B.innst.S.nr.6 (1996-1997)
Innstilling fra finanskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 1997 vedkommende Utenriksdepartementet, Administrasjonsdepartementet, Finans- og tolldepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Landbruksdepartementet, Nærings- og energidepartementet og Samferdselsdepartementet.

3. Forslag under Utenriksdepartementet

3.1 KAP. 123 A/S EKSPORTFINANS

Sammendrag

       Stortinget vedtok 27. april 1978 å opprette en ordning med rentesubsidier og valutakurssikring ved finansiering av eksport av kapitalvarer (den såkalte 108-ordningen), jf. St.prp. nr. 108 og Innst.S.nr.228 (1977-1978). Hensikten med ordningen er å tilby norske eksportører av kapitalvarer et konkurransedyktig eksportkredittsystem.

       Det er i proposisjonen redegjort nærmere for ordningen.

       108-ordningen er først og fremst nærings- og handelspolitisk begrunnet. Det var praktiske hensyn som i sin tid lå til grunn for at ordningen ble lagt under Finansdepartementet. Regjeringen har kommet til at de handelspolitiske aspekter bør tillegges størst vekt, og på denne bakgrunn ble forvaltningsansvaret for ordningen overført fra Finansdepartementet til Utenriksdepartementet ved kongelig resolusjon den 6. september 1996.

       Det ble i 1995 utbetalt nye lån knyttet til tidligere aksepterte tilsagn om lån under 108-ordningen på 463 mill. kroner. Av utbetalingene i 1995 gjaldt 221 mill. kroner blandede kreditter (kombinasjoner av eksportkreditt på fulle eller tilnærmede markedsvilkår og et bistandselement).

       For 1996 anslås utbetalingene av nye lån å øke til om lag 700 mill. kroner. Av dette ventes blandede kreditter å utgjøre om lag 280 mill. kroner.

       Samlet utestående utlånsmasse under 108-ordningen har ikke endret seg vesentlig i 1995, og var ved utgangen av 1995 på om lag 2,9 mrd. kroner.

       Det årlige underskuddet på avregningskontoen for 108-ordningen (som dekkes over statsbudsjettet to år etterpå) har utviklet seg som følger i de seneste årene, medregnet renter fram til dekningstidspunktet:

(i mill. kroner)

       Regnskap for 108-ordningen for 1995, mottatt fra Eksportfinans, viser et underskudd på kr 79.303.030. På bakgrunn av de omtalte årlige stortingsvedtak om tilsagn om dekning av fremtidige underskudd på avregningskontoen, vil Utenriksdepartementet foreslå at det i statsbudsjettet 1997 under kap. 123, Eksportfinans, føres opp 90 mill. kroner.

       De reduserte utbetalinger under ordningen en har sett de siste årene, tilstrammingene av betingelsene, samt lavere innlånskostnader har bidratt til å redusere bevilgningsbehovet under ordningen de to siste årene. Bevilgningsbehovet forventes ikke å bli vesentlig endret i forhold til nivået i 1997 i de påfølgende årene.

       Med hensyn til nye tilsagn om finansiering av kontrakter under 108-ordningen i 1997, vises til punkt XI, 2 i utkast til vedtak i vedlegg til proposisjonen, hvor det foreslås at Utenriksdepartementet for 1997 gis fullmakt til å gi Eksportfinans tilsagn om dekning av underskudd på avregningskontoen for 108-ordningen som følge av tilsagn om lån fram til 31. desember 1997.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til at ovenfor nevnte utkast til vedtak XI 2 i proposisjonen ble votert over og vedtatt mot seks stemmer ved behandlingen av utenrikskomiteens B.innst.S.nr.3 (1996-1997).

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning med 90 mill. kroner under kap. 123 post 70 for 1997.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader og forslag under kap. 3.4.2.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse vil stemme imot forslaget til bevilgning. Dette medlem viser for øvrig til sin merknad under kapitlet om GIEK under avsnitt 3.4.2.

       Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen stemte imot utkast til vedtak XI 2 i proposisjonen, da Stortinget behandlet B.innst.S.nr.3 (1996-1997). Innstillingen på dette punkt ble imidlertid vedtatt, og dette medlem vil derfor ikke stemme imot forslag til bevilgning under kap. 123, post 70.

3.2 KAP. 124 NORSK GARANTIINSTITUTT FOR SKIP OG BOREFARTØYER A/S (GI)

Sammendrag

       Norsk Garantiinstitutt for Skip og Borefartøyer A/S (GI) ble etablert 5. desember 1975 i henhold til Stortingets vedtak av 27. november 1975, jf. St.prp. nr. 17 og Innst.S.nr.58 (1975-1976). Staten overtok alle aksjene i 1983.

       Ved stortingsvedtak av 14. mai 1987 ble det fastsatt en garantiramme for GI på 10 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 70 og Innst.S.nr.156 (1987-1988).

       Samtlige garantier er innfridd, og instituttet gir ikke nye garantier. Instituttet har gjenværende interesser i Reksten-saken, og kan først oppløses når disse engasjementene er avviklet. Det er vanskelig å anslå tidshorisont for endelig avvikling. Ved oppløsning av instituttet vil aksjekapitalen på 1 mill. kroner frigjøres.

       Administrasjonen av GI er tillagt GIEK, som for 1997 vil motta et refusjonsbeløp på 100.000 kroner for dette arbeidet.

Komiteens merknader

       Komiteen har merket seg at GIEK for 1997 vil motta 100.000 kroner for administrasjonen av GI.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, slutter seg til forslag til vedtak V 5 vedrørende fullmakt til utbetaling uten bevilgning i henhold til garantier under ordningen for statsgaranti for skip og borefartøyer, samt forslag IV 2 vedrørende samtykke til garanti innenfor en ramme på 10 mill. kroner for Norsk Garantiinstitutt for Skip og Borefartøyer A/S.Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til sine merknader og forslag under kap. 3.4.2.

3.3 KAP. 125 GARANTIER UNDER UTENRIKSDEPARTEMENTET

Sammendrag

       Ordningen med statsgaranti for norske låneopptak i utlandet ble etablert ved stortingsvedtak av 29. april 1975 med en ramme på 1,0 mrd. kroner, jf. St.prp. nr. 110, Innst.S.nr.253 (1974-1975). Rammen, som siden 1975 er blitt fornyet årlig, har variert opp til et maksimum på 2,5 mrd. kroner. Fra 1985 har den årlige fornyelse skjedd gjennom St.prp. nr. 1. Rammen, som er revolverende, er for inneværende år 1,4 mrd. kroner.

       Det er i proposisjonen redegjort nærmere for ordningen.

       Pr. 31. desember 1995 var det ingen aktive garantier under ordningen. Det var pr. samme dato heller ikke gitt nye tilsagn om garantier.

       Etterspørselen etter garantier under denne garantiordning er betydelig redusert i den senere tid. Som omtalt ovenfor er det ikke gitt nye tilsagn om garantier i løpet av siste halvår 1995 og samtlige tidligere gitte garantier er avviklet. Regjeringen foreslår mot denne bakgrunn at garantiordningen avvikles fra 1. januar 1997 og at tilhørende garantiramme på 1,4 mrd. kroner ikke fornyes.

Komiteens merknader

       Komiteen er enig i at ordningen avvikles fra 1. januar 1997.

3.4 KAP. 2460 GARANTI-INSTITUTTET FOR EKSPORTKREDITT

3.4.1 Innledning

Sammendrag

       Det er i proposisjonen redegjort for GIEKs garantiordninger.

       Hovedformålet for GIEKs virksomhet er å fremme norsk eksport og investeringer i utlandet. Virksomheten skal drives i samsvar med balansekravene, dvs. at Forretningsdelens driftsresultat skal gå i balanse på kort sikt og Samfunnsdelens på lang sikt. Balansekravene er eksplisitt definert kun for Forretningsdelen og Samfunnsdelen under den alminnelige ordning. De ulike særskilte garantivedtak fattet av Stortinget dekker særskilt høy risiko, og det er således definert egne krav til balanse i driften for disse, gjennom bevilgninger til tapsfond/grunnfond. Det er i proposisjonen redegjort nærmere for GIEKs hovedmål og virksomhet.

       Styrets beretning for 1995 er gjengitt i proposisjonen.

3.4.2 Departementets gjennomgang av GIEKs virksomhet i 1995

Sammendrag

Bakgrunn

       I forbindelse med innføring av nye rammevilkår for GIEK (St.prp. nr. 64/Innst.S.nr.179 (1992-1993)) vedtok Stortinget at GIEKs virksomhet under de endrede vilkår skulle underlegges en nærmere evaluering etter en treårs periode, og at det i den forbindelse skulle vurderes å utarbeide en lov om GIEK. Denne evalueringen skal finne sted i løpet av 1997, og planleggingsarbeidet er påbegynt.

       Omleggingen til forvaltningsbedrift og inndelingen i fire atskilte virksomhetsområder fra januar 1994 medførte en del uforutsette problemer av praktisk/administrativ art, samtidig som det oppsto noe uklarhet omkring hvilke deler av GIEK som var omfattet av forvaltningsbedriften. Disse forholdene ble belyst gjennom Riksrevisjonens antegnelser til GIEKs virksomhet i 1994.

       Forholdene ble nærmere omtalt i stortingsproposisjonen om salderingen av statsbudsjettet for 1996. Her fremhevet Regjeringen at hensikten med omorganiseringen var å gjøre GIEK til et bedre eksportfremmende virkemiddel gjennom å gi instituttet større selvstendighet med hensyn til garantivilkår etc., og større ansvar for oppfyllelse av målsettinger og balansekrav. Regjeringen understreket at den tolket GIEK organisasjonsmessig som én forvaltningsbedrift, men at de fire virksomhetsområdene var forutsatt å holdes klart budsjett- og regnskapsmessig atskilt. Riksrevisjonens kritikk om at dette ikke hadde vært godt nok gjennomført i 1994 ble tatt til etterretning, og GIEK ble pålagt å foreta avregninger mellom virksomhetsområdene. Enkelte av de påtalte forhold skrev seg fra posteringsfeil, mens andre disposisjoner hadde sammenheng med praktiske vanskeligheter knyttet til omorganiseringen.

       Alle disse regnskapsmessige forholdene er rettet opp i årsregnskapet for 1995, og har etter departementets oppfatning ikke medført at noe virksomhetsområde er blitt skadelidende eller subsidiert. GIEK har innskjerpet sine kontrollrutiner, og har arbeidet aktivt med forbedring av rutinene for rapportering, risikomåling, porteføljevurdering og regnskapsføring. Riksrevisjonen hadde ingen nye antegnelser til GIEKs årsregnskap for 1995.

Eksportfremme/risikoprofil

       Departementet har merket seg at etterspørselen etter GIEKs garantitilbud viser fortsatt vekst, noe en tar som tegn på at Stortingets målsetting om å gjøre instituttet til et bedre eksportfremmende virkemiddel har lykkes. I forbindelse med revidert statsbudsjett 1995 ble garantirammen for den alminnelige garantiordning utvidet fra 16 mrd. kroner til 30 mrd. kroner, noe som førte til større fleksibilitet og bedre påregnelighet for brukerne. Etter departementets oppfatning er GIEKs garantitilbud nå konkurransedyktig i forhold til andre lands tilbud.

       Forretningsdelen, som administrerer kortsiktig kredittforsikring innenfor OECD-området, hadde i 1995 et årsvolum på ca 4,9 mrd. kroner. Kundeporteføljen består for en stor del av små og mellomstore bedrifter, som er forutsatt å være GIEKs hovedmålområde. Antallet poliser var stabilt gjennom året, og erstatningsutbetalingene utviklet seg normalt. Bransjemessig dominerer fiskeindustrien, med metallindustri og treforedling som andre betydelige bransjer. Departementet har merket seg at GIEK melder om en noe større bransjemessig spredning i løpet av det siste året. Både målsettingen om konkurransedyktighet og balansekravet ser ut til å være ivaretatt for dette virksomhetsområdet.

       Samfunnsdelen, som gir langsiktig risikoavdekning, opplevde sterk etterspørselsvekst etter innføringen av endrede rammebetingelser våren 1993. Pågangen vedvarte i 1994, og i 1995 rapporterer GIEK om en stabilisering av nivået fra 1994. Det har foreløpig ikke vært erstatningsutbetalinger av betydning. Potensiell tapsrisiko for den samlede portefølje er vanskelig å forutsi, men GIEK har utarbeidet et system for porteføljevurdering som gir visse anslag. For å ivareta målsettingen om balanse på lang sikt legger GIEK stor vekt på vurdering av risiko og sikkerheter. Departementet forutsetter at en forsvarlig praksis på dette området videreføres og prioriteres.

       Porteføljen har hatt stor vekst i eksponeringen på Asia, spesielt Kina, Indonesia og Pakistan. Bransjemessig har departementet notert seg at skipssaker ved utgangen av 1995 utgjorde 26 % av den samlede portefølje under Samfunnsdelen, og at dette representerer en stor andel kommersiell risiko. Andel skipssaker har økt jevnt siden Stortinget i mai 1993 gjenåpnet for garantier for skipseksport, etter en periode på 10 år uten anledning til å stille slike garantier. I GIEKs årsmelding anføres at man er veldig bevisst på den høye risiko skipsengasjementene innebærer, og at det arbeides aktivt for å oppnå risikodeling med andre risikotakere for denne type engasjementer og generelt for kommersiell risiko.

       For øvrig har Stortinget bedt Regjeringen om å fremme forslag vedrørende CIRR-finansiering for skip. CIRR-renter (Commercial Interest Reference Rate) er ment å reflektere en usubsidiert markedsrente for lån med høy sikkerhet og fast rente over lånets løpetid. Regjeringen har avventet avklaring vedrørende OECDs avtale om normale konkurransevilkår i den kommersielle skipsbyggingsindustrien, som foreløpig ikke er ratifisert av USA. En tar sikte på å fremme et forslag vedrørende slik finansiering, inklusive spørsmålet om GIEK-garantier til innenlandske rederier i løpet av høsten 1996, slik at finansieringsordningen er klar til å tre i kraft når OECD-avtalen gjør det.

Regnskap og resultat

       For egne og departementets kontrollbehov fører GIEK resultat etter bedriftsøkonomiske prinsipper, i samsvar med Stortingets forutsetninger. I det offisielle regnskapet etter kontantprinsippet periodiseres ikke inntekter og utgifter, og krav mot debitor vises ikke i balansen. Utenriksdepartementet er fornøyd med at GIEK fortsatt prioriterer videreutvikling av rapporterings- og regnskapsrutiner etter bedriftsøkonomiske prinsipper, samt metoder for porteføljevurdering. Dette gir grunnlag for den resultatoppfølging og overordnede styring departementet skal ivareta.

       Resultatmessig er tallene for 1995 påvirket av de opprettelser og avregninger som er foretatt i forbindelse med de påtalte forhold og overgangsordninger i 1994-regnskapet. Utenriksdepartementet hadde, før avregningene ble foretatt, vurdert og godkjent de avregningsmetoder GIEK presenterte. De enkelte avregninger forklares i noter til årsregnskapet. Departementet er fornøyd med måten disse avregningene er utført på, og at virksomheten i 1995 så langt man kan se ikke har medført nye overføringer mellom de enkelte virksomhetsområdene. Departementet har notert seg at GIEKs styre i 1995 har lagt stor vekt på arbeidet med å sikre regnskapsmessige skiller mellom virksomhetsområdene.

       Resultatutviklingen i 1995 karakteriseres som god for alle virksomhetsområder. Det må imidlertid understrekes at for Samfunnsdelens vedkommende (langsiktige garantier) må resultatutviklingen ses i et mer langsiktig perspektiv, da det må forventes erstatningsutbetalinger i senere år. Risikoavsetningen under Samfunnsdelen, som skal brukes til eventuelt å « matche » andre lands premienivå i enkeltsaker, har ikke vært benyttet verken i 1994 eller i 1995. Dette tyder på at GIEKs egen premiefastsettelse har vært konkurransedyktig.

       Fremdeles gjenstår det en del oppryddings- og avklaringsarbeid i forbindelse med Gammel portefølje, blant annet vedrørende de bevilgninger av utestående på trekkfullmakt som ble gjort på 1980-tallet. Under Gammel portefølje har det i den senere tid vært betydelige gjenvinninger, og denne utviklingen forventes å vedvare i årene som kommer. På denne bakgrunn arbeider Utenriksdepartementet sammen med Finansdepartementet om å avklare blant annet spørsmålet om GIEKs gjeld til statskassen.

Oppsummering

       Erfaringen etter GIEKs andre driftsår som forvaltningsbedrift tyder på at tilpasningen til ny organisasjonsform og nye rammevilkår nå er kommet langt, og de praktiske problemer og overgangsordninger man hadde i 1994 er nå tilbakelagt og oppgjort. Departementet har overfor GIEK lagt stor vekt på oppfølgingen av Stortingets forutsetninger om klare regnskapsmessige skiller mellom de ulike virksomhetsområder, og er fornøyd med regnskapsåret 1995 i denne henseende. Hovedmålsettingen med omorganiseringen, som var å gjøre GIEK til et bedre og mer konkurransedyktig eksportfremmende virkemiddel, ser generelt ut til å være godt ivaretatt. Oppfyllelse av balansekravene kan for deler av virksomheten først vurderes på lengre sikt, men etter departementets oppfatning har GIEK lagt opp til en forsvarlig risikovurdering og grundig overvåking av utviklingen i porteføljen. Departementet vil imidlertid påpeke at Stortingets åpning for garantier for skipseksport i mai 1993 har medført en betydelig økning av kommersiell risiko i den langsiktige del av virksomheten. Gjenvinningspotensialet for kommersiell risiko antas å være langt lavere enn for politisk risiko. På dette området ser departementet positivt på GIEKs arbeid for å oppnå større grad av risikodeling og samarbeid med andre risikotakere, samt intensjonene om videreutvikling av egen kompetanse på områdene risikovurdering i enkeltsaker og porteføljevurdering.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, tar departementets gjennomgang av GIEKs virksomhet i 1995 til etterretning.

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, har merket seg at Regjeringen i samsvar med Stortingets ønske vil legge fram en sak om CIRR-rente når OECD-avtalen trer i kraft. Flertallet er innforstått med at OECD-finansieringsordningen forsetter å gjelde til 1. juli 1997 på bakgrunn av at USA har forsinket iverksettelsen av OECD-avtalen. Flertallet tar dette til etterretning.

       Flertallet har merket seg at Finland har lagt om sin statlige garantivirksomhet i tråd med nye bestemmelser i EU-direktiv om dette. Sverige synes å være i ferd med å legge om sine offentlige garantiordninger i samme retning.

       Flertallet vil understreke betydningen av at norske myndigheter følger med og fortløpende vurderer om de norske garantiordningene er hensiktsmessige.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser til at Regjeringen i løpet av 1997 skal foreta en evaluering av GIEKs virksomhet i forbindelse med innføring av nye rammevilkår for GIEK, jf. Innst.S.nr.179 (1992-1993). Disse medlemmer ber om at Regjeringen foretar denne gjennomgangen så raskt at Stortinget gis mulighet til å vurdere dette i løpet av vårsesjonen 1997.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse mener at deler at GIEKs virksomhet kan stå i kontrast til en bærekraftig fiskeripolitikk. Disse medlemmer viser til at Stortinget i mai 1993 gjenåpnet for garantier til skipseksport. Disse medlemmer er motstandere av en eksportgarantiordning som benyttes til å finansiere en havgående fiskeriflåte. Disse medlemmer viser til at verdens villfiskressurser er for nedadgående og fangstmengden avtar til tross for økende kapasitet og intensitet i fiskeriflåten. FAO anslår verdens fangstkapasitet til å være dobbelt så stor som nødvendig for å opprettholde nåværende fangstvolum. Disse medlemmer vil peke på at store havfiskefartøy som opererer på global basis bidrar til å svekke fangstgrunnlaget for lokalt forankret, og mer bærekraftig, kystfiske. Disse medlemmer mener denne strukturen på fiskeflåten bidrar til å skape store økonomiske og sosiale problemer for verdens kystbefolkning - spesielt i verdens fattige land. Disse medlemmer viser til at dagens struktur i fiskeriflåten står i motsetning til anbefalingene fra FNs miljøkonferanse i Rio i 1992, der det ble anbefalt å legge om fiskeripolitikken fra havfiske til kystfiske. Disse medlemmer er på denne bakgrunn motstandere av subsidiering til bygging og drift av havfiskefartøyer. Disse medlemmer mener GIEK ikke må benyttes til bygging av havgående fiskefartøyer.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti støtter forslaget om å videreføre garantirammen på 30 mrd. kroner for 1997, men går inn for at regelverket endres slik at norsk politikk ikke bidrar til å utvikle en havfiskeflåte som etter FNs anbefaling bør bygges ned. Disse medlemmer mener garantiene som benyttes til bygging av havfiskefartøyer bør omkanaliseres til en opprustning av kystfiskeflåten i tillegg til at utviklingen av et bærekraftig næringsliv i Øst-Europa bør prioriteres.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen å endre regelverket for Garanti-Instituttet for Eksportkreditt slik at det ikke gis garantier til skipseksport av havfiskefartøyer. »

3.4.3 Budsjett 1997

3.4.3.1 Innledning

Sammendrag

       Fra og med 1996 ble GIEKs budsjettoppsett etter anbefalinger fra Riksrevisjonen endret i samsvar med den administrative inndeling, slik at hvert virksomhetsområde ble presentert med fullt driftsbudsjett under post 24 Driftsresultat. Endringene i budsjettoppsettet har medført at det er behov for tekniske justeringer i budsjettvedtaket i forhold til omtalen på kapittel- og postnivå. Utenriksdepartementet samarbeider med Finansdepartementet om å løse dette spørsmålet, og Regjeringen tar sikte på å komme tilbake til dette i salderingsproposisjonen for 1997. Foreløpig er budsjettvedtaket for 1997 lagt opp etter samme modell som i 1996.

Komiteens merknader

       Komiteen har ingen merknader.

3.4.3.2 Garantirammer

Den alminnelige ordning

       Garantirammen for den alminnelige ordning foreslås uendret til 30 mrd. kroner som uforbindtlig fordeler seg med ca 3 mrd. kroner på Forretningsdelen og ca 27 mrd. kroner på Samfunnsdelen (inklusive Gammel portefølje under den alminnelige ordning og ordningene Polen II og Øst-Europa).

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag om videreføring av garantiramme på 30 mrd. kroner for den alminnelige ordning for 1997, jf. forslag til vedtak IV 3.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader og forslag under kap. 3.4.2.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen vil stemme imot forslag IV 3.

       Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen er motstander av at det gis statlige garantier av den art som gis gjennom GIEK, og vil stemme imot forslag til vedtak IV 3.

3.4.3.3 Garantier ved investeringer i og eksport til utviklingsland

Sammendrag

Mål

       Målet med garantiordningen er på samme måte som de etablerte næringslivsordningene innen bistanden, jf. kap. 180, å legge forholdene til rette for en aktiv og effektiv utnyttelse av norsk næringsliv i bistandsarbeidet.

       Målgruppen for ordningen er lavere mellominntektsland, lavinntektsland og de minst utviklede land som ikke dekkes av GIEKs alminnelige garantiordning. Primært skal ordningen benyttes i land og regioner som er gitt spesiell prioritet i norsk bistand.

Rapport 1995

       Ordningen ble opprettet i 1989 som en prøveordning med en fem års prøveperiode.

       Garantiordningen er senere evaluert, og Regjeringen la i vårsesjonen 1996 frem en proposisjon med forslag om å gjøre ordningen permanent samtidig som det ble foreslått visse endringer for å gjøre ordningen mer tilpasset de eksisterende rammebetingelser i de land hvor ordningen etter forutsetningene skal anvendes, jf. St.prp. nr. 37 (1995-1996).

       Regjeringens forslag ble vedtatt av Stortinget 10. juni 1996, jf. Innst.S.nr.238 (1995-1996).

       Vedtaket innebærer at NORAD fortsatt skal være ansvarlig for vurderingen av tiltakenes utviklingsfremmende virkninger, og GIEK vil fortsatt være ansvarlig for administrasjonen av ordningen. Videre er garantirammen økt fra 600 mill. kroner til 900 mill. kroner. Rammen på 600 mill. kroner er nå på det nærmeste fylt opp, og økningen innebærer fortsatt finansiering av norsk eksport av kapitalvarer gjennom blandede kreditter og norske investeringer i de aktuelle landene. Det er ennå ikke foretatt utbetalinger fra grunnfondet som utgjør 300 mill. kroner.

       Ordningen er videre nå bedre tilpasset garantigivning overfor land som for tiden gjennomfører omfattende program for privatisering og økonomiske reformer. Det tidligere obligatoriske kravet til motgaranti fra vertslandets myndigheter kan nå unntaksvis fravikes, samtidig som det i unntakstilfeller også kan åpnes for å dekke kommersiell risiko. Ordningen dekket tidligere kun politisk risiko. For å dekke kommersiell risiko er det en forutsetning at garantigivning kun kan foretas gjennom samfinansieringsopplegg med de multilaterale finansieringsinstitusjonene, eller gjennom private banker/finansinstitusjoner.

Budsjett 1997

       Det foreslås ingen bevilgning til grunnfondet for 1997.

       GIEK vil kunne gi tilsagn om garantier opp til 900 mill. kroner i samsvar med Stortingets vedtak 10. juni 1996.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til forslaget om at GIEK skal kunne gi tilsagn om garantier på inntil 900 mill. kroner ved investeringer og eksport til utviklingsland, jf. forslag til vedtak IV 4.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen vil stemme imot forslag IV 4.

3.4.3.4 Risikoavsetning, Samfunnsdelen

Sammendrag

       Pr. 1. juli 1996 er bevilgningen på 10 mill. kroner fortsatt ubrukt. Behovet for matching av premie er ikke stort, og det foreslås uendret bevilgning på 10 mill. kroner til risikoavsetning for 1997.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 10 mill. kroner under kap. 2460 post 50 for 1997.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen vil stemme imot forslaget om bevilgning under post 50.

3.4.3.5 Trekkfullmakter

Sammendrag

       For Forretningsdelen og Samfunnsdelen foreslås uendrede trekkfullmakter på henholdsvis 20 og 50 mill. kroner, jf. utkast til vedtak V 1 og V 2. Likeledes foreslås for SUS/Baltikum-ordningen uendret trekkfullmakt på 50 mill. kroner, jf. utkast til vedtak V 4.

       For Gammel portefølje foreslås trekkfullmakten redusert fra 400 mill. kroner til 50 mill. kroner fordi utestående beløp på trekkfullmakten forventes tilbakebetalt i løpet av 1996 (jf. utkast til vedtak V 3.) Ingen nye mislighold er kjent, men ordningen har fremdeles utestående ansvar som kan føre til erstatningsutbetalinger, og en ekstra likviditetsreserve i form av en trekkfullmakt er derfor nødvendig.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til forslag til vedtak V 1, V 2, V 3 og V 4.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen vil stemme imot forslagene V 1, V 2, V 3 og V 4.

3.4.3.6 Stillinger

Sammendrag

       En stilling som rådgiver foreslås omgjort til assisterende direktør. Tittelen assisterende direktør ønskes benyttet for nestkommanderende i GIEK. Omgjøringen medfører ikke økte kostnader. GIEK har totalt 51 stillingshjemler i 1997.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag om omgjøring av stilling fra rådgiver til assisterende direktør, jf. forslag til vedtak VII.

       Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen ønsker nedbygging og på sikt avvikling av GIEK. Med det følger selvsagt suksessiv nedbemanning. Dette meldlem vil stemme imot forslag til vedtak V II.

3.4.3.7 Garantiordningen for SUS/Baltikum

3.4.3.7.1 Garantirammer

Sammendrag

       Norsk næringslivs stadig mer aktive engasjement i Øst-Europa materialiserer seg i et stadig større antall kontrakter. Norske myndigheter har i de siste par år arbeidet meget aktivt vis-à-vis i første rekke russiske myndigheter for å gjøre garantiordningen for SUS/Baltikum operativ. Den kraftige utnyttelsen av garantiordningen, i første rekke i form av tilsagn, i siste halvår 1995 og hittil i 1996, viser at SUS/Baltikum-ordningen nå er operativ og konkurransedyktig i forhold til andre vestlige lands ordninger. Det er derfor viktig kontinuerlig å utvikle ordningen i tråd med potensialet i eksporten, slik at norsk næringsliv kan vinne innpass i dette området på et relativt tidlig tidspunkt.

       Av den totale garantiramme på 1,8 mrd. kroner var pr. august 1996 ca 1,77 mrd. kroner bundet opp i garantier og tilsagn. I tillegg har GIEK et stort antall søknader til behandling som ville, dersom de ble akseptert, medføre et ansvar langt utover denne rammen. Man ser ingen tegn til at etterspørselen etter garantier under ordningen vil avta.

       For å møte en betydelig etterspørsel i garantier, særlig i Nordvest-Russland, foreslås at garantirammen under SUS/Baltikum-ordningen utvides fra 1,8 mrd. kroner i 1996 til 3,0 mrd. kroner i 1997.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, har merket seg at SUS/Baltikum-ordningen vil bli evaluert i 1997. Flertallet imøteser dette og vil spesielt understreke behovet for å se alle ordninger i sammenheng og at de i en helhet kan fungere i forhold til de finansieringsmuligheter og rammebetingelser som er til stede for øvrig.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til forslag IV 1. vedrørende utvidelse av garantirammen til 3 mrd. kroner for 1997.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at GIEK skal evalueres i 1997 og til at Utenriksdepartementet vil foreta en omfattende gjennomgang av SUS/Baltikum-ordningen i denne forbindelse.

       Disse medlemmer vil i den sammenheng vurdere størrelsen på og regelverket for SUS/Baltikum-ordningen.

       Disse medlemmer viser for øvrig til merknad under avsnitt 3.4.2.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknader og forslag under kap. 3.4.2 der disse medlemmer foreslår å endre regelverket for GIEK slik at det ikke gis garantier til bygging av havfiskefartøyer. Disse medlemmer mener dette også bør gjelde under SUS/Baltikum-ordningen. Disse medlemmer ser det for øvrig som naturlig at ytterligere vurderinger av størrelsen på, og innrettingen av, SUS/Baltikum-ordningen foretas i forbindelse med den varslede evalueringen i 1997.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen vil stemme imot forslag til vedtak IV 1.

3.4.3.7.2 Risikoavsetningsordningen

Sammendrag

       Risikoavsetningen under SUS/Baltikum-ordningen ble økt med 50 mill. kroner, fra 50 til 100 mill. kroner, fra 1995 til 1996. Risikoavsetningen på 100 mill. kroner for 1996 var pr. august 1996 nær fullt utnyttet. I tillegg foreligger det søknader for et stort antall realistiske prosjekter. For å møte en stadig økende etterspørsel etter garantier ved eksport særlig til Nordvest-Russland, foreslås at risikoavsetningsfondet under SUS/Baltikum-rammen opprettholdes på 100 mill. kroner også for 1997, slik at det i alt vil være avsatt 250 mill. kroner i årene 1995-1996-1997.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 100 mill. kroner under kap. 2460 post 70 for 1997.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader og forslag under kap. 3.4.2.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen vil stemme imot den foreslåtte bevilgning under post 70.

3.4.3.7.3 Balansekrav og andre funksjonelle krav

Sammendrag

       Med unntak av den foreslåtte rammeutvidelsen fra 1,8 mrd. til 3,0 mrd. kroner for 1997, foreslår Utenriksdepartementet at ordningens rammevilkår i 1997 forblir de samme som i 1996. Dette innebærer følgende for ordningens funksjonsmåte:

       En garantiordning skal normalt være selvfinansierende, eventuelt inkludert forhåndsbevilget støtte til forventet tap. Det risikoavsetningsfond som er bevilget for SUS/Baltikum-ordningen (som for 1996 er på 100 mill. kroner, og for 1997 er foreslått opprettholdt på samme nivå) dekker imidlertid kun garantier gitt med visse typer sikkerhet (spesifisert i St.prp. nr. 1 (1994-1995)). Ut i fra GIEKs risikovurdering (tapsrisiko ca 40 %) tilsvarer et fond på 100 mill. kroner garantigivning for totalt ca 240 mill. kroner.

       Resten av garantirammen står da tilgjengelig for garantier med motgaranti fra statlige myndigheter i kjøperlandet, kortsiktige garantier mot remburs fra akseptabel bank i kjøperlandet, eller garantier ved samfinansieringsprosjekter med multinasjonale finansinstitusjoner. For garantigivning med disse typer sikkerheter er det ikke forhåndsbevilget støtte til dekning av tap, men GIEK kan ved erstatningsutbetalinger trekke på en egen trekkfullmakt som i 1997 foreslås satt på samme nivå som i 1996, dvs. 50 mill. kroner.

       Det må påpekes at erstatningsutbetalinger under GIEKs eksportkredittgarantiordninger ikke er ensbetydende med tap. Etter erstatningsutbetalingene overtar GIEK fordringene fra private banker eller Eksportfinans, og gjør et aktivt arbeid for å inndrive disse. Dette arbeidet lykkes i stor grad. Det er først i en situasjon der GIEK for kommersiell risiko eller staten for politisk risiko beslutter å ettergi fordringene at tap oppstår. Hovedregelen er altså at fordringene GIEK overtar gjenvinnes over tid. Oppfyllelse av kravet om selvfinansiering vil da avhenge av hvilket tidsperspektiv som legges til grunn.

       Garantiordningen for SUS/Baltikum er en ordning som er særskilt opprettet av Stortinget, og GIEK er etter fastlagte kriterier pålagt å gi garantier til de land/områder som omfattes av ordningen, noe som innebærer større risiko enn GIEK tar i sin ordinære garantigivning. Resultatkravene for politisk vedtatte garantiordninger for særskilte geografiske områder kan ikke være de samme som for GIEKs alminnelige virksomhet.

       Selv om SUS/Baltikum-ordningen i dag er et konkurransedyktig virkemiddel, erkjenner Utenriksdepartementet at SUS/Baltikum-ordningen kan forbedres på enkelte punkter. GIEK skal imidlertid evalueres i 1997, og i denne forbindelse vil Utenriksdepartementet foreta en omfattende gjennomgang også av denne ordningen i statsbudsjettet for 1998, med eventuelle forslag til endringer som tar sikte på å gjøre ordningen mer fleksibel. I den forbindelse vil en også vurdere om ordningen bedre kan tilpasses krav om selvfinansiering og øvrige funksjonelle krav i henhold til kravene i Økonomireglementet og de Funksjonelle krav for statlige garantier fastsatt av Finansdepartementet.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, tar redegjørelsen foran vedrørende SUS-Baltikum-ordningens funksjonsmåte til etterretning.