B.innst.S.nr.7 (1996-1997)
Innstilling fra forsvarskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 1997 vedkommende Forsvarsdepartementet m.v.

IV. Produksjonsmål i 1997

1. INNSATSFAKTORER OG PRODUKSJON I 1997

       Budsjettet er innrettet mot å få en størst mulig effekt på stridsevnen i den vedtatte krigsstruktur. De viktigste produksjonsfaktorene for denne strukturen er utdanning, trening og øving av personell, samt investeringer i materiell og stridsanlegg. Disponeringen av budsjettet gjenspeiler også den pågående omstillingen av fredsorganisasjonen til de krav styrkeproduksjon og øvrige fredsoppgaver setter. Investeringer i materiell og stridsanlegg behandles under investeringskapitlet 1760.

1.1 Personell

       Stillingsrammen for Forsvaret er anført i egen tabell på side 45 i proposisjonen fordelt på kapittel og utgjør samlet pr. 31. desember 1996 21.438 stillinger. Dette er en reduksjon på 555 siden i fjor. Forsvaret ser det som viktig å få bedre systemer for personellplanlegging og kompetansestyring for å kunne utforme en god gradsstruktur, aldersstruktur, fordeling mellom militære og sivile stillinger, og for å dekke behovet for militær og sivil utdanning av personellet. Sett under ett ligger Forsvaret pr. mai 1996 under planene for årsverksreduksjonene for perioden 1992-2004.

1.2 Utdanning

       Tabell over elevkvotene for befal er gitt på side 46 i proposisjonen, fordelt på grunnleggende befalsutdanning, høyere utdanning med rett og plikt til yrkestilsetting og videregående høyere utdanning for befal.

       Produksjonsmål for utdanning med rett og plikt til yrkestilsetting i Hæren vil øke med 70 fra 1996 til 1997. Dette skyldes den planlagte gjennomføring av Krigsskolens kvalifiseringskurs for befal med sivil spisskompetanse.

       Sjøforsvarets opptakskvoter for høyere utdanning med rett og plikt til yrkestilsetting har de siste årene vært lave. Dette har medført at det innenfor enkelte fagområder mangler personell med tilstrekkelig kompetanse. Totalt sett vil Sjøforsvaret øke elevkvotene for flygere og teknikere i 1997. Det foreslås en utdanningskvote på 25 til flygerutdanning og 160 til teknisk befalsutdanning på grunn av avgang av flygere og teknisk personell til sivile flyselskaper.

1.3 Førstegangstjeneste

       Førstegangstjenesten foreslås økt med i alt 180.447 tjenestedager eller 2,9 %. Antallet tjenestedager er mer å anse som et forventet aktivitetsnivå enn et absolutt nivå. Hæren vil justere tjenestemønstret ved overgang til 12 og 6 måneders tjenestealternativer.

       Prognosene viser at omtrent like mange utskrivningspliktige er tilgjengelige for sesjonering i 1997 som året før. Disse representerer en mannskapsstyrke bestående av 12 månedskull 18-åringer og ett månedskull 19-åringer. Mannskaper som innkalles i 1997 blir hovedsakelig fordelt etter 1994-mønstret, men for Hæren er det foreslått å kansellere 9 måneders tjenestetid. Innkallingsstyrken planlegges ut fra en utdanningsstyrke på ca 22.000.

       Det er et mål å dimensjonere antall mannskaper i støttefunksjoner til et akseptabelt nivå. En partssammensatt arbeidsgruppe vurderer konsekvensene av og erfaringene med den nye ordningen med økonomiske og sosiale vilkår under førstegangstjenesten for vernepliktig akademisk befal. Arbeidsgruppen vil fremme eventuelle forslag til tiltak som kan skape ro omkring saken og er forutsatt å skulle levere sin innstilling i løpet av senhøsten 1996.

       Tabell over tjenestetid i de respektive forsvarsgrener er angitt på side 52 i proposisjonen. Likeledes gjeldende særordninger.

1.4 Repetisjonstjeneste

       En nærmere avklaring av begrepene utdanning, trening og øvelser ble gitt på side 34 i proposisjonen for 1996.

       Hæren og Sjøforsvaret skal øke repetisjonsaktiviteten i forhold til 1996, mens Luftforsvaret vil opprettholde treningsaktiviteten. Det legges opp til at samtlige heimevernsområder skal trenes i løpet av 1997, men enkelte lavere prioriterte avdelinger vil trenes kortere tid enn høyere prioriterte avdelinger.

       Tabell over hvorledes repetisjonstjenesten i Forsvaret foreslås gjennomført i 1997 samt fellesbestemmelser er angitt på sidene 53 og 54 i proposisjonen.

Komiteens merknader

       Komiteen har merket seg at departementet vil legge frem en ny langtidsmelding i løpet av 1997 som skal gjelde for perioden 1999-2002. Komiteen vil i denne sammenheng vise til tidligere merknader i Innst.S.nr.121 (1994-1995) om koordinering mellom intervaller for langtidsmeldinger og behandlingstiden i forhold til Stortingets funksjonsperiode.

       Komiteen har merket seg at utviklingstrekk har forsterket vektleggingen av norsk deltagelse i internasjonale fredsoperasjoner og at dette kan påvirke oppgavemønsteret Forsvaret skal innrettes mot og dermed også de krav som stilles til styrkene.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, vil vise til de respektive partiers merknader i Innst.S.nr.150 (1992-1993) og slå fast at hovedvirksomheten til det norske forsvar skal være rettet inn mot de nasjonale forsvarsbehov sett i sammenheng med vår rolle i NATO.

       Komiteen understreker at en høy og vedvarende deltagelse i internasjonale operasjoner har gitt norsk personell verdifull erfaring. Denne virksomheten har også ført til et stort press mot forsvarets driftsorganisasjon, og kostnadene ved virksomheten, som i stor grad har blitt belastet det nasjonale forsvarsbudsjettet har ført til redusert handlefrihet, noe som blant annet kommer til utrykk gjennom de avveininger som er gjort mellom drift og investeringer i budsjettforslaget for 1997.

       Komiteen er allikevel av den oppfatning at deltagelse i internasjonale operasjoner også vil være ønskelig og nødvendig i årene som kommer, men understreker at deltagelse, omfang av denne og finansiering må tas stilling til separat når oppdrag og mandat er definert.

       Komiteen mener at spørsmålet om økt innslag av vervede og spesialister i Forsvaret, herunder bruk av slikt personell i internasjonal tjeneste, reiser en rekke prinsipielle spørsmål som bør drøftes i forbindelse med behandlingen av langtidsprogrammet 1999-2002.

       Komiteen har videre merket seg at departementets oppdaterte kostnadsberegninger gjennom foreløpige analyser indikerer at kostnadene ved materiellprosjekter totalt sett vil bli vesentlig høyere enn tidligere anslått.

       Komiteen vil understreke at det må være en sterkt prioritert oppgave å sørge for en bemanning innen prosjektgruppene som sikrer at en oppnår best mulig avkastning i form av gjenkjøpsavtaler og høy kvalitet i de produkter som anskaffes, samt en forsvarlig økonomistyring av prosjektene. Komiteen vil derfor sterkt understreke den balanse som må skapes mellom driftskapasitet på den ene siden og nivået på materiellanskaffelser på den annen og forventer at de nødvendige tilpasninger finner sted. Komiteen vil i denne sammenheng peke på at når det gjelder valg av konsepter i større anskaffelser må det i større grad satses på trygge og kjente materiellenheter som samtidig gir muligheter for en fleksibel og rimelig oppdatering når nye tekniske løsninger kreves på våpenplattformer og annet teknologisk utstyr.

       Komiteen vil understreke behovet for en revisjon av fredsregulativet som i sterk grad kan redusere antall særavtaler. De hensyn som i slike tilfeller er ivaretatt gjennom særavtaler bør i langt større grad kunne konverteres inn i den regulativfestede lønn. Komiteen viser til Innst.S.nr.198 (1995-1996).

       Komiteen har videre merket seg at det under omtalen av materiell drift fremkommer at overgangen til mer teknisk avansert utstyr i mange tilfeller vil føre til økte driftskostnader i forhold til det materiellet som erstattes. Komiteen har i denne sammenheng merket seg at dette kan føre til ytterligere behov for reduksjoner innenfor driftsbudsjettet der dette ikke går ut over øvinger og trening. Komiteen er enig i at virkemidler i en slik sammenheng kan være samordning av transport og koordinering av anskaffelser, men vil advare mot redusert lagerhold som et virkemiddel. Lagerhold av forsvarsmateriell må vurderes annerledes enn det minimum av lagerhold som av økonomiske grunner praktiseres innen næringslivet.

       Komiteen har ingen merknader til den justering av tjenestetidsmønsteret som foreslås og støtter tanken om at alle tjenestedyktige skal kalles inn til førstegangstjeneste. Komiteen viser ellers til fellesmerknader og egne merknader i Innst.S.nr.7 (1995-1996) vedrørende den grunnlovfestede verneplikten.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til sine merknader i Innst.S.nr.261 (1995-1996) vedrørende vernepliktreserven og bruk av den. Disse medlemmer tar videre til etterretning at forslaget om en videre vurdering av vernepliktreserven ble nedstemt i Stortinget i vår. Departementet vil høsten 1996 opprette et utvalg som skal se på ulike tiltak til fordel for dem som avtjener førstegangstjeneste. Utvalgsinnstillingen skal avgis i løpet av 1997, og disse medlemmer vil da vurdere ulike spørsmål vedrørende vernepliktstjenesten i sammenheng med ny langtidsmelding 1999-2002.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ser positivt på mulighetene for ulike former for samfunnsnyttig tjeneste for alle menn i vernepliktig alder. Dette medlem mener det er viktig at flest mulig får muligheten til å avtjene sin verneplikt innenfor et utvidet vernepliktsbegrep. Dette vil gi nye grupper mulighet til å avtjene en verneplikt med mening. Dette medlem mener derfor at det bør åpnes for at miljøtjeneste og u-landstjeneste blir fullverdige alternative måter å avtjene verneplikt på og fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti fremmet forslag om utredning av u-landstjeneste som alternativ til militær- eller siviltjeneste i Innst.S.nr.7 (1995-1996) og tar til etterretning at dette forslag ble forkastet av Stortinget.

       Komiteen viser til tidligere års budsjettmerknader og vil uttrykke tilfredshet med at aktivitetsnivået nå heves gjennom mer repetisjonstjeneste, i Hæren, Sjøforsvaret og Luftforsvaret. Komiteen har imidlertid merket seg at aktivitetsnivået for Heimevernet er foreslått redusert i forhold til 1996.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, mener at en slik utvikling ikke er i tråd med de intensjoner Stortinget har vist gjennom de seneste års bevilgningsforslag og merknader i budsjettinnstillingen. Flertallet finner det derfor nødvendig å øke budsjettet for HV for å komme opp på det aktivitetsnivå som er i tråd med tidligere uttrykte intensjoner. Flertallet har videre merket seg at det i rapporten om virksomheten for Forsvaret for 1995 fremgår at Heimevernet har hatt et underskudd på materiell. Flertallet vil på denne bakgrunn foreslå oppjusteringer i budsjettet og viser i denne sammenheng til kap. 1734 og kap. 1760.

       Komiteen er i hovedsak enig i de mål, oppgaver og prioriteringer som trekkes opp for forskning og utvikling innen Forsvaret for 1997. Komiteen vil allikevel understreke at når det gjelder utviklingen av konsepter og prototyper av forsvarsmateriell må dette i økende grad konsentreres om å finne kosteffektive løsninger som samtidig har et eksportpotensial der « hyllevarer » ikke dekker behovene.

       Komiteen vil peke på behovet for at nivået i egenutvikling nøye avveies mot å bruke tilgjengelige og prøvede løsninger. Med en stigende kostnadsutvikling på forsvarsmateriell vil komiteen understreke behovet for å finne effektive løsninger med lav risiko i forbindelse med fremtidige anskaffelser.

       Komiteen viser til proposisjonens beskrivelse av personellsituasjonen i Luftforsvaret under kap. 1733. Komiteen er videre kjent med at det også i Sjøforsvaret er mangler på personell innen visse kategorier, noe som blant annet har ført til at fartøyer i perioder ikke har vært operative. Komiteen er gjort kjent med at dette blant annet gjelder MTB og ubåter. Komiteen viser til svar fra departementet der det fremgår at vedvarende mangel på kvalifisert personell innen enkelte fagområder i Sjøforsvaret kan få konsekvenser for stridsevnen, samt at dersom denne personellmangel strekker seg over tid kan dette få som konsekvens at Norge må redusere sitt sjømilitære bidrag innen NATO. Komiteen er videre under høringer gjort kjent med at det også er mangel på visse kategorier personell i Hæren og at det arbeides med en kartlegging av dette. Komiteen viser til rapporten for 1995 for Luftforsvaret der det fremgår at avgangen av personell på et tidspunkt tilsa en viss svekkelse i Luftforsvarets stridsevne.

       Komiteen er kjent med at avgangen av personell i Luftforsvaret har tiltatt gjennom 1996 og at det i de nærmeste årene er forventet ytterligere avgang.

       Komiteens mindretall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, ser alvorlig på utviklingen og vil be departementet vurdere flere virkemidler, også utradisjonelle økonomiske virkemidler, for på så vel kort som lang sikt å motvirke en slik utvikling.

       Komiteen vil peke på de virkemidler for Luftforsvaret som er anført i Nordby-utvalget og som til nå ikke har vært anvendt. Komiteen viser videre til svar fra Forsvarsdepartementet der det fremgår at flygersituasjonen er bekymringsfull og at den synes også etter de siste ukers utvikling å være forverret i forhold til de prognoser som departementet la til grunn i budsjettproposisjonen. Komiteen sier seg tilfreds med den avtalen som er inngått med SAS om permisjon for flyvere for å tjenestegjøre i Luftforsvaret i kortere perioder.

       Komiteen vil igjen understreke betydningen av å bremse utviklingen når det gjelder avgangen av kritiske kategorier personell i Forsvaret og utvikle prosedyrer for å komme i forkant av slike utviklinger for på en bedre måte å møte konkurranse fra det sivile marked om ettertraktet personell. Komiteen ber om å bli holdt orientert om utvikling og tiltak.