B.innst.S.nr.1 (1996-1997)
Innstilling fra finanskomiteen om:

E. Om fastsettelse av avgifter m.v. til folketrygden for 1997 (kap. 5700)

E.1 Trygdeavgift

Sammendrag

       Trygdeavgift skal svares etter tre ulike satser, som avhenger av hva slags inntekt det gjelder. Særfradrag og klassefradrag blir ikke gitt i grunnlaget for trygdeavgiften.

       Stortinget tilrådes for 1997 å fastsette følgende tre satser for trygdeavgifter: En lav sats på 3,0 %, en mellomsats på 7,8 % og en høy sats på 10,7 %. Etter forslaget er satsene for trygdeavgift ikke endret fra 1996 til 1997.

       Den lave satsen på 3,0 % (pensjonssatsen) gjelder pensjoner, kår i jord- og skogbruk og livrenter i arbeidsforhold. Denne satsen gjelder også for arbeids- og næringsinntekt som personer under 17 år eller over 69 år har. Dette henger sammen med at disse aldersgruppene ikke får pensjonspoeng selv om de har arbeids- eller næringsinntekt.

       Mellomsatsen på 7,8 % (lønnssatsen) gjelder pensjonsgivende lønnsinntekt (personinntekt for personer mellom 17 og 69 år). I tillegg til lønnsinntekt kommer også visse næringsinntekter inn under mellomsatsen. For det første gjelder det personinntekt fra næring som overstiger 12 ganger grunnbeløpet i folketrygden. For det andre inntekt fra jordbruk, skogbruk og fiske, og fra fangst av sel og hval. Forskjellen mellom høy sats og mellomsats på slike næringsinntekter blir dekket dels gjennom jordbruksoppgjøret, dels gjennom produktavgift. For det tredje gjelder mellomsatsen for næringsinntekt ved pass og stell av barn som ikke har fylt 12 år i inntektsåret, eller som har særlig behov for omsorg og pleie, når passet skjer i hjemmet til barnepasseren (dagmamma).

       Den høye satsen på 10,7 % (næringssatsen) gjelder annen pensjonsgivende næringsinntekt (personinntekt). Den høye satsen henger bl.a. sammen med at det ikke er arbeidsgiveravgift på næringsinntekt.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til § 1 Trygdeavgift.

       Komiteen slutter seg på denne bakgrunn til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 5700 Folketrygdens inntekter, post 71 Folketrygdavgift.

E.2 Arbeidsgiveravgift

Sammendrag

       Arbeidsgiveravgift blir fastsatt med ulike satser etter avgiftssoner. Følgende satser for arbeidsgiveravgiften ble fastsatt av Stortinget for 1996:

       14,1 % i sone I, 10,6 % i sone II, 6,4 % i sone III, 5,1 % i sone IV og 0 % i sone V.

       Regjeringen legger ikke fram forslag om endringer for 1997 når det gjelder satsene og de praktiske soneinndelingene i 1996.

       I tillegg til den alminnelige arbeidsgiveravgiften, har det fra og med 1993 blitt beregnet en ekstra arbeidsgiveravgift på særlig høye lønninger m.v. Når en arbeidstaker mottar ytelser fra samme arbeidsgiver på mer enn 16 ganger grunnbeløpet i folketrygden, skal det i tillegg til de ordinære satsene som nevnt ovenfor regnes en særlig arbeidsgiveravgift etter en sats på 10 % på det overskytende.

       En ber Stortinget om å fastsette samme sats og innslagsgrense for den særlige arbeidsgiveravgiften for 1997.

       Stortinget vedtok i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 1996 å be Regjeringen legge fram forslag til fritak for arbeidsgiveravgift for lærlinger på kontrakt under lov om fagopplæring, i forbindelse med nasjonalbudsjettet for 1997. Regjeringen vil frarå at arbeidsgiveravgiften for lærlinger fjernes og har derfor ikke foreslått et slikt fritak. Denne saken er nærmere omtalt i kap. 4.4.3 og kap. 5.2 i Nasjonalbudsjettet 1997.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, går inn for at arbeidsgiveravgift for lærlinger under kontrakt settes til 0,0 %. Forslag om dette vil bli fremmet i komiteens innstilling til Ot.prp.nr.1 (1996-1997). Flertallet viser til at forslaget vil medføre et redusert proveny under kap. 5700 post 72 på 300 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, slutter seg til Regjeringens forslag til § 2 Arbeidsgiveravgift.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 5700 Folketrygdens inntekter, post 72 Arbeidsgiveravgift.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til sine merknader i B.innst.S.nr.I (1996-1997), der disse medlemmer foreslår en reduksjon i arbeidsgiveravgiften i alle soner som har avgift med 0,5 prosentpoeng.

       Disse medlemmer foreslår følgende endring i § 2 Arbeidsgiveravgift:

« § 2 Arbeidsgiveravgift skal lyde:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til sine merknader i B.innst.S.nr.I (1996-1997). Disse medlemmer foreslår i tillegg til fritak for lærlinger en reduksjon i arbeidsgiveravgiften i alle soner som har avgift, innenfor et proveny av 600 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag til endring i § 2 Arbeidsgiveravgiften:

§ 2 Arbeidsgiveravgift skal lyde:

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag til bevilgning:

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at disse medlemmer går imot å påføre bedrifter og kommuner betalingsplikt for en tredje sykelønnsuke, i tillegg går disse medlemmer inn for å frita lærlinger for arbeidsgiveravgift. Totalt vil dette medføre ca 400 mill. kroner i lavere arbeidsgiveravgift.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag til bevilgning:

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti fremmer følgende bevilgningsforslag:

       Komiteens medlem fra Venstre viser til sine merknader og forslag i B.innst.S.nr.I (1996-1997), der dette medlem foreslår en kraftig reduksjon av arbeidsgiveravgiften, kombinert med økninger i en rekke miljøavgifter som et ledd i en omlegging i retning av et grønnere skatte- og avgiftssystem. De forslagene til endringer i nivået for arbeidsgiveravgiften må vurderes innenfor dette opplegget. Dette medlem fremmer i tillegg forslag om å fjerne arbeidsgiveravgiften for lærlinger.

       Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende endringer i § 2 Arbeidsgiveravgift:

« § 2 Arbeidsgiveravgift skal lyde:

       Dette medlem fremmer følgende bevilgningsforslag:

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse er for å endre finansieringa av folketrygda slik at en krever høyere trygdeavgifter av bedrifter som har få ansatte i forhold til kapitalinnsatsen, og tilsvarende lavere trygdeavgifter av bedrifter med mange ansatte og en forholdsvis lavere kapitalinnsats. En slik endra finansieringa av folketrygda bør også omfatte innføring av trygdeavgift på kapitalinntekter, slik dette medlem går inn for. Å legge om trygdefinansieringen i denne retninga, vil gi fordeler til bedrifter som står for en svært stor del av sysselsettinga, og det vil bety mye for å opprettholde spredd bosetting. Dette medlem er skeptisk til å gjennomføre en generell reduksjon av arbeidsgiveravgifta som et isolert tiltak, men vil stemme for det forslaget som er fremmet av Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti om endring i § 2 om arbeidsgiveravgift, fordi også en slik avgiftsreduksjon vil få størst betydning for bedrifter som betyr mye for den samla sysselsettinga i store deler av landet.

       Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen vil i tråd med sitt alternative budsjettopplegg foreslå at arbeidsgiveravgiften i Sone 1 nedsettes med 2 prosentpoeng.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       « Stortingets vedtak om fastsetting av avgifter m.v. til folketrygden for 1996, § 2 bokstav e, skal lyde:

       Elles (sone 1) skal satsen vera 12,1 %. »

       Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende bevilgningsforslag:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen vil subsidiært støtte Høyres forslag til bevilgning under kap. 5700 post 72 Arbeidsgiveravgift.

E.3 Tilskudd fra kommuner og fylkeskommuner

Sammendrag

       Etter lovvedtaket av 9. januar 1987 plikter kommunene å svare en avgift til folketrygden på den samlede pensjonsgivende inntekten i kommunen. Stortinget skal fastsette avgiftssatsen i forbindelse med de årlige avgiftsvedtakene.

       Fra inntektsåret 1988 skal en liknende avgift til folketrygden også svares av fylkeskommunene, jf. lovvedtak av 18. desember 1987. Stortinget skal også fastsette denne avgiftssatsen i forbindelse med de årlige avgiftsvedtakene.

       Som for de fem siste årene legger Regjeringen for 1997 fram forslag om at kommuner og fylkeskommuner ikke skal svare avgift til folketrygden. Etter forslaget ble satsene således satt til 0 %

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til § 3 Tilskudd fra kommunene og fylkeskommunene som nevnt i folketrygdloven § 16-4 første ledd.

E.4 Forskriftsfullmakt

Sammendrag

       Som tidligere legger Finansdepartementet fram forslag om at Kongen skal ha fullmakt til å gi egne regler om grunnlaget og satsene for folketrygdavgiftene for visse grupper av de trygdede, jf. § 4 i forslaget til avgiftsvedtak.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til § 4 Forskriftsfullmakt.

E.5 Forslag fra mindretall

Forslag fra Arbeiderpartiet:

Forslag 1

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti:

Forslag 2

§ 2 Arbeidsgiveravgift skal lyde:

Forslag fra Senterpartiet:

Forslag 3

§ 2 Arbeidsgiveravgift skal lyde:

Forslag 4

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 5

Forslag fra Kristelig Folkeparti:

Forslag 6

Forslag fra Venstre:

Forslag 7

§ 2 Arbeidsgiveravgift skal lyde:

Forslag 8

Forslag fra representanten Stephen Bråthen:

Forslag 9

       Stortingets vedtak om fastsetting av avgifter m.v. til folketrygden for 1996, § 2 bokstav e, skal lyde:

       Elles (sone 1) skal satsen vera 12,1 %.

Forslag 10

E.6 Komiteens tilråding til skattevedtak

       Komiteen viser til proposisjonen og det som står foran og rår Stortinget til å gjøre slikt

       vedtak:

       Med hjemmel i lov om folketrygd § 16-1 fastsettes:

       For året 1997 svares folketrygdavgifter etter følgende satser:

§ 1. Trygdeavgift

       Avgift av næringsinntekt (annen ervervsinntekt) i jord- og skogbruk over 7,8 % av inntekten skal dekkes med tilskudd knyttet til jordbruksoppgjøret.

       Næringsinntekt er i denne sammenhengen inntekt som nevnt i forskrift gitt av Finansdepartementet 5. oktober 1970 nr. 2 om levering av årsoppgave og om avgiftsfrie uttak i jordbruk med binæringer og skogbruk.

§ 2. Arbeidsgiveravgift

§ 3. Tilskudd fra kommunene og fylkeskommunene som nevnt i folketrygdloven § 16-4 første ledd

§ 4. Forskriftsfullmakt

       Kongen gir regler om grunnlag og satser for avgiften etter § 16-1 nr. 1 for visse grupper av trygdede, og om andre avgifter og tilskudd for trygdede som går inn under folketrygdloven §§ 1-2 nr. 2, 1-3 annet ledd og 1-4.

E.7 Komiteens tilråding til bevilgningsvedtak

       Komiteen viser til tilråding fra komiteen til skattevedtak. I samsvar med tilrådingen budsjetteres det med 40.400 mill. kroner under kap. 5700 post 71 og 54.700 mill. kroner under kap. 5700 post 72.

       Komiteen rår Stortinget til å gjøre slikt

       vedtak:

       På statsbudsjettet for 1997 bevilges under: