B.innst.S.nr.7 (1996-1997)
Innstilling fra forsvarskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 1997 vedkommende Forsvarsdepartementet m.v.

II. Økonomiske rammer og hovedmål og prioriteringer

1. ØKONOMISKE RAMMER

       Budsjettforslaget er på 24.304,221 millioner kroner. Nominelt øker budsjettet med totalt 49,582 mill. kroner. Forslaget har en samlet reduksjon på 2,7 % i forhold til B.innst.S.nr.III 1996 . Det er i budsjettet ikke avsatt midler til en eventuell deltakelse i NATOs Bosnia-styrke (IFOR). Regjeringen vil vurdere norsk deltakelse i en eventuell internasjonal fredsstyrke i Bosnia etter utløpet av nåværende mandat for NATOs operasjon og vil komme tilbake til saken når avklaring foreligger.

       Den nominelle økningen fremkommer som i følgende tabell:

       Departementet gir utrykk for at forslaget til forsvarsbudsjett for 1997 betyr, når internasjonale fredsoperasjoner holdes utenfor, at det avsettes 0,9 % mer til Forsvaret enn i 1996. Dette reflekterer Regjeringens vilje til å holde fast ved de langsiktige mål for Forsvarets utvikling som ble lagt frem i St.meld. nr. 16 (1992-1993) Hovedretningslinjer for Forsvarets virksomhet og utvikling i tiden 1994-98.

2. HOVEDMÅL OG PRIORITERINGER

2.1 Drift

       Det er hittil i gjeldende langtidsperiode (1994-98) tatt ut større driftsreduksjoner enn hva langtidsmeldingen legger opp til. Nedskjæringene på driftsbudsjettet har gjort det vanskelig fullt ut å holde oppe tempoet i omstillingsprosessen.

       Det legges i 1997 opp til en reell økning i driftsbudsjettet på 2,1 %. I dette tallet er ikke driftsutgifter til norske styrker i utlandet, kystvakt, redningstjeneste og utgifter til avgangsstimulerende tiltak inkludert. Totalt avsettes 120 mill. kroner til førtidspensjonering. For å gjennomføre materiellinvesteringene er det nødvendig å styrke bemanningen av prosjektene. Det har også vist seg at det er nødvendig med mer personell til gjennomføring av sentrale omstillingsoppgaver.

       Budsjettet prioriterer oppgaver som utdanning, trening og øvinger. Hæren og Sjøforsvaret skal øke repetisjonsaktiviteten i forhold til 1996, mens Luftforsvaret vil opprettholde treningsaktiviteten. Det legges i budsjettet opp til at samtlige heimevernsområder skal trenes i løpet av 1997, men enkelte lavere prioriterte avdelinger vil trenes kortere tid enn høyere prioriterte.

       Hæren vil endre sitt tjenestemønster til 12 og 6 måneders førstegangstjenste. Som følge av justert tjenestemønster vil forbruket av tjenestegjørende dager til førstegangstjeneste øke med 2,9 % i 1997.

2.2 Investeringer

       Materiellinvesteringene øker reelt med 0,8 %. Dette er en vekst som er lavere enn tidligere i planperioden. totalt skal det brukes 6,297 mrd. kroner til materiellinvesteringer i 1997. Materiellinvesteringenes andel av totalbudsjettet eksklusive midler tilført Forsvarets relokalisering Gardermoen (FrG) er på 26,5 %. Tilsvarende tall for 1996 er på 27,5 %. Forsvaret er i rute for å nå målet om en samlet materiellinvestering på 30 mrd. 1992-kroner for planperioden 1994-98.

       Materiellinvesteringsbudsjettet for 1997 vil i hovedsak benyttes til videre- og sluttføring av prosjekter som allerede er i gang. Regjeringen foreslår to nye materiellinvesteringsprosjekter for 1997.

       Prosjekt « Nye beltevogner » omfatter anskaffelse av 1.000 nye beltevogner i forskjellige spesialversjoner, inklusive tilleggsutstyr og oppgradering av ca 1.000 tidligere anskaffede vogner. Leveransene er planlagt i perioden 1999-2003.

       Prosjekt « Odin 2 » omfatter utvikling og anskaffelse av nytt ildledningssystem for Feltartilleriet. Anskaffelsen er nødvendig for å kunne operere med nye ammunisjonstyper og lede artilleriet slik som det nye stridskonseptet forutsetter. Utviklingsfasen er planlagt gjennomført i perioden fram til 1999. Alt materiell er planlagt levert innen 2003.

       Foreslått bevilgning til nasjonalfinansierte bygg og anlegg, eksklusive FrG, er på 995,7 mill. kroner. Dette er en reell reduksjon på 9,7 % i forhold til 1996. Forsvaret skal så langt det er mulig bruke eksisterende bygningsmasse ved organisasjons- og strukturendringer. Bygg og anlegg skal videre prioriteres slik at omorganiseringen kan gjennomføres innen gitte tidsrammer, samt at de skal være knyttet til Forsvarets hovedfunksjoner.

       NATO-finansierte bygge- og anleggsprosjekter vil i vesentlig grad bestå av de tre varslingsradarene SINDRE II, tankanlegg og plattformer for tankfly på Sola flystasjon, samt utstyrsleveranser til datakommunikasjonssystemer for utveksling av luftkontroll og varslingsdata mellom land- og sjøbaserte stridskrefter.

       Fremdriftsplan for Forsvarets relokalisering Gardermoen går som planlagt. I henhold til fremdriftsplanen skal anleggene til ny flystasjon tas i bruk 1. desember 1996.

Komiteens merknader

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Marie Brenden, Odd Eriksen, Ranja Hauglid og Sigbjørn Johnsen, fra Senterpartiet, Bjørg Hope Galtung og Johan J Jakobsen, fra Høyre, Ingvald Godal og Magnhild Afseth Olrud, fra Sosialistisk Venstreparti, Rolf Ketil Bjørn, fra Kristelig Folkeparti, Are Næss og fra Fremskrittspartiet, lederen Hans J Røsjorde, har merket seg at det foreslås et budsjett for 1997 hvor det avsettes 0,9 % mer til Forsvaret enn i 1996 når internasjonale fredsoperasjoner holdes utenfor.

       Komiteen har merket seg at budsjettforslaget som er på 24.304.221 kroner utgjør en samlet reduksjon på 2,7 % i forhold til B.innst.S.nr.III 1996 , noe som i hovedsak skyldes at det ikke er avsatt midler for 1997 til eventuell oppfølging til norsk deltagelse i NATOs Bosnia-styrker (IFOR).

       Komiteen har merket seg at Regjeringen går inn for å opprettholde norsk deltagelse i FNs fredsbevarende styrke i Sør-Libanon (UNIFIL) også i 1997.

       Komiteen har videre merket seg at en norsk deltagelse i en eventuell internasjonal fredsstyrke i Bosnia etter utløpet av nåværende mandat for NATOs operasjon vil bli forelagt Stortinget når en avklaring om styrken måtte foreligge.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, forutsetter at en slik deltagelse i sin helhet vil bli finansiert utenfor det foreslåtte forsvarsbudsjett for 1997.

       Komiteens mindretall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil komme tilbake til finansiering av eventuelle militære operasjoner i FN og NATO-regi når de konkrete forslag blir forelagt Stortinget.

       Komiteen har merket seg at det er tatt ut større driftsreduksjoner enn hva St.meld. nr. 16 (1992-1993) og stortingsbehandlingen av denne la opp til, og at dette har ført til et press på organisasjonen.

       Komiteen har videre merket seg at departementet fortsatt legger opp til vekst når det gjelder materiellinvesteringene.

       Komiteen har videre merket seg at Forsvaret gjennom den forserte reduksjon på driftssiden har gjort det nødvendig å styrke bemanningen av materiellinvesteringsprosjekter for å ivareta disse og at det er behov for økt tilgang på personell bl.a. for å gjennomføre overgangen til containerlagring.

       Komiteen viser til tidligere påpekninger av behovet for å øke trening og øvinger og sier seg derfor fornøyd med at departementet nå vil styrke driftsbudsjettet på dette området.

       Komiteen har også merket seg at det så langt i perioden er akkumulert et betydelig kjøpekraftstap i forhold til Langtidsmeldingens forutsetninger.

       Komiteen peker på at dette kan medføre at det kreves mer tid enn forutsatt på å nå strukturmålet.

       Komiteen har videre merket seg at Hæren og Sjøforsvaret skal øke repetisjonsaktiviteten i forhold til 1996 mens Luftforsvaret vil opprettholde treningsaktiviteten.

       Komiteen har videre merket seg at det legges opp til at samtlige heimevernsområder skal trenes i løpet av 1997, men at departementet ønsker at enkelte lavere prioriterte avdelinger vil trenes kortere tid enn høyere prioriterte avdelinger.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, har med tilfredshet merket seg at øvingsaktivitetene i Forsvaret for 1997 vil ligge på samme nivå som de siste årene når det gjelder samøvinger med allierte.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at de planlagte øvelsene i regi av Partnerskap for Fred (PfP) er meget positive. Dette medlem mener at militære øvelser i NATO-regi ikke bør avholdes i Norge.

       Komiteen er enig i at tjenestemønsteret for Hæren endres slik at tjenestealternativene vil være 12 og 6 måneder. Komiteen har merket seg at dette vil medføre økt forbruk av tjenestedager til førstegangstjenesten for 1997.

       Komiteen har merket seg at det i 1997 vil bli en reell økning av driftsbudsjettet på 2,1 %. Driftsutgifter til norske styrker i utlandet, kystvakt, redningstjeneste og utgifter til avgangsstimulerende tiltak er da ikke inkludert.

       Komiteen har merket seg at budsjettet for førtidspensjonering for 1997 øker med 100 mill. kroner.

       Komiteen har videre merket seg at materiellinvesteringer reelt øker med 0,8 % og at det skal brukes 6,297 mrd. kroner til materiellinvesteringer i 1997.

       Komiteen viser til merknader fra B.innst.S.nr.7 (1995-1996), og vil igjen understreke den betydning det har at prisutvikling på forsvarsmateriell er høyere enn den generelle prisutvikling og prisomregning. Komiteen vil i den sammenheng peke på at dette over tid kan ha sterk innvirkning på mulighetene for å skaffe det kvantum materiell som strukturen krever med de prisanslag som til nå er lagt til grunn. Komiteen vil ellers gi uttrykk for at det kan være nødvendig med gjennomgang av prosjekter som skal fremmes dersom prisutviklingen på forsvarsmateriell fortsatt i stigende grad vil avvike fra den generelle pris- og kostnadsutvikling.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet har merket seg at materiellinvesteringene stort sett er i rute i forhold til Langtidsmeldingen. Dette har imidlertid ført til sterkere reduksjon på driftssiden enn forutsatt slik at presset på de ansatte i organisasjonen har vært og er stort. Disse medlemmer vil derfor foreslå en netto påplussing på budsjettet på 102 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil, som i foregående år, legge en konsekvent gjennomføring av Forsvarskommisjonen av 1990 (FK90) og Langtidsmeldingens målsettinger til grunn for sitt budsjettopplegg. Disse medlemmer har merket seg at man noenlunde er i rute når det gjelder materiellanskaffelser men at øvingsnivået er for lavt, at presset på driftssiden har vært langt hardere enn forutsatt i Langtidsmeldingen og at dette nå gir seg uheldige utslag på en rekke områder. For å bøte på dette foreslår disse medlemmer en brutto påplussing på budsjettet på 350 mill. kroner. Som i tidligere år foreslår disse medlemmer å trekke de norske styrkene hjem fra Libanon. Sammen med enkelte andre kutt fører dette til en netto påplussing på budsjettet med 110 mill kroner.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis merknader i Forsvarskommisjonen 1990 (FK 90). Her foreslår Sosialistisk Venstreparti en reduksjon av forsvarsbudsjettet på 10 %. Siden 1993 er forsvarsbudsjettet redusert med om lag 2,5 % og dette medlem mener det er rom for å kutte 7,5 % på årets budsjett.

       Dette medlem vil understreke at menneskene er Forsvarets viktigste ressurs. Dette medlem ønsker derfor å sette et øvre tak på Forsvarets materiellinvesteringer på 25 % av Forsvarets totalbudsjett. Dette medlem gjør derfor store kutt på materiellinvesteringene på årets budsjett, mens en styrker bevilgningene blant annet til Heimevernet, Kystvakten og omstillingstiltak for særlig forsvarsavhengige kommuner.

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti har notert seg at gjennomføringen av materiellinvesteringene med samtidig kraftig nedskjæring av driftsbudsjettet de senere år har ført til et stort press på de ansatte. Dette medlem vil forslå en styrking av budsjettet blant annet for å motvirke denne tendensen.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet, lederen, viser til sitt alternative strukturforslag i Innst.S.nr.150 (1993-1994) og til tapet i kjøpekraftutviklingen for Forsvaret. Dette medlem viser videre til behovet for å bringe aktivitetsnivået i balanse med takten i materiellanskaffelsene, samt behovet for å tilføre ressurser for å løse bemanningsproblemene på flere sektorer i Forsvaret. Det foreslås også en økning av bevilgningene til bygg og anlegg for raskere å kunne tilpasse organisasjonen. Fremskrittspartiet legger frem et budsjett som samlet innebærer nedskjæringer på 290 mill. kroner og påplusninger på i alt 915 mill. kroner, noe som gir en netto rammeøkning på 625 mill. kroner, svarende til en økning på ca 2,6 % i forhold til det fremlagte budsjettforslag.