beløp.

       Disse medlemmer vil understreke at på grunn av et stort samlet lånebehov og liten likviditetsbeholdning i mange kommuner, er det viktig at kommunene fortløpende har tilgang på lån til akseptable rentebetingelser. Dette krever at det finnes slagkraftige finansinstitusjoner som alltid prioriterer utlån til kommuner høyt, selv om andre låntagere i perioder fremstår som mer interessante.

       Disse medlemmer viser til at det kan inntreffe forhold som gir usikkerhet om kommuners kredittverdighet. Finansmarkedet har en tendens til å overreagere på slik usikkerhet ved å overprise utlånene til berørte kommuner og ofte også til hele sektoren. I slike situasjoner er det viktig for kommunesektoren at det fortsatt er mulig å få tilbud om lån til gunstig rente.

       Disse medlemmer mener at kommunesektoren bør ha tilgang til et bredt spekter av utlånstilbud med hensyn til avdragsprofil, rentetilknytning og andre lånevilkår. Kommunesektoren bør fortløpende sikres tilgang til nye låneformer og finansielle tjenester som kan bidra til å redusere risiko og lånekostnader. Finansinstitusjoner som skal gi lån til kommunesektoren bør kjenne sektoren, slik at finansinstitusjonene kan bidra til en rask og korrekt behandling av låneopptaket i egne institusjoner, i kommunene, hos fylkesmennene og i Kommunaldepartementet.

       Disse medlemmer vil peke på at av landets 435 kommuner har 247 kommuner under 5.000 innbyggere. Mindre kommuner, og kommuner i utkantstrøk, har i liten grad tilgang til sertifikat- og obligasjonsmarkedet. For disse kommunene er det ekstra viktig at det eksisterer finansinstitusjoner som tilbyr mindre lån på samme vilkår. Det er også viktig for disse kommunene at finansinstitusjoner aktivt kontakter kommunene med gode tilbud, slik at kommuner med dårlig oppfølging av løpende lån ikke betaler unødig høye renter.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at Norsk Gallup Institutt A/S gjennomførte en kundeundersøkelse for Kommunalbanken i 1993. Undersøkelsen konkluderte med at banken har et sterkt renommé i kommunesektoren. Banken oppfattes som en profesjonell låneinstitusjon som er trygg og solid og med god kjennskap til sektoren.

       Disse medlemmer viser videre til at revisjons- og rådgivningsselskapet Coopers & Lybrand foretok en gjennomgang og vurdering av Norges Kommunalbank i desember 1994. Gjennomgangen konkluderte med at banken drives godt og oppfyller myndighetenes formål med banken.

       Disse medlemmer vil konkludere med at Kommunalbankens virksomhet i dag er nyttig for kommunesektoren, lønnsom og profesjonelt drevet. Det er derfor viktig at forholdene blir lagt til rette for at Kommunalbankens virksomhet kan bli videreført.

       Disse medlemmer vil peke på at kommunal virksomhet er offentlig virksomhet. I alle land som det er naturlig å sammenligne seg med, blir offentlig virksomhet finansiert på en annen måte enn privat næringsvirksomhet. En konkret illustrasjon av denne kredittverdighet gir de etablerte vektingsregler for finansinstitusjonenes risikoeksponering. Det vanlige innen EØS-området er at kreditt til offentlige myndighetsorganer gis 0 vekt. Dette gjelder ikke bare statlige låneopptak, men også låneopptak fra lavere nivåer. I Norge er regelverket strammere. Hos oss skal kreditt til kommuner vektes 20 %. Vektingen er et uttrykk for at offentlige låneopptak bør kunne skje til lavest mulige kostnader.

       Disse medlemmer viser til at den vanlige framgangsmåten for de enkelte stater er opptak av statslån direkte i markedet. Slik er det også i Norge. Men offentlige enheter på lavere nivåer tar også i stort omfang opp lån direkte i markedet. Hvis imidlertid enhetene er små, blir dette vanskelig, bl.a. fordi et obligasjonslån må ha en viss størrelse. Et alternativ kan være at mindre enheter går sammen om å ta opp lån. Slik kooperativ virksomhet mellom mindre og mellomstore kommuner er nylig satt i system i Sverige. I Norge har liknende framgangsmåter vært vanskeliggjort ved at det er satt forbud mot at kommuner påtar seg solidariske lånegarantier.

       Disse medlemmer vil understreke at forholdene rundt lånefinansieringen av mindre og mellomstore norske kommuner er blitt balansert gjennom Kommunalbankens virksomhet. De gunstige låneopptakene har sjølsagt sammenheng med at bankens innlån er statsgarantert. Den omstendighet at Kommunalbanken gjennom sin kredittverdighet kan oppnå gunstigere finansiering enn mange andre, representerer ingen konkurransevridning som bør motarbeides. Det kan ikke være problematisk for konkurranseforholdene i markedet at det er etablert en særskilt institusjon for samvirket - slik tilfellet reelt er med Kommunalbanken.

       Disse medlemmer vil påpeke at ved en omorganisering av Kommunalbanken og fjerning av statsgarantien på innlånene kan rentene på nye og løpende lån måtte økes med ca 0,25 % p.a. Med dagens utlånsportefølje på ca 25 mrd. kroner vil dette utgjøre en årlig merkostnad for kommunal sektor (og statens) på ca 60 mill. kroner. Det kan med sikkerhet også forventes at en renteheving i Kommunalbanken vil ha innvirkning på betingelsene bankenes konkurrenter fremtidig vil tilby kommunemarkedet. Dette vil gjelde både nye og løpende lån. En renteheving mellom 0,25-0,70 % p.a. på løpende kommunelån er ikke usannsynlig. Kommunesektoren hadde ved utgangen av 1993 en samlet gjeld på 163 mrd. kroner, ifølge offisiell statistikk. En halv prosent høyere rente tilsvarer med et slikt lånevolum 815 mill. kroner i økte kostnader for sektoren.

       Disse medlemmer vil understreke at Kommunalbanken som er den største og viktigste finansinstitusjonen for kommunene, alltid blir bedt om å gi tilbud når kommunene skal lånefinansiere seg. Dette forholder bankenes konkurrenter seg til ved egen prisfastsettelse. Kommunalbanken setter således et rentenivå både på flytende og fastrentelån som andre finansinstitusjoner må forholde seg til for å få kommunene som bankforbindelse. Kommunalbanken foretar registreringer av alle anbudskonkurranser og det viser at mange tilbydere legger seg på samme pris som Kommunalbanken eller går noe under for å sikre seg kommunene som kunder.

       Disse medlemmer er derfor overbevist om at en økning av rentene i Kommunalbanken ikke bare vil få betydning for innlånene kommunene har, men også medføre en vesentlig renteøkning i nye og løpende lån i konkurrerende finansinstitusjoner. Mest negativt rentemessig vil det slå ut for mindre og mellomstore kommuner med mindre eksisterende låneporteføljer og beløpsmessig lavere behov for lån til nyinvesteringer. Disse er ikke så attraktive kunder for de private finansinstitusjonene, noe som gjør utslag i dårligere rentevilkår.

       Disse medlemmer viser til at Kommunalbanken for regnskapsårene 1993 og 1994 har betalt et utbytte til staten på 170 mill. kroner. Det er lagt opp til et tilsvarende utbytte for regnskapsåret 1995.

       Kommunalbankens egenkapital består av et grunnfond på 2.350 mill. kroner. Av grunnfondet betaler Kommunalbanken renter til staten. Med unntak av 20 mill. kroner, er grunnfondet plassert i statlige grunnfondsobligasjoner som gir samme rente som Kommunalbanken betaler til grunnfondet. I tillegg til grunnfondet hadde Kommunalbanken ved utgangen av 1994 et reservefond på 1.830 mill. kroner og et risikofond på 89 mill. kroner. Til sammen utgjør dette 1.919 mill. kroner i ikke-rentebærende egenkapital som Kommunalbanken gjennom overskudd er forutsatt å forrente. Reduksjonen av reservefondet med 1.100 mill. kroner vil redusere ikke rentebærende egenkapital til 819 mill. kroner.

       Disse medlemmer vil peke på at utbyttet på 170 mill. kroner tilsvarer en avkastning på 8,9 % av bankens ikke-rentebærende egenkapital. Dette gir staten en meravkastning på egenkapitalen på 3,5 % sammenlignet med statssertifikatrenten på 5,0-5,5 % i 1995. Innføring av en garantiprovisjon på 0,15 % av Kommunalbankens innlån vil øke bankens kostnader med nærmere 40 mill. kroner.

       Disse medlemmer viser til merknader fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti i B.innst.S.nr.I (1995-1996), side 50, hvor disse partier:

       Disse medlemmer mener at det prinsipielt er feil å redusere Kommunalbankens reservefond med 1.100 mill. kroner fordi dette, sammen med utbyttekrav, garantiprovisjon, samt redusert utlån i 1996 på omkring 500 mill. kroner, viser at Regjeringen gjennom bevisste skritt ønsker å rive ned Kommunalbanken som statsbank. Det bør være et overordnet mål for statsmyndighetene å sørge for at kommunene på en god måte kan løse sine oppgaver. Dette gjelder i særdeleshet når tiltakene ikke belaster statsbudsjettets utgiftsside. Det vil blant annet være nødvendig med ordninger som kan sikre at kommunene på rimelig måte kan dekke sine kredittbehov. På denne bakgrunn synes det lite overveiet om man nå skulle treffe beslutninger vedrørende Kommunalbanken som fører til at man fordyrer kommunenes låneopptak.

       Disse medlemmer går på denne bakgrunn inn for at Kommunalbankens rammevilkår sikres på en slik måte at banken forblir et tjenlig redskap for kommunene.

       Ut fra dette går disse medlemmer inn for:

       Disse medlemmer går imot vedtak XIX, jf. pkt. 2 ovenfor.

       Disse medlemmer mener at med disse medlemmers opplegg vil Kommunalbanken fortsatt kunne være en verdifull støttespiller i det kommunale sjølstyre. Det er vanskelig å se noen tungtveiende argumenter for å gjennomføre endringer i organiseringen av banken. Den bør fortsatt organiseres etter den i dag gjeldende lov som en selvstendig statseid institusjon.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise til at Regjeringen varsler at de vil komme tilbake med egen sak til Stortinget om eierskap og omorganisering av kommunalbanken. Disse medlemmer vil peke på at en slik omorganisering bør skje etter en åpen budrunde.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det i proposisjonen er understreket at tilbakeføringen fra reservefondet ikke gir noen føringer for en fremtidig organisering av Kommunalbanken og at dette heller ikke vil ramme bankens sikkerhet eller lånevirksomhet.

4.6 SELSKAPET FOR INDUSTRIVEKSTANLEGG (SIVA)

Sammendrag

       I Nasjonalbudsjettet 1996 ble det varslet at en ville komme tilbake med forslag til nytt innlånssystem og ny innlånsramme for SIVA i salderingsproposisjonen. Etter at SIVA ble organisert som statsforetak med virkning fra 1. januar 1993, har selskapet foretatt opplåning både i statskassen innenfor en fastsatt ramme og i det private markedet. Lånene i statskassen har hatt løpetid på fem år med fast rente. SIVA har betalt en låneprovisjon på 0,5 % på lånene i statskassen. Den maksimale rammen for opplåning har vært regulert av Statsforetaksloven § 5, der det heter:

       Fra og med 1996 vil foretaksmøtet vedtektsfeste en øvre ramme for SIVAs totale låne- og garantiforpliktelser. Ved fastsettelsen av ramme vil det bl.a. bli tatt hensyn til SIVAs egenkapitalsituasjon. Ut fra denne rammen og tekniske forutsetninger om gjennomsnittlig løpetid på innlån mv. anslås brutto utlån fra staten til SIVA, og føres på en egen post under statens lånetransaksjoner, jf. omtale i kapittel 2 under nytt kap. 2430 post 94. Basert på at øvre ramme for SIVAs gjeld i 1996 settes til 870 mill. kroner, anslås SIVAs brutto opplåning i 1996 til 460 mill. kroner. SIVAs samlede gjeld vil ved inngangen av 1996 være på om lag 670 mill. kroner. I tillegg til at SIVAs samlede gjeld kan øke med 200 mill. kroner i 1996 er det i anslaget på brutto opplåning også tatt hensyn til at SIVA refinansierer deler av de eksisterende lån.

       En legger til grunn at det blir foretatt en årlig gjennomgang av SIVAs økonomi som bakgrunn for foretaksmøtets behandling av rammen for samlede innlån. Regjeringen foreslår videre at SIVA skal foreta all sin opplåning i statskassen fra 1. januar 1996, og at det skal betales en låneprovisjon til staten på 0,4 %. SIVA vil med dette i hovedtrekk få samme innlånssystem som SND og vil ha anledning til å velge løpetid på sine innlån. Det legges til grunn at SIVA i denne forbindelse vil ta tilstrekkelig hensyn til de bindinger som måtte ligge på foretakets inntektsside slik at den finansielle risikoen i selskapet begrenses mest mulig.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning og slutter seg til forslag til vedtak XVIII.

       Komiteen viser når det gjelder forslag til bevilgning til merknader under pkt. 6.14.10, kap. 2430.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at SIVA har hatt og har en viktig rolle i næringspolitikken. Disse medlemmer støtter Regjeringens forslag om økningen under SIVA, men går imot forslaget om inndekning.

4.7 STATENS LÅNEKASSE FOR AVISER

       Flertallet i finanskomiteen støttet Regjeringens forslag i Nasjonalbudsjettet 1996 om å innlemme Statens lånekasse for aviser i SND fra 1. januar 1996. I tråd med dette er det i nå innarbeidet bevilgninger for tilbakeføring av Lånekassens egenkapital til staten samt for overføring av utlånene til SND. Det vises til omtale i kapittel 2 under kap. 5326 Statens lånekasse for aviser og kap. 2430 Lån til statsbankene m.v.

       Komiteen viser til merknader under pkt. 6.14.10 kap. 2430 og pkt. 6.14.14 kap. 5326.