B.innst.S.nr.6 (1996-1997)
Innstilling fra finanskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 1997 vedkommende Utenriksdepartementet, Administrasjonsdepartementet, Finans- og tolldepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Landbruksdepartementet, Nærings- og energidepartementet og Samferdselsdepartementet.

4. Forslag under Administrasjonsdepartementet

4.1 KAP. 1560 PRISTILSKUDD

Sammendrag

       Tilskuddsordningene under dette kapittel består av frakttilskudd for bensin og autodiesel og særtilskudd til Nord-Norge.

       Det ble i 1995 utbetalt 78 mill. kroner til frakttilskudd for bensin og autodiesel. Det ble utbetalt 28 mill. kroner i særtilskudd til Nord-Norge. Tiltaksgrensen for delvis nedskriving av frakttillegg i 1995 for bensin og autodiesel var 20 øre pr. liter frem til 1. juli 1995 og 7 øre pr. liter resten av året. Dette brakte tiltaksgrensen tilbake til tilsvarende nivå som i 1994. Satsen på 7 øre pr. liter inkl. m.v.a. ble videreført i 1996.

       Tiltaksgrensen i ordningen med frakttilskudd til bensin og autodiesel, og for særtilskudd til frakt for fyringsolje nr. 1 og nr. 2 samt parafin i Nord- Norge, foreslås holdt uendret. Konkurransetilsynet har imidlertid analysert kostnadsforholdene for distribusjon av bensin og autodiesel. På grunn av økt effektivitet i distribusjonen er transportkostnadene, som legges til grunn for utbetalingene, nedjustert. Dette gir grunnlag for lavere utbetaling av frakttilskudd for bensin og autodiesel i 1997.

       De øvrige særtilskuddene til Nord-Norge foreslås også videreført med samme tilskuddssatser i 1996.

       Med det forventede salg av subsidierte varer er utgiftene i 1997 under kap. 1560 post 70, anslått slik:

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge kr 134.500.000 under kap. 1560 for 1997.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse mener at drivstoffprisene burde være de samme i hele landet. Som et ledd i å oppnå dette har disse medlemmer ved flere anledninger fremmet forslag om et selvfinansierende fraktutjevningsfond. Disse medlemmer viser til at det hittil dessverre ikke har vært flertall i Stortinget for et slikt fond.

       Disse medlemmer viser til at en nylig gjennomført undersøkelse blant 550 bensinforhandlere i hele landet avslørte at bensinprisene varierte sterkt. Prisen på 95 oktan bensin varierte fra kr 5,52 til kr 9,60 pr. liter. Bensinen er billigst i sentrale områder hvor kollektivtilbudet er godt utbygd, og den er dyrest i distriktene hvor bilen er uunnværlig fordi kollektivtilbudet er mangelfullt utbygd. Av hensyn til miljøet hadde det vært fordelaktig om prisforskjellene hadde vært omvendt av det som nå faktisk er tilfellet. Disse medlemmer mener at rettferdighetshensyn burde tilsi at man foretar seg noe for å jevne ut bilholdskostnadene. Disse medlemmer viser til at det ved avslutningen av den regionale- og distriktspolitiske debatten i Stortinget den 15. oktober 1996 ble oversendt et forslag (forslag nr. 2) uten realitetsvotering til Regjeringen som ble oppfordret til å gjennomgå ordningen med tilskudd til fraktutjevning og eventuelt komme med forslag til nye tiltak for å møte den forverrede konkurransesituasjonen for næringsliv og befolkning i distriktene p.g.a dagens særs ulike drivstoffpriser.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse ber om at differensiert årsavgift, som en kompensasjon til dem som må tåle de høyeste drivstoffprisene, inngår i den ovennevnte vurderingen som Regjeringen er bedt om å foreta.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen vil ta avstand fra mindretallets krav om diskriminerende særavgifter på bilister i tettbygde og sentrale strøk, f.eks. i form av en særlig høy årsavgift for store deler av de norske bilistene. Disse medlemmer vil bemerke at bedrifter, barnefamilier og andre over hele landet i stor grad har behov for bil, og at det ikke bare gjelder befolkningen i de mest utpregede utkantstrøk. Disse medlemmer vil videre advare mot skjulte avgifter og skjulte subsidier gjennom bensinprisen som kan bidra til å svekke konkurransen på bensinmarkedet. Disse medlemmer vil bemerke at svekket konkurranse ved at myndighetene f.eks. presser i været bensinprisene i de sentrale strøk vil skade bilistene over hele landet. Disse medlemmer viser til at resultatet av slike inngrep fra myndighetenes side lett kan bli svekket effektivitet i distribusjon og omsetning av drivstoff, og økt fortjeneste for de store oljeselskapene på forbrukernes bekostning.

       Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen vil på prinsipielt grunnlag avvise enhver form for pristilskudd eller fraktutjevning, og vil derfor stemme imot forslaget til bevilgning under kap. 1560.

4.2 KAP. 1561 LOVFESTET MERVERDIAVGIFTSKOMPENSASJON

Sammendrag

       Ordningen med lovfestet merverdiavgiftskompensasjon omfattet melk, ost og kjøtt, jf. lov av 14. desember 1973 nr. 57 om kompensasjon for merverdiavgift for matvarer. Stortinget avviklet ordningen med lovfestet merverdiavgiftskompensasjon med virkning fra 1. juli 1996, jf. St.prp. nr. 58 (1995-1996)/Innst.S.nr.283 (1995-1996). Bevilgningen for 1996 ble som følge av dette redusert til 567 mill. kroner.

       I 1995 var satsene fastsatt til 46 øre pr. liter for melk, 334 øre pr. kg for ost og 270 øre pr. kg for kjøtt. Første halvdel av 1996 var satsene fastsatt til 46 øre pr. liter for melk, 320 øre pr. kg for ost og 270 øre pr. kg for kjøtt. Konkurransetilsynet har stått for forvaltning av ordningen.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Stephen Bråthen, viser til at stortingsflertallet ved behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett våren 1996 støttet Regjeringens forslag om å oppheve den tre år gamle ordningen med momskompensasjon på kjøtt og meierivarer. Dette medførte at momssatsen for de aktuelle matvarene i realiteten gikk opp fra 15 % til 23 %. I sin omtale av saken på side 38 i St.meld. nr. 2 Revidert nasjonalbudsjett 1996 anfører Regjeringen bl.a. følgende:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse viser til at med denne forutsetningen ville prisøkningen i butikk på de aktuelle matvarene samlet blitt på om lag 300 mill. kroner, mens det faktiske utslaget ble vel tre ganger så høyt ifølge en nylig avsluttet undersøkelse. Disse medlemmer må derfor konstatere at prisvirkningen for forbrukerne ble betydelig sterkere enn forutsatt.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti viser til at den kompensasjon for økte matvarepriser som barnefamiliene fikk ved en økning av barnetrygden på 45 kroner pr. måned fra 1. juli 1996 ikke var tilstrekkelig når prisstigningen ble såvidt mye større enn forutsatt. Disse medlemmer vil dessuten bemerke at Regjeringen i realiteten ville trekke hele kompensasjonen tilbake igjen, idet den ikke foreslår en prisjustering av barnetrygdsatsene, men tvert imot en nominell reduksjon på 22 kroner pr. måned fra 1. januar 1997. Disse medlemmer mener for øvrig at det snarest må innføres gradert merverdiavgift med en lav sats på matvarer også i Norge slik det for lengst er skjedd i de aller fleste andre land i Europa.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen vil bemerke at en ordning med en felles momssats på alle typer momsbelagte varer er avgiftsteknisk enklere å praktisere enn en ordning med differensiert moms, og samtidig bedre egnet til å forebygge stadig nye momsøkninger. Disse medlemmer viser til at flertallets vedtak om å øke merverdiavgiftssatsen fra 20 til 23 % har medført økte avgifter for forbrukerne på nesten alle typer varer, også nødvendighetsvarer. Disse partier har merket seg at enkelte av de partier som har vært med på disse avgiftsøkningene ønsker å skjerme enkelte matvarer fra disse økningene. Disse medlemmer håper at denne bekymring kan bidra til at flertallet avholder seg fra ytterligere økninger av den generelle momssatsen. Disse medlemmer frykter for at en differensiering av momssatsen, hvor bl.a. enkelte landbruksprodukter kommer i en særstilling, kan friste flertallet til ytterligere økninger i den generelle momssatsen, noe som ville ramme forbrukerne og de fleste nødvendighetsvarer mye sterkere enn gjeldende system med en felles momssats. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til de stadige økninger i avgiftene på bensin og autodiesel, som mindretallet vil øke enda sterkere, og hvor bensinsubsidier til visse utkantdistrikter brukes som forsvar av de stadige omdreininger på avgiftsskruen. Disse medlemmer har for øvrig merket seg at de partier som benytter hensynet til forbrukerne som argument for differensiert moms samtidig foreslår både skatte- og avgiftsøkninger med det formål å begrense det private forbruket, slik at forbrukerne skal beholde mindre av sine inntekter til å dekke sine utgifter.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til at disse medlemmer gikk imot Regjeringens forslag om å oppheve lov av 14. desember 1973 nr. 57 om kompensasjon for merverdiavgift på matvarer ut i fra følgende begrunnelse:

       Disse medlemmer ser at momskompensasjonen ikke er det mest treffsikre fordelingsvirkemiddelet for å rette opp situasjonen for grupper med svak kjøpekraftutvikling, men registrerer samtidig at Regjeringen ikke har fremmet et eneste annet tiltak som vil bedre situasjonen for disse gruppene. Tvert imot viste behandlingen av Velferdsmeldingen og forslaget til statsbudsjett for 1997 at Regjeringen vil stramme inn overfor grupper med dårlig økonomi i utgangspunktet.

       Disse medlemmer mener at momskompensasjon kan være et relativt treffsikkert virkemiddel i forhold til barnefamilier, og viser til at mange av disse er i en etableringsfase med høye utgifter til bolig, studielån etc. i tillegg til høyt forbruk av basis matvarer.

       Disse medlemmer viser til at Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse i denne budsjettbehandlingen har fremmet en rekke forslag for å bedre fordelingen i samfunnet. Disse medlemmer mener bortfallet av merverdiavgiftskompensasjonen bør følges opp med mer treffsikre fordelingsvirkemidler, og vil peke på at slike tiltak bør vurderes som alternativ til gradert merverdiavgift.