B.innst.S.nr.II (1995-1996)
Innstilling fra finanskomiteen om Nasjonalbudsjettet for 1996 og om salderingen av Statsbudsjettet medregnet folketrygden for 1996.

8. Andre merknader og forslag fremsatt under komiteens behandling

8.1 OFFENTLIGE ETATERS ILEGGING AV FORSINKELSESGEBYR OG MORARENTER

       Komiteen er skeptisk til at enkelte offentlige etater og virksomheter krever inn høyere morarenter og forsinkelsesgebyrer enn hva som følger av inkassoregler som regulerer private bedrifter. I forskjellige situasjoner kan dette innebære en belastning både for enkeltpersoner og for næringsdrivende.

       På denne bakgrunn fremsetter komiteen følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med forslag til revidert nasjonalbudsjett for 1996 om å gjennomgå praksis for offentlige etaters og virksomheters ilegging av forsinkelsesgebyr og morarenter. »

8.2 STORVIK/VÅGØY I FRÆNA KOMMUNE

       Komiteen sine medlemmer frå Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti vil vise til at Storvik/Vågøy i Fræna kommune var sers aktuell som lokaliseringsstad for ilandføring av olje og gass frå Haltenbanken. Over tid vart fleire og fleire alternativ uaktuelle, og valet sto i sluttfasen mellom Tjeldbergodden i Aure kommune og Storvik/Vågøy i Fræna kommune. Etter ein lengre dragkamp både overfor sentrale politiske og administrative organ og involverte oljeselskap, valde Stortinget Tjeldbergodden i Aure kommune som ilandføringsstad for olje og gass frå Haltenbanken.

       Desse medlemmene vil peike på at i sluttfasen vart det lagt ned eit stort arbeid frå dei aktuelle kommunane med sikte på å kome i posisjon som utbyggingsområde. Dette på grunn av olje- og energidepartementet sitt opplegg med å vurdere fleire likeverdige alternativ parallelt.

       Desse medlemmen er kjende med at Fræna kommune i lang tid har bandlagt det aktuelle område i Vågøy/Hoem slik at anna aktivitet som utbygging av gardsbruk, etablering av anna næring og opprusting av fylkesveg 228 Aureosen- Hoem-Jendem vart i lang tid stilt i bero. Etter vedtaket om Tjeldbergodden vart lokalsamfunnet i Storvik/Vågøy sitjande att med eit dårlegare utgangspunkt for utvikling en dei hadde før spørsmålet om lokalisering av ilandføringsstad var reist.

       Desse medlemmene er kjende med at fylkesveg 228 Aureosen-Hoem-Jendem var med på vegkontoret si prioriteringsliste for planperioda 1986-89 med sikte på opprusting og fast dekke. I samband med planen for ilandføring og debatten om bruk av areal og tilkomstvegar fall forslaget om opprusting av fylkesvegen ut og dermed er lokalsamfunnet sett tilbake både når det gjeld vegtilkomst og andre utviklingstiltak.

       Desse medlemmene vil vise til St.prp. nr. 108 (1988-1989) Om kompensasjonstiltak for Ytre Helgeland og Innst.S.nr.292 (1988-1989) der ein samla komité støtte Regjeringa sitt forslag om tiltak som kompensasjon for at drifts- og basefunksjonen for Draugen og Heidrun vart lagt til Kristiansund og ikkje til Sandessjøen/Brønnøysund.

       Desse medlemmene meiner at Fræna kommune og oppsitjarane i Vågøy/Storvik område er i tilsvarande situasjon som mange lokalsamfunn var i Ytre Helgeland og ser behovet for eit konkret og målretta tiltak som kan styrke infrastrukturen i eit område som er sett tilbake på grunn av storsamfunnet sine planar om ilandføring av olje og gass.

       Desse medlemmene vil be Regjeringa vurdere aktuelle tiltak som får den vekstimpuls området fortener, og at den i revidert nasjonalbudsjett kjem med forslag om tiltak som til dømes opprusting av fylkesveg 228 som i si tid fall ut av vegplanen.

       Desse medlemmene fremjer fylgjande forslag:

       « Regjeringa vert oppmoda om å vurdere aktuelle tiltak som kan gje vekstimpuls til Storvik/Vågøy/Hoem-området i Fræna kommune som kompensasjon for at ilandføringa frå Haltenbanken vart lagt til Aure og ikkje til Fræna. Forslag om tiltak, som til dømes opprusting av fylkesveg 228, bør fremjast i Revidert nasjonalbudsjett for 1996. »

8.3 FEDRES RETTIGHETER VED FØDSELSPERMISJON

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, har merket seg at et bredt sammensatt offentlig oppnevnt utvalg ( NOU 1995:27 ) nå har fremmet forslag om å innføre selvstendig opptjeningsrett til fedre på visse vilkår. Flertallet har videre merket seg at utvalget ber departementet om å vurdere nærmere en rekke spørsmål knyttet til rett til opptjening av fødselspenger, fordeling av svangerskapspermisjon, varslingsfrister til arbeidsgiver, forholdet til folketrygdloven mv. Flertallet tar dette til orientering og avventer departementets videre behandling av disse spørsmålene.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse har merket seg at et bredt flertall i et offentlig oppnevnt utvalg ( NOU 1995:27 ) nå har fremmet forslag om at det bør innføres selvstendige rettigheter til fedre ved fødselspermisjon. Andelen fedre som tar ut fødselspermisjon er fremdeles svært lav. Disse medlemmer mener derfor at innføring av selvstendige fedrerettigheter nå vil være en viktig reform.

       Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett fremme forslag om å innføre selvstendige rettigheter til fedre ved fødselspermisjon. »

8.4 SANERING AV U-LANDSGJELD

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til at Norges renteinntekter på U-landsgjeld nå er på minst 400 mill kroner. Dette er mer enn det Regjeringa foreslår i gjeldslettetiltak på statsbudsjettet. Til tross for mye fint snakk om gjeldssletting, er det faktiske forholdet at U-landas gjeld til Norge vokser fordi misligholdte renteinnbetalinger plusses på gjelda. Det aller meste av U-landsgjelda stammer fra norske kapitalisters mislykka eksportkampanjer i utlandet, særlig skipseksportkampanja som i all hovedsak tok sikte på å støtte norsk skipsindustri. Dette medlem viser til sitt alternative budsjettforslag i B.innst.S.nr.I (1995-1996) som viser at det er fullt ut mulig med en sanering av U-landas gjeld over en toårsperiode uten at det går ut over verken velferdsstaten eller bistand til andre land.

       Dette medlem legger fram følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringa slette u-landsgjelda (inklusive gjelda til landa i Øst-Europa) for å gjøre slutt på det skammelige forholdet at den norske staten på grunn av høye renter tjener større beløp på u-landsgjeld enn det som er foreslått i gjeldsslette, og at de fattige landas totale gjeld til Norge øker fordi misligholdte renter blir plusset på lånet.

       Full sanering av U-landas gjeld gjennomføres over en toårsperiode og føres på en egen avskrivningspost uten å belaste bistandsbudsjettet. Gjelda til de fattigste landa prioriteres ved gjeldssletting i 1996. Gjeldssletting skal gjøres direkte overfor de landa som har gjeld til Norge, ikke gjennom Verdensbankens og IMFs fond. »

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at disse partier tidligere har gått inn for en omfattende ettergivelse av misligholdt gjeld som fattige og hardt gjeldsrammede u-land har til Norge. Denne gjelden tillegges årlig betydelige rentebeløp slik at problemet vokser så lenge det ikke gjennomføres gjeldslettetiltak som virkelig monner. Disse medlemmer viser til at det meste av den misligholdte u-landsgjelden har sin opprinnelse i skipseksportkampanjen mot slutten av 1970-årene, og at Stortinget har bevilget flere hundre millioner kroner for å slette den gjeld norske verft i den forbindelse pådro seg overfor den norske stat i form av regresskrav. Disse medlemmer mener ettergivelsen av slik u-landsgjeld bør skje uten at bistandsbudsjettet belastes de beløp som formelt ettergis krone for krone. Disse medlemmer viser til at denne u-landsgjelden må anses for tapt og at den norske stat forlengst har dekket opp de norske kreditorenes krav gjennom å bevilge erstatningsutbetalinger til disse.

       Disse medlemmer vil, i forbindelse med Stortingets nye behandling av den bebudede meldingen om norsk nord-sør-politikk, komme tilbake til forslag for hvordan Norges politikk bør være med hensyn til ettergivelse av u-landsgjelden.

8.5 OMDISPONERING AV STATLIGE INVESTERINGSMIDLER

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse vil peke på at det i flere kommuner og fylkeskommuner finnes eksempler på at betydelige beløp legges ned i vei- og tunnelprosjekter, mens det fra innbyggernes og/eller kommunestyrets/fylkestingets side er sterke ønsker om å prioritere andre investeringer som f eks sykehjem eller skolebygg. Et eksempel på en slik sak er det vei-/tunnelprosjektet som nå skal gjennomføres i bydelen Møhlenpris i Bergen, samtidig som man i kommunebudsjettet ikke klarer å finne dekning for nødvendige investeringer til skolebygg og sykehjem.

       På denne bakgrunn vil disse medlemmer fremme følgende forslag:

       « Det henstilles til Regjeringen å vurdere omdisponering av statlige tilskudd fra veiprosjekter mv som skal bygges med statlige midler til andre investeringsprosjekter som ligger under kommunenes/fylkeskommunenes ansvarsområder, i den grad kommunestyre/fylkesting vedtar ønske om slik omprioritering. »

8.6 GRENSEHANDELENS KONSEKVENSER

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og representanten Stephen Bråthen fremmer følgende forslag:

       « Regjeringen bes gjennomføre en utredning av grensehandelens konsekvenser når det gjelder omfanget av handelslekkasje, arbeidsplasser og statlige inntekter.

       Utredningen legges frem for Stortinget sammen med Regjeringens vurderinger om mulige konkrete tiltak. »

8.7 EØS-OPPLYSNING

       Komiteen fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen treffe tiltak for å gjøre EØS-avtalen mer kjent og tilgjengelig for enkeltpersoner, bedrifter og institusjoner. EØS-avtalen bør oppdateres i et samlet oppslagsverk og alle bestemmelsene gjøres tilgjengelige i en database. »

8.8 EVALUERING AV ADMINISTRASJON OG RESSURSBRUK I DEPARTEMENTENE

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen om at rapportene som er et resultat av en systematisk evaluering av utvalgte departementers administrasjon og ressursbruk og som er et resultat av Stortingets bevilgninger (kap. 1600 post 21 - spesielle forsknings og utredningsoppdrag) ikke unntas offentlighet. »

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansministerens svar på spørsmål fra Høyres stortingsgruppe av 8. desember 1995 hvor det heter:

       Disse medlemmer tar dette til etterretning.

8.9 EVALUERING OG GJENNOMGANG AV LOSGEBYRSYSTEMET

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen komme med en evaluering og bred gjennomgang av det nye losgebyrsystemet som egen sak i første halvår 1996 med sikte på å følge opp Stortingets forutsetning i Innst.S.nr.63 (1994-1995). »

8.10 KAP. 173 - GJENOPPBYGGING I DET TIDLIGERE JUGOSLAVIA

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til fredsavtalen for Bosnia-Hercegovina og til proposisjonen om IFOR-styrken som er til behandling i forsvarskomiteen.

       Disse medlemmer mener den militære operasjonen må kombineres med tiltak for sivil gjenoppbygging i det tidligere Jugoslavia, for å trygge den skjøre freden og bidra til raskest mulig dekning av de mest prekære materielle behov. Disse medlemmer mener derfor Norge må bidra med midler til sivil gjenoppbygging, som et håndslag til fredsavtalen og som et signal til andre vestlige land om at det nå er viktig å gi fredsavtalen den støtte den trenger.

       Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn forslag om å bevilge 1 mrd. kroner til slik sivil gjenoppbygging i det tidligere Jugoslavia.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

8.11 KAP. 249 ANDRE TILTAK I UTDANNINGEN

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til B.innst.S.nr.12 (1995-1996) og vedtak om å utvide ordningen under post 73 Tilskudd til private skole- og kirkebygg til også å kunne gi tilskudd til kjøp av lokaler.

       Disse medlemmer er kjent med at det nå er stor aktivitet for å bygge nye skoler og kirkebygg, og at flere søknader ikke blir imøtekommet fordi bevilgningen er for liten. Disse medlemmer vil også peke på at skolestart for 6-åringer også får konsekvenser for friskolenes virksomhet, og flere skoler får behov for økte arealer for å kunne gi disse elevene et tilbud. Disse forhold sammen med utvidelsen av tilskuddsberettigede prosjekter de siste årene, tilsier at bevilgningen økes. Disse medlemmer vil foreslå at kap 249 post 73 økes med 5 mill. kroner.

8.12 KAP. 264 NORGES HANDELSHØYSKOLE

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, viser til B.innst.S.nr.12 (1995-1996) der man mente at institusjonens inntektspotensiale lå høyere enn det Regjeringen hadde foreslått. Av denne grunn ble det vedtatt en økning i kap 3264, post 01 Inntekter med oppdrag med 1,4 mill. kroner. Samtidig ble utgiftspost 01 Lønn og godtgjørelser i kap 264 redusert med 1,4 mill kroner. Dette vedtaket innebærer i realiteten et reelt kutt på til sammen 2,8 mill. kroner under kap. 264 Norges handelshøyskole. Da kap. 264 post 01 ikke er knyttet til oppdragsvirksomheten, vil reduksjon på denne posten bety et rent driftskutt. Dette var ikke intensjonen med forslaget i B.innst.S.nr.12 (1995-1996). Oppdragsvirksomheten er knyttet til inntektspost 01 Inntekter ved oppdrag og utgiftspost 21 Spesielle driftsutgifter. Inntekter til post 01 utgiftsføres på post 21.

       Flertallet foreslår at økningen i kap 3264 post 01 opprettholdes med 1,4 mill. kroner. Kap. 264 post 01 Lønn og godtgjørelser foreslås økt med 1,4 mill kroner for å motsvare vedtatt kutt. Videre foreslås kap 264 post 21 økt med 1,4 mill kroner. Resultatet av disse forslagene blir at nivået på oppdragsvirksomheten ved Norges handelshøyskole heves, og dette var intensjonen bak komiteendringene i B.innst.S.nr.12 (1995-1996).

       Flertallet fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse går imot forslaget under kap. 264 og opprettholder dermed Stortinget foreløpige vedtak.

8.13 KAP. 274 STATLIGE HØGSKOLER - BIOENERGISTUDIUM PÅ HADELAND

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, vil vise til at det på Hadeland er etablert eit fagmiljø med vekt på å utnytte potensialet for bioenergi og at det er eit stort behov for kunnskap innan fagområdet.

       Flertallet er kjend med at det i lang tid er arbeidt med planar om eit studie i bioenergi ved høgskulen i Gjøvik, Skogavdeling, Brandbu, og at fagplaner og søknad om midlar til stillingar ligg i departementet for godkjenning.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre ser behov for å etablere ein prøveregion med sikte på næringsutvikling med basis i bioenergi og ber om at det blir løyvd midlar til finansiering av studie for skoleåret 1996-97 i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 1996.

8.14 KAP. 282 - SKRIVEKUNSTAKADEMIET I HORDALAND

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Rød Valgallianse viser til det unike undervisningstilbudet som gis ved Skrivekunstakademiet i Hordaland. Akademiet ble dannet i 1985 og har siden den gang i all hovedsak drevet uten statsstøtte. Institusjonen har et klart riksdekkende tilfang av søkere og har på basis av ønske om en viss opptrapping av aktiviteten søkt Kulturdepartementet og Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet om støtte for å kunne gi grunnlag for et noe høyere aktivitetsnivå. Søknaden er avslått på grunn av manglende midler.

       Disse medlemmer mener at tiltaket på en forbilledlig måte i ti år har drevet på grunnlag av lokale ressurser. Dette bør imidlertid ikke utelukke at et ønske om å motta statsstøtte for å kunne utvide virksomheten kan innvilges.

       Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen sørge for at Skrivekunstakademiet i Hordaland tildeles tilskudd stort kr 1.000.000 av de ufordelte midler under kap. 282 Privat høyskoleutdanning, post 70 Tilskudd. »

8.15 KAP. 285 TILSKUDD TIL FORSKNINGSFORMÅL

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om budsjett for utenrikspolitiske forskningsinstitusjonene i Oslo, B.innst.S.nr.12 Tillegg nr. 1 (1995-1996), samt Stortingsbehandlingen av Europaprogrammets budsjett under salderingen av statsbudsjettet for 1995 og foreslår bevilgningen til Europaprogrammet øket fra 7 til 9 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

8.16 KAP. 320 ALLMENNE KULTURFORMÅL

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Stephen Bråthen, har merket seg at Norsk Kulturråds utvalg for kultur og helse har planer om et landsomfattende opplegg som kan stimulere lokale og regionale myndigheter, organisasjoner og andre lokale krefter til konkrete kultur/helse- prosjekt med basis i lokalt og regionalt kulturliv. Slike prosjekt er under planlegging flere steder i landet. Målgruppe er innbyggerne i regionen som står i fare for å utvikle psykososiale og psykosomatiske problem.

       Flertallet viser til at det er flere konkrete prosjekt som med en bevilgning over Norsk Kulturråds budsjett er klare til å sette igang så snart bevilgning blir gitt.

       Flertallet fremmer følgende forslag:

8.17 KAP. 323 MUSIKKFORMÅL

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen, viser til B.innst.S.nr.2 der bevilgningene til samtlige symfoniorkestre unntatt Bergen Filharmoniske Orkester ble øket. Flertallet vil legge vekt på likebehandling av symfoniorkestrene vil derfor øke bevilgningen til Harmonien med kr 500.000 og fremmer følgende forslag:

8.18 KAP. 326 STØTTE TIL LYDBIBLIOTEK

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det er et hovedmål for bibliotekvirksomheten å sørge for litteratur- og bibliotektjenester for synshemmede og andre med lesevansker. Lydbiblioteket til Kristent Arbeid Blant Blinde (KABB) har vært godkjent av kultur- og vitenskapsdepartementet siden 1982, og formidler i dag ca 15.000 utlån av lydbøker årlig. Etterspørselen er økende. Disse medlemmer mener KABBs lydbibliotek utfyller tilbudet til Norsk lyd- og blindeskriftsbibliotek, er en stadig viktigere del av lydbibliotek-tilbudet for svaksynte og mennesker med andre lesevansker. Virksomheten i KABB drives i dag ved innsamlede midler, men for å gi driften av lydbiblioteket stabilitet, vil disse medlemmer foreslå å gi et driftstilskudd på kr 600.000 for 1996. Disse medlemmer er kjent med at KABB allerede samarbeider nært med Norsk lyd- og blindeskriftsbibliotek og mener dette samarbeidet bør fortsette.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

8.19 KAP. 328 - NORSK INDUSTRIARBEIDERMUSEUM

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Stephen Bråthen, viser til merknader i B.innst.S.nr.9 (1995-1996) angående Norsk industriarbeidermuseum. Flertallet viser videre til den rolle museet har når det gjelder dokumentasjon og formidling av norsk industriarbeiderhistorie. Flertallet foreslår på denne bakgrunn og øke bevilgningen til museet med 450.000 kroner.

       Flertallet fremmer følgende forslag:

8.20 KAP. 335 PRESSESTØTTE

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen, viser til at ukeavisen Morgenbladet tidligere i år ble meddelt at den ikke lenger var kvalifisert for pressestøttens tilskuddsordninger for dagspressen (post 71). Dette begrunnet Statens medieforvaltning med at avisen ikke lenger oppfylte de generelle krav til nyhets- og aktualitetspreg. Avisen søkte så om å få tilskudd under post 76 Tilskudd til ymse publikasjoner, men fikk avslag også på dette.

       Flertallet kan ikke se noen saklig begrunnelse for at avisen Morgenbladet i denne sammenheng kan vurderes forskjellig fra f.eks. en avis som Dag og Tid, som mottar støtte over post 76. Det er dessuten åpenbart at bortfall av pressestøtte fra ett år til det neste er dramatisk for en liten mediebedrift som Morgenbladet AS. Hensikten med pressestøtten må først og fremst være å bidra til å opprettholde et mangfold i media. Slik vurdert representerer Morgenbladet et åpenbart bidrag til et slikt mangfold.

       Flertallet vil understreke at det ut fra pressestøttens intensjon om en allsidig og differensiert presse er spesielt viktig å sikre aviser som er alene om å representere et politisk og idemessig formål. På denne bakgrunn går flertallet inn for at Friheten, under forutsetning av at den kommer ut som ukeavis, bevilges med 0,5 mill. kroner.

       Det foreslås derfor at bevilgningen til tilskudd til ymse publikasjoner økes med 1,5 mill. kroner for på den måten å gi rom for at Morgenbladet og Friheten kan motta tilskudd. Forslaget dekkes inn ved at produksjonstilskuddet til dagsavisene reduseres tilsvarende.

       Flertallet tar på denne bakgrunn opp følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet opprettholder Stortingets foreløpige vedtak og går imot forslag til omdisponeringer innen pressestøtten.

8.21 KAP. 430 KRIMINALOMSORG I ANSTALT

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen vil understreke den store betydning av de frivillige organisasjonenes arbeid for de innsatte i fengslene. Den er viktig for å gi positive impulser til de innsatte og å legge til rette for tilbakevending til et normalt samfunnsliv. På denne bakgrunn vil flertallet styrke bevilgninger til dette arbeidet med 2,0 mill. kroner under kap. 430, post 70.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Disse medlemmer vil vurdere ytterligere bevilgninger til dette arbeidet og ber Regjeringen legge fram en oversikt av de ulike tiltakene i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 1996.

8.22 KAP. 586 OPPSTARTINGSTILSKUDD TIL NYE OMSORGSBOLIGER OG SYKEHJEMSPLASSER

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse viser til sine merknader og forslag i B.Innst.S.nr.5 (1995-1996). Det er nødvendig med et ekstra krafttak for å få bygd flere sykehjemsplasser og enerom til alle som ønsker det snarest mulig. Det fremmes derfor forslag om å øke bevilgningen med 300 mill. kroner. Dette vil gi rom for ca 2.500 nye sykehjems- /omsorgshjemsplasser utover de 3.000 regjeringen har lagt til grunn. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknader og forslag om omsorgsboliger og sykehjemsplasser fra Sosialistisk Venstreparti i B.Innst.S.nr.11 (1995-1996). Disse medlemmer viser til at disse forslagene ikke har fått flertall ved Stortingsbehandlingen.

8.23 KAP. 670 TILTAK FOR ELDRE

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse viser til merknader og forslag fra Kristelig Folkeparti i B.Innst.S.nr.11 (1995-1996). Bevilgningene til eldreomsorgen er ikke tilstrekkelig til at kommunene kan gi et tilstrekkelig og godt nok tilbud i eldreomsorgen. Standarden på sykehjemmene er heller ikke god nok overalt. Det trengs nå et krafttak for å bedre eldreomsorgstilbudene og for å kunne innføre minstestandarder i eldreomsorgen. Disse medlemmer vil derfor øke bevilgningene til omsorgstjenestene i kommunene og fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknader og forslag om tiltak for eldre i B.Innst.S.nr.11 (1995-1996). Disse medlemmer viser til at disse forslagene ikke har fått flertall ved Stortingsbehandlingen.

8.24 KAP. 673 TILTAK FOR FUNKSJONSHEMMEDE

Post 61 Oppfølging av ansvarsreformen for mennesker med psykisk utviklingshemming.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen, viser til at vertskommunetilskuddet til 33 kommuner hvor det tidligere var lokalisert HVPU-institusjoner ikke er justert for pris- og lønnsvekst. Dette til tross for at siste lønnsoppgjør betyr store økte kostnader for disse kommunene. For enkelte av disse kommunene utgjør vertskommunetilskuddet en svært stor del av kommunenes totalbudsjetter. Mangel for kompensasjon for pris- og lønnsvekst kan derfor få stor konsekvenser for tjenestetilbudene i disse kommunene som fortsatt har mange psykisk utviklingshemmede innbyggere.

       Flertallet vil kompensere for pris- og lønnsveksten for vertskommunene, og foreslår tilskuddet økt med 26 mill. kroner.

       Flertallet fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen opprettholder Stortingets vedtak og går imot forslaget fra flertallet.

8.25 KAP. 761 KOMMUNENES HELSE- OG SOSIALTJENESTE

Post 60 Tilskudd til psykiatri i kommuner

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse vil understreke behovet for en styrking av psykisk helsevern. Disse medlemmer viser til merknader vedrørende psykisk helsevern i B.Innst.S.nr.11 (1995-1996) og til økning i bevilgningene i forbindelse med behandlingen av budsjettet. Disse medlemmer mener at dette ikke er tilstrekkelig og går derfor inn for å øke bevilgningene til psykisk helsevern i kommunene med 50 mill. kroner. Disse medlemmer vil peke på at en styrking av det psykiske helsevernet i kommunene vil lette presset på institusjonene. Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

Post 63 (ny) Tilskudd til opphold i institusjon for eldre med særskilte behov

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at enkelte grupper har spesielle og strenge kostholdsregler og andre helligdager enn flertallet i Norge. Det gjelder særlig jøder og adventister. Disse trossamfunnene driver i dag hver sin eldreinstitusjon. Medlemmer av trossamfunnene ønsker ofte å komme på disse institusjonene når de blir omsorgstrengende. Mange kommuner og bydeler setter en stopper for dette fordi de ikke vil betale for opphold utenfor hjemkommunen /bydelen.

       Disse medlemmer mener det burde være en selvfølge at disse grupper fikk anledning til å få tilfredsstilt sine særskilte behov, som de selv mener best ivaretas i disse spesialinstitusjonene. Praksis viser at kommunene ikke er blitt mer velvillig selv om departementet har sendt rundskriv om denne saken.

       Disse medlemmer mener disse grupper må sikres rett til opphold i institusjoner drevet av deres egne trossamfunn, når de er berettiget til institusjonsplass. Det foreslås bevilget 5 mill. kroner til dette formål som skal dekke den kommunale del av oppholdsutgiftene for nye beboere i disse institusjonene som kommer fra andre kommuner enn der institusjonene ligger.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett foreslår betydelige beløp til kommunesektoren. Disse medlemmer mener det i dag ikke er samsvar mellom kommunens oppgaver og de midler som stilles til disposisjon.

       Disse medlemmer mener prinsipielt at det er et kommunalt ansvar å dekke oppholdsutgiftene ved aldersinstitusjoner og viser til departementets rundskriv om dette. Disse medlemmer antar at det er den økonomiske situasjonen i kommunene som er begrunnelsen for at den kommunale delen av oppholdsutgiftene ikke blir dekket for enkelte av beboerne ved Jødisk Aldersbolig og Mosserød alders- og sykehjem.

       Disse medlemmer legger til grunn at en statlig bevilgning til disse to institusjoner vil bidra til å opprettholde flere institusjonsplasser.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen , fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen vil vise til sitt prinsipielle synspunkt om at finansiering av alders- og sykehjem bør skje over Folketrygden etter et stykkprissystem. Ved et slikt system ville det være fritt opp til den enkelte som er godkjent for slik behandlingsplass selv å velge institusjon. Dette ville etter dette medlems mening løse problemet som i dag oppstår ved at enkelte grupper av religiøse eller andre grunner ønsker å søke seg til bestemte institusjoner i andre kommuner enn der vedkommende er bosatt. Dette medlem mener imidlertid det vil være galt å innføre en ordning med særbevilgninger på generelt grunnlag over statsbudsjettet for grupper som tilhører andre livssyn, slik at disse kan velge institusjon fritt, samtidig som dette nektes andre eldre. Dette medlem vil derfor ikke gå inn for en generell ordning som tilgodeser jøder og adventister slik det er foreslått ovenfor. Dette medlem vil også peke på at konsekvensen av et slikt forslag lett vil medføre at også andre grupperinger vil etablere sine « egne institusjoner » slik at finansieringsansvaret mellom stat og kommune når det gjelder eldreomsorg risikerer å bli stadig mer sammenrørt - noe dette medlem oppfatter som uheldig.Dette medlem ønsker som nevnt ovenfor en stykkprisordning for å løse problemet, men vil understreke at det ikke kan være noen forutsetning at grupper som tilhører bestemte livssyn, og av den grunn har spesielle og strenge kostholdsregler og andre helligdager enn flertallet i Norge, skal ha krav på en høyere « stykkpris » enn andre.

       Dette medlem mener imidlertid at Jødisk aldersbolig er i en spesiell situasjon i og med at den generasjonen som i dag er beboere ved institusjonen eller som ønsker å benytte denne i stor grad en jøder som kom til Norge etter 2. verdenskrig og som den gangen ble bosatt spredt rundt om i landet. Dette medlem vi peke på at mange i denne gruppen har helt spesielle erfaringer og opplevelser, og mener det bør legges vekt på å søke å gi denne gruppen mennesker mulighet til å søke seg til Jødisk aldersbolig uavhengig av om disse i utgangspunktet er bosatt i Oslo eller ikke. Dette medlem vil derfor be om at Regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett legger frem et forslag til en midlertidig ordning som gir en finansiering som sikrer at den generasjonen det her er snakk om muligheten til å benytte institusjonen, ved at staten finansierer mellomlegget for de personene hvor deres hjemkommune ikke vil dekke kostnadene ved oppholdet, basert på prisen på en gjennomsnittlig sykehjemsplass.

8.26 KAP. 841 FAMILIEVERN

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener familievernkontorene må få dekket en større del av utgiftene fra staten i 1996. Det må også legges til rette for etablering av nye kontorer.

       Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Regjeringen har varslet en egen sak, der familievernkontorenes forvaltningsmessige stilling og finansiering vil bli vurdert.

       Disse medlemmer avventer Regjeringens framlegg.

8.27 KAP. 852 ADOPSJONSSTØTTE

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse viser til at kostnadene knyttet til adopsjon fra utlandet varierer fra 70.000 kroner til 100.000 kroner. Adopsjonsstøtten på 30.000 kroner utgjør derfor under halvparten av kostnadene. Støtten gjør at det kan bli økonomisk mulig for noen flere å adoptere barn.

       Disse medlemmer kan ikke være med på å forverre adoptivforeldres økonomi ved å redusere adopsjonsstøtten med 10.000 kroner, og vil foreslå at støtten opprettholdes på 30.000 kroner. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

8.28 KAP. 856 BARNEHAGER

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til B.innst.S.nr.2 (1995-1996), hvor Sosialistisk Venstreparti gikk inn for å redusere bevilgningene til utviklingsprogrammet i barnehagesektoren med 15 mill. kroner.

       Disse medlemmer støtter derfor Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen, jf. pkt. 6.7.3, med 4 mill. kroner, men vil samtidig, i likhet med i B.innst.S.nr.2 (1995-1996), fremme forslag om å øke tilskuddet til skolering, kunnskaps- og kompetanseutvikling av personalet i barnehagene med 4 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

8.29 KAP. 865 FORBRUKERPOLITISK FORSKNING, FORBRUKERSIKKERHET OG INTERNASJONALT SAMARBEID

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse viser til at det i tillegg til de offentlige institusjonene som skal bistå forbrukere med ulike forbrukerspørsmål, er behov for at egenorganisering av ulike forbrukere kan motta offentlig støtte. Disse medlemmer mener at f.eks. organisasjoner for gjeldsofre kan gi viktig støtte til gjeldsofre i tillegg til den støtten som det offentlige kan gi. Disse medlemmer mener derfor at det behov for at departementet etter søknad kan gi tilskudd til drift av ulike forbrukerorganisasjoner. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

8.30 KAP. 923 FORSKNINGS- OG UTVIKLINGSKONTRAKTER

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til behovet for å stimulere nyskapning og produktutvikling i næringslivet, ikke minst i små og mellomstore bedrifter. Disse medlemmer viser til forslaget fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, og Venstre, fremmet i B.innst.S.nr.I (1995-1996), om overprisavskrivning på forsknings- og utviklingskontrakter.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til behovet for å stimulere nyskapning og produktutvikling i næringslivet, ikke minst i små og mellomstore bedrifter. Disse medlemmer viser i den forbindelse til sitt forslag i B.innst.S.nr.8 (1995-1996) om å øke bevilgningene til forsknings- og utviklingskontrakter med 35 mill. kroner, et forslag som dessverre ikke fikk flertall under Stortingets behandling av Næringsdepartementets budsjett.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, fremmer følgende forslag:

8.31 KAP. 923 - UTREDNING OM RAMMEBETINGELSER FOR NYSKAPNING

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Rød Valgallianse, vil peke på behovet for å bedre rammebetingelsene for nyskaping, ikke minst med tanke på vår evne til å skape ny landbasert næringsvirksomhet. En god aksjeselskapslov vil være ett av flere tiltak for å bidra til dette. Aksjeselskapsloven regulerer blant annet selskapsorganisering, kapitaltilførsel, risiko, ansvar, rettigheter, informasjon, informasjonskrav og aksjeomsetning, og lovens bestemmelser for mindre bedrifter er dermed av stor betydning for nyskapingsprosessen. Med dette utgangspunkt er det behov for en grundig analyse på et tverrfaglig grunnlag. Flertallet vil be Regjeringen om å gjennomføre den videre utredning av ny aksjelov på tverrfaglig basis og også sikre medvirkning fra nyetableringsmiljøene.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre vil foreslå at det gjennomføres en utredning hvor Nærings- og energidepartementet er oppdragsgiver. Det settes ned en styringsgruppe ut fra kravet til kvantitet og evne til å organisere nyskapende tverrfaglig prosess. Styringsgruppen bør ha med representanter fra økonomiske, juridiske og teknologiske fagmiljø ved NTNU, (NTH) og NHH samt grundere og folk med erfaring fra slik prosesser. Det vises for øvrig til brev av 10. desember 1995 fra Norske Sivilingeniørers Forening til forsvarskomiteen. Disse medlemmer vil foreslå at det settes av 2 mill. kroner over statsbudsjettet 1996 til en slik utredning.

       Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

8.32 KAP. 935 ENERGIØKONOMISERING

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre mener energiøkonomisering må prioriteres langt høyere enn det Regjeringen legger opp til, bl.a. for å redusere klimautslippene. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet foreslo i B.innst.S.nr.9 (1995-1996) å øke bevilgningene til ulike ENØK-tiltak med tilsammen 400 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til at de kommende overskuddene på statsbudsjettet fremkommer ved en forsert utvinning av en ikke-fornybar energiressurs. Disse medlemmer viser til at Norge har naturgitte fortrinn innen vannkraftproduksjon. Disse medlemmer viser videre til det store, uutnyttede potensiale innen andre fornybare energiformer. De statlige bevilgningene til forskning og utvikling av slike energiformer er svært små. Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn forslag om at 400 mill. kroner av overskuddet på statsbudsjettet for 1996 bevilges til et fond for utvikling av nye, fornybare energiformer samt til energiøkonomisering og -effektivisering.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

8.33 KAP. 1300 SAMFERDSELSDEPARTEMENTET

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse, mener det er viktig å styrke trafikksikkerhetsarbeidet. Det er nødvendig å satse sterkt på å gi barn og unge holdninger i forhold til trafikk, et arbeid som bare blir viktigere i tiden framover. Skolestart for 6-åringer stiller større krav både til foreldre, lærere og barna selv på dette området.

       Disse medlemmer mener bevilgningene til Trygg Trafikk må økes og fremmer følgende forslag:

8.34 KAP. 1321 - BRØYTING RV. 7 HARDANGERVIDDA

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at næringslivet kan spares for betydelig transportkostnader ved at Rv. 7 over Hardangervidda kan holdes åpen så lenge som mulig.

       Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

       « Bevilgningen til brøyting av Rv. 7 over Hardangervidda økes med 2 mill. kroner. »

8.35 KAP. 1530 TILSKUDD TIL DE POLITISKE PARTIER

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, fremmer forslag om prisjustering av bevilgninger til partistøtte over kap. 1530 i forhold til bevilget beløp for 1995.

       Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

8.36 KAP. 1610 TOLL- OG AVGIFTSDIREKTORATET

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen, viser til det store omfanget av sprit og narkotikasmugling. Det er nødvendig å intensivere kontrollene for å få avdekket mest mulig av den ulovlige innførselen.

       Flertallet vil derfor foreslå å bevilge 10 mill. kroner ekstra til tolletaten slik at de kan ha større og hyppigere aksjoner.

       Flertallet fremmer følgende forslag:

8.37 KAP. 1637 EU-OPPLYSNING

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, viser til at det fortsatt er behov for informasjons- og konferansevirksomhet om Europa-spørsmål etter folkeavstemmingen. Flertallet finner å kunne bevilge 2 mill. kroner til Europabevegelsen og Nei til EU til dette formålet. Flertallet legger til grunn at dette fordeles med 1 mill. kroner til hver av organisasjonene.

       Flertallet fremmer følgende forslag:

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, viser til at de politiske partier har behov for fortsatt informasjon knyttet til Europa-spørsmål. Flertallet finner å kunne bevilge 6 mill. kroner til dette formålet som fordeles etter stemmetall i tråd med praksis for partistøtte.

       Flertallet vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

8.38 KAP. 2310 EKSTRAORDINÆRE SYSSELSETTINGSTILTAK

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen viser til salderingsproposisjonen der Regjeringens redegjørelse for Arbeidsmarkedspolitikken. Det går der frem at Regjeringen har sluttet seg til Stortingets reduksjon av den ekstraordinære tiltaksbevilgningen, men samtidig at 180 mill. kroner ubrukte midler er videreført fra 1995 til 1996 innenfor de ordinære tiltakene. Disse medlemmer vil peke på at det tiltaksnivået det dermed legges opp til er høyere enn det som lå til grunn for flertallets foreløpige vedtak.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett hvor det foreslås å redusere ekstraordinære sysselsettingstiltak med 700 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at ekstraordinære sysselsettingstiltak ble redusert med 500 mill. kroner under Stortingets behandling av kommunaldepartementets budsjett. Disse medlemmer viser videre til at Senterpartiet har foreslått betydelige økninger i overføringene til kommunesektoren, tiltak for næringslivet og andre tiltak som gir økt sysselsetting. Disse medlemmer mener på denne bakgrunn at bevilgningen kan reduseres med ytterligere 180 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Venstre viser til sine merknader og forslag i B.innst.S.nr.I (1995-1996) samt til fraksjonsmerknader i denne innstilling. På denne bakgrunn vil dette medlem støtte forslag om nedsetting av bevilgning til ekstraordinære arbeidsmarkedstiltak med 180 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Venstre og representanten Stephen Bråthen fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til at stortingsflertallet har vedtatt en reduksjon på 500 mill. kroner av ekstraordinære sysselsettingstiltak i forhold til Regjeringas forslag i den foreløpige budsjettbehandling. Disse medlemmer viser til at Regjeringa i salderingsproposisjonen ikke foreslår å øke bevilgningen på dette kapitlet i forhold til Stortingets foreløpige vedtak. Disse medlemmer viser til at selv om arbeidsløsheten kan gå noe ned i 1996, vil arbeidsløshetsproblemene være store, og det vil særlig være krevende å sørge for at langtidsledige kommer inn i ordinært arbeid mens det fremdeles er høykonjunktur.

       Disse medlemmer mener derfor at det ikke er forsvarlig å redusere bevilgningene til arbeidsmarkedstiltak for 1996 og fremmer følgende forslag:

8.39 KAP. 2414 STATENS FISKARBANK

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti legger stor vekt på viktigheten av å få til en raskere utskifting av fiskeriflåten. Disse medlemmer vil derfor følge opp forslaget fra B.innst.S.nr.8 der disse partier foreslo en økning av kontraktsrammen for Statens Fiskarbank. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

       « Kontraktsrammen for Statens Fiskarbank settes til 750 mill. kroner. Det gis tilskudd til fiskebåtkontrakter ved bygging og ombygging av fiskefartøy med hhv. 9 og 4,5 % »

8.40 KAP. 2425 STATENS NÆRINGS- OG DISTRIKTSUTVIKLINGSFOND (SND) OG FYLKESKOMMUNENE

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

8.41 KAP. 2440 STATENS DIREKTE ØKONOMISKE ENGASJEMENT I PETROLEUMSVIRKSOMEHETEN

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener at oljeutvinningstempoet må reduseres av hensyn til miljø, økonomi og næringsliv. Disse medlemmer viser til Senterpartiets forslag i B.innst.S.nr.9 (1995-1996) og til B.innst.S.nr.I (1995-1996). Senterpartiet foreslo her bl.a. en reduksjon på 2,7 mrd. kroner til lete- og feltutvikling og investeringer på sokkelen, og at disse midlene i stedet ble brukt til næringstiltak i Fastlands-Norge og til klimatiltak. Disse medlemmer viser videre til kap. 6.16 i denne innstillingen.

       Komiteens medlem fra Venstre viser til egne forslag under behandlingen av statsbudsjettet om å redusere ikke vedtatt lete- og investeringsaktiviteter i oljevirksomheten. Dette medlem vil i denne sammenheng støtte et forslag om en nedsetting på 400 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Venstre fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti mener lete- og feltutviklingskostnadene og investeringene i petroleumssektoren kan reduseres og fremmer følgende forslag:

8.42 KAP. 2445 STATSBYGG

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti viser til at byggeaktiviteten er meget stor og økende, særlig i Østlandsområdet. Det er stor fare for økende pris- og lønnsvekst i denne bransjen. Disse medlemmer mener det er viktig at staten demper sin byggeaktivitet i denne situasjonen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil redusere bevilgningene til statlige byggeprosjekter med 30 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Venstre foreslår at bevilgningene til Statsbygg reduseres med 60 mill. kroner og forutsetter at de reduserte bevilgningene innebærer utsettelse av byggeprosjekter i det sentrale Østlandsområdet.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

8.43 KAP. 4550 KOMMUNALE NÆRINGSFOND

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Venstre viser til sine merknader i B.Innst.S.nr.5 (1995-1996) hvor det bl.a. understrekes at kommunale næringsfond har en meget god effekt for å fremme sysselsettingsskapende prosjekter. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti viser til finansinnstillingen der Kristelig Folkeparti understreker betydningen av en målretta sysselsettingspolitikk med vekt på bruk av mange ulike virkemidler og tiltak. Et virkemiddel som har vist seg svært nyttig er de kommunale næringsfond gjennom den virksomhet de har bidratt til rundt om i kommuner med svært ulik næringsstruktur. Disse medlemmer vil derfor holde fast ved forslaget om en styrking av de kommunale næringsfond med 25 mill. kroner og foreslår at kap. 550 Kommunale næringsfond post 61 bevilges med 119,1 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

8.44 KAP. 5655 AKSJER I DEN NORSKE STATS OLJESELSKAP AS

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, viser til at Statoil har en god resultatutvikling. Flertallet finner det derfor forsvarlig at Statoils utbytte for 1995 fastsettes til 1.850 mill. kroner. Dette er en økning med 150 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1. Selv om utbytteprosenten med dette kan bli litt høyere enn måltallet på 30 % av konsernets resultat etter skatt, ligger utbyttepolitikken fast.

       Flertallet foreslår å øke utbytte fra Statoil med 150 mill. kroner og fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen vil vise til den gode resultatutviklingen for Statoil og finner det riktig å øke forventet utbytte med 200 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse støtter ikke forslaget om økt utbytte fra Statoil, fordi dette er et tiltak som skal finansiere norsk deltakelse i den NATO-ledete Bosnia-Hercegovinia-operasjonen.