B.innst.S.nr.4 (1996-1997)
Innstilling fra justiskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 1997 vedkommende Justis- og politidepartementet.

II. Innledning

       Komitéinnstillingen omfatter alle administrasjonsgrener under Justis- og politidepartementet med unntak av kap. 480 Svalbardbudsjettet og kap. 481 og kap. 3481 Direktoratet for sivilt beredskap. I St.prp. nr. 1 (1996-1997) for Justis- og politidepartementet er det foreslått en samlet bevilgning under programområde 06 Justissektoren på 8.563.436.000 kroner. Dette innebærer en økning i forhold til B.innst.S.nr.III (1995-1996) på 3,1 %. For lønnskostnader er det foreslått en økning på 4,8 % og for driftskostnader en økning på 3,9 %. Inntektene er beregnet til 1.763.457.000 kroner. Dette er en økning på 1,4 % i forhold til inneværende år.

       Det er foreslått opprettet i alt 118,3 nye faste stillingshjemler under programområde 06, mens 14,3 stillinger foreslås inndratt. De nye stillingene fordeler seg som følger:

       De fire hovedinnsatsområdene innen kriminalpolitikken i 1997 er: redusert kriminalitet, trygghet og rettssikkerhet, åpenhet og demokrati, og justissektorens oppgaveløsning og service til publikum.

       Når det gjelder redusert kriminalitet, må risikoen for oppdagelse økes, og straffen må stå i forhold til lovbruddet. Bruken av alternative straffesanksjoner og utviklingen i straffenivå må vurderes. I tillegg til generelt holdningsskapende arbeid må rusproblematikken vies spesiell oppmerksomhet. Regjeringen vil satse på å styrke faktagrunnlag og kunnskap når det gjelder kriminalitetsutvikling, og evaluere de prosjekter som har vært iverksatt så langt. Det vil bli etablert flere nærpolitienheter. I den forbindelse legges det opp til økt utdanningskapasitet ved Politihøyskolen. Betydningen av rask straffesaksbehandling understrekes. Arbeidet med å vri ressurser fra administrative gjøremål til operativ virksomhet vil bli tillagt ytterligere vekt. I arbeidet for å redusere risikoen for tilbakefall til kriminalitet skal det særlig legges vekt på førstegangskriminelle.

       Regjeringen prioriterer spesielt bekjempelse av voldskriminalitet, narkotikakriminalitet, internasjonal organisert kriminalitet og økonomisk kriminalitet. Arbeidet med å kontrollere tilgang og oppbevaring av våpen skal intensiveres, og det vil bli lagt fram forslag til ny våpenlov i løpet av 1997. I den forbindelse vil det bli foreslått å heve strafferammene. Det påregnes fortsatt økt mengde narkotikabeslag som følge av økt innsats mot narkotikakriminalitet. Analysekapasiteten i KRIPOS er blitt betydelig styrket. Regjeringen sier et klart nei til legalisering av bruk av narkotiske stoffer. Kriminalitetsbildet er i økende grad preget av internasjonal organisert kriminalitet. Samarbeidet med kontrolletater skal utvides, og samarbeidsformer og ressursutnyttelse innen egne etater skal gjennomgås. Samarbeidet gjennom Interpol, i Østersjøregionen og det nordiske politi- og tollsamarbeidet vil bli styrket i 1997. Regjeringen understreker viktigheten av å få en samarbeidsavtale mellom Schengenlandene, Island og Norge.

       Tryggheten styrkes ved å forebygge kriminalitet, men også ved å bygge ut hjelpen og støtten til dem som har blitt ofre for kriminalitet. Det er en utfordring å motarbeide kriminalitet på en slik måte at andre viktige samfunnshensyn, som personvern og rettssikkerhet, ikke blir skadelidende. Lovbryterens personvern kan ikke veie tyngre enn samfunnets behov for, og offerets krav på, at kriminell atferd avdekkes og sanksjoneres.

       Det vil bli lagt fram en melding om praktiseringen av offentlighetsprinsippet. Regjeringen har dessuten nedsatt en ytringsfrihetskommisjon.

       Det blir arbeidet med å sikre en bedre kvalitet i oppgaveløsningen. Arbeidet med å redusere behandlingstiden vil bli videreført.

       Justisdepartementet foreslår bevilgninger til rene miljøtiltak i 1997 på i alt 23,8 mill. kroner. Hoveddelen av beløpet er relatert til inspeksjons- og kontrolltjenesten på Svalbard. Innenfor politi- og lensmannsetaten vil de viktigste tiltakene være å forebygge/etterforske forurensnings-, flora-/fauna- og kulturminnekriminalitet, kompetanseheving og opplæring, tverretatlig samarbeid og miljøpatruljer, samt reindriftsnæring og naturoppsyn i Finnmark.

       Antall ferdig etterforskede forbrytelser økte fra 1994 til 1995 med 20 %, mens økningen i samme periode når det gjelder anmeldte forbrytelser er på 15 %. Økningen er særlig stor når det gjelder narkotikakriminalitet og skadeverk. Noe av økningen kan skyldes nye registreringsrutiner som er tatt i bruk ved politikamrene. Vinningskriminaliteten utgjør den store delen av kriminalitetsbildet. Når det gjelder anmeldt økonomisk kriminalitet, var det fra 1994 til 1995 en økning på 23,6 %. Anmeldt voldskriminalitet økte med 3 % mens det var en nedgang i grovere voldskriminalitet på ca 7,4 %. Antall anmeldte sedelighetsforbrytelser økte med 8 %. Når det gjelder anmeldte narkotikaforbrytelser er økningen på hele 58 %. Disse tallene må tolkes i lys av de nye registreringsrutinene. Det har imidlertid også vært en markert økning når det gjelder det totale antall narkotikabeslag, antall beslag av flere stofftyper og beslaglagt mengde. Antall beslag hvor det er påvist narkotika økte med over 30 % i forhold til 1994. Oppklaringsprosenten ligger på 23,5, mot 26 % i 1994.

       Den største økningen i anmeldte forbrytelser har vært i Telemark og Aust-Agder, mens Oppland og Hedmark hadde den laveste økningen. Antall forbrytelser var høyest i Oslo, med 154 forbrytelser pr. 1.000 innbyggere, og lavest i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal med henholdsvis 23 og 26 forbrytelser pr. 1.000 innbyggere.

       En ny undersøkelse viser at om lag halvparten av alle som ble kjent skyldige i forbrytelser i 1987, begikk nye straffbare handlinger senere. Andelen som begikk nye forbrytelser var nesten dobbelt så stor dette året som i 1951. Tilbakefallet er størst blant de som tidligere har vært straffet. Blant de som ikke tidligere var straffet, var tilbakefallet en tredjedel.

       Det er gitt et nytt økonomireglement for staten, og departementet vil utforme nye økonomiinstrukser for de enkelte virksomheter innen justissektoren. Det nye reglementet innebærer at man står overfor omfattende oppgaver med å gjennomgå eksisterende økonomisystemer.

       Justisdepartementet gjennomgår nå de eksisterende tilskuddsordninger. En har valgt å konsentrere seg om departementets tilskudd til frivillige organisasjoner som fordeler seg på ulike kapitler. Disse tilskuddene har mange fellestrekk, og det vil bli laget likeartede regler om kunngjøring, intern saksbehandling og beregning av tilskudd overfor den enkelte mottaker. Kap. 472 Tilskudd til trossamfunn skal i 1996 gjennomgås i samarbeid med Statskonsult. Departementet arbeider med sikte på å legge frem en stortingsmelding om fri rettshjelp.