| |
De hovedoppgaver som Utenriksdepartementet står overfor beskrives i budsjettproposisjonen som følger:
| - | Trygge norsk sikkerhet gjennom det transatlantiske samarbeidet i NATO, NACC, PFP, OSSE og gjennom Den vesteuropeiske union (VEU), samt ved økt kontakt med landene i Sentral- og Øst-Europa. Barentssamarbeidet gis høy prioritet. |
| - | Bidra til stabilitet i Europa og Europas nærområder som Midtøsten. |
| - | Videreføre det nordiske samarbeidet og styrke de bilaterale forbindelser til de nordiske land, EUs medlemsland og Nord-Amerika. |
| - | Styrke det internasjonale apparat for megling, konfliktløsning og fredsbevarende operasjoner, særlig gjennom FN og OSSE. |
| - | Forsterke innsatsen med menneskerettighetsspørsmål. |
| - | Bidra til å sikre næringsgrunnlaget og sysselsettingen i Norge, ved å fremme norske næringsinteresser overfor utlandet gjennom bedre koordinerte nasjonale virkemidler, EØS, EFTA, bedrede rammebetingelser for verdenshandelen, og ved å arbeide for tilfredsstillende internasjonale rammebetingelser. |
| - | Videreføre og trygge EØS-samarbeidet, styrke de øvrige forbindelsene med EUs medlemsland. |
| - | Bistå aktivt i den alleuropeiske integrasjonsprosessen og videreføre og styrke EFTAs samarbeid med tredjeland for å sikre like vilkår med EU i Europa og utenfor. |
| - | Arbeide for å styrke WTO som det sentrale, globale organ for internasjonal handel og handelspolitisk samarbeid. |
| - | Opprettholde utviklingshjelp og humanitær bistand på et høyt nivå for å fremme økonomisk vekst og sosial utvikling og bidra til å bedre politiske kår i utviklingslandene. |
| - | Arbeide for en internasjonal miljø-, ressurs- og energipolitikk som fremmer en bærekraftig utvikling. |
| - | Styrke det internasjonale polarsamarbeidet. |
| - | Arbeide for at befolkningen gjennom økt åpenhet og informasjon gis mulighet for å delta i debatten om Norges interesser og rolle i det internasjonale samfunnet. |
| - | Fremme utviklingen av skipsfarten og den øvrige maritime sektor. |
| - | Utnytte den positive oppmerksomhet som har vært Norge til del i de senere år gjennom profilerings- og kulturprosjekter i sentrale samarbeidsland. |
Regjeringen foreslår i proposisjonen at det for 1997 bevilges 3.334.826.000 kroner til programområde 02, Utenriksformål, handel og skipsfart, mot 3.139.500.000 kroner for 1996.
Det understrekes i proposisjonen at arbeidet for å sikre respekten for menneskeverdet vil bli videreført gjennom åpen dialog på tvers av kulturelle og politiske skillelinjer. Dette arbeidet vil skje gjennom systematisk kompetanseoppbygging, politisk dialog, langsiktig økonomisk samarbeid og aktivt engasjement i internasjonale fora.
Det fremholdes videre at Regjeringen vil følge opp arbeidet for styrket sikkerhet og stabilitet i Europa. Det vil bli lagt vekt på nordiske nærområder, og på de ikke-militære sikkerhetsutfordringer. Regjeringen vil bidra til politisk og økonomisk stabilitet i Russland og til en positiv utvikling av samarbeidet mellom Russland og resten av Europa, bl.a. innenfor rammen av Barentssamarbeidet. NATO, NACC/Partnerskap for fred, OSSE, VEU og EU utgjør de sentrale sikkerhetsmessige samarbeidsinstrumenter. Regjeringen legger stor vekt på samarbeidet i NATO og de transatlantiske forbindelsene.
For Regjeringen er det en viktig løpende oppgave å integrere nytt regelverk i EØS-avtalen, slik at norsk næringsliv har tilgang til vårt dominerende marked på samme vilkår som våre konkurrenter. Regjeringen vil bruke Norges EFTA-medlemskap til å føre en aktiv politikk for integrasjon på tvers av det gamle skille mellom øst og vest i Europa, samt sikre at vårt næringsliv gis de samme betingelser som EUs.
Det fremholdes videre i proposisjonen at arbeidet med å styrke internasjonalt samarbeid for å løse globale miljøproblemer vil bli gitt prioritet. Det vil bli lagt stor vekt på å iverksette tiltak for å bedre atomsikkerhet og redusere faren for radioaktiv forurensing særlig i Nordvest-Russland.
Regjeringen arbeider aktivt for å videreføre og styrke internasjonalt samarbeid for å fremme bærekraftig forvaltning av de marine ressurser.
Norge vil bidra aktivt til at det nye og utvidete multilaterale regelverk for verdenshandelen innenfor Verdens Handelsorganisasjon (WTO) blir fullt ut iverksatt.
Arbeidet med å bistå norsk næringsliv og norske næringsinteresser på våre viktigste eksportmarkeder vil bli videreført med om lag dagens omfang. De ulike institusjoner i uteapparatet som er bærebjelken i det eksportfremmende apparat, vil samle sin aktivitet på utenriksstasjonene.
Regjeringen vil legge forholdene til rette for en videreutvikling av den maritime sektor. Det er målsettingen at Norge fortsatt skal ha en ledende internasjonal posisjon som maritim nasjon.
Ordningen med tilskudd til sysselsettingen av sjøfolk vil bli videreført på et høyere nivå.
Innen presse-, kultur- og informasjonsområdet er det en hovedoppgave å utnytte den profileringsgevinst man oppnådde gjennom de senere års større kultur- og profileringstiltak.
Under programområde 03. Utviklingshjelp foreslås det for 1997 bevilget 9.209.400.000 kroner mot 8.571.400.000 kroner for 1996. Økningen utgjør 638.000.000 kroner, eller 7,4 % i forhold til 1996.
Det fremholdes i proposisjonen at Regjeringen i budsjettforslaget for 1997 legger vekt på en oppfølging av bistanden i tråd med Stortingets behandling av St.meld. nr. 19 (1995-1996). Dette gjenspeiles for det første i en omfattende endring i budsjettstrukturen for å gi en mer oversiktlig fremstilling av bistandsvirksomheten.
Det fremholdes videre i proposisjonen at Regjeringen i 1997 innenfor programområde 03 vil legge spesiell vekt på
| - | å bekjempe fattigdom gjennom tiltak for å bedre sysselsettingssituasjonen, helse og utdanning, |
| - | å bidra til å fremme fred, demokrati og menneskerettigheter, |
| - | å fremme forsvarlig forvaltning av jordas miljø og biologiske mangfold, |
| - | å bidra til å forebygge og hindre nød i forbindelse med konfliktsituasjoner og naturkatastrofer, |
| - | å bidra til å fremme like rettigheter og muligheter for kvinner og menn på alle områder i samfunnet. |
Det anslås at bistand til sosial og økonomisk utvikling samlet vil øke. Det blir lagt særlig vekt på å øke andelen av bilateral bistand som går til helse og utdanning. Den sosiale profilen av Regjeringens multilaterale engasjement vil også bli styrket.
Det anslås videre at bistand og tiltak for menneskerettigheter, fred og demokrati vil bli videreført på samme nivå som i 1996 da denne bistanden utgjorde ca 15 % av den bilaterale bistanden.
En egen strategi for miljørettet bistand er under utarbeidelse. Miljørelatert bistand forventes å øke noe utover nivået fra 1995 hvor den utgjorde 18 %.
Det understrekes i proposisjonen at behovet for humanitær innsats i konfliktsituasjoner og ved naturkatastrofer fremdeles er stort. Det legges opp til at ca 15 % av bistanden går til dette formålet. Dette er noe mindre enn for 1995.
En ny plan for kvinnerettet bistand er utarbeidet i 1996. Bistanden til dette området vil bli intensivert i 1997. Hensynet til kvinner og likestilling vil i økende grad bli integrert i bistandsarbeidet innen ulike sektorer.
Samlet bistand som kanaliseres gjennom multilaterale organisasjoner (inkl. multi-bi) vil bli på over 40 % i 1997. En økende andel av disse midlene vil bli kanalisert gjennom FN-systemet.
Det pekes i proposisjonen på at frivillige organisasjoner er en viktig kanal for norsk bistand. I 1995 utgjorde denne bistanden 25 % av Norges totale bistand. Støtten via frivillige organisasjoner foreslås økt til 670.000.000 kroner mot 620.000.000 i 1996.