| |
| (i 1.000 kr) | ||||
| Post | Betegnelse | Regnskap | S. III | Forslag |
| 1995 | 1996 | 1997 | ||
| 71 | Statens overskuddsandel i A/S | |||
| Vinmonopolet | 76.924 | 128.300 | 17.000 | |
| 72 | Avgift på salgs- og | |||
| skjenkerettigheter | 454 | 500 | 1.000 | |
| 73 | Vinmonopolavgiften | 78.681 | 50.000 | 26.000 |
| 74 | Ekstraordinær overskuddsandel | 170.000 | 0 | 0 |
| Sum kap. 5527 Driftsoverskudd i | ||||
| A/S Vinmonopolet m.m. | 326.059 | 178.800 | 44.000 |
A/S Vinmonopolets enerett til import, eksport og engrossalg av vin og brennevin er opphevet 1. januar 1996. Bedriften driver etter dette ikke slik virksomhet. A/S Vinmonopolets enerett til detaljsalg opprettholdes, jf. St.prp. nr. 49 (1994-1995) og Stortingets behandling av denne. Detaljvirksomheten avgrenses til salg direkte til forbruker av sterkøl, vin og brennevin, samt salg av alkoholfrie festdrikker. Detaljvirksomheten vil også kunne selge til aktører i skjenkenæringen som ønsker å bruke detaljmonopolet som leverandør.
Sammendrag
Salget av drikkevarer økte med 3,7 %, tilsvarende 41,6 mill. liter. Det innenlandske salget av brennevin økte med 0,9 % og vinsalget med 5,3 %. Det registrerte innenlandskonsumet målt i ren alkohol pr. voksen innbygger har gått ned med ca 20 % fra 1980 til 1995.
Pr. 1. januar 1996, etter delingen av Vinmonopolet, hadde Vinmonopolet 1.098 ansatte fordelt på 112 butikker. I 1995 ekspederte butikkene til sammen 17,9 mill. kunder, 400.000 flere enn året før.
Statens inntekter av Vinmonopolets virksomhet utgjorde 4,6 mrd. kroner i 1995. Dette tilsvarer 1,1 % av statsforvaltningens inntekter. Fra og med 1. januar 1996 blir alkoholavgiftene belastet grossistleddet, slik at Vinmonopolet nå har avgiftsbelagte lagre. Alkoholavgiftene utgjorde i 1995 ca 73 % av statens inntekter av Vinmonopolets virksomhet.
Brutto salgsinntekter i 1995 inkludert særavgifter ble 5,1 mrd. kroner, mot 4,9 mrd. kroner året før. Alkoholavgiftene beløp seg til 3,4 mrd. kroner mot 3,3 mrd. kroner i 1994. Netto salgsinntekter ble dermed 1,7 mrd. kroner. Driftsresultatet ble 103 mill. kroner mot 167 mill. kroner året før. I tillegg kommer netto finansinntekter med 62 mill. kroner. Vinmonopolets resultat før ekstraordinære poster ble dermed 165 mill. kroner i 1995, mot 221 mill. kroner i 1994. Resultatnedgangen skyldes bl.a. omstillingskostnader som fulgte av prosessen med delingen av Vinmonopolet.
Utbytte til staten er en av Sosial- og helsedepartementets styringsparametre overfor Vinmonopolet. Vinmonopolet betaler både aksjeutbytte og en andel av overskuddet til staten. Etter delingen av bedriften pr. 1. januar 1996 er både den driftsmessige og finansielle situasjonen for Vinmonopolet sterkt forandret. Det er verken ønskelig eller realistisk at bedriften, som en ren detaljsalgsbedrift, skal generere de samme overskuddene som den gjorde som en kombinert handels- og produksjonsbedrift. Det er igangsatt et arbeid for å fastlegge den langsiktige utbyttepolitikken overfor Vinmonopolet. Arbeidet vil rette seg mot utbytteandelen for regnskapsåret 1997 (innbetales til staten i 1998) og senere.
For 1996 er det foreslått, jf. St.prp. nr. 1 (1995-1996), at statens andel av overskuddet som tas som inntekt under denne post i 1997 - ved eget vedtak - fastsettes til 45 % av resultatet i 1996, før ekstraordinære poster og etter vinmonopolavgift. Statens andel av overskuddet i Vinmonopolet for regnskapsåret 1996 er på den bakgrunn budsjettert til 17 mill. kroner. Departementet vil foreta en nærmere vurdering av overskuddsandelen, og eventuelt komme tilbake til dette i en tilleggsproposisjon.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om 45 % overskuddsandel, jf. forslag til vedtak VI, samt bevilgning med 17 mill. kroner under post 71 for 1997.