B.innst.S.nr.II (1995-1996)
Innstilling fra finanskomiteen om Nasjonalbudsjettet for 1996 og om salderingen av Statsbudsjettet medregnet folketrygden for 1996.

3. Forslag om endringer av skatter og avgifter

3.1 BEVILGNINGSMESSIGE ENDRINGER

Sammendrag

       På grunnlag av reviderte anslag foreslås følgende forhøyelser og reduksjoner av bevilgningen under skatter og avgifter.

Forhøyelser i mill. kroner:

Nedsettelser i mill. kroner:

Komiteens merknader

       Komiteen tar, med unntak av for kap. 5521 post 70 Merverdiavgift og avgift på investeringer m.v., til etterretning de ovenfor refererte anslag for inntekter fra skatter og avgifter.

       Komiteen viser til merknader under pkt. 3.5 og 6.10.2 og fremmer følgende forslag:

       Komiteen viser til at Stortinget ved behandlingen av B.innst.S.nr.16 (1995-1996) vedtok Regjeringens forslag om tollavgifter for 1996. Ved behandlingen av sistnevnte innstilling ble det imidlertid vedtatt å iverksette forslaget om å fjerne tollen på biler og bildeler allerede 15. november 1995. Komiteen tar til etterretning at anslagene for tollinntekter for 1996 som følge av dette er justert ned med 15 mill. kroner.

3.2 NÆRMERE OM ENKELTE AVGIFTSSPØRSMÅL

3.2.1 Innledning

       Hoveddelen av Regjeringens avgiftsopplegg ble lagt fram i St.prp. nr. 1 (1995-1996) Skatte- og avgiftsvedtak og St.prp. nr. 1 (1995-1996) Om tollavgifter. Dessuten la Regjeringen 3. november fram St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (1995-1996) Om endringer i kjøretøyavgiftene og om endring av proposisjonen om statsbudsjettet for 1996 Skatte- og avgiftsvedtak.

       Som det går fram av omtalen under kapittel 1.2.2 i proposisjonen vil provenyet fra direkte skatter reduseres som følge av endringer i skattleggingen av kostbesparelser. For å dekke provenybortfallet til staten foreslår Regjeringen at avgiftene på brennevin/vin, tobakk, øl og alkoholfrie drikkevarer prisjusteres. Dette gir et merproveny på 210 mill. kroner på 1996-budsjettet.

       I B.innst.S.nr.13 (1995-1996) Innstilling fra finanskomiteen om avgiftsvedtak for 1996 ble behandlingen av kapitler knyttet til fastleggelsen av kjøretøyavgiftene utsatt. Proposisjonen om endringer i kjøretøyavgiftene var ikke ferdigbehandlet i Stortinget før salderingsproposisjonen ble fremlagt.

3.3 PRISJUSTERING AV ENKELTE SÆRAVGIFTER

Sammendrag

       Prisjustering av avgiftene på alkoholholdige og alkoholfrie drikkevarer, samt tobakk, innebærer at satsene økes med om lag 2 %. For avgift på brennevin og vin m.m. gir dette et merproveny for 1996 på 60 mill. kroner. Provenyvirkningen på årsbasis vil være om lag 65 mill. kroner. Merprovenyet ved en prisjustering av avgiften på øl vil være om lag 35 mill. kroner for 1996, og om lag 40 mill. kroner på årsbasis. For avgiften på tobakksvarer vil merprovenyet ved en prisjustering være 100 mill. kroner for 1996, og 110 mill. kroner på årsbasis. Prisjustering av avgiftene på alkoholfrie drikkevarer vil gi et merproveny på om lag 15 mill. kroner, både for 1996 og på årsbasis. Samlet gir disse forslagene til endringer et merproveny på om lag 210 mill. kroner i 1996, og om lag 230 mill. kroner på årsbasis.

       Det vises til forslag til vedtak XX, XXI, XXIII, XXIV og XXV.

Komiteens merknader

Kap. 5526 Avgift på alkohol

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag til prisjustering jf. forslag til vedtak XX og XXI.

       Flertallet slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgningsøkninger under kap. 5526 post 71 og 72 med henholdsvis 60 mill. kroner og 35 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse har merket seg at Regjeringen ved salderingen av budsjettet prisjusterer avgiftene for alkohol og tobakk slik Senterpartiet og Kristelig Folkeparti foreslo i sine alternative budsjett.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen viser til at Regjeringen i sitt opprinnelige forslag til Statsbudsjett for 1996 foreslo å beholde avgiftene på alkoholholdige og alkoholfrie drikkevarer, tobakksvarer og bensin på samme nominelle nivå som i år. Disse medlemmer vil bemerke at denne tilbakeholdenhet ble begrunnet med den sterkt voksende handelslekkasjen til Sverige, og at denne utvikling synes å være et direkte resultat av de særnorske avgiftene og prisene på de typiske « lokkevarene » som det her dreier seg om.

       Disse medlemmer kan ikke se at det i salderingsproposisjonen er fremlagt noen opplysninger som tyder på at problemet med handelslekkasjen er blitt særlig mindre de siste ukene. Disse medlemmer finner det heller ikke tilfredsstillende å bruke svingninger i valutakursene de siste ukene som grunnlag for nye avgiftsøkninger som kan forsterke både handelslekkasjen og andre problemer knyttet til det særnorske avgiftsnivået på disse varene, bl.a. smugling og illegal produksjon. Disse medlemmer viser til de sterke advarslene som er kommet fra bl.a. handelsnæringen og andre deler av næringslivet mot å øke lokkevareavgiftene, noe som Regjeringen advarte sterkt imot i begynnelsen av oktober i år.

       Disse medlemmer kan heller ikke se at Regjeringens beslutning om å endre de uholdbare reglene for beskatning av kostgodtgjørelse kan begrunne den foreslåtte avgiftsøkningen.

       Disse medlemmer konstaterer at regjeringspartiet og flertallet som ledd i salderingen av statsbudsjettet for 1996 nå legger opp til en ytterligere økning av bensinavgiften og tobakksavgiften utover Regjeringens forslag, i strid med Regjeringens advarsler. Disse medlemmer understreker at det vil forsterke problemene bl.a. i forhold til handelslekkasje og smugling.

       Disse medlemmer vil på denne bakgrunn gå imot de foreslåtte avgiftsforhøyelser på 330 mill. kroner på brennevin/vin, tobakk, øl alkoholfrie drikkevarer og vil stemme mot forslag XX, XXI og bevilgningsforslagene under kap. 5526 post 71 og 72.

Kap. 5531 Avgift på tobakksvarer

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Høyre og representanten Stephen Bråthen, går imot forslag XXIII i proposisjonen og fremmer følgende forslag:

       « I Stortingets vedtak av 10. november 1995 om avgift på tobakkvarer for budsjetterminen 1996, gjøres følgende endringer:

§ 1 første ledd skal lyde:

       Fra 1. januar 1996 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen etter følgende satser av:

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at disse medlemmer har lagt til grunn for sin behandling av salderingsinnstillingen at økte utgifter som følge av behandlingen i Stortinget skal finansieres gjennom reduserte utgifter eller økte inntekter. Disse medlemmer mener at den siste tidens valutakursutvikling gjør det forsvarlig med en generell økning i tobakksavgiftene med 1 % i forhold til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen viser til merknad under kap. 5526 foran og vil stemme mot forslag XXIII og bevilgningsforslag under kap. 5531 post 70.

       Disse medlemmer viser til Regjeringens egne advarsler i Nasjonalbudsjettet for 1996 mot å øke avgiftene på tobakksvarer og andre « lokkevarer » bl.a. av hensyn til handelslekkasjen.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet støtter Regjeringens forslag om å prisjustere avgiften på tobakksvarer og fremmer følgende forslag:

       « I Stortingets vedtak av 10. november 1995 om avgift på tobakkvarer for budsjetterminen 1996, gjøres følgende endringer:

§ 1 første ledd skal lyde:

       Fra 1. januar 1996 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen etter følgende satser av:

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse vil støtte forslaget til økning av avgift på tobakksvarer av helseforebyggende og miljømessige grunner. Dette medlem tar avstand fra Arbeiderpartiets syn om nødvendigheten av budsjettmessig inndekning i en situasjon hvor Regjeringa foreslår å øke avsetninger til oljefondet. Dette tyder på at drivkrafta for Arbeiderpartiets avgiftsøkninger slett ikke er helse og miljø, men ønske om å trekke inn flere penger fra folk flest til statskassa for å opprettholde den « hellige » budsjettbalansen.

Kap. 5556 Avgift på kullsyreholdige alkoholfrie drikkevarer m.m.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag til prisjustering for kullsyreholdige alkoholfrie drikkevarer, jf forslag til vedtak XXIV.

       Flertallet slutter seg til Regjeringens forslag til økt bevilgning under kap. 5556 post 70 med 65 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen viser til merknad under kap. 5526 foran og vil stemme mot forslag XXIV og bevilgningsforslag under kap. 5526 post 70.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett der det ut fra et ernærings- og helsemessig synspunkt foreslås prisjustering av særlig sukkerholdig mineralvann. Disse medlemmer støtter således Regjeringens forslag.

       Disse medlemmer vil imidlertid understreke behovet for en avgiftsklassifisering som gjør det mulig å skille mellom særlig sukkerholdig mineralvann og andre kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer og ber Regjeringen komme tilbake med forslag til slik inndeling i Revidert nasjonalbudsjett.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti stemmer imot økningen av avgiftssatsen for alkoholfrie kullsyreholdige drikkevarer og foreslår at kap. 5556, post 70 økes med 50 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 5558 Avgift på kullsyrefrie alkoholfrie drikkevarer m.m.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til forslag til vedtak XXV.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen viser til sine merknader under kap. 5526 foran og vil stemme mot flertallets forslag XXV.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti vil stemme imot forslag til vedtak XXV.

3.4 GRUNNAVGIFTEN PÅ ENGANGSEMBALLASJE FOR DRIKKEVARER

Sammendrag

Forholdet til EØS-avtalen

       I St.prp. nr. 1 (1995-1996) Skatte- og avgiftsvedtak, er det vist til at EFTAs overvåkningsorgan (ESA) i et åpningsbrev (« letter of formal notice ») av 25. august 1995 på foreliggende grunnlag har konkludert med at grunnavgiften på engangsemballasje for drikkevarer er i strid med EØS-avtalens art. 14. ESA hevder at grunnavgiften nesten utelukkende belastes importerte produkter og at det fra norsk side ikke er dokumentert at ombruk ut fra miljøhensyn bør gis en generell stimulans fremfor materialgjenvinning. Norge fikk i utgangspunktet en 2-måneders frist for å besvare ESAs vurdering. Under henvisning til at grunnavgiften inngår i budsjettopplegget og således må behandles av Stortinget, er det gitt en utsettelse av svarfristen overfor ESA til 22. desember 1995.

       Regjeringen viser til at dersom Norge nå avvikler grunnavgiften vil saken overfor ESA anses avsluttet. Dersom Norge ved den formelle tilbakemeldingen til ESA innen 22. desember 1995 velger å videreføre avgiften, vil ESA, dersom de opprettholder sitt syn om at avgiften er i strid med EØS-avtalens art. 14, avgi en grunngitt uttalelse ( « reasoned opinion »). Dersom Norge likevel opprettholder avgiften, kan ESA bringe saken inn for EFTA-domstolen for avgjørelse.

       I proposisjonen om skatte- og avgiftsvedtak er det vist til at Regjeringen vil komme tilbake i salderingsproposisjonen med forslag til videre håndtering av saken, herunder forslag om at avgiften skal føres videre eller avvikles. I B.innst.S.nr.13 (1995-1996) ber finanskomiteens flertall om at: « Regjeringen overfor ESA fremfører dokumentasjon for de miljømessige hensyn som Stortinget har lagt til grunn for innføring av grunnavgiften, og komiteen avventer Regjeringens videre arbeid med saken. »

       Som en oppfølging av dette er det ved brev av 21. november 1995 til ESA redegjort for den miljøbegrunnelsen Stortinget ga for å innføre avgiften. ESAs formelle tilbakemelding forventes først å bli avgitt ved en eventuell grunngitt uttalelse (« reasoned opinion »). Denne er som nevnt først ment avgitt når Norge innen 22. desember 1995 formelt har besvart åpningsbrevet av 25. august 1995.

       Regjeringen anser det hensiktsmessig at avgjørelsen av grunnavgiftens videreføring eller avvikling avventer ESAs grunngitte uttalelse ( « reasoned opinion »). Dette innebærer at Norges formelle tilbakemelding på ESAs åpningsbrev vil være at grunnavgiften på engangsemballasje for drikkevarer videreføres inntil videre med henvisning til den miljøpolitiske begrunnelse Stortinget har gitt for å innføre avgiften.

Avgiftsteknisk endring

       For å likestille den avgiftsmessige behandlingen av drikk med lik alkoholstyrke, ble det i St.prp. nr. 1 (1995-1996) Skatte- og avgiftsvedtak, foreslått at miljøavgiften på emballasjen for brennevin og vin m.m. med alkoholstyrke under 7 volumprosent skal inngå i beregningsgrunnlaget for merverdiavgiften. Stortinget vedtok endringen 10. november 1995 ved behandlingen av B.innst.S.nr.13 (1995-1996).

       Tilsvarende gjør seg gjeldende for grunnavgiften på emballasjen for disse produktene. Det foreslås derfor en endring av vedtakets § 1, annet ledd slik at også grunnavgiften inngår i beregningsgrunnlaget for merverdiavgiften for produkter med alkoholstyrke under 7 volumprosent som omfattes av Stortingets vedtak om avgift på brennevin og vin m.m.

       Det vises til forslag til vedtak XXII.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Stephen Bråthen, tar til etterretning at Norges formelle tilbakemelding på ESAs åpningsbrev vil være at grunnavgiften på engangsemballasje for drikkevarer videreføres med henvisning til den miljøpolitiske begrunnelse Stortinget har gitt for å innføre avgiften. Flertallet slutter seg til forslag til vedtak XXII.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen viser til de problemene som har oppstått for Norge og norske bedrifter som en følge av at Stortingets flertall i strid med Regjeringens forslag vedtok å innføre en grunnavgift på engangs drikkevareemballasje. Disse medlemmer vil bemerke at særtrekket ved denne avgiften er at den pålegges slik emballasje uansett hvor effektive systemer for retur og gjenvinning som etableres. Disse medlemmer konstaterer at det således under etiketten miljøavgift er innført en særavgift som har forhindret utbyggingen av miljøvennlige ordninger for retur og gjenvinning av engangs drikkevareemballasje. Det er etter disse medlemmenes syn uheldig at det dermed er innført en avgift som bidrar til et økende avfalls- og forsøplingsproblem. Disse medlemmer viser til sin motstand mot denne grunnavgiften og sin støtte til Regjeringens opprinnelige forslag om at avgiften på denne som andre typer drikkevareemballasje bør bortfalle dersom næringslivet klarer å etablere tilstrekkelig effektive retur- og gjenvinningssystemer.

       Disse medlemmer vil samtidig vise til at grunnavgiften diskriminerer mellom ulike typer drikkevareemballasje, og innebærer også at viktige deler av norsk industri hindres i utvikling og produksjon av konkurransedyktige emballasjeprodukter. Disse medlemmer viser til at flertallet har forsøkt å motvirke de uheldige virkningene av grunnavgiften når det gjelder engangsglass ved å innføre et avgiftsfritak for denne type emballasje. Disse medlemmer har merket seg at EFTAS organ for overvåking av konkurransereglene foreløpig har konkludert med at grunnavgiften på engangsemballasje for drikkevarer i strid med EØS-avtalen, og har fattet vedtak om det samme når det gjelder fritaket for engangsglass.

       Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen nå søker å motvirke negative konsekvenser for PLM Moss Glassverk av grunnavgiften ved å fremme forslag om en statlig bevilgning til glassverket. Disse medlemmer vil bemerke at det ikke foreligger opplysninger for komiteen som tyder på at en slik bevilgning vil kunne forhindre den nedbygging av Moss Glassverk, og derved undergraving av norsk glassgjenvinning og glassproduksjon, som grunnavgiften synes å forårsake. Disse medlemmer kan ikke se at denne type tilskudd eller særordninger er egnet til å forebygge grunnavgiftens skadelige virkningene, slik disse er beskrevet av viktige deler av norsk næringsliv og de to største fagforbundene i privat sektor. Disse medlemmer vil be Regjeringen fremme forslag om å avvikle grunnavgiften på engangsemballasje snarest og senest i forbindelse med Revidert Nasjonalbudsjett for 1996.

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å fjerne grunnavgiften på engangs drikkevareemballasje, forutsatt at det etableres et tilfredsstillende system for retur og gjenvinning av slik emballasje. Forslaget bes fremmet senest i forslaget til Revidert nasjonalbudsjett. »

       Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen mener Stortingsflertallets miljøpolitiske begrunnelse for grunnavgiften på engangsemballasje er så tynn at en videre prosess vis-à-vis ESA er bortkastet tid. Tatt i betraktning at Regjeringen selv har påpekt dette i tidligere dokumenter og korrespondanse, er det en enkel sak å dokumentere at det flertallet her bedriver ikke er miljøpolitikk, men regulær proteksjonisme på vegne av norsk bryggerinæring.

       Foruten å latterliggjøre seg selv, håner flertallet med dette ånden i og prinsippene bak EØS-avtalen. Dette medlem viser for øvrig til sine merknader om dette i B.innst.S.nr.13 (1994-1995). Dette medlem vil stemme imot forslag til vedtak XXII.

3.5 MERVERDIAVGIFT PÅ SNØSCOOTERE/GENERELL KOMPENSASJONSORDNING

Sammendrag

       Finanskomiteen har i B.innst.S.nr.13 (1995-1996) under kap. 2.3 ved sin omtale av Regjeringens forslag om å innføre en kompensasjonsordning for merverdiavgift på snøscootere i reindriftsnæringen, bedt Regjeringen om at det blir vurdert en likebehandling av næringer. Komiteen viser særlig til at snøscootere også benyttes i et visst omfang i bl.a. reiselivsnæringen og i skogbruket.

       Etter merverdiavgiftsloven § 21 har næringsdrivende som driver merverdiavgiftspliktig virksomhet fradragsrett for merverdiavgift på kjøp av varer og avgiftspliktige tjenester til bruk i virksomheten. Merverdiavgift på anskaffelser til bruk privat eller til bruk utenfor den avgiftspliktige virksomhet er ikke fradragsberettiget. Etter merverdiavgiftsloven § 22, første ledd, jf. § 14, annet ledd, er fradragsretten i flere tilfelle avskåret selv om de varer eller tjenester som anskaffes er til bruk i den avgiftspliktige virksomhet. Dette gjelder bl.a. anskaffelse av varer og tjenester til personbefordring, herunder anskaffelse, vedlikehold, bruk og drift av personkjøretøyer.

       I Finansdepartementets forskrift av 25. oktober 1971 er utrykket « personkjøretøyer » nærmere avgrenset. Etter forskriftens § 1 nr. 2 regnes bl.a. beltemotorsykkel som personkjøretøy. Dersom slikt kjøretøy hovedsakelig er innrettet for transport av gods anses det ikke som personkjøretøy. Registrerte næringsdrivende som benytter snøscootere i sin avgiftspliktige virksomhet har således ikke fradragsrett for merverdiavgift ved anskaffelsen av disse eller ved kjøp av varer eller avgiftspliktige tjenester til f.eks. drift av snøscooteren.

       Departementet har etter en vurdering av det spørsmål som er reist av finanskomiteen, kommet til at en ikke vil fremme forslag om en slik likebehandling av næringer når det gjelder å kompensere for merverdiavgift ved bruk av snøscooter.

       Regjeringens forslag om kompensasjon overfor reindriftsnæringen har sin begrunnelse i at snøscooteren må anses som et særdeles viktig driftsmiddel i denne type virksomhet. Den manglende fradragsretten for inngående merverdiavgift på driftsmidler til bruk for personbefordring, herunder anskaffelse, vedlikehold, bruk og drift av personkjøretøyer, får således en særlig ugunstig virkning i reindriftsnæringen.

       Begrunnelsen gjør seg etter departementets syn ikke gjeldende i samme grad for andre næringer, heller ikke innen skogbruk. Når det gjelder turistnæringen, vil departementet minne om at en stor del av denne type virksomhet faller utenfor området for merverdiavgiften, slik at virksomheten uansett ikke har fradragsrett for inngående merverdiavgift på sine anskaffelser. Departementet kan heller ikke se at snøscootere har den samme sentrale plass innen dette næringsområdet som i reindriftsnæringen.

       Hertil kommer at det må antas at administrasjonsomkostningene ved en generell kompensasjonsordning for snøscootere vil bli relativt høye. Departementet vil i den forbindelse peke på at administrasjonen av en slik ordning synes særlig vanskelig sett ut i fra at det bør etableres rutiner som sikrer at privat bruk av snøscootere ikke blir omfattet av ordningen.

       Departementet vil dessuten understreke merverdiavgiftssystemets betydning som inntektskilde for statskassen.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, vil ut fra en helhetsvurdering foreslå at reindriftsnæringen gis fradragsrett for merverdiavgift på kjøp, vedlikehold og drift av snøscootere i næring.

       Flertallet ber departementet legge opp til hensiktsmessige avgrensninger slik at omgåelser og uønsket utvikling i omfang og art av snøscooterbruk unngås.

       Flertallet forutsetter at ordningen holdes utenfor reindriftsavtalen.

       Flertallet fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen foreta forskriftsendring slik at snøscootere anskaffet og brukt i reindriftsnæring gir fradragsrett for inngående merverdiavgift. »

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen mener at snøscootere bør behandles på lik linje med andre transportmidler i forhold til regelverket om merverdiavgift og investeringsavgift. Det medfører at snøscootere som anskaffes hovedsakelig til gods- eller varetransport i næring må gi rett til fradrag for inngående merverdiavgift på samme måte som f.eks. varebiler gir slik fradragsrett. Disse medlemmer understreker at næringsmessig snøscooterbruk har svært lite omfang i Norge hvis man ser bort fra reindriftsnæringen, men at den kan forekomme bl.a. i skogbruket og i turistnæringen.

       Disse medlemmer er enig med Finansdepartementet i at snøscooteren må ansees som et særdeles viktig driftsmiddel i reindriftsnæringen slik den i dag utøves. Selv om det kan diskuteres om snøscooteren i denne næringen må ansees å være brukt til personbefordringen eller annen transport, mener disse medlemmer at det ville være urimelig om ikke snøscooteren i avgiftssammenheng skulle kunne likebehandles med f.eks. varebiler i annen næring.

       Disse medlemmer har merket seg at departementet foreslår en kompensasjonsordning over reindriftsavtalen for merverdiavgift på snøscootere som driftsmiddel i reindriftsnæringen. Disse medlemmer viser til at reindriftsnæringen i mange år har vært opptatt av dette spørsmålet, og har framsatt krav om fritak for merverdiavgift ved kjøp, vedlikehold og drift av snøscooter. Disse medlemmer mener at en tilskuddsordning ikke er den beste løsningen og at hovedregelen i merverdiavgiftslovens § 21 bør gjøres gjeldende i forhold til snøscootere anskaffet og brukt i reindriftsnæringen.

       Disse medlemmer er opptatt av at den endrede praksisen som nå innføres ikke skal medvirke til at antall snøscootere eller bruken av disse får et større omfang enn i dag. Dette hensynet må ivaretas ved at forskriftsendringen inneholder visse begrensningsregler i forhold til f.eks. antall snøscootere som kan omfattes av de nye reglene, hvor ofte snøscootere kan skiftes ut med nye og hvilken maksimal motorstørrelse kjøretøyet kan ha. Disse medlemmer antar at hver driftsenhetsinnehaver til enhver tid kun bør ha en snøscooter som nyter godt av de nye reglene, at utskifting normalt ikke kan skje oftere enn hvert annet eller tredje år og at kun snøscootere med inntil 500 ccm slagvolum skal omfattes av ordningen. For å lette kontrollen med snøscooterbruken vil det være hensiktsmessig å påby en spesiell og lett synlig merking av de snøscootere som benyttes i reindriftsnæringen - f.eks. grønne kjennetegn.

       Disse medlemmer antar at de formål den har anført ovenfor, mest hensiktsmessig kan ivaretas ved endringer i forskrift (nr. 49) fastsatt av Finansdepartementet 25. oktober 1971.

       Disse medlemmer viser til det ovenstående og fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen endre forskrift (nr. 49) av 25. oktober 1971 slik at snøscootere anskaffet og brukt i næring gir fradragsrett for inngående merverdiavgift i tråd med de retningslinjer finanskomiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen har skissert i B.innst.S.nr.II (1995-1996), kap. 3.5. »

       Komiteen viser for øvrig til merknader under pkt. 3.1 og 6.10.2.

       Komiteen viser også til merknader i komiteens innstilling til Dok.nr.8:98 (1995-1996) Forslag fra stortingsrepresentantene Johanne Gaup og Syver Berge om endring av forskrift nr. 49 om personkjøretøyer til loven om merverdiavgift § 14.

3.6 MERVERDIAVGIFT - FRITAKET FOR LYDBØKER - DRAMATISERINGER

Sammendrag

       I forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 9 (1994-1995) Salderingen av statsbudsjettet medregnet folketrygden 1995 fattet Stortinget den 21. desember 1994 følgende vedtak:

       Det vises til B.innst.S.nr.II (1994-1995), kapittel 3.2.3.1.

       Fritaket for merverdiavgift på bøker er nedfelt i merverdiavgiftsloven § 16 nr. 7, og nærmere avgrenset i Finansdepartementets forskrift av 20. desember 1969 om gjennomføringen av avgiftsfritaket for bøker. I samsvar med Stortingets vedtak ble forskriftens § 1 endret den 31. mars 1995 ved tilføyelse av et nytt annet punktum. Forskriftsbestemmelsen lyder etter endringen:

       Det ble fra Finansdepartementet samtidig i brev til Skattedirektoratet gitt en presisering av innholdet i endringen. Det ble der blant annet uttalt at dramatiseringer, endring av genre, f.eks. fra roman eller novelle til skuespill/hørespill, ville falle utenfor fritaket. Departementet la ved avgrensingen vekt på at formålet med innføringen av et fritak for lydbøker var at bøker tilrettelagt for grupper med lesevansker skulle bli tilgjengelig i bibliotek og bokhandel på lik linje med og til samme pris som ordinære bøker. Det vises til finanskomiteens omtale i B.innst.S.nr.I (1994-1995), kapittel 4.3.15. Bakgrunnen er å finne i Regjeringens handlingsplan for funksjonshemmede 1990-93 hvor det i kapittel 4.10 blant annet heter:

       Stortingets vedtak ble på denne bakgrunn forstått slik at dramatiseringer utgitt på lydmedium ville falle utenfor fritaket i det en bearbeidelse (dramatisering) av en roman/novelle ikke først og fremst kunne sies å ha funnet sted av hensyn til ovennevnte brukergruppe og for å lette tilgjengeligheten av bøker for disse. En dramatisering fremsto etter departementets syn også som noe annet og mer enn den opprinnelige roman eller novelle, og kunne ikke naturlig sies å være en « parallellutgave » av den bok som hadde vært gjenstand for dramatiseringen. Det ble også lagt vekt på at fritaket måtte avgrenses mot andre uttrykksformer hvor lydmediet ble benyttet.

       Finanskomiteens flertall har i Innst.S.nr.220 (1994-1995) vist til fritaket for lydbøker og bedt departementet legge fram forslag i Statsbudsjettet for 1996 som sikrer at også « dramatikk definert som lydlitteratur har dette avgiftsfritaket ». Det vises også til finanskomiteens merknader i B.innst.S.nr.13 (1995-1996) kapittel 18.1.

       Departementet vil bemerke at begrepet « lydlitteratur » ikke synes å ha noen kjent begrepsmessig definisjon. Departementet forstår imidlertid finanskomiteen slik at den ønsker at dramatiseringer slik begrepet ble definert i departementets ovenfor nevnte brev til Skattedirektoratet skal omfattes av fritaket.

       Departementet antar at det vil være tilstrekkelig under henvisning til finanskomiteens merknad å foreta en ny presisering slik at dramatiseringer blir uttalt å falle innenfor fritaket. Fritaket for dramatiseringer vil bli gitt virkning fra og med 1. januar 1996.

       I Stortingets vedtak av 21. desember 1994 ble « parallellutgaver av bøker utgitt som lydbøker » fritatt fra avgiftsplikt. Departementet forstår dette slik at en lydbok må være basert på en ordinær avgiftsfri bok i trykt form for å komme inn under fritaket. Departementet legger således til grunn at skuespill/hørespill som blir gjengitt på lydmedium uten at det foreligger en korresponderende avgiftsfri trykt versjon vil falle utenfor.

       Det vises i denne forbindelse til at omsetning av eksempelvis kassetter eller andre lydmedier med slike hørespill eller skuespill o.l. alltid har vært ansett avgiftspliktig på lik linje med omsetning av andre varer.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens opplegg for momsfritak for dramatiseringer fra 1. januar 1996.

       Komiteen viser til at det syntes å være problematisk å gjennomføre hensiktsmessige avgrensninger knyttet til momsfritak.

       Komiteen viser i denne sammenheng til problemstillingen knyttet til tegneseriehefter, bøker og utviklingen knyttet til lyd- og bildebånd.

       Komiteen ber departementet foreta en gjennomgang av regelverket knyttet til slike momsfritak, og at resultatet av dette forelegges Stortinget.

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, vil i denne sammenheng be Regjeringen vurdere muligheten for ytterligere momsfritak på dramatiseringer. Flertallet vil peke på momssystemets avgrensninger i forhold til ulike kulturformål.

3.7 MERVERDIAVGIFTSKOMPENSASJON PÅ MELK, OST OG KJØTT

Sammendrag

       Det vises til B.innst.S.nr.6 (1995-1996). Finanskomiteens flertall ber der om en nærmere redegjørelse for en beregning av lavere merverdiavgiftssats på visse matvarer. Bakgrunnen var finansministerens svarbrev av 20. november 1995 til spørsmål av 8. november fra Senterpartiets stortingsgruppe - angående provenyvirkningen knyttet til å redusere merverdiavgiftssatsen på melk, ost og kjøtt til 15 % kombinert med en fjerning av dagens merverdiavgiftskompensasjon for disse varene. Det vises også til finansministerens brev til Senterpartiets stortingsgruppe av 16. november 1995.

       Beregningen det spørres om viste at en reduksjon av merverdiavgiftssatsen til 15 % på matvarene melk, ost og kjøtt kombinert med fjerning av merverdiavgiftskompensasjonen for disse varene, ville resultere i en budsjettsvekkelse for staten på anslagsvis 700 mill. kroner på årsbasis (580 mill. kroner på 1996-budsjettet). Dette er et nettobeløp som både omfatter reduksjoner på utgiftssiden og lavere mva-inntekter.

       Grunnen til at anslagene viste en budsjettsvekkelse, skyldes hovedsakelig to forhold. Det første er knyttet til en feil i oppjusteringen fra 1992 til 1996-tall. Det andre knytter seg til en beklagelig dobbeltregning. Ved siden av dette gir selve beregningsmåten for kompensasjonsordningen en forskjell i tallene. Departementet beklager at de ovennevnte forhold har inntruffet. Samtidig vil vi peke på at anslagene som er gitt for virkningene for andre matvarer kun vil kunne være beheftet med eventuelle feil knyttet til prisfremskrivninger. Unøyaktigheten i fremstillingen må tilskrives tidspress i forbindelse med beregningene.

       Etter både å ha gjennomgått beregningene og sammenholdt disse med Administrasjonsdepartementets opplegg for merverdiavgiftskompensasjonsordningen, er vi kommet til at det er nødvendig å korrigere anslagene for melk, ost og kjøtt. Beregningen av provenytapet ved å redusere merverdiavgiftssatsen fra 23 til 15 % bygger på nasjonalregnskapstall for 1992 - justert opp til 1996-nivå med veksten i husholdningenes konsum av matvarer. Denne justeringen var basert på grove makroanslag og gir et relativt dårlig bilde på utviklingen for de matvarer som er omfattet av ordningen. En justering av konsumet til 1996-nivå basert på veksten i løpende priser av melk, ost og kjøtt tilsier en budsjettsvekkelse som er i størrelsesorden 300 mill. kroner lavere enn det som fremgikk av beregningene.

       I beregningen av 16. november 1995 var det heller ikke tatt hensyn til at fjerningen av merverdiavgiftskompensasjonen isolert sett vil medføre høyere matvarepriser - og som følge av dette - høyere merverdiavgiftsproveny. Dette « tapet » i merverdiavgiftsproveny vil også gjelde ved kompensasjonsordningen og vil således ikke bli større når merverdiavgiftssatsen på siste ledd settes til 15 %. Å kalle dette et provenytap sammenlignet med dagens situasjon, er derfor feil, noe Finansdepartementet beklager. Ved å ta hensyn til denne effekten, blir budsjettsvekkelsen av å fjerne kompensasjonsordningen netto om lag 200 mill. kroner lavere.

       Utbetalingen av kompensasjon for merverdiavgift er av administrative hensyn lagt til engrosleddet. Merverdiavgiftskompensasjonen er beregnet under forutsetning av at prissettingen i markedet for disse produktene inneholder elementer av prosentavanse. Det innebærer at 1 krone i merverdiavgiftskompensasjon på engrosleddet, gir en prisreduksjon til forbrukeren som er større enn 1 krone. Våre anslag tar utgangspunkt i en reduksjon i merverdiavgiftssatsen til forbrukerne. Forutsetningen om innslag av prosentavanse tilsier derfor at tilstrekkelig kompensasjonsbeløp på tidligere ledd blir lavere. Totalt utgjør dette om lag 200 mill. kroner.

       I den videre teksten vil de enkelte punktene forklares noe mer i detalj.

Nye pris- og kvantumsforutsetninger

       Beregningen av provenytapet ved å redusere merverdiavgiftssatsen tok utgangspunkt i husholdningenes forbruk av matvarene melk, ost og kjøtt slik dette fremkommer i nasjonalregnskapet for 1992. Dette konsumet (i verdi) ble pris- og kvantumsjustert til 1996-nivå. Det er benyttet en felles justeringssats for alle matvarer. Denne beregningsmåten er i tråd med vanlig praksis ved beregning av større endringer i merverdiavgiftsreglene. Beregningen av beløpet for merverdiavgiftskompensasjonen er på sin side basert på betydelig mer detaljerte og oppdaterte omsetningstall. Denne forskjellen i bruk av datakilder har gitt opphav til forskjeller i anslag.

       Nye anslag viser at veksten i husholdningenes konsum av matvarer generelt er noe lavere enn det som ble lagt til grunn i beregningen av 8. november. Melk, ost og kjøtt har hatt en lavere prisvekst fra 1992 til 1996 enn andre matvarer. En justering av omsetningstallene fra 1992 til 1996 med veksten i privat forbruk av matvarene melk, ost og kjøtt tilsier at konsumet i 1996 justeres fra 28,0 til 23,5 mrd. kroner. Dette tilsvarer det tallet som ligger til grunn for beregningen av merverdiavgiftskompensasjonen. Som det fremgikk av beregningen over, utgjør denne effekten isolert sett i størrelsesorden 300 mill. kroner.

       Et annet forhold som også kan gi forskjellige tall er at vareutvalget ikke er det samme. I svarbrevet av 20. november ble det pekt på at privat konsum i nasjonalregnskapet for matvarene melk, ost og kjøtt også inneholder varer som ikke er omfattet av merverdiavgiftskompensasjonsordningen - eksempelvis fløte og yoghurt. Privat konsum av matvarene melk, ost og kjøtt, er ifølge nasjonalregnskapet, 23,5 mrd. kroner for 1992. Dette er kun marginalt høyere (500 mill. kroner) enn anslaget som ville vært lagt til grunn ved beregning av merverdiavgiftskompensasjonen. Dette kan skyldes at merverdiavgiftskompensasjonsordningen også omfatter enkelte matvarer som ikke inngår i privat konsum av matvarer slik det fremkommer i nasjonalregnskapet - eksempelvis kjøtt levert til kantiner og sykehus. Den samlede virkningen av at nasjonalregnskapet omfatter et bredere varespekter, og at beregningene kun omfatter forbruk i husholdningene, synes i stor grad å ha oppveid hverandre i 1992. Hvorvidt dette også er tilfelle i senere år, er ikke mulig å etterprøve, men det må antas at eventuelle endringer har vært begrensede.

       Det er videre grunn til å gjøre oppmerksom på at tallene som ligger til grunn ved beregning av merverdiavgiftskompensasjonen ikke er umiddelbart sammenlignbare med nasjonalregnskapets - selv for samme vareslag. Det skyldes bl.a. at det benyttes ulike datakilder og at datakildene brukes ulikt.

Avanseforutsetningen

       Utbetalingen av kompensasjon for merverdiavgift er av administrative hensyn lagt til engrosleddet. For å anslå hvordan tilskuddet virker på forbrukerprisene, er det nødvendig å gjøre forutsetninger om avansestrukturen i de videre foredlings- og omsetningsledd. En forutsetning om fast avanse i kroner vil medføre en høyere kompensasjonssats enn en forutsetning om fast prosentavanse. Fast kroneavanse betyr at 1 krones økt engrospris gir 1 krones økt detaljistpris. Fast prosentavanse betyr at 1 prosents økning i engrospris gir 1 prosents endring i detaljpris. En forutsetning om fast kroneavanse gir generelt høyere tilskuddssats enn en forutsetning om fast prosentavanse.

       Fra og med statsbudsjettet for 1994 er det ved beregning av satsene for ost og kjøtt lagt til grunn et blandet prinsipp av faste krone- og prosentavanser. En slik tilnærmingsmåte er valgt fordi priskalkylene tradisjonelt har betydelige innslag av prosentpåslag. For melk er det forutsatt faste kroneavanser basert på hvordan systemet for prisregulering for melk virker. For ost og kjøtt utgjør satsene et uveiet gjennomsnitt av satsene ved henholdsvis krone- og prosentavanse.

       Med de valgte forutsetningene om prissettingen, som bl.a. inneholder elementer av prosentavanse, vil 1 krone i merverdiavgiftskompensasjon, gi en reduksjon i forbrukerprisene på forbrukerleddet som er større enn 1 krone. For å oppnå en gitt prisreduksjon på forbrukerleddet, gitt ved forskjellen mellom en mva-sats på 23 og 15 %, vil det derfor være tilstrekkelig å gi en lavere kompensasjon på tidligere ledd enn hva som ville ha vært nødvendig hvis kompensasjonen ble utbetalt på forbrukerleddet.

       Merverdiavgiftskompensasjonen blir utbetalt på engrosleddet. Beregningene av å redusere mva-satsen fra 23 til 15 % har vært basert på virkningen på siste leddet. Som følge av forutsetningene om innslag av prosentavanse overvurderer dette nivået på en nødvendig merverdiavgiftskompensasjon. Beregninger viser at det vil være tilstrekkelig med en bevilgning til merverdiavgiftskompensasjonen som er 200 mill. kroner lavere enn det beregnede provenytapet ved å redusere merverdiavgiftssatsen.

       Det vises for øvrig til St.prp. nr. 1 (1993-1994) Administrasjonsdepartementet hvor det orienteres om ny beregning av satsene.

Merverdiavgift på merverdiavgiftskompensasjonsbeløpet

       I beregningen som ble gjennomført var det ikke tatt hensyn til at fjerningen av merverdiavgiftskompensasjonen isolert sett vil gi høyere matvarepriser - og som følge av dette - høyere merverdiavgiftsproveny.

       Merverdiavgiftskompensasjon utgjør om lag 1,1 mrd. kroner. Som følge av forutsetningen om innslag av prosentavanse, vil en fjerning av ordningen medføre en isolert økning i forbruket (i verdi) på om lag 1,3 mrd. kroner. Merverdiavgiften av dette ville utgjøre om lag 300 mill. kroner. Dette er i dag et « tap » i merverdiavgiftsproveny som følge av ordningen. Innledningsvis ble det vist til at effekten av at dette feilaktig har blitt kalt et tap, er på 200 mill. kroner netto. Grunnen er at nettoeffekten er beregnet på grunnlag av en mva-sats på 15 %. Totalt utgjør forskjellen mellom 23 og 15 % om lag 100 mill. kroner. Netto vil derfor denne effekten utgjøre om lag 200 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen tar bevilgningsforslaget til etterretning.

       Komiteen viser for øvrig til merknad om endring av anslaget for momsinntekter under pkt. 3.1, jf. kap. 5521 post 70.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse understreker betydningen av at Stortinget må forutsette at de opplysninger som departementene gir i meldinger og proposisjoner og som svar på spørsmål fra Stortingets komiteer, fagfraksjoner og representanter er korrekte og ajourførte. Hvis Stortinget skal kunne ha et godt nok beslutningsgrunnlag kan det ikke aksepteres vesentlige unøyaktigheter i de opplysninger Stortinget mottar fra Regjeringen eller departementene.

       Disse medlemmer viser til at det i den aktuelle saken om momskompensasjon på matvarer er gitt sterkt avvikende opplysninger fra Finansdepartementet i løpet av høsten. Provenytapet ved å erstatte dagens momskompensasjonsordning med en ordning med 15 % moms på spesifiserte matvarer er ved forskjellige anledninger oppgitt til høyst forskjellige beløp, varierende fra 200 mill. kroner til 700 mill. kroner. Dette er mer egnet til å villede enn å veilede Stortinget og er derfor ikke akseptabelt.

       Disse medlemmer har merket seg departementets gjentatte beklagelser over de feilaktige opplysningene som gitt i tidligere svar til Senterpartiets stortingsgruppe og som er søkt korrigert i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 10 (1995-1996). Disse medlemmer konstaterer at korreksjonen i dette dokumentet er kommet etter at finanskomiteens flertall i B.innst.S.nr.6 (1995-1996) anmodet om en nærmere redegjørelse om saken og ikke ved at departementet av eget tiltak tok initiativ til å korrigere sine tidligere feilaktige opplysninger. Disse medlemmer forutsetter at departementet for ettertiden bestreber seg på å gi mest mulig pålitelige opplysninger til Stortinget.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre føler fortsatt noe usikkerhet omkring spørsmålet om hvorvidt momskompensasjonsordningen for visse matvarer fullt ut er gjennomført etter forutsetningene. Disse medlemmer antar imidlertid at spørsmålet ikke vil være av avgjørende betydning for framtiden, idet ordningen innen relativt kort tid må forventes å bli erstattet med en gradert merverdiavgift med lavere sats på matvarer i Norge som i de øvrige land i Europa.

3.8 SENTRALT SMÅBÅTREGISTER - LOKALISERING AV SENTRAL ENHET

Sammendrag

       Det vises til St.prp. nr. 51 (1994-1995) Omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet 1995 og omtale i St.prp. nr. 1 (1995-1996) Skatte- og avgiftsvedtak. For utvikling og drift av et sentralt småbåtregister vil det etableres en organisatorisk enhet som skal utføre vedlikehold og drift av maskin- og programvare, informasjonsvirksomhet, saksbehandling, klagebehandling og andre fellesfunksjoner nødvendige for registeret. For disse fellesfunksjonene er det anslått et ressursbehov på 6 - 8 årsverk ved lokalisering sentralt eller lokalt innen Tollvesenets eksisterende organisasjon. Ved plassering av den sentrale enheten et sted der Tollvesenet ikke allerede er lokalisert øker ressursbehovet til 10 årsverk.

       Ca. 60 kommuner og fylkeskommuner har henvendt seg til Finansdepartementet og Toll- og avgiftsdirektoratet med ønske om lokaliseringen. Faglige hensyn knyttet til drift og sikkerhet ved registeret tilsier at den sentrale driftsenheten plasseres ved et distriktstollsted, eller i rimelig geografisk nærhet til et distriktstollsted. Det synes rimelig at valg av lokalisering også gjøres ut i fra hensyn til sysselsetting i spesielt utsatte kommuner. Ut i fra en samlet vurdering går Regjeringen inn for at den sentrale enheten lokaliseres i Fredrikstad kommune, og organiseres som en del av det eksisterende distriktstollstedet.

Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og representanten Odd Holten er enig med Regjeringen i at den sentrale enheten for utvikling og drift av et båtregister lokaliseres til Fredrikstad. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen om å legge den sentrale enheten for utvikling og drift av et båtregister til Fredrikstad. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og representanten Stephen Bråthen viser til at de ved behandlingen av Innst.O.nr.40 (1993-1994) gikk i mot forslaget om å etablere et sentralt båtregister. Disse medlemmer vil peke på at forslaget om båtregister sannsynligvis vil bli et utgangspunkt for å innføre en ny fiskal avgift på det å eie fritidsbåter. En slik avgift er disse medlemmer i mot, og man finner ingen ytterligere begrunnelse for å etablere et båtregister. Disse medlemmer vil derfor foreslå følgende:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å oppheve lov om registrering av fritids- og småbåter. »

       Disse medlemmer vil subsidiært støtte Regjeringens forslag om lokalisering.

       Komiteens medlemmer representantene Magnhild Meltveit Kleppa, Eilef A. Meland og Einar Steensnæs fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen om å legge den sentrale enheten for utvikling og drift av et båtregister til Sauda. »

       Komiteens medlemmer representantene Erling Folkvord og Kristin Halvorsen fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen om å legge den sentrale enheten for utvikling og drift av et båtregister til Fauske. »

       Komiteens medlem representanten Per Olaf Lundteigen fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen om å legge den sentrale enheten for utvikling og drift av et båtregister til Risør. »

       Komiteens medlem representanten Gudmund Restad fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen om å legge den sentrale enheten for utvikling og drift av et båtregister til Tingvoll. »

3.9 FORSØKSORDNING PÅ VÆRNES - FRITAK FOR GEBYR UTENFOR TOLLVESENETS EKSPEDISJONSTID

Sammendrag

       I St.prp. nr. 1 (1995-1996) for Finansdepartementet er det foreslått en omlegging av prinsippene for Toll- og avgiftsetatens system for prising av tollforretninger utenfor tollsted og utenfor etatens ordinære ekspedisjonstider. Dette innebærer bl.a. at en opphever prinsippet om at tollfunksjonærenes passering av kommunegrensen skal være et kriterium for hvorvidt gebyr skal ilegges.

       Finansdepartementet har vurdert konsekvensene for Værnes lufthavn av den foreslåtte omleggingen av ordningen med gebyrer for tollforretninger. Det anslås at inntektene av gebyrer for privatrekvirert overtid ved Værnes lufthavn vil utgjøre 0,75 mill. kroner i 1996, mot 1,1 mill. kroner i 1995. Finansdepartementet vil vurdere nærmere ordningen med gebyrer knyttet til transportmidler i fast rute for personbefordring i forbindelse med statsbudsjettet for 1997. For å ha et bedre og utvidet beslutningsgrunnlag ønsker Finansdepartementet en prøveordning med fritak for gebyr ved Værnes Lufthavn. Prøveordningen skal gjelde i et år f.o.m. 1. januar 1996.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.

3.10 AUKSJONSINNTEKTER FRA TOLLKVOTER FOR ENKELTE LANDBRUKSVARER

Sammendrag

       Tollkvotene for minste markedsadgang i henhold til WTO-avtalen utgjør til sammen 1.829 tonn i 1995 og øker til 2.557 tonn i 1996. De omfatter kjøtt av storfe, svin, sau og fjørfe, smør, egg og kål. Tollkvotene i GSP-systemet omfatter næring og hermetikk av grønnsaker og av kjøtt, og er til sammen på 1.042 tonn.

       Stortinget har gitt sin tilslutning til fordeling av disse tollkvotene ved auksjon. Statens Kornforretning vil gjennomføre auksjonene. Kvotene for minste markedsadgang for 1995 er ennå ikke auksjonert, men dette vil skje i desember. Hovedtyngden av importen under disse kvotene må derfor forventes å finne sted i 1996. Det er lagt opp til at auksjoneringen av 1996-kvotene for minste markedsadgang og GSP-kvotene skal skje i begynnelsen av 1996.

       Det er knyttet usikkerhet til hvor store inntektene fra disse auksjonene vil bli. I 1992/93 var gjennomsnittlig kvotepris på GSP-kvotene 0,25 kr/kg for grønnsakene og 0,30 kr/kg for kjøttet. I 1994 var prisene noe høyere. Det er stor usikkerhet knyttet til hvorvidt disse prisene gir et godt uttrykk for prisene ved de fremtidige auksjonene. Det antas at disse prisene vil angi en minimumspris. Ved beregning av auksjonsinntektene er disse prisene lagt til grunn.

       I 1996 skal totalt 1.042 tonn auksjoneres bort under denne ordningen. Basert på dette kvantum og tidligere priser anslås inntektene fra auksjoneringen av GSP-kvotene til 250.000 kroner i 1996.

       Det er større internasjonal handel med varene som det nå åpnes minste markedsadgangskvoter for, enn med varene i tollkvotene under GSP-systemet. Samtidig er prisforskjellene mellom verdensmarkedet og det norske markedet vesentlige. Disse forholdene tilsier at en må forvente et høyere auksjonsbeløp for disse varene enn for GSP-varene. Det er imidlertid usikkert hvor store beløpene blir, bl.a. fordi det dreier seg om en ny ordning der aktørene har liten erfaring med slik import. Det kan føre til at få aktører deltar i ordningen til å begynne med og at auksjonsbeløpene blir lavere enn hva som kan forventes senere. Usikkerheten forsterkes av at anslag for prisene på verdensmarkedet for de aktuelle varene er preget av stor usikkerhet.

       Med utgangspunkt i alle disse usikkerhetsfaktorene anslås auksjonsbeløpet for 1995 til om lag 5 mill. kroner. For 1996 anslås auksjonsbeløpet til 8 mill. kroner.

       Det vises til vedtak I, kap. 5511, post 71.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, tar dette til etterretning og slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 5511 ny post 71.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse viser til merknad fra disse medlemmer i B.innst.S.nr.16 (1995-1996) om auksjonsprinsippet som grunnlag for tildeling av kvoter under GSP-ordningen.

       I merknaden vises til at kvoteutnyttelsen, og derved importen, fra utviklingsland har falt etter innføringen av auksjonsprinsippet.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen, viser til at import fra utviklingsland bør øke, og at stabilitet og forutsigbarhet er nødvendige forutsetninger for importører og eksportører.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse mener historiske kvoter bør være utgangspunkt for tildeling av GSP-kvoter i fremtiden, men at auksjoner, der de brukes, må være for flere år fremover.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget gir Regjeringen fullmakt til å tildele GSP-kvotene etter historisk import. »

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, vil vise til sitt prinsipielle syn om at Norge bør åpne for full frihandel, slik at varer fra alle land kan konkurrere på det norske marked.

3.11 ANDRE MERKNADER OG FORSLAG VEDRØRENDE SKATTER OG AVGIFTER

3.11.1 Skattereglene for flyselskaper

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen har merket seg at skattereglene for flyselskaper varierer sterkt mellom europeiske land og også innen Norden. Spesielt synes lavere avskrivningssatser å være et betydelig problem for eiere og flyselskapenes behov for fornyelse av flåten. Dette kan skape problemer mellom eierne i SAS og for norske flyselskapers konkurranseevne i Europa mer generelt. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen legge fram som egen sak eller i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett i 1996, en vurdering av skattereglenes betydning for konkurransen mellom flyselskapene internt i Norden, og for konkurransen på det europeiske marked generelt. »

3.11.2 Avgift på honorarer til utenlandske kunstnere

       Komiteen har merket seg at særavgiften på honorarer til utenlandske kunstnere mv som opptrer i Norge nå er til vurdering i departementet. Komiteen vil bemerke at gjeldende avgiftsordning gir utslag som neppe har vært tilsiktet og at det er grunn til å vurdere om det er grunnlag for å videreføre denne avgiften. Komiteen viser til at en lang rekke institusjoner og kulturhus er fritatt for avgiften, mens andre institusjoner, festspill mv må betale full avgift dersom de engasjerer de samme kunstnerne til å opptre. Komiteen har merket seg at denne forskjellsbehandling gjør at enkelte kulturarrangører bl.a. i distriktene blir pålagt stor ekstraavgift for samme type arrangement som andre steder kan avvikles avgiftsfritt. Komiteen mener at tiden nå er inne til en fullstendig gjennomgang av denne avgiften, med sikte på avvikling eller i det minste en avgiftsmessig likestilling mellom like former for kulturarrangement, uavhengig av hvilket lokale som benyttes. Komiteen vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen vurdere berettigelsen av særavgiften på honoraret til utenlandske kunstnere, med sikte på avvikling eller innsnevring for å unngå utilsiktede virkninger. Vurderingen bes fremlagt senest i forslaget til Revidert Nasjonalbudsjett for 1996. »

3.11.3 Avgift på bensin

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, fremmer følgende forslag:

       « I Stortingets vedtak av 8. desember 1995 om avgifter til statskassen på motorvogner m.m. for budsjetterminen 1996 gjøres følgende endringer:

V. Avgift på bensin,

§ 1 skal lyde:

       Fra 1. januar 1996 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på bensin som blir innført til riket eller tilvirket her i landet. Avgift betales med følgende beløp pr. liter:

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til merknader og forslag i B.innst.S.nr.13 Tillegg nr. 1 (1995-1996) vedrørende avgift på bensin, jf. avsnitt 2.10 i innstillingen. Disse medlemmer mener det er forsvarlig med en ytterligere forhøyelse av avgiften med 3 øre pr. liter. Dette tilsvarer en økning på 70 mill. kroner. Dette vil tilsvare en prisjustering av bensinavgiften i forhold til 1995-nivå.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen viser til sine merknader under pkt. 3.3 og går imot den foreslåtte avgiftsøkningen, som kommer i tillegg til den økning av bensinavgiften som Stortingets flertall vedtok i forbindelse med behandlingen av det nye bilavgiftssystemet. Disse medlemmer viser til Regjeringens egne advarsler i Nasjonalbudsjettet for 1996 mot å øke avgiftene på bensin og andre « lokkevarer » bl.a. av hensyn til handelslekkasjen.

3.11.4 CO₂-avgift

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til de omfattende lettelser i nybilavgiftene som er vedtatt av stortingsflertallet. Disse medlemmer viser til at den samlede skatte- og avgiftsbelastning for privatbilisme med dette er betydelig redusert, også om man ikke regner inn skatteletten for de mange som har firmabil. Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn forslag om å øke CO₂-avgiften med 50 øre pr. liter/Sm3.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I Stortingets vedtak av 8. desember 1995 om avgifter til statskassen på motorvogner m.m. for budsjetterminen 1996 gjøres følgende endringer:

V. Avgift på bensin § 1, første ledd, nr. 2 skal lyde:

       2. en CO₂-avgift med kr 1,35. »

       « I Stortingets vedtak av 8. desember 1995 om avgifter til statskassen på motorvogner m.m. for budsjetterminen 1996 gjøres følgende endringer:

VI. Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift), § 1 skal lyde:

       Fra 1. januar 1996 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen med kr 3,855 pr liter av følgende oljer:

       Petroleum, gassolje, solarolje, autodiesel, dieselolje, lett fyringsolje, samt etter forskrift gitt av departementet, annen mineralolje dersom denne oljen kan brukes til framdrift av motorvogn.

       Avgiften kommer i tillegg til avgift som skal betales i henhold til Stortingets vedtak om avgift på mineralolje. »

       « I Stortingets vedtak av 8. desember 1995 om avgift på mineral- og smøreolje m.v. for budsjetterminen 1996 gjøres følgende endringer:

A. Avgift på mineralolje, § 1 skal lyde:

       Fra 1. januar 1995 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på:

       Petroleum, gassolje, solarolje, autodiesel, dieselolje og fyringsoljer. Avgift skal også, etter departementets nærmere bestemmelse, svares av annen mineralolje dersom denne oljen kan nyttes som fyringsolje. Avgiften svares etter følgende satser:

       For treforedlingsindustrien og sildemelindustrien skal CO₂-avgiftssatsen være 46 øre pr. liter olje. Departementet kan i forskrift gi regler om avgiftsmessig avgrensning av treforedlingsindustrien og sildemelindustrien samt om praktiseringen av avgiftsnedsettelsen. »

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

       « I Stortingets vedtak av 8. desember 1995 om CO₂-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen for 1996 gjøres følgende endringer:

§ 1 skal lyde:

       Fra 1. januar 1996 skal det i henhold til lov om avgift på utslipp av CO₂ i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen betales CO₂-avgift til statskassen etter følgende satser:

       Komiteens medlem fra Venstre viser til sine forslag om økning i CO₂-avgiften i forbindelse med finansinnstillingen og behandlingen av opplegget for bilavgifter. Som et ledd i omlegging fra røde til grønne skatter foreslo Venstre å øke CO₂-avgiftene med 80 øre for bensin og fra 90 til 110 øre for øvrige utslipp. I og med at det ikke foreligger noe flertall for lettelser i arbeidsgiveravgift og inntektsskatt, vil Venstre ikke gjenoppta disse CO₂-forslagene i forbindelse med salderingen.

3.11.5 Ligningsloven

       Komiteen har merket seg at Ligningsloven er fortolket slik at personlige skattytere ilegges straffeskatt på fra 30 % for å ha levert inn databehandlet selvangivelse på irregulært skjema. Komiteen viser til at Finansdepartementet har endret forskriftene for aksjeselskaper, aksjefond, banker og andre upersonlige skattytere, slik at disse har anledning til å levere slik selvangivelse. Komiteen finner det urimelig at denne forskjellsbehandlingen i forståelsen av regelverket videreføres. Komiteen vil derfor be departementet foreta en gjennomgang av regelverket med tanke på at praktiseringen av denne regelen endres.

3.11.6 Firmabilbeskatning

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til at den omfattende avgiftslettelsen for biler også fører til lavere firmabilskatt. Disse medlemmer viser til at dette ikke er inkludert i de provenyberegninger som er lagt til grunn for stortingsflertallets forslag. Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn forslag om at firmabilbeskatningen justeres slik at lavere nybilavgifter ikke gir provenytap.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Stephen Bråthen, fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen om å framlegge en ny vurdering av satsstruktur og satsnivå når det gjelder beregning av fordelen knyttet til privat bruk av firmabil. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen legger til grunn at reglene og satsene for firmabilbeskatning tar utgangspunkt i det nye nivå og system for engangsavgift som Stortinget nå har vedtatt. Disse medlemmer viser videre til følgende enstemmige merknad i B.innst.S.nr.13 Tillegg nr. 1 (1995-1996):