B.innst.S.nr.3 (1996-1997)
Innstilling fra utenrikskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 1997 vedkommende Utenriksdepartementet m.v.

IV. Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitler

       Når det gjelder de budsjettkapitler og poster som verken er nevnt nedenfor eller i komiteens alminnelige merknader, har komiteen ingen merknader til disse og slutter seg til de fremlagte budsjettforslag.

       Når det gjelder de budsjettkapitler som vedrører programområde 03 Utviklingshjelp, viser komiteen til Innst.S.nr.229 (1995-1996) - innstilling fra utenrikskomiteen om hovedtrekk i norsk politikk overfor utviklingslandene. (St.meld. nr. 19 (1995-1996).

UTENRIKSDEPARTEMENTET

Kap. 100 Utenriksdepartementet

       Under dette kapittel er det i St.prp. nr. 1 (1996-1997) foreslått bevilget 276.745.000 kroner mot 260.986.000 kroner for 1996. Kapitlet dekker lønns- og driftsutgifter for Utenriksdepartementets administrasjon under 02-området.

       15 tidsbegrensede stillinger foreslås omgjort til faste stillinger.

       Internasjonaliseringen skaper prosesser som kan påvirke også det norske forbruket av alkohol og narkotika. Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, ser det som viktig å sikre at det folkelige engasjementet og de frivillige organisasjonene på dette feltet også kan virke i en europeisk sammenheng. Flertallet viser til at Avholdsfolkets Landsråd har et kontor i Brussel for å ivareta informasjonstiltak og kontaktarbeid i denne sammenheng, og ber om at det ytes et tilskudd minst på 1995-nivå.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, støtter bevilgningsforslaget.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at det på Utenriksdepartementets budsjett foreslås å bevilge i underkant av 1 mill. kroner til opplysningsarbeid for freden. Innenfor denne bevilgningen gis det støtte til en rekke viktige fredsorganisasjoner i Norge. Til sammenligning får det militære organisasjonsliv over 40 mill. kroner i bevilgninger over Forsvarsdepartementets budsjett. Disse medlemmer mener at de norske fredsorganisasjonene gjør en betydelig innsats. Disse medlemmer mener derfor at bevilgningene til disse organisasjonene bør økes med omlag 1 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet har i flere år støttet Utenriksdepartementets forslag om økte stillingshjemler. I budsjettforslaget for 1997 er det foreslått å omgjøre seks underdirektørstillinger til avdelingsdirektører, og å omgjøre 15 tidsbegrensede stillinger til faste stillinger. Disse medlemmer anser det ikke som nødvendig å foreta alle de foreslåtte stillingsendringene og vil derfor foreslå en reduksjon på denne posten.

       Post 11 Varer og tjenester ble økt med nærmere 20 mill. kroner fra 1994 til 1996, og foreslås igjen økt. Disse medlemmer ser det som vanskelig å prioritere ytterligere økninger i budsjettet for 1997.

       Disse medlemmer foreslår følgende reduksjoner:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til budsjettforslagets omtale av utenriksadministrasjon og utenriksrepresentasjon hvor bl.a. sikring av målrettet kompetanseutvikling fremheves som et satsingsområde i 1997. Siden fremmedspråk både er en del av og en forutsetning for utenrikstjenestens særlige kompetansebehov i forhold til den øvrige statsadministrasjon, går en ut fra at det ikke minst er utvikling og kvalitetssikring av språkkompetanse det her siktes til.

       Som stor forbruker av bistand fra utenriksstasjonene i tilknytning til offisielle besøk, komitéreiser, valgobservasjon o.l., har dette medlem merket seg at de som behersker tjenestelandets språk, under ellers like vilkår har bredere og dypere innsikt i forholdene i tjenestelandet. Dette medlem innser at størrelsen på norsk utenrikstjeneste legger begrensninger på graden av spesialisering. En innser derfor også at hovedinnsatsen må rettes mot å videreutvikle og kvalitetssikre kunnskaper i engelsk og språk som spansk, tysk, fransk og russisk hvor en antar at utenrikstjenesten under ett tilegner seg tilstrekkelig basiskompetanse gjennom ordinær rekruttering.

       Dette medlem mener imidlertid at det også er behov for et vesentlig kompetanseløft når det gjelder ikke-europeiske språk som for eksempel arabisk og kinesisk, men også « mindre » språk som snakkes i ikke-europeiske land, f.eks. hindi, punjabi, japansk, persisk, portugisisk og swahili. Det samme kan i noen grad også gjelde mindre, men for oss viktige nabolandsspråk som de baltiske, finsk og polsk. Så vidt en vet er det i dag får eller ingen i norsk utenrikstjeneste som fullt ut behersker slike språk. Dette er utilfredsstillende i forhold til de store oppgaver norsk utenrikstjeneste står overfor i nærområdene og særlig i forhold til den dynamiske utvikling i land og regioner utenfor Europa, særlig i Asia.

       Dette medlem vil derfor be utenriksministeren vurdere hvordan en mest hensiktsmessig kan oppnå et slikt språklig kompetanseløft. En innser at bare opplæring på heltid over et år eller mer vil kunne gi de ønskede resultater når en starter uten basiskunnskaper. En slik mulighet kunne kanskje tilbys i tilknytning til første eller andre utstasjonering. Selv om bare et mindre antall tjenestepersoner fikk slik opplæring hvert år, ville en på sikt oppnå en vesentlig kompetanseheving i norsk utenrikstjeneste.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiets forslag til budsjett for Utenriksdepartementet kraftig reduserer byråkratiets arbeidsoppgaver. Dette kombinert med forsiktig effektivisering og rasjonalisering, tilsier en betydelig rimeligere drift. Kapitlet foreslås som følge av dette redusert med til sammen 81 mill. kroner.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 101 Utenriksrepresentasjon

       Under dette kapittel foreslås bevilget 511.180.000 kroner, mot 466.292.000 kroner for inneværende år. Kapitlet dekker lønn, drift og investeringer ved utenriksstasjoner. Det foreslås at den midlertidige ambassaden i Guatemala omgjøres til en permanent integrert ambassade ved at ambassaden i San José nedlegges med overføring av stillingshjemler til ambassaden i Guatemala. Fire tidsbegrensede stillinger foreslås omgjort til faste stillinger. Tre tidsbegrensede stillinger foreslås forlenget i ytterligere 4 år og sju tidsbegrensede stillinger foreslås forlenget i ytterligere 2 år. Fem stillinger foreslås inndratt.

       Komiteen går ut ifra at det er hensikten at funksjonshemmede barn av foreldre i Utenrikstjenesten bosatt i utlandet skal ha det samme tilbud og de samme rettigheter som barn med de samme funksjonshemninger bosatt i Norge.

       I de tilfeller der tilbudet til de funksjonshemmede er et kommunalt ansvar, må tilsvarende ansvar påhvile utenrikstjenesten når barna bor i utlandet, i tilfelle tilsvarende tilbud ikke gis av utenlandske myndigheter.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til proposisjonen og støtter Regjeringens bevilgningsforslag.

       Post 11 Varer og tjenester er for 1997 forslått økt med kr 17.000.000, uten at det er begrunnet i budsjettforslaget. Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti anser det ikke som forsvarlig å prioritere en så stor økning i budsjettet for 1997 på et så spinkelt beslutningsgrunnlag.

       Post 46 Ombygginger, utvidelser, ekstraordinært vedlikehold er økt med over 20 mill. kroner for å dekke utgifter til større ombyggings- og vedlikeholdsarbeid ved utenriksstasjonene. Disse medlemmer mener at det bør være mulig å strekke disse prosjektene noe mer over tid uten at dette medfører vesentlige problemer.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet har i flere år støttet Utenriksdepartementets forslag om økte stillingshjemler. I budsjettforslaget for 1997 er det foreslått å omgjøre fire tidsbegrensede stillinger til faste stillinger, samt å forlenge tidsbegrensede stillinger. Disse medlemmer anser det ikke som nødvendig å foreta disse stillingsendringene.

       Disse medlemmer foreslår følgende reduksjoner:

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sin merknad under kap. 143 vedrørende foreslått omgjøring til integrerte ambassader i Guatemala og Nicaragua.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle bemerkninger, og foreslår en reduksjon på i alt 115 mill. kroner.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 102 Særavtale i utenrikstjenesten

       Under dette kapittel foreslås bevilget 122.757.000 kroner mot 117.857.000 kroner for 1996. Økningen har i hovedtrekk sammenheng med justering av gjennomsnittlig pris- og valutakursutvikling i tjenestelandene i perioden 1994-95.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle bemerkninger og foreslår en reduksjon på i alt 34 mill. kroner.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 115 Presse-, kultur- og informasjonsformål

       Under dette kapittel foreslås bevilget 52.575.000 kroner mot 55.575.000 kroner for 1996. Bevilgningen dekker utgifter til kulturpresentasjon i utlandet, Norgesprofilering, presseformål, informasjon til det norske samfunn, norskundervisning på universitetsnivå samt enkelte stipendformål.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, støtter bevilgningsforslaget.

       Komiteens medlemmer fra Høyre mener Norge i dagens situasjon har et sterkere behov enn før for å spre kunnskap om og skape interesse for Norge, ikke minst i USA. Ved å invitere nåværende og fremtidige ledere i politikk og samfunnsliv i USA til besøk i Norge kan det bygges broer av betydning for fremtidens atlantiske bånd. Presse-, kultur- og informasjonsarbeidet overfor utlandet er et utenrikspolitisk virkemiddel for å ivareta norske nasjonale interesser. Disse medlemmer mener derfor at det vil være en riktig investering å bruke noe mere midler på denne typen profilering ute og foreslår en økning med 5 mill. kroner på kap. 115.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle bemerkninger og foreslår en reduksjon på i alt 17 mill. kroner. Subsidiært støttes flertallets forslag.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 116 Deltaking i internasjonale organisasjoner

       Under dette kapittel foreslås bevilget 791.957.000 kroner mot 748.450.000 kroner i 1996.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet, støtter bevilgningsforslaget.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til den viktige rolle OSSE vil spille som et alleuropeisk samarbeidsforum i den tiden som kommer. OSSE er den eneste organisasjon for sikkerhetssamarbeid som har alle de europeiske land som medlemmer. Det er derfor gjennom OSSE Norge bør søke sin europeiske sikkerhetsforankring. Dette medlem foreslår at bevilgningen til OSSE økes med 3 mill. kroner.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet foreslår en reduksjon på 100 mill. kroner på dette kapittel.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 118 Internasjonal bistand

       Under dette kapittel foreslås bevilget 551.464.000 kroner mot 617.964.000 kroner for 1996. Bevilgningen dekker støtte til demokratitiltak, samarbeid i Øst-Europa, internasjonale miljøtiltak samt gjeldslette.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti legger stor vekt på et aktivt arbeid for å trygge reformprosessen i det tidligere Øst-Europa og Sovjetunionen. Disse medlemmer viser til sine merknader i Innst.S.nr.90 (1995-1996) om Handlingsprogrammet for Øst-Europa. Der understreker flertallet bl.a. at:

       Svært viktige utfordringer for reformene i dette området er knyttet til miljøproblemer og demokratibygging. Demokratiseringsprosessen i våre nærområder går fremover, men det er fortsatt enorme utfordringer som gjenstår og det er derfor viktig at Norge holder et høyt nivå på sin støtte. Disse medlemmer viser til at mange av de miljøproblemene disse landene har er problemer som også påvirker Norge. Videre er økt miljøberedskap og bedring av miljøsituasjonen av vital betydning for disse landenes videre utvikling. Disse medlemmer vil understreke at en rekke aktører i arbeidet i det tidligere Øst-Europa og Sovjetunionen påpeker hvor problematisk det er å skulle planlegge og drive utdannings- og opplæringstiltak uten å ha noen form for forutsigbarhet knyttet til bevilgningene til slike tiltak. Det skaper dessuten problemer at beskjed om tildeling av midler kommer svært sent. Disse medlemmer vil derfor be departementet vurdere forbedringer i tildelingssystemet. Disse medlemmer har forslag om noe ulike beløp i økninger på de ulike poster under dette kapittel og viser til forslagene. Den økningen som blir vedtatt på post 73 Miljøtiltak i Øst-Europa er ment for handlingsplanen for oppfølging av St.meld. nr. 34 (1993-1994). Økningen øremerkes derfor til denne atomhandlingsplanen og overføres post 76, i tillegg til de 45 mill. kroner Regjeringen her har øremerket.

Post 72 Tiltak for demokrati, utvikling og nasjonal selvstendighet

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, fremmer følgende forslag:

Post 73 Miljøtiltak i Øst-Europa

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

Post 75 Prosjektsamarbeid overfor Øst-Europa

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

Post 76 Internasjonale miljøtiltak

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

Post 90 Investeringsfond for Øst-Europa

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til proposisjonen og støtter Regjeringens bevilgningsforslag.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet foreslår en reduksjon på 443 mill. kroner på dette kapittel.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 121 Eksportfremmende tiltak

       Under dette kapittel foreslås bevilget 209.304.000 kroner mot 229.304.000 kroner for 1996. Bevilgningen anvendes til driftstilskudd for Norges Eksportråd og til eksportfremmende tiltak i Utenriksdepartementets og Eksportrådets regi. Midler til dekning av GIEKs erstatningsutbetalinger inngår også i bevilgningen.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til proposisjonen og støtter Regjeringens bevilgningsforslag.

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti viser til at strukturen i norsk næringsliv er prega av eit stort innslag av små og mellomstore bedrifter. At desse bedriftene kan driva eksportretta, utgjer eit viktig tilskot til norsk økonomi, verdiskaping og sysselsetjing. Men bedriftene manglar ofte kapasitet, kompetanse og tradisjon for marknadsføring, og kan difor ikkje godt nok utnytta føreliggjande sjansar til sal og eksport av varer og tenester. Bedriftsstrukturen tilseier eit behov for aktivt samspel mellom styresmaktene og næringslivet, m.a. gjennom eksportfremjande tiltak gjennom Noregs Eksportråd.

       Dei seinare åra har eksporten frå Noreg auka monaleg. Det er positivt, og peikar mot at behovet for eksportfremjande tiltak vert dekka på ein god måte. Desse medlemene meiner det er viktig å halda oppe stimulansen, slik at denne utviklinga held seg.

       Desse medlemene merkjer seg at Regjeringa i framlegget til statsbudsjett for 1997 vil skjera ned støtta til eksportfremjande tiltak gjennom Noregs Eksportråd med 20 mill. kroner målt opp mot B.innst.S.nr.III (1995-1996). Nedskjeringa kjem bl.a. fram gjennom at Eksportkampanjen vert lagd ned.

       Desse medlemene meiner det er viktig at Noregs Eksportråd får høve til å følgja opp eksportutviklingsprogrammet for små og mellomstore bedrifter og strategiordningane, i tillegg til vidareutvikling av det samla offentlege verkemiddelapparatet. Desse medlemene er særleg opptekne av å styrkja eksportsjansane for dei mindre bedriftene, og gjer difor framlegg om å auka eksportutviklingsprogrammet for små og mellomstore bedrifter med 10 mill. kroner utover Regjeringas framlegg til totalt kr 224.304.000.

       Desse medlemene legg fram følgjande forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til den viktige rolle eksporten spiller for velferd og sysselsetting, og den utsatte posisjon Norge har når det gjelder handel med utlandet. Disse medlemmer påpeker behovet for et sterkt og aktivt engasjement fra Eksportrådet for å fremme norske næringslivsinteresser, spesielt for små og mellomstore bedrifter, i utlandet. Eksportrådet har i samråd med myndighetene igangsatt en betydelig omstilling med sikte på å styrke Eksportrådet som et eksportfremmende serviceorgan for norsk næringsliv, med bl.a. økt tilstedeværelse på utenlandske markeder. Dette kan bare skje ved en vesentlig opprustning av Eksportrådets uteapparat. I Norge har Eksportrådet satt i gang et omfattende arbeid for å utløse eksportpotensialet hos små og mellomstore bedrifter.

       Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn å øke kapitlet med 15 mill. kroner til Eksportrådets drift, og fremmer følgende forslag:

Kap. 140 Administrasjon av utviklingshjelpen

       Under dette kapittel foreslås bevilget 70.500.000 kroner mot 65.730.000 kroner for 1996. Kapitlet dekker Utenriksdepartementets administrasjonsutgifter vedrørende bistanden. To tidsbegrensede stillinger foreslås ytterligere forlenget med henholdsvis fire og to år.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, støtter bevilgningsforslaget.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at behovet for administrasjon vil bli redusert med en mer konsentrert og mindre kvantitetsorientert bistandspolitikk. Disse medlemmer viser i den forbindelse til sine generelle merknader og foreslår at kapitlet reduseres med 10 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sin generelle bemerkning, og foreslår at kapitlet reduseres med 53 mill. kroner.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 141 Direktoratet for utviklingshjelp

       Under dette kapittel foreslås bevilget 118.750.000 kroner mot 114.860.000 kroner for 1996.

       Kapitlet dekker NORADs administrasjonsutgifter inklusive lønns- og driftsutgifter for NORADs bistandsskole. Det foreslås ikke opprettelse av nye stillinger.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til proposisjonen og støtter Regjeringens bevilgningsforslag.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at et flertall i forbindelse med behandlingen av Innst.S.nr.229 (1995-1996) uttalte at « bedre kvalitetssikring og større vekt på mottakeransvar bør tilsi en styrking av norsk bistandsforvaltning ». Disse medlemmer mener på bakgrunn av dette at bevilgningene til NORAD bør økes slik at det gis rom for å styrke det administrative apparatet. Disse medlemmer foreslår at det gis hjemmel for å opprette ni nye stillinger i NORAD og foreslår at bevilgningen under dette kapitlet økes med 6 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader under kap. 140 og de generelle merknadene, og foreslår kapitlet redusert med 10 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sine forslag om en vesentlig reduksjon av den statlige utviklingshjelpen, og går derfor inn for at det administrative apparat, NORAD, reduserer sine utgifter. Dette medlem foreslår en reduksjon på 63 mill. kroner på kapitlet.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 142 Stedlige representasjoner

       Under dette kapittel foreslås bevilget 134.200.000 kroner mot 125.510.000 kroner for 1996.

       Kapitlet dekker kostnadene relatert til NORADs utestasjoner.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, støtter bevilgningsforslaget.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine generelle merknader, og foreslår kapitlet redusert med 20 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet mener store deler av u-hjelpsbyråkratiet bør kunne nedlegges. Dette medlem foreslår derfor en reduksjon på 94 mill. kroner i dette kapittel, og støtter subsidiært Høyres forslag.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 143 Utenriksrepresentasjon, 03-området

       Under dette kapittel foreslås bevilget 53.580.000 kroner mot 40.270.000 kroner for 1996. Økningen i forhold til 1996 skyldes opprettelse av ambassade i Sarajevo samt omgjøring av stedlige representasjoner i Sri Lanka, Bangladesh, Guatemala, Mosambik, Nicaragua og Zambia til integrerte ambassader.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, støtter bevilgningsforslaget.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil minne om at Høyre i Innst.S.nr.229 (1995-1996) tok opp følgende forslag:

       Disse medlemmer konstaterer at Norge fortsatt har et engasjement i denne regionen. Disse medlemmer mener engasjementet i disse landene vil være av en såpass tidsbegrenset karakter at omgjøring av stedlig representasjon i Guatemala og Nicaragua til integrerte ambassader ikke er hensiktsmessig.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet mener denne virksomheten bør reduseres med 18 mill. kroner.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 150 Bistand til Afrika

       Under dette kapittel foreslås bevilget 1.592.870.000 kroner mot 1.574.829.000 kroner for 1996. Bevilgningen dekker langsiktig utviklingssamarbeid med prioriterte land i Afrika samt regionale bevilgninger for prioriterte land og for andre land i denne regionen.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, viser til at det i Innst.S.nr.229 (1995-1996) ble understreket at norsk bistand i hovedsak skal konsentreres til de fattigste landene. Dette tilsier at en økt andel av bistanden bør kanaliseres til afrikanske land sør for Sahara. Mange av landene har store problemer med å dekke grunnbehov knyttet til mat, reint vann, helse og utdanning. Flertallet av de afrikanske landene opplever en stagnasjon i økonomisk vekst, manglende tilgang på private investeringer og sliter med store gjeldsproblemer. I sum bidrar dette til en svært vanskelig situasjon for det enkelte land samtidig som det øker forskjellene regioner imellom. De afrikanske landene sakker akterut ikke bare i forhold til industrialiserte land, men også i forhold til andre regioner og en stor andel av andre utviklingsland.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, anser det som viktig at bistanden målrettes til områder hvor behovet er størst og ønsker å øke vår bistand både til afrikanske land både gjennom den direkte støtten til de prioriterte landene og ved å øke regionalbevilgningen til de prioriterte landene.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til proposisjonen og støtter Regjeringens bevilgningsforslag.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti er av den oppfatning at bistand til Afrika må prioriteres sterkere i form av økte ressurser til regionen. Disse medlemmer vil derfor foreslå at bevilgningene under kapitlet økes både for de prioriterte landene og når det gjelder regionalbevilgningen for prioriterte land.

       Disse medlemmer ser det som vesentlig at det innenfor de nye rammene for samarbeid gis mulighet til å videreføre SSE-programmet som et samlet konsept. Det innebærer både at samarbeidet mellom organisasjoner i nord og sør kan fortsette og at det langsiktige perspektivet i samarbeidet opprettholdes i de tre landene Etiopia, Eritrea og Mali. Disse medlemmer forutsetter at dette ivaretas innenfor det nye budsjettkonseptet.

       Disse medlemmer viser til at Fredskorpsets aktiviteter heretter skal være integrert i bistanden til de prioriterte landene. Disse medlemmer anser det likevel som nødvendig at Stortinget gis en samlet oversikt over de bevilgninger som gis til Fredskorpset.

       Disse medlemmer vil foreslå at tilskuddene til kap. 150 totalt økes med 180.000.000 kroner fordelt postvis som følger nedenfor.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine generelle merknader og foreslår at kapitlet reduseres med 375 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle bemerkninger og foreslår en samlet reduksjon på dette kapittel på 1.442 mill. kroner.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 151 Bistand til Asia

       Under dette kapittel foreslås bevilget 340.000.000 kroner mot 335.000.000 kroner for 1996.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til proposisjonen og støtter Regjeringens bevilgningsforslag.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti mener det er viktig å opprettholde et høyt nivå på bistanden til det fattigste av Norges hovedsamarbeidsland i Asia. Det er derfor et feil signal Regjeringen sender ut når de i år kutter støtten til Bangladesh med 15 mill. kroner. Disse medlemmer vil spesielt peke på de vanskelige forholdene i Chittagong Hill Tracts og ønsker at deler av den norske bistanden til Bangladesh prioriteres til dette området.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine generelle merknader og foreslår at kapitlet reduseres med 120 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle bemerkninger og foreslår en samlet reduksjon på 240 mill. kroner, og at det bevilges 65 mill. kroner til Bangladesh.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 152 Bistand til Mellom-Amerika

       Under dette kapittel foreslås bevilget 152.630.000 kroner mot 151.467.000 kroner for 1996.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til proposisjonen og støtter Regjeringens bevilgningsforslag.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at urbefolkningens kamp for menneskerettigheter, demokrati og utviklingsmuligheter fortsetter, og mye står ugjort. Disse medlemmer vil derfor foreslå at det bevilges penger slik at offentlige og private organisasjoner kan søke om midler for prosjekter som har som formål å bedre urbefolkningens levekår. Høyt prioritert bør urbefolkningens egne organisasjoner være. Disse medlemmer vil foreslå en bevilgning på 15 mill. kroner på en ny post til dette formål.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine generelle merknader og foreslår at kapitlet reduseres med 100 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til at bistand ofte går til de områder i verden som får størst oppmerksomhet i media, mens områder som det ikke er oppmerksomhet omkring lett kan « glemmes ». Dette medlem viser til at situasjonen i Nicaragua er i bedring, men at landet fortsatt har behov for internasjonal oppmerksomhet og støtte. Dette medlem foreslår at støtten til landet økes med 15 mill. kroner.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle bemerkninger, og foreslår en reduksjon med 152,630 mill. kroner, dvs. at det ikke bevilges noe.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 153 Bistand til andre prioriterte områder

       Under dette kapittel foreslås bevilget 250.000.000 kroner mot 110.000.000 kroner i 1996 (kap. 154.70 Tilskudd til palestinske områder). Post 71 Tilskudd til gjenoppbygging av det tidligere Jugoslavia er ny i 1997.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til proposisjonen og støtter Regjeringens bevilgningsforslag.

       Når det gjelder støtten til palestinske områder, vil komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vise til at fredsprosessen i Midt-Østen er helt avhengig av sterk internasjonal støtte, både politisk og økonomisk. Norge må fortsette sin aktive meglerrolle kombinert med bistandsinnsats som støtter opp om fredsprosessen.

       For å sikre oppslutningen om fredsprosessen blant palestinerne er det viktig at deres leveforhold forbedres, noe som også kan bidra til at ekstreme grupper som vil ødelegge fredsprosessen ikke får økt oppslutning. Bistand som skaper flere arbeidsplasser i de palestinske områdene er av stor betydning, også for å dempe de negative virkninger av Israels grensestengninger som utelukker mange palestinere fra deres vanlige arbeid.

       Forebygging av ekstreme gruppers terror er viktig, også for å styrke den israelske befolkningens tillit til fredsprosessen, og for å bidra til fred, sikkerhet og et konstruktivt samarbeid mellom folkegruppene.

       Det er påvist grove menneskerettighetsbrudd i palestinske områder, bl.a. i rapporter fra Amnesty International. Det er derfor viktig å bidra til at befolkningens menneskerettigheter respekteres fra alle parter.

       Disse medlemmer støtter forslaget om å bevilge 150 mill. kroner, men vil samtidig understreke betydningen av at det blir en rimelig byrdefordeling mellom de ulike giverland og at det treffes tiltak for å styrke respekten for menneskerettighetene i de palestinske områdene.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at utenrikskomiteen i Innst.S.nr.229 (1995-1996) ikke satte opp palestinske områder og Bosnia-Hercegovina blant de prioriterte områder for mer langsiktig bilateralt utviklingssamarbeid. Disse medlemmer er enig i behovet for å støtte freds- og forsoningsarbeidet i disse områder, men mener det er uheldig at departementet velger å føye dem til de prioriterte land og regioner uten noen mer prinsipiell drøfting av forholdet til konsentrasjonsprinsippet, fattigdomsorienteringen og langsiktige konsekvenser for prioriteringene på bistandsbudsjettet.

       Disse medlemmer har merket seg at det i budsjettproposisjonen opplyses at « Tiltak som støttes over dette kapitlet forutsettes å være av mindre langsiktig karakter enn tiltak under de øvrige prioriterte land og regioner ». For å understreke dette vil disse medlemmer foreslå at kapitlets betegnelse endres til « Bistand til andre områder ». Når det gjelder Bosnia-Hercegovina og det tidligere Jugoslavia er det ikke mangel på økonomisk utvikling, men andre forhold som dannet hovedårsakene til den tragiske konflikten i området. Støtte til gjenoppbyggings- og sysselsettingstiltak er viktige på det nåværende tidspunkt, men disse medlemmer vil advare mot at Norge i praksis bindes opp til en økende og langsiktig utviklingsbistand i det ene konfliktområdet etter det andre slik at en synkende del av norsk bistand går til verdens fattigste land.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at fredsprosessen i Midtøsten er helt avhengig av sterk internasjonal støtte, både politisk og økonomisk. Det er av avgjørende betydning for fred mellom palestinere og israelere at leveforholdene til palestinerne bedres raskt. Dette medlem foreslår derfor å øke støtten til palestinere med 50 mill. kroner. Dette medlem foreslår videre å øke støtten til gjenoppbygging av det tidligere Jugoslavia med 100 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet foreslår en reduksjon på kap. 153 post 70 med 150 mill. kroner.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 154 Opplysningsarbeid, organisasjonsliv og mellomfolkelig samarbeid

       Under dette kapittel foreslås bevilget 898.000.000 mot 828.900.000 kroner i 1996. Kapitlet tilsvarer hele eller deler av tidligere kap. 170, kap. 171, kap. 173, kap. 174 og kap. 176. Bevilgningen skal dekke tiltak for å bidra til oppbygging av et sivilt samfunn i utviklingslandene, styrking av landenes forskningskompetanse og -kapasitet samt opplysningsarbeid om utviklingsspørsmål.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til proposisjonen og støtter Regjeringens bevilgningsforslag.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at dette nye kapitlet er blitt en sekkepost for støtte til opplysningsarbeid, de frivillige organisasjonenes utviklingstiltak, forskning og kompetanseoppbygging i u-land og kulturtiltak i utviklingsland. Disse medlemmer mener en mer dekkende kapittelbetegnelse vil være « Frivillige organisasjoner, vitenskapelig og kulturelt samarbeid og opplysningsarbeid ».

       Disse medlemmer støtter bevilgningsforslaget til Utenriksdepartementets og NORADs opplysningsarbeid (post 11 Varer og tjenester), men vil understreke at prinsippene for opplysningsarbeidet skal følge de retningslinjer disse medlemmer trakk opp i B.innst.S.nr.3 (1995-1996) og Innst.S.nr.229 (1995-1996). Det innebærer at UD/NORADs opplysningsarbeid om egen virksomhet skal bygge på et helhetlig perspektiv der de grunnleggende spørsmål i nord-sør-samarbeidet prioriteres. Et bredt og utadrettet opplysningsarbeid skal stimulere til kritisk engasjement og debatt.

       Også når det gjelder tilskuddet til organisasjonenes opplysningsarbeid (post 70), vil disse medlemmer understreke de generelle retningslinjer for opplysningsarbeidet nevnt ovenfor. Opplysningsarbeidet må bidra til økt forståelse av problemenes årsaker og de viktige relasjonene i forholdet mellom Sør og Nord, og ikke i hovedsak rettes mot organisasjonenes egenprofilering, prosjektinformasjon og innsamlingsvirksomhet. De frivillige organisasjonene er viktige aktører i arbeidet for å bidra til et kritisk engasjement og debatt i det norske samfunnet og hensynet til organisasjonenes mangfold, uavhengighet og integritet må ivaretas.

       Disse medlemmer vil også understreke betydningen av at perspektiver og synspunkter fra Sør bringes inn i opplysningsarbeidet i Norge og vil støtte oppbyggingen av internasjonale nettverk som muliggjør en bred kontakt og styrker dialogen mellom Nord og Sør på det mellomfolkelige plan. Støtten til dette bør forvaltes i samarbeid med Forum for Utvikling og Miljø (ForUM), som er en norsk paraplyorganisasjon som allerede har etablert et omfattende kontaktnett overfor ulike organisasjoner og forskningsmiljøer i Sør.

       En rekke bevilgningsformål som tidligere hadde egne budsjettposter er nå samlet i post 70. Nå framkommer fordelingen bare ved å lese budsjetteksten fra side 156 til 158. Summen av de enkeltbeløp som departementet nevner under post 70 blir for øvrig 43 mill. kroner, ikke 42 som posten står oppført med. For at Stortinget skal kunne beholde en tilfredsstillende oversikt og styring over fordelingen mellom de tidligere postene, ber disse medlemmer om at departementet i sine budsjettproposisjoner angir hvordan bevilgningen over post 70 tenkes fordelt mellom følgende underposter:

       Disse medlemmer vil foreslå at tilskuddet til post 70 økes til 55 mill. kroner fordelt på underposter som angitt nedenfor.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag med slik fordeling:

       Disse medlemmer vil understreke de frivillige organisasjonenes viktige rolle i utviklingssamarbeidet og spesielt framheve deres mulighet til å styrke organisasjonsmangfoldet innen det sivile samfunn og nå fram til fattige og diskriminerte målgrupper. Disse medlemmer mener de frivillige organisasjonene kan spille en stadig viktigere rolle i arbeidet for demokratisering, menneskerettigheter og miljø i tillegg til deres langsiktige arbeid for sosial og økonomisk utvikling. Disse medlemmer foreslår at bevilgningen under post 71 Tilskudd via frivillige organisasjoner økes med 70 mill. kroner ut over Regjeringens forslag, og at det for 1997 bevilges 740 mill. kroner, slik at kap. 154 totalt økes med 83 mill. kroner til 981 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Når det gjelder post 72 Tilskudd til forskning og kompetansebygging i utviklingsland, kan disse medlemmer slutte seg til bevilgningsforslaget. Det samme gjelder post 73 Tilskudd til kulturtiltak i utviklingsland.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine generelle merknader og foreslår at kapitlet reduseres med 155 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet foreslår en reduksjon med 728 mill. kroner på kap. 154.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 155 Miljø- og naturressursforvaltning

       Under dette kapittel foreslås bevilget 323.500.000 kroner mot 316.600.000 kroner i 1996. Kapitlet tilsvarer hele eller deler av tidligere kap. 173 og kap. 176.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, støtter bevilgningsforslaget.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at miljøbistanden i hovedsak bør være rettet inn mot det fattigste landene. I Innst.S.nr.229 (1995-1996) ble det pekt på at samarbeidet bør konsentreres om mer effektiv forvaltning, forebygging av miljøskader, utvikling av mer miljøvennlige energisystem og økt matvaresikkerhet. Disse medlemmer er overrasket over at man utifra målet om å konsentrere miljøbistanden i forhold til de fattigste landene har valgt å øke bevilgningene til utvidet miljøsamarbeid i forhold til andre miljøverntiltak.

       Disse medlemmer vil peke på at det utvidede miljøsamarbeidet i stor grad ser ut til å bli konsentrert i forhold til land som er kommet over de mest grunnleggende fattigdomsproblemene og som har sterk økonomisk vekst. Det gjelder i særlig grad land som Kina og Indonesia. Samarbeidet vil også bli rettet inn mot land hvor norske næringslivsinteresser ser mulighetene av eksport av norsk miljøteknologi.

       Disse medlemmer er av den oppfatning at et utvidet miljøsamarbeid bør organiseres på en annen måte og følge andre prioriteringer enn det Regjeringen legger opp til.

       Disse medlemmer viser til at flertallet i Stortinget i Innst.S.nr.229 (1995-1996) slo fast at Norge har forpliktet seg til å finansiere egne bidrag til globale miljøtiltak addisjonelt og ikke over bistandsbudsjettet. Det ble gitt utrykk for at denne forpliktelsen må følges opp. Disse medlemmer kan ikke se at forslagene om å finansiere deler av vår innbetaling til GEF og vår bidrag til Montrealprotokollen via bistandsbudsjettet er i tråd med det et flertall i Stortinget har gitt utrykk for.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen følge opp stortingsflertallets syn slik det kom til uttrykk i Innst.S.nr.229 (1995-1996), ved at norske bidrag til globale miljøtiltak ikke finansieres over bistandsbudsjettet. »

       Disse medlemmer vil foreslå en omfordeling av midler innenfor kapitlet slik at post 70 økes med 50 mill. kroner og post 71 reduseres med 50 mill. kroner.

       Disse medlemmer vil videre foreslå at 46 mill. kroner og 6 mill. kroner som er avsatt til globale miljøtiltak overføres til kap. 118 post 75.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet foreslår en reduksjon med 200 mill. kroner på kap. 155.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 156 Tiltak for å bedre kvinners situasjon og likestilling

       Under dette kapittel foreslås bevilget 55.000.000 kroner som er det samme som for 1996. Bevilgningen var tidligere inkludert i kap. 173.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, støtter bevilgningsforslaget.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at det som regel er kvinner i utviklingsland som blir hardest rammet av de vanskelige leveforhold. Det er viktig at de særskilte støttetiltak for kvinner holdes på et høyt nivå, og derfor foreslår disse medlemmer å øke post 70 med 5 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet foreslår en reduksjon med 55 mill. kroner på kap. 156.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 157 Næringsutvikling og økonomisk utvikling

       Under dette kapittel foreslås bevilget 476.000.000 kroner mot 429.000.000 kroner for 1996. Kapitlet tilsvarer deler av tidligere kap. 173, kap. 180 og kap. 181. Bevilgningen tas sikte på å finansiere næringslivssamarbeid, veiledning og opplæring ved eksport fra utviklingsland til Norge samt institusjons- og kompetanseutvikling på områder hvor Norge anses å ha spesielle forutsetninger for å gi faglig bistand.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, støtter bevilgningsforslaget.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at disse medlemmer tidligere har gitt utrykk for en kritisk holdning til bruken av næringslivsordningene på bistandsbudsjettet sett i forhold til overordnede mål om en fattigdomsorientert bistand. Store deler av de blandede kredittene går i dag til noen få land i Asia som alle kjennetegnes av å være inne i en sterk økonomisk vekst. At en stor andel av næringslivsmidlene brukes på denne måten betyr samtidig at midlene kanaliseres vekk fra de fattigste utviklingslandene hvor støtte til næringslivssatsing best kan rettferdiggjøres.

       Disse medlemmer viser til at låneordningen for utvikling av næringslivet i utviklingsland ikke lenger stiller krav om samarbeidspartner i utviklinglandet for å få tildelt støtte. Dette bidrar til at ordningen får mer karakter av en ordning for etablering av norsk virksomhet i utviklingsland, enn av en ordning for samarbeid og joint venture.

       Disse medlemmer vil på bakgrunn av sin holdning når det gjelder omfanget av næringslivsordningene fremme følgende forslag til tilsagnsfullmakt som alternativ til vedtakets X, 1:

       « Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 1997 kan gi tilsagn om støtte innenfor en akkumulert tilsagnsramme (hensyn tatt til utbetalte og frafalte tilsagn) på følgende beløp:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti er av den oppfatning at næringslivsordningene på bistandsbudsjettet bør konsentreres til land som ellers har problemer med tilgang til private investeringer, at ordningene bør stille krav om samarbeid med næringslivet i sør og at ordningene bør åpnes for næringslivet i sør. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen ikke er villig til å legge om ordningene i en slik retning. På denne bakgrunn går disse medlemmer inn for å redusere de bundne eksportstøtteordningenes betydning i bistandssammenheng og vil foreslå at kapitlet totalt reduseres med 210 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis merknader i Innst.S.nr.229 (1995-1996). Norsk bistand har de siste årene vært utsatt for en økt kommersialisering, samtidig som fokuseringen på langsiktig fattigdomsbekjempelse er svekket. Dette medlem mener at det er behov for visse næringslivsordninger innen bistand. Blant annet er det viktig å få til ordninger som gjør det lettere for u-land å eksportere sine varer til Norge. Dette medlem er imidlertid svært bekymret over utviklingen av disse ordningene sett i forhold til andre viktige mål i bistandspolitikken. Dette medlem ønsker derfor å begrense bruken av parallellfinansiering og helt stanse finansieringen av blanda kreditter over bistandsbudsjettet. Eksportstøtte til norske bedrifter bør i hovedsak gis over andre budsjetter.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet foreslår en reduksjon med 400 mill. kroner på kap. 157.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 158 Utredning, forskning, evaluering og kvalitetssikring

       Under dette kapittel foreslås bevilget 102.000.000 kroner mot 83.250.000 kroner for 1996. Kapitlet tilsvarer deler av tidligere kap. 175, kap. 176 og kap. 177. Bevilgningen under kapitlet omfatter finansiering av tiltak som har som formål å sikre kvaliteten på norsk bistand.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til proposisjonen og støtter Regjeringens bevilgningsforslag.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at Norge, som en stor givernasjon, har et særlig ansvar for høy kvalitet og god effektivitet på sine bistandsprogrammer. Flertallet i utenrikskomiteen skrev i Innst.S.nr.229 (1995-1996) følgende:

       For at Stortinget skal ha tilstrekkelig innsikt i prioriteringen av den uavhengige evalueringen, er det nødvendig at bevilgningene til dette gis over en egen post. Disse medlemmer foreslår at det opprettes en ny post hvor det bevilges 15 mill. kroner til kritisk og uavhengig evaluering av norsk bistand. Disse medlemmer ønsker at det omdisponeres 10 mill. kroner fra post 11 til en ny post 71.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine generelle merknader og foreslår at kapitlet reduseres med 15 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet foreslår en reduksjon med 102 mill. kroner på kap. 158.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 159 Tilskudd til ymse hjelpetiltak

       Under dette kapittel foreslås bevilget 100.965.000 kroner mot 99.532.000 kroner i 1996. Bevilgningen som tidligere var inkludert i kap. 185, tar sikte på å utgjøre en budsjettreserve som kan disponeres til nødvendige bistandstiltak i løpet av budsjettåret.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til proposisjonen og støtter Regjeringens bevilgningsforslag.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine generelle merknader og foreslår at kapitlet reduseres med 90 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet foreslår en reduksjon med 100,965 mill. kroner på kap. 159.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 161 Generelle bidrag - FN-organisasjoner

       Under dette kapittel foreslås bevilget 1.545.930.000 kroner mot 1.402.652.000 kroner for 1996. Fra og med 1997 er også multilaterale bevilgninger til aids-tiltak, multilaterale bevilgninger til kvinneorganisasjoner, samt bistandsandel av pliktige bidrag til FNs særorganisasjoner inkludert i dette kapitlet.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til proposisjonen og støtter Regjeringens bevilgningsforslag.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at tuberkulose er et av de dominerende helseproblem i den fattigste delen av verden. Tuberkulose forårsakes av fattigdom og dårlige levekår og er i dag den hyppigste dødsårsak for kvinner i fattige land.

       Disse medlemmer viser til behovet for å støtte WHOs arbeid når det gjelder bekjempelse av tuberkulose og forutsetter at Norge vil øke sine bidrag til bekjempelsen av denne sykdommen innenfor rammen av bevilgningene til helsetiltak. Slik støtte bør gis over primærhelsebevilgningen og bør økes i forhold til det som er gitt av støtte de senere år.

       Disse medlemmer mener det er nødvendig å gi FNs arbeid med utviklingsspørsmål økt slagkraft og å gjøre FN i bedre stand til å innta en ledende rolle i dette arbeidet. Disse medlemmer viser til at man fra norsk side har som målsetting å øke bistanden til de multilaterale organisasjonene. Dette tilsier at man bør bidra til å styrke FN-organisasjonenes økonomi ytterligere. Disse medlemmer viser til at disse midlene utgjør generelle bidrag til organisasjonene, men mener likevel det må være en målsetting å medvirke til å øke organisasjonenes aktivitet i Afrika.

       Disse medlemmer viser videre til at utenrikskomiteen i Innst.S.nr.229 (1995-1996) slo fast at støtten til utdanning utgjør en alt for lav andel av norsk utviklingshjelp og at den derfor må trappes kraftig opp. Ikke minst gjelder dette støtten til grunnutdanning.

       Disse medlemmer ser positivt på at Regjeringen vil trappe opp bistanden til underpost 76.1 Tilskudd til utdanning, og er enig i at en må søke å fokusere spesielt på programmer som vil styrke utdanningen i de minst utviklede landene, ikke minst i Afrika sør for Sahara.

       Disse medlemmer mener likevel at omprioriteringen i retning av økt vekt på utdanning er for svak i budsjettproposisjonen, og foreslår at bevilgningen til underpost 76.1 Tilskudd til utdanning økes med 30 mill. kroner slik at den når opp i 101 mill. kroner for 1997. Disse medlemmer foreslår en samlet økning på 130.000.000 kroner fordelt på underposter i samsvar med nedenstående forslag.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine generelle merknader og foreslår at kapitlet reduseres med 400 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet foreslår en reduksjon med 1.400 mill. kroner på kap. 161.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 163 Generelle bidrag - finansinstitusjoner

       Under dette kapittel foreslås det en bevilgning på 744.525.000 kroner mot 827.000.000 kroner for 1996.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, støtter bevilgningsforslaget.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det for tiden pågår forhandlinger om kapitalpåfylling i det asiatiske utviklingsfondet og at dette vil bli forelagt Stortinget som egen sak dersom det blir oppnådd enighet. Disse medlemmer anser det som naturlig at Regjeringen i så fall kommer tilbake til Stortinget med spørsmål om nødvendig bevilgning. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn foreslå at post 71 reduseres med 40 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet foreslår en reduksjon med 744,525 mill. kroner på kap. 163.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 164 Generelle bidrag - andre organisasjoner

       Under dette kapittel foreslås bevilget 74.250.000 kroner mot 66.250.000 kroner for 1996.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til proposisjonen og støtter Regjeringens bevilgningsforslag.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti ser det som vesentlig å bidra til at kvinners deltakelse i økonomisk virksomhet styrkes. Halvparten av forslag til bevilgning for neste år skal øremerkes spesielle forhold. Dette tilsier at det er behov for å øke ressursene til øvrige formål. Disse medlemmer viser til at midlene under post 75 økes vesentlig i forbindelse med at Norge skal avholde en internasjonal konferanse om barnearbeid i løpet av 1997. Disse medlemmer mener det må være mulig å arrangere en slik konferanse med et noe lavere forbruk av midler fra bistandsbudsjettet og foreslår at posten reduseres med 3 mill. kroner. Disse medlemmer vil derfor foreslå at post 71 økes med 3 mill. kroner mot at post 75 reduseres tilsvarende.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen om å foreta en omfordeling på kap. 164 slik at post 71 økes med 3 mill. kroner og at post 75 reduseres med 3 mill. kroner. »

       Disse medlemmer vil peke på det viktige arbeid informasjonsorganisasjoner gjør og hvor avhengig dette viktige arbeidet er av støtte.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine generelle merknader og foreslår at kapitlet reduseres med 5 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet foreslår en reduksjon med 74,250 mill. kroner på kap. 164.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 165 Bilateral bistand administrert av internasjonale organisasjoner (multi-bi)

       Under dette kapittel foreslås en bevilgning på 283.550.000 kroner mot 240.403.000 kroner i 1996. Kapitlet omfatter i hovedsak samme tilskudd som tidligere er inkludert i kap. 160. I tillegg er kommet bevilgninger til eksperter og junioreksperter samt til UNCTAD som tidligere var oppført på henholdsvis kap. 177 og kap. 176. Bevilgningen dekker prosjekt- og programsamarbeid med åtte FN-organisasjoner samt Verdensbankgruppen.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, støtter bevilgningsforslaget.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine generelle merknader og foreslår at kapitlet reduseres med 50 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at denne type bistand er svært viktig og at Norge har et spesielt ansvar i denne sammenheng. Dette medlem er derfor fornøyd med at Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til bl.a. FNs fond og programmer og til særorganisasjonene.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet foreslår en reduksjon med 283,550 mill. kroner på kap. 165.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 166 Gjeldslettetiltak

       Under dette kapittel foreslås bevilget 195.000.000 kroner mot 180.000.000 kroner for 1996. Kapitlet omfatter samme tilskudd som tidligere budsjettert på kap. 184.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, støtter bevilgningsforslaget.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil påpeke at utenrikskomiteen i Innst.S.nr.229 (1995-1996) presiserte at gjeldslette til u-land skal normalt ikke dekkes av bistandsbudsjettet dersom garantien ikke var anbefalt av NORAD. Det var et klart flertall i komiteen, dvs. alle unntatt Høyre og Fremskrittspartiet, som stod bak denne prinsipielle avklaringen. Disse medlemmer finner det derfor oppsiktsvekkende at Regjeringen i budsjettproposisjonen synes å motsette seg stortingsflertallets syn i denne saken, i og med at det i teksten til budsjettforslaget for 1997 (s. 208) sies at:

       For å få bekreftet den prinsipielle avklaring som fant sted våren 1996 i Innst.S.nr.229 (1995-1996), vil disse medlemmer fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen følge opp stortingsflertallets syn, slik det kom til uttrykk i Innst.S.nr.229 (1995-1996), ved at gjeldslette knyttet til prosjekter som ble gitt GIEK-garanti uten NORADs anbefaling, normalt ikke belastes bistandsbudsjettet. »

       Disse medlemmer viser til at Stortinget i forbindelse med behandlingen av Innst.S.nr.229 (1995-1996) ønsket at flere initiativ til gjeldslette burde prøves ut. En av de ordninger som ble nevnt var å se på muligheten for ulike bytteoperasjoner på restgjeld til Norge, såkalte « swaps ». Disse medlemmer kan ikke se at Regjeringen i budsjettforslaget følger opp eller omtaler det videre arbeidet med slike forslag og mener det er nødvendig at Regjeringen orienterer Stortinget om hvordan man vil følge opp anbefalingene fra Innst.S.nr.229 (1995-1996).

       Disse medlemmer vil understreke behovet for å bidra til Verdensbankens nye gjeldsinitiativ i forhold til de fattigste landene, det såkalte « HIPC-initiativet ». Bidrag til dette må komme i tillegg til de formål som ellers støttes gjennom bevilgningen på kap. 166. Disse medlemmer vil peke på at norske tilskudd til dette initiativet først og fremst bør kanaliseres til Verdensbankens « HIPC Trust Fund » framfor som et bidrag til videreføring av ESAF.

       Dersom man skal kunne ivareta de tiltak som allerede er iverksatt og samtidig bidra til nye gjeldsinitiativ er disse medlemmer av den oppfatning at tilskuddet til internasjonale gjeldsoperasjoner må økes betydelig. Disse medlemmer vil derfor foreslå at midlene til dette formålet økes og at Regjeringen gir en tilbakemelding til Stortinget om hvordan midlene planlegges disponert.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti vil vise til at behovet for internasjonale gjeldsoperasjoner er stort, og vil derfor øke bevilgningen til post 70 med 100 mill. kroner slik at posten bevilges med 270 mill. kroner for 1997.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet foreslår en reduksjon med 195 mill. kroner på kap. 166.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 190 Humanitær bistand ved naturkatastrofer

       Under dette kapittel foreslås bevilget 130.150.000 kroner mot 130.146.000 kroner for 1996.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, støtter bevilgningsforslaget.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til Norges tradisjoner som aktiv bidragsyter av humanitær bistand ved naturkatastrofer. Ved siden av det akutte behov for slik bistand etter ødeleggelser på grunn av epidemier, tørke, flom, jordskjelv, tropestormer og sykloner, er det viktig å styrke tiltak som styrker de fattigste landenes lokale beredskapsevne og tiltak av forebyggende karakter. Disse medlemmer vil øke bevilgningen med 100 mill. kroner, slik at norske bistandsmyndigheter får større handlekraft på dette området.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet stiller seg positiv til hjelp ved naturkatastrofer og annen akutt bistand. Dette medlem har merket seg at kap. 190 primært skal dekke slike nødhjelpsbehov, og foreslår at dette styrkes med til sammen 150 mill. kroner.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 191 Hjelp til flyktninger og menneskerettighetstiltak

       Under dette kapittel foreslås bevilget 1.300.100.000 kroner mot 1.216.100.000 kroner for 1996.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, støtter bevilgningsforslaget.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti har merket seg at det er en vesentlig økning på to av de sju budsjettpostene, nærmere bestemt post 74 som går til flyktninger fra Latin-Amerika og post 75 som går til humanitær bistand til Afrika. Disse medlemmer er enig i at det er viktig å støtte repatrieringsprosessen i Guatemala og at situasjonen i flere eksisterende og tidligere konfliktområder i Afrika gjør det nødvendig å øke innsatsen i disse regionene.

       Disse medlemmer ser nedgangen på 50 mill. kroner i den humanitære bistand til det tidligere Jugoslavia i sammenheng med den endrede situasjon i området og forslaget om å bevilge 100 mill. kroner til gjenoppbygging av Bosnia-Hercegovina under kap. 153 post 70.

       Disse medlemmer vil øke bevilgningen til post 70 UNHCR med 30 mill. kroner ut over Regjeringens forslag, og foreslår på den bakgrunn at kapitlet totalt bevilges med 1.330.100.000 kroner.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet foreslår at bevilgningen for dette kapitlet samles under post 70 (UNHCR) og at bevilgningen totalt økes med kr 150.000.000 til kr 1.450.000.000.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 192 Tiltak til støtte for fred og demokrati

       Under dette kapittel foreslås bevilget 91.900.000 kroner som er det samme som for 1996.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, støtter bevilgningsforslaget.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at mange utviklingsland er inne i en sårbar demokratiseringsprosess og at behovet for konfliktforebyggende arbeid er stort mange steder. I budsjettproposisjonen framheves at en vil videreføre den norske støtten til demokratisk utvikling, herunder i Midt-Østen, Sør-Afrika og det tidligere Jugoslavia. Disse medlemmer vil også peke på at det er viktig med norsk innsats i flere utviklingsland, selv om de ikke står like høyt på dagsordenen i norske massemedia. Situasjonen i og rundt Rwanda og Burundi og fredsprosessen i Guatemala vil ved siden av de ovenfor nevnte områder kreve aktiv oppfølging, blant annet til oppbygging av et organisatorisk og institusjonelt rammeverk som styrker demokratiet og mulighetene for fredelig konfliktløsning.

       Slik det under kap. 118 post 72 Tiltak for støtte for demokrati, utvikling og nasjonal selvstendighet ytes tilskudd til organisasjoners og politiske partiers samarbeidsprosjekter for å styrke demokratiseringen i Øst-Europa, forutsetter disse medlemmer at det under kap. 192 kan ytes støtte til tilsvarende tiltak i utviklingsland.

       Disse medlemmer vil øke bevilgningen til kap. 192 med 8,1 mill. kroner, slik at det for 1997 bevilges med 100 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til den rolle Norge har spilt i fredsarbeidet i Midtøsten. Disse medlemmer mener det er viktig at den offisielle støtten følges opp med støtte til organisasjoner i Palestina og Norge.

       Disse medlemmer mener at 1 mill. kroner fra dette kapittelet bør øremerkes det arbeid som organisasjonen Fellesutvalget for Palestina gjør. Fellesutvalget for Palestina har nær kontakt med PNGO (nettverk av palestinske NGOer) og sitter i styret for ECCP (Den Europeiske koordineringskomiteen for Palestina). Det er behov for et koordineringsarbeid blant de norske organisasjoner som arbeider for en demokratisk og økonomisk utvikling i Palestina, og den rollen som Fellesutvalget for Palestina spiller i denne sammenheng bør støttes.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet foreslår en reduksjon med 91,9 mill. kroner på kap. 192.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 194 Utvikling og nedrustning

       Under dette kapittel foreslås bevilget 2.000.000 kroner som er det samme som for 1996.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet foreslår en reduksjon med 2 mill. kroner på kap. 194.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 195 Tiltak for flyktninger i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA)

       Under dette kapittel foreslås bevilget 174.000.000 kroner mot 85.000.000 kroner for 1996.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, støtter bevilgningsforslaget.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at det for fjerde år på rad er ført opp midler til tiltak for flyktninger i Norge på bistandsbudsjettet. Disse medlemmer mener at utgiftene til opphold for asylsøkere og flyktninger i Norge burde vært ført opp under Kommunal- og arbeidsdepartementets budsjett i stedet for å bli belastet bistandsrammen. En slik praksis hindrer ikke Norge i å innrapportere bevilgningen som offisiell utviklingshjelp (ODA) dersom dette er ønskelig.

       Tilbakevendingsutgifter for flyktninger har tidligere blitt bokført under Kommunal- og arbeidsdepartementets budsjett. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen nå også foreslår at bistandsrammen skal belastes disse utgiftene. Når det gjelder støtte til faktiske hjemreiseutgifter og hjelp til nyetablering i utviklingslandet, vil dette være bistand som kommer mer på linje med annen støtte som gis til rehabilitering av flyktninger i utviklingsland.

       Disse medlemmer viser til at OECDs regelverk (§ 73) presiserer at det er « utgifter til nyetablering i utviklingsland » som kan godkjennes som offisiell utviklingshjelp, mens samme paragrafen uttrykkelig ekskluderer « beløp som brukes til å fremme integrasjon av flyktningen i giverlandets økonomi ». Etter spørsmål fra komiteen har departementet oversendt en opplisting av tiltak i Norge som til nå er tatt med i Kommunal- og arbeidsdepartementets budsjettpost for « tilbakevendingsutgifter ». En del av disse tiltak er av en slik art at det er høyst tvilsomt om de kan godtas ut fra OECDs regelverk, og har heller ikke blitt innrapportert av Norge som bistand tidligere. Disse medlemmer vil forutsette at bistandsbudsjettet bare refunderer støtte til reelle tilbakevendingsutgifter som entydig ligger innenfor de regler OECD har satt for hva som kan føres som offisiell utviklingshjelp (ODA).

       Når det gjelder dekning av oppholdsutgifter for asylsøkere og flyktninger i Norge, vil disse medlemmer i samsvar med tidligere praksis overføre bevilgninger til dette formål til Kommunal- og arbeidsdepartementets budsjett og fremmer derfor følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet foreslår en reduksjon med 114 mill. kroner på kap. 195.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

MILJØVERNDEPARTEMENTET

Kap. 1471 Norsk Polarinstitutt, inntekter
Kap. 4471 Norsk Polarinstitutt, utgifter

       Under kap. 1471 Norsk Polarinstitutt foreslås for 1997 bevilget 107.670.000 kroner, mot 101.919.000 kroner for inneværende år. I proposisjonen fra Miljøverndepartementet blir det redegjort nærmere for Norsk Polarinstitutts funksjon og rolle, bl.a. innenfor det nyopprettede Polarmiljøsenteret i Tromsø.

       Under kap. 4471 Norsk Polarinstitutt fremgår det at en for inneværende år forventer inntekter på 21.512.000 kroner, mot 19.206.000 kroner for 1996.

       Komiteen slutter seg til budsjettforslaget.