B.innst.S.nr.6 (1996-1997)
Innstilling fra finanskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 1997 vedkommende Utenriksdepartementet, Administrasjonsdepartementet, Finans- og tolldepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Landbruksdepartementet, Nærings- og energidepartementet og Samferdselsdepartementet.

5. Forslag under Finans- og tolldepartementet

5.1 GARANTIORDNINGER UNDER FINANSDEPARTEMENTET

       Komiteen viser til at det foreslås garantier under Finansdepartementet, inkludert de statsgaranterte banker, med en samlet fullmakt under nye og gamle garantier på 31.540 mill. kroner for 1997.

       Komiteen viser for øvrig til merknader under de enkelte garantiordninger nedenfor.

5.1.1 Norges Kommunalbank

Sammendrag

       I henhold til lov om Norges Kommunalbank av 15. juli 1949 nr. 1 § 10 garanterer staten for de lån som Kommunalbanken tar opp. Banken finansierer virksomheten ved innlån i obligasjons- og sertifikatmarkedet. Ved utgangen av 1995 beløp statens garantiansvar seg til 25,8 mrd. kroner.

       Ut fra de rammer for bankens utlån som er fastsatt for 1996 og som er ført opp i statsbudsjettet for 1997, ventes en garantiramme for Kommunalbankens innlån på 31.000 mill. kroner å være tilstrekkelig for 1997. Dette er samme ramme som for 1996, etter at rammen ble økt med 1 mrd. kroner ved behandlingen av St.prp. nr. 58 (1995-1996).

       Garantiordningen for Kommunalbankens innlån er ikke fullt ut tilpasset kravene i statens økonomireglement med tilhørende funksjonelle krav. Dette knytter seg spesielt til at det ikke er risikodeling med långiver og at staten stiller selvskyldnerkausjon fremfor å være simpel kausjonist. Departementet ønsker likevel ikke å foreslå endring av denne garantiordningen. Bakgrunnen er at Kommunalbanken er en statsbank organisert etter egen særlov, og statens økonomiske ansvar er det samme uavhengig av formen på statens kausjonsansvar og eventuell innføring av risikodeling. Det vil være lite å tjene på en slik endring av garantiordningen. Dessuten kan det ikke utelukkes enkelte negative reaksjoner i markedet dersom det foretas endringer i garantivilkårene for bankens innlån.

       Ifølge kommunalbankloven § 10 hefter staten også for Kommunalbankens garantiansvar for kommunes lån i andre finansinstitusjoner til finansiering av skolebygg. Ved utgangen av 1995 beløp dette garantiansvaret seg til 91,5 mill. kroner. Garantirammen for 1997 fastsettes til 200 mill. kroner. Dette er en nedgang på 350 mill. kroner i forhold til rammen for 1996, noe som må ses i lys av at det ikke har vært innvilget nye garantier under ordningen siden 1990. Departementet sendte 7. august 1996 på høring et forslag om å oppheve garantiordningen, med høringsfrist 1. november 1996. En vil komme til Stortinget med denne saken.

       I forbindelse med behandlingen av salderingsproposisjonen 1996, ble det vedtatt at Kommunalbanken skal betale en garantiprovisjon på 0,15 % av innlånsmassen med virkning fra 1996. Innføringen av provisjonen vil først få budsjettmessige konsekvenser i 1997.

       Ved kgl. res. av 6. september 1996 ble det vedtatt å overføre det administrative ansvaret for Norges Kommunalbank fra Finansdepartementet til Kommunal- og arbeidsdepartementet med virkning fra 1. januar 1997. Det ble vedtatt at Kongens kompetanse etter kommunalbankloven § 1 tredje ledd, § 4, § 5, § 10 og § 12 delegeres til Kommunal- og arbeidsdepartementet med virkning fra 1. januar 1997. Fra samme tidspunkt oppheves tidligere vedtak om delegasjon av kompetanse til Finansdepartementet i henhold til kommunalbankloven.

       På denne bakgrunn foreslås det at fullmakten i 1997 til å garantere for Kommunalbankens innlån og bankens garantier for lån til kommuners finansiering av skolebygg gis til Kommunal- og arbeidsdepartementet. Det vises til forslag til vedtak.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til at den foreslåtte garantiramme for Norges Kommunalbank forutsettes uendret for 1996 til 1997 med 31 mrd. kroner. Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til ramme for 1997, jf. forslag til vedtak II 1, samt forslag til vedtak II 2 vedrørende garanti innenfor en totalramme på 200 mill. kroner for de garantier Norges Kommunalbank har stilt for kommuners lån til nye skolebygg. Komiteen har merket seg at forslag om å oppheve ordningen er sendt på høring.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at disse medlemmer i B.innst.S.nr.I (1996-1997) (side 97 og forslag 23) foreslo netto økning av kommunalbankens utlånsramme med 700 mill. kroner til 3 mrd. kroner for 1997.

       Disse medlemmer vil peke på at forslaget falt ved behandlingen i Stortinget 31. oktober 1996, og vil derfor subsidiært støtte forslaget fra Regjeringen.

5.1.2 Andre garantier

5.1.2.1 Lån i Norges Bank til tilvirkning og omsetning av fisk i Nord-Norge

5.1.2.1.1 Garantiramme

Sammendrag

       Stortinget vedtok i statsbudsjettet for 1996 at Finansdepartementet kan stille statsgaranti for lån i Norges Bank til tilvirkning og omsetning av fisk i Nord-Norge innenfor en samlet ramme på 250 mill. kroner. Samtidig ble det vedtatt at ordningen avvikles gradvis over 5 år for Nordland og Sør-Troms.

       Norges Bank har i brev av 25. juni 1996 foreslått en samlet garantiramme for 1997 på 150 mill. kroner. De enkelte av Norges Banks avdelinger har i perioden 1993-1996 hatt følgende kvoter for utlån av statsgaranterte midler:

(i mill. kr)

       I tillegg til driftskredittene stiller Norges Bank individuell bankgaranti for riktig oppgjør for fiskerne i Norges råfisklag distrikt. Ved utgangen av 1995 var det stilt slik garanti i favør av Norges råfisklag for 13,7 mill. kroner. Av dette garantiansvaret inngår 20 % i statens garantiramme.

       Norges Bank forventer at behovet for kvoter i 1996 vil være betydelig lavere enn tildelte kvoter pr. 30. april 1996. Reduksjonen skyldes hovedsakelig at flere bedrifter har gått ut av ordningen som følge av at de har kunnet vise til positiv utvikling over flere år. Det er pr. i dag ikke indikasjoner på at det vil komme nye bedrifter til ordningen i 1997. Situasjonen kan imidlertid endre seg raskt innen fiskeindustrien. For å ta hensyn til dette, foreslår Norges Bank at garantirammen settes til 150 mill. kroner for 1997.

       Finansdepartementet vil på denne bakgrunn tilrå at Stortinget gir Finansdepartementet fullmakt til å stille statsgaranti i 1997 for lån i Norges Bank til tilvirkning og omsetning av fisk innen en samlet ramme på 150 mill. kroner, jf. forslag til vedtak.

       Garantiordningen er ikke fullt ut tilpasset kravene i statens nye økonomireglement med tilhørende funksjonelle krav med hensyn til risikodeling og at staten stiller selvskyldnerkausjon i stedet for simpel kausjon. Departementet finner imidlertid ikke å ville foreslå endringer i garantiordningen fordi den, som nevnt, er under nedbygging. Behovet for risikodeling og simpel kausjon kan dessuten stille seg annerledes for staten når långiver er et offentlig organ. Dersom ordningen skal videreføres utover avviklingsperioden, vil departementet på nytt vurdere behovet for å endre regelverket for ordningen.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag om at Finansdepartementet for 1997 gis fullmakt til å stille statsgaranti for lån i Norges Bank for tilvirkning og omsetning av fisk innenfor en samlet ramme på 150 mill. kroner, jf. forslag til vedtak II 4 første setning.

       Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen vil stemme imot forslag II 4 første setning.

5.1.2.1.2 Endringer i låneordningen

Sammendrag

       Norges Bank har i brev av 21. juni 1996 tatt opp spørsmål om endringer i låneordningen. Primært ber Norges Bank om å bli fritatt for administrasjon av låneordningen med henvisning til at dette faller utenfor bankens kjerneoppgaver og at bankens analysekapasitet er i ferd med å bli bygget ned. Banken søker å overføre en del av analysekapasiteten til SND/fylkeskommunene. Dersom banken likevel skal administrere ordningen foreslår banken to alternativer:

       Finansdepartementet vil vise til Stortingets vedtak om gradvis å avvikle ordningen for Nordland og Sør-Troms over 5 år fra 1996. Det at en nå er i en avviklingsfase tilsier etter departementets vurdering at en gjør minst mulig endringer i ordningen, som er gammel, vel innarbeidet og godt kjent i fiskerisektoren.

       Finansdepartementet vil derfor tilrå at Norges Bank fortsatt administrerer ordningen og at Norges Bank fortsatt låner ut egne midler mot at staten stiller garanti for kreditten.

       Finansdepartementet antar at Stortingets retningslinjer må anses som vilkår for at statsgarantien skal dekke fiskelånene i Norges Bank, og at retningslinjene derfor ikke er lånevilkår som omtalt i sentralbankloven § 22. Finansdepartementet mener derfor det er naturlig at Stortingets retningslinjer bør justeres slik at det klarere kommer frem at de er vilkår for at statsgarantien skal dekke fiskelånene i Norges Bank. Finansdepartementet vil tilrå at Stortinget fastsetter nye retningslinjer i tråd med dette, jf. forslag til vedtak. Norges Bank vil med henvisning til vilkårene for statsgarantien fastsette lånevilkår.

Komiteens merknader

       Komiteen tar redegjørelsen foran vedrørende endringer i låneordningen til etterretning og slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om vilkår for ordningen, jf. forslag til vedtak II 4 §§ 1-7.

       Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen viser til sin motstand mot låneordningen, jf. merknad under 5.1.2.1.1 foran. Når flertallet viderefører ordningen vil ikke dette medlem motsette seg endringer i vilkårene, jf. forslag til vedtak II 4 §§ 1-7.

5.1.2.2 Nordisk prosjektinvesteringslån gjennom Den nordiske investeringsbank

Sammendrag

       Ordningen med Prosjektinvesteringslån (PIL) ble etablert i 1982 etter vedtak i Nordisk Ministerråd. Ordningen administreres av Den nordiske investeringsbanken (NIB). Låneordningens formål er å støtte nordisk prosjekteksport, dvs. å gi lån til å finansiere eksport av kapitalvarer fra nordiske land til land med relativt god kredittverdighet, først og fremst kredittverdige utviklingsland og statshandelsland. Det kan også gis støtte til lokale kostnader og import fra ikke-nordiske land osv. Banken kan på denne måten bidra til at prosjekter fullfinansieres, og dermed komplettere eksportkredittinstitutter og andre långivere. Prosjektene skal være av interesse for minst to nordiske land.

       Utlånsrammen var ved etableringen 350 mill. SDR. Rammen ble i 1986 vedtatt utvidet til 700 mill. SDR, og i 1990 til 1.000 mill. SDR. Dette siste tilsvarer 1.226 mill. ECU. Nordisk Ministerråd foreslo i møte mars 1994 å utvide rammen til 2.000 mill. ECU (16.317 mill. kroner pr. 2. september 1996), og at rammen skal fastsettes i ECU, bankens valuta.

       Med unntak av kravene om at staten skal stille som simpel kausjonist og kravet om lineær nedtrapping, oppfyller PIL-ordningen kravene som det er lagt opp til i økonomireglementets bestemmelser om forvaltning av statlige garantier.

       Den nordiske investeringsbank er et fellesnordisk foretagende. Regler for økonomiforvaltningen i den norske statsforvaltningen kan derfor ikke uten videre gjøres gjeldende. Departementet vil også peke på at en endring av garantiavtalene fra selvskyldnerkausjon til simpel kausjon vil kunne medføre at NIBs kredittverdighet svekkes. Det foreslås derfor at dagens ordning videreføres.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag om at rammen for garantiansvar for lån fra Den nordiske investeringsbank videreføres med ECU 340.991.000, jf. forslag til vedtak II 3.

       Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen vil stemme imot forslag II 3.

5.2 KAP. 1600 FINANSDEPARTEMENTET

Forskuttering av Norges bidrag til EU-programmer i henhold til EØS-avtalen

Sammendrag

       Norge deltar gjennom EØS-avtalen i en rekke av EUs programmer i henhold til avtalens del VI om samarbeid utenfor de fire friheter. Norges bidrag til finansieringen av programmene følger av art. 82 og nærmere bestemmelser i protokoll 32, jf. St.prp. nr. 100 (1991-1992) om samtykke til ratifikasjon av Avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde. Midler til dekning av Norges bidrag for det enkelte program bevilges over budsjettet til det ansvarlige fagdepartement, men innbetales som et felles bidrag til EU på en konto i Kommisjonens navn to ganger i året. Av hensyn til koordineringen av innbetalingen anses det som hensiktsmessig at Finansdepartementet forskutterer innbetalingen til Kommisjonens konto mot etterfølgende belastning av de berørte departementer, jf. forslag til vedtak VI i proposisjonen. Denne fremgangsmåten ble benyttet annet halvår 1995 og i 1996.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, ser forslaget om forskutteringsfullmakt som en hensiktsmessig ordning og vil derfor støtte forslaget, jf. forslag III i denne innstilling.

       Flertallet viser til at bevilgningsforslag i St.prp. nr. 1 (1996-1997) knyttet til norsk deltakelse i de aktuelle EU-programmene på ordinær måte behandles av de respektive fagkomiteer i forbindelse med budsjettbehandlingen, og til at de forskjellige partier i den forbindelse tar stilling til bevilgningsforslagene.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse vil stemme imot forslag III.

5.3 KAP. 1632 REFUSJON AV MERVERDIAVGIFT TIL KOMMUNER OG FYLKESKOMMUNER

Sammendrag

       Lov om kompensasjon for betalt merverdiavgift ved kjøp av visse tjenester fra registrerte næringsdrivende ble fastsatt av Stortinget 20. desember 1994. Med hjemmel i denne loven fastsatte Finansdepartementet 19. april 1995 forskrift med nærmere regelverk for ordningen. Forskriften trådte i kraft fra 1. mai 1995.

       Formålet med ordningen er å motvirke konkurransevridning mellom kommunal og fylkeskommunal tjenesteproduksjon i egen regi, som er fritatt for merverdiavgift, og kommuners og fylkeskommuners kjøp av tjenester fra private næringsdrivende som er avgiftsbelagte.

       Refusjonsordningen innebærer at kommuner og fylkeskommuner vil få refundert merverdiavgift for anskaffelser etter 1. mai 1995 for leveranser av tjenester fra bygg og anleggssektoren og vaskerisektoren. Kompensasjonskravet gjelder kun i den utstrekning det ikke foreligger rett til fradrag for inngående merverdiavgift etter bestemmelsene i merverdiavgiftsloven.

       I henhold til forskriften vil betalt merverdiavgift for den del som gjenspeiler bearbeidingsverdien, bli refundert to år i etterkant. Refusjonskrav for 1995 vil bli utbetalt i 1997 på grunnlag av oppgaver fra kommunene og fylkeskommunene som er innsendt til fylkesskattekontoret innen 1. juni 1996.

       Stortinget har forutsatt at den nye refusjonsordningen skal finansieres av kommunesektoren. Finansieringen foretas ved et trekk i rammetilskuddene for kommuner og fylkeskommuner som en del av det økonomiske opplegget for kommunesektoren. Trekket for den enkelte kommune og fylkeskommune er uavhengig av hva den enkelte kommune mottar i refusjon. Fordelingen av trekk i rammetilskudd er nærmere omtalt i St.prp. nr. 1 (1996-1997) for Kommunal- og arbeidsdepartementet.

       De samlede krav om kompensasjon for merverdiavgift fra kommuner og fylkeskommuner for søknadsåret 1995 utgjør i underkant av 365 mill. kroner. På denne bakgrunn foreslås at det bevilges 365,0 mill. kroner for 1997.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 1632.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen viser til at forutsetningen for momskompensasjonsordningen hele tiden har vært at den skulle være provenynøytral - altså at staten verken skulle få økte utgifter eller økte inntekter ved innføringen av ordningen. Disse medlemmer ber departementet vurdere om denne forutsetningen fullt ut blir oppfylt ved den måten refusjonsordningen nå finansieres på, nemlig ved trekk i rammetilskuddene for kommuner og fylkeskommuner. I den grad momskompensasjonsordningen har medført økt kjøp av momsbelagte tjenester fra private bedrifter kan resultatet være økte momsinntekter for staten.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen snarest legge fram en vurdering av om en reduksjon av rammeoverføringene til kommunene som eneste finansiering av ordningen med kompensasjon av merverdiavgift ved kommunale kjøp av tjenester fra private bedrifter bryter med forutsetningen om at innføringen av kompensasjonsordningen skulle være provenynøytralt - altså at staten verken skulle få økte utgifter eller økte inntekter som følge av momskompensasjonsordningen. »

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til sine merknader i Innst.O.nr.25 (1994-1995), Innst.S.nr.94 (1993-1994) og behandlingen av Dok.nr.8:81 og Dok.nr.8:82 (1996-1997) der disse medlemmer har gått imot å forandre merverdiavgiftsbestemmelsene for den kommunale sektor med sikte på å unngå økt privatisering av kommunale oppgaver. Disse medlemmer vil peke på at dette er enda mer aktuelt i dagens situasjon med økende privatisering innenfor kommunal sektor.

5.4 KAP. 2430 LÅN TIL STATSBANKENE

Innledning

Sammendrag

       Statsbankene, med unntak av Kommunalbanken, finansierer i hovedsak sine utlån ved lån fra staten, i tillegg til eventuelle overskudd ved driften. Statens lån bevilget under post 90 gjelder lån til Statens lånekasse for utdanning. Husbanken og Landbruksbanken, jf. nærmere omtale av programområde 25 Statsbankene i proposisjonens innledning. Når det gjelder rentebetalingen, vises til kap. 5601 Renter fra statsbankene.

       Statsbankenes långivning styres, med unntak av Statens lånekasse for utdanning, ved årlige rammer for innvilgninger (tilsagn) av lån til låntakerne eller rammer for netto utlånsvekst. Innvilgningen til Statens lånekasse for utdanning er regelstyrt og avhenger blant annet av beslutninger om kostnadsnorm, stipendandel og studenttall. For nærmere omtale vises til kapitlet om statsbankene i Gul bok. Statens samlede rentebærende lån til statsbankene utgjorde 152.927 mill. kroner pr. 31. desember.

       Anslag på økning i statsbankenes lån fra staten avledes av deres innvilgninger av lån de siste årene, forutsetninger om tidsforskyvningen mellom innvilgning og utbetaling av utlånene, samt eventuelle endringer i bankenes beholdninger av likvide midler og eventuelle driftsoverskudd. Fra og med ny saldering av statsbudsjettet for 1994 er statsbankenes avdrag blitt bruttoført over egne kapitler, jf. St.prp. nr. 21 (1994-1995). Samtidig gikk en over til bruttoføring av utlånene under kap. 2430. Avdragene, som føres over kap. 5340 post 90 og kap. 5341 postene 92, 93 og 94, blir innbetalt på statskassens foliokonto i Norges Bank.

       Netto utlånsvekst til statsbankene var i 1995 -1,8 mrd. kroner. Høye avdragsinnbetalinger til statsbankene gjorde at statsbankene samlet nedbetalte på sine lån hos staten. For 1996 ligger netto utlånsvekst an til å bli -1,4 mrd. kroner, mens forslaget for 1997 innebærer en netto utlånsvekst på 6,8 mrd. kroner.

Post 90 Lån til statsbankene, overslagsbevilgning

Sammendrag

       Forslaget er blant basert på tidligere års tilsagn om lån i statsbankene og de innvilgningsrammene som er fastsatt for statsbankene i 1996, samt de rammer for statsbankene som er ført opp i statsbudsjettet for 1997. Økningen i forhold til B.innst.S.nr.II 1996 skyldes i første rekke at en nå legger opp til bruttoføring av låneopptak til finansiering av renter til staten. Tidligere har statsbankene i en viss utstrekning finansiert rentebetaling til staten ved å trekke på innbetalte midler fra lånekundene, eller ved å trekke på sine regnskapskonti. Fra 1997 legger en til grunn at all finansiering av renter til staten skjer over kap. 2430. Endringen vil ha tilsvarende effekt på avdragskapitlet 5340 og påvirker ikke netto utlånsvekst til statsbankene.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til at det er delte meninger i komiteen om Regjeringens opplegg til innvilgningsrammer for statsbankene for 1997, jf. B.innst.S.nr.I (1996-1997). Det beløp som over statsbudsjettet må overføres til statsbankene er blant annet avhengig av endringer i innvilgningsrammene.

       Komiteen viser til at det ved behandlingen av B.innst.S.nr.I (1995-1996) ble flertall for å nedsette SNDs ramme for grunnfinansieringslån med 1 mrd. kroner, jf. post 92 nedenfor. Regjeringen har for øvrig fått tilslutning til sitt opplegg for statsbankrammer for 1997.

       Komiteen viser for øvrig til de respektive fraksjonsmerknader vedrørende statsbankenes rammer i 1996 i B.innst.S.nr.I (1995-1996).

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om at det føres opp kr 24.939.900.000 under post 90 for 1997.

Post 92 Lån til Statens nærings- og distriktsutviklingsfond - grunnfinansieringsordningen, overslagsbevilgning

Sammendrag

       Årsaken til økningen i forhold til B.innst.S.nr.III 1996 er at en nå har lagt til grunn en kortere omløpstid for SNDs innlån. Dette medfører høyere brutto utlån og brutto avdrag (jf. kap. 5341 post 93), men har ingen betydning for statens netto utlånsvekst til SND.

       Bevilgningen har tidligere dekket lån til SND i tilknytning både til grunnfinansieringsordningen og til risikolåneordningene. For 1997 deles bevilgningen mellom post 92 (ny benevning) Lån til Statens nærings- og distriktsutviklingsfond - grunnfinansieringsordningen, overslagsbevilgning og post 93 Lån til Statens nærings- og distriktsutviklingsfond - risikolåneordningene, overslagsbevilgning.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 2430 post 92.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at disse medlemmer i B.innst.S.nr.I (1996-1997) foreslo å redusere rammen for SNDs grunnfinansieringslån fra 1,4 mrd. kroner til 400 mill. kroner for 1997. Forslaget ble vedtatt ved Stortingets behandling av innstillingen 31. oktober 1996.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen viser til brev fra finansministeren 18. november 1996 hvor det fremgår at post 92 reduseres med 700 mill. kroner som følge av nedsettelse av rammen med 1 mrd. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

5.5 KAP. 4635 LÅNE- OG GARANTIPROVISJONER

Post 76 Garantiprovisjon - Norges Kommunalbank

Sammendrag

       I forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 10 (1995-1996) om saldering av statsbudsjettet 1996, ble det vedtatt at Norges Kommunalbank med virkning fra 1996 skal betale en garantiprovisjon på 0,15 % av bankens innlån. Provisjonen beregnes på basis av gjennomsnittlig opplåning i løpet av året. Garantiprovisjon for 1996 betales i 1997.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag om å føre opp kr 36.000.000 under post 76 for 1997.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, viser til sin merknad i B.innst.S.nr.6 (1995-1996) side 14 høyre spalte. Disse medlemmer mener fortsatt at det er urimelig å kreve provisjon for en garanti som all erfaring viser at det ikke er knyttet noen risiko til. Disse medlemmer må imidlertid konstatere at stortingsflertallet vedtok å innføre en slik garantiprovisjon for Kommunalbankens innlånsmasse ved behandlingen av B.innst.S.nr.6 (1995-1996) for ett år siden. Provisjonssatsen ble satt til 0,25 %, men dette ble endret til 0,15 % ved behandlingen av salderingsinnstillingen, B.innst.S.nr.II (1995-1996). Disse medlemmer må derfor ta til etterretning at garantiprovisjonen er vedtatt, idet stortingsflertallet to ganger høsten 1995 gikk inn for at Kommunalbanken skal betale en slik provisjon for sine innlån. Disse medlemmer ser derfor ingen hensikt i å stemme imot forslaget til bevilgning under post 76, idet denne er en følge av vedtatt provisjonssats og aktuelt innlånsvolum.

5.6 KAP. 5341 AVDRAG PÅ UTESTÅENDE FORDRINGER

Post 93 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond - grunnfinansieringsordningen

Sammendrag

       Posten omfatter avdrag på lån fra staten til grunnfinansieringsordningen i SND. Statsbankenes utlån og avdrag bruttoføres, jf. omtale under kap. 2430 og kap. 5340. Økningen i forhold til B.innst.S.nr.III 1996 skyldes at en nå har lagt til grunn kortere gjennomsnittlig løpetid på SNDs innlån, jf. omtale under kap. 2430, post 92.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 5341 post 93.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at disse medlemmer i B.innst.S.nr.I (1996-1997) foreslo å redusere rammen for SNDs grunnfinansieringslån fra 1,4 mrd. kroner til 400 mill. kroner for 1997. Forslaget ble vedtatt ved Stortingets behandling av innstillingen 31. oktober 1996.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen viser til brev fra finansministeren 18. november 1996 hvor det fremgår at kap. 5341 post 93 reduseres med 10 mill. kroner som følge av nedsettelser av rammen med 1 mrd. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

5.7 KAP. 5601 RENTER FRA STATSBANKENE
(jf. kap. 2430)

Sammendrag

Post 75 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, grunnfinansieringsordningen

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 5601 post 75.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at disse medlemmer i B.innst.S.nr.I (1996-1997) foreslo å redusere rammen for SNDs grunnfinansieringslån fra 1,4 mrd. kroner til 400 mill. kroner for 1997. Forslaget ble vedtatt ved Stortingets behandling av innstillingen 31. oktober 1996.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen viser til brev fra finansministeren 18. november 1996 hvor det fremgår at kap. 5601 post 75 reduseres med 10,5 mill. kroner som følge av nedsettelse av rammen med 1 mrd. kroner.

       Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

5.8 KAP. 5690 UTBYTTE AV STATENS KAPITAL I NORGES KOMMUNALBANK

Sammendrag

       Størrelsen på utbyttet fastsettes på grunnlag av Kommunalbankens årsregnskap. Kommunalbankens overskudd for 1995 ble på 176,2 mill. kroner. Det legges til grunn et utbytte for regnskapsåret 1996 på 100 mill. kroner. Det vises til nærmere omtale i Gul bok 1997.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til merknader fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse i Innst.O.nr.1 (1993-1994), der disse partier gikk imot den lovendring som ga adgang for staten til å kreve utbyttebetaling på bakgrunn av Kommunalbankens regnskapsresultat. Disse medlemmer viser til at stortingsflertallet vedtok at det skal utbetales utbytte til staten fra Kommunalbanken.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til sine merknader i B.innst.S.nr.II (1995-1996) side 28 og 29, samt B.innst.S.nr.I (1996-1997) side 105. Disse medlemmer går inn for at, med forbehold om at bankens driftsresultat tilsier det, settes statens utbytte på ikke-rentebærende egenkapital til inntil statssertifikatrenten pluss 1. prosentpoeng. Disse medlemmer støtter på denne bakgrunn Regjeringens budsjettanslag, men forutsetter at dette eventuelt korrigeres ved behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 1997.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse mener at overskuddet i Kommunalbanken skal komme kommuner og fylkeskommuner til gode i form av rimeligere lånevilkår. Dersom overskuddet er større enn det som skal til for å sikre egenkapitalen og forsvarlige framtidige reserver, bør lånevilkårene gjøres gunstigere overfor bankens kunder.

       Disse medlemmer vil peke på at Kommunalbankens rolle som statsbank er å yte rimeligst mulig lån til nødvendige investeringer i kommuner og fylkeskommuner. Det vil derfor være ulogisk å trekke inn overskudd fra Kommunalbanken dersom dette fører til dyrere lånevilkår overfor kommunene. Dette gir svekkede rammevilkår som igjen vil kunne utløse bevilgninger gjennom inntektssystemet. Disse medlemmer vil også vise til at statens utbyttepolitikk svekker Kommunalbankens interesse for god drift.

       Disse medlemmer går derfor imot at det skal kreves utbytte fra Kommunalbanken for 1997 og vil stemme imot Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 5690.